ROCKEKOKKEN
HANS PETTER KLEMMETSEN
200 ÅR
SPAREBANKEN SØR
LIVSNERVEN KJEVIK LUFTHAVN
Bli bedriftskunde
Vi tilbyr fagkompetanse og skreddersydde løsninger til ditt inneog utemiljø.
Vi lager skreddersydde gavepakker til din bedrift. Stort utvalg kaffe, sjokolade, drikke og andre matprodukter.
• Alt innen snittblomster og buketter • Julepynt til ditt kontor
• Gavepakker til ansatte
LUMBER
TEKNOPARK Energi- og havvindsenter
Vi fortsetter utbyggingen av Lumber Teknopark og ut vider med nye bærekraftige massivtrebygg
Nå planlegger vi for et nytt massivtrebygg på Lumbe r. Bygget skal fylles med bedrifter knyttet mot Ene rgi og Havvind. Planlagt innflytning for leietakere er i 2026.
Bærekraftig bygg
Bygget er designet for å møte strenge klima- og miljøkrav, med fokus på energieffektivitet og redusert miljøpåvirkning. Vi legger stor vekt på å skape et sunt og komfortabelt innemiljø som fremmer trivsel for våre leietakere. Gjennom bærekraftige løsninger og moderne teknologi sørger vi for at våre bygg bidrar til både miljøvennlighet og høy leietakertilfredshet.
Ledende teknologiselskaper som Nekkar, Intellilift, IoT Solutions, Oskar Pedersen, Elkem, ViaNode og andre bedrifter er allerede godt etablert i området
Vi legger til rette for din bedrift og skreddersyr lokaler tilpasset bedriftens behov. Vi tilbyr også en rekke fleksible løsninger for enkeltpersoner og mindre bedrifter i et Coworking fellesskap.
Ønsker du å høre mer?
Ta kontakt!
Fredrik Andresen Eiendomssjef Skeie eiendom fredrik.andresen@sgr.no Tlf. 909 60 109 www.lumber.no
Hva nå, Kjevik?
Kristiansand hadde mobilisert helt siden mars, da SAS opplyste at de kuttet forbindelsen til Kastrup. Lufthavnsjefen, næringsforeningene, NHO, kommuner og Visit Sørlandet: Mange var på jobb for landsdelen, før det i september ble det klart at ruta var tilbake med gode rutetider. – Nå kan man være en hel dag ute og drive business, sier en lettet lufthavnsjef, Arne Johan Johnsen.
Et viktig skritt i riktig retning, men er vi fornøyde nå? I hovedsaken møter du Geir Tønnesland. Han er konserndirektør i SG Armaturen, som har 900 ansatte, inkludert 400 på en fabrikk i Kina. Deres behov for kontakt med omverdenen er stort, og Tønnesland savner flere avganger. – Tar du bort den fysiske kontakten når du driver forretning, så er du helt sjanseløs, sier han. Tore Irgens Kuhnle er administrerende direktør i Nanopower Semiconductor. Han etterlyser stabilitet og forutsigbarhet for et selskap som har mesteparten av organisasjonen i Portugal. – Vår bekymring er endringer, selv små endringer, i rutetabellen, sier Kuhnle. For et litt svakere tilbud kan utgjøre store forskjeller for en enkelt reise. Men hva skal egentlig til for å styrke et flyplasstilbud?
– Ingenting varer evig. Det er mange byer som kjemper om de samme rutene, og flyselskapene setter inn flyene der de kan få mest mulig ut av dem, sier pressesjef i SAS, Øystein Schmidt. Men han sier også noe annet: Selskapets nye rute mellom Kristiansand og København ble satt opp som et direkte svar på tilbakemeldinger fra lokale interessenter i regionen. Mobilisering nytter, og nå må landsdelen bli enig om hva som er det neste på ønskelista.
HÅKON A. REPSTAD
Ansvarlig redaktør
36 / YRKET MITT / Filmprodusent / Sayel
Hassan var bare 19 år da han kom til Norge som syrisk flyktning. Noe av det første han gjorde, var å kjøpe et filmkamera.
20 / PROFILEN / Isabella Hayes Sundby / Som barn fikk den nye Start-treneren beskjed om at hun gjerne måtte trene med guttene, men ikke trengte å stille til kamp. Siden har hun kjempet for å gjøre kvinnefotball til «bare» fotball.
12 / HOVEDSAKEN / Kjevik / Det så mørkt ut da SAS annonserte nedleggelse av København-ruten, men næringslivet mobiliserte. Flytilbudet på Kjevik er helt avgjørende for at det går an å drive internasjonalt fra Sørlandet, mener flere av regionens bedriftsledere.
10 / LEDERPRATEN / Hans Petter
Klemmetsen / Da en av landets beste bakere meldte flytting til Grimstad, slo Smag & Behaggründeren kloa i ham. Han hadde uansett et lokale han måtte fylle.
innhold
06 På Sørlandet
08 På møte
09 Stafettintervjuet
10 Lederpraten
12 Hovedsaken
20 Fem ting du bør vite
22 Profilen
26 NiKR mener
28 Bedriften
34 Gründeren
36 Yrket mitt
40 Nytt om navn
42 Nye medlemmer
46 Spaltisten
47 Om Næringsforeningen
28 / BEDRIFTEN / Sparebanken Sør/ Det er en begivenhetsrik høst for landsdelens største bank. Nå gjøres alt klart til fusjon mellom 200-åringen og Sparebanken Vest.
SPENN
21. årgang
Ansvarlig redaktør Håkon A. Repstad Redaktør Heidi Løland-Andersen/ Tekststudio
Tekst og foto Jan Frantzen, Erling Slyngstad-Hægeland, Kari Byklum, Liv Eva Kirkesæther, Ingrid Michalsen, Eirik Berg Thorsrud, Lotte Blom van der Male og Roar Osmundsen
Forsidefoto Erling Slyngstad-Hægeland
Design Irene Buxrud Lyche/ Lyche Design
Trykk Synkron Media Opplag 6300
Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 48 99 77 34
Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten
Utgiver
Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 99 23 80 00 www.nikr.no
KORT&GODT
FØRSTE PÅ SØRLANDET
K14-bygget i Kristiansand sentrum blir det første på Sørlandet med BREEAM Excellentsertifisering, en høy miljøstandard for bærekraftige bygg.
– Vi er utrolig stolte av å ha oppnådd BREEAM Excellent, en anerkjennelse som gjenspeiler både vårt fokus på bærekraft og vår vilje til å overgå forventningene, sier Svein-Tore Råmunddal, prosjektleder for byggherren i K14.
Næringsbygget på 26 000 m² vil stå ferdig i 2025, og er designet for å være en møteplass for næringslivet i regionen og sette en ny standard for kontorlokaler på Sørlandet.
///
HAT-TRICK FOR PHONERO
Telia-eide Phonero går for tredje år på rad helt til topps på EPSIs ferske kundetilfredshetsundersøkelse for 2024.
Mens bransjesnittet er 71,4, topper Phonero med hele 74,8. Phonero er også i år favoritten blant kundene i bedriftsmarkedet, en posisjon de har hatt de to siste årene.
EPSI-målingen viser at vi bryr oss oppriktig om våre kunder. Vi leverer over forventning, vi gir kundene verdi og ikke minst er det gledelig at vi scorer høyt på lojalitet.
– Vi syntes det er stort at vi får til dette fra vårt miljø her i Kristiansand, sier Tone M. Framnes, leder for Phonero.
///
Ressursgruppen Flere i arbeid har bidratt til å utvikle Bedriftspakken. Fra venstre: Lene Merethe Liodden (MIL og NEW), Hege Gabrielsen (PwC) Anna Kristine Ravnaas (Næringsforeningen), Jan Berhus (Brandsdal Group), Randi Granvold (Advokatfirma Tofte), Rolf Michaelsen (Qualified Professionals), Tina Sødal (Arkivet) og Helena Frustøl Andås (Næringsforeningen). I tillegg er Hege Nilsen (Varodd Arbeid og inkludering), Kristin Frigstad (Clarion Hotel Ernst) og Trond Bjorvand (Bitpro) med i ressursgruppen.
Rekruttering gjort enklere
Næringslivet har lenge etterspurt en oppskrift for vellykket rekruttering gjennom NAV. Nå er oppskriften klar, og den heter Bedriftspakken.
– Bedriftspakken er en samling verktøy utviklet for å forenkle og gjøre rekrutteringen mer forutsigbar for dem som står utenfor arbeidslivet. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, NAV Kristiansand og flere bedrifter i regionen har sammen skapt dette verktøyet som en del av programmet Flere i Arbeid. Verktøyene har blitt testet over en lengre periode, og nå inviterer Næringsforeningen og NAV flere virksomheter til å ta dem i bruk. Næringsforeningen har engasjert ressursgruppen «Flere i arbeid», bestående av ni bedriftsledere fra ulike bransjer, for å utvikle verktøyene i tråd med næringslivets behov.
– Vi har gjort tilpasninger underveis, basert på tilbakemeldinger fra bedrifter som har vært med i piloteringen, sier Hege Gabrielsen fra PwC, som er leder av ressursgruppen.
Bedriftspakken tilbyr en dedikert kontaktperson i NAV, som gir tett oppfølging gjennom hele rekrutteringsprosessen. Dette gjør prosessen
enklere og tryggere for både bedriftene og kandidatene.
Bedriftspakken består av fem steg for å legge til rette for nye ansettelser:
• Kontakt – fast kontaktperson i NAV
• Jobbmatch – NAV blir kjent med bedriftens arbeidsmiljø
• Forventningsavklaring – Samarbeid mellom arbeidsgiver, kandidat og NAV
• Oppstart – Tilgang til onboarding-verktøy
• Jobbfastholdelse – Systematisk oppfølging fra NAV
I en forsøksperiode har 18 bedrifter fra ulike sektorer testet verktøyene, og flere unge har fått sine første jobbmuligheter. Evalueringene viser at den tette oppfølgingen fra NAV er avgjørende for suksess, da den fremmer felles forståelse mellom arbeidsgiver, kandidat og NAV før oppstart.
Håkon A. Repstad
Foto: Håkon A. Repstad
Drikk fra krus på kontoret eller ta med kontoret på cruise!
Faglig påfyll i havgapet - Alt samlet i samme båt
Møtepakke
fra 4294,- per person
for perioden 1. november 2024 - 31. mars 2025
2-døgnscruise fra Kristiansand Nyt deilig mat, kveldsunderholdning, førsteklasses service, fantastiske taxfreetilbud og komfort i toppklasse!
Møterom med en bedre utsikt
Singel innvendig lugar
2 dager om bord
Alle måltider
514 64 098 -20%
avslag ved å oppgi tilbudskode: SPENN20
Ring oss eller send en e-post, så skreddersyr vi en unik og uforglemmelig reiseopplevelse for din bedrift!
group@fjordline.com
Vi tilbyr også daglige avganger til Danmark hele året!
Kontakt oss for ett uforpliktende tilbud på transport mellom Kristiansand og Hirtshals for din bedrift!
Bestill
Ideen om prosjekt
Recruit ble skapt under en workshop med Agdering og
Trainee Sør i april 2023. Temaet var: Hvordan kan vi skape Agders kompetansedatabase?
Halvparten gir opp Agder
Har regionen satset nok på sosial inkludering og tilrettelegging for tilflyttere?
«Det er nå vi må handle for å gi Agder et konkurransefortrinn og sørge for at regionen tiltrekker seg talenter.»
Studien RECRUIT adresserer utfordringer i Agder med å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft. Prosjektet er ledet av Agdering og gjennomføres i samarbeid med NORCE og en rekke regionale aktører. De første funnene ble presentert 17. oktober på Fylkeshuset i Kristiansand.
– Det er nå vi må handle for å gi Agder et konkurransefortrinn og sørge for at regionen tiltrekker seg talenter, sier Ingvild Jensen, daglig leder i Agdering og prosjektleder for RECRUIT. NHO sitt Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene i Agder ikke får dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft. Det satses derfor tungt på relevante utdanningsløp og tiltak rettet mot de som står utenfor arbeidslivet. Samtidig er man også avhengig av å hente ansatte fra andre regioner eller utlandet for å lykkes. Studien tok utgangspunkt i de 8500 personene som begynte å jobbe i Agder i 2019, og undersøkte i hvor høy grad disse personene ble værende i jobb i Agder frem til 2023.
Foreløpige funn viser at 55 prosent av arbei-
dere med lav regional tilhørighet til Agder forsvinner ut igjen innen fire år. Årsakene er blant annet å finne i utfordringer med å etablere sosiale nettverk og skaffe arbeid til partner. Boligsituasjon og jobbmuligheter fremstår som kritiske faktorer for både tiltrekking og fastholdelse av arbeidskraft. Spørsmålet er derfor om man har hatt en tung nok satsing på sosial inkludering og tilrettelegging for tilflyttere i regionen. Andre undersøkelser viser at så mye som 75 prosent av stillingene i regionen blir ansatt via private nettverk, som medfører risiko for sterk regional konkurranse om arbeidskraft, og at man går glipp av mye viktig kompetanse. Samtidig skaper det utfordringer for tilflyttere som mangler nettopp lokalt nettverk.
Den endelige rapporten forventes å bli et viktig verktøy for både offentlige og private aktører som jobber med rekruttering og regional utvikling.
Håkon A. Repstad
1
SKAPER OPPLEVELSER
Cathrine Glasø, HR Direktør HEIMR Collection
Hva er det viktigste dere gjør på jobb? – Det er å levere gode opplevelser som våre gjester vil tilbake til. HEIMR Collection sine hoteller er ikoniske og unike på hver sin måte, og jobben vår går ut på å skape minneverdige gjesteopplevelser.
2
Hva er en god arbeidsdag for deg? – En god dag er en dag hvor jeg har hjulpet med å løse en utfordring eller bidratt til at en ansatt får en bra dag på jobb. Godt humør og god humor må også til.
3
Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – Det har vært skrevet mye om Baneheiasaken og
FIRE I NÆRINGSLIVET
HVA SYNES DU ER DEN
VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?
Nora Lohnås Yggeseth Norwegian Concept Kompetansedeling mellom bedrifter på Sørlandet. Ved å dele kunnskap og ressurser kan vi løfte regionen. Dette kan også bidra til å gjøre Kristiansand til et attraktivt arbeidssted for unge og nyutdannede.
VISSTE DU AT?
I første halvdel av 2024 ble det, ifølge SSB, omsatt for 258,5 milliarder kroner i norsk varehandel. Da er ikke drivstoff inkludert.
mine tanker og medfølelse går til de pårørende til jentene. Og skryt og all ære til Stine Sofies Stiftelse for det arbeidet de gjør for å trygge barn og unge.
4
Hvem for tjener skryt? – Alle ansatte i servicebransjen som hver dag leverer gode serviceopplevelser og byr på seg selv med smil, imøtekommenhet og positivitet.
5
Hvem gir du stafettpinnen videre til?
– Lene Rønning, Lyskomponenter
SKIDA
Topptur-entusiast? Denne smarte appen, som er utviklet på Sørlandet, tilbyr en komplett tjeneste med skredvarsel, værvarsel, kart og turforslag på et sted. Appen gjør det lettere å velge trygge turer og å unngå snøskredulykker.
Mads Nyhus
Medco DinHMS Lillesand
Mer fokus på nærvær og mindre på fravær. Vi må tenke og handle annerledes. Sykefraværet er det høyeste på 15 år. Forebygging og oppfølging er verdiskaping og det bør først og fremst foregå ute i bedriftene.
Hilde Møller-Hansen Utleiemegleren
God boligpolitikk i Kristiansand og på Sørlandet, med fokus på boligutbygging. Stabile boligpriser gir mulighet for gode investering i fast eiendom og som kan opprettholde vekst i tilflytting til landsdelen.
Erik Berhus Generator Digital
Sikre investeringer og fremtidige arbeidsplasser. Derfor må vi fortsette med å legge til rette for at Sørlandet er attraktivt som bo- og arbeidssted. Vi må bruke den gode kompetansen vi allerede har her i landsdelen vår!
HANS PETTER KLEMMETSEN (47)
Stilling Daglig leder og gründer av Smag & Behag
Fra Fevik, Grimstad
Bakgrunn Utdannet kokk, læretid på Helmers Hus hotell i Grimstad.
Startet Apotekergaarden i Grimstad med Kjetil Jørgensen i 2001, drev der til 2009.
Etablerte Smag & Behag i Grimstad i 2011, og i Kristiansand i 2019.
TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE
1 – Se dine ansatte og gi dem tillit
2 – La folkene dine vokse i bedriften
3 – Ta ansvar for egen bransje
19 år gammel spiste Hans Petter Klemmetsen sin hittil beste middag, på Bagatelle. 19 år seinere fikk han Eyvind Hellstrøm til å gjenskape menyen i sin egen restaurant, Smag & Behag.
– DET VI GJØR, GJØR VI ORDENTLIG
Det har vært et hektisk første halvår. Vi har bygd et stort matstudio i Grimstad, et matkompetansesenter, i tillegg til bakeri som går over i en vinbar på kvelden. Vi har investert både mye tid og penger i dette, det er et bygg fra 1600-tallet, og det koster å renovere. Men det vi gjør, det gjør vi ordentlig. Og bakeriet startet vi fordi en av de beste bakerne i landet skulle flytte til Grimstad. Da ble det full klaff. Det er gøy å åpne noe nytt som skaper liv i byen!
– Og etter åpningen i sommer trengte du en skikkelig ferie? – Ja, jeg unnet meg én måned i Piemonte. Det er det lengste jeg har vært borte noen gang. Det har vært fantastisk å koble av, spise deilig mat og drikke. Jeg trengte det. Samtidig er det moro å se at det aldri har gått så bra for restaurantene som det gjorde den måneden jeg var borte!
– Det betyr vel at du har ansatt dyktige folk? – Jeg har et sinnsykt bra team på alle stedene mine, og alle stedene har sin egen identitet. Sindre, som er headchef på begge restaurantene gjør en vanvittig bra jobb og har jobbet med meg helt siden jeg startet. Han var den første lærlingen min tilbake i 2011. Og nå skal vi få inn 9-klassinger fra Grimstad ungdomsskole som skal ha praksis i det nye matstudioet i Grimstad. I dag er 12 prosent av lærlingene i matfaget i Agder hos oss. Dette er jeg veldig opptatt av.
– Hvordan er rekrutteringen til faget? – Den er bra. Og lærlinger er ryggmargen i det vi holder på med. Vi er med og utdanner fremtidens kokker og servitører. Vi må selv ta ansvar for egen bransje. Og det å jobbe for gode
arbeidsforhold som legger til rette for å ha en lang karriere i yrket, det er viktig for meg. Det skal være mulig å ha et familieliv ved siden av jobb. En god lønn. Ikke bare jobbe kvelder og helger. Og man skal glede seg til å gå på jobb.
– Hvis du skal beskrive deg selv som leder? – Jeg tror jeg er en leder som ser folk. Og som er opptatt av at de skal vokse i rollen og lykkes på jobb. Og at vi har det gøy på jobb, og alltid har muligheten til å lære noe nytt.
– Hvordan oppstod interessen for kokkefaget? – Jeg fikk en kokkekniv av en venninne av mamma da jeg gikk på ungdomskolen. Så merket jeg at jeg var veldig god til å kutte mat, jeg hadde et talent for det. Jeg fikk hjelpe til litt på en kafé, og da var det gjort. Jeg og noen kompiser bestemte oss for å velge kokkelinjen.
– Hvilket matminne sitter sterkest i hos deg? – Det var i 1999, jeg spiste på Eyvind Hellstrøms Bagatelle. Jeg var 19 år, og det var min første store middagsopplevelse. Jeg tok vare på menyen, den var printet på sånn utrolig fint papir. Jeg spiste en sjøkrepsrett der som var helt fantastisk. Og det som var gøy, var at jeg fikk med meg Eyvind på å gjenskape den menyen hos oss i 2018, på Smag & Behag. Vi hadde samme papir på menyen, den var signert akkurat som den var i 99. Alle 70 plassene ble utsolgt på 20 minutter. Det var fantastisk gøy.
– Du er også lidenskapelig opptatt av rock? – Ja, jeg er gitarist i to band, vi har spilt i 17 år og har til og med laget vår egen festival, Torskerock i Grimstad. Vi hadde så lyst til å være headliner på en festival, så da laget vi vår egen. Det kom 2000 der i sommer, det var helt rått!
TEKST INGRID MICHALSEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
PÅ UNGDOMSKOLEN MERKET JEG AT JEG VAR VELDIG GOD TIL Å KUTTE MAT.
– Hans Petter Klemmetsen
PORTEN TIL
Det er stor lettelse i regionen etter at flyruta til København er tilbake. Men både næringslivet og Avinor vil ha mer. TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING
EUROPA
Tar du bort den fysiske kontakten når du driver forretning, så er du sjanseløs, sier Geir Tønnesland. Han er konserndirektør i SG Armaturen, som har 130 ansatte i Norge, 400 i Europa for øvrig og 400 på en fabrikk i Kina. Deres behov for kontakt med omverdenen er stort.
Tønnesland sier at selskapet vil få stor glede av København-ruten, og gir honnør til de som har kjempet for å få den tilbake. Han mener imidlertid at tilbudet fra Kjevik fortsatt er dårlig.
– Det er få avganger på ukedager og et svakt tilbud i helgene. SG driver en internasjonal virksomhet, og har både en del reiser ut til egne selskap i Europa og andre globale destinasjoner. Vi har også mange tilreisende til Lillesand. Flytilbudet på Kjevik legger ikke akkurat opp til å gjøre dette enkelt, sier konsernsjefen.
Full mobilisering. Utsiktene var enda mørkere for regionens internasjonale bedrifter da lufthavnsjef Arne Johan Johnsen bevitnet søndagsflyets avgang fra Kjevik til København 18. august.
Det lå an til å bli den siste. Ruta var lagt ned. Og konsekvensene var store – for mange.
Men Kristiansand hadde mobilisert helt siden mars, da SAS opplyste at de kuttet forbindelsen til Kastrup. Og i september ble det klart at den var tilbake.
– Ruta har hatt godt belegg og vært populær, så det var svært overraskende at den forsvant, forteller lufthavnsjefen.
Han tok kontakt med SAS og ba om et møte med Flyplassutvalget, hvor næringsforeningene, NHO, kommuner og Visit Sørlandet sitter.
– Vi fikk lagt frem landsdelenes syn på viktigheten av den ruta. Så fikk vi kort tid
– Uten et godt flytilbud på Kjevik, mister vi inntekter, arbeidsplasser og driv, sier konserndirektør i SG Armaturen, Geir Tønnesland.
JEG HAR ANSVAR FOR VÅRE SELSKAPER I EUROPA OG DET ER RETT OG SLETT VELDIG VRIENT Å KOMME SEG UT.
–
Tore Irgens Kuhnle
etter beskjed om at ruta kommer tilbake igjen i sommerprogrammet. Etter nye møter og samlinger, var det med stor glede vi fikk vite at SAS går inn med helårsrute fra mars. Og vi fikk akkurat den rutetabellen vi hadde håpet på, slik at man kan være en hel dag ute og drive business.
Viktige selskaper. En av de som ofte gjør dette er Tore Irgens Kuhnle, administrerende direktør i Nanopower Semiconductor. Selskapet designer og produserer computerchips til elektronikk, og har totalt 20 ansatte – hvorav to sitter på hovedkontoret i Kristiansand. Resten er fordelt på Oslo, Skien, Romania, USA og Portugal.
– Mesteparten av organisasjonen er i Portugal, og jeg er der en uke i måneden. Det går ikke an å lede en bedrift uten å være til stede. Det er helt avgjørende å møte folk.
Han mener flytilbudet fra mars er «absolutt respektabelt». Når han tar morgenflyet til Amsterdam, rusler han inn på kontoret i Portugal klokken 11.
– Vår bekymring er endringer, selv små endringer, i rutetabellen. For det kan utgjøre forskjellen mellom en dag eller få timer for en reise. Plutselig rekker du ikke den vanlige overgangen i Amsterdam. Hver gang de justerer litt på rutene, så betyr det noe for vår hverdag, sier Kuhnle.
Han møter ofte de samme menneskene når han tar morgenflyet fra Kjevik.
– Det er folk fra selskaper som vi vil ha flere av på Sørlandet. Det er de som har lykkes og de som satser for å bli noe stort. Da er ruter ut av landet et essensielt arbeidsverktøy. De er infrastruktur som næringslivet og regionen trenger for å skape verdier, sier han.
– Enormt krevende. Tønnesland i SG Armaturen er bekymret for at konsekvensene av et usikkert flytilbud kan bli store.
– Dersom vi blir enda mer isolert vil det gå
utover økonomien for veldig mange. Det å skape arrangementer på Sørlandet og gjennomføre det med internasjonal tilstedeværelse er avhengig av et godt flytilbud. Ellers mister vi inntekter, arbeidsplasser og driv, sier konserndirektøren, som nylig har hatt besøk i Lillesand av representanter fra alle salgsselskapene sine.
– Vi har fått dem inn via Oslo, via Bergen og via Amsterdam, og det er enormt krevende. Jeg har ansvar for våre selskaper ute i Europa, og reiser også utenfor Europa, og det er rett og slett veldig vrient å komme seg ut. Der jeg før kunne reise ut en dag, ta en overnatting og komme hjem, så legger jeg opp en ekstra overnatting nå for å klare å få dette til, sier Tønnesland.
Sårbare ruter. Lufthavnsjef Johnsen sier at utenlandstilbudet fra Kjevik gjerne kunne vært bedre.
FAKTA
Kjevik lufthavn ble offisielt åpnet 1. juni 1939, som en av Norges første flyplasser med en fast rullebane. Den første internasjonale ruten kom i 1955, mellom Kristiansand og København.
Selv små endringer i rutetabellen kan utgjøre forskjellen på om reisen tar en dag eller noen få timer, sier en av dem som reiser mye i jobben, Tore Irgens Kuhnle.
Bedre å plassere "her"
For ikke annet en av
– Det er ikke sånn at vi i Avinor skriker etter at folk skal fly hele tida. Man bør fly når det er behov for det, mener lufthavnsjefen.
– Før pandemien hadde vi direkteruter til London og Gdansk. Det var også flere avganger til Oslo på enkelte dager. Vi er ikke tilbake på 2019-nivået, og det er jeg jo ikke fornøyd med. Jeg håper at vi skal få tilbake flere av de rutene vi hadde, og det jobber vi hardt for hver dag. Men vi er i en situasjon hvor flyselskapene har det tøft, så risikoviljen er ikke slik den var før pandemien, sier Johnsen.
Han påpeker at nedleggelsen av København-forbindelsen tidligere i år, viser sårbarheten til disse rutene.
Pressesjef i SAS, Øystein Schmidt forteller at selskapets nye rute mellom Kristiansand og København ble satt opp som et direkte svar på tilbakemeldinger fra lokale interessenter i regionen, der SAS «lyttet nøye til deres ønsker og behov». Når det gjelder kriteriene for å sette opp nye ruter, sier han at de alltid vurderer det helhetlige bildet.
Øystein Schmidt
– Etterspørsel er selvsagt en viktig faktor, samtidig legger vi også vekt på markedsforhold og, ikke minst, tilbakemeldinger fra våre kunder. Det er viktig for oss å kunne tilby et attraktivt og godt rutetilbud, og vi justerer dette kontinuerlig for å møte våre reisendes behov, sier han.
– Ingenting varer evig. Det er mange byer som kjemper om de samme rutene, og flyselskapene setter inn flyene der de kan få mest mulig ut av dem. Men årsakene til at
flyselskaper gjør som de gjør er veldig komplekse. Det handler om lønnsomhet, men også om andre faktorer – som for eksempel, at Widerøe nå benytter seg av Bergen som knutepunkt, og mener at reisende fra Kristiansand til Trondheim bør fly via Bergen.
Langsiktig jobbing. For at en rute skal fungere, må det være trafikk begge veier. Johnsen forteller at antall besøkende fra Storbritannia var stigende det siste året med London-ruta.
– Vi håper å komme tilbake dit. I min bransje har vi uttrykket «a reason to go», og nå er også Kunstsilo blitt «a reason to go» til Kristiansand, sier han.
Men han understreker at arbeidet tar tid.
– At vi mistet København-ruta var så alvorlig at vi satte hele breisida til umiddelbart. Med Trondheims-ruta og Londonruta jobbes det mer langsiktig, blant annet med Avinors ruteutviklere som har jevnlige møter med flyselskapene.
Forbindelsen til Oslo er heller ikke det den var. Færre flyr mellom Kristiansand og Oslo i dag, enn før pandemien. Bedre veier, større busstilbud og flere elbiler er noen av årsakene. I tillegg tar man oftere møter digitalt.
– Vi hadde en årlig trafikk på 1,1 millioner før pandemien, nå er vi nede i 800 000.
Mye av årsaken er nedgangen i Oslo-trafikken, men at vi har mistet London-ruta spiller naturligvis også inn. Pandemien har gjort et større innhogg i vår trafikk enn andre steder, fordi vi er nærmere Oslo. Man kan nesten argumentere for at det går fortere med bil enn å ta fly, sier Johnsen.
Tilfredse reisende. Nettavisen-redaktør
Gunnar Stavrum skrev i en kommentar i Avisen Kristiansand i september at «Kjevik er så elendig drevet at flyplassen blir sakte nedlagt». Dette etter at avisa omtalte en mann som møtte opp 40 minutter før avgang, men likevel ikke rakk flyet på grunn av forsinkelser i sikkerhetskontrollen.
Johnsen avviser at kvaliteten på Kjevik ikke er god nok. Han viser til at mellom 15 000 og 20 000 reisende på Kjevik hver måned gir tilbakemeldinger om hvordan de har opplevd sikkerhetskontrollen.
– Vi har aldri ligget under 90 prosent tilfredshet. Stort sett har vi ligget rundt 94–95 prosent. Det er et enormt høyt tall, som jeg er veldig fornøyd med. På den
AT VI MISTET KØBENHAVN-RUTA VAR SÅ ALVORLIG
AT VI SATTE HELE BREISIDA TIL UMIDDELBART.
–
Arne Johan Johansen
annen side er det dager hvor det både kan ta lang tid å vente på bagasjen, og lengre tid enn ønsket igjennom sikkerhetskontrollen. Dette skjønner jeg godt at de reisende ikke er fornøyde med, sier han. Og hevder at Kjevik også har høy kvalitet på rullebanen.
– I tillegg legger vi i disse dager solceller på parkeringshuset og vi har en relativt ny og flott utenlandsterminal. Vi er også den lufthavnen som har det nyeste og beste tårnet i Norge, sier han.
Ønsker rute til München. Hege Julianne Nevestad er daglig leder i Visit Sørlandet. Hun slår fast at det er avgjørende at Kristi-
ansand har fått København-ruta tilbake.
– For alle innenfor reiseliv er det viktig at vi har minimum to knutepunkter til Europa som ikke går via Oslo. Likevel, sier hun, er tilbudet fortsatt ikke bra nok.
– Hva slags ruter er det vi trenger?
– Hvis jeg skulle valgt, så hadde jeg tatt München først, for Tyskland er et veldig voksende marked hos oss, sier hun.
– Flere ruter krever at man har ressurser og penger, sånn at man kan reise ut og gjøre en jobb rundt dette. Og det er jo ingen hemmelighet at vi har et ganske presset og lavt budsjett sammenlignet med andre destina-
– Vi hadde en årlig trafikk på 1,1 millioner før pandemien. Nå er vi nede i 800 000, sier lufthavnsjef Arne Johan Johnsen.
HOVEDSAKEN
Hege Julianne Nevestad er daglig leder i Visit Sørlandet. Hun ønsker rutefly fra Kjevik til München.
sjonsselskaper og landsdelsselskaper i Norge. Så om dette også er et stort ønske fra andre aktører enn reiseliv, som jeg håper og tror, så kan man være med å bidra enten i form av hjelp til selve arbeidet, eller med kapital, sier Nevestad.
Fra 2016 til 2023 vokste Agder med 50 prosent på det internasjonale markedet. I 2024 ser Nevestad en liten nedgang, på grunn av nedleggelsen av ferja mellom Kristiansand og Nederland, samt at flytrafikken generelt har gått ned.
– Det må skje noe mer for 2025 for at jeg skal bli veldig optimistisk. Vi må få ferja tilbake og så er det viktig at det som kommer på Kjevik er attraktivt for kundene, slik at de velger det framfor å kjøre til Sola eller Oslo, sier Nevestad.
Miljøaspektet. Lufthavnsjefen forklarer at regnestykket rundt flyruter og -trafikk er et svært sammensatt bilde. Ikke minst på grunn av miljøaspektet.
– Det er ikke sånn at vi i Avinor skriker etter at folk skal fly hele tida. Man bør fly når det er behov for det. Så det kan hende at dette er den nye hverdagen vår, i hvert fall når det gjelder trafikk til Oslo. Og det er kanskje bra, sier Johnsen.
Han forteller flyene har redusert utslippene med mellom 20 og 25 prosent i de årene han har jobbet på Kjevik.
– Det er en flott utvikling. Og nå brukes det milliarder i forskning og utvikling på fremtidige flymotorer. Vi kan oppleve fly som går på hydrogen eller hybridmotor i relativt nær fremtid, og det er fantastisk. For når vi får kommersielle fly som er utslippsfrie, så er det jo ingen bedre måte å reise på.
Amsterdam viktigst. – Det var viktig å få tilbake København – det er en viktig hub.
Men flytilbudet er ikke godt nok sett fra bedriftene i GCE NODE sitt ståsted, sier
Tom Fidjeland. Han er avtroppende administrerende direktør for teknologiklyngen, som i dag har omtrent 120 medlemsbedrifter.
NODE-sjefen forteller at Amsterdam er den viktigste ruta for klyngens bedrifter. Han mener at det å opprettholde denne med tre daglige avganger er førsteprioritet.
– København er den neste prioriterte destinasjonen utenlands. Det er klart det er bedrifter som ønsker seg både London og Frankfurt. Innenlands savner vi Trondheims-flightene. Men det viktigste er å beholde Amsterdam og København, sier NODE-sjefen.
Eldbjørg Dahl er kommersiell direktør ved Kunstsilo, som hadde 90 000 besøkende i løpet av de tre første månedene etter åpning.
– Vi savner direkteforbindelser til flere destinasjoner, sier Dahl.
– Skal vi nevne et spesielt ønske ville en direkterute til London gitt flere av våre gjester og samarbeidsparter mindre tid i luften og på OSL – og mer tid hos oss, forteller hun.
Dahl mener at verden de siste årene har oppdaget at Norge har mye kulturelt innhold å by på – inkludert Kunstsilo.
– Alle kan komme seg til Kristiansand, men det er blitt mer komplisert å fly hit. Flytilbudet til Kristiansand har blitt kraftig redusert over flere år og vi må fly omveier for å komme oss ut og inn. Vi oppfatter det som lite bærekraftig. Men vi vil også legge til at det er ingen som flyr bare for å fly – det er lenge siden. Vi som er en del av en attraktiv destinasjon å reise til, må sammen jobbe systematisk mot de markeder vi vil ha gjester fra. Vi kan ikke forvente at flyselskapene vil gjøre dette, konstaterer Dahl. ■
Eldbjørg Dahl
Tom Fidjeland
20 år med utfordrerkraft!
”Å være medlem i Trainee Sør gir oss en unik mulighet til å få nye impulser, frisk metodikk og faglig påfyll fra engasjerte talenter. Dette styrker vår organisasjon og driver oss fremover.”
Bente Svensen
Konserndirektør, prosessforbedring
Sparebanken Sør
”Trainee Sør tiltrekker talenter til landsdelen. Noen tror at dette kun er for de store bedriftene, men dette fungerer veldig bra også for oss små- og mellomstore virksomheter.”
Erik Amundsen
Daglig leder
ITEK Green Technologies
Nye tider krever nye tanker. Siden 2004 har vi og våre medlemsvirksomheter bidratt til å løfte Sørlandet gjennom å tiltrekke engasjerte, unge talenter til landsdelen.
Vil din bedrift også bli utfordret?
Svindelforsøk
1
Omfanget av digitale angrep mot norske bedrifter øker kraftig, med både små og store virksomheter som mål. Kriminelle handlinger som løsepengevirus, phishingangrep og CEO-bedragerier ol. rammer særlig økonomisk, hvor mange bedrifter opplever betydelige tap. Ifølge sentrale fagmiljøer har antallet cyberangrep økt, noe som er drevet frem av avanserte metoder og økt digitalisering. Med fremveksten av kunstig intelligens vil bedrageriforsøkene både fremstå mer troverdige og ha større skadepotensial.
2
Digitalisering, globalisering og automatisering øker omfanget av digitale bedragerier ved å skape flere angrepsflater og sårbarheter. Digitalisering fører til økt bruk av nettbaserte systemer som kan hackes, mens globalisering gjør bedrifter mer avhengige av internasjonale transaksjoner, som kan utnyttes gjennom bedragerier. Automatisering kan redusere menneskelig kontroll, noe som gjør det lettere for angripere å utnytte svakheter i systemene og gjennomføre bedragerier med større effektivitet og skala.
3
Sosial manipulering er en avgjørende metode i de fleste digitale bedragerier mot bedrifter, der kriminelle utnytter menneskelige svakheter for å få tilgang til sensitiv informasjon. Gjennom for eksempel CEO-bedrageri, fakturabedrageri og spearphishing utgir angriperen seg for å være en betrodd aktør, og manipulerer ansatte til å utføre pengeoverføringer eller avsløre sensitiv informasjon.
4
5
For å forebygge digitale angrep og bedragerier bør bedrifter implementere flere viktige tiltak. Først og fremst må de investere i regelmessig opplæring av ansatte om cybersikkerhet og sosial manipulering. Videre er det viktig å etablere sterke tilgangskontroller og bruke to-faktorautentisering. Bedrifter bør også ha oppdaterte brannmurer og antivirusprogrammer, samt gjennomføre jevnlige sikkerhetsvurderinger. Politiet anbefaler bedriftene å implementere tiltakene som beskrevet i «den lille brosjyren om datasikkerhet»
Personopplysninger på avveie/identitetstyveri er en viktig handelsvare innen digital kriminalitet mot bedrifter. Kriminelle benytter de stjålne opplysningene til å enten gjennomføre digital kriminalitet selv, eller at informasjonen selges på markedsplasser på Darkweb. Slike data kan gi angripere tilgang til bedriftens interne systemer, hvor de manipulerer ansatte eller kunder. Dette gjør datatyveri til en verdifull ressurs i kriminelle nettverk. Et annet viktig bruksområde er opprettelse av stråpersoner og pengemuldyr.
EIRIK BERG THORSRUD Agder politidistrikt
NORGES BESTE UTLEIER 2023
NORSK LEIETAKERINDEKS
Ledige lokaler i Sørlandets Teknologipark!
Bli del av et spennende og tverrfaglig miljø med umiddelbar nærhet til Universitetet - Campus Grimstad og en rekke små og store bedrifter. Vi har til enhver tid ledige lokaler for utleie med mulighet for fleksible løsninger og tilpasninger!
Sørlandets Teknologipark har en sentral beliggenhet med kort vei til både Grimstad Sentrum og E-18 (Arendal-Kristiansand).
Våre leietakere har tilgang til flott kantine, treningsrom, møterom, sykkelparkering med garderobe samt god parkeringsdekning.
Se våre ledige lokaler: jbugland.no/eiendom/ ledige-lokaler
Tone Solheim Grøsle
Daglig leder
J.B. Ugland Eiendomsforvaltning AS E: tsg@jbugland.no
T: 916 11 230
FORBILDET
TEKST LIV EVA KIRKESÆTHER FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
Treneren for IK Start Kvinner, Isabella Hayes Sundby, ser muligheter fremfor begrensninger. Slikt blir det seire av.
Det første innblikket i livet som trener for Start Kvinner kommer allerede før intervjuet har begynt.
«Herrene spiller kamp på Sør Arena i kveld, så vi må møtes på Tveit før treningen der», skriver hun i en epost. Isabella Hayes Sundby er vant til det. Toppidrettsutøverne hun trener, er vant til det. Lengre reisevei, rett etter jobb for spillerne, på andre fasiliteter enn de spiller kamper på.
Men det er ikke sure miner. Hun peker på underlaget, og forklarer:
– Underlaget på Solsletta på Tveit er det som ligner mest på Sør Arena, så sånn sett er det bra å trene her!
Med et smil tar hun lille Luka, babyen på tre måneder, ut av bilsetet. Han sover videre når hun løfter ham over i vognen og triller ut på kunstgressmatten. De færreste babyer er med på jobb tre måneder gamle. Men Isa-
bella er ikke hvem som helst. Noen gutter i åtteårsalderen får øye på henne sammen med fotografen, og spør spent når vi ber om å låne en fotball:
– Er det en kjendis?
– Hun er Start-trener og kommer fra Manchester United Girls Academy, svarer vi.
– Manchester United, wow! Velvillig kaster de en ball mot oss.
Noe har skjedd siden Isabella Hayes Sundby selv var barn på sletta. Og hun har vært en av de som har fått det til å skje.
Eneste jenta på laget. Vi spoler tilbake til Manchester rundt millenniumskiftet. For syv år gamle Isabella var fotball allerede en viktig del av livet.
– Vi var store Manchester United-fans, og der jeg kommer fra er fotball alt. Uansett hvem du møter, er det første spørsmålet de stiller: «Hvem heier du på?»
Som eneste jente på laget, var det en forventning om at hun bare skulle trene og unngå presset ved å konkurrere.
– Faren min mente at jeg ikke trengte å spille kamper. Men jeg elsket det uansett, og var aktiv i alle sporter jeg kom over. Friidrett, tennis – og alle slags racketsporter. Jeg var god i individuelle idretter, men det var lagmiljøet i fotballen jeg alltid vendte tilbake til.
Fotballidolene var mange for lille Isabella. Men de eneste hun så, var gutter og menn. – Men det var alltid en drøm, en slags fjerntliggende idé, at det kanskje en dag kunne være plass for meg i fotballen.
Historisk resultat. Og slik ble det. Ikke med glamouren og rikdommen som følger de mannlige toppidrettsutøverne, men med suksess og resultater. I oktober ble det klart: Etter å ha slått Klepp 5–1 på hjemmebane,
ISABELLA HAYES SUNDBY (31)
Stilling Trener for IK Start Kvinner.
Familie Gift med Aleksander Hayes Sundby. Sammen har de datteren Mila (3) og Luka (tre måneder).
Bakgrunn Oppvokst i Manchester i England. Har vunnet både Premier League og Premier League Cup.
PÅ PRIVATEN
Leser Foretrekker podcaster om prestasjon, selvutvikling og mental helse.
Mark Manson er en favoritt.
Hører på Favorittbandet er Arctic Monkeys.
Gir energi Barn og familien.
DET
HANDLER IKKE OM OSS MOT DEM, MEN AT VI VIL HA DE SAMME MULIGHETENE OG BLI BEHANDLET MED SAMME RESPEKT.
– Isabella Hayes Sundby
spiller Start Kvinner i førstedivisjon fra neste år – den andre tabellklatringen siden Hayes Sundby overtok.
Push-meldingene fra Fædrelandsvennen den kvelden vitnet om en ny tid i fotballverdenen: Der herrelaget normalt sett refereres til som «Start», ble de omtalt som «Start Menn».
Og da det for tjue år siden ble snakket om kvinnefotball som en egen idrett, snakkes det nå om fotball. Punktum.
Kanskje skal fotballmiljøet på Sørlandet være sjeleglad for den dagen tilfeldighetene førte henne til landsdelen. Isabella Hayes Sundby startet karrieren på Manchester United Girls Academy, før hun gikk videre til Leicester City og Sheffield FC. Der vant hun både Premier League og Premier League Cup. Også på Trinidad og Tobago har hun spilt, før hun havnet hos Amazon Grimstad. På Sørlandet møtte hun sin største støttespiller: ektemannen Aleksander.
Hjemmebanens betydning. Nesten som bestilt, kommer han ut på banen med deres tre år gamle datter. En viktig motivasjon.
– Jeg vil at Mila skal vokse opp og se at det er helt normalt at mamma er på banen og leder et lag, og at alle disse jentene spiller fotball. Hvis hun vil gjøre det, så kan hun det.
Mengden av unge jenter som løper ut på banen etter kamp og ber om spillernes autografer på ryggen, gjør inntrykk.
– Jeg kan bli ganske emosjonell av de reaksjonene vi får etter kamper. Det kan være utfordrende å samle spillerne etter kamp fordi det er så mange unge jenter som også vil ha tak i dem, men det er jo virkelig dette det handler om. Det faktum at vi oppnår gode resultater, er en bonus.
Lite tid til restitusjon. Snart kommer også spillerne rett fra jobb til trening. Der det i andre yrker blir snakket om både det andre og tredje skiftet for kvinner, kan en undre på om det også er et fjerde skift for kvinnelige toppfotballspillere.
– Disse jentene jobber fra klokken sju om morgenen som lærere, i skiftarbeid eller er studenter, og så kommer de rett hit og leverer resultater og trener like mye som et herrelag ville gjort. Men faktum er at de ikke har tid til å restituere, og derfor prøver vi å hjelpe til ved å tilby middag etter trening.
– Også når dere trener her på Tveit?
– Ja, akkurat nå er ikke situasjonen den beste. Men det vi ikke kan gjøre, er å klage og syte.
Likevel er det forskjell på klaging og å påpeke at de grunnleggende ressursene må være på plass.
– Jeg har spilt på lag som arvet altfor store drakter fra herrelaget. Du føler deg mer selvsikker når du har en drakt som passer. Det handler ikke om oss mot dem, men at vi vil ha de samme mulighetene og bli behandlet med samme respekt.
Nå er ambisjonen å fortsette å jakte resultater og klatre videre på tabellen.
– Vi har hatt noen tøffe kamper, men gode prestasjoner som viser hva dette laget er kapabel til. Jeg har virkelig troen på at vi har noe spesielt her i Start. ■
– Jeg har spilt på lag som arvet altfor store drakter fra herrelaget. Du føler deg mer selvsikker når du har en drakt som passer, sier Hayes Sundby.
Velkommen til Tangvall Arena
Åpning av Tangvall Arena trinn 2 Torsdag 7.november
Tangvall Arena inviterer til åpningsfest 7.november. Flere nye og spennende butikker åpner da dørene denne dagen.
Åpningssermonifrakl.09:30
• Yellow
• Dressmann
• Billy
• Blomsterverkstedet
• Vero Moda
• Diamanthuset
• Royal Elegance
• Nille
• Eurosko
• Skin Tonic
• Elkjøp Phonehouse
- Tangvall Arena trinn 2 har flere ledige kontorer i 3. og 4. etasje!
Vi har skapt gode fellesarealer i trinn 1, som viderføres til trinn 2. En frodig og flott takhage i 3. etasje, samt en spektakulær takterrasse - tilgjengelig for alle!
SCAN QR-KODEN FOR Å SE MER!
Livet skjer på gateplan
Debatten går høyt om Lagmannsholmen. Ikke minst blant våre medlemmer. Men før man går inn i løsningene, må de gode spørsmålene bli stilt.
En guru innen byutvikling er dansken Jan Gehl. Han er opptatt av livet mellom bygningene, og sier om byutvikling: først liv, så rom, så bygg. Motsatt vei fungerer aldri. Men det er nettopp motsatt vei som ofte er fellen byutvikling går i. Det er fristende å snakke om hvilken arkitektur, (hint: arkitektopprøret!), hvor høye bygg, hvor tett og så videre. Det engasjerer lett. Da går man i fellen at vi snakker løsninger før vi har stilt de rette spørsmålene. Hva som er rette spørsmål avhenger av perspektiv. Men også næringslivet er avhengig av mer enn spørsmålet om hvor man kan bygge – og når. En attraktiv by og region handler også om å skape en god by å besøke, bruke,
«Skal våre medlemmers nye ansatte bli boende her, så må byen være attraktiv både å besøke og bo i. Et spennende sentrum er en del av dette.»
oppleve og å bo i. Derfor sier medlemmer som skal ekspandere og ansette flere, at gode næringsarealer er viktig. Men skal de ansatte bli boende her, så må byen være attraktiv både å besøke og bo i. Et spennende sentrum er en del av dette.
Det betyr i Lagmannsholmens tilfelle at området ikke bare må bli noen bygg, det må bli attraktivt å bruke området. Området
må invitere til besøk og bruk mellom byggene.
Tiden jobber for en god utvikling:
• Hele Lagmannsholmen blir uansett ikke frigjort med en gang. Det skal være havnedrift der også etter at konteinerne er borte. Det er området nærmest Caledonien som blir ledig først.
• Tomtene blir bare mer verdt, ikke mindre, ettersom årene går. Det er viktig for havna.
• Ledige arealer kan brukes til midlertidige tiltak, der vi lærer mer om hvordan vi utvikler området som et supplement til det vi allerede har, ikke en direkte konkurranse.
• Ledige arealer gjør at vi kan endre planer underveis. Ingen tenkte på Kunstsilo for ti år
siden. Hva med neste store idé? Skal vi ha plass til de?
I tillegg må rollen til både havna selv og kommunen avklares. Skal de legge til rette for private i form av blant annet infrastruktur, eller skal de ha en mer deltakende rolle? Det er spørsmålet som er blant de mest diskuterte blant utbyggerne i byen.
ROAR OSMUNDSEN Næringspolitisk leder i Næringsforeningen
Foto:
Håkon A. Repstad
Klar for fremtidens energiløsninger?
for bolig og næringsbygg
Ønsker du å bli forhandler eller bedriftskunde? Vi er Norges mest komplette leverandør av batterier, solceller og energilagring. Vi tilbyr gode betingelser for videresalg, opplæring og kursing, samt hurtige leveranser fra våre lagre i Kristiansand og Oslo. KONTAKT
BEDRIFTEN
Når Sparebanken Sør slår seg sammen med kollegaen i vest, er planen å tjene mer penger. Konsernsjefen lover at det skal komme bankkundene og næringslivet på Sørlandet til gode.
MED STØ KURS INN I FRAM TIDEN
TEKST KARI BYKLUM FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
DET VAR ET SOSIALT EKSPERIMENT, I ALLE FALL MED ET SOSIALT BAKTEPPE.
– Geir Bergskaug
Det er børs og katedral. Vi kan vanskelig kritiseres for å tjene for mye penger, sier Geir Bergskaug, konsernsjef i Sparebanken Sør. Når Sparebanken Sør fusjonerer med Sparebanken Vest i 2025, er planen å bli mer konkurransedyktig og lønnsom. Det kommer banken, kundene, lokalsamfunnet og næringslivet til gode.
– Sparebankmodellen har alltid stått sterkt. Det er en ganske unik eierstruktur hvor vi i all hovedsak er samfunnseid, og hvor overskuddet går tilbake til landsdelen og som utbytte til kundene.
Levedyktig 200-åring. Det hele startet for 200 år siden. Norge var blitt selvstendig igjen, og landet var preget av økonomisk kaos. Noen kloke mennesker mente det var en god idé å lage en bank med intensjon om å sikre folks penger og motivere dem til sparing. Christiansands Sparebank, forløperen til Sparebanken Sør, ble etablert.
– Det var et sosialt eksperiment, i alle fall med et sosialt bakteppe, og ganske tidlig begynte banken å gi tilbake til samfunnet, altså eieren. Denne sparebankmodellen har stått fast hele tiden, selv om banken har vært gjennom mange fusjoner opp igjennom, forteller Bergskaug.
Forrige var i 2014, da Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør ble ett. Nå skjer det igjen. I 2025 fusjonerer Sparebanken Sør og Sparebanken Vest, og danner landets største sparebank. Mye tyder på at navnet blir Sparebanken Norge, og når det skjer skal konsernsjef Bergskaug hente sin siste lønningspose og i stedet ta plass rundt styrebordet.
– Vi har hatt noen skarpe forhandlinger med Sparebanken Vest i sommer, men ikke rundt min jobb. Jeg hadde allerede sagt i fra til styret at jeg ville gi meg i 2025, men jeg ser fram til å fortsette i banken som styremedlem.
Blir med på seilasen. Men hva er grunnen til at en stødig 200-åring, som i vår utbetalte over 400 millioner kroner i utbytte til sine kunder, velger å slå seg sammen med storebroren i vest?
– Det handler om å forberede seg for framtiden. Hvis ikke vi gjør det, vil konkurranseevnen vår svekkes, kanskje ikke umiddelbart, men i alle fall på lang sikt.
Det gjelder å ta inn over seg det som kommer, mener Berghaug.
– Det skjer enorme endringer i bank- og finansnæringen. Bare tenk på teknologiutviklingen og tsunamien av regler knyttet til for eksempel antihvitvask og bærekraft. Derfor posisjonerer vi oss mens vi tjener gode penger og selv har hånda på rattet.
Å sitte stille i båten ville vært en dårlig strategi, sier han, og garanterer at både de private kundene og det lokale næringslivet blir med på den livgivende seilasen.
Mer til næringslivet. – Vi har samme modell med samfunnseierskap og utbytte som Sparebanken Vest. Denne modellen fortsetter, og det vil merkes at vi blir større fordi vi får muskler til å være mer til stede. Vi skal styrke posisjonen vår og legge til rette for god utvikling i næringslivet både på Sørlandet og Vestlandet, sier han. Og understreker viktigheten av det.
Geir Bergskaug går fra sjefsstolen når Sparebanken Sør fusjonerer med Sparebanken Vest. Det har han planlagt lenge.
logoent pryder fremdeles fasaden ut mot Rådhusgaten. Inne er det lite som minner om gamle dagers bankvirksomhet, bortsett fra noen vel bevarte minner.
– Hovedformålet vårt er å skape verdier som kommer landsdelen til gode, både i den generelle samfunnsutviklingen og i næringsutviklingen. Det er et ansvar vi tar på alvor. Når vi fusjonerer får vi i tillegg en samlet bredere kompetanse, som gjør det mulig å utvikle nye tjenester enda raskere.
En no-brainer. Bergskaug mener at de to bankene passer som hånd i hanske fordi de kompletterer hverandre. Han forventer positive synergieffekter, men blir stille et kort sekund når vi spør om medaljens bakside og forhandlingene.
– Det har såklart vært hardt arbeid og en krevende periode.
– Ikke noe mer enn det?
– Styret har jobbet med strukturendringer i et par år, men før jul i fjor var vi rimelig sikre på at det var Sparebanken Vest vi burde gå videre med. Deretter ble arbeidet intensivert, og i mange måneder var det noen titalls personer internt i banken som jobbet med dette. Det er børssensitivt arbeid og avgjørende å holde kortene tett til brystet under forhandlingene. Det var en lettelse da vi kunne offentliggjøre det.
– Hvordan foregår slike forhandlinger?
– Først måtte vi sette en retning og ble enige om de store linjene, så ble det litt skarpere forhandlinger utover sommeren.
– Aldri så heftig at det holdt på å glippe?
– Det var egentlig en no-brainer, og neppe noen andre vi kunne fusjonert med. Tidspunktet er også riktig. Jeg tror ikke vi hadde våget å gå for to hovedkontorer om ikke vi hadde erfaring fra pandemien, da ble vi skikkelig gode på å jobbe sammen på tross av fysisk avstand.
– Du sier også at fusjonen gjør dere mer kostnadseffektive. Betyr det at noen mister jobben, bortsett fra deg?
– Nei. Det blir noen endringer i forbindelse med naturlige avganger, men vi skal ha to hovedkontorer og ingen mister jobben.
– Dere er opptatt av å bevare arbeidsplasser, tjene penger og dele overskuddet. Men det er på egen lommebok at folk flest merker prisstigning og dyrere boliglån. Lurer noen på om dere heller kan ta dere råd til å sette ned utlånsrenten og øke innskuddsrenten litt?
– Jeg skjønner at du spør, men vi konkurrerer i et marked med like mange aktører som før, og kapitalstrukturen vår er å gi tilbake til eierne, kundene og landsdelen gjennom overskuddsdeling.
Den «nye» bankbygningen til Christiansands Sparebank stod ferdig i 1935, etter tegninger av Vilhelm Reinhardt og Sverre Witzøe. Den opprinnelige bank-
ADVOKATGUIDEN
Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokat rma
Markens gate 9, 4610 Kristiansand Tlf: 38 17 00 80 www.svw.no post.kristiansand@svw.no
Sørlandets største advokatfirma
Advokatene
Vegard Launes • Lars Gunnar Nag Jens Richard Andersen
Handelens Hus, Rådhusgaten 3, Kristiansand Telefon 38 02 85 00 post@interjuris.no www.interjuris.no
www.eikadvokater.no
Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand Tlf +47 38 07 72 10
Advokatbistand for privatpersoner og næringsliv
Erfarne advokater som finner gode løsninger
38 17 87 10 – post@wigemyr.no – wigemyr.no
Vil du annonsere her?
Ta kontakt med Anne Marit Thomassen på telefon 489 97 734
TA ÅRETS JULEBORD
på SuperSpeed
Hva med å samle kolleger eller vennegjengen til smakfulle julebordsopplevelser på SuperSpeed? Om bord venter skipets lekre julebuffet med alt du kan tenke deg av deilig, tradisjonsrik julemat! På fredager og lørdager har vi livemusikk i baren.
PRISENE INKLUDERER:
• Båtreisen tur/retur samme dag
• Øl, vin og mineralvann til julebuffeten
Kontakt gruppeavdelingen for mer informasjon og bestilling: Ved bestilling på telefon og terminal tilkommer servicehonorar colorline.no |815 00 860 gruppe@colorline.no
* Torsdag—lørdag fra 499,-. Aldersgrense 20 år. Prisene gjelder ved bestillinger over 20 personer.
JULEBORD MED DRIKKE
449,–* FRA PER PERSON
Monique Berntsen har fulgt lidenskapen – i to retninger.
DOBBELT-GRÜNDEREN
TEKST HÅKON A. REPSTAD FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
Du sa opp jobben for å starte to helt forskjellige selskaper. Hva skjedde? – Jeg gikk fra å være en av de første ansatte i Mer, til en av 400 ansatte. Da føltes det riktig å bruke min kompetanse til å hjelpe andre selskaper. Med over 15 års erfaring innenfor ledelse, markedsføring og kommunikasjon, var det naturlig å starte egen virksomhet innen dette. Selskapet heter Marketing & Comms, og vil drive med konsulenttjenester. Samtidig har jeg også startet et annet selskap hvor jeg jobber med å utvikle en ny applikasjon.
– Altså en app? – Ja. En app knyttet til høsting av planter og nyttevekster. Dette er også basert på noe jeg har lang erfaring fra, nemlig å høste fra naturen.
– Fortell? – Jeg bruker så mye tid som mulig ute i naturen, aller helst sammen med familien. Motiasjonen bak selskapet er å hjelpe andre med å få den samme gleden, og ikke minst dra nytte av naturens ressurser på en bærekraftig måte.
– Hvordan fungerer appen? – Vi har jobbet mye med å finne riktig forretningsmodell og ikke minst spisse verdiforslaget, som representerer noe unikt og nytt i markedet. Siden vi er så tidlig i prosessen kan jeg ikke si så mye mer.
– Hvilke tjenester tilbyr Marketing & Comms? – Jeg har blitt kontaktet av flere bedrifter de siste årene, spesielt startups
«Allerede før selskapet var opprettet hadde jeg fylt mesteparten av kalenderen i år.»
– MONIQUE BERNTSEN
og selskaper med fokus på bærekraft, som har ønsket hjelp med markedsføring og kommunikasjon. Allerede før selskapet var opprettet hadde jeg fylt mesteparten av kalenderen i år.
– Hva er ambisjonene fremover? – Å bygge omdømme og etablere en solid kundebase. Jeg har som mål å ansette én person til i løpet av 2025. For applikasjonsselskapet er målet å få på plass softfunding på kort sikt, for å kunne drive utviklingen videre, deretter vekst i brukermasse.
OM GRÜNDEREN
Hvem Monique Berntsen (39)
Hva Gründer og daglig leder for Marketing & Comms, daglig leder Project Next.
Bakgrunn Bachelor i sykepleie, mekatronikk ingeniør, master (MBA) i strategi, forretningsutvikling og innovasjon.
JEG HAR LÆRT
1 – Å være komfortabel med usikkerhet. Stol på magefølelsen din og justere underveis.
2 – Verdien av nettverk og samarbeid. Ingen klarer alt alene, og min erfaring er at det er så mange som ønsker å hjelpe eller gi råd.
3 – Fokus på kundens behov, ikke bare ideen. Lytt til markedet og be om tilbakemeldinger.
Monique Berntsen er i oppstartsfasen med firmaet Marketing & Comms.
Tekst laget ved hjelp av kunstig intelligens (NOVs egen AI; “Maggie”)
NOV skaper endring!
NOV har stort fokus på Industri 4.0 ved å digitalisere prosesser og maskiner innenfor automasjon. Ved å implementere banebrytende teknologier som kunstig intelligens, big data, 3D vision, smarte sensorer, robotikk og autonome systemer, gir vi kunden enestående driftskontroll og økt effektivitet. Å se på kombinasjonen av ulike teknologier er viktig for oss. Et resultat av dette er reduserte kostnader og en mer bærekraftig drift.
I NOV jobber vi proaktivt mot Industri 5.0, hvor vi utforsker samarbeid mellom mennesker og maskiner for å skape tryggere og mer meningsfulle arbeidsplasser, og med et mål om å styrke menneskets evner. Med avanserte teknologier som dyp læring og smarte sensorer er NOV godt posisjonert til å lede denne utviklingen.
Vil du bli med NOV på reisen til fremtidens industri? www.nov.com/careers
SAYEL HASAN (28)
Stilling Produsent og teamleder i Fabel Media
Bakgrunn Har studert bachelor i film og holder på med en ny bachelor i økonomi og administrasjon
Ville bli da jeg var ung Ingeniør
OM YRKET
1 – Som produsent er du involvert i mange aspekter av produksjonen, fra konseptutvikling til redigering.
2 – Du må forstå hvordan hvert enkelt element bidrar til helheten.
3 – Det er produsentens oppgave å håndtere alle de praktiske utfordringene som oppstår underveis i produksjonen.
Han kom til Norge som ung flyktning og startet på bunnen. Nå jobber han med store filmprosjekter i både inn- og utland.
KARRIEREVEI: KAMERA
TEKST HÅKON A. REPSTAD FOTO PRIVAT/FABEL MEDIA
Du kom til Norge i 2015 som flyktning fra Syria. Hvordan fant du veien inn i arbeidslivet? – Jeg hadde ingen formell utdanning innen film, så jeg måtte lære mye på egenhånd. Det å hele tiden være i en læringsprosess, både med språket og det faglige, var definitivt utfordrende, men også givende. Noe av det første jeg gjorde var å investere i et kamera.
– Hvordan var det å starte eget filmselskap i Kvinesdal? – Det var utfordrende, spesielt i begynnelsen. Det var vanskelig å bygge et nettverk og få oppdrag i en liten by. Jeg møtte mye motstand og måtte ofte ta ekstrajobber ved siden av for å få ting til å gå rundt. Lite visste jeg at jeg noen år senere ville få muligheten til å jobbe med store merkevarer på Sørlandet, som Hennig Olsen, Sparebank Sør og Kunstsilo.
– Hvordan var det å bli en del av et større miljø i Fabel Media? – Før jeg kom hit, hadde jeg allerede jobbet som frilanser i Oslo, hvor jeg hadde fått erfaring med store firmaer og varemerker. Dette ga meg en solid forståelse av bransjen. Overgangen til Fabel Media har vært både spennende og utfordrende. Det har skjedd utrolig mye på få år. I 2021 jobbet jeg som frilanser, og nå er jeg en del av et større miljø med ansatte i Kristiansand, Kvinesdal og Stavanger.
– Du har også hatt oppdrag langt utenfor landegrensene? – Det mest spennende prosjektet var en film for Det Norske Misjonsselskap der vi reiste til Madagaskar.
Det handlet om å øke engasjementet for å hjelpe barn og ungdom i forskjellige land. Det var inspirerende å se hvordan film kan mobilisere folk til handling og bidra til økt bevissthet om viktige saker.
– Bruker du erfaringer fra hjemlandet i arbeidshverdagen? – Absolutt, jeg har tatt med meg en sterk arbeidsmoral og evnen til å håndtere utfordrende situasjoner med ro. Krigsårene i Syria lærte meg verdien av utholdenhet og å tenke raskt når uforutsette ting skjer, hvor ting ofte endrer seg i siste liten. Jeg har også lært å sette pris på de ressursene vi har til rådighet, og det gjør at jeg alltid prøver å være kreativ med det jeg har. Denne kombinasjonen av tilpasningsevne og utholdenhet er noe jeg bruker hver dag i jobben.
– Hva er viktig for å lykkes som filmprodusent? – Du må være kreativ og ha evnen til å tilpasse deg, samtidig som du har en sterk arbeidsmoral for å håndtere de utfordringene som kan oppstå underveis i produksjonen. Det er viktig å være både detaljorientert og helhetstenkende, slik at du kan se for deg sluttproduktet samtidig som du håndterer alle de små, men viktige delene av produksjonen.
– Hvilke ambisjoner har du for fremtiden? – Et av mine største mål er å utvikle prosjekter som belyser viktige samfunnsspørsmål. Jeg ønsker å bruke film som et verktøy for å skape bevissthet og engasjement rundt underrepresenterte historier, spesielt de som involverer barn og unge.
KRIGSÅRENE I SYRIA LÆRTE MEG VERDIEN AV UTHOLDENHET OG Å TENKE RASKT.
– Sayel Hasan
Nytt om navn
MICHAEL BIRKELAND (29)
Stilling Konsulent
Bedrift Bouvet
TIRIL BJØNNES (36)
Stilling Prosjektleder Bedrift Prosjektgruppen
TONE MARTINSEN FRAMNES (53)
Stilling Head of Phonero Bedrift Phonero
GJERMUND
NESLAND (44)
Stilling Daglig leder og partner Bedrift Qualified Professionals International
AMANDA SKOGLUND (27)
Stilling Associate, TLS Bedrift PwC
ANNE HELENE SKOGE (42)
Stilling Grafisk designer
Bedrift MAKE!Graphics
ESKIL FALNES-MALMO (25)
Stilling Grafisk designer
Bedrift Aksell
SOLRUN HITLAND (60)
Stilling Market Manager Bedrift IKEA Sørlandet
TOR TROSTEN (28)
Stilling Associate, Strategy & Operations Bedrift PwC
MARIE NØRVÅGFREDHEIM (30)
Stilling Associate, Policy & Economics Bedrift PwC
KRISTINE HOLTE (31)
Stilling Logistikk og produksjonsansvarlig
Bedrift Aksell
TROND KJETIL NILSEN (48)
Stilling Seniorutvikler
Bedrift Sopra Steria
REMI LORENTSEN (48)
Stilling Sales executive Bedrift Schenker
KRISTINE KOLLEN NILSEN (35)
Stilling Avdelingsleder, kreativ avdeling
Bedrift Aksell
Våre arbeidsområder:
• Byggeteknikk
• Brannteknikk
• Geoteknikk
• Undervannsinspeksjoner
• Rehabilitering
• Miljørådgivning
• Uavhengig kontroll
• Bygningsfysikk
• Regulering
Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal
Les mer her: www.dagfinskaar.no
Næringsforeningens nyeste medlemmer
Cadre
www.cadre.no
Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand Daglig leder: Carl-Fredrik Lehland
I korte trekk er vi en norsk vannkraftprodusent som eier, driver og utvikler kraftverk over hele landet. Vi har hovedkontor i Kristiansand og byens eneste kraftverk, Boen Foss, i tillegg til seks andre på Agder. Totalt har vi 24 kraftverk.
Vårt viktigste fortrinn som vekstselskap er vår kompetanse og tilgang på kapital gjennom våre eiere Nordkraft og Hitecvision.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi har stor glede av nettverket og kunnskapen som er samlet her, blant annet på ESG.
Garda Sikring www.gardasikring.no
Dalaneveien 65, 4618 Kristiansand Daglig leder: Kai Reidar Imenes
I korte trekk er vi en totalleverandør av sikkerhetsløsninger både innen vei-, anlegg-, objekt- og områdesikring.
Vårt viktigste fortrinn er at vi er en lokal partner for næringslivet i regionen, samtidig som vi er en internasjonal aktør med stor produktbredde, der bærekraftig utvikling er et fundament i vår virksomhet.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi heier på det lokale næringslivet, og her er foreningen en viktig aktør som går foran og samler bedriftene i regionen til én felles stemme.
Blaud
www.blaud.no
Nodeviga, 4610 Kristiansand Daglig leder: Tor André Gjesteland
I korte trekk fasiliterer vi for sosiale sammenkomster og helseforebygging. Vårt viktigste fortrinn som Kristiansands første og eneste tilbyder av flytende badstue, er vår sentrale plassering i hjertet av Kristiansands kulturliv på Odderøya.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å treffe potensielle samarbeidspartnere som ser verdien av å samles i uformelle arenaer hvor skuldrene kan senkes og kreativiteten kan blomstre.
Agder Regnskap www.agderregnskap.no
Rigetjønnveien 12, 4626 Kristiansand Daglig leder: Svein Erik Hydle
I korte trekk er vi et innovativt regnskapsførerselskap med bred erfaring og god evne til problemløsning. Vi også rådgivere for virksomheter i omstilling. Vårt viktigste fortrinn er oversikt og innsikt i sanntid via digitale løsninger. Kunnskap og erfaring gjør oss til en god partner både for oppstartsbedrifter og vel etablerte virksomheter. Vi har fokus på fleksible løsninger slik at kundene kan medvirke i egne regnskap.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være synlige i næringslivet i regionen.
Naboen Utleie
www.naboen.no
Mjåvannsvegen 255, 4628 Kristiansand Daglig leder: Lars Wilhelm Andersen
I korte trekk er vi et utleieselskap som leier ut alt av utstyr, verktøy og maskiner til bygg og anlegg. Vi flyttet inn i nye moderne lokaler på toppen av Mjåvann industriområde i juni 2024.
Vårt viktigste fortrinn er at vi har en stor og moderne utleiepark og satser mye på miljøvennlige maskiner og har et mål om en 100 prosent utslippsfri utleiepark før 2030.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker og bli en del av foreningens nettverk og bygge relasjoner med andre i foreningen.
Mandal Hotel www.mandalhotel.no
Sandskargata 33, 4515 Mandal Daglig leder: Lotte Fredriksen
I korte trekk jobber vi for å tilby minnerike opplevelser både for lokale og tilreisende gjester, enten de er på jobbreise, konferanse eller en helgetur for å senke skuldrene.
Vårt viktigste fortrinn er vårt team av fremoverlente, kunnskapsrike ansatte som skreddersyr opplevelser for alle besøkende. Vi er også Norges sørligste hotell, og har den perfekte beliggenhet midt mellom sjø, by og skog.
Vi velger Næringsforeningen for å kunne ta del i og utveksle erfaringer med et godt nettverk i regionen.
STERKT MANGFOLD BLANT MEDLEMMENE GIR EN STERK NÆRINGSFORENING
Marketing & Comms www.marketingandcomms.com
Dvergsnesstien 22, 4639 Kristiansand Daglig leder: Monique Berntsen
I korte trekk hjelper Marketing & Comms bedrifter med å bygge sterke merkevarer gjennom skreddersydde markedsførings- og kommunikasjonsstrategier.
Vårt viktigste fortrinn er kombinasjonen av dyp fag- og bransjeinnsikt og en kreativ tilnærming, som gir synlige resultater for våre kunder.
Vi velger Næringsforeningen fordi de gjør fantastisk arbeid for næringslivet i regionen, gir tilgang til et verdifullt nettverk og nye forretningsmuligheter, samt oppdaterer på viktige lokale næringstrender.
Kavlifondet www.kavlifondet.no
Sandbrekkevegen 91, 5225 Nesttun Avdelingsleder: Rune Mørland
I korte trekk er Kavlifondet stiftelsen som eier Kavlikonsernet, og som hvert år deler ut hele overskuddet til gode formål. Vårt viktigste fortrinn er at hver gang du kjøper noe godt fra Kavli eller Q-Meieriene, Bidrar du samtidig til å skape ringvirkninger i folks liv, både for enkeltmennesker, i lokalsamfunn og i storsamfunnet. Samarbeid er en grunnverdi i Kavlifondets arbeid.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ofte samarbeider med andre stiftelser, fagmiljøer og det offentlige for å realisere gode formål.
First Mover Group
www.firstmovergroup.no
Karenslyst allé 53, 0279 Oslo
Kontaktperson: Eivind Klubbenes
I korte trekk bistår vi leietakere med å finne nye kontorløsninger, utforme lokalene til optimal utnyttelse og bruk, samt sluttføre tidslinjen i leveransen med det operative flytteprosjektet.
Vårt viktigste fortrinn er at vi som totalleverandør både kan forhandle avtaler, styre prosjektet for kunden. På tvers av interne avdelinger kan vi løse felles utfordringer som én totalleverandør.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å forsterke tilhørigheten vår i et spennende geografisk område hvor vi opplever stor optimisme.
Corotop Norge
www.corotop.no
Øygarden 7, 4790 Lillesand
Daglig leder: Richard Haeg
I korte trekk levere vi byggevarer, og er spesialister på tak og takprodukter.
Vårt viktigste fortrinn er vår kombinasjon av høy produktkvalitet og ekspertise innen byggevarebransjen, noe som sikrer at våre kunder får holdbare og pålitelige løsninger tilpasset krevende norske forhold. Vi er også kjent for rask levering og god kundeservice.
Vi velger Næringsforeningen fordi det gir oss tilgang til et bredt nettverk av lokale bedrifter og beslutningstakere, som kan bidra til økt synlighet, samarbeid og vekstmuligheter.
Nortek Solutions AS www.n-tek.no
Skibåsen 24C, 4636 Kristiansand Daglig leder: Kjetil Vatne
I korte trekk leverer Nortek Solutions automasjonsbaserte løsninger. Vi har lang erfaring med programvareutvikling og vi har også eget tavlebyggerverksted. Vårt viktigste fortrinn er at våre ansatte har lang fartstid innen design og support i olje, gass og det maritime miljøet i Kristiansand. Ved å tilby kosteffektive, skreddersydde løsninger ønsker vi å øke våre kunders konkurransekraft.
Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være en del av et større nettverk i tillegg til å øke synligheten vår i næringslivet lokalt.
TrollAktiv
www.trollaktiv.no
Syrtveit 4, 4735 Evje
Daglig leder: Tim Davis
I korte trekk tilbyr TrollAktiv spennende og minneverdige opplevelser innen rafting og utendørsaktiviteter i vakre omgivelser i Norge.
Vårt viktigste fortrinn er vår ekspertise og erfaring innen rafting og utendørsaktiviteter. Med erfarne guider og toppmoderne utstyr sikrer vi at våre gjester får en trygg, morsom og minneverdig opplevelse hver gang de besøker oss.
Vi velger Næringsforeningen for å dele våre erfaringer og lære av andre bedrifter.
Vi tror på kraften av fellesskapet for å styrke næringslivet i regionen vår.
Gard hovedkontor (foto: Mona Hauglid)
Interiørarkitek tur
V i oppgr aderer kontor og ar beidsplas skonsepter
– MED DIREKTEFLY FRA KJEVIK
Parma langweekend
1. - 4. mai
Høstferiecruise Middelhavet med Mamma Mia musikal
28. Sep – 5. oktober
BERG-HANSEN.NO
Telefon: 38 12 21 60
Epost: grupper.agder@berg-hansen.no
Verona langweekend 9. - 12. oktober
Valencia langweekend 16. - 19. oktober
Føttene våre lyver ikke
Lurer du på om den du snakker med egentlig vil snakke med deg? Se ned!
Vi har alle vært der. I en samtale, på jobb eller privat, og fått en vag følelse av at den vi snakker med vil bort fra samtalen. Noen ganger merker vi det gjennom en diffus rastløshet i den andre, uten at vi helt klarer å sette fingeren på hva. Shakira synger «Hips don’t lie», men låten burde egentlig hett «Feet don’t lie». Fullt så sexy låter det kanskje ikke, men fakta er det: Måten vi plasserer føttene på i samtale forteller om vi egentlig er på vei bort fra samtalen eller er fullt til stede. Kroppsspråkekspert Vidar Hansen går inn på fenomenet i boken «Kunsten å lese kroppsspråk». Han forklarer det med at vi ofte er bevisste på ord og blikkontakt i møte med andre, men at urinstinktet ligger i føttene våre. Hvis vi har det travelt eller er uinteresserte, vil føttene som regel peke på vei bort. Her om dagen møtte jeg en gammel venninne med våre respektive tenåringsdøtre på slep. Vi ble stående og skravle, og jeg gløttet ned på jentenes føtter. De pekte i stikk motsatt retning, bort fra hverandre. Vi mødrene stod med en fot mot hverandre (det hadde jo vært hyggelig med en kaffe), mens den andre foten pekte i retning
«Vi er ofte bevisste på ord og blikkontakt i møte med andre, men urinstinktet ligger i føttene våre.»
av våre døtre. En liten skvis der, altså.
Slike skviser møter vi stadig på arbeidsplasser også. Kollegaen du tar tak i på vei til noe er kanskje ikke så interessert i å høre alt om helgens hyttetur. Gløtt ned – kanskje ser du at det sitter et par tidsfrister i føttene hennes.
Kunnskap om kroppsspråk kan også gjøre oss mer bevisste i møte med andre. Noen av oss fanger opp disse små signalene
på autopilot, uten at vi nødvendigvis tenker over hvorfor vi opplever den andre uinteressert eller lite tillitsvekkende. Hvorvidt en oppleves som tillitsvekkende, er også noe av det første vi legger merke til hos andre. En stor studie viste at førsteinntrykket defineres på et tiendedels sekund i våre urhjerner, og at det første vi søker etter: «Er dette kjent/ukjent» og deretter: «Er dette trygt/utrygt?»
Kroppsspråkeksperter kan røpe at vi kommer langt på vei med et smil og et åpent kroppsspråk. Og hva er et åpent kroppsspråk? Vel, én ting har Jesus og dyktige foredragsholdere til felles: De er ofte avbildet med håndleddene synlige og
vendt oppover, en rak holdning og en eksponert overkropp som forteller oss: «Her kommer jeg ubevæpnet og i fred».
Så kanskje hadde bestemor rett da hun sa at vi kommer lengst med et smil og en åpen holdning. Husk bare at føttene må peke riktig vei.
LIV EVA KIRKESÆTHER
Over snittet interessert i kroppsspråk
Illustrasjon:
PÅ KONTORET
Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no 99 11 75 00
Håkon A. Repstad Kommunikasjonsansvarlig hakon@nikr.no 93 21 94 02
Rune Byremo Prosessleder Ung Start rune.byremo@nikr.no 95 23 28 18
Ingrid Michalsen Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no 47 39 32 79
Lotte Blom van der Male Innholdsprodusent lotte@nikr.no 48 99 42 67
Tina McDougall Næringspolitisk rådgiver tina@nikr.no 97 54 83 69
Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no 41 24 43 23
Helena Frustøl (i permisjon) Prosjektleder helena@nikr.no 95 80 86 38
Liv Eva Kirkesæther Prosjektleder i Lillesand liv@nikr.no 97 02 01 33
Trine Haugland Markedsansvarlig Oppstart 2.4.24 97 61 79 11
Ingrid S. Høibo Medlemsansvarlig ish@nikr.no 97 74 20 78
Anna Kristine Ravnaas Prosjektleder anna@nikr.no 41 53 17 40
Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no 48 99 77 34
Andrea Bang Arrangementsansvarlig andrea@nikr.no 93 01 48 88
Besøksadresse Dronningensgate 2A 4610 Kristiansand t +47 99 23 80 00 e post@nikr.no Åpningstider 08.30–15.30
VI GJØR SØRLANDET STERKERE
Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse- og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo- og næringsregion. Vi har nær 1200 medlemmer i hele regionen, og er en av landets største næringsforeninger.
NÆRINGSFORENINGENS TO HOVEDOMRÅDER I 2023–2025
Skape nye og flere arbeidsplasser på Sørlandet, slik at vi sikrer økonomisk vekst, tilgang til kompetanse og konkurransekraft for landsdelen Øke attraktiviteten og omdømmet til Sørlandet som bo- og arbeidsregion
For mer informasjon gå til www.nikr.no
Foto: Liv-Unni Tveitane
Avsender:
Avsender: Næringsforeningen
