Prolog

I 2015 postulerte den franske presidenten Emmanuel Macron at «etter Syria vil alle kriger være geopolitiske».1 Enhver krig er først og fremst lokal. Heltene og ofrene i Ukraina-krigen er de menneskene som står i en kamp på liv og død, i og for sitt samfunn. Russlands aggresjonskrig mot Ukraina er likefullt en geopolitisk driver, og det gjør at krigen har flere direkte konsekvenser for Norge enn noen annen væpnet konflikt etter andre verdenskrig – inkludert konfliktene hvor norske soldater har deltatt. Forklaringen ligger i kreftene som krigen har sluppet løs, i og utenfor Europa, og som deretter har fanget krigen i sitt ubarmhjertige geopolitiske grep. Det er dette perspektivet jeg vil forsøke å bringe inn i vår forståelse av krigen i Ukraina. Mitt nedslagsfelt er krigens effekter og hvordan de vil spille seg ut for oss her hjemme.

Dårlig nytt fra Østfronten handler om Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, et monumentalt øyeblikk i europeisk historie. Boken plasserer krigen i en europeisk og global kontekst og analyserer hvorfor og hvordan krigen representerer et vendepunkt for Europa og for Norge. Den russo-ukrainske krigen og endringene den innvarsler, betyr ikke det samme for alle. Krigen har noen helt særegne effekter for Norge sammenlignet med mange andre land. Det kommer av vår beliggenhet, våre ressurser

11

dårlig nytt fra østfronten

og vår politiske og økonomiske beskaffenhet, tilknytning og orientering. Problemstillingen som ligger til grunn for boken, er hvordan Norge best bør stake ut fremtiden i en verden som er betydelig mer krevende enn den vi kjenner.

Boken fremmer 22 teser om hva Russlands krig mot Ukraina er, hva den gjør – og hva krigen betyr for oss her nord. Tesene er ikke ment som sannhetseliksir, men byr på bestemte blikk på krigen. Bokens teser er delt i tre. Første del handler om selve angrepskrigen og dens effekter i og for Europa («Krig»). Andre del handler om den geopolitiske situasjonen forut for Russlands invasjon og hvordan svarene på krigen påvirker geopolitiske sentrifugalkrefter («Rivaler»). Tredje del handler om Norges posisjon og hvordan krigens mange ulike dønninger slår inn over oss («Vårt lille land»).

I en avsluttende epilog reiser jeg enkelte spørsmål og belyser visse dilemmaer jeg mener bør være gjenstand for en bred samtale og åpen debatt her hjemme. Problemstillingene og argumentene i epilogen er i noen grad betinget av at tesene medfører riktighet – i det minste i stort. Men de forutsetter på ingen måte at bokens teser er sannheten. Og langt mindre hele sannheten, ettersom enhver krig produserer mange sannheter.

Årsakene til konflikten mellom Russland og Ukraina, som har pågått siden 2014, er lokale, altså ukrainske og russiske, og de er internasjonale, altså geopolitiske.2 Ledelsen i Kreml alene er ansvarlig for aggresjonskrigen mot Ukraina. Hvilke effekter krigen fører med seg, både på slagmarken og langt bortenfor rekkevidden til kuler og krutt, er imidlertid et spørsmål hvor ansvarsforhold, parter, drivkrefter og motiver er betydelig mer sammensatt. Med tiden vil også andre stater bli stilt til ansvar for sine handlinger og unnlatelser før og under krigen, og etter hvert også for hvordan man innretter sitt eget samfunn i den nye æraen krigen har innledet. Boken berører mye av dette.

12

Prolog

Valget av temaer og vinklinger i boken har vært styrt av jakten på de sidene ved den russo-ukrainske krig som i størst grad påvirker Norge. Hva er det ved dette skjellsettende vendepunktet i Europas samtid som endrer Norges tarv, våre interesser og vårt handlingsrom i årene fremover? Og hva skal vi gjøre med det?

Jeg har ingen partipolitisk tilknytning og bekjenner meg ikke til noen forutinntatte konklusjoner om hva som bør være utgangen på de diskusjonene jeg inviterer til. Jeg har heller ikke noen bakenforliggende motiver for å påvirke leserens sympatier eller antipatier i den ene eller den andre retning. Mitt anliggende er et annet. De siste tre tiårene har jeg befattet meg mye med krig og konflikt, og jeg har betydelig kjennskap til aktører og mekanismer som nå er satt i sving, globalt, i Europa og lokalt i Ukraina og i Russland – og hos oss i Norge. Det er dette blikket og perspektivet jeg ønsker å dele. Slik sett er dette min tredje bok i en trilogi om krig i vår samtid. De foregående bøkene Syria – en stor krig i en liten verden (2017) og Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen (2021) har vist de overordnede sammenhengene som store kriger i vår samtid foregår i. Også Dårlig nytt fra Østfronten søker å belyse hva krigen i Ukraina betyr, og hvilke følger den har – langt ut over den blodige slagmarken på de ukrainske steppene, dit menn nå blir sendt i hopetall for å drepe og gå en tidlig og voldsom død i møte.

Min vurdering er at det norske samfunnet er grunnleggende uforberedt på mye av det denne krigen fører med seg. Boken er ment som et varsko for å øke leserens bevissthet om hvordan krigen treffer oss og endrer vår situasjon, og mane til diskusjon om hvordan vi som samfunn på best mulig måte kan møte den nye og svært krevende verden som er i ferd med å materialisere seg rundt oss og hos oss.

Oslo, 25. august 2022

13