HISTORIEN OM TEKST: EILIF TANBERG FOTO: USIA
Rosa Parks Nåtidas protester mot rasisme i USA har røtter tilbake til 1950-tallet. En av pionerene var en modig og sta kvinne som het Rosa Parks. Hvor pleier du å sette deg når du skal ta bussen? Mest sannsynlig akkurat der du vil – foran i bussen hvis du blir lett bilsyk, ved vinduet hvis du liker utsikt, og så videre. URETTFERDIG BEHANDLING I mange amerikanske stater var det ikke slik på 1950-tallet. Her var det en rekke lover som skilte folk basert på rase. Lovene bestemte mange deler av dagliglivet – for eksempel hvor på bussen du kunne sitte, hvilke drikkefontener og offentlige toaletter du kunne bruke, ja, til og med hvilke biblioteker du kunne besøke. Dette førte til en urettferdig forskjellsbehandling, bare bestemt av hvilken hudfarge du hadde.
28 | SPEIDEREN #4.2020
EN STANDHAFTIG BUSSPASSASJER En desemberkveld i 1955, i Montgomery, Alabama, er 42 år gamle Rosa Parks på vei hjem fra en lang dag på jobb. Sydamen Parks tar bussen, og sitter der loven påbyr henne – i den bakre, «fargede» delen av bussen. Etterhvert kommer det så mange passasjerer om bord at bussjåføren ber noen fra den «fargede» delen av bussen reise seg, slik at en hvit mann kan få sitteplass. Rosa Parks er en av dem som blir
bedt om å reise seg, men hun nekter og blir sittende. Det ender med at to politimenn arresterer henne. Noen dager senere blir hun dømt for brudd på loven om raseskille. LEI AV RASISME Men i løpet av kort tid hadde flere som kjempet mot slik forskjellsbehandling sett verdien av situasjonen. Rosa Parks var langt fra den eneste som var lei av den systematiske, daglige rasismen, og nå så man muligheten for en forandring. Rosa Parks sin sak ble tatt opp igjen. Hun ville bli behandlet rettferdig!
