Viruset som satte verden på hodet

I desember 2019 dukket et nytt koronavirus opp i Kina. Få uker senere var hverdagen vår fullstendig endret, og immunforsvaret var plutselig dagsaktuelt.

Flaggermusviruset

Koronaviruset SARS-CoV-2, som gir covid-19, kom fra flaggermus.

En rekke koronavirus snylter ganske uforstyrret på flaggermus, som blir lite syke av virusene.1 Flaggermus lever i tette samfunn, omtrent som mennesker. Det er derfor lett for virusene å flytte seg fra flaggermus til flaggermus.

Mange steder i verden, også i Kina, er mennesker og flaggermus nærmest samboere. Slik kan koronavirus av og til også smitte mennesker. Trolig har det skjedd ganske ofte der flaggermusmøkk blir brukt som gjødsel. Folk har tatt seg inn i huler i fjellet. Der har de spadd ut flaggermusmøkk og pustet inn støv med virus. Noen kan ha dødd av lungebetennelse etterpå.

Forskjellen denne gangen var at koronaviruset også kunne smitte mellom mennesker.

11

Lar immunforsvaret seg lure?

Virus er små pakker av arvestoff. Deres eneste mål er å kopiere seg selv. Når virus lykkes godt med å spre seg fra vert til vert, er det fordi de lurer seg unna immunforsvaret til verten.

Arvestoffet er grunnlaget for alt liv og inneholder informasjonen som trengs for å lage nye kopier av organismen. Alle organismer har et forsvar mot arvestoff på avveie. Fremmed arvestoff kan forstyrre organismens fremtidsmuligheter. Skal viruset makte å utnytte vertens cellemaskineri til sin fordel, må det leke katt og mus med immunforsvaret.

Det er ikke i virusets interesse om verten dør før viruset har formert seg. Det er heller ikke bra for viruset om verten raskt oppdager faren. Et vellykket virus er et virus vi ikke merker, i alle fall ikke med en gang, og som ikke dreper verten før mange nye viruskopier er laget og er på vei ut i verden til neste vert.

Alvorlig lungesviktsykdom

Et virus som hopper fra én dyreart til en annen, kommer til en ny kropp og et nytt immunforsvar som er vant til å håndtere virus på sitt vis.

Menneskenes immunforsvar var uforberedt på akkurat dette koronaviruset. Resultatet var at verden på få uker ble satt på hodet. Mange mennesker fikk alvorlig lungebetennelse. Sykdommen rammet spesielt de eldste. Flere menn enn kvinner ble alvorlig syke. Mennesker med diabetes type 2, overvekt, høyt blodtrykk eller hjerte-karsykdom var mest utsatt.

I Kina og Italia ble sykehusene raskt preget av folk som druknet i sin egen lungevæske. Sjokkerte myndigheter innså at uten tiltak for å bremse viruset, ville strømmen av døds-

12

syke pasienter få helsevesenet til å bryte sammen. Land etter land stengte ned.

Immunologisk kaos

Det var ikke første gang et koronavirus rammet mennesker. Fire typer koronavirus gir forkjølelse hos mennesker. To andre koronavirus hadde tidligere gitt mindre utbrudd med alvorlig lungebetennelse. Likevel, ingen av oss hadde et effektivt immunforsvar mot akkurat covid-19-viruset.

Koronavirus som gruppe er spesialister på å snike seg unna immunforsvarets tiltak for å begrense virusinfeksjonen. Viruset kutter varslingssystemene som melder fra om at noe må gjøres. Immunforsvaret kommer sent i gang med å reagere. Og når reaksjonen kommer, er den i noen tilfeller for sterk og kaotisk. Det som skulle beskytte kroppen, blir da i stedet det som ødelegger og bryter ned.

Hvordan kan vi hjelpe immunforsvaret?

Da pandemien var et faktum, var spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å hjelpe immunforsvaret vårt i denne situasjonen? Konklusjonen ble raskt at uten vaksine var det umulig å forberede immunforsvaret på en potensiell infeksjon med koronaviruset.

Myndighetenes råd var å holde avstand til andre, vaske hender og være hjemme ved det minste tegn på ny luftveisinfeksjon. Snart ble det klart at man kunne være smittsom uten å ha symptomer. Da er det en bortimot umulig oppgave å fullstendig hindre spredning av smitte ved bare å bruke sosiale tiltak.

Og så? Er det noe mer vi selv kan gjøre for å holde oss friske? Ja, men da må vi først forstå immunforsvaret vårt.

13