SPENN 2/22 - Magasinet for deg i næringslivet

Vi bygger nå vårt første kontorbygg i massivtre. Vi satser på bærekra ige bygg som alle sertifiseres e er strenge klima- og miljønormer.

Det er allerede signert leiekontrakter med flere store selskaper.

Ønsker din bedri å være en del av et toneangivende teknologisk miljø sentralt i Kristiansand, ta kontakt med vår eiendomssjef Fredrik Andresen på 90 96 01 09.

Se mer på www.lumber.no eller scann QR-kode.

Det er duket for magiske øyeblikk når Bocelli entrer scenen på Bystranda.

Vi gleder oss til å ønske deg velkommen til en uforglemmelig helaften.

Bordreservasjon – kontakt anne.kristin.bjelland@kilden.com

Billetter: kilden.com

eller scan QR-koden

36 / YRKET MITT / TRUCKFØRER / Henriette McGill Sørlandet har alltid drømt om å kjøre store biler. Hun er en av ni kvinnelige truckførere på IKEA Sørlandet.

En investering i fremtiden

I årene fremover vil færre få helsehjelp, pårørende vil måtte bidra mer og demografi kan påvirke hjelpen du får. For å løse de enorme utfordringene som venter, vil det ikke være nok å ansette flere helsearbeidere. Vi må i tillegg satse på teknologi.

Innovasjon innen helsenæringen er mer aktuell enn noen gang, og i Agder har vi et stort potensial for å skape bærekraftige helseteknologiske løsninger.

Temasaken i dette SPENN handler om helseteknologi og tjenesteinnovasjon. Her kan du få et innblikk i hvordan i4Helse, universitetet og Sørlandet sykehus jobber med digitalisering og innføring av ny teknologi for å kunne møte fremtidens utfordringer på en bærekraftig måte. Les også hvordan rullestolbruker Andreas Eikin (18) og hans far Terje har fått hjelp til å teste ut det de håper kan bli Andreas’ fremtidige assistent i yrkeslivet, roboten EVE fra Halodi Robotics.

Dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn etter at oljepengene forsvinner, må vi hvert eneste år frem til 2030 skape cirka 2500 nye arbeidsplasser på Sørlandet. Mange av disse arbeidsplassene vil komme gjennom utvikling av teknologi innen helsesektoren.

Vi har allerede mange gode initiativ i landsdelen, og nye innovative produkter dukker stadig opp. Men dersom Agder skal lykkes med å ta en posisjon innen helseteknologi er det helt essensielt at det private næringsliv og det offentlige samarbeider godt. NHOs nye satsning innen helse og teknologi er et positivt bidrag i den sammenheng. Så er det viktig å understreke: Nye innovasjoner og teknologi vil aldri erstatte fagfolkene. Men de vil være en viktig og nødvendig støtte.

TROND M. BACKER

Administrerende direktør i Næringsforeningen

22 / PROFILEN / Morten Goodwin / Eksperten i kunstig intelligens kan berolige dem som frykter at robotene kommer til å ta over jorda. At de kommer til å hjelpe oss mye i årene som kommer, er han imidlertid overbevist om.

Foto: Liv-Unni Tveitane

12 / HOVEDSAKEN / Helseteknologi / Om vi skal beholde dagens helsetilbud når eldrebølgen skyller over oss, må én av tre studenter velge seg til helseog omsorgsyrker. Totalt urealistisk, mener både helseledelse og NHO, som tror løsningen ligger i ny teknologi.

10 / LEDERPRATEN / Tone Vareberg / – Vi kan ikke hindre at noen faller utenfor, men vi kan forebygge mye, sier Avigos daglige leder.

28 / BEDRIFTEN / Kristiansand Kunsthall / Til tross for 600 kvadratmeter midt på Torvet, er det fremdeles mange i Kristiansand som aldri har vært innom kunsthallen.

06 På Sørlandet

08 På møte

09 Stafettintervjuet

10 Lederpraten

12 Hovedsaken

20 Fem ting du bør vite

22 Profilen

26 NiKR mener

28 Bedriften

34 Gründeren

36 Yrket mitt

40 Nytt om navn

42 Nye medlemmer

46 Spaltisten

47 Om næringsforeningen

SPENN

19. årgang

Fung. ansvarlig redaktør Trond M. Backer

Tekst og foto Hilde Eskild, Heidi Løland-Andersen, Ragna Marie Henden, Erling Slyngstad-Hægeland, Jan Frantzen, Hanne Hellvik, Ingrid Michalsen, Lotte Blom, Odd-Arild Skonhoft

Forsidefoto

Erling Slyngstad-Hægeland Design Lyche Design

Trykk Synkron Media

Opplag 6300

Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 489 97 734

Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten

Utgiver Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 992 38 000 www.nikr.no

KORT&GODT

MENN EIER MEST

Over 70 prosent av de private aksjeeierne på Oslo Børs er menn. Og kjønnsforskjellen øker når det kommer til aksjenes verdi. Totalt er markedsverdien av aksjene på Oslo Børs rundt 2500 milliarder kroner. De fleste aksjene eies av ulike foretak, men i underkant 4 prosent eller 100 milliarder kroner eies av privatpersoner. 80 prosent av disse privateide verdiene tilhørte menn i 2018. Kilde: DNB

HJEMMEKONTOR

Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslo Met har forsket på konsekvensene av hjemmekontor i perioden januar 2021 til og med februar 2022. Dette er hva de fant: Vi jobber mer utenom arbeidstid, i tillegg viser rapporten at når arbeidstagere går fra å jobbe månedlig eller sjeldnere på hjemmekontor til å gjøre det ukentlig, svarer mange at opplevelsen av mening i jobben synker. Men det er også oppsider: Sykefraværet går ned og graden av utbrenthet synker. Samtidig viser rapporten at skillet mellom jobb og fritid viskes ut, noe som kan påvirke sykefraværet. I snitt ønsker de fleste å kunne jobbe hjemmefra to dager i uka. Kilde: FVN

Hvem er best i landet på grønne løsninger?

Kristiansand kommune inviterer til en nasjonal konferanse for å dele og løfte frem gode prosjekter og ny kunnskap for å nå klimamålene.

– Vi ønsker med konferansen GrønnPraksis 2022 å samle deltakere fra hele landet til en møteplass for å inspirere og bli inspirert i jobben med klimaomstilling. Hver for oss kan vi ikke nå målene, men effekten av samlet innsats er stor, og det trengs et krafttak nå, sier ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland. Konferansen går av stabelen 30. og 31. mai og er en del av Miljøuka 2022.

– Innovasjon lokalt gir nytenkning og resultater nasjonalt og internasjonalt. Endring og omstilling skjer nedenfra og opp. Vi i kommunesektoren skal være proaktive, men næringslivet må også bidra for at vi skal nå målene, oppfordrer ordføreren.

Konferansen arrangeres av Kristiansand kommune, KS, Civitas, CICERO, Include, Insam og Kortreist kvalitet-samarbeidet bestående av elleve kommuner og fylkeskommuner i Norge.

– Dette er et tverrsektorielt samarbeid som tilrettelegger for en nyskapende arena. Vi håper næringslivet på Sørlandet vil delta, både med egne erfaringer og la seg inspirere til innsats,

inviterer Skisland, og legger til:

– Vi må sjekke av klima i alle våre beslutninger, vedtak og prosjekter. Arbeidet med miljø må gjennomsyres i hele virksomheten. Politikerne har bestilt en liste over vedtak vi må gjøre i vår kommune for å nå klimamålene i 2030. Vi har et stykke igjen, og dette er ingen quickfix som kommunen kan fikse alene, Skisland.

Han oppfordrer bedrifter i næringslivet til å bli med. På selve konferansen skal man blant annet presentere beste nasjonale case innen klimaomstilling, trekke fram gode eksempler fra utlandet, vise til det siste innen forskning på grønn omstilling samt skape en nettverksarena.

– Når vi satser på denne nasjonale konferansen, så er det for å sette ytterligere fart på klimaomstillingen i Norge. Her inviterer vi alle gode krefter til samhandling og felles løft, sier Skisland.

Ragna Marie Henden

Foto: Ragna Marie Henden

Ordfører Jan Oddvar Skisland i Kristiansand kommune løfter fram bærekraftsmål 12, ansvarlig forbruk og produksjon, som er i fokus under årets Miljøuke i Kristiansand.

NÅ ÅPENT FOR BESTILLING!

HELELEKTRISKE TOYOTA bZ4X

Den helelektriske Toyota bZ4X er innovativ, effektiv og har et tydelig SUV-design. En komfortabel og romslig kupé. Du kan velge mellom to-eller firehjulsdrift. Den har en verdensledende batterikvalitet og levetid basert på Toyotas elektrifiseringserfaring gjennom 25 år. Bilen tar deg hele veien dit du skal og gir deg en behagelig kjøreopplevelse på veien.

TOYOTA bZ4X 2WD

Pris fra: 421 160,-*

• Leveres som både 2WD og AWD

• Bagasjerom på 452 liter

• Klasseledende SUV off-road egenskaper

• Litiumion-batteri kapasitet 71,4 kWh

• Fra 0-100 km/t på 7,7 sek (gjelder AWD)

TOYOTA bZ4X AWD

Pris fra: 448 260,-*

• Lading til 80% kan gjøres på rundt 30 minutter

med 150 kW hurtiglading (CCS2)*

• Forventet rekkevidde på inntil 511 km*

• XMODE - forbedrer ytelsene ved ulike vei- og føreforhold

Jill Akselsen kjenner

Næringsforeningen godt, og er engasjert i utviklingen av regionen og næringslivet her.

– Et viktig talerør

Jill Akselsen, administrerende direktør i BRG Utvikling AS, blir styreleder for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

– JILL AKSELSEN

– Det er et spennende tillitsverv hvor jeg ønsker å bidra med min erfaring fra næringslivet og et stort kontaktnett. Jeg er opptatt av utviklingen i regionen og i næringslivet, og ser på Næringsforeningen som en utrolig viktig drivkraft i dette arbeidet, sier Akselsen.

Hun ble valgt til styreleder på årsmøtet i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen 28. april.

– Utfordringene i regionen i dag er primært utenforskap i arbeidslivet og det å greie å ta ut potensialet som ligger i det grønne skiftet for å redusere klimautslipp, mener Akselsen.

– Vi har en meget bra industri, er langt framme innen teknologiutvikling og har gode natur- og kraftressurser. Men vi har fortsatt en vei å gå for å skape flere arbeidsplasser. Det kan blant annet skje ved å ta ut potensialet i vår region innen havnæringer og blå-grønne virksomheter.

– Så må vi jobbe aktivt for å redusere utenforskap og få flere folk i arbeid. Prosjektet «Flere i arbeid» er et viktig tiltak, hvor Næringsforeningen i samarbeid med medlemmer, NAV, fylkeskommune og kommune jobber målrettet for å få flere ut i arbeid, påpeker Akselsen, som

er samfunnsengasjert med en rekke verv også utenom jobb.

Hun er utdannet advokat og har tidligere vært administrerende direktør i J.B. Ugland Eiendom, direktør i PwC og regionleder og juridisk leder i rådgiver firmaet WSP Norge. Hun kjenner godt til Næringsforeningens arbeid, og har vært aktiv i mange år som ansatt i medlemsbedrifter.

– Jeg har hatt glede og nytte av frokostmøter, sosiale sammenkomster som hagefesten, engasjert meg i ressursgrupper, og også vært mentor i Women in Business, forteller Akselsen. De siste 2–3 årene har hun ledet foreningens ressursgruppe for byutvikling og infrastruktur.

– Jeg følger med på nyhetsbrev, leser SPENN og kronikker. Næringsforeningen er et viktig talerør for medlemmenes engasjement i samfunnsutviklingen, ikke minst inn mot lokal og nasjonal politikk. Vi holder til på Norges fineste sted. Vi må fortsette å formidle de gode historiene om landsdelens fordeler, sier næringsforeningens nye styreleder, Jill Akselsen.

Ragna Marie Henden

«Vi har fortsatt en vei å gå for å skape flere arbeidsplasser»

Foto: Ragna Marie Henden

VISSTE DU AT …

13 prosent av befolkningen har sovnet på hjemmekontor? Kilde: Norstat

GODE KUNDEOPPLEVELSER

Kristine Loland Gumpen, Gumpen Gruppen

1Hva er det viktigste dere gjør på jobb? – Det viktigste vi gjør er å levere gode kundeopplevelser til alle som er innom våre forhandlere, både på salg- og servicemarkedet. Samt å kunne være en spennende, god og trygg arbeidsgiver for alle ansatte.

2Hva er en god arbeidsdag for deg? – Dager med høyt aktivitetsnivå, varierende arbeidsoppgaver og samtidig treffe mennesker som er engasjerte og lidenskapelige i arbeidet sitt. Det er alltid spennende å skape nye bekjentskap både innenfor og utenfor bilbransjen. Slike dager er virkelig motiverende.

FIRE I

NÆRINGSLIVET

APPEN

HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Bente H. Rysstad

By Bente

3

Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – Det er ikke til å komme unna at den pågående krigen i Ukraina har gjort et veldig sterkt inntrykk på meg.

HABIT TRACKER

4

Hvem for tjener skryt? – Det er veldig mange som fortjener skryt. Jeg har lyst til å trekke frem næringslivet på Sørlandet. Det blir stadig etablert nye spennende selskap som klarer å trekke til seg dyktig kompetanse til landsdelen og ikke minst Kristiansand.

5

Hvem gir du stafettpinnen videre til? – Anne Gjerden, Agder Energi

Har du lyst å bedre vanene dine, eller kanskje etablere nye vaner? Med Habit Tracker blir det enklere å skape gode vaner. Du får påminnelser, statistikk og analyser, som hjelper deg å nå de målene du setter for deg selv.

Øystein Konradsen Randesund Idrettslag

De unge etter pandemien. Mange fikk aldri oppleve klassetur, russetid, feiring av 18 -årsdagen og andre normale feiringer. De unge fortjener mer fokus og midler nå i ettertid.

Rus og psykisk helse for ungdom Vi må legge til rette for de beste oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Å bruke tiden sin på frivillighet er et av fire kriterier for et lykkelig liv.

Vise mulighetene på Sørlandet, spesielt for nyutdannede. Vi trenger å synliggjøre de spennende arbeidsplassene vi har i regionen. Jeg tror vi har mer å gå på.

Amir Shafei Teateret

Integrering av ukrainske flyktninger. I tillegg opplever bransjen vår at det fortsatt er mange «ledige seter» til arrangementene. Det er viktig å støtte kulturlivet i sør.

Christina Engedal LOS

TONE VAREBERG (60)

Stilling Daglig leder i Avigo. Bor i Lillesand. Bakgrunn Vært i Telenor i 17 år. Daglig leder i Stine Sofies Stiftelse fra 2016 til 2022.

TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE

1 – Se mangfoldet. Skap en kultur hvor det er plass til meninger, følelser og ulike egenskaper.

2 – Vær tydelig: Ikke bare på forventninger til mål, resultater og tidsfrister, men også bedriftens verdier og kultur.

3 – Tilgjengelighet er avgjørende: Åpen dør og stor takhøyde skaper dialog og tillit, og bidrar til å skape en god kultur og et trygt og involverende arbeidsmiljø.

Tone Vareberg er ny daglig leder i arbeids- og inkluderingsbedriften Avigo. Hun mener offentlige instanser og myndigheter trenger større kompetanse om utenforskap.

– FLERE MÅ FORSTÅ KONSEKVENSENE AV

Å STÅ UTENFOR

Hva er den største utfordringen i denne bransjen i dag? – Levekårsundersøkelsen fra 2021 viser oss at vi har en utfordring med utenforskap. Unge voksne mellom 18 og 25 har i dag de største utfordringene med å komme ut i  arbeid. Psykiske lidelser og manglede gjennomføring av  videregående skole bidrar til arbeidsledighet og dårlig tilknytning til arbeidslivet, noe som igjen dessverre fører til økt utenforskap og vedvarende lav inntekt.

– Hva kan dere gjøre for denne gruppen? – Mange av disse unge voksne har brukt mye tid foran PC-en og utviklet betydelig digitale ferdigheter. Det å utvikle denne bransjen med ulike typer arbeidsrettede tiltak som er mer tilpasset den gruppen, tror jeg er viktig. Det kan godt være at vi kan utvikle et tilbud her hos oss som handler om programmering, produksjon av video, digitalisering og lignende ting. Jeg tror det ligger noe der.

– Så det kan komme til å lønne seg å ha sittet dag og natt og gamet på gutterommet? – Kanskje? Det hadde vært spennende hvis bransjen kunne gått sammen om et krafttak i Agder for å utvikle tilbud hvor vi drar bedre nytte av unge menneskers kompetanse. Vi ønsker jo alle det samme. Men hvis ikke resten av bransjen er med, så skal i hvert fall vi gå foran.

– Du har en variert bakgrunn fra Telenor og Stine Sofies Stiftelse. Hva tar du meg deg inn i denne jobben? – Telenor var en veldig moderne bedrift, spesielt når det gjaldt å utnytte potensialet i mennesker. Det å kunne bruke mangfoldet i organisasjonen er en stor

styrke, og det er noe jeg tar med meg derfra. Fra stiftelsen tar jeg med meg kunnskapen og erfaringen om konsekvensene av det å ha en dårlig start på livet, enten fordi man har vært utsatt for vold og overgrep, eller av andre årsaker.

– Hvordan vil du definere din egen lederstil? – Jeg har alltid vært en inkluderende leder. Noe av det viktigste da er å utnytte mangfoldet i en bedrift, skape gode og trygge rom for meningsutvekslinger og diskusjoner. Da får man frem de ulike egenskapene hos hver enkelt ansatt. Det brenner jeg for.

– Det høres fint og riktig ut, men hva er ulempen? Hvorfor gjør ikke alle dette? – Jeg tror det krever litt mot. Jeg sier alltid at jeg har en åpen dør og stor takhøyde, og da må man ta imot det som kommer. Det er nok noen som kjenner på at det kan bli litt mye. Du får en organisasjon som bobler med mange tanker og forslag, og du kan ikke få gjennomført alt. Men så lenge du har en tydelig retning, så mener jeg det er den beste måten å lede på.

– Hva er din viktigste ambisjon fremover? – Jeg er veldig tilhenger av ordet forebygging. Man kan ikke hindre at noen faller utenfor, men vi kan forebygge mye hvis vi får komme inn i de unges liv på et tidligere tidspunkt – enten i barne- eller ungdomsskolen. I tillegg må flere forstå konsekvensene av å stå utenfor. Jeg vil få opp kunnskapen om det, ikke bare i offentlige instanser, men også lenger opp – på politikernivå. Der har vi en jobb å gjøre.

MAN KAN IKKE HINDRE AT NOEN FALLER UTENFOR, MEN VI KAN FOREBYGGE MYE

– Tone Vareberg

Hvert eneste år frem til 2030 må vi skape 2500 nye arbeidsplasser på Sørlandet dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn når oljepengene uteblir. Mye tyder på at mange av dem vil bli til i skjæringsfeltet mellom helse og teknologi.

HELSETEKNOLOGI

TEKST HILDE ESKILD OG HEIDI LØLAND-ANDERSEN, TEKSTSTUDIO FOTO ERLING SLYNGSTAD, DAMARES STENBAKK/UIA

HELSETEKNOLOGI

Eldrebølgen fører med seg nye muligheter. Både teknologisk, og for nye arbeidsplasser, sier Stian Westbye, innovasjonsrådgiver ved I4Helse.

Åskape innovasjon i helsenæringen har aldri vært mer aktuelt. Her har Agder-regionen et stort potensial, ikke minst for å skape bærekraftige helseteknologiske løsninger. Vårt mål er å utvikle teknologi som både kan få næringen opp og frem, og som kan eksporteres.

Det sier Stian Westbye. Han er innovasjonsrådgiver i I4Helse AS, som spesialiserer seg på produkt- og tjenesteutvikling i helse- og omsorgssektoren. Bedriften er både pådriver og møteplass i utviklingen av det som kan komme til å bli en helt sentral næring i landsdelen når vi ikke lenger kan belage oss på inntektene fra petroleumsnæringen.

I4Helse eies av Universitetet i Agder og

holder til på campus i Grimstad. I et bygg fylt med moderne teknologi, hvor kloke hoder kan komme sammen for samskaping og innovasjon, med felles mål om å løse morgendagens utfordringer. Bygget rommer to forskningssentre, utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester, innovasjonsavdelingen ved Sørlandet sykehus HF, samt næringsklynger og bedrifter med tett kobling til pågående forskning, utvikling og innovasjonsarbeid.

– Agder har offensive planer for utvikling av en bærekraftig region. Slike planer er viktig for å nå ambisiøse mål. Samtidig vet vi av erfaring at det ikke er tilstrekkelig med planer alene. For å skape varige endringer trengs både energi, kompetanse, lederskap og kultur. Det er bakgrunnen for etableringen av dette stedet. Her skal vi gripe mulighetene sammen, sier Westbye.

Stian Westbye

I DAG STÅR 100 000 FUNKSJONSHEMMEDE UTENFOR ARBEIDSLIVET

– Stian Westbye

Robot-assistent. For 18 år gamle Andreas Eikin er I4Helse nettopp et mulighetenes bygg. Hos grimstadfirmaet har han og pappa Terje Eikin, gjennom pilotprosjektet DreamTeam, fått hjelp til å teste ut det de håper kan bli Andreas’ fremtidige assistent i yrkeslivet, roboten EVE fra Halodi Robotics.

Skoleeleven fra Arendal er født med sykdommen duchennes muskeldystrofi, som svekker samtlige muskelgrupper i kroppen. Derfor har Andreas lite krefter, og er avhengig av å bruke rullestol i hverdagen. Det siste året har han hatt praksisplass i dagligvareforretning én dag i uken. Dit måtte

Andreas ha med seg en assistent som kunne hjelpe ham, blant annet med å løfte tyngre varer på plass i butikkhyllene. Med tiden håper han å kunne dra alene på jobb, og klare seg med hjelp fra en robot.

Pilotprosjektet ble ferdigstilt i august og demonstrert under Arendalsuka. Resultatet er imidlertid bare en begynnelse. Nå videreutvikles arbeidet, og det er blant annet satt i gang et doktorgradsarbeid som undersøker hvordan slike roboter kan brukes i hjemmet.

I et større perspektiv bidrar det behovsdrevne nybrottsarbeidet til å kartlegge i hvilken grad det er mulig å ta i bruk roboter som funksjonsstøtteassistenter for mennesker med tapte eller nedsatte funksjoner. I dag står rundt 100 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Håpet er at roboter som EVE kan gi flere av dem mulighet til å komme i jobb og leve mer selvstendige liv.

Ruster for eldrebølgen. – Dette er spennende. Det er flott å være i en landsdel hvor man er så opptatt av innovasjon og av å finne nye løsninger, særlig på tvers, mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Her har vi kommet et langt stykke

på vei på Sørlandet, gjennom flere år med prosjekter, hvor man særlig har sett på samhandlingsløsninger og digitalisering. Dette arbeidet er med på å styrke hele regionen i møte med det vi har i vente, sier Grete Dagsvik.

Hun er leder av kvalitet og moderningseringsprogrammet ved Sørlandet sykehus, som jobber med digitalisering og innføring av ny teknologi for å sette organisasjonen i stand til å møte fremtidens utfordringer på en bærekraftig måte. For utfordringer blir det. De demografiske endringene gjør at vi blir tvunget til å tenke annerledes, mener Dagsvik.

Og vi vet det jo. At i løpet av bare noen få år vil det være dobbelt så mange 80-åringer i Norge som det er i dag. For mens de

Til I4Helse i Grimstad kommer bedrifter fra hele landet for å få hjelp til å utvikle og teste sine helseløsninger.

En dag håper Andreas Eikin (18) å kunne klare seg uten menneskelig assistanse på arbeidsplassen.

VISSTE DU AT?

Grete Dagsvik på Sørlandet sykehus mener teknologi og annen type tjenesteinnovasjon vil være avgjørende for å kunne tilby like gode helsetjenester når eldrebølgen treffer.

som nå er i 80-årene ble født på en tid med historisk små fødselskull, økte fødselstallene raskt mot slutten av andre verdenskrig, med en topp i 1946. Dette kullet er i dag 75–76 år gamle. De fleste er ennå forholdsvis friske, men om ikke så mange år må vi forvente et at også denne gruppa får et økende behov for helse- og omsorgstjenester. Det er Helse-Norge foreløpig ikke dimensjonert for, ifølge Dagsvik.

– Med eldrebølgen foran oss, vet vi at noe må gjøres. Faktisk viser regjeringens perspektivmelding at dersom vi skal fortsette å tilby de samme helsetjenestene som i dag, må én av tre utdanne seg innen helse i årene som kommer. Noe som er helt urealistisk og egentlig bare viser hvor stort behov vi har for å endre måten vi jobber på, mener hun.

Dagsvik er imidlertid sikker på at både teknologi og annen type tjenesteinnovasjon vil kunne bidra til at helsetjenestene fremover vil kunne tilby like gode tjenester selv med færre folk.

– Vi må jo dit. Det er vi helt avhengig av å få til, sier hun.

– Dobbel effekt. Men ikke for enhver pris. For selv om teknologi og digitalisering vil være viktig for å utvikle fremtidens helsevesen, verken kan eller skal teknologien erstatte de viktige fagfolkene, understreker Dagsvik.

– Vi må vurdere nøye når det er hensiktsmessig å bruke de ulike løsningene, og ta dem i bruk der de vil gi et like godt eller bedre tilbud til pasientene. På den måten kan teknologien være med på å frigjøre kapasitet som gjør at vi får mer pasientrettet tid, ved at vi for eksempel setter bort prosesser som i dag må gjøres manuelt. Samtidig vil vi kunne få en dobbel effekt, fordi teknologien også kan bidra til at innbyggerne vil være mindre avhengig av hjelp. Det kan dreie seg om å sette brukere i stand til å kunne ivareta sin egen helse bedre, oppleve å være mer selvstendige, og trenge mindre hjelp både fra kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, sier Dagsvik.

– Enormt marked. Regiondirektør i NHO Agder, Høye G. Høyesen, beskriver utviklingen innen helsebransjen som et fantastisk spennende felt.

– Se for deg at du får høyt blodtrykk, for eksempel, mange av oss gjør jo det. Så må man fly til legen, kanskje én gang i uka, for å måle. Om vi kan gå med en liten sensor i stedet, som måler mens vi gjør det vi ellers ville gjort, frigjør vi tid både for oss selv og for fastlegene. At utvikling av teknologi innen dette feltet kan generere mange nye arbeidsplasser på Sørlandet, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om, sier Høyesen, som i kraft av rollen har svært god oversikt over hva som rører seg i næringslivet i Agder.

– Vi har allerede flere gode initiativ i landsdelen vår. I4Helse er en fantastisk satsing. GE Healthcare er en av de største arbeidsplassene i Agder, og en av verdens fremste produsenter innen utvikling og forskning på helse. Helt «top notch» i verdenssammenheng. I tillegg har vi nye, spennende vekstselskaper både i AppSens i Lillesand, Bliksund i Grimstad og Stable Care i Arendal, alle med innovative produkter. Og potensialet strekker seg langt ut over våre egne fylkes- og landegrenser. Tenk andre steder i verden, hvor avstanden til hjelpetjenestene er stor. Markedet er enormt, og vi er godt rustet til å ta en posisjon, sier Høyesen.

Karita Bekkemellem

Høye G. Høyesen

Foto/illustrasjon: Boligfotografer/Næringsmegleren

TEKNOLOGI

VERKEN KAN ELLER SKAL ERSTATTE DE VIKTIGE FAGFOLKENE

– Grete Dagsvik

NHO Geneo. Så viktig anser NHO satsingen innen helse og teknologi, at de i disse dager etablerer en helt ny landsforening.

NHO Geneo skal være en tydelig samlende stemme for bedrifter, ideelle aktører og utviklingsselskaper som jobber for et bedre helse- og velferdssystem i Norge, som samarbeider med det offentlige og skaper innovasjon og bedre tjenester.

– Innovasjon og mangfold innen både forskning, tjenester, produkter og nye metoder, samt nye former for samarbeid og partnerskap, er nøkkelen til å møte helse- og vel-

ferdstjenestenes utfordringer i årene som kommer. Her må private og offentlige samarbeide godt. Vi vet det ligger styrke i fellesskapet, kraft i å være samlet og verdi i å balansere bredde og fellesskap, sier Karita Bekkemellem, konstituert administrerende direktør i den nye landsforeningen, i en pressemelding.

Tilbake til innovasjonshuset i Grimstad. Hit kommer de altså, en rekke av disse aktørene fra helsetjenester, forskningsmiljøer og næringsliv både fra og utenfra regionen, for å få hjelp til å utvikle og teste forslag til

På I4Helse testes teknologiske nyvinninger som skal gjøre det tryggere å bo hjemme lenger, slik som kamera og fallsensor.

MARKEDET ER ENORMT, OG VI ER GODT RUSTET TIL Å TA EN POSISJON

løsninger. Alltid med utgangspunkt i reelle behov. Her møtes fag og realkompetanse, relevante brukere av fremtidige løsninger og sentrale aktører fra offentlig og privat næringsliv, for å prøve ut ideene sine i praksis, ved simulering i lab og i reelle situasjoner. Blant annet i to boligsimulatorer, utstyrt med kjøkken, stue, soverom og bad, hvor det utvikles og testes tekniske løsninger med tanke på bruk i fremtidens hjem.

– I testperioder kan det gjerne bo folk i leilighetene, døgnet rundt. Da tester vi for eksempel sensorteknologi som fanger opp bevegelse, puls og pust, samt sensorer som registrer når en person faller, forteller Westbye.

Det handler om å investere i helse, mener han.

– Vi som er unge og foreløpig uten skavanker og sykdommer, må også ta del i denne

investeringen. Det er viktig å tenke tilrettelegging tidlig, slik at man også i fremtiden får en alderdom med trivsel og komfort. Vi tar det som en selvfølge at alle skal få den hjelpen de trenger, men det haster å få til en tilpasning både som samfunn og medmennesker. Det må tenkes nytt. Det må tenkes effektivt, og det må ikke minst tenkes samhandling, sier Westbye, og legger til:

– Når vi skal lage de gode løsningene for fremtiden, er det viktig at vi jobber sammen. Da vil ulike typer kompetanse og utdannelse dra nytte av hverandre, og kunne møte et stort marked hvor ny teknologi må utvikles og settes i funksjon. For det er det som gjør dette så spennende. Samtidig som eldrebølgen er en stor utfordring, fører den også med seg en lang rekke nye muligheter for arbeidsplasser, understreker Westbye. ■

– Høye G. Høyesen

Nye Audi RS e-tron GT quattro

Sportslige linjer og progressiv luksus Med proporsjonene til en Gran Turismo, bredt og lavt karosseri og lang akselavstand, er bilen både sportslig og godt egnet for hverdagskjøring. Karosseriets design signaliserer kraft og ytelse og kombinert med det elektriske drivsystemet sørger quattro firehjulsdrift for en intelligent kraftfordeling og godt veigrep, uansett forhold.

Se audi.no eller kontakt oss for nærmere informasjon.

Audi e-tron GT quattro fra 913.600,-1

Audi RS e-tron GT quattro fra 1315.200,- 1

1Hva er ledertrening? Hvis du vil bli virkelig god til noe, må du trene. Det gjelder like mye for en leder som for en toppidrettsutøver. For at Karsten Warholm skal bli enda bedre som hekkeløper, må han trene på de tingene som faktisk gjør at han blir bedre til det. Warholm har utvilsomt både egenskaper og talent for å løpe fort over hekker, men det er treningen han legger ned som har gjort ham til verdens beste. Som leder kan du trene på helt konkrete ferdigheter for å lykkes stadig bedre i lederrollen. Bøker, kurs og seminarer kan gi deg både inspirasjon og bøttevis med kunnskap, men skal du virkelig bli god som leder, må du trene på å stå i situasjoner tilsvarende de du møter i hverdagen din. Ledertrening er å sette av tid til å trene på, og finpusse din ledelse.

Ledertrening

4

Hva skal til for å lykkes med trening? For det første må du være motivert, og i tillegg erkjenne at det faktisk finnes noe du kan utvikle deg og bli enda bedre på enn du er i dag. Deretter må du skaffe deg overblikk over din nåsituasjon. Hva er du faktisk god til som leder, og hva kan du bli bedre på. Dette kan være noe du selv ser og som er åpenbart for deg og alle andre, men det kan også være det er noe alle andre ser, men som du selv ikke er oppmerksom på. Derfor kan det være lurt å få innspill fra de du faktisk jobber sammen med, og ikke minst de du leder hver dag. Deres opplevelse er jo tross alt ganske viktig om du skal treffe med din ledelse og få dem til å prestere sammen med deg.   2

Hva kan en leder trene på?

Ledelse handler om påvirkning. Det å få et godt grep om hvordan du som leder påvirker de rundt deg vil derfor være avgjørende for om du lykkes i lederrollen. Hvor flink er du for eksempel til å lytte når en medarbeider tar opp en vanskelig sak med deg? Er du til stede hos medarbeideren, eller bruker du tiden på å forberede det neste du skal si? Lytting er én helt konkret ferdighet som kan trenes. Å kunne formulere gode åpne spørsmål, strukturere en samtale eller et møte, gi og motta feedback, håndtere emosjonene dine eller lede et team mot et tydelig mål eller beslutning, er andre egenskaper som er viktige for en leder. Og som kan trenes.

Hva skjer når du trener? Husker du første gang du kjørte bil? Er du som de fleste, var det mye å holde styr på i starten. Etter hvert gikk alt mer av seg selv slik at du kunne flytte fokus fra giring og gasspedal til trafikkbildet. Med trening tok du stegene fra grovmotoriske til automatiserte bevegelser bak rattet. Ved å investere tid i å trene på ledelse, vil du gradvis bli bedre til å håndtere de ulike leder ferdighetene, og etter hvert oppleve at de blir automatiserte og en del av din naturlige adferd.

Hvorfor bør virksomheter trene lederne sine? Virksomheten din har med stor sannsynlighet, og forhåpentligvis noen klare mål og en tydelig strategi for å nå disse. Lederne i virksomheten har oftest en svært avgjørende rolle i dette arbeidet. De er de som skal inspirere, motivere, koordinere, støtte, styre og lede de ansatte slik at man sammen når målene. Det å investere tid og ressurser i å trene på, og utvikle god ledelse sammen, kan være et avgjørende konkurransefortrinn for en virksomhet.

NYE BOLIGER

Ta kontakt for å avtale visning

Moderne leiligheter og eneboliger med super beliggenhet på Drangsvann

Nå kan du sikre deg en splitter ny bolig i et nyetablert og spennende boligområde. Kom og se våre moderne eneboliger i kjede eller romslige leiligheter i firemannsbolig. Eneboligene er utformet med tidsriktig og moderne arkitektur. De flotte leilighetene kommer med mulighet for takterrasse. Alle boligene blir bygget høyt og fritt slik at de får en fantastisk utsikt over Drangsvann og nærliggende natur.

Leiligheter 3- og 4-roms, BRA 80-86 m2 I Eneboliger i kjede 3 til 5 soverom, BRA 127-207 m2

Priser fra 3 898 000,- til 7 498 000,- Omkostninger fra 21 342,- til 35 092,-

Visningsadresse Benestadsvingen 1-33, 4638 Kristiansand

Kontakt Nils-Petter Taraldsen

938 70 816, nils.petter.taraldsen@obos.no

Les mer på obosblockwatne.no/drangsvann

Illustrasjon

Illustrasjon

Illustrasjon

MYTEKNUSEREN

Morten Goodwin er en av landets fremste eksperter på kunstig intelligens. Han avkrefter de fleste av folks bekymringer rundt teknologien – men han har noen selv også.

For Morten Goodwin begynte det med en Commodore 64 på åttitallet. Siden da har han vært datanerd. På begynnelsen av 2000-tallet oppdaget han en teknologi som kaltes kunstig intelligens, og da var fremtiden hans staket ut.

– Jeg følte at det kom til å revolusjonere IT-verdenen. Det ga innblikk i et helt nytt univers – som var nesten uendelig. Mulighetsrommet med kunstig intelligens er helt enormt, og det syntes jeg var utrolig fascinerende.

Nå har han doktorgrad i emnet. Han forsker på det. Skriver om det. Holder fordredrag. Underviser. Alltid med stor innlevelse og entusiasme. I boka «AI: Myten om maskinene» setter han skapet på plass for de som måtte være redd for at robotene snart kommer til å ta over.

– I 2012, etter at jeg var ferdig med doktorgraden, var jeg overrasket over at ikke flere brydde seg om dette temaet. Noen få år senere var jeg overrasket over at folk brydde seg så mye. Det var mange bekymringer, som for eksempel at robotene blir så smarte at de dreper oss alle og tar over. Det er naturligvis en myte. En annen myte er at kunstig intelligens ikke blir smartere enn mennesker. En PC som er matet med Magnus Carlsen sine data vil bli flinkere i sjakk enn Magnus Carlsen. Og slik vil det være på andre områder også. Det er veldig fascinerende, sier Goodwin.

Onde hensikter. Mange av folks bekymringer når det gjelder kunstig intelligens er altså ubegrunnede. Men Goodwin har noen selv også.

– Én av bekymringene er hvem som anven-

der teknologien. De store tek-gigantene er veldig gode på kunstig intelligens, fordi de har så mye data og så mye datakraft. Det er en helt annen liga enn det vi forskere kan få til. Det bekymrer meg at det er de som leder an. Dette er selskaper som gjør mye bra, men jeg vil ikke leve i en verden hvor alt styres av Google og Facebook, sier professoren.

En annen bekymring er at kunstig intelligens kan misbrukes av folk med onde hensikter.

– Eksempler på det er overvåking, autonome våpen og falske nyheter. Vi så et tilfelle av det for noen uker siden da det dukket opp en falsk video om at Ukrainas president hadde overgitt seg. Kunstig intelligens er litt som atomkraft – man kan bruke det til veldig gode ting og veldig farlige ting. Det siste er naturligvis en stor bekymring.

MORTEN GOODWIN (41)

Stilling Professor ved Universitetet i Agder. Familie Gift, to barn. Fra Nøtterøy utenfor Tønsberg. Bor i  Arendal.

Bakgrunn Doktorgrad i kunstig intelligens. Ble førsteamanuensis ved UiA i 2011, og professor kort tid etterpå.

EN PC SOM ER MATET MED MAGNUS CARLSEN SINE DATA

VIL BLI FLINKERE I SJAKK ENN MAGNUS CARLSEN

Mange initiativ i sør. Goodwin er professor ved Universitetet i Agder, og er i kraft av denne rollen i stadig kontakt med næringslivet i regionen. Bedrifter kontakter ham fordi de ønsker å bruke kunstig intelligens. Noen ganger blir det til et samarbeid, noen ganger ikke. Andre ganger fører det til et forskningsprosjekt.

– Det er et ønske om å bruke kunstig intelligens mange steder, men det er en del ting som kreves for å få det til. For det første må du ha data som er relevant for det du skal gjøre. Og så må det være noe som kan formaliseres på en eller annen måte – telles eller kategoriseres. I medisinsk diagnostikk kan man for eksempel se sykdom eller ikke sykdom. I regnskap kan man se riktig postering eller feil postering. I fiskeindustrien kan man identifisere om det er en sei eller en laks. Sånne ting. Men det er ikke like lett i alle bransjer. I en jobb hvor menneskelige relasjoner er i fokus, er foreløpig ikke kunstig intelligens like effektiv, forklarer Goodwin. Han tror imidlertid at språkanalyse vil bli et av de mest spennende områdene fremover.

– Kunstig intelligens har ikke fungert så bra til å holde samtaler hittil. Å snakke med en robot er noe helt annet enn å snakke med et menneske. Her kommer vi til å se en stor endring i løpet av et par–tre år. Og det kan bety mye, for det er mange yrker hvor språk og dialog er viktig. En annen spennende ting er at kunstig intelligens er god på persontilpasset medisin. Medisin er i stor grad basert på gjennomsnittspersoner, men kunstig intelligens blir etter hvert veldig effektivt til å finne mønstrene som er individuelle for meg og deg. Der er det et stort potensial.

– Fins det noen områder innen kunstig intelligens hvor du er uenig med andre eksperter?

– Noe jeg har diskutert mye med kolleger er forklarbarhet – altså at man får en forklaring på hvordan kunstig intelligens kommer til en avgjørelse. Hvis jeg søker om lån, og den kunstige intelligensen gir meg avslag, så er det viktig at jeg får en forklaring på hvorfor. Det kre-

ver personvernforordningen i dag. Jeg tror, og mange er uenig med meg, at dette ikke er så vanskelig som man vil ha det til. Jeg tror det bare er noen detaljer som gjenstår for å få den forklarbare modulen på plass.

Aha-opplevelser. En vanlig uke for Goodwin består av mye forskjellig. Mest tid bruker han på forskning sammen med sine doktorgradsstudenter. Han holder også regelmessige foredrag, og møter da betydelig mer kunnskap om sitt felt enn for bare få år siden.

– En del er skeptiske, enten fordi de ikke har noe særlig tro på at det fungerer, eller fordi de tror det er et blaff – en hype. Men mange får aha-opplevelser når de ser at dette kan være en løsning for deres bedrift. Og det å se folk i øynene når de skjønner at dette er fremtiden, at det kan gi dem en «edge» – det er kjempegøy. ■

PÅ PRIVATEN

Leser Noise: A Flaw in Human Judgment av Daniel Kahneman

Hører på The Beatles og Simon & Garfunkel

Ser på NRK-serien «Lykkeland»

Gir energi Å snakke foran mennesker. Småsnakk, derimot, tapper meg for energi.

– Morten Goodwin

• Frokost tur/retur

• 1 x middag i Grill House inkl. drikke

• 1 x middag i buffetrestaurant inkl. drikke

• Store møtelokaler med havutsikt

· 6 timer i møterom inkl. lunsj

• Deilig opphold i Groningen

Konferanseavdeling

Enten du holder et enkelt halvdagsmøte, et heldagsseminar, en workshop med matpauser eller en elegant cocktailmottakelse, er vi klare til å ta imot dere.

Våre flotte konferanselokaler med havutsikt er tilgjengelige i flere størrelser for å dekke dine behov.

Nettverksbygging

Inviter gjestene dine til å slappe av, sosialisere og skape nettverk på Sea Pub eller lei Space Disco og Sport Bar for et minneverdig firmaarrangement. Man kan også arrangere den perfekte festen i en av våre restauranter. Med våre fleksible lokaler, gourmetservering og profesjonell arrangementsplanlegging, har vi alt du trenger.

· Båtreise i Standard innvendig lugar

· Frokost tur/retur

· Festmiddag med drikke

· Middagsbuffé med drikke

· Totalt 6 timer i møterom

· Frukt, kaffe, te og mineralvann

i møterommet

· Shuttlebuss til Groningen

Noe som skurrer

Bedriftene på Sørlandet sier de vil jobbe mer med bærekraft, men hvor sterk er egentlig viljen til å jobbe aktivt med det i hverdagen?

I fjor kartla vi for første gang hvordan bærekraftsarbeidet står til i våre medlemsbedrifter, gjennom en undersøkelse i samarbeid med PwC og Spareskillingsbanken. Mens en god del bedrifter svarte at de hadde sett seg ut konkrete mål av FNs 17 bærekraftsmål, var det langt færre som svarte at de hadde satt KPI-er for bærekraftsarbeidet. Kun 23 prosent svarte at de hadde det på de mest sentrale tema, mens ytterligere 18 prosent svarte at de hadde det, men burde hatt flere. 63 prosent av virksomhetene i undersøkelsen svarte at de ikke kan vise til å ha gjennomført en klimarisiko-analyse i egen virksomhet. Omtrent samme antall svarte at de ikke benytter seg av standarder og rammeverk som er tilgjengelig, som Etisk handel, Miljøfyrtårnsertifisering eller andre mer omfattende rammeverk.

Med andre ord: Vi trenger å få opp tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet i regionen vår. Derfor håper vi på å se en fremgang når vi litt senere i år skal gjennomføre den samme undersøkelsen.

Samtidig er det noe som skurrer. For selv om bærekraft er det flest medlemmer svarer at de ønsker som tema på våre møter, er det noen av de mest krevende å selge inn. Setter

«Vi trenger å få opp tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet i regionen vår»

vi opp et møte om salg eller ledelse, renner ofte deltagerne inn. Mens bærekraft? Her må vi jobbe ganske mye for å få inn deltagere. Og dette er ikke spesielt hos oss, andre aktører forteller om samme erfaring.

Det får en jo til å fundere på hvorfor det er slik. Når mange svarer at de ikke jobber aktivt med rapportering, kartlegging eller måling av bærekraftsarbeidet, så skulle en jo tro bedriftene ville komme?

For all del. Noen gjør det, og

flere bedrifter i vår region er skikkelig gode på bærekraft og får også omtale for dette. Men jeg skulle gjerne kjent til enda flere eksempler fra regionen vår. Er det den sørlandske forsiktigheten som spiller inn her, er vi egentlig bedre enn det vi selv vurderer at vi er? Eller må vi se til den gamle myten om at vi faktisk er litt treigere her?

Kan hende oppleves det å skulle jobbe med bærekraft litt uhåndgripelig? Eller har det blitt litt for mye bærekraft i monitor i det siste? At det oppleves som gnåling mer enn viktig måling?

For mange bedrifter har nok arbeidet med bærekraft også blitt satt litt på pause, det er

andre ting som oppleves mer prekært i en tid med global pandemi og krig i Ukraina.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å prioritere bærekraft videre, snarere tvert imot. Og hvis det kan hjelpe: Bergen og de andre regionene scorer bedre enn oss på bærekraft. Det kan vi ikke leve med, eller?

INGRID MICHALSEN Leder for strategi og utvikling i Næringsforeningen

Foto: Ragna Marie Henden

Første samling i Næringsforeningens kurs, 123 Bærekraft, som går våren 2022.

Få kompetansen arbeidslivet trenger

Enten du skal inn på jobbmarkedet eller videreutvikle deg der du er, har vi yrkesrettede opplærings- og utdanningstilbud som svarer på et reelt behov i arbeidsmarkedet, i dag og i fremtiden.

Lær mer på aofstudiestart.no og aof-fagskolen.no

Fagskole | Fagbrev | Bedriftsinterne kurs | Norskopplæring

BORTGJEMT MIDT I BYEN

Kristiansand Kunsthall markerer tiårsjubileum i år, og er godt kjent i skandinaviske kunstmiljøer. Men på tross av 600 kvadratmeter midt på Torvet er det mange kristiansandere som ikke vet at de finnes.

DET ER EN TERSKEL FOR Å GÅ INN I ET KUNSTGALLERI.

FOLK VET IKKE HELT HVORDAN DE SKAL OPPFØRE SEG.

– Cecilie Nissen

Det startet med et brak. 600 mennesker møtte opp på åpningen. Nasjonale anmeldere var på plass. Tilbakemeldingene var gode. Begynnelsen var en suksess.

Nå er det ti år siden Kristiansand Kunsthall åpnet, og siden den gangen har over 50 utstillinger stått i utstillingslokalene på toppen av biblioteksbygget. Jubileet markeres med en utstilling av samme mann som kuraterte åpningen: Kristiansandkunstner Jan Freuchen.

– Profilen vår er at vi tar utgangspunkt i noe lokalt som skal inn i en større allmenn sammenheng. Det er motsatt tenking av det som var moderne da vi åpnet, sier daglig leder Cecilie Nissen.

Hun går gjennom det gigantiske utstillingslokalet og slår fast at dette er den største mønstringen av Freuchens kunstnerskap noen

gang. Skulpturer, installasjoner, tegninger og malerier.

– Det er mange kunstnere fra Kristiansand som har bemerket seg både nasjonalt og internasjonalt, og de har ofte flyttet vekk fra Sørlandet. Min ambisjon da vi startet var at dette skulle bli en institusjon som var interessant og attraktiv for kunstnere som egentlig helst ville bo i Berlin, sier Nissen.

Jobber offensivt. Kristiansand kunstforening ble etablert i 1887, og har alltid vært lokalisert på Torvet i byen. Cecilie Nissen, som er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, ble spurt om å sitte i styret da hun flyttet til sørlandet i 2006. Da kunstforeningen ble omgjort til kunsthall seks år senere, var hun blitt daglig leder.

– Hva er egentlig forskjellen på kunstforening og kunsthall?

– Forening er et litt sånn lukket, gammeldags begrep. I begrepet kunsthall ligger en mer profesjonell tankegang. Mer kuratorstyrt. I kunstforeningen var det et styre eller en jury som valgte kunstnere fra innkommende søknader, men som kunsthall jobber vi offensivt ut. De mest anerkjente kunstnerne søker ikke om utstillingsplass, de vil bli spurt. Så det å legge om til kunsthall var på alle måter en modernisering av virksomheten, forteller Nissen.

Føler seg dumme. Før pandemien hadde kunsthallen 11 000 besøkende i året. I fjor var tallet 8500. Ikke all verden, ifølge Nissen selv.

– Vi sliter fortsatt med at folk i byen ikke er så veldig oppmerksomme på oss. Mange vet ikke om oss ennå. Men i kunstmiljøet i Skandinavia vet alle hvem vi er.

– Hva kommer dette av?

– Når noe ligger i fjerde etasje så får man litt mindre besøk enn hvis virksomheten hadde vært på bakkenivå. Sånn er det i New York også. Men hvis vi hadde hatt billig kjøtt å selge, så hadde folk kommet. Det er nok kunsten som føles litt skremmende for folk. Det er en terskel for å gå inn i et kunstgalleri. Folk vet ikke helt hvordan de skal oppføre seg. Mange blir usikre og føler seg dumme, sier Nissen. Men slår også fast at både interessen og kunnskapsnivået er på vei opp.

– Da jeg begynte her kunne jeg rett som det var få kjeft av folk som kom ut fra utstillingene. Ofte var de opprørte fordi de mente at dette ikke var kunst og de kunne laget det samme selv. Det er veldig sjelden at vi opplever sånne ting nå, sier hun.

Må formidle bedre. Etter at Freuchen kuraterte åpningsutstillingen i 2012, fortsatte partene samarbeidet. Kristiansanderen, hvis verk

Kristiansandskunstner Jan Freuchen viser skulpturer, installasjoner, malerier og tegninger i Kristiansand Kunsthall denne våren.

er innkjøpt av blant andre Astrup Fearnley Museet og Nasjonalmuseet, har vært sentral i kunsthallens utvikling. I 2016 kom institusjonen på statsbudsjettet. Det har betydd mye.

– Da kunne vi jobbe profesjonelt i mye større grad enn før. Det hadde nok ikke gått hvis ikke det hadde skjedd, sier Nissen.

Hun forteller at kunsthallen får totalt 3,7 millioner i støtte fra kommune, fylkeskommune og stat. Det er blitt satset på flere tverrkunstneriske samarbeid, blant annet med biblioteket som disponerer etasjene under. I tillegg har kunsthallen hatt prosjekter med dans og musikk.

– Hva har dere gjort riktig og feil gjennom disse ti årene?

– Det vi har gjort riktig må være at vi har jobbet på en måte som har gjort at vi har økt besøkstallene og mangedoblet den økonomiske støtten. Og så har vi vært for dårlig på å bli synlige lokalt. Det handler mye om formidling. Det har vært en tendens at formid-

lingen er lite tilgjengelig, ofte med tekster som er fremmedgjørende for det allmenne publikum. Når man holder på med et fag, oppnår man ikke prestisje av å være folkelig. Kunstnerne får prestisje av å være dønn seriøse og jobbe med faget sitt. Da er det institusjonenes oppgave å formidle på en god måte.

Vil tjene på Kunstsilo. – I 2024 åpner Kunstsilo dørene. Det skal etter planen bli et signalbygg for hele regionen. Men hva betyr det for kunsthallen?

– Jeg tror vi også vil tjene på besøket til Kunstsilo. For kunstinteresserte henger det sammen. Vi anbefaler også utstillinger andre steder i området til de som besøker oss. Jeg er ikke redd for at vi skal bli utkonkurrert, for vi har et annet tilbud. Og når vi ser at de andre institusjonene gjør kule ting, så strekker vi oss. Det er en fin dynamikk, sier Nissen. ■

Da Cecilie Nissen var ny daglig leder, kunne hun oppleve å få kjeft fra besøkende på utstillingene, som mente at de kunne ha gjort det bedre selv. Slike episoder er det langt mellom i 2022.

Vi søker nye medarbeidere

«WE POWER THE INDUSTRY THAT POWERS THE WORLD»

NOV er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av nye systemer og komponenter til den globale energiindustrien. I Norge sysselsetter de ulike NOV-selskapene 2000 medarbeidere.

Vi gleder oss over økt aktivitet og stor interesse for våre produkter og banebrytende teknologiske løsninger. Vi har behov for flere nytenkende medarbeidere som verdsetter en utfordrende arbeidshverdag i et godt, hektisk og inkluderende arbeidsmiljø.

Er du kreativ og nytenkende? Vi har mange ledige stillinger og ønsker kontakt med deg som vil være med på å videreutvikle våre produkter og tjenester. Sjekk flere detaljer på nov.com eller følg QR-koden til våre ledige stillinger på finn.no

Nordic Arena Sør – en profesjonell B2B arena på Sørlandet

Sjekk nordicarena.no/kristiansand eller kontakt Kristin Molnes på mobil

00 19 00 eller mail til kristin@nordic-arena.no for mer informasjon.

nordicarena.no/kristiansand

I enden av en god relasjon skapes gode forretningsmuligheter.

ADVOKATGUIDEN

Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokatfirma

Markensgate 9, 4610 Kristiansand

Tlf: 38 17 00 80

www.svw.no

Handelens Hus

www.advkjaer.no

www.advtofte.no

Vil du annonsere her?

Ta kontakt med Anne Marit Thomassen

på telefon 489 97 734

Hvis man forstår regnskap og økonomi, da blir det også gøy, mener Ida Waren i Duo Pluss Regnskap.

GJØR REGNSKAP MORSOMT

Fortell om ideen deres? – Vi så et marked for å jobbe med regnskapsrådgivning, spesielt mot nyetablerte bedrifter. Det er under 30 prosent av gründer-virksomhetene som overlever de første fem årene. Litt mer fokus på å lære seg regnskap og økonomi kan kanskje hjelpe til at flere kommer lenger. Vi er opptatt av å skape et engasjement for regnskap, slik at kundene synes det er gøy og ønsker å forstå hva man må gjøre for å få bedre resultater.

– Synes folk det er gøy med regnskap, altså? – Veldig mange synes det er kjedelig eller skummelt, men det er gjerne fordi de ikke forstår det. Hvis det er noe man forstår og mestrer, så er det mye gøyere. Derfor er vi opptatt av at kundene skal være med på prosessen og lære hva man kan hente ut av regnskapet, og hva man kan bruke informasjonen til.

– Hva slags ambisjoner har dere? – På sikt ønsker vi å tilby praktisk opplæring eller kursing for mennesker som trenger det, enten fordi de har falt utenfor eller bare trenger en ny type utdannelse som er praktisk rettet og gjør at de kan gå rett ut i arbeid. Vi ønsker å bidra i samfunnet ved å hjelpe folk ut i jobb. Det krever at vi utvider virksomheten til en viss størrelse.

– Hva er forskjellen på å drive regnskapsbyrå i dag og da du begynte? – Det er enorm forskjell. Den gangen var det masse manuelle og tungvinte prosesser, nå er alt automatisert. Man kan være à jour i  sanntid, mens før fikk man en rapport som gjerne var to måneder gammel. Det er lettere å ta grep i økonomien i dag, for man er mye mer oppdatert på tallene. Og så har vi mye mer tid til å jobbe med det vi liker aller best, nemlig mennesker.

«Vi er opptatt av at kundene skal være med på prosessen og lære hva man kan hente ut av regnskapet»

– IDA WAREN

Hvem Ida Waren

Hva Daglig leder og med-gründer av Duo Pluss Regnskap AS, et regnskapsbyrå med spesielt fokus på rådgivning til nyetablerte bedrifter og SMB-er.

1 – Vær fleksibel. Hør på tilbakemeldinger.

2 – Nettverk er avgjørende. Man må tørre å være synlig.

3 – Ha det gøy på jobb.

TEKST JAN FRANTZEN

DUO PLUSS REGNSKAP

JEG  HAR LÆRT

Foto: Duo Pluss Regnskap

SOLIDE RÅD

Våre eksperter veileder deg i byggeteknikk, geoteknikk, anleggsteknikk og bygningsfysikk. Hos oss får du kvalitet, bærekraft og tverrfaglihet. Se proconri.no og ta kontant med Tov på 977 67 718 eller Bjørn på 416 98 745.

I OPPSTARTEN VAR MANNFOLKA LITT SKEPTISKE

– Hilde Sundtjønn

Seks kvinnelige truckførere stilte opp til dette intervjuet: Ida Erdvik, Hilde Sundtjønn, Heidi Harsvik, Hilde Mosby, Luvisa Johansson og Henriette McGill.

HENRIETTE MCGILL (47)

Stilling Truckfører. Bakgrunn Jobbet i alt fra blomsterbutikk til lager. Tok fagbrevet i 2012. Ville bli da jeg var liten Jeg har alltid hatt lyst til å kjøre store biler.

OM YRKET

1 – Truck er et lite, lettmanøvrert motorkjøretøy på fire gummihjul som brukes til intern transport på bl.a. fabrikker og lager.

2 – Frem til 1974 var det ingen krav til truckførere. Mange ulykker førte til krav om fagopplæring. I dag må man ha fylt 18 år og bestått teoretisk og praktisk opplæring.

3 – Truckene på IKEA har en maksfart på 19 km i timen.

Kilde: snl.no

Henriette McGill har alltid drømt om å kjøre store biler. Hun er en av ni kvinnelige truckførere på IKEA. Det er en hektisk og variert jobb.

FASCINERT AV MASKINER

Hva gjorde at du valgte å ta truckførerbeviset? – Jeg har alltid synes det har vært fascinerende med maskiner. Så da jeg startet å jobbe på lager var det naturlig å ta truckførerlappen, sier Henriette McGill, og kikker over på kollegaen, Hilde Mosby.

– Jeg holder på å lære å kjøre truck nå, og har hatt et ønske om å ta truckførerbeviset i mange år. Jeg synes maskin er kjempegøy og kjører alt jeg kan kjøre, istemmer Mosby.

– Hva mener venner og familie om yrkesvalget?

– De synes det er ganske tøft, forklarer McGill, og får støtte igjen fra Mosby.

– De sier «Det er typisk deg, Hilde». Jeg tar trucklappen i godt voksen alder og det synes de er ganske kult, ler Mosby.

– Er det et hardt fysisk arbeide å være truckfører?

– Det er ikke hardt fysisk arbeid fordi trucken gjør alt det tunge arbeidet. Men man må passe så man ikke får slitasje på nakken, og være flink til å bytte stilling, påpeker McGill.

– Hva er det folk flest ikke vet om dette yrket?

– Mange tenker at det bare er å ta trucklappen, men vi må igjennom sikkerhetsrutiner hvert år for å få lov til å kjøre. Det er viktig med kunnskap. Skal det ansettes eksterne må de bevise at de kan kjøre truck før de får lov til å begynne. Det er flere som har sluttet på lageret på grunn av høyt tempo, og man må vite hva man holder på med, sier McGill.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag for en truckfører på IKEA ut? – Vi begynner klokken 06.00 og drar ned på lageret for å finne en truck for å kjøre ut og fylle på varer. Vi får varer hver dag som skal på plass. Vi holder på med dette frem til klokken 10.00. Etter det jobber de av oss med gule skjorter med salg og de med blå skjorter på logistikk, forteller en tredje kollega av McGill og Mosby, Heidi Harsvik.

– Hvordan vet dere hvor alle varene skal plasseres?

– Det kommer varer på ulike måter. Noe med lastebiler og noe fra eget lager. På den ene siden settes varene som skal ut i butikken og på den andre siden det som skal tilbake på lageret. Vi får et skjema der det står hvor varene skal plasseres. Noen ganger kommer det seks til syv lastebiler og da blir det ganske fullt. IKEA har et av verdens mest avanserte logistikksystemer, forteller McGill.

– Hva er det gøyeste med jobben? – Variasjonen er veldig bra. Til tider kan det være ganske hektisk, og vi har mange forskjellige oppgaver. Det går fort, og vi går igjennom mye på fire timer, sier Heidi Harsvik.

– Har dere opplevd noen fordommer med å være kvinne i denne jobben? – I oppstarten var mannfolka litt skeptiske. Nå er det ikke slik lenger, vi trives godt med å jobbe i et mannsdominert miljø, og har det bra her, poengterer Hilde Sundtjønn, som også jobber i truckførerkollegiet på IKEA.

– Vi blir litt røffe og tåler en del. Jeg synes det beste miljøet er på logistikk.

TEKST HANNE HELLVIK FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

På tide med en makeover? Mobile Auto Sør

Velkommen til Mobile

Din totalleverandør innen bil i Kristiansand

Nybil

Hos oss finner du et stort utvalg og gode tilbud på biler fra åtte bilmerker i Kristiansand. Vi tilbyr også finansiering og forsikring til gunstige vilkår. Se tilbudene på mobile.no/kampanjer

Bruktbil

Ta en titt på vårt utvalg av trygge bruktbiler i alle priserklasser. Vi har til enhver tid over 150 bruktbiler på lager i Kristiansand. Se utvalget på mobile.no/bruktbil

Verksted

I Kristiansand er vi autorisert merkeverksted for åtte bilmerker, men tar også reparasjoner, service og EU-kontroll på alle merker. Bestill time på mobile.no/bestill-time

HYGGELIG BYFERIE

i

colorline.no | 22 94 42 00

Ved

BÅT, BIL OG HOTELL MED FROKOST

849,–pr person Tillegg for enkeltrom

799,–

Nyt deilige dager i noen av Danmarks mest populære byer, til fantastiske priser! Hva med et opphold på Skagens flotte 4-stjerners hotell? Her er et stort oppvarmet utendørsbasseng, hyggelig bar og god restaurant. Kanskje frister det med et opphold i storbyene Aalborg og Aarhus? fra

Hurtig og komfortabelt til Danmark

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

• Geoteknikk / Grunnundersøkelser

• Bygningsfysikk

• Undervannsinspeksjoner

• Rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Industri- og næringsarkitekt

Våre kontorlokasjoner:

Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes og

Hovden i Setesdal

Meld deg inn i Color Club og få spesialpris.

Nytt om navn

ANDREAS ZAHL KRISTIANSEN (35)

Stilling Konsulent Bedrift Bouvet

RANNVEIG TOBIASSEN (40)

Stilling Senior Forretningsutvikler Bedrift Innoventus Sør

JAN-ERIK NORDHAGEN (46)

Stilling Eiendomsforvalter, teknisk Bedrift Newsec Sør

ELISABETH HAMMERSMARK (39)

Stilling Rådgiver Bedrift Personalhuset

KETIL BERGMANN (53)

Stilling Prosjektleder CCS Bedrift Returkraft

CAMILLA ORE (32)

Stilling Formuesforvalter Bedrift Formuesforvaltning Kristiansand

NILS-PETTER TARALDSEN (52)

Stilling Salgskonsulent Bedrift OBOS Block Watne, Agder

ANNE KRISTIN

TJØRVE BJELLAND (57)

Stilling Salgsansvarlig for bedriftsmarkedet Bedrift Kilden teater og konserthus

ANDREAS R. PEDERSEN (32)

Stilling Driftstekniker Bedrift Newsec

ANN CATHRIN EVENSEN (37)

Stilling Kundeansvarlig Bedrift Aptum

ELISE HØIGILT (37)

Stilling Revisor Bedrift Revisjon Sør

JAN ERIK JOHANSEN (42)

Stilling Advokat og partner Bedrift Advokatfirma Tofte

SARA BERNES (28)

Stilling Rådgiver, grunnskole Bedrift Ungt Entreprenørskap Agder

STEN MOE (53)

Stilling Senior grafisk designer Bedrift Aptum

ELEKTRISKE BMW IX

MED FIREHJULSTREKK

HOS BAVARIA

#Borneletric

Rambøll til Quadrum

I juni flytter vi til bygg E i knutepunktsprosjektet Quadrum i Kristiansand. Vi gleder oss til å ta i bruk det flotte bygget med utsikt over innseilingen til Kristiansand. Vår nye arbeidsplass skal bli et hyggelig og inspirerende sted å være og jobbe. Vi ser fram til å ønske både ansatte og kunder velkommen til det nye kontoret vårt.

BMW iX40.

Charged Edition med firehjulstrekk.

Pris fra 699 900,-

Kampanjemodellen «Charged Edition» inneholder blant annet:

• Comfort Access system

• Parkeringsassistent Plus

• Varmepakke comfort

• Hengerfeste

• Rekkevidde 425 km (WLTP)*

Bavaria Kristiansand

Tel: 38 14 54 30

Barstølveien 32 4636 Kristiansand

Bavaria.no

Næringsforeningens nyeste medlemmer

Rank nr. 1 Stadionveien 21, 4632 Kristiansand www.ranknr1.no

Daglig leder: Terje Sannarnes

I korte trekk har vi jobbet målrettet i ti år mot at alle våre kunder skal være synlige på sitt forretningsområde i Google.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er dedikerte, nytenkende og faglig oppdaterte. Visste du at de fem første søkene på Google gir 67 prosent av alle klikk?

Potensialet er enormt for de som ønsker å ta markedsandeler med bistand fra oss.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å bygge ett bedre nettverk i Kristiansand, bygge relasjoner og tilføre kompetanse innen SEO til det vi kaller nye samarbeidspartnere.

Sikret Område

Honnemyrveien 20, 4707 Vennesla www.sikretomraade.no

Daglig leder: Roger Jakobsen

I korte trekk tilbyr vi salg og montasje av gjerder, porter og rekkverk til bedrifter og private.

Vårt viktigste fortrinn er at vi har solide leverandører med egne produksjonsmuligheter som kan levere de fleste produkter til de fleste behov. Gjennom våre samarbeidspartnere tilbyr vi komplette leveringer ved behov innenfor både adgangskontroll og overvåkningssystemer.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å utvide vårt nettverk og få flere gode samarbeidsmuligheter som kan gi rom for videre utvikling, salg og forbedringer.

Synkron Media AS

Spelefjellveien 1, 4760 Birkeland

www.synkronmedia.no

Daglig leder: Tom-Roger Ohrvik

I korte trekk har Synkron Media levert trykksaker i over 40 år. Vi er stadig i utvikling og i dag leverer vi trykkeritjenester, foliering av kontorlokaler/ fasader, skilt, foliering av bilder, bannere, messeutstyr og mye mer.

Vårt viktigste fortrinn er at vi har Agders eneste offsetmaskin. I dag er det mange som bryr seg om bærekraft og vi har muligheten til å lever kortreiste trykksaker.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å synligjøre oss og tilby våre produkter og tjenester i hele Agder.

Duo Pluss Regnskap

Lumberveien 51U, 4621 Kristiansand

www.duoplussregnskap.no

Daglig leder: Ida M. Waren

I korte trekk tilbyr Duo Pluss Regnskap bistand til regnskap, rutinebygging og effektivisering for store og små selskap.

Vårt viktigste fortrinn er at vi har et stort fokus på å forstå kundens behov. Vi vil at kunden skal bli trygg på regnskap og økonomi, uansett om det er en daglig leder i en større bedrift, eller om det er en fersk gründer som jobber fra kjøkkenbordet.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være en aktiv aktør i næringslivet og være en del av et spennende nettverk.

KRV

Barstølveien 3, 4636 Kristiansand www.krv.as

Daglig leder: Gunnar Løken

I korte trekk klarer vi det meste innen VVS faget. Vi har spesialisert oss på automatiske brannslokkesystemer, hvor sprinkler utgjør den største delen av vår omsetning.

Vårt viktigste fortrinn er vår erfaring innenfor sprinkleranlegg på gamle verneverdige bygg så vel som store signalbygg. Ofte har vi totalansvaret for planlegging og prosjektering.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å bidra til det gode arbeidet foreningen gjør og for å delta i fellesskapet.

Frittgående Selgere

Gaupemyr 10, 4790 Lillesand

www.frittgaaendeselgere.no

Daglig leder: Geir Thorstensen

I korte trekk er vi et hjemmekontorbasert salgsfirma som investerer i  gode betingelser og opplæring fremfor kontorlokaler. Vi løser salgsoppdrag med fokus på begge sider av salgsprosessen – kunder og oppdragsgivere – med oss i midten.

Vårt viktigste fortrinn er vår totale salgskompetanse, fra strategi og prosjektledelse til kundekontakt og rapportering av markedsinnsikt.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å komme i kontakt med og lære av andre bedrifter i regionen.

TMH Kran & Transport

Østre Lohnelier 81, 4642 Søgne

www.tmhkran.no

Daglig leder: Tore Topstad

I korte trekk driver TMH Kran og Transport med nasjonal og internasjonal transport. Vi er størst på kran i Agder og har over 30 biler i daglig drift inkludert vår nye mobilkran. TMH har også budbiler og skapbiler med lift. Vi har fokus på miljø og er en Miljøfyrtårn-bedrift.

Vårt viktigste fortrinn er at vi med så mange egne biler kan løse alle oppdrag på kort varsel.

Vi velger Næringsforeningen fordi

TMH Kran ønsker å bli en mer synlig bedrift lokalt og ta del i de synergi effekter medlemskapet tilbyr av faglige samlinger, kurs og sosiale tilstelninger.

NAV Hjelpemiddelsentral Agder

Skytterheia 1, 4790 Lillesand

www.nav.no

Avdelingsdirektør: Birger Pedersen

I korte trekk har vi et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne i Agder. Vi er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer.

Vårt viktigste fortrinn er våre ansatte. De har kompetanse om mulige løsninger, produkter, tilpasningsmuligheter og tilrettelegging.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å komme nærmere næringslivet og gjøre kjent våre muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Agder Helsepark

Senterveien 30, 4790 Lillesand

www.agderhelsepark.no

Daglig leder: Gunnar Malmgård

I korte trekk er Agder Helsepark et betydelig regionalt tyngdepunkt for helseaktører og består av et sykehus med bredt medisinsk tilbud og operasjonssaler, røntgensenter med CT/ MR og mammografi, fysioterapeuter, kiropraktorer, tannlegesenter, psykiater og treningssenter.

Vårt viktigste fortrinn er lokasjonen. Med beliggenhet midt på Agder, like ved E18, er det enkelt for pasienter å komme til og fra behandling.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å skape gode relasjoner og bidra til vekst og utvikling i regionen.

Når du kjører elektrisk er vi med på turen.

Glencore Nikkelverk er en viktig del av det grønne skiftet. Vår nikkel brukes i grønn teknologi over hele verden, blant annet i batterier for el-kjøretøy. For mer informasjon se nikkelverk.no

Norsk håndverk siden 1929

Et

Kristiansand

kjøkken er mye mer enn et sted der dagens måltider tilberedes. Kjøkkenet er familiens hjerte. I snart 100 år har vi hatt fokus på kvalitet og håndverk. Vi designer kjøkken for alle livets faser, enten du foretrekker det klassiske og elegante eller det moderne og stilrene.

Megler Bank

Som spesialister på bolig og finans hjelper vi deg gjerne med alt du trenger av meglerog banktjenester. Kontakt oss i dag for en hyggelig, uforpliktende prat!

Morten Haugeland

m. 90 28 04 38 | morten.haugeland@sor.no

sormegleren.no

verdifullt samfunn

Technogarden er en del av Norconsult-konsernet med over 5 000 medarbeidere. Vi er tilstede med over 50 kontorer i hele Norge.

Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Technogarden er et konsulent- og rekrutteringsselskap som tilbyr utleie av ingeniører, fagspesialister og IT-konsulenter. I tillegg gjennomfører vi rekrutteringsprosesser. Vi samarbeider både med offentlig og privat sektor. Technogarden er et heleid datterselskap av Norconsult.

technogarden.no norconsult.no

Gro Lillian Hulløen m. 40 40 80 50 | gro.lillian@sormegleren.no

E39 Kristiansand vest – Mandal øst

Vår kunnskap bidrar til et mer

Feige sjefer

Hvor mange ledere trenger man for å gjøre livet surt for de ansatte?

I psykologien har vi et velutviklet begrepsapparat for å forstå hva som er galt med den psykopatiske eller narsisstistiske lederen, men det er påfallende hvor sjeldent den unnvikende lederen nevnes. Den unnvikende lederen er som regel ikke en raring. Snarere tvert imot: Den unnvikende lederen er en normalt, velfungerende, empatisk type som lytter omsorgsfullt til det folk sier, før hen legger alt bak seg på vei til neste møte. En sak har alltid flere sider, og den unnvikende lederen kjenner dem alle, men glemmer at noen må bestemme hvilken man skal velge. Stabilitet forveksles gjerne med stillstand.

En studie fra psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen bruker begrepet «Laissezfaire-ledelse». Et kuriøst, men avsporende ordvalg. Det er ikke

«Den uunvikende lederen er en normalt, velfungerende empatisk type som lytter omsorgsfullt til det folk sier, før hen legger alt bak seg på vei til neste møte»

disse sjefene som trakasserer sine ansatte, men MeToo ville vært et ganske kortvarig fenomen hvis det ikke var for alle de unnvikende lederskikkelsene som satt stille når andre kollegaer begikk åpenbare og gjentatte overtramp. Den nevnte studien fant at denne type ledelse fører til økt grad av rollestress og rolleuklarhet, og ikke

minst økt grad av konflikt på jobben, redusert effektivitet og lavere tilfredshet på jobb. Det er også en sammenheng med økt grad av mobbing.

Nok en grunn til at unnvikende ledelse er vanskelig å snakke om, er at det er den lederstilen som vokser frem hvis alt får gro uforstyrret. Fanget mellom arbeidslivets kompleksitet og en tett vev av styringsrutiner, KPI-er, budsjettrammer og strategiplaner med varierende grad av virkelighetsforankring, blir manglende handlekraft en overlevelsesstrategi for mange mellomledere. Den unnvikende lederen kan derfor ofte være mer mindre et spørsmål om individuelle mangler, og heller

være symptom på at det knirker i selve organisasjonen – at den ikke helt vet hva som fungerer. Her er nok et problem med å være på møter styrt av den unnvikende lederen – underveis i kjedsommeligheten kommer den eksistensielle angsten sigende med innsikten en dag vil vi alle bli også bli slik.

Illustrasjon: Benny The Illustrator

VI GJØR SØRLANDET STERKERE

Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse- og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo- og næringsregion. Vi har 1100 medlemmer i hele regionen, og er en av landets største næringsforeninger.

NÆRINGSFORENINGEN JOBBER MED FIRE HOVEDOMRÅDER I 2021–2023

Grønn omstilling av regionen Bærekraftig by- og regionsutvikling

Morgendagens arbeidsliv

Attraktiv møtearena for næringslivet

PÅ KONTORET

VI HAR FØLGENDE RESSURSGRUPPER

Region Øst (Lillesand)

Infrastruktur og byutvikling

Region Vest

Transport og logistikk

Grønn omstilling

Flere i arbeid

∙ WiB

U40

991 17 500

Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no

473 93 279

Næringspolitisk leder roar@nikr.no 412 44 323

NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN Besøksadresse Dronningensgate 2A 4610 Kristiansand

t +47 992 38 000

e post@nikr.no Åpningstider 08.30–15.30

489 94 267

489 97 734

Atrrangementskoordinator andrea@nikr.no

924 55 954

Odd-Arild Skonhoft Salgs- og markedsleder oas@nikr.no 905 61 799

08 638

901 46 597

Gunnar Kulia Prosjektleder Lillesand gunnar@nikr.no

Lotte Blom van der Male Salgs- og markedskonsulent lotte@nikr.no

Andrea Bang

Ingrid Michalsen

Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no

Ingrid S. Høibo Arrangementsleder ish@nikr.no 977 42 078

Helena Frustøl Prosjektkoordinator helena@nikr.no 958

Roar Osmundsen

Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no

DU VELGER DESTINASJONEN

DEFENDER SØRGER FOR RESTEN

Land Rover Defender lar deg overvinne terrenget og mestre enhver utfordring. Når veien tar slutt, er Defender klar til å ta deg videre inn i ukjent landskap.

British Cars Kristiansand

Barstølveien 3, 4636 Kristiansand tlf: 976 56 000 salg@britishcars.no

Avsender: Næringsforeningen i

Kristiansandsregionen

Avsender: Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Postboks 269

Dronningensgate 2A

4663 KRISTIANSAND

4610 KRISTIANSAND

*Forbruk blandet kjøring: 8.6-9.6 l/100 km, CO2-utslipp 226-251 g/km. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Prisen inkluderer frakt/leveringsomkostninger levert i Kristiansand.