Bedriften

Mye har skjedd siden Reidar Fredriksens bestefar startet opp et lite fiskemottak på Flekkerøya i 1931. 90 år senere omsetter Reinhartsen for over 100 millioner kroner, og består av 30 årsverk.

FISKEEKSPERTEN

TEKST MARGRETHE SAGA FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

JEG TROR VI HAR FUNNET EN NY KUNDEGRUPPE, SOM ER VILLIGE TIL Å BETALE FOR GOD MAT

– Reidar Fredriksen

Bestefar begynte i det små, med fiskemottak og gårdsdrift hjemme på Flekkerøya. Han kjøpte fisk fra andre fiskere på øya, som han kjørte inn og solgte på Fiskebrygga. Vi har hørt mange historier fra oppstarten, for eksempel at en granat slo ned i fiskedisken vår da tyskerne kom til Kristiansand under andre verdenskrig, forteller Reidar

Fredriksen.

Han er fiskehandler, faktisk Norges første, og tredje generasjon til å drive Reinhartsen på Fiskebrygga. Broren Helge, som ble landets andre fiskehandler, er ansvarlig for engrosdelen av selskapet. – Onkel begynte å jobbe for bestefar i 14årsalderen. Deretter kom stadig flere inn i bedriften, og i andre generasjon var de fem involverte. På det meste har vi vært oppe i ti i vår generasjon, sier brødrene.

Makrellens Mekka. De er stolte av fiskerihistorien, som har vært viktig både for familien og for Flekkerøy. – På 1960 og 70tallet tok vi imot sild og makrell i veldig store kvanta. Det kunne dreie seg om en million tonn sild, og tilsvarende med makrell, i løpet av en kort periode. Da jobbet det 150 mennesker på vårt mottak i løpet av ei uke. I tillegg var det et mottak på andre siden av øya, og fiskerne utenom det. På ei uke kunne 600 mennesker fra Flekkerøy være engasjert i fiskeri.

På denne tiden var Kristiansand «makrellens Mekka». – Til en viss grad er det fortsatt det, men sesongfisket er ikke like stort i dag som det var tidligere. Fiskerne får tålig med makrell, men vi tror at den har forflyttet seg litt vestover blant annet på grunn av temperatur, forteller Reidar.

Fra sild og makrell gikk det over til å handle mye om villaks og reker utover 70tallet. Dette skulle vise seg å bli god butikk. – I 1975 solgte vi ferdig røyket villaks til Spania for tusen kroner kiloen. Det var en luksusvare på den tiden!

De satset videre på både villaks og oppdrettslaks, og i 1994 ble Reinhartsen kåret til «Årets laksebedrift» i Norge. 90tallet bød imidlertid på utfordringer for laksenæringen, og de så seg nødt til å ta noen strategiske grep for å sikre driften videre. – Vi valgte å gjøre et generasjonsskifte, og jeg overtok driften her, forklarer Reidar.

Fiskehandler Reidar Fredriksen trives best på land, og har aldri vært interessert i å delta på selve fiskingen. Flere ben å stå på. De delte opp selskapet, og skilte blant annet ut butikken på Fiskebrygga, Reinhartsen basar, til et eget selskap. – Det var også på denne tiden vi gikk inn i storkjøkkenmarkedet, samt hotell og restaurantnæringen, sier Helge.

I dag driver Reinhartsen med mye mer enn rent fiskesalg, og Reidar har hentet inn kona Siren for å bistå med markedsføringen. – Vi tilbyr blant annet ferdigmat og catering, samt ulike konsepter.

Da koronapandemien slo innover Norge i mars 2020, ble også Reinhartsen rammet. Det var særlig engrosdelen som fikk merke det. – Fra 12. mars i fjor var det helt svart. Men inn mot sommeren åpna markedet seg igjen. Etter hvert kom etterspørselen tilbake både i dagligvarehandelen og i restaurantbransjen. Da høsten kom, og mye ble stengt ned på nytt, holdt heldigvis dagligvarehandelen

Siden 9. desember 1995 har Reinhartsen basar vært å finne på Fiskebrygga. Her har de både mottak og butikk.

seg oppe. Den økte, og vi merket et endret handlemønster i befolkningen, forteller Helge.

Nye matvaner. Reiseforbud, smittefare og stengte restauranter har ført til en endring i samfunnet. – Folk koser seg mer hjemme. Hvis vi for eksempel tar rekesalget, så har det tidligere kun vært etterspørsel etter reker på torsdag og fredag, men under pandemien har også lørdagen blitt populær.

Gjengen hos Reinhartsen følger nøye med på kundenes atferd. – Jeg tror vi har funnet en ny kundegruppe, som er villige til å betale for god mat. Når folk spiser så mye hjemme ser vi at det skapes matinteresse. At vi opererer i flere ulike markeder gir oss førstehåndskunnskap om hva kundene vil ha, sier Reidar.

Uavhengig av pandemien har kundene vist en økende interesse for lokale og kortreise råvarer de siste årene, både på restauranter og ved utsalgsstedene. – I dag er folk villige til å betale litt mer for lokale råvarer. Det unike blir viktigere, sammen med historien bak råvarene. Vi vet også at gjester etterspør lokale råvarer på restauranter, og vil at servitøren skal kunne fortelle hvor fisken kommer fra, forteller Siren.

For Reinhartsen profilerer gjerne den Sørlandske matkulturen.

– Vi har gjort en del fremstøt på det området. I forbindelse med «Spis Sørlandet» har vi for eksempel vært på verdens største matmesse, Grüne Woche, i Berlin, sier hun.

Michelinrøykelaks. Da de var på Grüne Woche, bestemte Reidar seg for å undersøke muligheten for eksport. – Vi tok med oss smaksprøver på røykelaksen vår, og banka på dører hos 20 restauranter og hoteller i Berlin. Vi var blant annet innom flere Michelinrestauranter, og fikk gode tilbakemeldinger på produktet. Vi erfarte imidlertid at vi er litt for små til å drive særlig mye med eksport, fordi logistikken rundt er utfordrende og kostbar. Derfor har vi bestemt oss for å bli enda bedre i lokalmarkedet før vi eventuelt satser mer på eksport rundt neste sving, forteller han.

På spørsmål om hva som i dag er deres viktigste produkt, blir familien Fredriksen usikre. – Reker er veldig viktig, fordi det skaper merslag på andre produkter. Før kjøpte folk torsk på vinteren og makrell om sommeren. Nå selger vi alt gjennom hele året. At vi reiser mer merker vi også på økt etterspørsel etter blåskjell, kreps og ikke minst østers. Vi flyter nok på bredden av sortimentet, avslutter de. ■