FRA IDÉ TIL SUKSESS

Norge er på topp når det gjelder oppstartsmuligheter, men veien fra startup til suksessbedrift er lang. – Mulighetene er enorme, men de koster dyrt, sier app-gründer Trond Are Gjone.

Jeg er full av ideer, men har aldri satset fullt før nå. Denne ideen er bedre og større enn noe annet jeg har vært med på, sier Trond Are Gjone, medeier og gründer av Fiskher. Lillesand-selskapet står bak appen med samme navn, som gir deg informasjon om hvor du kan fiske, hva du kan fiske – og hvordan.

– Er du ved vannet og har lyst til å fiske, gir appen deg de beste og mest rutinerte fiskernes tips om akkurat hvor du bør stå. Om du tar et bilde av fisken med telefonen, får vi informasjon om art, lengde og vekt, samt vær og vind og hvilket område du har fått den i. Det er noe som aldri er gjort før, og det gir mye verdifull data som også myndigheter og akademia kan dra nytte av, sier Gjone.

Appen har i dag 525 000 aktive brukere. Nesten 300 000 av dem er i Norge, de øvrige hovedsakelig i Sverige, Danmark og Tyskland, landene hvor appen hittil er lansert. Totalt er den nedlastet i 85 land.

Store ambisjoner. Fiskher har i dag fire årsverk, samt fire eksterne utviklere. Selskapet jobber nå med videre internasjonalisering, og målet er å bli den største fiskeappen i verden.

– Oppstartsfasen har vært helt annerledes enn jeg forventet. Mulighetene er enorme, men de koster dyrt. Politikere sier ofte at hvis du har en idé, så sats på den. Og det kan absolutt være verdt det, men du må være forberedt på å ha det i hodet hele tiden og ofte våkne midt på natta med vondt i magen. Fordi det er ting du skulle ha gjort eller fordi du bekymrer deg over om du har tatt de riktige valgene, sier gründeren, som blant annet har bakgrunn som daglig leder i Lillesand Vekst.

Fiskher har fått støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og SkatteFUNN. Gjone forteller at han også har fått god hjelp av det regionale innovasjonsselskapet Innoventus Sør.

– Mye hardt arbeid. Innoventus Sør er eid av blant andre Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune, og hjelper 45–50 regionale oppstartsselskaper i året med å utvikle deres ideer og virksomheter.

– Det er utrolig at den norske stat lar så mange med gode ideer seile forbi, fordi det er så vanskelig å forholde seg til virkemiddelapparatet, sier Trond Are Gjone.

– Det er et langt løp, og man må bygge stein på stein. Basert på erfaringene til Innoventus Sør og partnerne vi jobber med, tar det i snitt åtte år å skape en suksess, sier Runar Brøvig, som er inkubatorleder i Innoventus Sør.

– Det krever mye hardt arbeid, og ofte handler det om å bygge team. I tillegg trenger man naturligvis kapital, og det er kjernevirksomheten vår å bistå med å få nok ressurser i selskapet til at det kan vokse og utvikle seg, og vinne en del av markedet, sier Brøvig.

Mange muligheter. Han forteller at den vanligste feilen gründere gjør, er å tro at de har kommet lengre enn de egentlig har.

Første finansieringsfase for nye virksomheter er det som kalles «soft funding», altså offentlig finansiering, kombinert med egne midler.

– Her finnes det mange muligheter, men de fleste ordningene krever matching, altså at man støtter med 50 prosent, og så må du inn med 50 prosent selv. Neste fase er å innhente investorkapital, og den henger høyt. Det tar i snitt seks måneder, og da henter man penger for cirka 12 til 18 måneder. En suksessbedrift må i snitt hente penger fem ganger, forteller Brøvig.

Innoventus Sør har nå startet et akseleratorprogram på seks måneder som skal forberede oppstartsselskaper på å møte investorer.

– Vi henvender oss til såkalte engleinvestorer, enkeltpersoner som investerer i startups i en tidlig fase, og til tidlig fasefond. Man bør operere med en longlist og

Det Er En Stor Feil I Virkemiddelapparatet At Du Nesten M V Re Akademiker For F Hjelp

– Trond Are Gjone en shortlist av investorer, og man må regne med å møte opptil 30 profesjonelle investorer før man får napp. Fondene investerer i to til fire prosent av selskapene de møter, sier Brøvig.

Omstendelig. Fiskher-gründer Gjone er takknemlig for støtteordningene, men synes finansieringsprosessen er vanskelig og omstendelig.

– Vi er gründere på noe som ikke er gjort før, og da finnes det ikke noe snitt, eller noen gyllen vei vi kan gå. Vi må finne det ut underveis, og derfor bruker vi 25 prosent av de menneskelige ressursene våre på finansiering og rapportering, forteller han.

– Søknadsprosessen er lang og komplisert, og det er en stor feil i virkemiddelapparatet at du nesten må være akademiker for å få hjelp. Jeg synes det er utrolig at den norske stat lar så mange av de med gode ideer seile forbi, fordi det er så vanskelig å forholde seg til det. Vi er veldig heldige som har noen hos oss som kan dette, og vi har også gode venner som hjelper oss, sier Gjone, som selv nesten utelukkende jobber med søknader, rapportering og finansiering.

Jobber med forbedring. – Det skal absolutt ikke være sånn at man blir stoppet av systemet, sier Hugo Loftesnes Pettersen, som er kunderådgiver i Innovasjon Norge i Agder.

– I den grad vi oppfatter at gründere synes det er vanskelig, tar vi gjerne møter og sparring med dem for å ta dem gjennom den barrieren. Det jobbes også kontinuerlig med å forbedre disse prosessene. Vi har blant annet lansert en ny digital plattform hvor gründere kan ha løpende kontakt med oss og få tilbakemeldinger på det de lurer på, sier Pettersen.

Innovasjon Norge tilbyr en rekke ulike støtteordninger, blant annet markedsavklaringstilskudd for gründere i tidlig fase. I 2022 fikk 47 prosent av søkerne innvilget et slikt tilskudd.

Utvikler plaster. Et av selskapene Innoventus Sør jobber med er kristiansandsfirmaet OriPatch, som utvikler et plaster for sår i munnen.

– Slike sår kan redusere livskvaliteten, fordi det i noen tilfeller er så vondt at man lar være å spise. En i teamet vårt har vært svært plaget med dette, og han utfordret meg og min mann, som er lege, til å finne en god løsning, forteller Eva Cathrine Skuthe. Hun har bakgrunn som tannpleier, og er nå daglig leder og en av tre gründere i OriPatch.

Fra 2020 til 2021 ble investeringene i nordiske startups mer enn doblet, ifølge Pitchbook. Nå er tallene igjen på retur.

Tommy Egra, Trond Are Gjone og Trond Svandal tester de nyeste funksjonene i fiskeappen på isfiske i Vennesla.

De kom til Innoventus Sør med en idé om hva produktet skulle inneholde, og ble tatt med i inkubatorprogrammet. Siden har de fått i overkant av tre millioner i støtte fra Innovasjon Norge, Regionale forskningsfond Agder og Forskningsmobilisering Agder.

– I starten hadde vi mye å lære, da flere av oss aldri har vært i en gründersituasjon før. Men når man har gjort ting én gang, går det lettere. Det er utfordrende å skrive søknader, men vi har fått god hjelp fra noen som har erfaring med det, blant annet gjennom nettverket til Innoventus Sør, sier Skuthe.

Lidenskap. OriPatch-gründeren har følgende råd til andre som er i oppstartsfasen:

– Det er viktig at man har lidenskap for ideen sin. Ha tro på den – og hold fast i den. Godta at ikke alt blir helt som du hadde tenkt underveis. Det er viktig å sette sammen et godt og komplementært team i starten, samt få på plass en god selskapsstruktur. Og så er det veldig positivt med noen profesjonelle som hjelper. Vi har et solid advisory board, samt aktive investorer. Innoventus Sør har også vært gull for oss, forteller Skuthe, som mener mange gründere brenner seg på å bli mer fokusert på kapital enn på utvikling.

– Det å hente kapital er ofte en nødvendighet, men det må ikke bli et fokus som overskygger det faktiske arbeidet som skal gjøres etter at pengene er kommet inn, sier hun.

Målet for OriPatch er å få produktet på markedet i 2024.

Tøffe tider – flere gründere. I kontorfellesskapet CoWorx i Kristiansand er hele 70 prosent av de nærmere 50 leietakerne gründere. CoWorx kurser også gründere for NAV, og har i tillegg akseleratorprogrammet Startup Studio (tidligere Gründerlab), hvor de tar inn ti gründerbedrifter gjennom fire måneder.

– Jeg startet dette i 2016, etter oljekrisen, og jeg tror absolutt at dårlige tider skaper flere gründere, sier daglig leder Terje Klungland.

– I den tiden vi er inne i, tror jeg flere velger å ta tak i gründerideen de bærer på. Det har jeg ikke sett effekt av her på huset ennå, men jeg ser det i kursene vi har for NAV. På det siste var det betydelig flere enn for kort tid siden, og nå er det venteliste, sier Klungland, som er opptatt av å tilby et nettverk til gründere.

Yngvar Andersen er daglig leder i Hotel Express International, som selger hotellpakker online og i butikker. Han har sitt CoWorx-kontor like over gangen for Raj Sharma, som i tillegg til å drive Mother India sammen med familien, er medeier i det indiske selskapet Segel India, som blant annet driver med IT.

De to selskapene begynte å samarbeide da Hotel Express fikk utfordringer med sine IT-utviklere.

– Da jeg skjønte at Hotel Express hadde utfordringer på IT-siden, nevnte jeg vår avdeling som primært retter seg mot norske selskaper. De gikk i gang med våre utviklere i India, og nå har de fått en stabil drift, forteller han, til samtykkende nikk fra Andersen.