Stomperud Magasinet 4/2020

TIS A R G

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Det gode hundeliv I BLAKER

Velkjent julemat i SØRUM God senterstart på

FROGNER

Juleminner FRA ÅSMUND

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

1

STOMPERUD MAGASINET MENER:

BEHOLD RÅDHUSET – SE MULIGHETENE Det pågår en diskusjon om å selge tidligere Sørum kommunes rådhus på Sørumsand. Det synes vi er en dårlig idé.

Vi mener heller at rådhuset er å betrakte som verneverdig. Ikke i betydningen fortidseller kulturminne. Men rett og slett fordi det må være fullt brukbart for andre fornuftige formål. Derfor er det verdt å verne.

For SÅ gammel og utdatert kan da umulig bygningen fra 1974 være!

Rådhusets videre skjebne må sees i sammenheng med den framtidige utnyttelsen av hele området tvers over veien for jernbanestasjonen. Lokalbefolkningen venter spent på hva som vil komme ut av denne prosessen.

I DENNE UTGAVEN av Stomperud Magasinet bringer vi et intervju med Gunnar Apeland og Per Hannaseth. To mangeårige ildsjeler, som brenner for, men samtidig er bekymret over utviklingen på Sørumsand.

De mener den nå løper løpsk, er ute av styring og at det er på tide å ta en liten tenkepause før man går videre.

De frykter kort sagt at tettstedet vil bli en “soveby” i stedet for det som er intensjonen i gjeldende områdeplan: ”En attraktiv småby med handel, næring og boliger som setter mennesker i sentrum”.

De frykter også at et eventuelt salg av rådhuset vil være ensbetydende med riving og dermed rasering av hele det flotte parkområdet tett inntil. ”Dersom rådhuset blir lagt ut for salg, vil etter all sannsynlighet kjøperen være en utbygger som vil bygge leiligheter på tomta”, skriver Hannaseth i et notat.

Frykten er slett ikke ubegrunnet, og vi har hørt den fra flere. Mange flere!

VI HAR I STEDET stor sans for forslaget som nevnte Apeland framførte i lokalpressen

Stomperud Magasinet Nr. 4/2020

Ønsker du å annonsere?

Kontakt SAS-Gruppa i Sørum IL Tlf: 908 11 626 (Jan Ole Dahl)

tidligere i høst, godt understøttet av et utspill fra Sørum Arbeiderlag. Han tok til orde for å omgjøre den tidligere rådhusbygningen til et kultur- og frivillighetens hus.

Her finnes velegnede øvingslokaler, kontorer, møterom, arkivrom osv for både små og store grupperinger og aktiviteter, som bør være attraktive og sårt tiltrengte for det rike foreningslivet i tidligere Sørum kommune. Sikkert også for en del småbedrifter og organisasjoner. Det kunne blitt et verdifullt samlingspunkt med et unikt fellesskap, der alle involverte kunne inspirere og dra veksler på hverandre.

Bruksmulighetene synes å være store, selv om de sikkert vil kreve en del ombyggingsarbeider for å tilpasses et nytt liv. Men de utgiftene vil man få igjen med renter i form av utallige plussfaktorer, som ikke kan måles i penger.

EN SLIK FORVANDLING ville gjort rådhuset til en hovedpulsåre i et levende og kjærkomment sentrumsområde. Både med tanke på dets sentrale beliggenhet og ikke minst sine nære og spennende omgivelser – et idyllisk parkområde som utgjør en oase mellom boligblokkene og handelssentrene, den praktfulle og velholdte Kuskerudgården med serveringssted (om sommeren også uteservering) og den videregående skolen med alle sine kvaliteter.

I sum kan dette bli selve indrefileten i en koselig landsby.

Derfor er vår oppfordring å legge diskusjonen om salg av rådhuset død og heller fokusere på mulighetene for ny og alternativ bruk!

Magasinet trykkes i et opplag på 8500, og blir distribuert til alle husstander i tidligere Sørum kommune samt søndre Nes. Kommende utgaver i 2021: Nr 1 i uke 5/6.

Nr 2 i uke 18/19.

Nr 3 uke 36/37.

Nr 4 uke 46/47.

ANSVARLIG UTGIVER: SAS-GRUPPA I SØRUM IDRETTSLAG REDASKSJONSUTVALG: ØIVIND DAHL, PER HANNASETH, JON WIIK (SAS) OG KATHRINE LIABØ (BLATT) REDAKTØR: JON WIIK ANNONSER: SAS-GRUPPA Følg oss på FORSIDEFOTO: JON WIIK facebook.com/Stomperud LAYOUT OG TRYKK: BLATT GRUPPEN GRAFISK

2

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

SIDE 4-7

Blaker

HUNDEPARK

SIDE 21-23

Velkjent julemat I SØRUM

SIDE 24-28

Juleminner

FRA ÅSMUND

SIDE 34-35

God senterstart PÅ FROGNER

FOTO JON WIIK STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

3

POPULÆR TUMLEPLASS DER ALT ER TIL

Det Gode Hund – Her er det godt å være både for to- og firbeinte, fastslår grunnleggerne av Blaker Hundepark, Stein Solli (til venstre) og Johnny Hovland. Gapahuken med bålplass i bakgrunnen bidrar til den høye trivselsfaktoren.

– Dette er vinn-vinn for både hunder, hundeeiere og villdyr, sier Stein Solli, og viser stolt fram Blaker Hundepark. Den er kort og godt en solskinnshistorie!

TEKST/FOTO JON WIIK

– Responsen har vært enorm, ja over all forventning, fastslår Solli begeistret overfor Stomperud Magasinet, og tar et vennskapelig tak i en vilter, bjeffende gjest.

Hundeparken på 2,8 mål, som ligger i nærheten av Armoen – nær grensen til AurskogHøland, var i utgangspunktet tiltenkt brukere i Blaker og nabobygdene Aurskog og søndre Nes. Men i løpet av de to årene den har eksistert har jungeltelegrafen gått raskt. Antall medlemmer på parkens Facebook-side nærmer seg 700 (!), og det har strømmet til hundeeiere fra hele 4

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Romerike med sine firbeinte venner.

– Ja, til og med fra Oslo, Asker og Bærum.

Byfolk betrakter utflukten hit langt utpå bygda som den reneste Lars Monsen-opplevelsen, sier hundeparkens primus motor med et skratt.

I så måte er det jo heller ingen ulempe at hundeparken ligger tett inntil et område med et nett av innbydende turstier.

TANKE BLE TIL HANDLING Det var Solli og Johnny Hovland, naboer på Hogsetfeltet, som klekket ut idéen for fire-fem

år siden. På sine daglige lufteturer med hundene sine på jordene rundt boligfeltet begynte de å snakke om hvor fint det ville vært å ha tilgang til en innhegning hvor de kunne slippe hundene løs.

Lenge ble det med praten, men de to kameratene klarte ikke å slippe tanken. Sommeren 2017 ble den luftet med både folk i kommunen og lokale grunneiere. En av dem, Harald Casper Hogseth på Armoen gård, var velvilligheten selv, og stilte umiddelbart et område like ved Feiringgropa til disposisjon.

– Da vi saumfarte området, kunne vi fastslå

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV

BLAKER HUNDEPARK

RETTELAGT FOR

deliv

1. Hundeparken er til bruk på eget ansvar.

2. Som hundeeier er du økonomisk ansvarlig dersom hunden din skader seg selv, andre dyr, mennesker eller utstyr.

3. Hundefører bør være 16 år eller eldre, alltid ha kontroll på hunden, samt vise hensyn til andre brukere av hundeparken.

4. Ha alltid hunden under tilsyn - hunder skal ikke etterlates i parken.

5. Mellom hundene kan det oppstå konflikter.

Hvis hunden din oppfører seg aggressivt, ta den ut av lufteområdet.

6. Alle hunder som bruker parken må være friske og vaksinerte.

7. Ta ikke med flere hunder enn du kan håndtere.

8. Ta ikke med mat og leker inn i parken, da dette kan skape konflikt.

9. Hold hunden din unna porten når andre hunder kommer inn.

10. Tisper med løpetid og valper under 4 måneder bør ikke medbringes.

11. Plukk alltid opp etter hunden din.

Søppel tas med hjem.

12. Lukk porten bak deg. Porten skal alltid være lukket.

13. Kommuniser med de som allerede er i parken, før du slipper inn egen hund.

14. Vis hensyn til hverandre og hverandres hunder.

ken!

ar p i g i l e g g y h t e d Ha

at det var nokså ulendt, hadde tett vegetasjon og flere store steiner. Det ville blitt så mye jobb å opparbeide det at vi slo det fra oss. I stedet kastet vi øynene på et kommunalt område like i nærheten, hvor det var lettere atkomst og muligheter for framføring av strøm. Da vi kontaktet kommunen om dette, fikk vi positivt svar etter noen måneder. Dermed kunne prosessen med opparbeiding starte senhøstes 2017, forteller Solli.

KONFLIKTDEMPENDE TILTAK Han ble også tipset om å kontakte fylkeskommunens rovviltseksjon med tanke på økonomisk bistand til prosjektet, som falt inn under støtte til konfliktdempende tiltak i forhold til ulv. Søknad om et bidrag på 140.000 kroner ble

– Et supert sted som mange misunner oss, sier Kristin Eid med Bella (til venstre) og Monica Arnesen med Multe, begge bosatt på Hogsetfeltet. Sistnevnte flyttet dit i høst, og har gjennom besøkene i hundeparken blitt kjent med mange nye mennesker på kort tid.

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

5

Han berømmer derfor den faste dugnadsgjengen, bestående av Frank Roger Hansen, Kåre Teilgård, Stein Ihler, Johnny Smedholen, Bjørn Aage Aaland og Erik Andersgaard – foruten Hovland og ham selv. Men også krefter utenom denne harde kjernen har stilt velvillig opp.

BARE VELVILJE – Vi møtte i det hele tatt stor velvilje fra mange hold. Blant annet fikk vi tilkjørt gjerder og stolper gratis. Det var en vanvittig arbeids- og tidkrevende prosess. Men nå når den endte med stor glede og lettelse, er alt glemt, konstaterer Solli med et tilfreds smil.

Hundegården er inndelt i to innhegninger – en med gjerdehøyde på 1,80 og en på 1,20, tilpasset hundenes størrelse. Den sto ferdig til bruk i oktober 2018. Gapahuken kom litt senere.

Den ble produsert på Havnås fengsel i Trøgstad, og dugnadskara kom umiddelbart for å få den på plass.

Neste prosjekt er å få lys i parken. Da Stomperud Magasinet var på besøk i slutten av oktober, var kablene strukket og stolpene satt opp ved hjelp av egne krefter. Senere i høst monteres lampene. Fire av dem, samt 250 meter kabel, er et kjærkomment bidrag fra Lillestrøm kommune.

– Vi har klart å få til dette med de midlene vi har fått, en nettspleis blant brukerne som innbrakte 15.000 kroner og framfor alt dugnad.

Hjelp til vedlikehold og andre tjenester er aldri noe problem, opplyser Solli.

Heidi Tollefsen og Ztorm besøker hundeparken fra fire til seks ganger i uka. – Jeg setter stor pris på tilbudet. Det blir en ekstra motivasjonsfaktor for å komme seg ut, og bikkjene blir godt sosialisert, sier Blaker-kvinnen.

sendt, og resulterte i en bevilgning på 120.000.

Parallelt fortsatte dialogen med daværende Sørum kommune, som førte til at ildsjelene fikk leie det aktuelle området for en symbolsk sum, nærmere bestemt ei krone i året!

– Vi satte utrolig stor pris på begge deler.

6

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Dermed hadde vi økonomi til å kjøpe og sette opp gjerde, rydde vegetasjon, hogge ned 70-80 trær og få satt opp en gapahuk, forteller Solli, og legger ikke skjul på at den omfattende jobben ikke hadde latt seg gjøre uten en fantastisk dugnadsinnsats.

GRATIS FOR BRUKERNE – Derfor kan alle som ønsker det bruke parken helt gratis og komme og gå som de vil. Det var da også intensjonen fra starten av. Følgelig har vi heller ikke dannet noen organisasjon, bortsett fra Facebook-gruppa. Det at vi ikke har noe organisasjonsnummer medfører riktignok avslag på søknader om støtte fra banker og stiftelser. Men vi klarer oss bra likevel, sier Solli og Hovland, og legger til: – Folk kommer i hopetall og ser ut til å stortrives. Det er det viktigste. Ja, i sommer har vi til og med hatt folk på overnatting her, både i gapahuken og i medbrakte hengekøyer!

- MYE MER ENN EN

hundepark

– Dette er et sted for mentalhygiene, sier Thorbjørn Berntsen, som sammen med 10 år gamle Mira har besøkt hundeparken regelmessig helt siden den ble åpnet.

– Dette er et sted som gir livskvalitet, fastslår Thorbjørn Berntsen, en av de faste brukerne av Blaker Hundepark.

TEKST/FOTO JON WIIK

Den mangeårige og markante rikspolitikeren – stortingsrepresentant i 20 år og statsråd i sju – er full av lovord om hundeparken, som han har besøkt flittig helt siden den åpnet.

– Dette er mye mer enn en hundepark, sier han til Stomperud Magasinet der han sitter i gapahuken med sin firbeinte og trofaste venn Mira i umiddelbar nærhet.

– Her er alt lagt veldig fint til rette for oss hundeeiere, og trivselsfaktoren er høy. Her kan vi komme og gå som vi vil, hygge oss med termosen og matpakka, her er det bålkos og praten går livlig. For du treffer jo så mange hyggelige mennesker her også, veit du, sier 85-åringen begeistret.

FORNEMMER ULVEFRYKT – I tillegg er parken et fint utgangspunkt for en skautur i området rundt her. Jeg kombinerer ofte besøkene mine her med det, legger han til, og presiserer at han da holder bikkja i bånd.

Skjønt – han er litt i tvil om hvor nødvendig det egentlig er.

– Hun er redd for å gå i tett Årnes barskog, og holder seg konstant Etabl. 1947

Vi yter alle tjenester Odal dødsfall vedrørende Foto: Anita Paulsen

Etabl.

Samtale på vårt kontor, eller vi kommer hjem om det1947er ønskelig. Informasjon og priser - www.nilsengravferd.no - Kontoret er delvis betjent.

Ellers etter avtale, dag, kveld, helg.

Adresse: Skriverveien 2, 1920 Sørumsand Tlf: 63 82 88 80 / 957 59 180 E-post: sorum@nilsengravferd.no

Sørum Etabl. 1947

”en millimeter” fra hæla mine, sier han med sitt velkjente glimt i øyet.

– Rett som det er kjører vi til Nordre Mangen for å gå tur. Da vil hun helst ikke ut av bilen. Det virker som hun fornemmer en frykt for ulv.

– Nei, hun liker seg best hjemme på Sørumsand. Der går vi tur flere ganger om dagen, og der er hun asfaltdronningen!

GODT SELSKAP I SORGEN Mira er en 10 år gammel bichon frisé, som nyter livet sammen med sin matfar.

– Det er en trivelig rase. Hun er snill, røyter ikke og skvetter aldri inne i leiligheten. Men akkurat nå er hun halvannen kilo for tung. Vi koser oss nok altfor mye, smiler Berntsen, som ble enkemann i januar 2018 og som ikke legger skjul på at selskapshunden har betydd mye for ham i det tomrommet som da oppsto.

– Mira er veldig godt selskap. Dessuten holder hun meg i vigør. Hun får meg opp om morran og ut i frisk luft. Vi går den første turen ved åttetiden om morran, og den siste rundt klokka 22, forteller den fargerike Appolitikeren, som er født og oppvokst på Grorud, og bodde på Vestli i 30 år.

Etabl. 1947

ELSKER RUSLETUR PÅ SKANSEN avd.Odal I 2002 flyttet han og kona Adda til Hogsetfeltet i Blaker, like i nærheten av sønnene Tom og Truls. Etter 14 år som blakerværinger flyttet de inn i leilighet i Tverrvegen på Sørumsand i 2016. Der bor Thorbjørn nå alene etter at Adda gikk bort, bare noen måneder etter at de hadde feiret et 60-årig ekteskap, diamantbryllup.

– Jeg er på grava hennes på Blaker kirkegård hver enesteEtabl. kveld, 1947 sier Berntsen ettertenksomt. avd. Sørum – Da kombinerer jeg det gjerne med en rusletur på Blaker Skanse, som jeg synes er et veldig flott sted. Det betyr mye for meg, ikke minst fordi jeg fikk et nært forhold til kulturminnevern som miljøvernminister i årene 1990-97. Fra da av har jeg vært på mange verneverdige steder som har fascinert meg, sier Thorbjørn Berntsen, som dessuten har vært et friluftsmenneske siden han knapt kunne gå. For sitt arbeid på dette området fikk han for øvrig Den norske friluftsprisen i 2004.

Etabl. 1947 Nå har Blaker Hundepark en sentral plass i veteranens friluftsliv.

avd.Årnes

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

7

Nytt stadionnavn – TIL BÅDE GLEDE OG ERGRELSE

Nytt navn på idrettsplassen var styrets gave til seg selv da Sørum Idrettslag rundet 100 år i høst.

Men Stomperud Stadion har fått en noe blandet mottakelse blant bygdefolket.

TEKST/FOTO JON WIIK

Det var Jon Leiros, styremedlem i fotballgruppa, som kom med forslaget i forkant av 100-årsjubileet. Det ble møtt med begeistring både i jubileumskomiteen og hovedstyret. Etter at en skriftlig godkjenning for å bruke Stomperudnavnet var innhentet fra rettighetshaveren Egmont forlag, kunne dåpen finne sted da bursdagen ble behørig markert med en stor aktivitetsdag lørdag 12. september.

– 91 Stomperud er jo uløselig knyttet både til Sørum som sådan og ikke minst idrettslaget gjennom alle Stomperudarrangementene.

Vi synes det er viktig å få fram navnet også i

forhold til yngre generasjoner, sier idrettslagets leder Øyvind Moltke-Hansen, og jubileumskomiteens leder Inger Elisabeth Gilberg nikker samtykkende.

– BYGGER IDENTITET – Dessuten mener vi navnet bidrar til å bygge identitet, noe idrettslaget med sin aktivitet er veldig opptatt av. Stomperud er jo utvilsomt en stor identitetsbygger her i bygda. Dette mener vi er ekstra viktig nå etter at Sørum ble innlemmet i storkommunen Lillestrøm. Med dette navnet skiller vi oss enda litt mer ut og får satt stedet Sørum

enda mer på kartet, tilføyer lederduoen engasjert.

– Men burde ikke navnesaken først vært behandlet på årsmøtet, som er lagets høyeste myndighet?

– Vi sendte forslaget ut på høring til alle gruppene, og fikk ingen tilbakemeldinger. Det framkom heller ingen innvendinger verken i hovedstyret eller jubileumskomiteen. Dessuten innebærer ikke vedtaket noen navneendring.

Idrettsanlegget vårt har aldri hatt noe offisielt navn, men blitt benevnt som ”idrettsplassen” – eller bare ”plassen”, framholder Moltke-Hansen og Gilberg.

Da Sørum Idrettslag rundet 100 år, kunne hovedstyrets leder Øyvind Moltke-Hansen og jubileumskomiteens leder Inger Elisabeth Gilberg ønske velkommen til Stomperud Stadion – som blir navnet på den ærerike idrettsplassen heretter.

8

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

OVERRASKENDE OG HISTORIELØST De legger til at de i etterkant ikke har hørt noe negativt om det nye stadionnavnet. Tvert imot har de følelsen av at folk flest synes det er kult.

Stomperud Magasinet har derimot fanget opp noen reaksjoner i lokalmiljøet, som tyder på at mottakelsen er noe blandet. Laget største sportslige profil gjennom de 100 årene, Øivind Dahl for eksempel, sier han er veldig betenkt over det nye stadionnavnet.

– Og det er jeg ikke alene om. Jeg har snakket med mange i min generasjon som synes det er både merkelig og overraskende. Vi synes det kom brått på, og har vanskelig for å forstå at en så viktig sak ikke først ble behandlet på årsmøtet, sier 69-åringen, som også er et av lagets æresmedlemmer.

Mer enn de fleste andre har SIL-bautaen vært med på å fronte Stomperud-navnet gjennom utrettelig innsats både for flere av Stomperudarrangementene og den såkalte SASgruppa. Men det mener han er noe helt annet.

LØRENFALLET STADION – Vi må huske at Stomperud er en figur, og ikke et stedsnavn. I hvert fall ikke i Sørum, men derimot i Søndre Høland, framholder Dahl.

Han mener derfor at navnet heller burde vært Lørenfallet stadion.

– Et stadionnavn bør få fram stedsnavnet, noe som også gjør det lettere for tilreisende å finne fram til det. Og selv om idrettsplassen formelt ikke har hatt noe navn, har Lørenfallet stadion vært det på folkemunne. Det navnet har

) og seks nye i skjønn forening. allet for utnevnelsen i parentes ar Tidligere æresmedlemmer (årst egaard, Kirsten Ormstad, Ragn Møll Tore 0), (201 Mørk Elin 8), Fra venstre: Per Hannaseth (201 Torleiv Flystveit. og srud bjørn Thor Turid , Ole Dahl Lund (2015), Kari Hestvik, Jan Foto: Monica Celine Karlsen.

FIN FEIRING AV

levd i mange år. Derfor mener jeg dette i realiteten er et navneskifte, som jeg synes er historieløst, sier løpekongen til Stomperud Magasinet.

Han mener også at dette synspunktet er representativt for stedets næringsdrivende, som han selv har vært en del av i størstedelen av sitt liv.

100-åringen

En ikke altfor seriøs staf ett var ett av mange triv elige innslag da 100-årsjubileet ble markert med en stor aktivitetsda g.

Foto: Monica Celine Kar lsen.

– Det ble en bra dag, konkluderer jubileumskomiteens leder Inger Elisabeth Gilberg etter å ha fått pustet ut etter 100-årsmarkeringen.

På den store aktivitetsdagen på den tradisjonsrike idrettsplassen midt i Lørenfallet fikk alle gruppene vist fram sine aktiviteter. I tillegg var det mye annen moro, som melkespannkasting, øksekast og en stafett litt annerledes enn man er vant til.

– Vi hadde 244 personer innenfor gjerdet i løpet av dagen, i tillegg til de 63 som gikk Stomperudmarsjen. Men vi var nøye med å holde maksimumsantallet på 200 til enhver tid. Vi følte i det hele tatt at vi hadde god kontroll på smitteverntiltakene, sier Gilberg etter det som i år ble ”idrettslagets dag” på det som vanligvis er ”barnas dag”.

Dessuten var bursdagen en gyllen anledning til å åpne den nye ballbingen.

– Den er blitt godt mottatt, og aktiviteten har vært stor i ettertid, opplyser hovedstyrets leder Øyvind Moltke-Hansen.

Han understreker at bingen er ment for uorganisert aktivitet for alle og enhver. Det var en av betingelsene for støtten fra Gjensidigestiftelsen at bingen ikke skulle låses til faste treningstider for noen av gruppene.

Et høydepunkt under 100-årsmarkeringen var utnevnelsen av seks nye æresmedlemmer (se navnene i bildeteksten). Dessuten ble den årlige hedersbevisningen ”Årets Stomperud” utdelt. Dagens speaker Jon Leiros ante ingenting da han ble overlevert en konvolutt for å kunngjøre navnet på vinneren. Han ble temmelig lang i maska da han så på lappen. Der sto hans eget navn…

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

9

Rånåsfoss-stemm I KOMMUNESTYRET – Jeg vil bidra, lød “valgspråket” til Anne Grethe Tømte da hun stilte på Nes Arbeiderpartis liste under kommunevalget i fjor.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

Da Rånåsfoss skulle bli en del av Nes kommune fra årsskiftet, tok Tømte kontakt med Nes AP, som da var midt i valgkampen, og meldte seg til tjeneste.

– Jeg ville bidra for folket på Rånåsfoss, der jeg selv bor og er en del av, sier Anne Grethe Tømte, som Stomperud Magasinet møter ved kommunegrensa mellom Nes og Lillestrøm, på veien mellom Blaker og Rånåsfoss.

Hun var politiker i Sørum da vedtaket om grensejustering mellom Nes og daværende Sørum ble vedtatt.

– Da tok jeg kontakt med Nes AP, og ble ønsket velkommen. I en kort periode var jeg vara til kommunestyret i Sørum og medlem av kommunestyret i Nes. Det tror jeg ikke det er mange som har opplevd, sier Tømte.

OMBUD FOR RÅNÅSFOSS Hun var ført opp som nummer 19 på APs liste 10

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

under valgkampen, og hadde aldri trodd at hun skulle komme inn i kommunestyret. Men etter å ha rykket opp til 11. plass på valgdagen, var plassen blant de 35 folkevalgte i Nes et faktum.

Det er vel ingen hemmelighet at folk på Rånåsfoss hjalp godt til med å få henne inn i kommunestyret.

– Jeg er stolt og glad over dette, og selv om jeg hadde lyst til å komme inn i kommunestyret, hadde jeg ikke troen på det, sier den blide Rånåsfoss-kvinnen.

– Du er benevnt som ombudskvinne for Rånåsfoss?

– Ja, og jeg er gjerne det. Jeg er opptatt av denne siden av Nes, og taler gjerne innbyggerne på Rånåsfoss sin sak, selv om jeg også må se hele kommunen under ett.

Den politiske karrieren i Nes gikk raskt for Tømte etter at hun først kom inn i kommunestyret.

Hun sitter også i utvalget for teknikk, næring og

kultur, og ble allerede i juni nestleder i Nes AP. MERKET SKEPSIS BLANT FOLK Anne Grethe Tømte var med på to folkemøter om grensejusteringene da forslaget om at Rånåsfoss skulle bli en del av Nes kom.

– Jeg merket jo at folk var skeptiske, men ser vel nå at folk har blitt mer vant til å være nesbuer.

Så nå virker det ok, sier hun.

Tømte legger ikke skjul på at det var spennende for elevene som skulle fra Haugtun i Blaker til Auli skole i Nes. – Når vi nå snakker med ungene, forteller de at de har fått nye venner, samtidig som de hadde kjente med seg over til Auli.

– Nå kan de også gå til skolen, etter at de i en periode fikk skoleskyss på grunn av anleggsarbeider på strekningen til skolen, forteller Tømte, som legger til at grensejusteringen selvsagt førte til at det ble ugreit for Haugtun skole ettersom de

Anne Grethe Tømte ble raskt rånåsfossingenes talskvinne da hun kom inn i kommunestyret i Nes etter grensejusteringen mellom tidligere Sørum og Nes. Hun har inntrykk av at lokalbefolkningens tilhørighet til ny kommune har ”gått seg til” i løpet av det første året.

Leder av Rånåsfoss vel, Niclas Ahlbom, setter pris på at velforeningen tidlig ble tatt med i grensejusteringssaken da Rånåsfoss skulle skilles ut fra Sørum og overføres til Nes.

men mistet så mange elever og dermed elevgrunnlaget for framtiden.

TRYGG OG KORT SKOLEVEI – Miljømessig er det bra for elevene at de kan gå til skolen, på en trygg skolevei, sier Anne Grethe Tømte, som etter en måneds jobb i Lillestrøm kommune nå jobber i Oslo kommune, nærmere bestemt i Utviklings- og kompetanseetaten med avtaleforvaltning.

Selv om hun nå har hjemmekontor på grunn av Covid-19, så ligger kontoret på Helsfyr, noen få meter unna hjemmebanen til laget i hennes hjerte, Vålerenga Fotball.

– Jeg er egentlig fra Oslo, har alltid vært VIF-patriot, og jeg er inne i min 36. sesong som frivillig innen VIF Fotball, sier kvinnen, som også må sies å være en tro Rånåsfoss-patriot...

Velforeningen AKTIV I OVERGANGEN

Da Rånåsfoss ble en del av Nes kommune, ble cirka 450 husstander involvert i overgangen, og den lokale velforeningen på Rånåsfoss ble tatt med i arbeidet.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

– Vi har vært aktive i overgangen til Nes, og kom med i arbeidsgruppa for grensejusteringen, forteller leder av Rånåsfoss vel, Niclas Ahlbom, til Stomperud Magasinet.

Velforeningen er svært godt fornøyd med at den kom med i dette arbeidet.

– Vi var med på folkemøter, og opplevde nok at det var delte meninger om at Rånåsfoss skulle overføres til Nes, både negative og positive, sier Ahlbom.

Hans inntrykk nå, snart et år etter at de ble nesbuer, er at folk føler det er ok å tilhøre det som var nabokommunen.

SIKRET SKOLEVEIEN En viktig sak for velforeningen i overgangen til en annen kommune var sikker skolevei for elevene som skulle fra Haugtun og til Auli skole.

– Deler av skoleveien var ikke belyst, og det var anleggstrafikk på deler av strekningen på grunn av den nye boligfeltet på Sandnes, sier Ahlbom.

– Det ble satt opp skoletransport, men nå er det bygd fortau og satt opp belysning, så nå føler vi at skoleveien for ungene fra Rånåsfoss er trygg. Dette takket være Anne Grethe Tømte, velforeningen og en del foreldre, som gikk i spissen for å sikre trygg skolevei.

– Den største overgangen for oss på Rånåsfoss, sett med velforeningens øyne, var nok det at barna skulle til ny skole, noe jeg erfarte selv med to barn som skulle fra Haugtun til Auli. Men etter inntrykket vi har nå, så ser dette ut til å ha gått svært bra, sier Niclas Ahlbom.

BEHOLDER TO VELFORENINGER Han opplyser at det har vært diskusjoner og samtaler med Søndre Auli vel om samarbeid.

– Dette er positivt, men vi er også enige om at vi fortsetter som to separate velforeninger, sier Ahlbom.

– Vi for vår del ønsker å fortsette med nærheten til Rånåsfoss, mens Søndre Auli vel omfatter hele Auli.

Selv har Ahlbom vært med i styret i Rånåsfoss vel i åtte år, de siste årene som leder.

– Det har ikke vært like enkelt å få med folk i styret, men nå har vi fått inn to styremedlemmer, og det er svært positivt, sier lederen om den situasjonen.

– Hva står på programmet framover?

– Vi har den årlige høstdugnaden, som er å rydde lysløype til Blaker. Det er for øvrig Blaker IL som holder traseen åpen om vinteren, mens vi rydder vår del av løypa ren for kvist og småbusker foran vintersesongen, sier Ahlbom.

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

11

TEKSTANNONSE FRA LILLESTRØM KOMMUNE

STORSATSING

PÅ BREDBÅND

Sentrale aktører i den forestående bredbåndutbyggingen, samlet på grensen mellom Lillestrøm og Nes kommuner, som vil samarbeide tett om prosjektene i dette området. Også de lokale velforeningene blir viktige medspillere. Her er leder for Vølneberg Vel, Bjørnar Sæter, flankert av prosjektlederne Solvar Sollied Hanssen (til venstre) og Steinar Sire fra henholdsvis Nes og Lillestrøm.

En offensiv for å fullføre bredbåndutbyggingen i tidligere Sørum kommune og søndre Nes er nå på trappene. Lokalt engasjement og dugnadsånd vil gi flere bredbånd.

Staten bidrar årlig med midler til bredbåndutbygging i områder hvor kommersielle utbyggere ikke finner det økonomisk lønnsomt å bygge ut bredbånd.

Lillestrøm og Nes er blant kommunene som har mottatt midler både i 2019 og 2020 for å øke bredbånddekningen i en rekke områder som ikke har et tilfredsstillende dekning.

Det legges nå planer for dette arbeidet, med tanke på oppstart i 2021 og gjennomføring i tidsrommet 2021-2024.

I Lillestrøm kommune totalt sett er bredbånddekningen i øyeblikket 82 prosent, i søndre Nes 81 prosent.

I tettsteder og tettbebygde boligområder ligger dekningen på eller nær 100 prosent. Lillestrøm og Nes kommuner har utpekt henholdsvis 12 og 7 områder med spredt bebyggelse, hvor de offentlige midlene vil bli benyttet.

APPELLERER TIL DUGNADSÅNDEN Utbyggingen vil på flere steder skje i tett samarbeid mellom kommunene Lillestrøm og Nes. Kommunene er pliktige til å kartlegge mulighetene for dugnadsinnsats for at midlene skal rekke lengst mulig og at flere dermed vil få bredbånd. Lillestrøm kommune har i utgangspunktet midler til å gi ca 1050 boliger tilgang til bredbånd. Dugnadsinnsats kan øke dette antallet betydelig.

Jo større dugnadsinnsats, desto mer bredbånd.

12

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Derfor vil alle velforeninger i de aktuelle utbyggingsområdene bli kontaktet i tiden framover, da velforeningene blir kontaktpunktene mellom kommunen og innbyggerne.

Vår oppfordring er derfor: Snakk med naboen og velforeningen.

Ikke minst med tanke på å gå sammen om lokale prosjekter, som dessuten kan utløse gode synergieffekter. Bredbåndutbyggingen kan med fordel samordnes med andre lokale utbyggingsbehov – som vei, avløp, gatelys mm. På den måten kan man oppnå mer for samme pengesum.

Sammen blir vi sterkere!

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Prosjektleder Steinar Sire Mobil: 415 89 648 www.lillestrom.kommune.no www.facebook.com/lillestrom.kommune.no/ Solvar Sollied Hanssen Avdelingsleder kommunalteknikk Areal og miljø Telefon 66104000 www.nes-ak.kommune.no

Din lokale

HER BLIR DET BREDBÅND:

leverandør Design ...

AKTUELLE OMRÅDER

Her er noen eksempler på lokale utbyggingsområder som nå vil bli prioritert (rekkefølgen er under planlegging):

FROGNER: ▶

Områdene sørøst og nordøst for Frogner sentrum mot henholdsvis Leirsund og Lindeberg.

▶

Området østover fra Lunderåsen mot Lørenfallet.

SØRUM: ▶

Området rundt øvre del av Asak.

▶

Området sørøst og øst for Lørenfallet mot Solberg/Bingsfoss, samt langs fv 173 mot Fosserud.

▶

Området nord og nordøst for Lørenfallet, Vølneberg, Hellesjøveien, Bøler og Julton, samt retning grensen til Ullensaker.

SØRUMSAND: ▶

Området sør for Sørumsand, retning Fet (Lystadmoen).

▶

Området øst for Sørumsand, retning Blaker (Fossum).

... & trykk Vi er et fullservice reklamebyrå på Sørumsand.

Blatt Gruppen GRAFISK - SPORT & PROFIL - LOGISTIKK

Blakerveien 109, 1920 Sørumsand Tlf 63 82 50 70 · post@blatt.no · www.blatt.no

Blatt Gruppen GRAFISK - SPORT & PROFIL - LOGISTIKK

ÅPENT

BLAKER: ▶

Området mellom Blaker sentrum og Bruvollen (Blakerveien) avgrenset av Fossåa, Morkveien til Jødal, samt Toreidveien til Kleiva.

▶

Området øst for Hellene til grensen mot Aurskog-Høland (Husmo-Aanerud-Sannum).

▶

Området nordover fra Hellene, Fjukveien fra Lykkja til Nordre Fjuk.

SØNDRE NES: ▶

Området nordover fra Rånåsfoss på Glommas vestside (Simarud-Flakstad).

▶

Områdene øst for Aulifeltet (Auli, Kjærnsmo, Bøhs).

Blatt Gruppen

ALLE DAGER 05:00-24:00

v FASTE LAVE priser v INGEN bindingstid v FLEKSIBELT medlemskap

Basispris 399,Basispris Basispris student/honnør Basispris ungdom (8.-10. klasse)

399 kr /mnd 349 kr /mnd 199 kr /mnd

Gruppetrening (i tillegg til basis) Trento Yoga (inkl studio) Drop in Drop in Trento Yoga

130 kr /mnd 599 kr /mnd 100 kr 180 kr

Meld deg inn på www.trento.no i dag!

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

13

Betenkt

SENTRUMSUT Gunnar Apeland (til venstre) og Per Hannaseth føler at tettstedsutviklingen på Sørumsand nå løper løpsk, og etterlyser en overordnet og samordnet plan for den videre utbyggingen. Innen det skjer, mener de det er grunn til å sette ned foten, og vet de har mange med seg i det synet.

14

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

over

VIKLINGEN PÅ SØRUMSAND

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

15

– På tide å ta en time-out!

– Det kan ikke settes i gang flere leilighetsprosjekter på Sørumsand før det er lagd en ny og overordnet plan for utviklingen av tettstedet!

TEKST/FOTO JON WIIK

Det er et synspunkt mange innbyggere på Sørumsand har, og som her frontes av Gunnar Apeland, daglig leder i Sørum Næringsforum (SNF) og Per Hannaseth, mangeårig leder, nå nestleder i styret for Festiviteten.

– Nå er det på tide å sette ned foten og ta en liten tenkepause før man går videre. Det vet vi at mange støtter oss i. Vi har registrert både oppgitthet, frustrasjon og til dels irritasjon blant folk over utviklingen, sier de to, som mener det haster med å få revidert den eksisterende områdeplanen for Sørumsand, vedtatt av daværende Sørum kommune i 2015.

MODEN FOR REVISJON Den har blant annet følgende formål: ” Den overordnede målsettingen for områdeplanen er at kommunesenteret Sørumsand skal bli en attraktiv småby med handel, næring og boliger

fra ca 5900 i inneværende år til 7400 i 2025, 8800 i 2030, 10.000 i 2035 og 11.500 i 2040.

– I det som var Sørum kommunes siste boligbyggeprogram ble det planlagt omkring 1500 nye boliger på Sørumsand. En betydelig del av disse er allerede under bygging på Fossumjordet og på Sennerudtoppen, og snart står Orderudjordet for tur. Med en så stor befolkningsøkning som er skissert for de neste 20 årene, øker behovet for arealer til service og næring tilsvarende. Dette synes det ikke å være lagt opp til i kommunens planer.

– Etter vår mening må antall planlagte kvadratmeter til næring og service økes vesentlig i forhold til dagens nivå for å rette opp dette misforholdet. Og det må settes av plass til lokaler som både er store nok og velegnet til større butikker, ikke bare småbutikker med et minimumsutvalg av varer. Dessuten er det nødvendig med

mindre attraktivt å reise til for å handle. Å tro at folk skal klare seg uten bil her ute på landsbygda er både naivt og urealistisk, supplerer Apeland, som legger til at SNF har levert et notat til Lillestrøm kommune med sitt syn på de ovennevnte temaene.

KAN BLI EN SOVEBY Begge konkluderer med at Sørumsand står i fare for å bli en soveby, med tre-fire billigbutikker for mat som hovedtilbud, dersom utviklingen får fortsette slik det nå ser ut. De ser et skrikende behov for en samordning av videre planer.

– En vellykket stedsutvikling må skje etter en samordnet plan fra de forskjellige utbyggerne.

De ulike prosjektene må sees i sammenheng, ikke hver for seg. Her mener vi kommunen hittil har forsømt seg. Kommunen må gå inn og stille strengere krav til utbyggerne, slik at det blir et

“ – Skal tettstedet bli det som alle egentlig ønsker, med et godt utviklet lokalmiljø som særpreg – eller “en attraktiv småby”, som det heter i gjeldende områdeplan – haster det med dette. ” som setter mennesker i sentrum”.

Apeland og Hannaseth mener at planen nå er overmoden for revisjon.

– Formålsparagrafen står seg godt den dag i dag, den er det ingen grunn til å rokke ved. Men for øvrig er planen på mange måter blitt foreldet. Det er veldig mye som har endret seg her på Sørumsand siden 2015, og det har dessuten skjedd mange avvik fra planen underveis, blant annet når det gjelder byggehøyde og parkeringsplassproblematikk, sier duoen til Stomperud Magasinet.

Ja, Apeland går så langt som til å si at nåværende områdeplan ikke er verdt papiret den er skrevet på, siden det har skjedd og skjer så mye som er i strid med den.

MISFORHOLD Deres hovedanliggende er å sette fokus på det de mener er et misforhold mellom det som er planlagt av boligutbygging og det som er satt av til næringsarealer.

Ifølge Lillestrøm kommunes befolkningsprognose for Sørumsand skal folketallet økes 16

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

en mellomløsning for dagens næringsdrivende, slik at de får steder å flytte til mens de nye arealene bygges ut, understreker Apeland og Hannaseth.

SVEKKET HANDELSSENTER Sistnevnte peker på at eierskapet til sentrumsgårdene med sine forretningslokaler etter hvert er blitt overtatt av utenbygds interessenter.

Disse har lagt fram planer om utbygging og ombygging av sentrumsgårdene til leilighetskomplekser med noen forretningsarealer i første etasje, men i en betydelig redusert størrelse enn i dag.

– Dette betyr etter vår mening en svekkelse av Sørumsand som lokalt handelssenter.

Parallelt med dette er mange arbeidsplasser flyttet ut av Sørumsand, blant annet som følge av nedleggelsen av rådhuset og sykehjemmet. Disse må erstattes, og det må i tillegg legges opp til en økning av arbeidsplasser i sentrum, sier Hannaseth.

– Dessuten er det lagt opp til betydelig færre parkeringsplasser enn nå, uansett om det blir på eller under bakkenivå. Det vil også gjøre stedet

bedre forhold mellom bolig- og næringsarealer, samt parkeringsmuligheter. Alt dette må forankres i en overordnet sentrumsplan, som ivaretar hensynet til alt folk trenger i det daglige. I denne høyst nødvendige planprosessen må innbyggere og organisasjoner på Sørumsand trekkes med på et tidlig stadium, sier de to Sørumsand-entusiastene, og runder av: – Skal tettstedet bli det som alle egentlig ønsker, med et godt utviklet lokalmiljø som særpreg – eller ”en attraktiv småby”, som det heter i gjeldende områdeplan – haster det med dette.

Stadig flere stemmer fra grasrota gir uttrykk for at de føler utviklingen løper løpsk, uten plan og styring. Derfor er det nå på tide med en time-out!

Kommunen svarer ▶

– Styring, ikke stopp

– Sørumsand stasjon er et viktig kollektivknutepunkt i østregionen. Det medfører at dette er det tettstedet i Lillestrøm kommune som ifølge overordnede planer skal vokse mest, sier Ellen Anita Holterhagen, som for øvrig selv er bosatt på Sørumsand. Foto: Jon Wiik.

– Utviklingen i Sørumsand sentrum må styres, ikke stoppes, skriver avdelingsleder for stedsutvikling i Lillestrøm kommune, Ellen Anita Holterhagen, i en kommentar til utspillet fra Gunnar Apeland og Per Hannaseth på de foregående sidene.

I en e-post til Stomperud Magasinet skriver hun dette: ”For tiden er det et firesifret antall boliger under regulering og utbygging i eller like ved Sørumsand sentrum. Blant annet er det under utbygging ca. 700 boliger til sammen på Fossumjordet og Sennerudtoppen. Det er tydelig at boligutviklerne ser stedets gode kvaliteter og vekstmuligheter, og at det er attraktivt å bygge boliger her. Interessen for å bygge næringsbygg er derimot noe mindre.

Lillestrøm kommune, avdeling for stedsutvikling, jobber for at Sørumsand skal bli et godt tettsted, der innbyggerne kan utføre sine daglige gjøremål i alle livets faser. For å få til dette er en viktig del av det arbeidet kommunen gjør blant annet å stille krav om en gitt næringsandel, samt sikre gode møtesteder, parker, gater og byrom, som trekker folk til sentrum.

STILLER KRAV Derfor er kommunen opptatt av å stille krav til utbyggerne, som sikrer at sentrumsområdet får en betydelig andel næringsarealer og velfungerende gater, plasser og parker gjennom reguler-

ingsplaner og bestemmelser til disse.

Når innbyggertallet øker, forsterkes grunnlaget for å drive publikumsrettet næringsvirksomhet i sentrum. Derfor ser vi ingen direkte motsetning mellom boligutbygging like utenfor sentrum, som Orderudjordet og Fossumjordet, og næringsutvikling i sentrum. Tvert imot, det blir lettere å drive næring i sentrum når det bor flere folk i umiddelbar nærhet.

Motsetningene dreier seg heller om fordelingen mellom bolig og næring i de mest sentrale kvartalene, hvilket vi vil sikre gjennom reguleringsplaner.

OPPDATERING PÅKREVET At områdeplanen for Sørumsand sentrum må oppdateres på en del punkter, er vi i avdeling for stedsutvikling enige i. Det gjelder både det å få mer konkrete krav til hvor mye næringslokaler som skal etableres i de ulike delområdene, tydeligere føringer for byggehøyder og volumer samt bedre løsninger for å ivareta byrom på bakkeplan. Dette jobber kommunen med, og vi håper å få til god medvirkning med ulike aktører som har interesser i området.

Arbeidet med å endre områdeplanen for Sørumsand sentrum er satt på dagsordenen, og ligger inne som ett av flere tiltak i vedtatt planstrategi for Lillestrøm kommune.

TIME-OUT FOR DRASTISK En «time-out», slik Sørum Næringsforum ønsker, mener vi blir for drastisk og lite forutsigbart for de involverte aktørene. Det betyr i realiteten å stoppe alle de pågående plan- og byggeprosessene på Sørumsand, og det kan vi ikke se at tettstedsutviklingen er tjent med.

Det vil dessuten være i strid med regionale føringer og plan for areal og transport, som har utpekt Sørumsand til ett av de tettstedene som skal ha høy vekst. Sørumsand skal vokse mest av de tre tettstedene i Lillestrøm kommune som den regionale planen satser på, dvs Sørumsand, Fetsund og Frogner.

Vi tar med oss synspunktene til SNF inn i de pågående planprosessene, og legger fram planforslagene til politisk avgjørelse i siste instans.”

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

17

LOKAL STØTTESPILLER I 100 ÅR 18

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Velkommen til julevasken hos oss!

Vi ønsker alle våre kunder God Jul!

CIRCLE K SØRUM TLF 63 86 80 50 PS: vi har 2 innendørs selvvask STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

19

Julen 2020 Julen

2020

0 Jula 202 Julen 2020

IE: STOR

HI REN GNET TE20 MPLEI 20 EN i SU JulenNY JULAFT

020 la 220 Ju Julen 20

Peter P

God jul !

an

Tekst og

Snipp pp og Sna

Julen 2020

es

n Aasn

g: HÃ¥ko

tegnin

Tekst og

: HÃ¥kon

teikning

Aasnes

0

Julen 202

Carl Barks’ jul Julen 2020

God gammel årgang

Julen 2020

©KFS/Bulls ©TM Norsk Barneblad ©Egmont ©Kjell Aukrust ©Disney ASTERIX® - OBELIX® - IDEFIX®/ © 2020 LES ÉDITIONS ALBERT RENÉ / GOSCINNY-UDERZO

20

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Jul i Sørum

Skjebnen ville det slik at barndomsvenninnene Henny Bråten (til venstre) og Hilde Sletholen havnet i Lørenfallet, og ble eiere og drivere av hvert sitt etablissement i Stomperudbygda.

VENNINNENE SOM BLE RESTAURANTEIERE

Fra Solør til Sørum Møt to barndomsvenninner fra Solør som ble drivere og eiere av hvert sitt serveringssted i Sørum.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

– Vi har kjent hverandre hele livet, sier Henny Bråten, som eier og driver Meierigaarden kro og selskapslokaler i Lørenfallet, og skotter bort på Hilde Sletholen. Hun på sin side driver Bjørkesalen og Hildes Gårdsbutikk på Ålgård, like ved Sørum skole.

Med noen hundre meters avstand driver de to kvinnene sine populære etablissementer, som folk fra nær og fjern vet å sette pris på.

Akkurat nå, og ikke minst foran det som vanligvis er en travel høysesong, fortviler Henny og Hilde over den pågående, hissige pandemien. Men de har valgt å gjøre det beste ut av situasjonen.

EMIGRERTE TIL OSLO De to er døtre av, som Henny sier det, to stallgutter fra Brandval i Solør, Henry Bråten og Per Sletholen.

– Vi var kamerater fra småguttealderen, forteller Henry, som daglig er innom datterens lokaler i Lørenfallet.

Selv dro han til Oslo og Frognerseteren, hvor han ble lærling som 17-åring i 1949.

Så gikk han gradene, etter hvert helt opp til direktør, og jobbet der i 30 år.

Per Sletholen kom til Oslo og Frognerseteren noen år etter, omkring OL-tiden i 1952.

– Han jobbet vel nærmest som en vakt-

mester. Kjørte post og blant annet øl til Frognerseteren med hest og kjerre, minnes Henry.

IKKE KONKURRENTER – Vi har fortsatt god kontakt, og ser ikke på hverandre som konkurrenter, sier døtrene Henny og Hilde.

– Er det noe den ene trenger, så hjelper den andre til, sier venninnene, som pussig nok ble restauranteiere på hvert sitt sted i lille Lørenfallet.

På de påfølgende sidene kan du lese mer om dem.

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

21

Jul i Sørum

Jerry er en av kokkene ved Meierigaarden kro og selskapslokaler. Her sammen med eier og driver Henny Bråten (til høyre).

en er Lutefisken ved Meierigaard ri ulæ pop et meg og t kjen viden r disse førjulstider. Her vise kokken Jerry fram den flotte fisken. (Foto: Privat)

Suksess i det

Henny Bråten er midt i jule stria, men har likevel tid til en liten hvil foran peisen i de flotte lokalene. (Foto: Priv at)

GAMLE MEIERIET I 1975 kjøpte Henry Bråten den gamle meieribygningen i Lørenfallet. Nå er det datteren Henny som, sammen med mannen Trond Underhaug, eier og driver det populære spisestedet, som tross Covid-19 og strenge regler er midt inne i en travel førjulstid.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

– Jeg er jo vokst opp med Meierigaarden, forteller Henny Bråten når Stomperud Magasinet møter henne i de innbydende lokalene i det ærverdige meieribygget fra 1885.

Bygningen inneholdt meieridrift og meieributikk fram til midten av 1960-tallet.

– Stedet var da Sørums største arbeidsplass med sju ansatte, forteller Bråten.

Henry Bråten kom fra Grorud til Lørenfallet i 1968, og drev Autokroa ved PB-stasjonen fram til han kjøpte Meierigaarden i 1975. Han brukte tre år på å pusse opp lokalene.

I 2011, etter at Henny og Trond fant ut at de ville satse på videre drift, ble det en ny stor oppgradering av stedet.

RESTAURANTLIV I BLODET – Det var her jeg hørte til, og restaurantdriften hadde blitt en livsstil, sier Henny, og legger til: – Vi brukte rundt seks millioner kroner på oppgraderingen, både ute og inne.

Pandemien har medført forandringer med driften også ved Meierigaarden.

– Vi har kuttet ut lunsjen, men tar fortsatt imot selskaper på formiddagen. Nå satser vi på middagsservering og catering. Vi får ikke fylt opp lokalene slik vi ønsker på grunn av avstandsregelen, som er satt av myndighetene.

Dermed har vi halv kapasitet på besøkende, 22

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

forklarer hun.

Foruten Henny, som jobber for fullt ved stedet, har de kokkene Jerry og Ståle i 100 prosent stilling, en lærling fra Sørumsand videregående skole, samt fem skoleelever som servitører. I spesielt travle tider tar de inn ekstra bemanning.

TONNEVIS MED JULEMAT Meierigaarden er nå midt inne i den travle førjulstiden med sine populære lutefisk-måltider.

– Tidligere har vi hatt ti kvelder med rundt 120 gjester hver gang. I år, slik situasjonen er, arrangerer vi 16 dager med 50-60 gjester hver kveld, forteller Bråten.

Bordbestillingen for lutefisk, julemat og pinnekjøtt startet opp 7. november, og bestillingene lot ikke vente på seg.

Meierigaarden selger vanligvis 1,3 tonn med ribbe før jul. I år regner de med at det vil gå med ett tonn.

– I år har vi valgt å ikke ha de store familiejulebordene, men tilbyr julemat og pinnekjøtt som tallerkenretter, sier Henny, og legger til at hun merker at bestillinger av catering til større julebord er nesten borte på grunn av pandemien.

SATSER PÅ DE SOM KOMMER – I år må vi nok satse på de som kommer til oss,

og det klare målet vårt er at når gjestene går ut døra, så skal de sitte igjen med en så god følelse at de har lyst til å komme tilbake, proklamerer restauranteieren engasjert.

Selv om pandemien fortsatt herjer landet, håper Henny Bråten at hun aldri får oppleve situasjonen i mars en gang til.

– Da var det trist her. Vi stengte på dagen.

Alle tilstelninger, som bryllup, konfirmasjoner og andre selskaper, ble avlyst. Selv om vi har strenge restriksjoner, og det stadig dukker opp noe nytt i forbindelse med pandemien, håper jeg virkelig at vi slipper tilstander som de vi hadde på våren, sier Henny Bråten.

HAR FLERE BEIN Å STÅ PÅ Som ung var drømmen hennes å bli maskør ved Den norske Opera.

– Jeg utdannet meg i tegning, form og farge, videre som hudpleier og så frisør. Men som du ser så havnet jeg her, hvor jeg hører hjemme, sier Bråten med et smil.

Men hun har ikke helt sluppet taket på det hun egentlig er utdannet til. Henny driver nemlig også Meierigården Hudpleie i tredje etasje i det flotte og tradisjonsrike bygget.

Greit å ha flere bein å stå på i disse tider!

Jul i Sørum

Hilde Sletholen ett bein I tillegg til Bjørkesalen har et rikt utvalg av varer, har ken utik dsb Går til å stå på. d med julepreg. gra stor i året av n på denne tide

Eier og driver av Bjørkesalen og Hildes Gårdsbutikk på Ålgård, Hilde Sletholen, ser betenkt ut med tanke på framtiden i disse koronatider.

Bordene står ferdig dek ket i Bjørkesalen, men avb estillingene kom på rekke og rad på grunn av den pågående pandemien. Den har ødelagt mye av dett e året.

PANDEMIEN

stopper julebussene

Det blir en annerledes førjulstid for Hilde Sletholen på Ålgård i Sørum. Busslastene med forventningsfulle gjester til velsmakende julemat i den flotte Bjørkesalen uteblir i år.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

Hilde Sletholen satt på nattevakt ved Frelsesarmeens “Den åpne dør” da hun fikk ideen om å gjøre om fjøset på Ålgård til en gårdsbutikk med salg av kaffe, vafler og eplekake. Etter at de første “julebussene” kom i 2007, har det hele vært en stor suksess. Men nå har pandemien Covid-19 satt en foreløpig stopper på mye av aktiviteten.

En, to, tre, fire fem......Hilde Sletholen sitter i de tomme lokalene til Bjørkesalen på Ålgård og teller avbestillinger fram mot jul.

– Det var fullbooket med busslaster fram til jul også i år. Men nå faller de bort en etter en, sier en fortvilet eier og driver at Bjørkesalen og Hildes Gårdsbutikk.

Sletholen håper at gårdsbutikken med et rikt utvalg vil være et godt tilbud til folk fram mot jul, og redde noe av omsetningssvikten.

I tillegg har hun som kjent også eplemottak i løpet av et par måneder på høsten.

STOR UVISSHET I tillegg til fullbookede busslaster fram mot jul, er det også mange som benytter lokalene på Ålgård til forskjellige anledninger som bryllup, konfirmasjoner, jubileer og årsmøter, for å nevne noe. Men den pågående pandemien har satt en stopper for det meste.

– Det hele er så uvisst, sier Sletholen, og leser i avisen om stadig nye regler og bestemmelser som kommer fra myndighetene.

– Det ser ikke lystig ut fram mot jul, konstaterer hun, og legger til at hun så svart

på situasjonen i mars, men at det nå ser enda mørkere ut for driften fram mot jul og nyttår.

Det romslige fjøset på Ålgård hadde i 25 år rommet 11.000 kyllinger for hvert innsett, og før det var det 52 kuer i fjøset på gården.

BESØKET EKSPLODERTE Det var som nevnt under en nattevakt i Frelsesarmeen Hilde kom på ideen med en gårdsbutikk og eplemottak. Etter hvert utviklet dette seg til dagens Bjørkesalen, som har blitt et kjent begrep både i Sørum og langt utenfor Stomperudbygda.

I 2007 rullet de første “julebussene” inn på gårdsplassen.

– Det startet greit, men i løpet av det andre og tredje året eksploderte besøket. Ikke minst på grunn av jungeltelegrafen, som nådde mange forskjellige busselskaper, forteller Sletholen til Stomperud Magasinet.

November og desember har vært de travleste tidene på året, samt forsommeren. Da ønsker mange å dra på dagsturer med mat, og da er Bjørkesalen er populært reisemål.

– Vi har besøk fra hele østlandet, men også mer langveisfarende, som for eksempel fra Trondheim og Stavanger. Vi har også arrangert guidede turer i nærmiljøet med stopp her for servering.

Dette har også vært populært, sier Sletholen, og legger til at hun i de mest travle sesongene har hatt 26 forskjellige buss- og reiseselskaper med opptil 100 personer på julemiddager.

BJØRK BLE BJØRKESALEN Det var etter å ha brukt bjørk rundt vinduene og andre steder i lokalet en god stund at navnet Bjørkesalen oppsto.

– Så kontaktet jeg Svein Samuelsen i Ting og Tre i Blaker, og spurte om han kunne lage stoler av bjørk, og slik ble det. 800 meter med passende bjørketrær ble til 86 stoler, som siden har dominert lokalene. Baren er laget av bjørk, og ellers er det ikke vanskelig å se hvor navnet på lokalene kommer fra, forteller den driftige innehaveren, som har lang erfaring med mat og service.

MANGFOLDIG BAKGRUNN Hilde Sletholen kan se tilbake på mange forskjellige jobber, som altså har endt opp i eget foretak i Sørum.

Hun har jobbet tre år i Forsvarets befalsmesse på Lutvann, hatt sommerjobb i ei marinakro på Hvaler, har drevet kiosk på stasjonstomta på Bjørkelangen og villmarkskafe på Setskog i forbindelse med Villmarksveien mellom Halden og Finnskogen, samt Frelsesarmeens rusomsorg.

Siden 2007 har hun vært sin egen sjef, både på kjøkkenet og ellers i Bjørkesalen og Hildes Gårdsbutikk. Det har vært 13 suksessrike år, men i 2020 møtte hun den store motbakken.

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

23

Jul i Sørum Åsmund Huser og Tøfflus - to uatskillelige venner fra den populære NRK-serien Jul i Skomakergata, som ble vist første gang i 1979 og deretter ytterligere seks ganger fram til 2003. Foto: Geir Egil Skog, Romerikes Blad.

24

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Jul i Sørum

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

25

Jul i Sørum Han har levd et morsomt, spennende og svært mangeartet liv, Åsmund Huser – multikunstneren fra Sørumsand, som har aner og slekt i Blaker og Nes og som har bodd i Lørenfallet siden 1988. Hovedtemaet i dette intervjuet kunne vært så mangt. Men nå er han, som alltid på denne tiden, i julemodus. Dermed ga det seg sjøl.

Og Åsmund minnes gjerne sin egen barndoms jul.

TEKST BERIT LEIKHAMMER

– Barndommens jul... den har vi jo alle. Jeg er heldig, for det har blitt mange, sier Åsmund Huser en smule ettertenksomt.

– Jeg ble gjort og født på Sørumsand, og vokste opp på Østbyskolen. Like bortafor Hoffsvingen bodde besteforeldra mine, Laura og Hans Bringeland. Etter at vi hadde eti julemidda’n, så spaserte jeg og søstrene mine og foreldra våre bort dit for å få kaffe og kaker.

Da var det helt mørkt og en stor stjernehimmel over. Det var helt stille, for det var ingen ute, ikke biler, ikke folk, men det lyste i alle vinduer rundt bestemorhuset.

– Så kom vi inn i varmen, og der så vi juletreet. Det sto på et bord og var tent med levende lys. Detta har satt seg fast i hue mitt.

JULEBUKK I SENNARUDBAKKEN Å gå julebukk var et fast innslag i romjula, men ikke før 2. dag.

– 1. dag jul kunne en ikke gjøra noen ting, det skulle være helgedagsstilt, minnes 70-åringen, og forteller: – Det var veldig moro å kle seg ut, og vi så egentlig ganske fjonge ut! Du kan vel si at av og til så vi ut som et drag-show der vi kom, og det var ikke alltid at vi blei kjent igjen. Det var lurt å komma seg bort ifra masker og heller bruke sminke, så en kunne få i seg næringsmidler uten for store problemer. Vi brant korker og sota oss inn, og så var det vel no’ fregner, trur jeg. Da vi begynte å bli ungdommer, så var det littegrann spennende å få et glass med likkør, som det

Dukkespiller Åsmund Huser, 32 år, mellom studioopptak i NRK til barneforestillingen «Tre fire-fem/Labbetuss».

Fremst ligger hans egne dukker, «Smitt og «Smule», som han lagde over natta. Dukkeparet han hadde fått av en annen dukkemaker, passet ikke hendene hans og gikk i stykker. «Jeg skulle bruke dem dagen etter og måtte bare få det gjort!»

Foto: Morgan Andersen, Romerikes Blad.

26

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

hendte vi fikk.

– Så hadde vi ei rute, da. Først på ruta var jeg innom a’Olaug Flinterud og fikk sjekka at alt utstyret virka. Der var det ikke noe likkør å få. Så gikk vi ner’over Sennarudbakken, og utpå kvelden så blei vi ganske muntre og slitne og kanskje litt sjuke, alt ettersom. Det hendte jeg ikke var hjemme før i to-tida om natta, men da hadde jeg jo blitt halvvoksen ungdom. Det blei ikke noe overstadig, men det var en del av ungdomstida og det å skulle gå seg til.

– Når slutta du å gå julebukk?

– Ne-e-i, slutta? Mora mi sa engang at «hvis du kunne ha levd av å gå julebukk, så hadde du vel gjort det». Hu fikk jo for så vidt litt rett...

– Halloween da, Åsmund? Unga kler seg jo ut med maske nå også. Hvem har ikke fått besøk av små og store hekser som tigger godteri, skyter jeg inn.

– Vi slapp å tigge! Vi fikk ubedt. Det har jo blitt så mye grådighet. Jeg syns unga skulle få sleppe å drive med dissa halloween- greiene og heller gå julebukk!

– Men det er vel fordi jeg begynner å bli en gammal grinebiter...

INNBRINGENDE JULETREFESTER Den gode fortelleren, med et oppkomme av historier, bringer temaet over på juletrefester: – Det var ikke så mye godteri hjemme hos oss da jeg vokste opp. Til lørdagsbarnetimen hendte det at det var eggedosis med en appelsinbåt oppi. Så når det blei snakk om juletrefester... ja, de måtte vi ha med oss! Vi var nok lettkjøpte.

Skolejuletrefesten var fast 3. dag jul. Åsmund forteller: – Når du åpna alle dørene på gamleskolen, så kunne du gå i en ring gjennom alle romma, og det store juletreet sto i det midterste klasserommet. Det var rett under «lærerinneleiligheten» i etasjen over, der vi bodde.

– Jeg husker det var litt ekstra stas med «Til seters, til seters», for da gikk vi i to ringer, jenteringen og gutteringen. Midt i sangen så snudde gutteringen, og da kunne du væra så heldig at du havna rett ovafor ei som du hadde et godt aue tel!

– Det var om å gjøra å para beina sånn så du traff akkurat. Det va’kke støtt det funka, men det hendte, og da kunne det bli en vals med ei jente som du hadde løst tel å danse med, men som du aldri tørte å komma i nærheten av ellers.

– Var det nisse på skolejuletrefesten? Åsmund smiler: – Jo’a det var det, og vi fikk påsar! Men det som var litt ugreitt, det var jo at... ja, jeg kjente jo noen som hadde foreldre på Værste’ (Sørumsand Verksted). Og Værstejuletrefesten gikk

Jul i Sørum

«I tømmerfløternes fotspor» er en forestilling laget for Den Kulturelle skolesekken. Åsmund Huser forestiller tømmerfløteren Helmer Watterud, som tar «frukosten». I «matasken» var det «to med ost og ei med spekeskinke, pluss et par sukkerbetar tel kaffi’n». Foto: Jon Wiik.

uttapå det meste! Du skulle bare ha sett de påsane som Hoffgutta kom hjem med! Dom var så innholdsrike. Oppi der var det sånn «sukkerflesk», fleskereimer av sukker og mye aent godteri, og det fikk du ikke på skolejuletrefesten!

Der var det rosiner og en mandarin og en smal Riegel sjokolade, eller en Hasla med sølvpapir

Den juletrefesten var for større ungdommer. Der var det sånn «Tyven, tyven» for viderekomne, hvor du kunne havne opp i vals med jenter i 7. klassen, så det var jo stas. Åsmund humrer: – Jo’a, juletrefesta var fine!

danse med beksømstøvler, for da fikk jeg mere dreis på trinna. Jeg nekta, så vi gikk til Svendsens skobutikk. Der hadde dom speidersko med jernbeslag, så det blei en kompromissløsning.

Da jeg var sju år, så gikk jeg i tweednikkers og speidersko med jernbeslag på danseskole i 2. etasje. Det var kanskje grunnen tel at jeg ikke

“ – Men så var det Sanitetsjuletrefesten, da! Den var litt ålreit for oss som ikke hadde familie på Værste’, for der nærma det seg litt de påsane. Den juletrefesten var for større ungdommer. Der var det sånn «Tyven, tyven» for viderekomne, hvor du kunne havne opp i vals med jenter i 7. klassen, så det var jo stas.. ” og litt forskjellig småtteri. Og sånn var det jo på Bedehusjuletrefesten også.

– Jeg var med i «Guttelaget Freidig», og for jentene var det «Pikelaget Morgensol». Det var herr og fru Flinterud som dreiv med det, og vi satt i kjeller’n på bedehuset og lagde spekefjøler og kleshengere og dekorerte med et sånt brennapparat.

– Men så var det Sanitetsjuletrefesten, da!

Den var litt ålreit for oss som ikke hadde familie på Værste’, for der nærma det seg litt de påsane.

HJØRDIS UNDSETS DANSEINSTITUTT Denne musikalske mannen hadde sikkert rytme nok som guttunge til å gå på danseskole, og jeg spør: – Gjorde du det?

– Det skal jeg si deg! Hjørdis Undseths Danseinstitutt kom på Teten med grammafon og grammafonplater. Jeg gikk på danseskole og ble sendt av gårde som sju- åring, for det hørte jo med til allmenndanninga.

– Jeg blei utstyrt med tweed dress med nikkers, og mora mi mente jeg burde lære å

blei bydd opp.

Etter en pause kom Hjørdis Undset tilbake til Teten. Da var Åsmund blitt 14 år og begynte på’n igjen.

– Vi fikk lære en som hette La Raspa, og så kom samba’n etter hvert. Men tango’n glapp! Det var akkurat da jeg måtte rykke inn som vikar på tuba i Blaker skolemusikk på en juletrefest.

– Vi skulle jo bli bydd opp, og jeg blei jo nesten aldri bydd opp av no’n, så jeg endte opp med ei lang, tynn ei fra Mork, som var nesten STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

27

Jul i Sørum

Åsmund Huser og Arve Johansen i Fet og Sørum Spellsaulag opptrer på Valstad Café. De to «spellsauene» har spilt sammen siden 1990, og er etter hvert blitt et meget velkjent radarpar gjennom utallige opptredener overalt i vårt nedslagsområde. Foto: Berit Leikhammer.

dobbelt så lang som meg, og jeg har alltid vært litten.

– Men vi dansa, vi! Dans var jo dannelse, og det var vel verdt det. Jeg kan nok gjennomføre en rimelig grei foxtrot når det trengs – og etter litt stimuli...

NISSEN VAR IKKE BARE GREI Åsmund vokste opp med ei bestemor, fru Bringeland, som hadde sett nissen med egne øyne!

– Han var bare en halvmeter høy liten tass, som fløy fra fjøset bortover jordet og helt borti skaukanten, forteller Åsmund.

– Ja, og så i tillegg så hadd’n kontakt med far sin fra det hinsidige, men det hadde ingenting med nissen å gjøra, for han hadde jo aldri vært nisse.

Jeg lurer på om Åsmund har sett nissen sjøl?

Nei, det har han nok ikke.

– Men nå skal du høre!

– Det var nisser på garda både på Lystadsida og på Østbysida av Lybekken. Det jeg nå vil fortelle, hendte da jeg var dreng hos’n Even Woxen. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle bli bonde, og trengte praksis for eventuelt å komma inn på landbruksskolen. Nå fant jeg heldigvis ut at ikke alle kan væra bonde, men det var nyttig for det.

– Mora hans Even, hu Maien (Marie), hu kunne fortelle at det hadde vært krangel om fór, for på en ‘ta Østbygarda var både bonden og nissen litt slomsete med høyet, så det vart ofte for lite. Da dro Østbynissen sporenstreks over skillebekken og stjal høy fra Lystadnissen. Det kunne bli reine nisseslagsmålet ner’i Lybekkdal’n når dissa nissene barka i hop.

– Han Even var en ordentlig bonde, for han hadde mjølkedyr. Vi blei godt kjent med hverandre, dyra og jeg. Så på lille julaften så var det mye snakk om de nissegreiene, og i tillegg så var det

28

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

«Kvelden før kvelden» på radio og TV. Der var det mye snakk om hva nissen foretar seg, for eksempel at han høgger ved, så det er klart tel heile jula – i hvert fall på en gard der dom har vært greie mot nissen.

– Så tidlig på juleftas morra’n så hadde jeg rigga meg til som nisse, jeg hadde vel gått hjemantefra rundt klokka seks, så jeg var førstemann i fjøset. Kuene lå der bare og ørta høy. Det var nokså mørkt i fjøset, men jeg slo ikke på noe lys. Dyra tok det helt med ro, for dom kjente meg igjen på stega. Så gikk jeg inn i et rom der’n Even måtte komma for å slå på lyset. Der sette jeg meg på et kvartfat (et lite oljespann) med ei tent parafinlampe i hånda. Der sitter så nissen!

– Så kommer’n Even inn om morra’n. Jeg hører’n snakke med dyra sine, og så skal’n inn å skru på lyset. Da får’n se nissen! Han fortalte etterpå at han trudde at hjertet stante og sto stille. Åsmund runder av historien: – Ja, jeg holdt jo faktisk på å ha ihjæl sjefen min der på juleftasmorra’n, og det var jo egentlig ikke meninga.

FRA GÅRDSDRENG TIL DUKKESPILLER ...og innimellom tømmerfløyter. For Åsmund Huser er en allsidig mann, hans veier har vært mange!

– Det vart ikke bonde ‘ta meg, men det blei litt aent isteden. I 1974 fikk jeg jobb som dukkespiller på Oslo Nye Teater, og siden har det gått slag i slag med Barne-TV, «Jul i Skomakergata», «Portveien 2» og andre oppdrag over flere år, mimrer han.

Den rikskjente Sørumsand-karen har også produsert 13 soloforestillinger, lagd dukkene, sydd kostymer, rigga kulisser, traktert ulike instrumenter som lydkulisser, vært sin egen manager…med andre ord: Han gjorde alt sjøl.

Han pakka dukkene, satte seg i bilen og dro ut på landeveien med sitt eget dukketeater.

– Hvor kommer tømmerfløyter’n inn? spør jeg.

– Det hadde seg slik at dom trengte folk på ælva. Han Tor Vestby, som var formann ved Bingen, kom og spørte om jeg kunne b’yne litt raskt. Tømmerfløytinga vart jo redningen for så vidt, for den jobben fylte heile sommer’n, noen gonger fra mars og til sluttrensken i september.

Da dro jeg ut på landeveien igjen.

– Det måtte vel være en stor overgang å få en tømmerhaka mellom henda i stedet for ei stangdukke? Tok de godt imot en dukkespiller da?

– Jo du, sammen med dissa gamle ælvekara likte jeg meg godt. Dom var svære tel å jobbe, men ikke så veldig pratsomme. Men det kunne jo komma ei skrøne eller en historie, særlig når vi satt i hvilebrakka og åt frukost.

– Det var der jeg hørte om’n Helmer Watterud. Han skulle over ælva lille julaften en gong etter mjølk til de 14 onga sine – for på den vesle lenseplassen hadde dom ikke ku. Han Helmer var svaksynt og gikk i ei åpen råk utpå ælva og kom ikke hjematt til jul. Det var ei fæl historie. Den har forresten a’Berit dramatisert, og vi har spelt den for skoleunger i mange år.

JULEFORBEREDELSER I BARNEHAGEN Det var ikke liv laga med dukketeater. Hele kulturlivet endra seg, forteller Åsmund.

– Med Den kulturelle skolesekken forsvant alle jobba mine. Jeg jobba jo uten støtte, jeg solgte meg sjøl, men så fikk dom forestillinger fra regionteatret til en billig penge. Det kunne ikke jeg matche! Åsmund måtte få seg en fast jobb.

– Heldigvis var det noen som trudde at en mann på 56 år kunne brukes. Jeg fikk jobb i Hauerseter Friluftsbarnehage, og var der i 11 år til jeg gikk av med pensjon. Det blei noen veldig fine år, så det burde kara tenke litt på! Det er liddeli’ spennende med unger som vokser og går seg tel.

Det ble ikke bare klipt gullstjerner og lagd dorullnisser da Åsmund var «onkel» i barnehagen.

– Jeg fikk dratt i gang litt andre ting. Unga fikk væra med på å stappe julepølser og brygge tomtebrygg. Jeg hadde med egen kjøttkvern, for det alle andre har kasta, det har jeg i kjeller’n.

– Vi hadde julebord med alt som hørte til, det var ribbe og surkål, medister, sjøllaga pølser og sjølbrygga juleøl med futt i! Det var ikke akkurat så veldig mange av unga som likte ølet, men dom hadde da vært med! Vi fikk aldri noe klager! Ikke på ølbrygginga heller. Hele opplegget hadde jo blitt godkjent på personalmøte på forhånd.

– Unga kom pynta og fine til julebordet og hadde lagd maten sjøl. Vi hadde hvite duker og or’ntlige glass, og bordet var pent dekka på.

Detta er å ta unger på alvor. Det ligger jo på ledelsen.

Jul i Sørum

Vi har flyttet til Tverrvegen 1, Sørumsand og er nabo til Blaker Sparebank og Rema 1000.

Tlf: 63 82 40 00 VI RE-ÅPNER SNART! STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

29

Jul i Sørum

Alt for

Her gjør Rita Nyborg alt hun kan for at det skal bli julemarked i trygge former 28. og 29. november. Dessuten håper hun Kong Vinter spiller på lag, og innen den tid skaper julestemning i form av et snøteppe på marken.

TRADISJONEN Julemarkedene på Frogner og Vølneberg er dessverre avlyst på grunn av koronaen. Men på Blaker Skanse nekter Rita Nyborg å kaste inn håndkleet før hun eventuelt MÅ.

TEKST/FOTO JON WIIK

– Det er hensynet til tradisjonen som driver meg. Dette blir i så fall 18. gangen dette julemarkedet blir arrangert, og jeg vet at det er blitt en koselig førjulstradisjon som veldig mange setter pris på. Dessuten brenner jeg jo for at det skal være mest mulig liv og røre her på Skansen, sier Rita Nyborg, engasjert som alltid, til Stomperud Magasinet.

Hun mener markedet bør kunne la seg trygt gjennomføre fordi de – i motsetning til mange andre arrangører – har store utearealer og mange bygninger å spre aktivitetene på. Likevel er hun rask med å tilføye: – Jeg er fullt innforstått med at jeg kanskje må avlyse i siste liten.

– Men om så skulle så skje, vil jeg i hvert fall

30

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

kunne si til meg selv at jeg prøvde så godt jeg kunne innenfor de rammene som pandemien setter.

ET ANNERLEDES JULEMARKED De innebærer at arrangementet den siste novemberhelga uansett blir mindre enn vanlig.

Smittevernreglene setter naturlige begrensninger. Den ivrige arrangøren ser for seg tre mulige alternativer: 1) Noe utendørs, noe inne og noe på nett.

2) Ingenting inne, men noe ute og noe på nett.

3) Bare på nett.

Nettvarianten vil skje via den nyopprettede Facebook-siden ”Jul på Blaker Skanse 2020”, med den treffende undertittelen ”et annerledes

julemarked”. Her vil utstillerne legge ut det de har til salgs med priser og kontaktinfo. De vil så frakte de forhåndsbestilte varene til Skansen og levere dem ut innenfor markedets åpningstider.

MANGE SMITTEVERNTILTAK Det årlige julemarkedet har vokst år for år, men i år blir den hyggelige utviklingen drastisk brutt.

Det blir bare en tredjedel av fjorårets rekordhøye antall utstillere på vel 50.

Dette for å unngå kødannelser ved bodene, noe som i seg selv er et smitteverntiltak, og her er flere: * Det blir innført en grense på maksimum 200 personer til enhver tid på uteområdene. * Innendørs blir det lov til bare 20 om gangen, og

Jul i Sørum

det blir påbudt med munnbind. De som vil inn, må melde seg på i forkant. Det blir ”innslipp” hver hele time, og hver pulje får bare være inne i 45 minutter. Det siste kvarteret av hver time vil personalet bruke til spriting og rengjøring. * Bestemmelsene vil bli overvåket av vakter, som blant annet vil være utstyrt med meterstokk. * Utstillerne innendørs vil bli plassert langs veggene, for dermed å frigi plass midt i rommene.

Lillestrøm kommune, som jeg har hatt nær kontakt med de siste ukene. Der har jeg gode samarbeidspartnere og god bakking. Jeg har også fått litt midler til å dekke ekstrautgifter som følge av koronaen. Blant annet vil det trengs et mye mer omfattende vakthold enn vanlig.

Heldigvis er folk velvillige til å stille opp, forteller Nyborg.

Hun ser med stor glede tilbake på fjorårets marked, da området var dekket av snø og dermed ekstra stemningsfullt og fint.

– Men fint blir det i år også, for kulissene her er jo så fantastiske. Derfor håper jeg i det lengste vi klarer å opprettholde denne folkekjære tradisjonen, selv om den denne gangen blir amputert.

ETTERLENGTET LYSPUNKT – Alle tiltak gjøres for at folk skal føle seg så trygge som mulig i denne spesielle situasjonen.

Opplegget er i tråd med bestemmelsene fra

Vi trenger noen lyspunkter i mørketiden, og i år blir dette ekstra viktig, sier Rita Nyborg optimistisk.

Men samtidig preget av uvissheten. Derfor var det fortsatt mye usikkerhet rundt uteaktivitetene da magasinet var på besøk tidlig i november.

Men hest og vogn var bestilt med tanke på tilbud til barna. Fakkeltog, julegrantenning og skolemusikk var imidlertid i det blå.

Derfor henvises publikum til ovennevnte Facebook-side, samt den nye hjemmesiden www.blakerskanse.no for nærmere og mer detaljert informasjon når tiden nærmer seg.

– TRIST Å MÅTTE AVLYSE – Det var en enkel avgjørelse å ta, men selvsagt trist. For dette er vanligvis en flott opplevelse som mange ser fram til, sier leder i Vølneberg Vel, Bjørnar Sæter, om at årets julemarked på den gamle, men velholdte skolen måtte avlyses.

– For en liten forening som vår er det en veldig stor jobb å gjennomføre et slikt arrangement. Med den uvissheten som koronaen fører med seg, risikerte vi at alt arbeid ville være forgjeves, så derfor besluttet vi å droppe markedet i år, legger han til.

Også det årlige julemarkedet på Frogner led samme skjebne.

Styremedlem Gro Berntzen i Frogner Skolekorps, som er ansvarlig for det store arrangementet, er lei seg: – Det er trist at vi måtte avlyse både dette og julegrantenningen.

Dette er en hyggelig tradisjon i nærmiljøet hvor folk kommer i julestemning. Dessuten mister både korpset og Frogner Sanitetsforening kjærkomne inntekter.

UNDERHOLDNINGSVOGNA

UNDERHOLDNINGSVOGNA PRESENTERER

Artistene Benedicte Barra, Janne Kjellevold og Kjersti Ekman har satt sammen et variert repertoar som garantert skaper julestemning når Vogna triller inn med denne konserten.

Vinter og sne!

- La julefreden senke seg -

Billett kr. 190/250,neskulturhus.no STORSALEN Onsdag 09.12. kl. 19.00

QVISTEN ANIMATION PRESENTERER

Velkommen til en ekstra god kinoopplevelse!

ÅRETS JULETREFEST PÅ KINO! QVISTEN ANIMATION presenterer i samarbeid med DYREPARKEN OG SF STUDIOS «JUL PÅ KUTOPPEN» med HENRIETTE FAYE-SCHJØLL FRIDTJOV SÅHEIM MADS ELDØEN JAN MARTIN JOHNSEN MARIT ANDREASSEN CHARLOTTE FROGNER SIGRID BONDE TUSVIK og THOMAS SELTZER produksjonsdesigner SIMON DAHLE NYHUS lyddesigner BAARD H. INGEBRETSEN komponist GAUTE STORAAS klipper SIMEN MALMØ head of story SANDRA PILNY-LOCKERTSEN rigg FRODE MOHRSEN assets RANDI VEDELD animasjon WILLIAM AVGERINOS lys BORJA VEGANZONES compositing JULIJA SCURA vfx HENRIK DYRKORN cg MARTIN A. AABERGE og RAYMOND KREPPENE samarbeidspartnere FELLESKJØPET og VIGMOSTAD & BJØRKE salgsagent NEW EUROPE FILM SALES konsulent JOSTEIN KIRKEBY-GARSTAD linjeprodusent ARNFINN MOSENG samprodusent JONAS RØYEM NY eksekutive produsenter PER ARNSTEIN AAMOT og FREDRIK KIØSTERUD manusforfatter OLE CHRISTIAN SOLBAKKEN produsenter HEIDI PALM SANDBERG og OVE HEIBORG regissør WILL ASHURST

Hos oss skal det være trygt å gå på kino og konsert.

Vi følger myndighetenes anbefaling for smittevern.

JUL PÅ KUTOPPEN

GLEDELIG JUL

Jul på Kutoppen er en morsom julemusikal om tradisjoner, forventninger og familie – og en påminnelse til oss alle om at fjøsnissen bare skal ha én porsjon grøt, og den skal bli servert på julaften.

Årets store julekomedie!

PREMIERE: 6.11 neskulturhus.no

PREMIERE: 6.11 neskulturhus.no

Gledelig jul er en julekomedie med Anne Marit Jacobsen og Otto Jespersen i spissen for et norsk stjernelag av kjente og kjære skuespillere.

Vi oppfordrer til billettkjøp på nett og via app (DX-billett). På grunn av smittevernhensyn må du ved kjøp av billett i kiosken oppgi navn. Kontaktinformasjon blir beholdt i 14 dager av smittevernhensyn. Er du syk skal du være hjemme.

1m

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

31

Opplev forskjellen med en engasjert renholder som spiller på lag.

Kontakt oss for befaring tlf. 23 14 16 80 / anker-renhold.no

SØRUMSAND - LØRENFALLET - AULI SENTER 32

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Meierigaarden

Kontakt oss!

Tlf: 63 82 42 16 Kro - Selskapslokaler - Catering

Lørenfallet

Ta kontakt med oss for en hyggelig prat om hva vi kan tilby deg som kunde.

Telefon: 63 85 44 40 E-post: firmapost@aurskog-sparebank.no Nettside: www.aurskog-sparebank.no Aurskog | Bjørkelangen | Jessheim | Sørumsand | Årnes

BAKKES AUTOLAKK

Industriveien 9, 1473 LØRENSKOG

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

33

– Med et større utvalg av tjenester enn før får lokalbefolkningen her det meste av det de trenger i det daglige. Frogner sentrum har opplevd et realt kvalitetsløft, sier Roy Merli (til venstre) og Anders Brekke, to av de næringsdrivende på det mangfoldige handelstorget.

ET NYTT SENTER SOM

Styrker Frogneridentiteten

Bare et drøyt år etter innvielsen av det nye handelssenteret på Frogner er de næringsdrivende godt fornøyd med utviklingen. Det har de inntrykk av at brukerne også er.

TEKST/FOTO JON WIIK

– En grunnleggende ambisjon for vår virksomhet her på stedet er å bidra til å styrke den lokale identiteten på Frogner. Vi arbeider hardt for at innflytterne hit skal opparbeide et eierskap til senteret, og merker allerede en stor lojalitet blant brukerne. Vi mener vi trygt kan slå fast at den nye, utvidede og moderniserte utgaven av Frogner Senter har bidratt til å gi Frogneridentiteten et løft, sier Anders Brekke og Roy Merli – henholdsvis leder og styremedlem i senterforeningen Frogner Næringsforum – til Stomperud Magasinet.

KOMPAKT OG KOMPLETT Sistnevnte driver serverings- og kulturstedet 34

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Frauna, som flyttet inn i større og nyoppussede lokaler, bare noen meter unna sitt opprinnelige tilholdssted, i november 2018. I september året etter kom Kiwi, Frogner Apotek og alle de andre etter, og da ble handelstorget offisielt åpnet med stor festivitas og masse liv og røre i tre dager til ende.

Siden har snøballen bare rullet, og nå består handelssenteret av ikke mindre enn 15 aktører – den gamle bensinstasjonen tvers over veien medregnet – innenfor en radius på 200 meter.

De representerer et bredt spekter av tilbud og tjenester (se fakta), og alle har dessuten lokal tilhørighet.

– Når vi tillegg i umiddelbar nærhet har

barne- og ungdomsskole, et moderne kultursenter med bibliotek og en flott kultursal, samt et mangfoldig idrettsanlegg med en stor og fantastisk hall, har det totale tilbudet til lokalbefolkningen blitt både kompakt og nesten komplett, sier parhestene engasjert.

TETTSTED I VEKST – Og dersom tiden hadde vært mer normal enn den har vært i år, ville trolig mangfoldet her vært enda større, legger de til, og legger ikke skjul på at en blomsterforretning og et par klesbutikker står høyt på ønskelista når tilbudet forhåpentligvis blir ytterligere utvidet etter hvert.

Og det er det marked for. Det nye handel-

Elisabeth Simonsen, som har drevet frisørsalongen Studio Saks siden 2003, er veldig godt fornøyd med å ha flyttet over i nye og innbydende lokaler.

storget er omringet av fem boligblokker, som er knyttet sammen med den gamle delen av Frogner senter. Til sammen inneholder disse enhetene om lag 130 leiligheter. I tillegg kommer rundt 60 i de nye blokkene på andre siden av jernbaneovergangen.

– Totalt er det bygd over 200 nye boenheter på fire år her i vår umiddelbare nærhet. Det tallet vil, i henhold til videre utbyggingsplaner, bli økt til 500 innen 2025. I øyeblikket bor det om lag 2000 mennesker i Frogner sentrum. Tar vi med boligområdene i nær omegn – Lindeberg, Heksebergåsen, Vardefjellet og Lunderåsen, dvs alle med postnummer 2016 – er antallet rundt 8000, forklarer Roy Merli, som var en profilert lokalpolitiker for Høyre i det siste kommunestyret i Sørum og nå er det samme i storkommunen Lillestrøm.

NY BRU EN MILEPÆL – Når vi har valgt å gjøre en satsing her, er det selvsagt med bakgrunn i det overordnede planverket, der Frogner er et prioritert vekstområde med sin nærhet til jernbanestasjonen. Fortetting rundt kollektivknutepunkter som Frogner er en grunnpilar for vår tids boligutbyggingspolitikk.

Det gir oss næringsdrivende forutsigbarhet og tro på at våre tilbud er drivverdige for framtiden, sier Merli.

Kollega Brekke, som driver apoteket på handelstorget, trekker fram et annet moment som tilsier en fortsatt lys framtid, nemlig at den nye Frognerbrua over Leira nå er ferdigstilt.

– Stengingen av brua i byggeperioden har unektelig utgjort en begrensning for oss.

Når den nå endelig åpner igjen, er det en milepæl. Nå kan kundene fra Heksebergåsen og Vardefjellet lett komme seg hit til Frogner sentrum igjen. Det har vi lenge sett fram til, påpeker Brekke, glad og lettet.

PÅ LAG MED FRIVILLIGHETEN Det er Øie Eiendomsutvikling AS, anført av den lokale kraften Per Berg, som har utviklet hele Frogner sentrum slik det framstår i dag, og som er gårdeier for blokkene med boliger og næring.

Beboerne er selveiere, organisert i sameier, mens de næringsdrivende har samlet seg i Frogner Næringsforum.

– Denne satsingen av Øie og kommunen har bidratt til å løfte stedet. Vi i det lokale næringslivet er dessuten veldig opptatt av å spille på lag med frivilligheten, som alltid har stått og står fremdeles sterkt her på Frogner.

– Vi er jo avhengige av at lokalbefolkningen bruker oss, og vi håper folk forstår viktigheten av å handle lokalt. Dermed bidrar de også til en størst mulig payback til nærmiljøet. Det er kort sagt vinn-vinn for alle parter, understreker Anders Brekke og Roy Merli, og konkluderer: – Erfaringen etter et drøyt års drift er i hvert fall at vi har synliggjort et potensial!

FAKTA OM NÆRINGSLIVET OG SERVICETILBUD I

FROGNER SENTRUM

HANDELSTORGET:

Kiwi Frogner, Frauna (mat og kultur), Frogner tannlegesenter, Studio Saks frisører, Frogner Grill (matservering, type gatekjøkken), Frogner Fotklinikk (fotterapeut), Frogner Thaimassasje, Villa Sole (konditor med utsalg) og Frogner apotek Sørum.

DEN TIDLIGERE BENSINSTASJONEN (NÅ BARE PUMPER):

Frogner fysioterapi & trening (treningssenter og to fysioterapeuter med kommunal avtale), Romerike trafikkskole, Anna Brandsdal fotografi, Viken Bilpleie og Service (bilpleie og dekkskift).

Dessuten tjenester som Frogner Medisinske Institutt (med tre fastleger) og Frogner Helsestasjon (kommunal).

Alle disse servicetilbudene er samlet innenfor en radius på under 200 meter.

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

35

FUKTIG KJELLER? FIKS DET! med WATERSEAL

for mer info, se heydi.no

Spenst Sørumsand

Løpesal. Spinningsal. Styrkerom. Kidstimer. Seniortrening. Nøkkelkort

Ønsker du gratis prøvetime hos oss? Send oss en mail basem@spenst.no LIG N SO NG PER ØLGI PF OP

36

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

Gjør avtale om elkontroll for landbruksbygg T & B Hansen Installasjon AS er sertifiserte i hht NEK 405-3 næringskontroll og NEK 405-1 termografi.

Vi har foretakssertifisering NEK 405-4.I tillegg NEK 405-2 el.kontroll bolig.

Etter utført kontroll og utbedring av eventuelle avvik vil forsikringsselskap gi rabatter på forsikringen.

Ring oss for mere informasjon og avtale: 63 86 80 60 Man kan også lese mere i skriv fra Landbrukets brannvernkomite - www.lbk.no

FROGNER SENTRUM tb_hansen_installasjon_186x130,5.indd 1

FROGNER SENTRUM TRINN 2

Besøk vårt idésenter

Haldenveien.321, 1923 Sørum FROGNER SENTRUMTlf. 63 86 80 60 tbinstallasjon.no

13.08.2020 08:00:21

FROGNER SENTRUM

Vi har fortsatt flere flotte 3-roms leiligheter igjen!

Trinn 2 består av 62 flotte selveierleiligheter fra 31 til 123 kvm med store balkonger, solrik beliggenhet og detaljer du garantert vil sette pris på!

INNFLYTTING SENEST 15. OKTOBER 2019!

KONTAKT OSS GJERNE FOR UTVIKLING AV DIN TOMT

Vi eier, utvikler, erverver og selger eiendommer for langsiktig verdiskapning - alene eller sammen med utvalgte partnere.

www.oie-e.no

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

37

OPPSLAGSTAVLE S D E

OV N JULEMARKED

28-29. NOVEMBER

Med forbehold om at det kan bli stoppet av koronaen, arrangeres det årlige julemarkedet på Blaker Skanse 28-29. november, dog i amputert form. Se omtale annet sted i magasinet.

JUL I BESTEFARHUSET 29. NOVEMBER

BesteFarHuset i Blaker drar i gang julemiddags servering med lutefisk søndag 29. november, og deretter med ribbe de tre påfølgende søndagene, alle dager kl. 16.00. På disse er det også planlagt kanefart. Hver torsdag fram til jul er stabburet åpent, og fra 10. desember blir det salg av lokale juletrær. Følg med på hjemmesiden eller Facebook.

JULEKURS 1. DESEMBER

Blaker Bygdekvinnelag holder kurs i å lage juleborddekorasjon og dørkrans tirsdag 1. desember hos Berte Mathsen, Morkveien 432 i Blaker. Pris kr 600,- for ikke-medlemmer og kr. 500,- for medlemmer, som betales på Vipps ved ankomst. Påmelding til Berte innen 20. november på tlf. 926 27 138. Kurset er støttet av Studieforbundet for Kultur og Tradisjon.

JULEKONSERTER 2. OG 6. DESEMBER

t s y l v A

Sangkoret Fossegrimen må også ta koronaforbehold, men planlegger to julekonserter med maksimumsantallet 50 tilhørere. Den første på Festiviteten Sørumsand onsdag 2. desember kl. 19.00, deretter i Blaker kirke søndag 6. desember kl. 18.00. Dersom den sistnevnte blir utsolgt, vil koret sette opp en ekstrakonsert samme dag kl. 16.00.

JULEKONSERT 16. DESEMBER

Sørum Musikklag planlegger julekonsert onsdag 16. desember kl. 19.30 i Frogner kulturhus, så sant det er forsvarlig. Se korpsets Facebook-side for mer informasjon.

ROMJULSJAZZ 27. DESEMBER

Sørum Jazzklubb arrangerer sin årlige Romjulsjazz på Festiviteten Sørumsand søndag 27. desember kl. 19.00 med Helene Edler Happy Jazz Band. Koronaforbehold her også. Det henvises til klubbens FB- og hjemmeside for nærmere info.

JULEKONSERT 5. DESEMBER

JULEKJØRING 29. NOVEMBER

Blaker Skolemusikkorps har satt opp julekonsert/showkonsert lørdag 5. desember i Blaker kirke, med korona-forbehold. På grunn av begrensning på antall tilstedeværende legges det opp til to konserter samme dag, trolig i tidsrommet 16.00-19.00. Eksakte tidspunkter og annen info vil bli publisert på korpsets Facebook-side.

Søndag 29. november drar Tertitten i gang den første av sine seks populære julekjøringer fram til nyttår. De fem øvrige finner sted søndag 6. desember, søndag 13. desember, søndag 20. desember, søndag 27. desember og torsdag 31. desember. Fire avganger alle dagene – kl. 11.00, 12.15, 13.30 og 14.45.

JULEHUS 5-6. DESEMBER

Valstad Cafés tradisjonelle julehus går som vanlig av stabelen andre helga i advent, som i år er 5. og 6. desember. Åpent begge dager kl.12.00 – 16.00, med salgsstander både ute og inne. Inne er det åpen café med tenning av levende lys og sang og musikk begge dagene ca. kl. 13.00.

Se våre hjemmesider:

www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand

Tlf: 63 86 85 20

Vi leverer og monterer dører, vinduer og fasader i glass og aluminium.

Utskifting av isoler- eller energispareglass- ta kontakt.

NYE FROGNER SKOLE Foto- Byggeindustrien v/Trond Joelson

38

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

post@noractor.no

JUL I HJORTEPARKEN 28-29. DESEMBER

Hjorteparken på Mork i Blaker har åpent 4. og 5. juledag kl. 11.00-16.00. Parken er også åpen tre helger før jul – 28-29. november, 5-6. desember og 12-13. desember, men alle disse dagene var fullbooket da magasinet gikk i trykken. Av hensyn til smittevernregler er det nemlig begrensning på antall gjester pr dag. Billetter må derfor kjøpes på forhånd i parkens Vipps-butikk 531658.

J AN

ÅPEN CAFÉ 3. JANUAR

Valstad Café fortsetter sin tradisjon med åpen café første søndag i hver måned også i 2021, de to første 3. januar og 7. februar, som for øvrig sammenfaller med siste dag i Sørumfestivalen. Andre arrangementer på Valstad Café under festivalen var ennå ikke berammet da magasinet gikk i trykken.

ALLSANGKVELD 23. JANUAR

Stiftelsen Valstad Café måtte dessverre utsette sitt planlagte arrangement med Leo Leonhardsen 7. november fordi han fikk artistkarantene ut 2020 på grunn av flytting fra Sverige til Norge. Til gjengjeld blir det allsangkveld ledet av ham lørdag 23. januar kl. 19.00. Forhåndspåmelding via mail til post@valstadcafe.no eller sms til mobil 992 96 837.

2X

JAZZKONSERT 31. JANUAR

Sørum Jazzklubb arrangerer konsert på Festiviteten Sørumsand søndag 31. januar kl. 19.00 med JaZZmaZZørene fra Trondheim.

Koronaforbehold her også. Det henvises til klubbens FB- og hjemmeside for nærmere info.

FELTSKYTTERSTEVNE 31. JANUAR

Den årlige Blakerfelten, i regi av Blaker Skytterlag, finner som vanlig sted siste søndag i januar, men denne gang med nødvendige koronatilpasninger. Stevnet vil bli avviklet som en såkalt ”Bilfelt”, dvs at deltakerne benytter egne biler i stedet for buss til og fra standplassene.Dessuten droppes det sedvanlige samlingsstedet med servering og premieutdeling. Skytterlaget legger ut mer praktisk info på sin FB- og hjemmeside i januar.

Koronastopp

Koronapandemien har skapt komplikasjoner for mange, ikke minst sang- og musikklivet. Her er en liten rapport fra Glommabredden, som et eksempel. Korpsets dirigent Bjørn Jødahl forteller: – Vi startet opp korpsøvelsene ca. 20.august og var nøye med å følge smittevernreglene som gjaldt da. Målet var en konsert i Bingsfosshallen 18. oktober. Smittevernreglene ble skjerpet og konserten ble avlyst.

– Neste mål var konsert 17. desember på Bruvollen i Blaker. Der skulle operasanger Eirik Krokfjord synge sammen med oss. Så ble reglene ytterligere skjerpet, og nå er også denne konserten avlyst. Korpsøvelsene er satt på pause fram til over nyttår.

Tore Berg i sangkoret Fermate Vokal forteller dette: – Vi har hatt øvelser hele høsten og gjennomførte en flott høstkonsert 12.oktober på Frogner Misjonssenter. Vi er heldige som har tilgang på et stort og luftig lokale der vi kan øve og ha konserter i henhold til smittevernreglene.

– Vi planlegger også en julekonsert i Sørum Kirke i desember. Men siden det er begrensninger på antall personer i kirken, blir dette et lukket arrangement med kun inviterte gjester. Nå ser vi fram mot 2021, da vi planlegger en forsinket jubileumskonsert i mai for å markere at koret feirer 30 år nå i 2020.

HAR DU EN MELDING TIL OPPSLAGSTAVLA? Neste utgave kommer i uke 5/6 2021.

Meldinger for perioden fra 10. februar til 10. mai sendes innen 15. januar til magasin@sorumil.no

Lillestrøm kommune ønsker dere alle en riktig god jul, og et fredelig nytt år!

STOMPERUD MAGASINET 4 / 2020

39

Sørum Dekksenter l l e ot h k k e d kale Ditt lo

Vårt fagområde er dekk.

Vi har tilsammen 90 års erfaring.

ALT INNEN DEKK, STORT OG SMÅTT

VI HAR :

• Proff bilpleie • Aircondition service • Oljeservice tlf. 97 98 66 77, Haldenveien 324, 1923 Sørum

www.sorumdekksenter.no

40 36

STOMPERUD MAGASINET 4 1 / 2020