Stomperud Magasinet 3/2020

TIS A R G

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

Unik

JAKT HISTORIE

Ut på tur?

NATURPERLER I NÆRMILJØET

I SØRUM

EtMED langt liv BØKER

Idrettslag i hundre STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

1

STOMPERUD MAGASINET MENER:

LEVENDE BYGDER – TIL ALLES GLEDE Når man leser lokale medier for tiden, skulle man nesten tro det bare er én ting det handler om og som betyr noe i den nye Lillestrøm kommune.

Utvikling av en ”tigerstad” til et folketall så stort og tettbebodd som mulig har et enormt fokus.

Utbyggingskåtheten ser ikke ut til ha noen grenser. Sett utenfra virker det som om det går over stokk og stein.

DA ER DET VIKTIG å minne om det som veldig mange, inkludert både politisk og administrativ ledelse i den nye storkommunen, påpekte ved dens fødsel: At det som ble Norges niende største kommune er så mye, mye mer enn selve byen Lillestrøm.

Det gir vi noen eksempler på i denne utgaven av Stomperud Magasinet. De handler riktignok om ganske andre verdier enn boligvekst, infrastruktur og andre ”hard news”. Men myke verdier er ikke mindre viktige av den grunn. Snarere tvert imot.

Fellesnevneren deres er de nære ting, som blir mer og mer kjærkomne i vår heseblesende tidsalder, og som dette magasinet ønsker å hegne om.

VI FORTELLER FOR EKSEMPEL om ildsjeler og en aktiv venneforening på Sørumsand, som – godt støttet av lokalbefolkningen – vant kampen mot utbyggingskreftenes gravemaskiner i nærskogen sin. Dermed ble en naturperle og et yndet turområde med masse kulturhistorisk innhold reddet.

Vi bringer en reportasje om de rike turmulighetene i magasinets nedslagsfelt, som ildsjeler i et blomstrende foreningsliv med stor og tradisjonsrik dugnadsånd har lagt til rette for gjennom årtier.

Vi har vært innom grendehuset på Frogner, som i snart en mannsalder har vært et viktig

Stomperud Magasinet Nr. 3/2020

Ønsker du å annonsere?

Kontakt SAS-Gruppa i Sørum IL Tlf: 908 11 626 (Jan Ole Dahl)

samlingssted for sitt nærmiljø og som også har rikelig med dugnadsånd og frivillighet i veggene.

Og på Rånåsfoss sitter det en utrettelig pensjonist og bokforlegger, enten ved kjøkkenbordet eller på det høyst uvanlige stabburet sitt, og formidler lokal historie og kultur der han formelig spyr ut bøker på løpende bånd år etter år.

DETTE ER BARE noen smakebiter på hvordan lokalbefolkningen selv bidrar til levende lokalsamfunn og dermed økt livskvalitet i sine nærmiljøer. Hvordan de beriker folks dagligliv og tilværelse, og er med på å gjøre hjemstedet til et godt sted å bo.

De gjør sitt til å skape det vi alle ønsker: Levende bygder.

Det står i skarp kontrast til det de samme menneskene har opplevd fra sentralt hold i sin nye kommune siden nyttår. En nedlagt barneskole og et nedlagt sykehjem, samt masse turbulens rundt legevakta, innebærer det stikk motsatte av en berikelse av lokalmiljøet.

Rundt om i lokalmiljøene i tidligere Sørum kommune formelig koker det av harme og oppgitthet over det systemet de er blitt tvangssendt inn i. Åtte måneder ut i den nye storkommunens historie kan det ikke være tvil om hvem som er den store taperen etter fusjonen.

Fortsetter det slik, kan avmakten ta overhånd. Sørumsokningene og blakerværingene tåler ikke flere slag i ansiktet. De ønsker heller respekt og anerkjennelse for det de står for.

De lager levende bygder, som er en berikelse for det nye storsamfunnet, ikke en belastning!

Magasinet trykkes i et opplag på 8000, og blir distribuert til alle husstander i tidligere Sørum kommune samt søndre Nes. Kommende utgaver i 2020: Nr 4 uke 47/48

ANSVARLIG UTGIVER: SAS-GRUPPA I SØRUM IDRETTSLAG REDASKSJONSUTVALG: ØIVIND DAHL, PER HANNASETH, JON WIIK (SAS) OG KATHRINE LIABØ (BLATT) REDAKTØR: JON WIIK ANNONSER: SAS-GRUPPA Følg oss på FORSIDEFOTO: WWW.UNSPLASH.COM facebook.com/Stomperud LAYOUT OG TRYKK: BLATT GRUPPEN GRAFISK

2

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

Reddet

NÆRSKOGEN SIDE 8-10

SIDE 4-6

Unik KARTLEGGING AV JAKTHISTORIEN

SIDE 14-17

Rike turmuligheter I SØNDRE NES

SIDE 18-21

Sørum Idrettslag

RUNDER HUNDRE ÅR

FOTO TORILL FUNDERUD STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

3

FYHRI JAKTLAG HAR ALT OM SINE 91 Ã…R

Unik kartlegging av jakthistorien 4

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

Ingeborg Egner med en okse på 233 kilo, som hun felte på Vølnermoen Nord 5. oktober 2017.

Ingeborg viderefører familiens rike jakttradisjoner. Både farfar Arve og far Aasmund Egner har vært med på elgjakt i Fyhri Jaktlag i 45 år. Foto: Privat.

757 elger, skutt av 110 jegere i løpet av 91 år.

Det er de tørre, men svært unike tallene Fyhri jaktlag i Sørum kan skilte med.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

Elgjegere i hele distriktet gleder seg igjen som unger til høstens store høydepunkt. Ikke minst medlemmene av Fyhri jaktlag i Stomperudbygda, som har rike tradisjoner gjennom 91 år. Og som har kartlagt aktiviteten sin som få andre jaktlag.

Takket være nøyaktig opptelling og ajourføring siden starten i 1929 kan Jan Ole Dahl i Fyhri jaktlag vise fram en unik oversikt, som viser alle elgjegerne som har vært med på jakt i hvilke år, og hvor mange elger hver enkelt har skutt!

Fra 1989 har man også oversikt over vekta på de skutte elgene.

– Til å begynne med ble det skrevet protokoller etter hver jakt med oversikt over hvem som deltok, hvem som skjøt elg og hvor mange jaktlaget felt, forteller Jan Ole Dahl til Stomperud Magasinet.

I de siste årene har han tatt i bruk moderne hjelpemidler. Takket være pc og excel ark har oversikten blitt svært mye enklere enn i “gamle dager”.

FØRSTE ELG ETTER TRE ÅR Ut av den unike oversikten kan man også lese andre fakta, som for eksempel at Gunnar Thorbjørnsrud var med på jakt i hele 59 sesonger. At

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

5

FYHRI JAKTLAGS ”ADELSKALENDER” Antall sesonger deltatt på jakt.

Første og siste jaktår i parentes.

Gunnar Thorbjørnsrud (1945 – 2003) 59.

Kåre Sæther (1947 – 2006) 57.

Harald Flaen (1967 – 2019) 52.

Erling Bingen (1946 – 1995) 48.

Ole Flaen (1929 – 1979) 46.

Arve Egner (1959 – 2003) 45.

Aasmund Egner (1975 – 2019) 45.

Arne Sæther (1958 – 2002) 44.

Hans Imshaug (1974 – 2019) 44.

Anders Haugli (1938 – 1985) 43.

Alf Moe (1945 – 2002) 43.

Jan Ole Dahl (1974 – 2019) 43.

Even Tømte (1929 – 1978) 42.

Ragnar Aas (1977 – 2019) 42.

Rolf Aas (1956 – 2000) 41.

Johannes Dahl (1946 – 1985) 40.

Jan Ole Dahl med den unike oversikten over alle jegere og alle elger som Fyhri jaktlag har skutt i løpet av 91 år.

Jan Ole Dahl er selv en ivrig jeger i Fyhri jaktlag. På veggen hjemme i stua henger et kjært trofé, storelgen han skjøt ved Berg i 1983.

Ole Flaen skjøt lagets første elg i 1932, og at det er var tre sesonger med jakt før de første elgene falt.

Oversikten viser også at Jorild Sæther var den første kvinnelige jegeren i Fyhri jaktlag i 1999, og at hun skjøt en elg i 2003. Siri Wølneberg Bøthun har også vært med. Eneste kvinne som fortsatt er med er Ingeborg Egner.

Alle kvinnene som har vært involvert har for øvrig skutt elg, ifølge oversikten.

– Vi er trygge på at oversikten er så riktig som den kan være, siden det i alle år er ført protokoller, og i de senere år er benyttet data, sier Jan Ole Dahl, som uten å være sikker tviler på om det finnes så gamle jaktlag som har en slik oversikt.

Fyhri jaktlag er for øvrig det nest eldste laget i gamle Sørum kommune. Nabolaget Sørli jaktlag kan se tilbake på 112 års drift.

STARTET I 1929 Historien og bakgrunnen for at Fyhri jaktlag ble stiftet går tilbake til 1929. Da hadde noen sett elgspor “oppe i åsen”.

Det hendte stadig at Hans Fyhri og Kristian Sæther møttes og slo av en prat i Meieritråkka i Lørenfallet. Under en slik samtale kom Sæther 6

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

inn på at noen oppi Såkroken hadde snakket om at de ville gå på elgjakt.

– Da kan dere vel bli med oss, for det skal vi også, sa Fyhri, og slik mener man at jaktlaget ble etablert.

Ti mann dro ut på lagets første jakt, men som oversikten viser gikk det tre år før den første elgen ble felt av Ole Flaen.

Fra starten og fram til krigen ble det kun felt fire elger. Under krigen fra 1940 til 1944 var det ingen jakt, men i de første årene etter krigen ble det felt litt over en elg i året i gjennomsnitt. På 1960-tallet steg dette til om lag åtte-ti elger per år, og etter årtusenskiftet har gjennomsnittet ligget på 16-17 elger i året.

OGSÅ HJORTEJAKT Fra og med 2006 har det også vært hjortejakt for jegerne i Fyhri jaktlag, gjennom fellesjakt i storvaldet.

Den første hjorten ble felt av Tom Erik Fladeby den 4. november 2006 ved Norstuhytta i Vølnerhagan.

De fire første årene felte jaktlaget til sammen fem hjorter. Så ble det ikke felt noen før i 2018, og totalt har Fyhri-laget skutt seks hjorter.

Gjør avtale om elkontroll for landbruksbygg T & B Hansen Installasjon AS er sertifiserte i hht NEK 405-3 næringskontroll og NEK 405-1 termografi.

Vi har foretakssertifisering NEK 405-4.I tillegg NEK 405-2 el.kontroll bolig.

Etter utført kontroll og utbedring av eventuelle avvik vil forsikringsselskap gi rabatter på forsikringen.

Ring oss for mere informasjon og avtale: 63 86 80 60 Man kan også lese mere i skriv fra Landbrukets brannvernkomite - www.lbk.no

Besøk vårt idésenter Haldenveien.321, 1923 Sørum Tlf. 63 86 80 60 tbinstallasjon.no tb_hansen_installasjon_186x130,5.indd 1

13.08.2020 08:00:21

Sørum Dekksenter lokale dekkhotell Ditt

• Tilbyr dekk til alle kjøretøy

Hjulskift

• Air condition service

fra

360,-

tlf. 97 98 66 77, Haldenveien 324, 1923 Sørum

www. sorumdekksenter.no

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

7

8

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

Vant kampen for nærskogen sin!

GLEDE OG LETTELSE PÅ SØRUMSAND

Da Runar Bråthen ble klar over at den sentrumsnære Vestbyskauen på Sørumsand var truet av utbygging, startet en kamp for å bevare det folkekjære turområdet og unngå utbygging.

TEKST SVEIN SAMUELSEN FOTO TORILL FUNDERUD OG SVEIN SAMUELSEN

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

9

Glomma Drivved har vært velvillige når Vestbyskauens venner nå bygger en gapahuk som skal plasseres i den verneverdige skogen på Sørumsand. Her leder av venneforeningen Runar Bråthen. Foran ham ligger beverfelt osp som skal brukes som møbler i gapahuken.

I vinter var SP-leder Trygve Slagsvold Vedum på besøk i Vestbyskauen, hvor leder av venneforeningen, Runar Bråthen, fortalte om den kulturhistoriske verdien skogen har og ønsker om å bevare skogen.

Nå er det ikke noe nytt at noen ønsker å bygge ut Vestbyskauen. Allerede i 2001 var det snakk om å hugge ned skogen, som ligger mellom Vestbyveien og helt inntil Glomma.

Den gangen var det Vestby velforening som var pådrivere for å unngå utbygging, noe også Sørum kommune var enige i. Man ville beholde skogen, som er på rundt 40 mål med blant annet to ravinedaler. Området var, og er fremdeles, et yndet turområde på Sørumsand.

en gapahuk, som skal settes opp ved Sprengentuftene. Den solide sekskantede gapahuken er på 17 kvadratmeter, og lages i disse dager hos Glomma Drivved i Blaker.

Den vil inneholde benker langs veggene, et ildsted med kappe og det er meningen at den skal være allment åpen.

– De har vært, og er enestående i bidraget med å lage gapahuken, sier Bråthen.

Hele arbeidet skjer på dugnad, mens tømmer er gitt av Anders Kjensjord.

– Gapahuken vil være stor nok til å romme en skoleklasse, og nå har vi søknad inne i kommunen, slik at den får en riktig plassering i det verneverdige området, som Vestbyskauen har blitt, forteller Runar Bråthen, og legger til at det også vil bli bålplass utendørs.

Søknad om å få sette opp gapahuken ble sendt Lillestrøm kommune før ferien, og Bråthen håper på et svar nå på ettersommeren, slik at arbeidet med å sette opp gapahuken på riktig sted kan skje i løpet av høsten.

AKTIV VENNEFORENING Runar Bråthen har bodd i Sprengen siden han kjøpte stedet av Glommen Fellesfløting i 1975, en eiendom som ligger så tett på Vestbyskauen som mulig. Dens eier er for øvrig Johnny Nyengen.

– Det var på høsten i 2008 at jeg snakket med noen som var ute og gikk tur her i Vestbyskauen, og de spurte om jeg visste at det var snakk om utbygging av skogen til boligformål.

– Da startet kampen for å bevare skogen igjen, sier Runar Bråthen fra sitt idylliske bosted, like ved Glomma og det som på folkemunne bare heter Vestbyskauen.

– Vestbyskauens Venner ble stiftet, en egen Facebook-gruppe ble spontant etablert og kampen for å beholde den kulturhistoriske skogen var i gang. Vi ønsker blant annet å få fram hvor populær skogen er som friluftsområde, og hvilken lang historie som ligger bak i dette området av Sørumsand, forteller Bråthen til Stomperud Magasinet.

ET KULTURHISTORISK STED Sprengen har en nær tilknytning til tømmerfløtingen i Glomma, og så langt tilbake som på 1700-tallet kom Sprengen-lensa i vassdraget. Rett utenfor Vestbyskauen ligger de første lensekarene som tilhører Bingen lenser.

Bråthen forteller også at Sprengen var et eldgammelt bosted, som ble utryddet etter svartedauen på 1300-tallet. Dette området kalles nå Sprengen-tuftene, og ligger i Vestbyskauen.

– Dette er rett og slett et kulturhistorisk sted, 10

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

som må sees i sammenheng med Bingen lenser og Fetsund lenser, sier Runar Bråthen, som leder Vestbyskauens Venner.

OPPLYSNINGSTAVLER Han står bak opplysningsplakater i området, slik at turgåere kan få et innblikk i hvilken viktig del av Sørumsand dette er.

Her kan man blant annet lese om Sprengen -tuftene, om skogens to ravinedaler, om at skogen var planlagt utbygget med 80-90 boenheter og om det såkalte varpefeste ved Bingen lenser, et feste tilhørende varpebåten/fløterbåten “Vildanden”, som ble brukt når fløterne skulle trekke ut tømmer fra tømmerladningene.

Det er også lagt ut gjestebok ved Sprengen, og to bøker er fylt opp av turgåere og folk som besøkte utstillingen “Vestbyskauen & Bingen lenseminneforening” i Fokus butikksenter på vårparten i år.

VIL GJØRE OMRÅDET ATTRAKTIVT Nå, nesten to år etter at kampen for bevaring av skogen startet for alvor, kan Runar Bråthen og alle vennene av Vestbyskauen smile og juble.

Både gleden og ikke minst lettelsen er stor etter at Lillestrøm kommune har vedtatt å bevare skogen, eller for å si det slik; det blir ingen utbygging av den.

– Nå skal vi jobbe for å få området attraktivt, og at det kan bli en møteplass for framtiden på Sørumsand, sier en tydelig fornøyd leder av venneforeningen.

Nå har han fått med seg Sørumsand skole, som har utviklet et eget undervisningsopplegg for 5. 6 og 7. klasse i samarbeid med Hilde Lillebo Hannestad og handler om skogen og elva i fortid, nåtid og framtid.

Ifølge Bråthen er også den videregående skolen på stedet interessert i planene for området.

Han kan også legge til at Idrettsplassen barnehage benytter seg av skogen både titt og ofte.

GAPAHUK AV DRIVVED Akkurat nå er Bråthen sentral i etableringen av

HYPERAKTIV PENSJONIST Han har med andre nok å fylle sin pensjonisttilværelse med, den aktive entusiasten, som fyller 69 mot slutten av året og som var tredje generasjon i en kjent møbelhandlerfamilie på Sørumsand.

Runar Bråthen er nemlig også aktivt med i Bingen Lenseminneforening.

I fjor tok han dessuten kurs i paragliding, en interesse han nå dyrker ivrig fra sitt andre eldorado, fritidseiendommen i Lom. Han er med andre ord høyt og lavt.

Kort sagt: Han er møbelhandleren som ikke sitter i godstolen!

LOKAL STØTTESPILLER I 100 ÅR STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

11

Opplev forskjellen med en engasjert renholder som spiller på lag.

Kontakt oss for befaring tlf. 23 14 16 80 / anker-renhold.no

FUKTIG KJELLER? FIKS DET! med WATERSEAL

for mer info, se heydi.no 12

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

STOLT LEVERANDØR TIL SØRUM IL GR

AF IS

ÅPENT

K

ALLE DAGER 05:00-24:00

v FASTE LAVE priser v INGEN bindingstid v FLEKSIBELT medlemskap

P RO F I L

STOMPERUD Løp - Ski - Sykkel

Gratulereirl!

Sørum

Basispris 399,Basispris Basispris student/honnør Basispris ungdom (8.-10. klasse)

399 kr /mnd 349 kr /mnd 199 kr /mnd

Gruppetrening (i tillegg til basis) Trento Yoga (inkl studio) Drop in Drop in Trento Yoga

130 kr /mnd 599 kr /mnd 100 kr 180 kr

Meld deg inn på www.trento.no i dag!

Blatt Gruppen B E YOUR B RA N D GRAFISK - SPORT & PROFIL - LOGISTIKK Blatt Gruppen AS · Blakerveien 109, 1920 Sørumsand · Tlf 63 82 50 78 · www.blatt.no

Landbruksdiesel og HVO100 (for vei) - Begge med ny kortterminal

Vi leve r

er

DIESE

L til Lan dbruke t i Søru m!

BIO FYRINGSOLJE, PROPAN OG HENGER UTLEIE, VASKEMASKIN OG SELVVASKEHALLER

CIRCLE K SØRUM TLF 63 86 80 50

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

13

ker tten bru riftsidre Co i Bed og merkede & ik v sk e A ded Brynhild opparbei llige av rundt om d ferdig ta i stor gra finnes u ed egen et d m , so r også m turløyper Men de supplere øteplassene. t. pm i distrikte amfor alt ved op , fr merking

Her nyter Brynhild Askvik sitt eget lille, lokale paradis. Men det er ikke bare på fritiden at friluftselskeren fra Auli får utløp for sin store lidenskap. Til daglig jobber hun med å legge til rette for å få folk flest ut på tur.

Natur i fo – både på job

BRYNHILD BRENNER FOR FR

TEKST/FOTO JON WIIK

– Jeg er privilegert som har hobbyen min som jobb, sier Brynhild Askvik, tilfreds og ydmykt, og speider ut over Svarstadtjernet, perlen i sitt eget nærmiljø.

Som aktivitetskonsulent i Akershus Bedriftsidrettskrets har hun blant annet ansvaret for det stadig mer populære turopplegget Ti på Topp både på Romerike, i Follo og Asker og Bærum.

– Jeg har et nært samarbeid med et utvalg bestående av fire frivillige, som bidrar med mye 14

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

kunnskap, erfaring og ikke minst merking av løypene samt digitalisering av kart. I tillegg har vi en såkalt toppvert for hver enkelt tur. Det er godt å ha drevne og lokalkjente friluftsfolk å spille på, sier Askvik til Stomperud Magasinet.

TUROPPLEGG MED MANGFOLD Turkampanjen startet i sin tid i Nord-Norge, men har etter hvert spredd seg til store deler av landet. Nå er det i alt 34 varianter, og det

kommer stadig flere til. På Romerike har den eksistert i om lag 10 år. I omegnen finnes det tilsvarende opplegg både i Oslo, Follo og Asker/ Bærum. De ivrigste romerikingene deltar også på disse.

Opprinnelsen fra Nord-Norge forklarer for øvrig navnet på turopplegget. Utgangspunktet var et ønske om å få folk flest til å oppdage og bestige større og mindre fjelltopper, som landskapet der innbød til. På våre kanter må man av

okus bb og fritid

RILUFTSLIV

På et svaberg ved Svarstadtjernet finner Brynhild Askvik roen. – Et sted for rekreasjon og tankeflukt. Jeg blir rett og slett veldig glad av å være ute i naturen. Herlig å ha slike muligheter tett inntil bostedet sitt, sier hun.

naturlige grunner legge mer i begrepet ”topp”.

Turene det inviteres til er mer i betydningen fine, spennende og innbydende. Kort sagt: ”Toppers”.

– Vi har alltid med noen av de høyeste punktene i vårt område på tilbudet, for eksempel Fjellsjøkampen i Hurdal og Varingskollen i Nittedal. Men de fleste turene går i variert, kupert terreng, og noen er temmelig flate. Vi ønsker mest mulig variasjon med forskjellig nivå og vanskelighetsgrad. Det er nettopp dette

mangfoldet som frister mange, og som vi får flest gode tilbakemeldinger på, forklarer turgeneralen.

KORONA GA DELTAKERREKORD Oppslutningen om turopplegget har økt jevnt og trutt med årene, og på Romerike hadde den et særlig stort oppsving i 2019. Men 2020 overgår alle tidligere rekorder.

Bestenoteringen på nesten 1700 deltakere fra i fjor er ettertrykkelig slått. Ved utgangen

av august nærmet antallet seg 1900. De representerte på det tidspunkt over 18.000 turer, dvs 10 i gjennomsnitt pr deltaker. De ivrigste hadde rundt 200, for det er lov å gå hver tur så mange ganger man ønsker. Alle som fullfører turer til minst sju ulike turmål – fem for deltakere under 12 eller over 70 år – får premie.

– Dermed er vi blant de bedre i landet, fastslår Brynhild Askvik henrykt, og forklarer rekordoppslutningen med – paradoksalt nok – STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

15

I mange av turløypene støter man på naturstier, som skoler, barnehager, speiderforeninger og andre har lagt til rette for.

Mange er også på stolpejakt i de samme traseene.

koronapandemien.

– Koronaen ga oss en flying start i år, sier hun.

– Med den fikk folk bedre tid og større trang til å gå turer i skog og mark. Dessuten var vi heldig med værforholdene i våres. På de fleste turmålene ble det tidlig snøfritt, tørt og gode turforhold, slik at vi kunne starte en måned tidligere enn vanlig, dvs 1. april i stedet for 1. mai. Det skjedde etter en avklaring fra de aktuelle kommuneoverlegene, og dermed fikk vi også med oss påsken, som jo måtte tilbringes hjemme for de fleste. Da ble opplegget vårt ekstra kjærkomment.

16

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

SPENNENDE ÅR I SØR-AFRIKA Hun har solid kompetanse for å utføre jobben sin. Etter grunnskole på Haugtun og Bingsfoss, samt videregående ved idrettslinjen på Bjørkelangen, gikk ferden til Høgskolen i Bø i Telemark. Der studerte hun idrett, nærmere bestemt ledelse og administrasjon, etterfulgt av to år ved Norges Idrettshøgskole. Da satt hun igjen med både bachelor- og mastergrad, samt to verdifulle studieopphold i Sør-Afrika og Roma.

– Det første var et veldig spennende år, der jeg jobbet for en organisasjon som drev med opplæring og veiledning av kroppsøvingslærere samt kurs for ungdom som ville organisere idrett på fritiden. Dette oppholdet ga meg mye, som jeg også har hatt nytte av senere. Jeg fikk mer tilbake enn jeg klarte å gi, sier Brynhild, som også har flere år bak seg i Blaker Idrettslags hovedstyre.

Hun begynte å jobbe for Akershus Idrettskrets i starten av 2013. Fra høsten samme år har hun arbeidet i bedriftsidrettskretsen, som har stort fokus på folkehelsearbeid.

Unektelig en givende jobb for en person med hennes bakgrunn og interesser!

OBS!

All nødvendig informasjon om hvordan du kommer i gang – om påmelding, registrering av turer, de ulike turmålene osv – får du ved å gå inn på nettsiden www.tipåtopp.no/romerike eller sende en epost til akershus@bedriftsidrett.no Turkampanjen varer til 15. oktober, så du har fortsatt en drøy måned på deg til å henge deg på!

Padling er den mest populære aktiviteten på Flolangen – et populært og velbrukt eldorado dypt inne i de enorme Nes-skogene.

Foto: Brynhild Askvik.

▶

FÅR SANS FOR DET NÆRE Tilbakemeldingene fra deltakerne er mange, og for det meste positive.

– Det er mange som uoppfordret melder tilbake om hvor mye tiltaket gir dem, og det er selvsagt veldig hyggelig, sier hun.

– Mange forteller dessuten at de blir inspirert av opplegget til å oppdage nye turer, og at det bidrar til å oppdage nye og spennende mål, ikke minst i nærmiljøet. For eksempel kulturminner, som kanskje har ligget der i årevis uten at de har registrert dem. Det virker som om folk gjennom dette har blitt mer opptatt av det nære, og det er jo positivt. Flere bedrifter bruker for øvrig turopplegget som et sosialt og sammensveisende arbeidsmiljøtiltak for sine ansatte.

– I arbeidet med turopplegget kommer jeg i naturlig dialog med mange pådrivere som brenner for å legge til rette for å få folk ut i skog og mark rundt omkring på Romerike. Jeg er mektig

imponert over en enorm dugnadsånd og frivillighet som legges for dagen på dette området mange steder. Det er veldig inspirerende, sier Brynhild Askvik, som er født og oppvokst på Nitteberg mellom Blaker og Rånåsfoss. I 2016 flyttet hun inn i nybygd hus et par steinkast unna Auli senter.

Finholtsjøen er en idyllisk perle i det enorme og innbydende turterrenget, med gode muligheter for ulike former for rekreasjon. Bare spør Hilde Hagen – som er oppvokst på Huser nær grensen mot Blaker, nå bosatt på Årnes.

Det nyeste lokale turkartet koster 50 kroner, og kan kjøpes hos Nes bibliotek, Servicetorget og Sport 1 – Årnes Sport.

Rike turmuligheter i søndre Nes

Til daglig har Brynhild Askvik fokus på turmål på hele Romerike. Selv sverger hun til terrenget i nærmiljøet sitt, og slår gjerne et slag for de rike turmulighetene i søndre Nes. – Her hjemme har jeg turmuligheter i fleng rett utenfor døra, fastslår Brynhild, og nevner for eksempel kulturstien langs Glomma fra Rånåsfoss til Bingsfoss, samt terrenget sørover og østover fra Aulifeltet, mot Blaker og Nes, med Svarstadtjernet omtrent på kommunegrensen som selve perlen. Dit kan man ta seg fra nær sagt alle kanter.

Men vel så mye henleder hun turfolkets oppmerksomhet på de store skogsområdene øst for fylkesvei 175 – fra Kjærnsmo og østover/nordover. Her ligger det mange kvadratkilometer med innbydende, småkupert skogsterreng, som også inneholder et omfattende nettverk av godt merkede stier og skogsveier – ispedd et stort antall idylliske tjern og innsjøer med alle sine muligheter for en dukkert, fiske eller vannsport.

– Det er det også mange andre som har, for Nes kommune bruker stedet til årlige turer og sommerleire for ungdom. Hvam videregående skole bruker turer dit i undervisning om naturbruk og friluftsliv. Auli skole har også benyttet stedet til utflukter.

– Her er det tre hytter og en gapahuk, samt muligheter for telting. Forholdene er veldig godt tilrettelagt for ulik bruk, framfor alt bading fra egen badebrygge og flere vannaktiviteter.

– Padling er særlig populært. Ja, her kan du faktisk padle helt til Halden, noe min onkel gjorde en gang. Flolangen er nemlig starten på Halden-vassdraget. I sørenden renner det ei lita elv til Øysjøen, og derfra går vassdraget til Floen og Ulviksjøen i Aurskog-Høland, og videre sørover.

FRA FLOLANGEN TIL HALDEN Brynhilds favoritt i dette enorme området er Flolangen, en innsjø noen kilometer sør for Dragsjøen ved Årnes. Dit kan du gå eller sykle på skogsveier fra Kjærnsmo, Dragsjøhytta eller Finstadbru – fra de to sistnevnte også kjøre bil.

– Vi har i mange år ved St. Hans-tider hatt et familietreff ved Flolangen, som jeg derfor har et ekstra godt forhold til, forteller Brynhild Askvik opprømt.

FINHOLTSJØEN RUNDT Et stadig mer populært turmål i det samme området er Finholtsjøen noen kilometer øst for Haga. Hit er det også mulig både å gå, sykle og kjøre bil på skogsveier fra Kjærnsmo og Haga skytebane.

Mange parkerer bilen ved skytebanen, og bruker dette som utgangspunkt for Finholtsjøen Rundt, en rusletur på om lag ei mil i herlig og vekslende, men slett ikke krevende terreng og

på godt merkede stier. Rasteplasser og teltplasser er det flere av, samt flust med bademuligheter.

Blant annet fra ei flunkende ny badebrygge, som Haga Idrettsforening satte på vannet på forsommeren, takket være økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen.

LÆRERINNESTIEN Nevnes må også den såkalte Lærerinnestien fra Auli kapell til Brauterseter, en godt merket strekning på 12 kilometer. Den er oppkalt etter ei lærerinne som i årevis gikk fra sitt hjemsted på Haga til en liten skole på Brauterseter ved Øysjøen, for å undervise ungene i en skogsbebyggelse der. Skolen ble nedlagt i 1949. Ønsker du ikke å gå hele strekningen, kan du snu ved Fallet etter fire-fem kilometer. Dette er den siste boplassen som er igjen etter ei hel grend der inne på skauen. Fortsatt kan man se grunnmurer og steingjerder på gjengrodde enger og jorder.

Vi nøyer oss med disse smakebitene på hvilke spennende muligheter som finnes i området. Mer utførlig informasjon kan du finne på for eksempel Øysteins turside (hjemmeside oysteinsturside.no) eller Nes Turlag (nes-turlag. no). Begge har også egne Facebooksider.

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

17

Et stort antall premier og medaljer etter et langt og innholdsrikt idrettsliv preger vegger og skap hjemme hos Ragnar Lund i Såkroken i Sørum. De to gullmedaljene på blå tøybunn midt på og nesten øverst på tavla er fra VM-triumfene i militært patruljeløp i 1969 og 1975.

Verdensm

100– LIVET HADDE TEKST/FOTO JON WIIK

Sørum Idrettslag runder 100 år, og lagets eneste verdensmester er ikke i tvil: – Livet mitt hadde blitt fattigere uten idrettslaget, sier Ragnar Lund ydmykt.

Han har vært med i om lag 60 av Sørum Idrettslags 100-årige liv. Og 77-åringen, sprek som en ungfole, er aktiv den dag i dag. Både iført konkurranseantrekk, sommer så vel som vinter, og i dugnadsgjengen. Der får han rikelig anledning til å gi noe tilbake til klubben i sitt hjerte – som har gitt ham så mye.

– Idrettslaget har betydd mye for meg. Ja, for mine to barn også. Og nå to barnebarn. Hele familien har hatt glede av laget og dets arbeid for fysisk aktivitet og for å holde folk i form.

Men ikke bare det. Vel så viktig er idrettslagets rolle som trivselsskaper i bygda. Idrettslaget er et samlingspunkt, som bidrar til å sveise lokalsamfunnet sammen. Ikke minst når vi jobber dugnad. For dugnad er ikke bare jobb, det er veldig sosialt au veit du, sier den aktive pensjonisten opprømt til Stomperud Magasinet.

HEDRET SAMMEN MED TREMENNINGEN I 2015 ble han utnevnt til æresmedlem i laget.

18

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

Mange vil si at det var på høy tid. Selv syntes han det var overraskende. Mest fordi kompisen, kondiskollegaen og tremenningen Øivind Dahl fikk den gjeve hedersprisen samtidig.

– Det var ekstra stas å bli æresmedlem sammen med Øivind. Han kan skilte med større bragder enn meg, sier Ragnar, sindig og beskjeden som alltid.

Og visst har Dahl både OL-, VM- og EMdeltakelse i beltet. Et betydelig antall NM-titler og triumfer i store langdistanseløp likeså. I en årrekke var han en av landets fremste milslukere, var ”Kongen av Besserud” i Holmenkollstafetten og er den dag i dag fjerdemann på norgesstatistikken i maraton gjennom tidene (2.11,40).

Men hans åtte år eldre tremenning – i oppveksten også nærmeste nabo – er ikke helt borte han heller. Dobbelt VM-gull i militært langrenn topper en lang og gylden merittliste.

Kort sagt kan man trygt si at det var idrettslagets

to største sportslige profiler som ble hedret med æresmedlemskap den dagen for fem år siden.

ET HELT LIV I SÅKROKEN Ragnar Lund ble født under krigen og vokste opp på Vestgarden Vølner i den såkalte ”Såkroken” i tjukkeste Sørum – et passelig intervalldrag unna Vølneberg skole. Og der ble han boende i hele sitt liv, bortsett fra et drøyt år i militærtjeneste.

I 30 år drev han med melkeproduksjon på gården, helt til i 2006, da han overlot den til datteren Inger. Dessuten dyrket han korn på en gård på Vølneberg, som han forpaktet i 10 år. I tillegg jobbet han deltid i fjøskontrollen i Sørum og Ullensaker i en årrekke. Den toårige utdannelsen på Hvam Landbruksskole – etter folkeskole, framhaldsskole og Romerike Folkehøgskole – ble med andre ord godt utnyttet gjennom resten av livet.

Ragnar var en aktiv krabat i guttedagene,

◀ Ragnar Lund hjemme i Såkroken igjen i 1975, med sin andre VM-gullmedalje i patruljeløp rundt halsen.

Øivind Dahl hadde sine beste år som løper i BUL-drakt, men representerte Sørum i årrekker både før og etterpå. Han legger ikke skjul på at hans tremenning og daværende nabo Ragnar Lund var en stor inspirasjonskilde i oppveksten, og fikk stor betydning for hans vei til høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. ▶

mesteren hyller -årsjubilanten

100 ÅR

BLITT FATTIGERE UTEN IDRETTSLAGET men organisert idrett ble det ikke før i 18-19årsalderen. Da begynte han med langrenn – og som 22-åring i 1965 med skiskyting. Det var det som førte ham inn på militært langrenn, der han skulle komme til å markere seg sterkt.

TO GULL I MILITÆR-VM Etter å ha vunnet militær-NM (15 km med skyting) i 1967 – hans første av fire NM-titler (pluss tre sølv) – ble han fast inventar på militærlandslaget i en drøy 10-årsperiode, helt til i 1979. Det ble 12 begivenhetsrike år, med VM som årlig høydepunkt og med denne fantastiske medaljehøsten: To gull, fire sølv og en bronse.

De to gangene han fikk gleden av å sette prikken var i patruljeløp. Både i 1969 og 1975 gikk den norske kvartetten, med sørumsokningen på laget, raskest. Begge gangene i Andermatt i Sveits. Og siste gang på Ragnars 32-årsdag.

– Å stå øverst på VM-pallen sammen med tre lagkamerater er nok de største øyeblikkene i mitt idrettsliv. Men jeg har gått like gode skirenn som disse, og vel så det. Mitt aller beste var nok 15-kilometeren i Holmenkollen i 1970, da jeg ble nr 20, mimrer Lund, som også kan skilte med noen samlagsmesterskap i skiskyting – ett av dem sågar i stafett for Sørum Skytterlag i 1977.

38 Birkebeinerrenn er også noe han

minnes med stor glede. I de 37 første klarte han merket, men i det siste måtte han strekke våpen fordi han ikke klarte å presse seg som følge av nødvendig medisinbruk etter en hjerteoperasjon i 2016.

Hans beste prestasjon i den årlige klassikeren kom i 1971, da han ble toer i klasse 20-35 år og fikk tredje beste tid totalt. I 1979 gikk han inn til en ny 2. plass i klassen sin, nå 35-39 år, for øvrig seks sekunder bak selveste Odd Martinsen.

IDRETT – EN LIVSSTIL ÅRET RUNDT I snart 60 år har det dreid seg om idrett året rundt for Ragnar Lund. Om vinteren langrenn og skiskyting, om sommeren friidrett – og i de siste årene dessuten sykling. Den spreke pensjonisten er for eksempel fast inventar i Stomperudrittet i hjembygda, og bruker sykkelen ofte på sine daglige treningsturer.

De foregår i veldig stor grad i det innbydende terrenget i Såkrokens nabolag, Egneråsen og Jultonåsen – i turløyper han selv har vært med og opparbeidet.

– Nå begrenser min dugnadsinnsats seg stort sett til å slå gras i noen av dem, sier Ragnar, som dessuten holder liv i sin interesse for turorientering som startet for rundt 30 år siden, da barna var små.

– Nå har jeg også kastet meg på stolpejakta!

Jeg klarte 79 i fjor, men i år har jeg rundet 80, gliser han, og signaliserer at han slett ikke har tenkt å gi seg med det.

Ikke det heller!

ÆRESMEDLEMMER SØRUM IL Olaf Schea 1956 Paul Norheim 1970 Trygve Hansen 1970 Olaf Furulund 1970 Borger Hansen 1985 Leif Mathiesen 1985 Viktor Larsen 1996 Trygve Kampen 2003 Harald Kopperud 2010 Elin Mørk 2010 Ragnar Lund 2015 Øivind Dahl 2015 Per Hannaseth 2018 Leif Hestvik 2019 STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

19

Feirer med aktivitetsdag Sørum Idrettslags 100-årsjubileum vil til de grader prege Lørenfallet lørdag 12. september.

TEKST/FOTO JON WIIK

Så å si på dagen ett århundre etter stiftelsen vil jubilanten som seg hør og bør markere begivenheten med en stor aktivitetsdag på idrettsplassen, åpen for alle – men festen på Foreningshuset om kvelden er utsatt.

– Å fylle 100 år er stor stas. Det er all grunn til å feire en slik anledning.

Sørum Idrettslag har rike tradisjoner og en sentral og viktig rolle i bygdesamfunnet, understreker lagets leder i jubileumsåret, Øyvind MoltkeHansen, overfor Stomperud Magasinet.

– Vi ønsker å vise fram det brede spekteret over dagens aktivitet i idrettslaget. Gruppene for allidrett, fotball, friidrett og ski vil sørge for mange morsomme innslag. I tillegg børster vi støvet av noen gamle og velkjente aktiviteter fra den slags arrangementer, som øksekast og melkespannkasting, opplyser lederen for jubileumskomitéen, Inger Elisabeth Gilberg.

JUBILEUMSHEFTE – Denne dagen har ”alltid” godt vær, og det har vi bestilt også i år, sier Gilberg og Moltke-Hansen, som vil sørge for at mer detaljert informasjonID om 100-årsmarkeringen blir lagt ut på lagets hjemmeside RETTSLA GET FO R ALLE -kunngjort på plakater på sentrale steder i bygda, og Facebookside, samt MESTRIN G - SAM HOLD når datoen nærmer seg.

IDRETTS GLEDE SØRutgitt Det vil også bli UM IDRet jubileumshefte IDRETTSLAGET FOR ALLE E TTSLAG 100 ÅR MESTRIN G - SAM i anledning 100-årsdagen. vil bli HOLD 1Dette 920 -20 IDRETTS 20 GLEDE tilsendt alle lagets medlemmer, men vil også være tilgjengelig på aktivitetsdagen og senere på klubbhuset.

ST Ø TT O

SØR IDRETTUM SLAG

SS !!

1920 2020

AD RE SS E: Sø ru m Id Lø re nv ei re tt sl ag 19 23 Sø en 3 ru m EP OS T: Id re tt sl ag @ so ru m il. no w w w.s or w w w.f ac um il. no eb oo k. co m /S or um

SØRUM

Tekst odit ex om boka...D is pe magn lest, tet mo mollorror sim ihi te aut qu litat volupta suscius et inust ma nu am es s quaepe quistiurem quiatibus, om explaut mo ex esse pro il nobis d et et et fac ium est mo niet et volup llestio et qu int quae nu labore auta nobit au erfero est asi luptur, aut vo tas alit, co is dit, conserf m et, qui r ali s dis au ere t lup molup fugit eic tem rer doloria cusam ta disciu tas et liquis quunt res do magnis idit ha ore et lum atu sum ali m au quid t vo rchil is rem lab utemq orep ud lupta velibero quatibus no t mi, sa quibu r uid qu nsedi ita s officiis tque e volup cill id icip nate nus et, ci to ditibu orum sus au dandio que num etusam nulbeatae r re pe dit mod qu am ex er

IDRETT SLAG 10 0 ÅR

BALLBINGEN ÅPNES Om alt går etter planen, vil også den offisielle åpningen av den nye ballbingen på idrettsplassen bli foretatt denne dagen. Den blir til takket være et tilskudd på 500.000 kroner fra Gjensidigestiftelsen. Jubilanten håper på besøk av noen LSK-spillere til denne åpningen, som unektelig vil sette en spiss på den store dagen.

Andre frivillige organisasjoner i Sørum, som bygdekvinnelaget, skytterlaget og bondeungdomslaget (BU) vil også bidra i arrangementet.

Det blir ulike former for underholdning, selvsagt også kiosksalg og grilling – kort sagt mye hygge og moro for alle aldersgrupper.

Den årlige Stomperudmarsjen, som har eksistert siden 1981, vil også gå av stabelen denne lørdagen. Den har i årevis blitt kombinert med Barnas Dag. Så også i år, men nå er denne for anledningen omdøpt til Sørum IL-dagen.

IL

1920 -

Jubileumskomitéen ønsker å bruke 100-årsdagen til å vise hva Sørum IL står for i dag. Fra venstre: Elin Mørk, Harald Stokstad, Per Hannaseth, Berit B. Viddal, Signe Gillebo, Monica Møllevik Eek og Inger Elisabeth Gilberg (leder).

Ikke til stede: Morten Bekkestad.

20

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

2020

LAGETS FØRSTE STJERNE Olaf Schea (bildet) var en premiesanker av rang. Han kan trygt betegnes som Sørum Idrettslags første store sportslige profil.

Schea – som var født i 1894 og bodde på en husmannsplass der dagens velkjente gapahuk i lysløypa ved Skjeabekken ligger – herjet på resultatlistene vinterstid i en årrekke før krigen. Han hevdet seg i utallige skirenn både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, blant annet i Holmenkollrennene, først og fremst i kombinert.

Men ikke nok med det. Han tok også sin tørn på ledersiden. Olaf var en av stifterne av det som fra starten av fikk navnet Sørum Ski- og Fotballklubb 13. september 1920. Han ledet det første styret, og var leder i 1922, 1923 og 1929. I 1956 ble han utnevnt til lagets første æresmedlem.

Olaf Schea var også en innbitt forkjemper for avholdssaken. Etter forslag fra ham, ble følgende tilleggsparagraf til lagets lover vedtatt på årsmøtet i 1922, to år etter stiftelsen: “Hvis et medlem viser seg beruset på foreningens fester og møter – eller på idrætspladsen – skal vedkommende straffes med bøter, første gang kr. 5,-, anden gang kr. 15,- og tredje gang strykes av foreningen. Det samme gjælder ogsaa naar for eksempel en spiller er udtat til at spille en kamp og ikke møter op til bestemt tid uten gyldig grund”.

Ett av smitteverntiltakene under Stomperudløpet lørdag 8. august, var at betjeningen på drikkestasjonene måtte benytte munnbind. Her gir Hans Jacob Dahl (til venstre) og Ola Bjerke kjærkommen væske til Anders Brænna. Den løpsglade bestyreren for Extra Lørenfallet fikk dagens tredje beste tid på det 16 km lange terrengløpet.

Koronapregede løp Koronasituasjonen har naturlig nok satt sitt preg på denne sesongens Stomperudkarusell og Stomperudløp.

TEKST/FOTO JON WIIK

Løpsavdelingen i SAS-gruppa ville strekke seg så langt som mulig for å unngå avlysninger.

Dermed måtte det gjøres en del endringer for å holde seg innenfor smittevernreglene som kom fra sentralt hold i norsk idrett – både med tanke på deltakerantall og gjennomføring. Én endring man bestemte seg for var å utsette Bingenrunden, som vanligvis er åpningsløpet i april, til i august. En annen var å legge årets Stomperudløp inn som ett av løpene i karusellen, som for øvrig feirer 40-årsjubileum i år.

Både dette og karuselløpene ble underlagt betydelige smitteverntiltak. Dette bød naturligvis på en god del ekstra arbeid for arrangørene, men deltakerne er veldig godt fornøyd med at løpene tross alt har latt seg gjennomføre i en ekstraordinær situasjon.

Håkon Helge Hjemly (til venstre), bosatt på Sørumsand og nykommer i Sørum IL, ble beste løper i årets Stomperudløp.

Han gjennomførte distansen på 1.06,46. Anders Horvel fra Frogner (i midten) ble nest best, godt og vel to minutter bak, mens Johanna Røst Hagen fra Rånåsfoss ble fjerde raskeste kvinne.

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

21

© King Features Syndicate

Alltid humor på kroken!

11 nr. og stort badehåndkle i gave. Kun kr 479,BESTILL PÅ SMS: BLY6 til 2205 (Du får 6 md med Billy)

SØRUMSAND - LØRENFALLET - AULI SENTER 22

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

SVEIN (72) – KULTURFORMIDLER OG FOLKEOPPLYSER

Et langt liv

med bøker

– Denne er jeg stolt over å ha gitt ut! «Ilden» av Henri Babusse er en gripende øyevitneskildring fra første verdenskrig. Den ble skrevet i 1916, og i 2018 ble den endelig oversatt til norsk, sier Svein Sandnes. Her ved kjøkkenbordet hjemme på Rånåsfoss med noen av forlagets bøker.

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

23

– Dette har vært et år med stor aktivitet, og mer skal det bli, sier utrettelige Svein Sandnes. I 2020 vil det bli ikke mindre enn 18 bokutgivelser. Sju av dem kommer i løpet av høsten.

TEKST/FOTO ANNE-MARIE LUND

Det er stort mangfold av forfattere og sjangre på Svein Sandnes Bokforlag, som han driver fra gården Sandnesenga på Rånåsfoss. Ikke bare hovedhuset, men også stabburet, er fullt av bøker.

Etter mange år i Oslo, flyttet han til gården der faren vokste opp, og har bodd her siden 1987. Nå tilbringer han pensjonisttida med å lese manuskripter, forberede utgivelser, holde kontakt og gjøre avtaler med forfattere, konsulenter og designere. Han skriver også bøker og artikler selv, og flere av utgivelsene har han oversatt.

Stabburet i bakgrunnen er en slags skattkiste! Svein (72) samler på bøker og finner stadig noe på antikvariater og bruktmarkeder.

Det startet med PAX-bøker, og samlingen av de 500 første utgivelsene er snart komplett.

BREDT ENGASJEMENT Mange kjenner til Svein Sandnes gjennom vervene han har hatt, både i politikken og frivillige organisasjoner. Da han ble medlem av Blaker og Sørum Historielag, fikk han ansvar for å utgi et medlemsblad. «Sørum-Speilet» kom ut første gang i 1994, og det ble 17 årganger der han var redaktør og gjorde det meste.

Han var også leder av laget i ti år, og i denne perioden fikk han kommunen med på å lage nye bygdebøker. Nå er det siste av sju bind så å si fullført.

Han sitter dessuten i styret i Romerike Historielag, som i år fyller 100 år, og er redaktør for jubileumsberetningen. Den kommer ut i høst, og blir ei bok med flere bidragsytere og mange bilder.

Sandnes har også sittet tre perioder i Sørum kommunestyre som representant for Arbeiderpartiet, er sekretær i Foreningen Norden og sekretær i styret for Zola-prisen (en forening som hvert år deler ut pris til personer som har vist sosialt mot). Fremdeles tar han oppdrag som ordstyrer på generalforsamlinger i borettslag, etter å ha vært ordfører i representantskapet i OBOS i mange år. Noen timer som omviser for grupper på Blaker Skanse får han også inn i programmet.

Alt dette tyder med andre ord på stort engasjement og evne til å få arbeidet unna.

Hvor tar han entusiasmen og energien fra?

TRIVES MED TRAVELHET – Jeg har nok stor arbeidskapasitet. Jeg holder på med ting som interesserer meg, og trives med å ha mange jern i ilden, sier 72-åringen til Stomperud Magasinet.

– Det begynte med at jeg startet skoleavis som femteklassing på Sagene skole, stensilerte på spritduplikator og gjorde alt selv. Det var så morsomt at jeg fortsatte videre i skoletida, og etter hvert ble jeg leder av NORSAR (Norsk skoleavisråd). Det førte igjen til at jeg ble leder

24

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

i Elevutvalget for Oslo og omegn. Jeg tok gjerne på meg ansvar, men lærte også å organisere og delegere. Alt dette har jeg fått bruk for.

– Så ble det forlagsbransjen, i PAX? – I 1968 tok jeg sosiologi på Blindern, og utviklet politisk bevissthet. Etter rekruttskolen søkte jeg om siviltjeneste, som ble utført på FN-sambandet. Jeg hjalp til med å finne eksempler på indoktrinering i norske lærebøker; hvordan eget lands fortreffelighet blir framhevet, mens andre land og kulturer blir behandlet nedlatende. Det ble skrevet ei bok som kom ut på Gyldendal, og jeg fikk takk i forordet.

– Tor Bjerkmann tok dermed kontakt med meg, for han trengte en som kunne være med å lage en serie hefter med kritikk av lærebøkene i skolen: PAX KORREKTIV. Det ble fire hefter, og jeg gjorde det praktiske arbeidet med å finne forfattere og gjøre bøkene klare til trykking.

I høst gir jeg ut en bok om lærebok-kritikk på forlaget mitt, skrevet av dr. philos Egil Børre Johnsen. Han har brukt disse heftene fra 1970 og -71 som inspirasjon.

MANGFOLDIG FORLAGSLIV – Det er lange linjer i karrieren, fra starten i PAX til ditt eget forlag nå – du har fått et stort nettverk?

– Det ene har ført til det andre, ja. Mens jeg studerte pedagogikk og historie, hadde jeg samtidig oppgaver for PAX, bl.a. i redaksjonen for skoletidsskriftet «Praxis». Fremdeles har jeg kontakter i PAX, som jeg benytter som konsulenter.

Svein ble cand.mag. i 1975. Mens han fullførte mellomfag i sosiologi og historie, lærte han om boktrykk på Sogn vgs., for å få innsikt i flere sider av det å utgi bøker. I klassen var det flest 16-åringer og mye manuelt arbeid, for fremdeles satte man med blysats. Det var en travel, men morsom vår!

– Jeg ble kontorsjef i Gyldendal, og siden i Kunnskapsforlaget, da Gyldendal og Aschehoug skulle samarbeide om et nytt leksikon, «Store norske leksikon». Leksika har alltid interessert meg, så jeg ble der inntil jeg fikk tilbud om jobb som direktør i Bokklubben Nye Bøker (BNB).

Det var en god periode for både bokklubben og meg.

– Men da jeg skulle bli far i 1987, ønsket jeg «pappapermisjon». Det er blitt en selvfølge nå, men den gangen var det ikke aktuelt for en leder å be om slikt. Cappelen forlag, derimot, ga meg en god avtale, med tre måneders permisjon. Da hadde vi flyttet til Rånåsfoss, så jeg har trillet mye barnevogn på veiene her, sier Sandnes med sitt stadig tilbakevendende, lune smil.

23 ÅR I NRK Etter tre år i Cappelen, ble det tre år som adm. dir. i Hjemmets Bokforlag, som var eid av Egmont, for å sette i gang bokklubb og et leksikon.

– Det var over i 1993. Da fikk jeg plutselig sparken – som mange før meg – uten forklaring, men med god etterlønn, forteller han.

– Da ble det karriereskifte?

– Da var tiden inne. Tor Fuglevik, radiodirektør i NRK, hadde flere ganger slått frampå

om at jobb der måtte passe fint for meg. Jeg ble ansatt som redaksjonssjef i P2 Kulturkanalen, som nylig var etablert. Det ble også mange andre interessante oppgaver i NRK. For eksempel ble mye fra arkivet digitalisert, slik at det kunne brukes i undervisning.

– Senere ble jeg leder for NRK Gull, og var med og utviklet og definerte programskjemaer i P1Pluss. Tida i NRK var god, jeg møtte mange forskjellige mennesker og samarbeidet med flinke folk.

PENSJONISTLIV MED EGET FORLAG I 2015 gikk han av med pensjon.

– Da hadde jeg hatt mitt eget forlag siden 2008, så nå bruker jeg tida på det. Etter hvert får jeg mange henvendelser, både fra forfattere med ferdige manus og fra folk som ønsker at jeg skal skrive om noe som bør formidles. Jeg har vanskelig for å si nei, så det blir ofte litt for mye, selv om jeg liker å jobbe både med folk og bøkene, sier han.

– På forlagets hjemmeside ligger alle titlene, og det ser ut som det er stor variasjon i det du gir ut?

– De første bøkene var nokså «smale». Jeg ønsket å gi ut bøker av avdøde, nordiske forfattere fra 1800 -tallet, av flere grunner: De skulle ikke ha honorar, og jeg har vært opptatt av tanken om nordisk fellesskap.

Så det ble tre bøker på norsk, svensk og dansk, alle i opprinnelig språkdrakt.

Det er nok bøker for spesielt interesserte, så jeg måtte favne bredere.

LOKALT FOKUS… – Jeg hadde hørt noen forestillinger med GTSara, og ble fascinert av konseptet «Munter, gammel dame spiller gitar og synger åndelige sanger og forteller smågrove historier». Jeg spurte om å få skrive hennes biografi. Hun trengte sjåfør den høsten, så et par ganger i uka kjørte jeg henne dit hun skulle opptre, og vi fikk god kontakt. Boka «GT-Sara- en reisende i glede» ble en bestselger.

– Blir det noen bestselgere til høsten, tror du?

– Det vet man ikke på forhånd, men det er da noe for enhver smak. Eva Løfsgårds fjerde bok, bygget på hennes dagbøker, handler om den første tida i Sørum: «Fra bypike til forpakterkone». Jeg har utgitt flere bøker av lokale forfattere og om lokale hendelser, og de selger godt her i området.

…OG STOR SPENNVIDDE I tillegg til boka om lærebokforskning, er det flere sakprosabøker på Sandnes’ etter hvert så rikholdige meny. Ni av Norges fremste samfunnsforskere skriver om hvordan nyliberalismen setter sitt preg på samfunnet i «Den Solbergske staten». I «Medaljens bakside», med undertittel «Nobels fredspris - 100 års ubrukte muligheter», diskuterer juristen Fredrik Heffermehl om Nobelkomiteen virkelig har fulgt Nobels siste vilje.

«Arbeiderpartiet og våpnene» av Nils Henrik Horntvedt er ei historiebok med en politisk hensikt – at Arbeiderpartiet skal slutte seg til atomtraktaten. Aurora Gustafsson, lærer ved Hvam vgs., har skrevet om «40 fortryllende reisemål» i inn- og utland. Her kan vi lese om steder mange ikke har hørt om før.

Å skrive bøker krever mye forarbeid. Her er det som Svein pløyde gjennom for å skrive boka om Eight Amcars Club i Sørum. – Vi reddet et stykke norsk kulturhistorie. Det var fint å samarbeide med Jack Tveter og morsomt å skrive om det formidable arbeidet klubben har gjort, sier han.

– Så er det en spenningsfortelling fra virkeligheten, som heter «Uskyldig dømt. Min reise gjennom det amerikanske Gulag.» Den er skrevet av Finn Mjelde, som var forretningsmann i Colombia, og på merkelig vis fikk en dom for å ha medvirket til eksport av kokain. Han skrev på engelsk, og nå er jeg snart ferdig med å oversette den, sier Svein Sandnes, som tydeligvis går travle dager i møte også denne høsten.

Dermed gir han oss som liker å lese stadig noe å tenke på, noe å gruble over, noe å hygge seg med og glede seg over!

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

25

32.000 dugnadstimer

Slik så Frogner grendehus med garderobeanlegg ut da det sto ferdig i 1994. Bildet henger på grendehuset.

GA GJELDFRITT GRENDEHUS

– Dette hadde vi ikke fått til i dag. Det er jeg sikker på, sier Hans Ingar Hattrem, og tenker tilbake på hvordan Frogner grendehus ble reist av dugnadsglade frognersokninger.

TEKST/FOTO RUNE FJELLVANG

Dugnadsånden har som kjent alltid stått sterkt i Sørum. Frogner grendehus er et av de største dugnadsprosjektene i den tidligere kommunen, i hvert fall i nyere tid. Det er nå 29 år siden det første spadestikket ble tatt.

– Og det startet med at vi gravde over en vannledning som ikke var anvist, humrer Hattrem, som har fulgt grendehuset fra de første tankene ble sådd til han selv gikk ut av grendehusstyret etter rundt 20 år der.

Ideen om et grendehus på Frogner ble unnfanget på slutten av en av de legendariske festene på Meierisalen på Frogner. Det hadde kommet dem for øret at bondelaget skulle selge meieriet. ”Skal vi ikke ha et festlokale på Frogner?” undret de seg da det siste glasset ble tømt for kvelden. Eneste alternativet på Frogner var bedehuset.

450 PERSONER BIDRO Det endte med at en gjeng satte seg ned og sa ”vi må finne på noe”.

– Og skal vi ha mulighet til å lykkes med noe sånt, må vi få opp noe som er bortimot gjeldfritt.

Det var vi enige om, forteller Hattrem videre til Stomperud Magasinet.

Det ble etter hvert satt ned et interimstyre med håndplukkede fagfolk fra alle områder.

Frogner-folk alle som en.

– Hvem de var? Nei, ingen nevnt, ingen glemt, sier Hattrem og henviser til alle dugnads26

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

bildene som finnes montert på veggen på grendehuset, sentralt beliggende som det er, integrert i Frogner idrettspark.

– Du finner dem der. Jeg har sjekket listene, og det var 450 personer som mer eller mindre bidro med frivillig arbeid slik at Frogner fikk sitt grendehus. Den ivrigste kunne ringe på hos meg klokka seks om morgenen og lure på om det ikke var noe han kunne gjøre den dagen.

MELLOM SKOLENE I dag vil man nok si at plasseringen av grendehuset ga seg selv. Men neida.

– På de første skissene vi lagde var grendehuset plassert i dumpa mellom Frogner skole og Melvold ungdomsskole, sier Hattrem.

Det virket egentlig helt naturlig. Men så eksproprierte Sørum kommune Smedtomta, og da var løsningen på plass. Garderober til idrettslaget ble lagt inn i prosjektet, men det var ikke bare enkelt.

– De to prosjektene kunne ikke finansieres på samme måten, minnes Hattrem, og forteller at det ble mange turer inn til Kulturdepartementet på veien fram til et ferdig hus.

– En av tingene man ”kicket” på i departementet var det store kjøkkenet som var tegnet inn. Det kunne da ikke være nødvendig?

– Jeg svarte at du kan styre med dusjer og dasser, men kjøkkenet mitt rører du ikke, sier pensjonisten og ler.

EN MILLION I ANDELER Så drar han likevel opp et navn av skjortelomma, selv om også hun er å finne i bildemonteret på grendehuset; daværende kultursjef i Sørum, Anne Marit Nordby.

– Hun sto virkelig på for oss. Sørum kommune var ellers veldig velvillige og ga oss gode tilskudd i planleggingsfasen.

Egenkapitalen til grendehuset kom til ved salg av andeler. Det var andeler til 500 kroner og det var andeler til 5000. Det ga drøyt en million kroner i kassa.

– Og så brukte vi alt vi hadde av bekjentskaper.

I tillegg hadde vi flaks. En kar oppe i fjellet var profesjonell byggeleder, og han holdt meg virkelig i øra, ler Hattrem.

Han forteller at man ikke var rent lite stolte da man hadde fått opp den store grunnmuren og kontrollmålingene fra ende til annen viste at det skilte under to centimeter fra tegningene.

NESTEN BARE DUGNAD – Vet du, 95 prosent av arbeidene med grendehuset ble gjort på dugnad. Det eneste vi satte bort var noen takarbeider. Det ble lagt ned pluss minus 35.000 timer i dugnaden på grendehuset.

Det hadde vi ikke fått til i dag!

Hans Ingar Hattrem minnes ikke minst lørdagsdugnadene, styrt med streng hånd av dugnadsansvarlig, og med servering til arbeidsgjengen.

– Det gikk i ertesuppe og rundstykker, og man har notert at det ble spist 1.300 liter suppe og 3000 rundstykker på disse lørdagene!

KASSA BLE TØMT Og grendehuset kom opp, slik man hadde tenkt seg det. Og man kom i havn på budsjett, et budsjett som var på rundt seks millioner kroner.

– Men da var også kassa helt tom. Så tom at vi måtte låne 200.000 kroner til inventar. Og det var hele gjelda som grendehuset hadde da det ble åpnet. Det er så godt som gjeldfritt, spør du meg, sier Hattrem.

26. november 1994 ble snora klippet, drøyt tre år etter det første spadetaket.

– Det var nok en del som undret seg over at ikke ordføreren fikk klippe over snora. Men vi var helt klare på hvem som skulle ha den jobben, nemlig Anne Marit. Hun var en fantastisk støttespiller for oss.

Men ordfører Hans Marius Johnsen (Ap) fikk lov til å holde i snora. Det gjorde også Einar Rundgren (H) og Arne Helgestad (Ap), som begge hadde vært ordførere tidligere i prosessen med grendehuset.

VELFESTENE DØDE UT I dag er det koronastille i grendehuset, et grendehus der Frogner IL til daglig styrer med booking. For egentlig ble vel ikke grendehuset det man helt hadde tenkt seg?

– Bakgrunnen for at vi bygde grendehuset var jo at lokale lag og foreninger skulle ha et sted å være. Men alt ble ikke sånn.

Om det var på en velfest eller en annen tilstelning at idémakerne kikket ned i den siste klunken og så et eget hus stige fram, husker ikke superveteranen.

Men da grendehuset sto ferdig, var det også slutt på de gamle velfestene på Frogner. I stedet har grendehuset i større grad blitt brukt til utleie til konfirmasjoner, bryllup, jubileer og andre festlige arrangementer. Og rettssal!

HELE NORGES GRENDEHUS – Ja, det var travle dager, minnes Hattrem om de minnerike ukene da Frogner grendehus var lokalene for den første Orderud-rettsaken, i Nes herredsrett i 2001. Alle Norges øyne var rettet mot lokalet nede ved bredden av Leira.

65,5 års fengsel ble resultatet for de fire tiltalte, hvorav tre fikk lovens strengeste straff, i en sak som gikk fra april til juni 2001. Anke førte til at saken ble løftet et hakk opp i rettssystemet, men grendehuset var for alltid markert på kartet.

Hans Ingar Hattrem kan se tilbake på over 25 år med en drift som har gått tålelig bra.

– Vi har aldri hatt økonomiske problemer og vi har aldri behøvd å stå med lua i hånda.

Det kan vi først og fremst takke en enorm dugnadsinnsats for. Og fortsatt er det de som tar sin tørn for grendehuset som vaktmestere og andre tjenester, understreker ildsjelen.

En av veldig mange!

PS: Grendehuset på Frogner eies og drives av andelslaget Frogner Grendehus SA. Dagens styreleder er Eystein Gaare. Frogner Idrettslag tar seg av booking og regnskap. I kulissene har Grendehusets Venner alltid vært en god støttespiller.

Hans Ingar Hattrem er stolt over hva man fikk til på dugnad på Frogner for nesten 30 år siden.

« – Det gikk i ertesuppe og rundstykker, og man har notert at det ble spist 1.300 liter suppe og 3000 rundstykker på disse lørdagene! »

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

27

Konsert med

GLOMMABREDDEN BINGSFOSSHALLEN SØN. 18.OKT. KL18.00 SOLIST TROMPET INGRI GROV INNGANG 100,-

28

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

FROGNER SENTRUM

FROGNER SENTRUM

FROGNER SENTRUM

FROGNER SENTRUM

TRINN 2

Vi har fortsatt flere flotte 3-roms leiligheter igjen!

Trinn 2 består av 62 flotte selveierleiligheter fra 31 til 123 kvm med store balkonger, solrik beliggenhet og detaljer du garantert vil sette pris på!

INNFLYTTING SENEST 15. OKTOBER 2019!

KONTAKT OSS GJERNE FOR UTVIKLING AV DIN TOMT

Vi eier, utvikler, erverver og selger eiendommer for langsiktig verdiskapning - alene eller sammen med utvalgte partnere.

www.oie-e.no

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

29

Lyntog under skogsidyllen 70 år etter at ærverdige Tertitten ble nedlagt, kan innbyggerne i Mork-området i Blaker igjen få tog gjennom nabolaget sitt.

TEKST/FOTO JON WIIK

– Den planlagte togtraséen mellom Leirsund og Bjørkelangen vil skåne både matjord, produktiv skog og friluftsinteresser, sier Tryge Tamburstuen, daglig leder for selskapet som jobber for å realisere de gigantiske lyntogplanene.

Men det blir i så fall i en helt annen utgave enn den koselige, tøffende og smalsporede UrskogHølandsbanen, som gikk mellom Sørumsand og Skulerud i årene 1947-1960. Ja, kontrasten vil være enorm!

– Men den store forskjellen vil være at folk i dette området ikke vil merke noe særlig til det, sier Hroar Braathen, en av ildsjelene bak planene om et lyntog mellom Oslo og Stockholm via Bjørkelangen. En nyskapning som er tenkt å frakte reisende mellom de to hovedstedene på under tre timer, og dermed oppfylle intensjonen om en sterk overføring av flypassasjerer til tog.

TUNNEL LEIRSUND-GLOMMA Dersom det enorme utbyggingsprosjektet blir realisert, vil togtraséen berøre store arealer i 30

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

grenseområdet mellom tidligere Sørum og Fet kommuner. Den er i grove trekk planlagt slik mellom Lillestrøm og Bjørkelangen: • Først et par kilometer nordover fra Lillestrøm parallelt med Hovedbanen og Gardermobanen.

Litt sør for Leirsund vil den svinge 90 grader til høyre, gå i bru over Leira nord for Jølsen og inn i en tunnel ved foten av stigningen opp til Asakgårdene.

• Tunnelen vil gå rett østover, under Korpåsen og de andre skogsområdene mot Glomma, og kommer ut et stykke sør for Søndre Hammeren.

• Så krysses Glomma med ei ca 1200 meter lang bru, med brufeste noe sør for Guttersrud.

KRYSSER KOMPVEIEN • Videre vil traséen sørøstover gjennom Var-

sjøtraktene bli ført i tre tunneler under Piggåsen, nord for Varsjøen og fram til Krogstaddammen.

På denne strekningen vil den med andre ord komme opp i dagen på to steder, begge dalsøkk som er ganske utilgjengelige for turfolket.

• Den siste av disse tre tunnelene munner ut ved Krogstaddammen. Der skal kompveien krysses med ei bru, før banen fortsetter inn i en ny tunnel på om lag tre kilometer, som kommer ut sør for Viggernes i Aurskog.

• Den åtte kilometer lange ferden videre herfra vil for det meste gå i åpent lende, blant annet nord for Tævsjøen, fram til den planlagte stasjonen på Bjørkelangen. Den er tenkt plassert rett sør for landsbyen, nærmere bestemt ved den velkjente torvstrøfabrikken.

FAKTA OM

LYNTOGPLANENE

•

I dag reiser det årlig ca 200.000 passasjerer med tog mellom Oslo og Stockholm, 1,4 millioner med fly.

Et svensk offentlig eid selskap, Oslo-Sthlm 2.55, har i flere år arbeidet med et prosjekt for et høyhastighetstog mellom de to hovedstedene med en kjøretid på under tre timer.

Målet er å bygge dobbeltspor på hele strekningen, med minimum hastighet 250 km/t og 350 km/t på enkelte strekninger.

Prosjektet går ut på å bygge nye traséer Lillestrøm-Arvika og Kristinehamn-Ørebro. På de resterende strekningene er dagens banelegeme brukbart.

Hele prosjektet er beregnet å koste om lag 55 milliarder svenske kroner. For Lillestrøm-Arvika er beregnet kostnad ca 19 milliarder, hvorav 12 på norsk side.

Samfunnsøkonomisk nytte er beregnet til 67 milliarder, og med størst nytte på norsk side.

Det vil ikke være behov for statlig finansiering verken på norsk eller svensk side.

Finansieringen er tenkt basert på et internasjonalt konsortium med ca 20 selskaper innen jernbane, transport og finansiering.

Denne modellen er godt kjent fra oljeutvinningen i Nordsjøen.

Siden hovedhensikten er å korte ned reisetiden Oslo-Stockholm, regner man med 1,9 millioner togreiser på strekningen årlig. Med en gjennomsnittspris på 700 kroner, vil toget oppnå en marked sandel på 60-65 prosent i forhold til fly.

I tillegg regner man med 2,2 millioner på togreiser på region ale strekninger. Det vil gjøre Oslo-Sthlm 2,55 til Skandinavias mest lønnsomme jernbaneprosjekt.

Det er blitt vurdert tre alternative traséer for prosjektet Lillestrøm- Arvika. Absolutt korteste og billigste alternativ er via Bjørkelangen.

• • • • • • • • • • •

Denne traséen har dessuten minst natur- og miljøpåvirkning fordi den går gjennom ubebygde områder, skåner matjord og produktiv skog, har lavest investeringskostnader og kortest byggetid.

Det legges opp til krysningsspor der traséen og Kongsvingerbanen krysser hverandre, slik at trafikken kan overføres mellom banene.

En høyhastighetstrasé via Bjørkelangen vil ikke være en konkurrent, men et supplement til oppgradering av Kongsvingerbanen.

• •

BEROLIGER TURFOLKET Braathen har tidligere uttalt at togturen mellom Leirsund og Aurskog ”ikke vil bli noen naturopplevelse”.

– Det gjelder ikke bare her. Om lag 35 av de 97 kilometerne mellom Lillestrøm og Arvika vil gå i tunnel, opplyser Braathen til Stomperud Magasinet.

Han mener i det hele tatt å kunne berolige naturverninteressene, som frykter store inngrep.

I de to nevnte dalsøkkene mellom tunnelene i Varsjøområdet, der lyntoget vil være oppe i dagen, vil det ifølge Braathen ikke være til sjenanse for turfolket og friluftslivet.

– Den opprinnelige traséen ble lagt over dyrket mark i Aurskog, men den ble skrinlagt.

Trasévalget vi har landet på vil ikke berøre

dyrket mark eller produktiv skog. Dessuten vil det bli tatt mange miljøvernhensyn. Alle de åtte bruene på norsk side av grensen, samt Bjørkelangen stasjon som Snøhetta har tegnet, vil bli bygd i tre, et materiale som reduserer CO2utslippene. I tillegg vil vi benytte utslippsfrie anleggsmaskiner. Vi har i det hele tatt brukt mye tid på å finne avansert teknologi på dette området, understreker Trygve Tamburstuen.

HISTORISK MILJØPROSJEKT Han er daglig leder i et Aurskog-Høland-basert selskap, eid av kommunen og noen lokale aktører, som arbeider for å realisere de vidløftige planene. En grunnleggende forutsetning er togstopp på Bjørkelangen. Da vil man oppnå en vekselvirkning mellom langdistansetog, region-

tog og lokaltog med mange daglige avganger. En reisetid på 19 minutter Bjørkelangen-Oslo vil selvsagt være attraktiv, og dessuten avlaste biltrafikken over Fetsundbrua.

– Vi merker stor interesse nasjonalt, likeledes stadig større entusiasme for planene lokalt etter hvert som folk får servert fakta om prosjektet.

Vi har stor tro på det, ikke minst på grunn av vår alternative finansieringsplan utenom nasjonal transportplan.

– Klarer vi å nå vår målsetting om å løfte 2/3 av dagens flypassasjerer over på tog, vil dette være det største miljømessige enkeltprosjektet i Skandinavia, påpeker Trygve Tamburstuen.

Lokale reaksjoner. Bla om ▶ STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

31

– Det kunne vært verre

Her ved Krogstaddammen, nederst i den lange bakken fra Varsjøen, er togtraséen tenkt lagt i bru over kompveien, med tunnel på hver side. – Dette blir nok til å leve med. Trafikkstøyen fra kompveien er og blir verre, sier Terje Lund (til venstre) og Ole Jonny Delerud.

– Dette synes å bli til å leve med, sier disse to Mork-beboerne etter å ha fått beskrevet planene om et lyntog i nabolaget sitt. Målsettingen er at det skal være i drift fra 2030.

TEKST/FOTO JON WIIK

– Jeg er blitt vant til støyen fra kompveien, og den er nok verre enn det jeg eventuelt vil merke av toget, sier Terje Lund til Stomperud Magasinet.

Han bor ved Krogstaddammen, og blir nærmeste nabo til den planlagte kryssingen for lyntoget over kompveien, nederst i den lange bakken fra Varsjøen.

– Av alle ondene vi er blitt presentert for her i dette området de siste årene er dette ingenting, legger han til, og sikter til de mange rundene om både slamanlegg og flyplass. Nå er han mest bekymret for planene om etablering av et biogassanlegg noen hundre meter unna bostedet, i det som har fått navnet Krogstad Miljøpark.

VERRE FOR AURSKOGINGER Ole Jonny Delerud, som bor to kilometer unna i retning Mork, brenner for naturvern og friluftsliv. Han er leder av Blaker Jeger- og fiskerforening, var leder av Sørum viltnemnd i flere år og er nå nestleder i vilt- og fiskeutvalget i Lillestrøm kommune, samt leder av fallvilttjenesten.

32

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

– Det ser ut til at en eventuell togtrasé ikke vil komme i konflikt med natur- og friluftsinteressene her i området, i hvert fall ikke i stor grad, fastslår han lettet.

– Sånn sett kommer nok vi i tidligere Sørum godt ut av det. Da blir det verre for våre naboer i Aurskog. Der kan mange bli berørt, sier han, og sikter til at den planlagte traséen vil gå i åpent lende fra der den kommer ut av tunnelen mellom Krogstad og Viggernes til den nærmer seg Bjørkelangen stasjon.

– Vi synes synd på beboerne i dette området, som trolig vil oppleve både støy og inngrep, og i det hele tatt kjenne toget på kroppen på en helt annen måte enn oss her på Mork, sier Lund og Delerud samstemt.

PLAGSOM ANLEGGSPERIODE Når det er sagt, ser de ikke bort fra at togutbyggingen kan komme til å berøre hyttefolk på nordsiden av Varsjøen. Ja, friluftsliv også for den saks skyld. For disse traktene er et

populært rekreasjonsområde for lokalbefolkningen i Sørum og Fet – lett tilgjengelig og godt tilrettelagt som det er.

– Vi vet jo ikke eksakt hvor de to omtalte dalsøkkene er, hvor traséen vil være oppe i dagen mellom de tre tunnelene under dette terrenget.

Men et par steder må man jo da nødvendigvis inn med anleggsvei og anleggsmaskiner, noe som vil medføre betydelige inngrep og en støyende periode. De vil sikkert rydde fint opp etter seg, men likevel kan det gå noen år før alle sår er borte.

– I det hele tatt blir det jo mye massetransport både her og der i anleggsperioden, behov for store deponiplasser likeså. Så HELT problemfritt blir det sikkert ikke.

– Men som sagt, det er nok de som får det verre enn akkurat oss her i Mork-området, konkluderer Terje Lund og Ole Jonny Delerud.

VÆR SYNLIG I

LOKALMILJØ - ANNONSER I

USDPTEORMUSPDTE ERM PDTO TEORMUS S P ORMUPDER M STO UD IS

GRAT

Magasin sinet et Maga 1 / 2n0e19t ET 2 / 2019 MAGASIN M EgTasi MAGASIN ETa3g/a2019 IN S A sMA inGA etSINET MAGMa t 4 / 2019 e M n JØ i RG s MAGAS INET 1 eM DaETgaNsYEinet MaDgeta nye t or-vådfr nyEN / 2020 e øre r n a i g s a sinet aga GRATIS

fet

fet

fet

fet

sørum

m

søru

feNMst Msørskapte m

søru

NM samler fest

TRINE

M

TRE ATTÅT MED MYE

UNER

KOMM

sørum

EL

fet LEN I GJØRMEBAagasin et D

umvo

Magasintteetn fet

Adresse

JOHANNES ILDSJELE te MNsik agasin sørum

r moett JORD

v-cupNYE pallenRUNEDN Bli med på-SIGRUNN T RIN DET

e nøruuSlmiissSBølarkeur - par lJ a k o l t t r i S o am S f le i re D r om e gd n n Aellpakkami bren U vin

algeliMsEN tBINost eOrG etNmOeRdGEbarneteater esN kRagasin E ingsfT GSFOSS K INVITredn JA E f med RUNDT IN IL E T T ER NE

N MARIA

STOLPE RER TEMA

sørum

KA

VED

S ERAL MIN

Magasin A

MONIC

indd

sinet.

ud maga

mper

9-Sto

1-201

TEN

LIGHE

FRIVIL 1

STOMPE

RUD

ASINET

1

9

1 / 201

MAG

.2019

29.01

:30

16:15

PROGRAM SIDE STOMPERUD

18-19

MAGASINET

4 / 2019

1

den

STOM

PERU

D MAG ASINET

1 / 2020

1

STOMPERUD

Vi tilbyr 1. gratis prøveuke til alle nye kunder Kom innom, eller send en e-post til basem@spenst.no.

MAGASINET

Sørumsandvegen 69. 1920 Sørumsand. Tlf. 63 82 4502 .www.spenstsorumsand.no. Åpningstid med nøkkelkort kl. 05-23

Flytte SALG SmartLook Optikk flytter butikken 200 m i oktober.

25%

Rodensto ck merkevar eglass

Butikken skal være nabo til Blaker sparebank på Tverrvegen 1 i Sørumsand Tilbudet gjelder f.o.m. 14/9 - 28/9 Tlf.: 63824000 STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

33

Meierigaarden

Kontakt oss!

Tlf: 63 82 42 16 Kro - Selskapslokaler - Catering

Lørenfallet

Årnes Etabl. 1947

Avdelingssjef Elin Blom Nordengen | Øyvind Sægrov – Aktiv Eiendom

Vi yter alle tjenester Odal dødsfall vedrørende

Telefon: 63 85 44 40 E-post: firmapost@aurskog-sparebank.no Nettside: www.aurskog-sparebank.no Aurskog | Bjørkelangen | Årnes | Jessheim | Sørumsand

Foto: Anita Paulsen

Elin Blom Nordengen Telefon: 924 55 661 E-post: elin@aurskog-sparebank.no

Etabl.

Samtale på vårt kontor, eller vi kommer hjem om det1947er ønskelig. Informasjon og priser - www.nilsengravferd.no - Kontoret er delvis betjent.

Ellers etter avtale, dag, kveld, helg.

Adresse: Skriverveien 2, 1920 Sørumsand Tlf: 63 82 88 80 / 957 59 180 E-post: sorum@nilsengravferd.no

Sørum

Lørdag 19. september 2020 står i kunstens tegn.

Opplev Den store kunstdagen!

Blaker Skanse • Fetsund Lenser • Akershus Kunstsenter • Lillestrøm kunstforening Med et vell av kunstnere, aktiviteter, elevarbeider, workshoper og dansevandring, inviterer vi til visuelle opplevelser i Lillestrøm kommune.

Hovedutstiller: Naja Lee Jensen. Kuratert av Akershus Kunstsenter v/Mari Meen Halsøy.

Les mer på Innbyggerportalen: www.lillestrom.kommune.no

34

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

Etabl. 1947

OPPSLAGSTAVLE AKTIV HØST MED BYGDEKVINNELAGET

NOV

SEPT

Blaker Bygdekvinnelag tilbyr tre spennende kurs i september, oktober og november. ÅPEN CAFÉ 6. SEPTEMBER Valstad Cafe på Sørumsand fortsetter tradisjonen med åpen café første søndag i hver måned, for denne perioden altså 6. september, 4. oktober og 1. november kl. 12 - 16 med fullt smittevernfokus. Dessuten planlegges det viseaften med Leo Leonhardsen lørdag 7. november.

FUTSAL 14-15. NOVEMBER Vårens Eat Move Sleep-cup i futsal i Frogner idrettspark ble avlyst. Men idrettslaget gjør et nytt forsøk lørdag 14. og søndag 15. november, i håp om at det da lar seg gjøre i forhold til koronasituasjonen.

100-ÅRSMARKERING 12. SEPTEMBER og skal plasseres Sørum Idrettslag markerer sitt 100-årsjubileum TSD111 er på 10x10 cm eller venstre på venstre side over hjertet, med en aktivitetsdag åpen for alle på idrettsplassen bein. res på plasse og er 27 cm bred i Lørenfallet lørdag 12. september kl. 11.00 - 17.00 TSD112 med glidelås , brystet. Om det er genser på rygg. (se også side 20). Ettersom den planlagte jubileumseller jakke, kan motivet brukes festen om kvelden er utsatt på grunn av koronaen, vil aktivitetsdagen bli utvidet med to timer (fra kl. 15.00), for dermed å få gjennomført litt av kveldens program ute i det fri på dagen.

TSD111

OKT SOMMERKONSERT

12. OKTOBER

Koret Fermate Vokal inviterer til “sommerkonsert” mandag 12. oktober.

Det henvises til korets FB- eller hjemmeside for sted, tidspunkt og annen info.

TSD112

BADMINTON 31. OKTOBER/1. NOVEMBER Den store årlige badmintonturneringen Frognerhøna arrangeres for 23. gang i Frogner idrettspark lørdag 31. oktober og søndag 1. november. Mer info på hjemmesiden www.frogneril.no.

KURS I LEFSEBAKING Lørdag 17. oktober hos Elin Mørk, Egnervn 135, Sørum. Kursledere: Wenche Stortrøen og Bitten Jødahl. Påmelding og spørsmål: Bitten Jødahl (990 13 240).

CHEERLEADING 20-22. NOVEMBER NRC Tigers fra Lørenskog, Norges største cheerleadingklubb, inviterer til langhelg i Frogner idrettspark fra fredag 20. til søndag 22. november.

Har du en melding til oppslagstavla?

Neste utgave kommer i uke 47/48.

Meldinger for perioden fra 20. november til utgangen av januar sendes til magasin@sorumil.no før 30. oktober.

HØSTKONSERT 24. OKTOBER Sørum Musikklag dropper sin planlagte tur til Siddis Brass i Stavanger til fordel for en god og variert konsert i lokalmiljøet. Den vil foregå lørdag 24. oktober i Frogner kulturhus. Første halvdel vil ha et seriøst preg og klassisk låtvalg, den andre utpreget showmusikk. Trolig med gjestevokalist(er). Klokkeslett og mer informasjon kommer. Følg med på korpsets facebook- og hjemmeside. Pålagte smittevernhensyn ivaretas.

LÆR OG SY MED SYMASKIN Kurs for nybegynnere 23-24. september og 30. september-1. oktober kl. 19.00 - 21.30 på Blaker Skanse (peisestua på Kommandanten). Kursleder Else Akselsen. Påmelding og spørsmål: Anita Johnson (915 52 242)

LÆR OG LAGE SYLTE Lørdag 7. november fra kl. 11.00 hos Elin Mørk, Egnervn 135, Sørum. Kursledere: Elin Mørk og Rita Nyborg Påmelding og spørsmål: Elin Mørk (958 62 613).

Se våre hjemmesider:

www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand

Tlf: 63 86 85 20

post@noractor.no

Vi leverer og monterer dører, vinduer og fasader i glass og aluminium.

Utskifting av isoler- eller energispareglass- ta kontakt.

NYE FROGNER SKOLE Foto- Byggeindustrien v/Trond Joelson

STOMPERUD MAGASINET 3 / 2020

35

Sørum Dekksenter l l e ot h k k e d kale Ditt lo

Vårt fagområde er dekk.

Vi har tilsammen 90 års erfaring.

ALT INNEN DEKK, STORT OG SMÅTT

VI HAR :

• Proff bilpleie • Aircondition service • Oljeservice tlf. 97 98 66 77, Haldenveien 324, 1923 Sørum

www.sorumdekksenter.no

36

STOMPERUD MAGASINET 3 1 / 2020