Sorum Magasinet 3/2010

Magasinet sørum

ET JAPANSK EVENTYR

HARALD NÆSS FANT KJÆRLIGHETEN OG JOBB I JAPAN! SIDE 14-16

TYTTEBÆR

RØD, SYRLIG OG ELSKET SIDE 18-19

“LANDSKAPT” FOR GOD MATKULTUR

IDYLLISKE KJÆRSMO GAARD GIR DEG HØSTENS STORE MATOPPLEVELSE. SIDE 26-29

KLAR FOR HØST Så er høsten alleredet her... Vi kan legge bak oss en velykket sommer med mye pent vær og gode badetemperaturer. Når høsten nå har kommet og vi trekker inn foran peisen under et mykt pledd med våre kjære rundt oss, da venter høsten utenfor med sine mange aktiviterer og smaker.

I dette nummeret kan du lese om et Japansk eventyr, Harald Næss fra Sørumsand som flyttet til Japan og fant kjærligheten og jobb.

Vi har også skrevet om fårikålens verden, hvordan ulike kulturer og steder i verden bruker fårikål til middag. Har du lyst på en fem-retters viltmiddag i høst, så les om Kjærsmo Gaard i denne utgaven som inviterer til middag i høst.

overtro ble skapt og forbannet av djevelen og ble reddet av gud. Her finner du også mange spennende og nye tyttebær-oppskrifter.

Neste nummer av Sørum Magasinet vil være julenummeret som skal gi deg ny inspirasjon og tips midt i julestria.

God lesing!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

For de som elsker å plukke bær og tilbringe tiden ute i høst så les om tyttebæret som ifølge Norsk

Sørum Magasinet Nr. 3/2010

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Tage Foss Hansen Layout: Blatt Gruppen Grafisk Opplag: 14. 000 eks

2 SØRUM MAGASINET 03/10

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 8-11 EN REISE I FÅRIKÅLENS VERDEN

SIDE 14-16 ET JAPANSK EVENTYR

SIDE 22-23 HUN ER “VERNEVERDIG”

SIDE 26-29

“LANDSKAPT” FOR GOD MATKULTUR 03/10 SØRUM MAGASINET 3

NYTT LIV Til Slora mølle I sommer har nærturismeprosjektet ”Opplev Sørum” hatt Slora Mølle som en av attraksjonene med mange besøkende.

TEKST BLAKER OG SØRUM HISTORIELAG FOTO DAG WINDING-SØRENSEN

FOTO: BLATT GRUPPEN GRAFISK

I 1995 overtok Blaker og Sørum historie-lag Slora mølle. Mølla er påkostet omkring 600.000 kroner i bygningsmessig restaurering, men fortsatt gjenstår det mye arbeid.

Mølledriften her opphørte i 1961. Bygning og utstyr var svært fallert da Blaker og Sørum Historielag (BSH) overtok det i 1995.

Historielaget ervervet Slora Mølle med påstående grunn og i den siste 10-års perioden med betydelig offentlig støtte og dugnadstimer har sikret anlegget mot videre forfall. Det tok lang tid før tilstrekkelig midler var samlet for å gjøre stedet tilgjengelig påny. Gjenreising av taket og legging av ny taksten var helt påkrevet. I dag er dette anlegget sikret som tidsbillede og et unikt historisk dokument som Historielaget ønsker å utvikle til en av kommunens viktige identitetsmarkører.

Sommeren 2010 malte kverna igjen mel efter 50 års stilstand.

Anlegget ligger i naturskjønne omgivelser ved Slora, dypt ned i terrenget mellom fossen og mølledammen der generasjoner har utnyttet vannkraften i tidlig-industrielle formål, sagbruk, kvern og stampe opp gjennom tidene.

Møllevirksomheten i Slorafossen er så gammel at ingen kjenner alderen. I 1666 het det at Toreid hadde kvern til gardens bruk. Mølla og fossen har vekslet mellom flere eiere opp gjenom tiden.

Bernt Anker, Norges rikeste mann i sin tid eide mølle og sag i Slora, og fra konkursboet i hans stiftelse, Det Ankerske fideikommis, ble det hele igjen solgt i 1819. Omkring 1850 ble

FOTO: ANDERS HENRIKSEN

Slora mølle står i dag slik den ble oppført i 1908 i 2 ½ etasje med ca. 100 m2 gulvflate.

det ved siden av møllebruket drevet sagbruk, garveri og stampe på Slora.

I 1908 brant den gamle mølla, og en ny møllebygning ble bygd opp om lag som den står i dag. I 1934 solgte Kristian Nordby mølla til sin sønn, Olav Kristiansen, som drev mølla helt fram til sin død i 1961.

Det har i hovedsak blitt drevet leie-maling av korn på mølla. Det vil si at distriktets gardbrukere leverte inn korn og fikk varer av sine egne produkter tilbake.

Det arbeidet som regel 2 – 3 mann på mølla.

Mølla er opp gjennom årene blitt modernisert flere ganger, siste gang i 1939, da det ble montert inn et fullt moderne plansikteanlegg.

Samtidig ble det også satt opp anlegg for rensing av såkorn.

At planer om modernisering av mølledriften på 1960 tallet ikke ble gjennomført har gitt oss et stillbilldede av en tid som er iferd med å forsvinne. Allerede i 1977 holdt Norsk Teknisk Museum en befaring av Slora Mølle og anbefalt bevaring ut ifra dens historie og tekniske særegenhet. Nå har Teknisk Museum aktivitetsdag på Slora Mølla med Fjuk skole hvert år.

Slora Mølle tilbake i bygdas pulserende liv, ikke som en produksjonsbedrift men som et levende dokument på møllas betydning i samfunnsbygging med vann som energibærer og miljøfaktor. Nettopp som energibasert virksomhet kan mølla også fremstå som et eksempel på bærekraftig anvendelse av naturkrefter i kulturbygging for samfunnets tjeneste.

I og utenfor Blaker og Sørum Historielag finnes villige hender som kan ta del i denne visjonen og gjøre Slora Mølle til en møteplass for det nye og det gamle, for landbruk og industri, for skole og fritid der gammel teknologi kan vekke unges fantasi og vilje til nyskapning og energiutvikling i pakt med naturen.

Slora Mølles Venner bearbeide denne visjonen i tiden som kommer, og vær ikke overrasket om nettopp du blir invitert til å delta – du er velkommen!

Les mer: www.sorum.historielag.no

Å sette Slora Mølle istand til å møte fremtiden er et stort prosjekt som fordrer visjon - å føre 03/10 SØRUM MAGASINET 5

6 SØRUM MAGASINET 03/10

03/10 SØRUM MAGASINET 7

EN REISE I FÅRIKÅLENS VERDEN

Urmenneskene vandret ut i verden langs strandsonen. Der fant de mat fra vann, luft og land. Bl.a. spiste de strandkål og andre av kålens mange varianter. Når urmenneskene kom opp i kjøligere åser og fjellstrøk, jaktet de på villsau. På et eller annet sted/tidspunkt møttes kål og lam i en gryte eller stekegrop. Dette er en naturlig kombinasjon, fordi innhøsting av kål og slaktesesongen for lam faller sammen. Og har man smakt på noe godt en gang, så fortsetter man med det, helt til våre dager.

KILDE/FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT (www.matprat.no)

Siden begynnelsen av 1970-tallet har fårikål hatt tittelen Norges nasjonalrett nummer én. Siste torsdag i september har siden 1997 blitt feiret som Fårikålens Festdag.

Fårikål er enkelt å lage, men det tar litt tid. Legg kål og kjøtt lagvis i en gryte, krydre med salt og pepper, tilsett vann og resten gjøres av seg selv.

Det finnes mange varianter av mat der kål og lam inngår. Vi finner f.eks. kålrulader og forskjellige “slektninger” spredd over hele verden fra Nepal til Sør-Amerika. Når vi tar for oss høstens fårikål, finnes det flere nesten identiske varianter. I en del retter er kål bare en av flere grønsaker i retten. Den finske varianten skiller seg fra den norske ved å ha laurbærblad, persille og hvite pepperkorn istedenfor svarte.

USA Før poteter og den typen brød vi spiser mye av i dag bredte seg ut over Europa, var bygg en viktig basismatvare. Bygg trivdes godt under samme forhold som lam og kål.

Bygg-korn ble mye brukt i gryteretter, bl.a. i jødenes sabbatsrett Cholent. Her langtidssteker (fra fredag til lørdag) man lammestek i en grytesammen med bygg og bønner.

Til og med vår egen fårikål kan virke eksotisk.

En venn av meg som ved en anledning serverte fårikål til etniske meksikaner i USA fikk uventet respons. Meksikanerne koste seg, de forundret seg over at retten var “riktig hot krydret”.

De tygget i seg alt som fantes av sorte pepperkorn i retten! Men vår fårikål kan også være helt familiær langt borte. Du finner samme retten i Bangladesh, bare med den forskjellen at det brukes sitron på lammekjøttet.

Makedonia Aleksander den Store var fra Makedonia og hans imperium krysset mange matkuturelle områder. Senere ble Makedonia påvirket av tyrkisk matkultur. Både kål og lam er i dag en viktig råvare i makedonsk matkultur.

Island Islandsk matkultur er i nær slekt med den norske. Gjennom tiden har lam vært viktig.

I Norge spiser vi fenalår og på den Islandske måten saltes og modnes lammelåret innpakket i lerret. Den røykes og like før den spises kokes den. Fremgangsmåten til retten skiller seg fra fårikål, men råvarene og resultatet ligner mye på hverandre. Til lammeretter pleier man å spise mørkt, torvrøykt rugbrød som ligner på sveler i utseende.

Irland Vår matkultur er dynamisk og vi tar stadig opp nye råvarer og tilberedningsmetoder. Men på fest og helligdager spiser vi ofte tradisjonell mat. Irene har sin St. Patricks Day der man tradisjonelt spiser Irish Stew.

10 SØRUM MAGASINET 03/10

Brasil Matkulturelt kan Brasil betraktes som det latinske USA. Her er det en smeltedigel av mange kulturer, hvor den afrikanske kulturen har fått større mulighet å utfolde seg.

Norge Diskusjonene går sin høye gang – fårikål engasjerer folket. Skal pepperen flyte fritt i gryta eller skal den kapsles inn? Skal det strøes hvetemel mellom lagene av kjøtt og kål slik at retten sauser seg? Det sies at dess lenger nord en kommer i landet dess mer vanlig er det med hvetemel mellom lagene av kjøtt og kål. Og sist, men ikke minst; kan eller skal det serveres tyttebær til fårikål?

Vi lar diskusjonene gå videre – vi har ingen svar. Likevel – tidlig i 70-årene kåret Nitimens lyttere fårikål til Norges nasjonalrett.

Fårikål er enkelt å tilberede og ingredienslisten er kort. Dette gjør fårikål velegnet til festmat.

Vi oppfordrer deg til å invitere til fårikålfest.

Oppskriften finner du under på neste side, under finner du drikkeforslag til retten.

Drikke til fårikål

Utfordringer for drikkevalget er først og fremst fett og kål. Det er ikke tvil om at denne retten trenger noe som kan renske opp i munnen.

I tillegg er det viktig å finne noe som aromamessig er riktig.

På den hvite siden kan vi foreslå Riesling fra Alsace, som har både god syre og aromaelementer uten eikepreg.

Av de røde vil argentinske viner basert på druen Bonarda passe godt, i tillegg til de klassiske lette og fruktige vinene fra Valpolicella og Bardolino i Nord-Italia.

For den modige kan vi foreslå champagne.

Friskheten i en champagne rensker opp fettet i munnhulen. Du bør velge en fyldig variant, gjerne laget av Pinot Noir – såkalt Blanc de Noirs.

Foretrekker du øl kan du prøve Bayerøl, som kjennetegnes av en avrundet og ren smak som passer godt til fårikål.

FÅRETE ORD OG UTTRYKK Fårechecking En inspeksjon av fårekjøttet før og idet det legges i gryta. Det regnes som stor ære å bli invitert til dette. Fårecheckingen akkompagneres ofte av prøvesmaking av drikkevarene.

Fåre!

Et utrop for å oppnå oppmerksomhet, gjerne brukt idet gryta settes på bordet, en begivenhet som krever 100% oppmerksomhet. Ordet erstatter i mange lag også ordet “skål” og brukes hyppig.

Fårspiel Ord for å beskrive tiden mellom ilegging av kjøtt og kål til servering av fårikål. Inkluderer ofte mimring av tidligere fårikålmiddager, og prøvesmak av tilhørende drikke.

Fårce majeure Uttrykk for naturskapte og derav eneste legitime unnskyldninger for ikke å kunne delta i fårikållag - så som storm og orkan, flom, brann, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Komfårt Konstant tilstand av velvære, oppnådd med fårikål.

OPPSKRIFT FÅRIKÅL 4 personer Ingredienser • 1 ½ kg fårikålkjøtt (helst av lam) • 1 ½ kg hodekål • 4 ts hel pepper • 2 ts salt • 3 dl vann Del hodekålen i båter. Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte. Strø salt og pepper mellom lagene (noen liker å jevne fårikålen, strø da litt hvetemel (1-2 ss) mellom lagene). Hell på vann.

Kok opp, og la fårikålen trekke på svak varme til kjøttet er mørt, ca. 2-3 timer.

Fårikålen serveres rykende varm på varme tallerkener. Retten kan lages ferdig dagen før og varmes opp.

Velbekomme!

Komfår-sone Den tilstand som oppnås i løpet av fårikållagets tre første munnfuller. Kjennetegnes av blanke øyne, opptrukket smilebånd, og økt lyst til å rope “Fåre!”.

Fåregangsmann/kvinne En ærefull beskrivelse av personer som har tatt eller tar initiativ til fårikålmiddag.

Fårsikring Ordning hvis det umulige skjer og noe går galt i tilberedelsen av fårikålen. Per dags dato tilbyr ingen assuranseselskap dette, hvilket er et tydelig tegn på hvor enkel fårikål er å lage.

Fårelskelse Den amorøs-gastronomiske tilstand mange middagsgjester vil tre inn i løpet av, og etter, en bedre fårikålmiddag.

Fårfall Avbud til en fårikålmiddag (kun akseptabelt ved fårce majeure). Også en betegnelse på kroppens stadig forverrede tilstand ved lengre tids mangel på fårikål.

Fårglemmegei Hver fårikålklare sau sitt siste ønske, som alltid innfris.

03/10 SØRUM MAGASINET 11

EIGHT AMCARS CLUB

NOSTALGI OG LIDENSKAP

BILKULTUR I SØRUM

Ikke vet vi hvor mange som hver dag kjører forbi ”Studebaker street” ved Knatten uten å vite at her ligger en ”gullgruve” for oss som vokste opp i årene etter krigen.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO THORLEIF BLATT

Rett rundt svingen ved Knatten retning Kløfte ligger en bygning som mer ligner på et lagerbygg. Her finner vi Eight Amcars Club. Bygningen kjøpte klubben i 1977.

En entusiastisk medlemsmasse på drøyt 50 medlemmer.

De fleste medlemmene er eldre enn bilene de med flidd og kjærlighet setter i stand slik de en gang kom ut fra samlebåndet i Amerika.

Klubbens formål å bevare og restaurere de 8 amerikanske bilmerkene som tapte kampen mot Ford og GM i tiden 1946 til 1966. Klubben er alene i Norge om å ta vare på ”taperene” av etterkrigsmodellene. Og det som er unikt – de fleste bilene i samlingen har en norsk historie.

Vi stakk innom lokalene en søndags formiddag i sommer.

Ute ved veien står et skilt som inviterer til kaffe og vafler og åpent museum. Inni i lokalene gikk besøkende rundt med stjerner i øynene og beundret bilmerker som Studebaker, De Soto, Pacard, Hudson, Nash,Henry J, Keiser & Frazer og Willys. I underetasjen er det verksted og plass for noen restaureringsobjekter. Her er det også utstilt biler i sommerhalvåret i forbindelse med museumsdelen. Verkstedsdelen har plass til 17 biler. Klubben holder åpent for publikum hver helg i sommermånedene fra kl. 1100 til kl 1600.

Klubben er litt bekymret for gjennomsnittsalderen, men har allikevel planer for fremtiden. I tilknytning til bygget er det en stor tomt hvor de ønsker å bygge et bilhistorisk senter, I tillegg til ca. 100 objekter og biler under restaurering, har de rundt 120 registrerte biler. Så her trengs mer plass.

12 SØRUM MAGASINET 03/10

Vi leser et innlegg i klubbavisen undertegnet Sissel og Svein: ”Det er ikke for ingenting at det er kort avstand mellom Sørvald og Knatten. Gjennomsnittsalderen på medlemmene nærmer seg vel snart 90 år, og da er det godt at forholdene legges til rette. Kommnen og ordføreren har vært forutsende. Det er fortatt snauhogst ned mot Knatten fra Sørvald, og man har begynt å anlegge vei som kan benyttes til både amerikanske biler og rullatorer. Siste stykket er litt bratt ned mot Studebaker Street, og vi må krysse ”Hudson River” før vi er framme ved Knatten. Om sommeren kan vi ta hvilepauser og parkere bilene på egnede rasteplasser i skråningen. Om vinteren blir det slalom for de yngste og kjelke på oss andre. Men hvordan komme tilbake til Sørvald? Det blir skitrekk om vinteren og rullestolheis om sommere for de som ikke har ”lappen” etter fylte 80/90! ” En oppfordring til unge bilentusiaster som elsker amerikanske biler: Bli medlem i en klubb som ønsker å ta vare på og restaurere for kommende generasjoner de gamle ”taperne” fra 1946 til 1966.

Vi hadde planlagt et kort besøk, men ble lenger enn planlagt. Det ikke bare på grunn av bilene. På veggene i kafeteriaen heng bilder av alle de store popstjerne fra 50 og 60 tallet. I tilegg kunne man få kjøpt musikk CD’er fra hver årgang med popmusikk fra samme periode.

For en som er oppvokst i denne perioden, var det mye å mimre om. Ta dere en tur. Vi kan garantere en hyggelig opplevelse.

EIGHT AMCARS CLUB 50 MEDLEMMER

BEVARE OG RESTAURE

GAMLE BILER FRA 194

46 til 1966

VELKOMMEN!

ERE

2010

03/10 SØRUM MAGASINET 13

ET JAPANSK EVENTYR

FANT KJÆRLIGHETEN OG ARBEID I JAPAN Harald Næss fra Sørumsand har i løpet av få år etablert seg som en anerkjent trompetist i Japan.

Etter å ha spilt i Kyoto Symfoniorkester noen år, fikk han anledning til å prøvespille til stillingen som solotrompetist i orkesteret. For kort tiden siden kom beskjeden om at han fikk stillingen.

En slik anerkjennelse og stilling krever ikke bare musikalske kvaliteter, men også personlige egenskaper som det 90 manns store orkesteret vet å sette pris på.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO GUNNAR APELAND

Det hele startet i Sørumsand. Harald bodde i Bekkedroga i Sørumsand sammen med sine foreldre og tre eldre søsken, og det tok ikke lang tid før han begynte å spille i skolekorpset.

Hjemmet i Bekkedroga var alltid fylt av mye musikk. Foreldrene er for mange kjent fra gruppen Elveblest. Etter en tid i skolekorpset i Sørumsand kom tvilen om det var dette han ville. Men heldigvis var det noen som hadde sett hans talent, og fikk overtalt han til å fortsette. Harald er ikke så lett å få direkte kontakt med, men ved hjelp av epost til den andre siden av kloden har vi fått stilt han noen spørsmål.

- Fortell oss litt om din musikalske bakgrunn?

Jeg utdannet meg som musiker/korpsdirigent på det som var Østlandets musikkonservatorium.

Ble godkjent som vikar i Kringkastningsorkesteret (KORK) i 1997, fikk jobb som lærer og dirigent i musikkskolen i Sørum og Nes i 1998. Jag hadde mange fine år som utøvende frilandsmusiker, lærer, dirigent og student.

Brant vellitt lyset i begge ender, men det var moro så lenge det varte. Det ble gradvis mindre å gjøre som musiker, og siden jeg trivdes med å dirigere og jobbe med barn og ungdom, så var det ikke noe problem å få jobb som instruktør. Jeg gav aldri opp drømmen om å bli utøvende musiker, så jeg dro på de fleste prøvespillene som var i Skandinavia. Fikk også med meg prøvespill i Birmingham, Frankfurt og Lausanne. Flotte turer og utfordringer.

Jeg klarte imidlertid aldri å skåre ”innertier” på noen av disse prøvespillende. Det ble mye prøvetid og dyrekjøpte erfaringer.

14 SØRUM MAGASINET 03/10

Harald Næss Født: 24. januar 1974 Foreldre: Johannes og Ellen Næss Oppvokst: Bekkedroga, Sørumsand Utdannelse: Musikkhøyskolen (ferdig 2002) Yrke: Trompetist Har spilt i bl.a.: Marinemusikken i Horten Divisjonsmusikken Bergen Symfoniorkester Stavanger Symfoniorkester Stockholm Radioorkester

- Du ga tydeligvis ikke opp. Du havnet jo i Japan. Hvordan gikk det til?

På våren 2004 klarte jeg derimot å få et års vikariat i Kongelig Norske Marines Musikkorps i Horten. I løpet av det året ble det mye øving og prøvespill. Fant da en annonse på internett, spilte inn en CD og sendte den til Japan. Der var det et nystartet orkester som

trengte musikere fra hele verden. Etter en stund fikk jeg en epost om at jeg kunne møte på finale-prøvespill i London i vinterferien.

Jeg syntes ikke selv at jeg spilte fint på prøvespillingen, men jeg fikk da en fin tur til London. Tenkte ikke noe mer på dette, før jeg fikk en telefon fra et ukjent nummer kl. 0630 om morrfan midt i påskeferien. Jo da, jeg fikk jobben i Japan. Trodde ikke helt hva jeg hadde hørt, og ba damen i telefonen å sende meg en bekreftelse på epost. Den kom, og deretter fikk jeg innvilget permisjon fra musikkskolen.

Etter litt konsultasjon med familie og venner, bestemt jeg meg for å reise. Solgte en haug med modellfly, parkerte katten hos mor og far, og pakka bort ting jeg hadde tenkt å spare til jeg kom tilbake… En bil blant annet.

- Kjærligheten til musikken førte deg videre til en annen kjærlighet?

Jeg hadde først jobb i Hyogo Performing Arts Center Orchestra, og der møte jeg min kone som bare var frilansmusiker der. Hun fikk først jobb i Kyoto Symphony Orchestra for fire år siden, og så kom jeg etter. Dette er tre år siden.

Vi giftet oss i 2007.

Harald Næss har nå spilt i Kyoto Symfoniorkester i fem år, og for kort tiden siden prøvespilte han til stillingen som solotrompetist i orkesteret. Noen dager før vårt intervju med han, fikk han bekreftelsen på at han fikk stillingen og tiltrer i stillingen i begynnelsen av oktober.

Fortsetter neste side

u

- Gratulerer med den nye jobben som solotrompetist i orkesteret. Krever din nye jobb at du også behersker det japanske språket?

Tusen takk. Jeg blir på en måte brass-seksjonens leder, så det forventes at jeg behersker japansk musikk-vokabular. Nå har jeg bodd i Japan i 5 år, så jeg forstår det meste som blir sagt. Og de fleste dirigenter slår over til engelsk eller tysk om jeg forstår eller de vil utdype hva de mener. Jeg studerer japansk med privatlærer nesten hver uke, og prøver å skrive ned eller sjekke med ordbok når jeg hører noen nye ord eller uttrykk. Har også veldig snille kollegaer som hjelper meg og lærer meg nye fraser.

- Hva med fremtiden? Vil du fortsatt bli boende i Japan eller drømmer du om å flytte tilbake til Norge for kanskje å få spille i Oslo Filharmonien?

Nå har egentlig alle planer blitt snudd på hodet.

Jeg hadde aldri trodd at de ville ha meg som Solotrompetist, og hadde planer om å slukøret lure meg hjem til prøvespill i Norge etter nok et nederlag. Men slik ble det ikke. Jeg fikk full tillit fra et 90 manns orkester, som for øvrig er en herlig gjeng musikere. Inntil nå har jeg måttet jobbet ganske mye til en helt grei japansk inntekt. Fra oktober, når jeg begynner i den nye jobben, så blir det bedre betalt, mer ansvar og mindre jobbing. Så vi får se.

Min japanske kone har etter mange besøk i Norge, virkelig fått sansen for naturen, den friske luften, store varme hus og det lavere tempoet. Jeg har det vel kanskje andre veien.

Har virkelig sansen for Japans kontraster.

Er så heldig å ha en motorsykkel som kan ta meg vekk fra byens mas og kjas, oh ut på landsbygda. Så livet i Japan er ikke så ille.

Har forstått det sånn at gresset er ikke grønnere på verken den andre siden av gjerdet, eller planeten om jeg kan si det så.

Før var jeg veldig gira på å få meg jobb i Norge igjen, og ta kona med hjemover. Men nå tenker jeg at jeg ikke vil utsette henne for den påkjenningen det er å være utlending i et fremmed land, slik jeg plutselig var det i Japan. Men man vet aldri, kanskje det blir to jobber ledig i Norge, og vi klarer to ”innertiere”? Vi får se. Sånn som vi nå har det, så har vi det veldig bra. Er ikke sikker om at det er lurt å prøve å få det bedre ett annet sted.

Vi takker Harald får åpne og reflekterte svar og ønsker han lykke til på ferden. Han er et godt bevis på at man aldri skal gi opp, selv om det krever mye arbeid og mange nederlag på veien frem.

VISSTE DU AT...

Japan heter «Nippon» på japansk. Det betyr «solens opphav».

Japan har 127 millioner innbyggere og består av en kjede av øyer. De fire største øyene heter Hokkaido, Honshu, Shikoku og Kyushu.

Landet er blant annet kjent for sin avanserte teknologi og sin nyskapende populærkultur.

16 SØRUM MAGASINET 03/10

03/10 SØRUM MAGASINET 17

TYTTEBÆR

Rød, syrlig og elsket “Tytebæret uppå tuva voks utav ei liti von. Skogen med si grønne huva fostra mang ein raudleit som”. Slik skrev Aasmund Olavsson Vinje om tyttebæret som vokser vilt over nesten hele Norge.

Mange steder rødmer det så rikelig av tyttebær at bøtten blir full før du får sukk for deg.

TEKST KATHRINE LIABØ FOTO MATPRAT.NO

Vi er såpass heldige at vi bor i et land som bugner av friske bær i skogen. Nå er tyttebæra rød og fin, og klar for innhøsting. Ta deg en tur i skogen eller på fjellet, og plukk i bøtter og spann! Nyrørte tyttebær er en delikatesse og et “must” til søndagsmiddagen.

Tyttebær vokser vilt i mesteparten av Norge, mellom august og oktober. Tyttebær er perfekte å røre og de smaker nydelig i kaker og desserter.

Og ikke minst setter de en ekstra spiss på middagsmaten. Bær er dessuten vitaminbomber som styrker immunforsvaret ditt slik at du er litt bedre rystet mot for eksempel forkjølelse eller influensa – som også hører høsten til.

Tyttebærene kan syltes uten ekstra konserviringsmiddel, dette pga et stoff som heter benzosyre som er med på å gjøre tyttebærene ekstra holdbar og gi den den syrlige og beske smaken. Dette med stor fordel i våre dager da vi blir mer og mer opptatt av mat uten tilsetningsstoffer.

Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, 18 SØRUM MAGASINET 03/10

B-vitaminer og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner. I gamle dager brukte de å lage Te av tyttebærblader som tidligere ble drukket under måltidene, særlig i Nord-Norge. Da tørket og brunet man bladene i en gryte slik at de smakte bedre. Teen ble brukt medisinsk mot blant annet forkjølelse og astma. Avkok av bladene var ellers et middel mot revmatiske smerter.

Bladene inneholder arbutin, et glykosid som kan hjelpe ved urinveislidelser og gikt. I gamle dager brukte også kvinner et avkok av tyttebærris mot blødninger i forbindelse med fødsel.

I Norge er tyttebærene mest brukt til syltetøy ved middagsbordet, men den har mange også andre bruksområder som f.eks dekor i julekransen. I Sverige er det tradisjon å blande tyttebær i brøddeigen til et utsøkt kuvertbrød, som også smaker godt til sild, pølse og ost. Et gammelt råd er å sylte tyttebær og epler sammen. Da blir smaken mildere og det er det mange som liker bedre fremfor rent tyttebærsyltetøy.

Du kan også prøve å koke dem sammen med pærer og plommer, lik mengde av hver sort, til et annerledes og virkelig smaksrikt syltetøy.

Tyttebæret kunne fungere som kalendermerke for skuronna. Når tyttebærene var modne var det på tide å skjære havren. Ellers het det at mye tyttebærblomst om våren ville gi stor kornavling om høsten.

Ny forsking har også vist at tyttebær, som blåbær, multer og flere andre ville bær, inneholder rikelig med planteantioksidanter. Disse beskytter mot kreft og hjertekarsykdommer og kan være viktig for å redusere aldringsprosesser i kroppen.

VISTE DU AT...

Myter og folketro om tyttebær Det finnes et gammelt sagn om hvordan tyttebæret ble til.

Da Gud hadde skapt alle vekstene, bad også djevelen om å få skape en. Det fikk han lov til, og da skapte han tyttebæret.

Men han lurte seg til å knytte en forbannelse til bæret, slik at alle som spiste det, skulle tilhøre ham. Men Gud oppdaget det, og satte et lite kors på toppen av bæret.

Dermed ble forbannelsen brutt, og tyttebæret ble ett av de sunneste bær å spise og også ett av de vakreste å se på.

Hvis en studerer tyttebæret, så kan en se dette korset på bæret. Det kommer av restene av blomsten, som danner en korsformet figur.

TROLLKREM 6 porsjoner God og tradisjonsrik dessert som er kommet til heder og verdighet igjen, noe den fortjener.

Ingredienser • 5 dl tyttebær • 150 g sukker • 1 ts vaniljesukker • 2 stk eggehvite • 12 blad frisk sitronmelisse Slik gjør du: 1. Pisk eggehvitene med sukkeret og 2 dl av tyttebærene til tykt skum. Vend i 2 dl av tyttebærene og smak til med vaniljesukker.

Server trollkrem i porsjonsglass med resten av tyttebærene og et par blader sitronmelisse på toppen.

TIPS: Forsøk gjerne å bytte ut tyttebær med andre bær eller flere forskjellige.

TYTTEBÆRRØMME 6 porsjoner

TROLLSMOOTHIE 2 porsjoner

Tyttebær og rømme er godt tilbehør til gravet kjøtt.

Tyttebær kan brukes til mer enn syltetøy og trollkrem, noe denne nydelige smoothien er et godt bevis på.

Ingredienser • 3 dl seterrømme • 1 dl rørt tyttebær Slik gjør du: 1. Bland tyttebær forsiktig inn i rømmen.

La gjerne sausen stå i kjøleskapet en stund for å trekke smak.

Alternativt kan man blande tyttebær i ett beger naturell yoghurt (evt. skogsbæryoghurt for å få en magrere variant).

Smaker godt til mye, f.eks gravet kjøtt, lammerull og lettsaltet røkt lammelår.

Ingredienser • 2 dl rørt og ferdigsukret tyttebær - frossen • 2 dl tranebærsaft • 2 dl kesam vanilje mager, 0,6 % Slik gjør du: 1. Bland alle ingredienser i en blender og kjør til du har fått en tykk og deilig smoothie.

Hell over i glass og pynt med litt ekstra tyttebær på toppen.

Sørum dekksenter

20 SØRUM MAGASINET 03/10

03/10 SØRUM MAGASINET 21

HUN ER “VERNEVERDIG” Bunadstilvirker med enkeltmannsforetak i Sørum.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO THORLEIF BLATT / ASTRID ENGEBØ HAMMEREN

Hjemme i underetasjen i Vestbyveien, Sørumsand, sitter Astrid Engebø Hammeren og utøver et yrke med en verneverdig tittel: Bunadstilvirker.

Helt siden år 2000 har hun hatt bunadsøm som spesialitet. Med en solid faglig bakgrunn arbeider hun for å beholde tradisjonen om norsk bunadsøm levende. Et håndverk som nå er under sterkt press fra lavkostland.

Astrid brenner for sitt yrke, og legger stor vekt på kvalitet og tradisjon. Alt skal være korrekt, og ingen syntetiske tekstiler blir benyttet.

- Jeg er stolt av mitt yrke, og vil gjerne at kundene ikke skal glemme oss få yrkesutøvere innen dette feltet. Vi er stolte tradisjonsbærere, og leverer kvalitetssøm. Men vi er nødt til å ta riktig betalt for det vi gjør, slik at vi kan fortsette å utøve yrket. Og det å investere i en ekte bunad, er en investering for generasjoner fremover.

22 SØRUM MAGASINET 03/10

Astrid har sin faglige utdannelse fra Høyskolen i Oslo innen søm og designklær samt Drakt(folkedrakter) og samfunn ved Fagernes Høyskole (Sorterer under NTHU i Trondheim).

Hun har også arbeidet 2 år på Husfliden i Oslo.

Hun regnes som en av de fremste eksperter på Sunnfjordbunad og Romeriksbunaden. For tiden deltar hun på kurser i Danske Folkedrakter.

- Ja det er det. I Danmark brukes bunad vesentlig til folkedans og i helt spesielle anledninger, mens vi i Norge har bunad som det fremste selskapsantrekk ved de fleste store anledninger. Har du bunad, er du alltid riktig antrukket ved de fleste anledninger her i Norge. Og den største anledningen for bruk av bunad er nok 17. mai.

Hvorfor akkurat Danske Folkedrakter spør vi?

- Danske Folkedrakter har mye til felles med de norske. Dette ligger vel litt i det nære naboskap og at vi var under dansk innflytelse i flere hundre år. Det som er litt spesielt på disse kursene, er at halvpartene av deltagerne kommer fra Norge.

Vi har hørt at enkelte bunader ”krymper” i skapet i løpet av en tid. Hva kan gjøres med dette?

- Jeg driver også med omsøm. De fleste bunader kan syes om og tilpasses nye behov og størrelser.

Er det forskjell i bruk av bunad i Norge sammenlignet med Danmark?

Vil du vite mer om Astrid sitt virke, kan du besøke internettsidene www. zignatursting.no

03/10 SØRUM MAGASINET 23

Smågrøss for de minste

HALLOWEEN FEIRING 31. OKTOBER

Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, det vil si natta før allehelgensdag, den katolske minnefesten for helgener og martyrer, og feiringa av denne kvelden. Ifølge engelsk tradisjon feires halloween om kvelden den 31. oktober, dagen før 1. november, mens allehelgensdagen eller «helgemess» i Norge er lagt til første søndag i november.

TEKST KATHRINE LIABØ

Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. I Norge er Halloween fremdeles et relativt nytt fenomen som har møtt mye kritikk. At barn går fra dør til dør og tigger godterier denne dagen kan gå folk på nervene. Særlig hvis godteskålen er tom og knuste egg renner nedover husveggen. Men ikke alle er like oppsatt på at dette er en dårlig tradisjon å begynne med i Norge. Når Halloween helgen nærmer seg så fylles butikkene opp med utkledningsklær, gresskar, lykter og godteri, noen tar helt av å pynter hele huset mens andre nøyer seg med en liten lykt ved inngangsdøren. Halloween er bra for butikkene og tilogmed matbutikkene merker etterspørselen etter gresskar til denne helgen.

ikke vil ha besøk så kan man slukke utelampene, mens de som vil ha besøk lar utelampen være tent. Dette er en grei skikk å ta med seg når Halloween helgen ikke alltid passer for alle.

«Knask eller knep» Den amerikanske tiggertrusselen «trick or treat», det vil si «(velg mellom å få en) rampestrek eller (å gi en) godbit», er blitt oversatt til «knask eller knep» på norsk.

I følge wikipedia.no så ble denne varianten visstnok brukt for første gang av brødrene Henning og Espen Hagerup i deres nyoversettelse av Carl Barks’ Donald Duck-historie Trick or Treat i boka Eventyrlig snadder (1993). Andre norske oversettelser av trick or treat er «digg eller deng», «gi eller (få) svi» og «godteri eller fanteri». På svensk brukes blant annet uttrykket «bus eller godis».

FILM TIPS!

Tent utelampe En annen skikk som ikke alle har fått med seg i Norge enda, er hvis man ikke ønsker å feire denne dagen og

24 SØRUM MAGASINET 03/10

Skummelt Mange barn blir redde denne dagen hvis de ikke har blitt fortalt eller blitt kjent med utkledning på forhånd. Derfor ta dine forhåndsregler hvis du har små barn i huset å vis dem hvordan det er å kle seg ut og at det bare er snille mennersker bak maskene. Da vil alle kunne ha glede av denne kvelden og slippe redde barn.

Skrekkfilmer passer bra når du skal feire Halloween, her er noen forslag for å bli litt ekstra skremt denne helgen: Halloween I, II, III, IV (selvfølgelig) Silent Hill Poltergeist Frankenstein Land of the Dead Night of the Dead Friday the 13t Freddy vs Jason Sleepy Hollow Alle Skrik-filmene Pumpkinhead The Adams Family Nightmare on Elm Street

8 TIPS FOR EN SIKKER OG TRYGG FEIRING 1. I følge med en voksen Små barn under 10 år bør være i følge med en voksen når de går knask eller knep.

2. Bruk ansiktsmaling I stedet for å bruke maske som er klamt og vanskelig å puste igjennom, kan du sminke barnet ditt med ansiktsmaling.

3. Vær synlig i mørket Bruk refleksklistremerker eller vanlig refleks til å dekorer kostymet til barnet ditt med. På den måten synes barnet bedre i mørket.

4. Skriv ned telefonnummeret Før barnet går ut skriv telefonnummeret ditt på hånden til barnet i tilfelle den skulle komme vekk fra vennene sine og ikke finne veien hjem selv.

5. Velg et kjent område La barnet gå et sted som de er kjent fra før. Ta gjerne med deg barnet på ruten på forhånd, og forsikre deg om at barnet vet hvor de skal stoppe for biler og andre farer.

6. Regler Lær barnet ditt at det alltid skal stå utenfor å vente, aldri bli med inn i hus til ukjente. Vær høflig og takke for det de har fått. Avtal et tidspunkt barnet skal komme hjem.

7. Bruk lommelykt Gi barnet ditt en lommelykt til turen slik at barnet ditt ser ordentlig ute i mørket. Det gjør også at andre ser barnet ditt bedre.

8. Skummelt Noen barn synes kanskje Halloween er skummelt. Fortell barnet ditt at andre barn kan bli redde hvis de ikke har sett folk som er utkledd før. Da kan de ta av masken for å vise at det ikke er så skummelt likevel.

03/10 SØRUM MAGASINET 25

“LANDSKAPT” FOR GOD MATKULTUR I Nes kommune ligger Kjærsmo Gaard idyllisk til med sitt flotte bygg og vakre natur.

Her kan man nyte en tre-retters middag eller kanskje prøve seg på en fem-retters med utsøkte råvarer fra nærmiljøet på Romeriket. Vi tar deg med til historiske Kjærsmo Gaard fylt med nye matopplevelser og ny glød etter brannen i 2003.

TEKST THORLEIF BLATT FOTO ANNE STILLOFF

FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT (MATPRAT.NO)

Høstens store matopplevelse. Unn deg noe godt i høst, besøk Kjærsmo Gaard å prøv deres 5 retters viltmiddag.

Etter den tragiske brannen av hovedbygningen på Kjærnsmo Gaard , sto den nye hovedbygning i 2008 igjen klar for selskapeligheter og møtevirksomhet. Det er et vakkert bygg i tre etasjer pluss kjeller, Utvendig har man prøvd å beholde noe av den gamle stilen, men innvendig vil man ikke kunne kjenne seg igjen. Den gamle hovedbygningen var jo et unikt bygg med trekunst og antikviteter fra storhetstiden til gården på midten av 1800-tallet.

Allerede i vikingtiden lå det en gård her.

Gården har opp i gjennom tidene hatt mange eiere. I den vanskelige tiden etter 1814, ble gården solgt på auksjon til en kjøpmann i Christiania senere kjøpte dr. Henrik Thaulow og apoteker Harald Thaulow gården.

Harald Thaulow var far til en av våre malere, Fritz Thaulow.

28 SØRUM MAGASINET 03/10

Han var også onkel til Axel Heieberg som senere ble svigersønn til til gårdens neste eier, Thorvald Meyer, Han kjøpte gården i 1862.

Thorvard Meyer var Christianias rikeste mann.

Han var kjent som en betydelig trelasthandler og en meget dyktig forretningsmann, Han var det naturlige midtpunkt i byens forretningsliv så vel som selskapsliv.

Han kjøpte Kjærnsmo mye på grunn av skogen og de store skogområdene rundt som han håpet å erverve noe av etter hvert. Han var en sterk pådriver for å få Kongsvingerbanen på skinnene, dette skjeddde også i 1882.

Dermed var tilgjengeligheten til gården og transport av tømmer blitt betydelig.

I dag fremstår gården i sin nye prakt som et senter for matkultur og selskapsliv. Gert Inge Glåmmen, fra Skåne i Sverige, er daglig leder

og deleier i driftselskapet for restaurantdelen, Gert Inge forfekter en matkultur som går ut på å få så mye smak som mulig ut av råstoffene.

Viktig her er ”kortreist mat”. Gert Inge har satt opp egen røykebu på gården, hvor han røyker både fisk og kjøtt og kan friste med mange egne spesialiteter. Han samarbeider med småprodusenter i Akershus for å få de beste tenkbare produktene til gjestene på gården.

Vi treffer Gert Inge ute på tunet under et skyggefullt tuntre og vil gjerne høre mer om hvordan den nye hovedbygningen med selskapslokalene blir tatt i mot av gjestene: - Meget godt. For selv om bygget er nytt og moderne innvendig, har det beholdt den gamle stilen utvendig. Spesielt bryllupsfester er populært. Vi hadde for ikke så lenge siden bryllupsgjester fra Gjøvik. Vielsen foregikk i

SPESIALITETER FRA KJÆRSMO GAARD Vår Gjeddepølse fra egen fangst Varmrøkt spegris fra gården (Her går Gjert Inge i Fjøset og tar ut det han ønsker sammen med bonden( Forskjellig spekemat fra gris og lam.

Sommer: Forskjellige salater og bakte grønnsaker (Ta butikken på Hvam) Honning fra Hvam (Bruker hele rammer med honning og voks) Hjemmebakst med friske urter Honninggravet ørret Høst: Røyking og speking av lam og gris Speking av okse Lam fra Henni gård på Nes Kongeøsterssopp fra Skogbygda Gravet hjort og elg Vinter: Tørrsalter og lettrøyker eget bacon til lutefisken Begynner i oktober å lage egen sylte.

Rulader laget av låret smaksatt med honning fra Hvam.

Speker og røyker pølser og skinker Aktiviteter: Vår 17. mai buffee med masse hjemmelagede delikatesser fra gårdene i Sørum og Nes 3 søndager med buffeer der alle er hjertelig velkommen Gjøvik, for deretter å reise med alle gjestene og brudeparet hit til Kjærnsmo.”

Dere foretrekker å jobbe med mat fra nærområdene, og å benytte sesongens råvarer.

Hvordan faller dette i smak hos gjestene?

- De gjestene som kommer hit til Kjærnsmo er som mange andre nordmenn, opptatt av å spise norsk mat produsert i Norge. Jeg føler at nordmenn ønsker å støtte norsk landbruk og nærmiljø. Når jeg serverer maten, forteller jeg alltid gjestene hvor maten kommer fra.

Vi produserer selv alt okse- og svinekjøtt her på gården. Vår gravede gjedde kommer fra tjernet rett nedfor gården. Og dette setter vår gjester stor pris på.”

- Nei, i hovedsak tilbyr vi lukkede selskaper, brylluper og lignende. Men i løpet av året inviterer vi til familiemiddag og til jul juleverksted og juletallerken. Sist jul hadde vi 400 besøkende på juleverkstedet, hvorav 190 spiste i matsalen.

INVITASJON!

Høst Viltmiddag Vinter Julelunsjer Julebuffeer for hele familien Lutefiskaften med Aqvavit Åpen dag med juleaktiviteter for hele familien.

I oktober inviterer Kjærsmo Gaard til en 5 retters viltmiddag, Det er bare å reservere bord. www.kjaernsmogaard.no

Har dere åpnet for vanlig gjester som bare kan stikke innom? Eller er kun utleie til lukkede selskaper dere tilbyr?

03/10 SØRUM MAGASINET 29

30 SØRUM MAGASINET 03/10

03/10 SØRUM MAGASINET 31

Neste nummer Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78

Design: Blatt Gruppen Grafisk

av Sørum Magasinet kommer ut i starten av desember med alt det julen bringen!