Redaktør: Karina Augdal Løkstad Tekst: Karianne Skrede Hjelkrem Michael Solbakken Karina Augdal Løkstad Art Direction: Stian Solberg Ida Stensig Foto: Stine Raastad Rina Myrvang Silje Rosenborg Illustrasjon: Pål Gundersen Kristina Aakre Victor Hansen
GOD MORGEN OSLO Hei min venn, min by, min tankekapsel. Vi skal pĂĽ eventyr igjen. BĂŚrer deg i hjertet Oslo, sammen skal vi frem.
JEG HUSKER Jeg husker å begynne i det små. Å vugge rolig fram og tilbake i tryggheten av min lille sandkasse. Jeg husker at den var hele verden, alt jeg trengte. Jeg husker jeg tok fart, på jakt etter mer. Eventyr i nabolaget. En verden av hager og veikryss. Jeg lærte meg takten av Oslos hjerte. Fulgte byens pulserende strømninger. Jeg var en del av noe. Jeg husker farten ble skremmende stor. At alt gikk fra morsom lek til ukontrollert alvor. Det lille øyeblikket jeg hang ig jen på toppen. Et ekkelt og pirrende sug i magen. Verken på vei opp eller ned, uten å vite hvilken retning som var min. Jeg husker å dra tilbake til starten. På søken etter svar der jeg en gang var så trygg og fornøyd. Fortapt i byen som plutselig var så mye større enn jeg hadde trodd. Jeg fant mitt unge meg ventende på en huske i en sandkasse. Jeg husker at farten møtte roligheten på midten et sted. At jeg endelig kunne puste ut og lette på grepet om tauene. Å på ny finne rytmen. Jeg husker å lande på begge bein ig jen. Å stå stødig. Kjenne meg selv, og elske kaoset rundt meg. Vite hvor strømningene tok meg. Lytte til pulsen. Bevege meg til takten. Hjertet av mitt kjære Oslo.
ANNO 1696 På vandring g jennom byens utallige gater finner det meg. Brevet med historien bak en liten del av puslespillet Oslo. Brevet som endret mitt syn på hjembyen min for alltid. Brevet: Jeg har bare noen få ord på å få sagt dette. På denne adressen finner du en gravsten som har noe ingen andre stener har. Alt jeg kan si er at denne stenen ikke hører hjemme her. Den må tilbake! Husk navnet Trefoldighetskirken. Det er dit du må ta den. I 1646 sank stenen i jorda etter at Hans Olav Maler,
som denne stenen tilhører, på mystisk vis forsvant av pestens siste pust. Det er mystisk fordi hans kone, Ingeborg, merkelig nok overlevde pesten, en bybrann og til slutt et jordskjelv. Hun er her
Fredensborgveien 12, 0177 Oslo fortsatt. Det er derfor jeg ikke har tid. Du må ikke tvile på det jeg forteller deg. Denne stenen har ikke flyttet seg på egenhånd, men fått hjelp. Om du kan tolke det som står skrevet på den, er du et steg nærmere løsningen. Du kan gi tilbake Hans Olav den gravstenen han den gang betalte 30 daler for. Så han endelig kan få hvile i fred. Aldri mer skal jeg glemme å se. For bak hver en stein ligger det en historie, en bit av byen som nekter å bli glemt.
Å BLI EN MATADOR
Hvem er jeg egentlig? Gatene er tomme. Oslo har funnet freden jeg Hva vil jeg … egentlig? mangler i kveld. Byen er stor og jeg er liten, men jeg Hvordan vil jeg leve? vet ikke hvor jeg skal g jøre av meg likevel. Det er for Hvordan vil jeg være? mange tanker, for mange store avg jørelser, for lite Hva er meningen med det hele? som er bestemt. Hvordan skal jeg klare å bestemme Hva betyr min eksistens for andre? meg for noe når jeg ikke har levd nok til å vite noe som helst? Jeg er på søken etter en retning, men blir distrahert Jeg er uten mål og mening, uten kart og hver gang jeg stopper for å puste. kompass, alene ved veikryss etter veikryss, Jeg har lett meg g jennom kvartal etter kvartal, bydel forvillet i en betong jungel av valg og muligheter. etter bydel, men nå innser jeg at jeg ikke kommer til Jeg ender ved statuen av en okse. En sterk, å finne svarene jeg trenger i Oslos gater. målrettet skapning som aldri lar seg temme av omgivelsene. Det er her jeg finner motet jeg trenger Jeg må først møte problemene der problemene til å sette meg ned og prøve å møte tankene som egentlig er, der de oppstår: i meg selv. driver meg ut nattemørket. Mitt røde tørkle. Torshovgata 11, 0476 Oslo
å p å l d i t m a r f n » i t M e g « r o t e t s e r
slo
371 O
p, 0 estop
an
n t-b
er Blind
Nervene vr Begynn ir seg i magen. else Det er d en dage skal bli k n på noe nytt. n ig jen. Starten jent for på noe s meg. All En dag e de tort ska Men i da l de bli bakgrun taljene, ansikte . Denne veien ne. n g er alt sstøy. S i fokus, å Jeg har f o r t id i da . bestemt meg. Så g sanser jeg alt je nå start er event g kan. Jeg har yret. teg Lar strø net opp veien. mm Jeg vet hvo er med d en av unge me nnesker r jeg skal. em mot før sa Likevel h ar jeg ko mme mål. Likev e meg ut av de sm e n Min fram le tr tid ligge oll. Fordi jeg ve r jeg selvstendig å slusene. Drivrp t hvor je Med Os g skal. J . lo ved m å restetorget. eg vet h ine føtte va jeg vil r. .
Går fort i skyggen av byens gategalleri. Det skumle er det ukjente, vært hjørne er noe nytt. Jeg går samlet med meg selv. For uten byen og meg er jeg alene. Jeg går langs elva uten å vite hva som ligger foran meg. Fargene sprer seg rundt meg. Fargene deler seg rundt meg. Hvor skal vi nå? Av og til g jør det godt å bare gå. Hvor som helst. Uten å bestemme målet. La tilfeldighetene veilede. Ta seg god tid å stoppe opp og se på ting, ta det til seg. Trekke luften godt inn i lungene og lukte, lytte, kjenne, se, føle. Komme seg bort fra vanene sine, gå inn nye gater. Kanskje oppdager man noe nytt med det man går forbi hver dag, eller et nytt sted man vil begynne å dra til oftere. Det er alltid noe vakkert der, uansett hvor man er, man må bare se ordentlig. Legge merke til detaljene, og sette pris på dem.
En dag skal noen elske meg så høyt at de skriver navnet mitt et sted det aldri vil forsvinne. På en vegg i Oslo, så alle kan se det. Et sted jeg kan komme tilbake til når jeg føler meg liten. Et sted jeg alltid finner trøst. En liten del i allemannseiet som bare er min.
Ingens Gate, 0182 Oslo
Jeg småløp mo t det som kansk je er Oslos søte han ventet på ste kafé, og så meg i vinduet. at Je g kastet meg in pesende hund, n døren som e og hjertet ham n ret nesten ut av Jeg kom så brå brystet. tt inn døren at alle bildene på veggen ristet. Idet jeg satte m eg ned ved bord et vårt sparket i bordbenet så jeg rødvinen skvulp e t over. Han fikk og det rant ned vin på shortsen over den ene le , ggen hans. Vi p men stemning rø vde å le det bo en ble med en rt g an , g litt mer ansp Hele kafeen fikk ent. med seg hende lsen. Vi ble enige om en av de italien ske pizzaene de Vi bestilte av ka har på menyen féeieren, en sp . enstig dame fr med sorte krølle a Tr ondheim, r som ristet i ta kt med latteren småprat om væ . Etter litt ret, og hvor fin t det er å bo i O den kleine stillh slo, kom stillhe eten. ten, Du vet den typ e stillhet som få r deg til å trykke på mobilen, elle nervøst r se på klokka m er enn nødven stund og kikke dig. Vi satt en t rundt oss, prø vde å tvinge fre foreslo han at m noen ord. Til sl vi heller skulle utt tusle en tur til På veien dit to vigelandsparke k han tak i hån n . da mi og klemte godt og hardt. den hardt, Han sa det var søtt at jeg var så nervøs, men at noen grunn til jeg ikke hadde å være det. Så kn ak k vi begge sam kastet oss ned men i latter, i gresset og avsl uttet dagen m ed et kyss. Schultz gate 1, 03
65 Oslo
T N O K
L L O R
som han Jeg , am n. eg h av veie n tid j r e se n vju re side elv for r e imot t n r d i s å n b g a er ob n et j n bil på var d erde v l i t g m e je so vei velte dt, for t føles På å r e o me e g d sam d prøv r han rot, og r e e å det rilsk m er forst e. Kaos, , k i b d r k sk r fe tak un . t tilba e y v ø i h ve tar ett et deg. og ger eg har s v n a r a e g ej e nn ter kvet an ba g jentatt erkeligst s m n Jeg en. H s ha e av det n n n e a m m er no ne, arme Det her . bilen
, rare e n n al i så jeg sk e havn ent før n meg å sp . l ra i s t år jeg, ens fo i livet n e d r g e M r ten dring . He obben. en n r i e h r n j a e h er sjo Jeg de situa drømm kun s r m il absu ervju t ann so t m n i i eg en j har
Alt jeg f videre år gitt han e r for å re kke int et kjapt smil får opp , fø erv ø tak i de ynene for all juet. Men je r jeg må ha e mulig s g m sånn hetene håper han s te Jeg ve s o m je n t hvor livet ha a jeg er, g har g jort. r, og gr rt jeg har ip er kontro ll, jeg e r lykke There lig. sesgat
e, 0354
Oslo
Jeg får ly hardt o st til å gå bo rt g si at alt kom til han, ta ta vel ege ki m ntlig je g, kans er til å ordn jakken, riste e kje jeg h bare er seg. Men hv an a vet en av d e heldig e.
FLAT PUPP I TRYNET Så jeg står på dansegulvet og livet er herlig. Ølen i hånda er kald, og musikken er høy. Jeg tenker på alt som nå er i boks, og ut av intet er det livet som nå har gitt meg et slag i trynet. Det hele tok ett sekund, men for meg oppleves hele situasjonen som en time lang. Det å si at livet har en måte å snakke til deg på virket en smule bokstavelig. En kvinne i sine beste år sto og danset på gulvet rett ved meg. Hun var på jakt etter eventyr denne kvelden, det er bare vill g jetning, men når du forlater BH-en hjemme og har funnet fram stillettene så er det tydelig at noe er på fære. Et kapittel av Oslos realisme på sitt beste, kom i form av at hennes “livets flaske” hang ut av en løs topp. Det kan hende at slaget i fra denne svette plastposen, som sikkert har livnært en ny generasjon av ekshibisjonister, var ment for noen andre, men det var jeg som allikevel var mottaker. Hennes pupp hang ut, jeg snudde meg samtidig som hun snudde seg og med ett var jeg og hun forent av en kald, svett, og flat pupp. Oslo, min by, hvordan du vet å jekke meg ned fra min skyhøye hest, takk skal du ha! Dattera til Hagen, Grønland 10, 0188 Oslo
A K L A V ’ O A K L A V
r . Det e t e l a k o n lle l kvelde i det li r n i e v m o t n tu sse g vet a ner pla e j n i f n e g e J er. lig, m ansikt litt tid t e t t a n s e t j for av k fylles e. t e m r. samm t e d n time vil rom r e e o t n t i e rene, å jakt er sva Alle p n n i . f er de huske h n r a e k t i ev De å leng t. s r e h rt gte de n æ v e r r t a i th t. da v stede , feire t lflukt i t t å r t Dette g k sø ket, . vi alle d, sve r d a o h r istorie t r h e s b e He , r edd and røst, l v hver a l e d Fått t en vi blitt r a h . r He e sang rie. o m t s i m h a ts ens sunge Av by e l l a i rv ne ha Her in
ata Valkyrieg
15B, 0366
Oslo
rstår. et som fo d e t S . ir g når lltid til fast flekk det som a e n t s e r r e e g e t n Det lle tre men. odtar at a g m o tid velkom s ll a n u e s d s r e la P d. Her p eller ne p o r å g t e liv er. eldre dag e in m i n t roe n har funne . Med øle g d y je ø r n e r h o f r være Det e ger for å n e r g se t g je alt e kan je id s in Dette er m r ved g venne o g føle a d n å ih pnådd o p o r a h å alt jeg tilbake p nye ig skape id t m a s ø. fred. Og ldri vil d a m o s ger fortellin
GOD NATT På grunn av deg, legger jeg meg med et smil om min munn. Oslos gater er stille, vi må sove nå. Du blir med i min drøm.