SPENN 2/23

Premiere 8. september Spilles til 14. oktober

KILDEN PRESENTERER:

ENERGISK OG STORSLÅTT MUSIKKTEATER OM MOZARTS LIV

TA EN HELAFTEN

Nyt et hyggelig og godt måltid i Restaurant Frihavn før forestillingen

Antonio Salieri: Kyrre Haugen Sydness

Wolfgang Amadeus Mozart: Fredrik Høstaker

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

Manus: Peter Shaffer, oversatt av Øyvind Berg, musikk: W.A. Mozart, regi og koreografi: Tomas Glans, Teaterforlag: Nordiska ApS – København, Kristiansand Symfoniorkester under ledelse av: Per Kristian Skalstad og Adam Grüchot.

Vil de trives og bli?

Lykkes vi med å inkludere mennesker fra andre deler av verden, når de flytter inn i nabolaget vårt? Spørsmålet blir aktualisert av at vi sårt trenger kvalifisert arbeidskraft. Det satses på batteriproduksjon, flytende havvind og grønn energi. Det skjer nå. Samtidig mangler to av tre bedrifter folk med riktig kompetanse, ifølge NHOs kompetansebarometer for 2022. Skal vi tilfredsstille bedriftenes behov er vi avhengig av å ha en aktiv tilnærming til internasjonal rekruttering. Etableringen av batterifabrikken Morrow vil medføre 5000 nye arbeidsplasser, inkludert underleverandører. I skrivende stund er det engasjert over 130 ansatte, fordelt på 25 nasjonaliteter. Ved utgangen av året vil det være ytterligere 30–50 ansatte. Men hvem er de som kommer?

I hovedsaken møter du familien Van der Zee. Christel, Jeroen og sønnen Finn har tatt flyttelasset med seg fra Nederland til Sørlandet. Jeroen har fått jobb på Morrow, og skal være med på å utvikle det nye industrieventyret. De trives godt, men synes likevel det er utfordrende å starte på nytt i Norge. Det sosiale er vanskelig for mange tilflyttere her, ifølge Welcome Hub Agder, som jobber med inkludering og integrering av de internasjonale arbeidstakerne. Nyansatte fra utlandet har ofte med seg en familie som også skal etablere seg. De kommer for jobben, men for å bli værende må de trives. Vi har en inkluderingsjobb å gjøre. Den oppgaven hviler på oss alle, både bedrifter og enkeltpersoner. Er du klar for å ta ansvar?

HÅKON A. REPSTAD

Ansvarlig redaktør

36 / YRKET MITT / Billakkerer / Mye har skjedd siden Rune Olsen startet som billakkerer for 31 år siden. – Alt luktet løsemidler og HMS var et fremmedord. Kjønnsbalansen har dessuten forandret seg voldsomt, forteller han.

28 / BEDRIFTEN / Lyskomponenter / Yngvar Rønning overtok firmaet etter sin far, som startet hjemme i garasjen. Nå er de 60 ansatte og selger til 27 land.

Foto: Liv-Unni Tveitane

10 / LEDERPRATEN / Lars Grønningsæter Aglen / Den nye lederen av Innoventus Sør vil samle fagmiljøene som er viktige for å dra i gang oppstartselskaper.

06 På Sørlandet

08 På møte

09 Stafettintervjuet

10 Lederpraten

12 Hovedsaken

20 Fem ting du bør vite

22 Profilen

26 NiKR mener

28 Bedriften

34 Gründeren

36 Yrket mitt

42 Nye medlemmer

46 Spaltisten

47 Om Næringsforeningen

//////////////////////////////////////////

SPENN

20. årgang

Ansvarlig redaktør

Håkon A. Repstad

Redaktør

Heidi Løland-Andersen/ Tekststudio

Tekst og foto Jan Frantzen, Erling Slyngstad-Hægeland, Lotte Blom van der Male, Sarah Uldal, Morten Goodwin, Roar Vigeland Osmundsen, Odd-Arild Skonhoft

Forsidefoto Erling

Slyngstad-Hægeland

Design Irene Buxrud Lyche/ Lyche Design

Trykk Synkron Media

Opplag 6300

Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 48 99 77 34

22 / PROFILEN / Hege

Julianne Nevestad / Vi har møtt Visit Sørlandets nye leder, som har med seg erfaringer fra Nordkapp, Karibia, Korsika – og Caledonien.

Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten

Utgiver

Næringsforeningen

i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 99 23 80 00 www.nikr.no

12 / HOVEDSAKEN / Arbeidsinnvandrerne / Morrow Batteries er i ferd med å bemanne, og har så langt hentet ansatte fra 25 land. Les om hvordan de går frem.

KORT&GODT

NYTT UTVALG

Avigo, med avdelinger i Lillesand, Birkenes og Grimstad er som én av fem bedrifter valgt ut til å representere arbeids- og inkluderingsbransjen i et nytt NHO-utvalg.

Utvalget «Fremtidens bransjefellesskap» er oppnevnt av NHO-foreningen Arbeid & Inkludering. Av 115 medlemsbedrifter med felles mål om å hjelpe flere mennesker inn i arbeidslivet, er Avigo blant de fem som får representere bransjen i det nye utvalget. Sammen skal de se på hvilke samfunnsmessige drivkrefter som vil prege utviklingen i bransjen, og kartlegge løsninger for mulige fremtidsscenarier.

– Dette er en stor anerkjennelse av arbeidet Avigo gjør, og en fantastisk mulighet til å være med på å peke ut veien videre. Utvalget skal jobbe frem en strategi hvor målsettingen er å styrke bransjeforeningen og fellesskapet, for å gi medlemmene konkurransekraft og leveringsdyktighet på arbeidsinkluderingsområdet. Dette betyr mye for feltet vårt fremover, sier markedsansvarlig Ingebjørg Schenk i Avigo i en pressemelding.

Business i Lillesand

For første gang ble Næringsforeningens B2B-konsept flyttet til Lillesand.

– Helt ypperlig, mente deltaker Kamilla Aabel.

Sammen med 18 andre bedrifter deltok Aabel på den aller første næringslivsfrokosten i Lillesand, nærmere bestemt på Kalvild gård. Konferansesenteret som er tilknyttet den gamle gården kan huse opptil 600 mennesker. Her fikk hver enkelt bedrift nøyaktig tre minutter på å presentere sin egen virksomhet. Hensikten er å legge til rette for nye samarbeidsrelasjoner.

– Jeg synes dette er helt ypperlig. Vi har et bredt nettverk fra Kristiansand til Arendal, men vi i Jerv ønsker enda bedre kontakt med Lillesand og omegn, sier Kamilla Aabel, markeds- og medieansvarlig i FK Jerv.

Næringslivsfrokosten er et av Næringsforeningens mest populære møter, men det er første gang konseptet har blitt flyttet til Lillesand. Det er Aabel glad for.

– Det er veldig fint å få muligheten til å kunne oppdage andre bedrifter som jeg ellers kanskje ikke hadde fått kontakt med på samme måte. Man blir bedre kjent med næringslivet i Agder, og det er gull verdt.

Markedsleder i Næringsforeningen, OddArild Skonhoft, mener at tiden var inne for å trekke konseptet østover.

– Vi er veldig fornøyd med å kunne invitere medlemmene til vår første B2B-frokost i Lillesand. Vi har over hundre medlemmer alene i lillesandsområdet, noe som gjør at vi ønsker å ha et stedsspesifikt tilbud. Her fikk vi samlet næringsliv fra Lillesand, Grimstad, Arendal og Kristiansand, sier Skonhoft.

Bedriftene som presenterte seg var: Stay/ Kalvild Gård, Bennett, Efficy, Dental Norge, FK Jerv, Gilje Byggrådgivning, Kaspar Strømme, Lillesands Sparebank, Lindum Sør, Management for Projects, MER Norge, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, Padlegleden, UiA, Stine Sofies Stiftelse, Strandhaven Bistro og Vinbar, YX Gaupemyr, Taxi Sør og Uldal Rådgivning.

Håkon A. Repstad

19 bedrifter var samlet på den første næringslivsfrokosten i Lillesand.

VERDENSLEDENDE METALLURGI

- I KRISTIANSAND

Nikkelverk har helt siden 1910 produsert nikkel av skyhøy kvalitet. Raffineriet i Kristiansand er det største i den vestlige verden, og eksporterer produkter som er helt avgjørende for det grønne skiftet.

Vår nikkel benyttes i utvikling av grønn teknologi over hele verden. Blant annet er metallet en essensiell bestanddel i batterier for elektriske kjøretøy.

Hos Nikkelverk er bærekraft integrert i alle ledd av driften og en vital del av bedriftsstrategien. Vår tilnærming til bærekraft er sentrert rundt nøkkelfundamentene helse, sikkerhet, miljø, samfunn og menneskerettigheter.

Grønnere reise - med Nikkelverk.

Gjennom flere tiår har Nikkelverk gjennomført tiltak for å bevare miljøet best mulig, og i kontinuerlige forbedringsarbeid sikter vi alltid mot topp kvalitet i alle ledd, både på arbeidsplassen og i hverdagen.

Lær mer om hvordan Nikkelverk jobber med bærekraft, arbeidsmiljø og utvikling - nikkelverk.no.

– Vi har større gjennomslagskraft når vi står sammen, sa administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen,Trond Backer, under samlingen i Stavanger.

Sterkere sammen

Åtte næringsforeninger møttes til storsamling i Stavanger.

«Vi må få et bedre nasjonalt utstillingsvindu. Vi må ha en nasjonal strategi»

– INGER TONE ØDEGÅRD

Hvordan kan vi tilfredsstille bedriftenes kompetansebehov og sikre tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft? Spørsmålet stod sentralt da nærmere 50 representanter fra åtte næringsforeninger møttes i Stavanger.

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft gjør rekruttering av internasjonale arbeidstakere viktigere. Inger Tone Ødegård, strategidirektør i Næringsforeningen i Stavangerregionen, mener vi kan lære av våre naboland.

– Vi må skape et bedre nasjonalt utstillingsvindu. Vi trenger en nasjonal strategi før vi sier at arbeidstakerne skal til Bergen, Kristiansand eller Stavanger, sier Ødegård.

Hun mener Norge kan bli bedre på flere områder. I dag er det blant annet lange ventetider før papirene til nye arbeidstakere kommer på plass.

Næringsforeningen i Stavanger har et tett samarbeid med ANSA for å synliggjøre arbeidsplassene i regionen, og i Trondheim jobbes det med å fange opp høyt utdannede innvandrere som ikke får relevant jobb. I det konkrete prosjektet er 70 prosent av deltakerne nå i arbeid. Ifølge prosjektkoordinator i Næringsforenin-

gen i Kristiansandsregionen, Helena Frustøl Andås, er 77 prosent av spurte virksomheter villig til å kvalifisere på arbeidsplassen, hvis de får nødvendig oppfølging.

Hun presenterte «Ung Start», som skal forebygge drop out ved hjelp av kvalifisering på arbeidsplass, og «5 steg til en ny kollega», som skal gjøre det enklere for bedrifter å rekruttere utradisjonelt. Begge pilotprosjekt i det kommunalt initierte programmet «Flere i arbeid».

Andre initiativ i kristiansandsregionen er Felles løft-avtalen som skal bygge bro mellom universitet og næringsliv, og U40-nettverket for unge arbeidstakere.

Administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Trond Backer, mener det er viktig å samle foreningene.

– Flere av initiativene vi driver i dag har kommet på plass som følge av lignende modeller fra andre næringsforeninger. Vi har større gjennomslagskraft når vi står sammen, sier Backer.

Håkon A. Repstad

Foto: Håkon Repstad

VISSTE DU AT?

De fleste av oss undervurderer hvor godt likt vi er. Fenomenet kalles «liking gap» og er påvist i flere studier. Kilde: Forskning.no

KREATIVITET, KAFFE OG KJAS

Karl Petter Songe, Basisfot

APPEN

1

Hva er det viktigste dere gjør på jobb? – Sikrer en god kundeopplevelse som bidrar til et langsiktig og godt samarbeid med våre kunder.

2

Hva er en god arbeidsdag for deg? – Den begynner gjerne med litt kaffe og kjas med kolleger. Hver dag jobber vi for å forbedre våre arbeidsprosesser og rutiner. Sammen med kreativitet og utvikling av produkter og tjenester utgjør det en god arbeidsdag. Det gleder meg å se at nye og eksisterende kunder ser nytte og økt livskvalitet i vårt nye BHealthy-konsept.

FIRE I NÆRINGSLIVET

,HVA SYNES DU ER DEN

VIKTIGSTE SAKEN

PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – I det siste synes jeg politikere generelt i Kristiansand må trekkes frem. De gjør en veldig god jobb for fellesskapet. Med spenninger på tvers av partiene vil jeg tro det krever både humør og tålmodighet, og sikkert mange andre egenskaper.

3

STOLPEJAKTEN

Prøvd denne? Stolpejakten er en uhøytidelig konkurranse som går ut på å finne sentralt plasserte stolper og registrere disse ved hjelp av en QR-kode. Lavterskelorientering, med andre ord, med mål om å bidra til fysisk aktivitet. Gøy!

4

Hvem for tjener skryt? – Litt inhabil her med en fru som er sykepleier, men alle de som jobber for å sikre oss innbyggere trygge helsetjenester.

5

Hvem gir du stafettpinnen videre til? – O ve Jensen, NorSap

Vi behøver mangfold og variasjon i bystyret, men valgkampen må være preget av verdighet og sak. Jeg mener derfor de viktigste sakene på Sørlandet er likestilling, at unge personer tar mulighetene og at vi applauderer mangfold og verdighet.

Å ha visjonære politikere og ledere som evner å løfte blikket og som tydelig definerer hvor vi skal og hvilke verdier vi vil ha. Vi må også heie på folk som satser, tar risiko og skaper arbeidsplasser.

Å finne en balanse på det grønne skiftet. Vi må få gjennomført en helt nødvendig omstilling til grønnere energi uten å rasere naturområder og livsstil. Endre og verne samtidig, og huske at andre mener godt selv om de mener det motsatte.

Holde fritidsbåtlivet levende. Båtlivet på Sørlandet er en viktig del av byenes identitet og skaper attraksjonskraft. Landsdelen bør skape forutsetninger, og støtte utviklingen av fritidsbåtlivet på en holdbar og miljøtilpasset måte.

Cathrine Bruland Netlab

Øystein Frustøl Pure Norway Water

Erlend Syltevik Best Event

Anne Marie Hovland-Hansen Planfolket

LARS G. AGLEN (35)

Stilling Ny daglig leder i Innoventus Sør

Fra Kristiansand Bakgrunn Befalsskole og master i økonomisk styring. Tidligere daglig leder av Milrab, som leverer sportsog friluftsutstyr, samt taktisk utstyr til politi og forsvar.

TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE

1 – Ledelse er situasjonsbestemt

2 – Lojalitet fremfor lydighet

3 – Åpenhet er viktig, skaper inkludering og øker mulighetene for læring og forbedring.

Lars Grønningsæter Aglen har hatt stor suksess med å bygge opp sin egen bedrift. Nå skal han gi råd til andre gründere som ny leder av innovasjonsselskapet Innoventus Sør.

–KRAVENE BLIR STADIG FLERE

Hvorfor er du rett person til å lede Innoventus Sør?

– Jeg har kjent gründerreisen på kroppen og vært gjennom alle fasene fra en sped begynnelse til en stor aktør med over 70 ansatte. Det er en erfaring som jeg tror er verdifull å dele med andre som ønsker å bygge selskap og drive innovasjon.

– Hva var det viktigste dere gjorde riktig med Milrab?

– Det aller viktigste var kanskje å bygge et team hvor alle utfylte hverandre. Vi hadde en klar forståelse av risikovurdering og hvordan man gradvis utvider, samtidig som man klarer å ivareta en sunn og god økonomi. Vi turde å tenke stort, og vi tok imot hjelp for å oppnå målene våre.

– Hvilke feil gjorde dere underveis?

– Det er viktig å være tro mot en gjennomtenkt strategi. Vi lot oss kanskje friste til å fokusere på produktkategorier som gikk litt på bekostning av den profilen vi skulle ha. Man må tørre å tenke visjonært og stort på det man skal få til, men samtidig være konkret på målene og hvordan man skal bygge selskapet.

– Hva er den vanligste feilen gründere gjør?

– Jeg tror det er avgjørende å tørre å komme i gang med  kommersialisering og begynne å selge produktet eller tjenesten man har skapt, istedenfor å vente på en perfekt løsning. Så er det veldig viktig at man i en tidlig fase blir ordentlig utfordret på problemet man skal løse.

– Mye er i endring. Må Innoventus Sør gjøre noe annerledes fremover?

– Kjernen i gründerprosessen er den samme som før,

men bærekraftaspektet blir viktigere fremover. Ikke bare med hensyn til miljø, men også det sosiale og det økonomiske, som man må forankre i sin forretningsmodell. Det blir stadig flere krav, både fra det offentlige og fra investormiljøer. Fordelen med å prioritere dette tidlig er at man kan lage en strategi og en struktur som ivaretar disse tingene før kundene etterspør det.

– Hvordan vil du beskrive din lederfilosofi?

– Jeg er opptatt av å gi handlingsrom til menneskene rundt meg. Kombinert med ansvarliggjøring og eierskap, slik at dyktige folk får den tilliten de trenger for å løse oppdraget sitt. Jeg er også opptatt av åpenhet og informasjonsflyt, at de ansatte vet hvorfor gitte beslutninger tas. Ellers er jeg opptatt av å lære, spesielt disse første månedene i en ny jobb.

– Hva slags ambisjon har du for Innoventus Sør fremover?

– Vi skal vokse og bli større, og vi skal spisse kompetansen på å drive bistand til innovasjonsselskaper. Jeg håper at vi i større grad kan bringe sammen fagmiljøene som er viktige for å dra i gang oppstartselskaper. Det kan bli spennende, for jeg oppfatter at det samarbeidet ikke er helt etablert her ennå.

– Din far, tidligere havnesjef Halvard Aglen, måtte gjennomgå personangrep i det offentlige ordskiftet. Hva tenker du om å ta en posisjon som mange kan komme til å mene noe om?

– Jeg har i alle fall noen å støtte meg til, som har erfart dette tidligere. Og jeg er forberedt på at mange vil mene noe om det jeg gjør. Jeg ble forbløffet over det min far opplevde, men jeg kan ikke la det hindre meg i å gå inn i jobb som virker svært spennende.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

JEG BLE FORBLØFFET OVER DET MIN FAR OPPLEVDE – Lars Grønningsæter Aglen

Morrow Batteries har allerede hentet medarbeidere fra 25 ulike nasjoner, og skal totalt ha 2500 ansatte. Men regionen må bli bedre på å inkludere internasjonale arbeidstakere, mener ekspertene.

VÅRE NYE FABRIKKARBEIDERE

Den høyeste fjelltoppen i Nederland er en fartsdump. Så du kan kanskje tenke deg at vi trives med naturen her, smiler Christel Van der Zee.

Sammen med mannen Jeroen og sønnen Finn (3) har hun tatt flyttelasset med seg fra Nederland til Sørlandet. Årsaken er at Jeroen har fått jobb på Morrow Batteries, og skal være med på å utvikle det nye industrieventyret i Arendal.

– Vi hadde det meste vi ønsket oss i Nederland, bortsett fra naturen og de vakre norske omgivelsene som vi visste at vi ville elske, forteller Jeroen fra sofaen i huset familien leier på Hestnes i Grimstad.

Ansvar for fremtiden. Christel jobbet i barnehage i Nederland, mens Jeroen var prosessoperatør på oljeraffineriet i Rotterdam – Europas største oljehavn.

– Selskapet har alltid vært bra for meg, og det har gitt oss et godt liv. Men etter at sønnen vår ble født kjente jeg på et større ansvar for fremtiden. Det fikk meg til å ønske å være en del av det grønne skiftet

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

– I Nederland er folk inne når det regner. Her bruker man naturen hele året, og det passer oss godt, sier Christel og Jan Van der Zee, på tur sammen med tre år gamle Finn.

vi står overfor. I tillegg er det veldig kult å få være med på å bygge opp noe nytt som kan bli stort og viktig for denne regionen, sier Jeroen.

Han søkte seg til Morrow i desember 2021 etter å ha sett en annonse på Finn, og ble ansatt som operatør i begynnelsen av 2022. Noen måneder senere ble han forfremmet til teamleder. For øyeblikket jobbes det mye med forberedelser, som blant annet innebærer en del turer til Chungju i Sør-Korea, hvor Morrow har sin pilotfabrikk. Her trener operatørene på alt som er nødvendig for å produsere batterier av høy kvalitet.

God balanse i livet. Mens samtalen med Jeroen går på engelsk, har ektefellen en godt innarbeidet mandalsdialekt. Christel er også

fra Nederland, men har familie fra Mandal og Farsund. Hun gjorde det klart for Jeroen allerede da de møttes for 15 år siden, at hun på sikt ville flytte til Norge. Og etter en og annen norgesferie kom også mannen på glid.

– Vi bodde i en liten landsby som heter Melissant. Den ligger på øya Goeree-Overflakkee, en liten kjøretur fra Rotterdam, og har litt over 2000 innbyggere, forteller Jeroen.

Den største forskjellen fra livet i Nederland, er antall timer de tilbringer utendørs.

– Vi var mye ute i Nederland også, sammenlignet med vennene våre. Men her er vi ute dobbelt så mye, fordi det er mye gøyere å gå i fjellet og være i naturen. Og det kan vi gjøre selv om det regner. I Nederland har ikke folk ordentlig regntøy engang, for hvis det regner, så går man bare ikke ut, forteller

Birthe Helland

NORGE LIGGER PÅ 50. PLASS AV 52 LAND I SPØRSMÅL OM HVOR

LETT DET ER Å BOSETTE SEG, FINNE VENNER OG TRIVES

– Megan Elizabeth Sommer Strand

Christel, som har fått jobb som pedagogisk leder i Longum naturbarnehage i Arendal.

– Jeg trives utrolig godt, og Finn koser seg også i barnehage, hvor hverdagen ser veldig annerledes ut enn i Nederland. Han er mye mer ute i naturen, og hele pedagogikken er en annen her. I tillegg er hverdagen mer tilrettelagt for familieliv i Norge, og vi trives veldig godt med det, forteller Christel.

Og Finn ser ut til å samtykke. Han har sluknet på stuegulvet etter en dag med mye aktivitet.

Savner det sosiale. Ekteparet legger ikke skjul på at det også er ting de savner. Utvalget av frukt og grønnsaker i nederlandske dagligvarebutikker er én ting. Bakeriet på hjørnet der de bodde, er en annen. Familien. Og prisene, naturligvis.

Dessuten synes de at det er vanskelig å starte helt på nytt i Norge, spesielt når det gjelder det sosiale. Selv om begge trives med sine nye kolleger, opplever de at det kan være verre å få nye venner på Sørlandet.

– Jeg har gode kolleger som jeg kan treffe og ha det hyggelig med i helgene. Men jeg har ikke fått noen venner ennå. Det har naturligvis litt med familiesituasjonen å gjøre, og litt med at vi bor ganske avsides. Og så hjelper det heller ikke at norsken min er ganske dårlig, sier Jeroen.

Hjelper med etablering. Morrow har opprettet flere lokale partnerskap for å ta vare på sine nyansatte. Når selskapet har signert en ny arbeidskontrakt med en internasjonal statsborger, kommer Relocation Agder inn i bildet.

– Da kontakter vi familien og planlegger flyttingen til Norge, forteller Birthe Helland, som er ansvarlig for det kommunale initiativet.

– Vi hjelper med søknader om arbeidsopphold og eventuelt med familiegjenforening. Vi bistår også med å skaffe personnummer, skattekort, bankkonto og slike ting. Så informerer vi dem om norsk arbeidskultur og norsk kultur generelt, sier hun. Helland forteller at hennes største bekymring handler om de nyansattes ektefeller.

– I regionen har vi et forbedringspotensial på å rekruttere mennesker med utenlandske navn, og spesielt de som foreløpig kun snakker engelsk. Mange av disse ektefellene har høy kompetanse og spennende internasjonal erfaring, men sliter med å få jobb. I tillegg opplever de det som ganske krevende å komme inn blant nordmenn sosialt. Så min bekymring er at de ikke vil trives, og

Når fabrikken er ferdig skal kapasiteten være 43 gigawattimer, som tilsvarer energibehovet til over 700 000 elbiler.

Morrow har som målsetting at de i 2030 skal ha de laveste utslippene av alle batterifabrikker, verden over.

VISSTE DU AT?

at familien flytter tilbake etter en stund, sier Helland, og utfordrer både næringslivet og privatpersoner.

– Næringslivsledere kan være litt modigere, ved ikke bare å rekruttere fra interne kretser eller den typiske norske kandidaten med en mastergrad, men våge å tenke litt nytt. Men det handler også om at vi må bli rausere som samfunn. Dette er noe alle innbyggere i regionen kan være med på. Nå som vi også skal satse på havvind og hydrogen, er vi avhengig av internasjonal kompetanse. Da må alle bidra til at de som kommer for å jobbe med dette faktisk trives her, og ønsker å bli værende.

Norge på bunn. Mens Relocation Agder hjelper de nyansatte i Morrow med det praktiske, jobber Welcome Hub Agder med

inkludering og integrering av de internasjonale arbeidstakerne.

– Dette er en stor utfordring i regionen, sier prosjektleder i Welcome Hub Agder, Megan Elizabeth Sommer Strand.

Hun peker på at Norge, i en undersøkelse utført av nettverket InterNations, ligger på 50. plass av 52 land i spørsmål om hvor lett det er å bosette seg, finne venner og trives i landet.

– Det er mange ting Norge gjør bra, vi er for eksempel på andreplass når det gjelder balanse mellom arbeid og fritid. Men tallene viser at inkluderingen er altfor dårlig. Mange som kommer hit sliter med ensomhet. De møter ikke mennesker og har ikke nettverk, sier Strand, som understreker at Morrow har vært flinke til å hjelpe de ansatte med å bli kjent.

– Men nyansatte som kommer fra utlandet har ofte med seg en hel familie som også skal etablere seg og trives, slik at de blir værende på sikt. I andre land er dette et stort fokus, men ikke i Norge, sier Strand.

Kalde nordmenn. Welcome Hub har bistått et trettitalls Morrow-familier med å etablere seg, i tillegg til nyansatte i andre bedrifter i regionen. Huben står bak 30–40 sosiale arrangementer i måneden, som også er for norske tilflyttere. De jobber dessuten med å introdusere de nyankomne til organisasjoner, lag og foreninger.

– Ofte hører vi at nordmenn er kalde. Da sier vi at det ikke er sant – de er bare høflige. De vil ikke forstyrre deg, forklarer vi. Og da får de forståelse for det, sier Strand, som selv er amerikaner og flyttet til Norge for 17 år siden.

– Jeg var student på NTNU og trivdes i Trondheim. Men da jeg flyttet tilbake til Norge etter et år i Midtøsten, ble det til Sørlandet. Jeg var litt skeptisk før jeg kom, men ble snart helt forelsket i området. Min jobb nå er å bidra til at andre blir like glad i Sørlandet som jeg er, sier hun.

Skal ha 2500 ansatte. Rekrutteringsansvarlig i Morrow Batteries, Kelly Forrest, forteller at selskapet leter etter nye kolleger både lokalt og internasjonalt.

– Vi har to måter å tilnærme oss dette på, ettersom vi både har et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. I det kortsiktige bruker vi de kjente mediekanalene, Finn,

Kelly Forrest er rekrutteringsansvarlig i Morrow, og leder ansettelsen av 2500 nye arbeidstakere.

Megan Elizabeth Sommer Strand

OFTE HØRER VI AT NORDMENN ER KALDE. DA SIER VI AT DET IKKE ER SANT – DE ER BARE HØFLIGE

– Megan Elizabeth Sommer Strand

LinkedIn, Instagram og våre egne nettsider. I tillegg er vi til stede på mange internasjonale arrangementer. I et mer langsiktig perspektiv besøker vi høyskoler og deltar på karrieremesser, både i og utenfor Norge. Vi bygger merkevaren vår og deler informasjon om mulighetene som finnes på Morrow, forteller hun.

I skrivende stund har fabrikken rundt 130 ansatte, fordelt på 25 forskjellige nasjonaliteter. Ved utgangen av året forventer For-

rest at ytterligere 30–50 ansatte vil være på plass.

– Vi bygger et nytt selskap og en ny industri her på Sørlandet, og rekrutterer team på tvers av virksomheten: ingeniørfag, forsyningskjeden og FoU. Dette vil fortsette å være et sentralt fokus i fremtiden, og senere i år vil vi også begynne å utvide vårt maskinoperatørteam for fremtidige fabrikker. Når vi er fullt operative vil vi være rundt 2500 ansatte, sier Forrest.

Jeroen Van der Zee flyttet fra Nederland til Sørlandet for å være med på det grønne industrieventyret. – Etter at sønnen vår ble født har jeg kjent på et større ansvar for fremtiden, sier han.

–Du og jeg

må ta ansvar

Etableringen av Morrow vil skape store muligheter både for nye og eksisterende bedrifter. Men det er også noen utfordringer, konstaterer regionsjef i NHO Agder, Høye G. Høyesen.

– Morrow planlegger minst 2500 ansatte når fabrikkene er utbygd, og erfaringene fra Northvolt sitt anlegg i Skellefteå i Sverige er at det blir flere enn forventet. Så det er store muligheter. Det gjelder hele området vi kaller «Battery Coast», fra Rogaland til grenlandsområdet, sier Høyesen.

Han anslår at etableringen av Morrow vil medføre 5000 nye arbeidsplasser, underleverandører inkludert.

– Da er vi fort oppe i 10 000 mennesker som kommer hit, og mange av dem fra utlandet. Det vil ha stor betydning for reiselivet i Agder. Vi kan regne med en enorm effekt både for hotell- og restaurantbransjen og kulturlivet. I Skellefteå har de slitt med å få utlendingene til å bli værende, men kulturtilbudet i Agder er et helt annet. Vi har dessuten et stort internasjonalt miljø fra før, og er godt rustet for dette, sier han. Fabrikken i Skellefteå har hatt stor betydningen for eiendomsutviklingen i området. Her mener Høyesen at kommunene i øst har sovet litt i timen.

– Det er ikke jobbet raskt nok for å klargjøre eiendomsutvikling. Mange som kommer hit ønsker å leie, men i Norge er det ikke kultur for å bygge store utleiekomplekser. Derfor er det også utfordringer med å få lån til å bygge utleiebolig. Den norske bankmodellen er ikke skrudd sammen for dette, så her er det en jobb å gjøre, sier NHO-sjefen.

– HØYE

NHO­sjef Høye Høyesen mener Agder har gode forutsetninger for å få arbeidsinnvandrerne til å trives og bli værende. Men da vi vi alle være vårt ansvar

Også han peker på at en av nøklene til suksess er at ektefeller og samboere har jobb og trives.

– Veldig mange av disse har svært gode kvalifikasjoner. Nå er det viktig at vi ser på dette som et mulighetsscenario. NHO er i gang med en scale up-satsing, og det er ikke tilfeldig at vi gjør denne jobben nå. Vi får mange nye, kompetente mennesker til landsdelen, som kan bidra til at eksisterende bedrifter vokser på en god måte, sier han. Her må vi ta ansvar, du og jeg. Alle som bor i regionen. Sørlendinger er litt introverte, og holder oss i våre lukkede kretser.

Når det flytter noen hit fra andre deler av verden, er det viktig at vi inviterer dem inn i nabolaget vårt og tar dem med på noen av de tingene vi vanligvis gjør, slik at de blir inkludert i lokalsamfunnet, sier Høyesen ■

Morrow Batteries sin forretningsmodell er bygget på ideen om å redusere klimagassutslipp samtidig som det skapes grønne arbeidsplasser i Norge. Det første byggetrinnet, «Batterifabrikk 1», skal være i drift i 2024.

Allerede i vår vil det være full drift og utvikling ved Morrows forskningssenter i Grimstad.

∙ Mens det i 2020 var etterspørsel etter batterier tilsvarende kapasitet på under 200 GWh, beregnes etterspørsel i 2030 å være tilsvarende ca. 6500 GWh.

«Det er viktig at vi ser på dette som et mulighetsscenario»

G. HØYESEN

bevisst.

FAKTA

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

ChatGPT

Læring fra massive mengder data. Kunstig intelligens, som ChatGPT, lærer og forbedrer seg ved å analysere enorme mengder data. Det gjør dem i stand til å forstå komplekse mønstre, svare på spørsmål og tilpasse seg brukernes behov. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at datakvaliteten og mangfoldet kan påvirke AI-systemets ytelse og nøytralitet, noe som kan føre til at det forsterker eksisterende skjevheter eller gir upresise svar. 3

2Norske bedrifter kan delta i AIkappløpet. Faktisk har bedrifter i Norge alle muligheter til å utnytte fordelene ved kunstig intelligens. Ved å investere i AI-teknologi og samarbeide med eksperter og utdanningsinstitusjoner, kan norske bedrifter styrke sin konkurransekraft og bidra til innovasjon og økonomisk vekst. AI kan brukes til å forbedre beslutningstaking, effektivisere operasjoner og skape nye tjenester og produkter som kan gi verdifulle konkurransefortrinn.

ChatGPT og lignende teknologier vil påvirke arbeidsplasser. Kunstig intelligens og ChatGPT har potensial til å automatisere en rekke oppgaver, noe som kan føre til at arbeidsplasser blir endret eller forsvinner. Dette kan være en ulempe for de som jobber i bransjer som blir påvirket av automatisering, men det kan også føre til nye jobbmuligheter innenfor AI og teknologi.

4

5

Utviklingen går raskt. De siste årene har det vært betydelige fremskritt innen kunstig intelligens, og mye som tidligere virket umulig, er nå blitt realitet. Dette inkluderer avansert bilde- og talegjenkjenning, automatisert oversettelse mellom språk og roboter for prediktivt vedlikehold. AIsystemer som ChatGPT kan nå forstå og generere menneskelignende tekst, noe som for få år siden var utenfor rekkevidde. Disse fremskrittene skyldes økt datakraft, bedre algoritmer og tilgang til store mengder data som har bidratt til rask utvikling og spennende muligheter innen kunstig intelligens.

ChatGPT kan lagre og analysere store mengder personlig informasjon. Dette reiser bekymringer om personvern og datasikkerhet. Det er viktig at selskapene bak teknologier som ChatGPT tar nødvendige forholdsregler for å beskytte brukernes data og følger gjeldende lover og regler for personvern.

MORTEN GOODWIN Chief Scientist, AI Experts

PROFILEN

VÅR NYE VERTINNE

For å få erfaring dro Hege Nevestad fra Sørlandet og ut i verden som ung. Nå er hun blitt en erfaren leder, og skal få verden til Sørlandet.

Ting preller av meg på en annen måte nå, sier hun, og vifter bort noen imaginære utfordringer fra skulderen.

Reiselivssjefen har nettopp fortalt om mafiavirksomhet, kvinnefiendtlighet, sabotasje, demonstrasjoner og diverse utfordringer med både ansatte og ledere. Alt fra egne opplevelser.

– Før jeg begynte å jobbe i utlandet kunne småting på jobb bli ekstremt store for meg. Men jeg har opplevd mye som setter ting i perspektiv, sier Nevestad, som tiltrådte som daglig leder i Visit Sørlandet i februar.

Hun bestemte seg for å jobbe med hotell da hun var tenåring. Tok en bachelor på hotellhøgskolen, og etter en periode med backpacking flyttet hun utenlands. Til Guadeloupe – en fransk region i Karibia, til Kreta og til Korsika. Og hun merket fort at ting fungerer annerledes i andre deler av verden.

– Da jeg landet på Korsika skulle jeg bli hentet med hotellets egen minibuss. Den stoppet på veien og sjåføren kunne ikke forklare hva som hadde skjedd. Han hadde jo full tank? Han fikk bilen på verksted, men den ble aldri fikset – fordi de som drev verkstedet tilhørte en eller annen mafia, og det passet dem dårlig at hotellet hadde en egen minibuss i stedet for å leie den tjenesten. Det endte med at bilen måtte hentes med skip, og til sist fant de ut at noen hadde helt vann på bensintanken. Sånn er det bare der. Man må ha litt kontroll på hvor makten ligger for ikke å tråkke i salaten, forteller hun.

Best under press. Etter flere år utenlands flyttet hun hjem i 2019, etter å ha fått jobben som hotelldirektør på Caledonien. Noen måneder seinere kom pandemien.

– Vi permitterte i flere runder, og det slet naturligvis både på personalet og ledelsen.

Det var mye usikkerhet og vanskelig å holde på teamfølelsen, sier Nevestad, som tror det var en fordel at hun var fersk som direktør. – Jeg kom fra sesongarbeid, og var vant til at det går fra null til hundre – og motsatt. Og jeg er ofte best under press, så den biten håndterte jeg greit. Det viktigste jeg lærte var egentlig om samhold. Jeg ba om unnskyldning til mange ansatte, for jeg følte meg jo helt maktesløs. Og når folk da kom og ga meg en klem og viste forståelse, så gjorde det inntrykk, sier hun.

– Du sier du er best under press. Hvorfor har du da tatt jobben i Visit Sørlandet?

– Haha. Veldig mange tenker at dette er en mye roligere jobb, men vi blir jo målt på ulike besøkstall og salgstall hele tiden. Og jeg er en person som ønsker å bli målt, så jeg oppsøker så mange av de tallene som mulig, sier Nevestad.

– Hva blir din viktigste oppgave fremover?

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

HEGE JULIANNE NEVESTAD (34)

Stilling Daglig leder for Visit Sørlandet Sivil status Kjæreste Fra Kristiansand

Bakgrunn Bachelorgrad fra hotellhøgskolen. Tidligere direktør for Radisson Blu Caledonien Hotel. Har hatt ulike stillinger i Rica-kjeden (blant annet på Nordkapp), og i svenske Langley Resort.

JEG HAR OFTE MERKET AT JEG HAR KOMMET INN I ET MØTE «MED MINUSPOENG»

– Hege Julianne Nevestad

– Å klare å få til besøk hele året. Det er den store nøkkelen for å få hoteller, restauranter og aktivitetsbedrifter til å blomstre. Og det er en stor strategisk jobb. Turistene fra Nederland, Tyskland og Danmark blir viktige de neste årene. Vi må videreføre all den gode jobben som er startet på markedsføring. Vi har også et prosjekt i Kristiansand som heter Møtebyen, hvor vi jobber med events, kurs og konferanser. Det handler om å få fart på besøket fra mandag til torsdag, som er gode forretningsdager, sier hun.

Tydelig og transparent. I fjor ble Nevestad kåret til årets unge leder av Næringsforeningen. Selv mener hun at lederrollen kommer naturlig for henne.

– Jeg har alltid vært sånn. Jeg liker å ha styringen og å peke ut retning. Og så er det noe med å få være med på å gjøre en forskjell. Kanskje det er noe av grunnen til at jeg byttet jobb. Her kan jeg gjøre noe for hele Sørlandet, sier hun, og hevder hun aldri har lagt noen leder filosofi for seg selv.

– Jeg har vært veldig opptatt av at jeg skal være transparent med det jeg kan dele, og at jeg skal kommunisere tydelig, slik at det ikke er rom for å misforstå.

– Jaha? Tydelighet er kanskje ikke det Sørlandet er mest kjent for?

– Nei, men jeg lærte mye av min ledelse i Finnmark. Der legger man ikke noe imellom.

– Finnmarks-ledelse på Sørlandet? Det høres ut som en oppskrift som kan skape en konflikt eller to?

– Ja, det kan nok være at jeg noen ganger har tenkt at jeg har vært veldig tydelig, og så har den andre parten opplevd det samme mer som en konflikt. Det har hendt at jeg har reflektert litt over slike ting i ettertid. Men jeg sier alltid ifra om at jeg kommer til å være veldig tydelig, og at det aldri er personlig.

Begynte med minuspoeng. Nevestad har lært mye av sine syv år i utlandet. Samtidig har hun til tider også kjent på ensomheten ved å bo og jobbe alene så langt hjemmefra.

– Når man utsetter seg for mange forandringer, bygger

man kanskje en liten mur rundt seg selv for at ting skal gå. Så er man målrettet og tenker ikke så mye på det underveis. Nå begynner nok den muren å slippe taket litt, sier hun.

Kristiansanderen har også erfart at det ikke er alle steder i verden man blir applaudert som ung kvinnelig leder.

– Jeg har jo opplevd en del sånne «snakk når du blir snakket til»-holdninger. Da får man gjerne respekt når man først har bevist hva man er god for. Men jeg har ofte merket at jeg har kommet inn i et møte «med minuspoeng», og har måttet jobbe meg frem til å bli godtatt.

– Hvordan håndterte du sånne holdninger?

– Man tar bare innover seg at det er sånn det er der. Og så passer man på at man alltid er godt forberedt. Styrelederen vår i Visit Sørlandet minner meg heldigvis ofte på at jeg faktisk har oppnådd litt i Kristiansand nå, så jeg trenger ikke alltid å bevise så fælt. Det er nok på tide jeg lærer meg at jeg ikke er en underdog lenger. ■

PÅ PRIVATEN

Leser Faglitteratur

Hører på Podkaster, som Det ho sa. Og Godt nok for de svina av Anita Traaseth på lydbok.

Ser på Akkurat nå ser jeg på Grand Hotel på TV 2 Gir energi Fjelltur, løping og vinterbading

Bank og megler spiller hverandre gode

Næringsmeglerne i Sørmegleren og bedriftsrådgiverne i Sparebanken Sør jobber bra sammen, og det nyter kundene deres godt av.

– Vi merker at mange kunder er preget av en noe uforutsigbar situasjon for øyeblikket, og da kan det være lett å velge kortsiktige løsninger. Både vi og Sørmegleren er opptatt av å gi råd som kan gi langsiktig stabilitet, sier Solgunn Rott, bedriftsrådgiver og assisterende banksjef i Sparebanken Sør.

Hun sitter sammen med bedriftsrådgiver Janne Skår Bringsdal og næringsmegler John Christian Webb i Sørmegleren, og praten flyter lett.

– Vi har en fin relasjon og er gode sparringspartnere for hverandre. Kompetansen vi sitter på til sammen gjør at vi kan veilede kundene våre best mulig, sier Webb.

Både Sørmegleren og Sparebanken Sør er svært opptatt av å være til stede for kundene, enten de har behov for konkrete råd eller en prat om utsiktene framover.

– Vi er her, døra vår er åpen og det skal være lav terskel for å avtale et møte med oss, sier bedriftsrådgiver Janne Skår Bringsdal til slutt.

Solgunn Rott, ass. banksjef (t.v.), Janne Skår Bringsdal, bedriftsrådgiver (t.h) i Sparebanken Sør og John Christian Webb, næringsmegler i Sørmegleren, er glade for det gode samarbeidet.

På høy tid med flytting

Nå må politikerne sette en dato for Lagmannsholmen, skriver næringspolitisk leder Roar Vigeland Osmundsen.

Flytting av konteinerne på Lagmannsholmen og frigjøring av området til byutvikling, er blitt saken som alltid skal skje om ti år. Når vi nå står foran et lokalvalg, er det på tide å sette en tidsfrist for flytting – og gjennomføre det i samme valgperiode.

Havneflyttingen var en av sakene som ble satt på pause da man laget en avtale for å sikre flertall etter det kaotiske 2019-valget. Det er mange grunner til at man nå må gå i gang med flyttingen.

Den mildt sagt underkommuniserte delen, er at dagens havn på Lagmannsholmen ikke er spesielt egnet for konteinerdrift. En sak er seilingsdybden, som gjør at de største skipene ikke kan anløpe Kristiansand. Videre er havnen i seg selv lite egnet for slik aktivitet, med blant annet lange ventetider som resultat for en del brukere. Kristiansand er i den unike posisjonen at det er like mye eksport som import over havna. Verdien av godset som håndteres der er enorm, og inngår i verdikjeder over hele verden, for eksempel i bilbatterier.

En ny havn løser ikke bare disse utfordringene, den gir også

dens befolkning

mulighet for innovasjon, blant annet knyttet til fremtidige autonome løsninger. Plasseringen utenfor sentrum flytter stor godstrafikk ut av byen og nær europaveien. Med ny ringvei koples havnen på godsterminalen på Langemyr på en effektiv måte og kan betjenes med lastebiler som anvender nullutslippsteknologi.

Uavhengig av ønskene om å drive byutvikling, er det altså på høy tid med en flytting.

Potensialet for å utvikle Kristiansand er formidabelt på Lagmannsholmen, og er en forutsetning for å finansiere flyttingen. Tenk hva området kunne bli for byen og dens befolkning!

Dette området er i dag lukket for allmennheten. I 2025 åpnes det opp for alle når Tall Ship Races arrangeres der igjen. Det er et godt tidspunkt å flytte havnen til Kongsgård/Vige. Frem til da kan man for alvor ta et dypdykk i forutsetningene for en flytting – finansiering – og skyte fart i planleggingen av arealene. Disse henger naturlig nok tett sammen. Det er åpenbart at området må være åpent og inviterende for hele byen, samtidig som det må tiltrekke seg investeringer som både styrker eksisterende fortrinn i byen og etablerer nye.

Et av spørsmålene kommunen må avklare, er om Kristiansand Næringsselskap (Knas) skal ha en rolle og i så fall hvordan. Dette spørsmålet kan ikke avklares uten å involvere investorer. Selv om kommunen har et kraft-

fullt verktøy i dette selskapet, må rollen begrenses til en eventuell risikoavlastning for å sikre at en flytting kan skje og området åpnes opp. Regionen har store nok aktører innen eiendom til at utviklingen primært kan skje i privat regi.

Men ingenting av dette starter før vi har en dato å jobbe med. Den må politikerne ha mot til å sette. Og det haster.

«Tenk hva Lagmannsholmen kunne bli for byen og

»

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Experis satser på Sørlandet og har åpnet kontor i Kristiansand.

Regionleder Silje Løland Trondsen er på plass for å lede etableringen.

Det er god vekst på Sørlandet, og veksten skjer innen flere sektorer som energi, vindkraft, industri og offentlig sektor. Experis ønsker å være en bidragsyter til ytterligere vekst i regionen, og allerede første året er målet å vokse med et titalls konsulenter med IT-kompetanse til det nye kontoret under Løland Trondsens ledelse.

Silje Løland Trondsen kommer fra stillingen som daglig leder i Aider Sør. Hun har en mastergrad i økonomi og administrasjon, med fordypning i innovasjon, nettverksøkonomi og prosjektledelse fra Universitet i Agder. Hun har tidligere jobbet som revisor og rådgiver i Riksrevisjonen, business controller i Infocare, prosjektleder i Adonis og løsningsarkitekt i Aider Tech, før hun tok over som daglig leder.

Å få være med å etablere noe nytt, var det som fikk Løland Trondsen til å søke på stillingen, i tillegg til en stor interesse for, og tro på, teknologi. Selv er hun økonom, men har jobbet mye med teknologi og systemer. Man kommer ikke bort ifra at teknologi er fremtiden, sier hun.

Jeg gleder meg til å jobbe med næringslivet i Kristiansand, og alt det spennende nye som kommer med grønn energi og teknologi. Det er også viktig å legge til at selv om det står Experis Kristiansand, er det ingen andre Experis-kontorer i Agder.

Vi skal strekke oss fra Farsund og Lyngdal til Arendal, sier Løland Trondsen og fortsetter:

Målet fremover er å bygge et sterkt kontor, skape arbeidsplasser for folk og å bidra til at alle har det bra. Jeg skal også skape en Experis-kultur, som jeg nå jobber for å bli kjent med selv. Siden Experis er Norges Hyggeligste Konsulenthus, må også jeg være den hyggeligste. Som den løsningsorienterte og positive personen jeg er, kjenner jeg meg godt igjen allerede.

Velkommen til Experis’ nye kontor i Dronningens gate 12 i Kristiansand

Ta kontakt med: experis.no

Silje Løland Trondsen på telefon 994

19 622, eller epost: silje.loland.trondsen@no.experis.com

– Vi var veldig tidlig ute med LED­striper og har utviklet kolossalt mange av dem selv, sier daglig leder i Lyskomponenter, Yngvar Rønning. Han overtok bedriften etter sin far, og har mer enn firedoblet antall ansatte.

Lyskomponenter startet i en garasje i Vågsbygd. Nå selger de til 27 land, fra 5000 kvadratmeter på Mjåvann.

LITT VEGAS

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

LYSKASTERE ER JO LITT TRAUST

– Yngvar Rønning

Det begynte med at min far ble arbeidsledig, forteller daglig leder Yngvar Rønning.

Året var 1990.

– Norge lå med brukket rygg på den tiden. Ledigheten var høy, renten var høy, det meste var galt. Og faren min var 56. Det var en vanskelig situasjon, forteller han.

Dermed valgte Rønning senior å starte sitt eget firma, med resten av familien på laget. Faget hans var lys, og slik hadde det seg at Lyskomponenter ble til i en garasje i Vågsbygd i 1991. Da var Yngvar 20 år, og fikk ansvar for salg og markedsføring. Etter noen måneder

vokste den lille bedriften ut av garasjen, og leide 34 kvadratmeter i Rådhusgata i Kristiansand sentrum. I fjor flyttet de inn i et lokale på nærmere 5000 kvadratmeter på Mjåvann.

Store prosjekter. Lyskomponenter har gått fra å være en leverandør av reservedeler til å bli en komplett belysningsleverandør. Selskapet har satt sitt preg på mange store prosjekter, for eksempel den spektakulære tunnelen i Drammen, «Spiralen», som går over seks nivåer. De har også lyssatt Q42-anlegget i Kristiansand sentrum, med alt fra konferansesaler til hotell og kontorer, og det 47 meter høye klatre- og opplevelsestårnet OVER i Lillesand. Lyskomponenter står dessuten bak lyset på Caledonien, som setter farge på nattlige Kristiansand sentrum.

– Det var først snakk om å ha noen lyskastere som lyste opp fasaden, men det er jo litt traust. Så ble det diskutert om vi kunne legge ei LED-stripe i hver av de heftige vindusprofilene de har på bygget, forteller Rønning.

Han foreslo da en RGB-løsning, en teknologi som innebærer at man kan skape nærmest alle farger som fins.

– Det var de veldig usikre på, for de tenkte at det kunne bli litt «Las Vegas». Men de likte nok tanken på å kunne variere fasaden etter ulike anledninger, så de gikk for det til slutt. Og siden da har det vel knapt vært hvitt lys der. De har blant annet hatt gult når Start spiller, og blått og gult til støtte for Ukraina. Man kan bli dagsaktuell med en sånn type fasade, sier Rønning.

God stemning. I tillegg til fasaden har de også lagt LED-striper bak dørlistene i hotellkorridorene.

– Vi var veldig tidlig ute med LED-striper og har utviklet kolossalt mange av dem selv, sier Rønning. Han er konsernsjef i selskapet The Light Group som eier Lyskomponenter og 90,1 prosent av TLG GmbH, som betjener EU og er konsernets selskap i Tyskland.

Rønning tar Spenn gjennom hver eneste krik og krok i det nye lokalet på Mjåvann. Og hver gang han går inn i et nytt rom, får han et litt annet lys over ansiktet.

– Dette huset er et enormt showroom for ulike belysningsløsninger, forteller han, og konstaterer at innemiljø både handler om lys, luft, varme og trivsel. Selskapets visjon er å «skape den gode stemningen». De selger nå til 27 land, men har forblitt en sørlandsbedrift, selv etter betydelig internasjonal ekspansjon.

Lyskomponenter var familieeid frem til 2012. Da kjøpte Yngvar

Lyskomponter har blant annet lyssatt Hotel Caledonien, som setter farge på Kristiansand med fargerike LED­striper nedover fasaden.

Det som startet opp hjemme i garasjen i 1991, er nå et internasjonalt selskap med nesten 5000 kvadratmeter lokaler på Mjåvann.

I 2022 omsatte Lyskomponenter for 134 millioner kroner.

Rønning ut foreldrene og to brødre, og fortsatte utviklingen. Det som den gang var 14 ansatte er i dag 60 – åtti prosent av dem i Norge og de øvrige i Tyskland.

I fjor omsatte de for 134 millioner kroner. Resultatet for Norge ble i underkant av 4,5 millioner. En lavere bunnlinje enn normalt, blant annet grunnet flyttekostnader og valutasmell.

– Vi har hatt positiv vekst i topplinja hvert eneste år. Og alltid blå bunnlinje, forteller Rønning.

– Det er en ganske sjelden bragd. Hva er suksessfaktorene?

– Suksessen skyldes blant annet at vi alltid er på jakt etter de beste folkene. Vi synes det er spennende med nye ting, og vi er gode på å se etter nye trender, sier konsernsjefen, og påpeker at selskapsstrukturen også har vært vellykket.

– Vi har en prosjektavdeling, en salgsavdeling, en innkjøpsavdeling og et produktråd. Jeg har tre daglige ledere som er dyktige beslutningstakere, og som får ansvar og myndighet i stedet for at jeg skal

sitte og bestemme alt. Skal du ha dyktige medarbeidere i dag, må de bli sett og hørt. De må få ansvar og være med å bestemme, sier han.

Bransje i utvikling. Lysbransjen er i hurtig endring. Fra og med i år er det forbudt å produsere og selge lysrør, kompaktlysør og halogenpærer.

– En glødepære avgir nesten like mye varme som lys. 95 prosent av energien blir til varme, mens bare fem prosent blir til synlig lys. Til sammenligning kan en LED-pære gjøre om drøye 80 prosent av energien til lys. LED-belysning er generelt omtrent ti ganger mer effektivt enn halogenpærer og dobbelt så effektivt som et kompaktlysrør, forteller Rønning.

Etter en omfattende omvisning av alt fra møterom til toaletter, har han en siste ting han vil vise frem. En golfsimulator.

– Det er viktig at de ansatte trives, vet du. Og det skader heller ikke å ta kunder med på en golftur ■

KONFERANSEPAKKE på Color Hotel Skagen

Et perfekt samlingssted

Planlegger du en firmatur kan Color Hotel Skagen absolutt anbefales. Her er flotte konferansefasiliteter, en god restaurant og bar, oppvarmet utendørsbasseng og topp service.

KONFERANSEPAKKE

fra1 900,–per person

*Tillegg for enkeltrom

Inkluderer

· Båtreisen med SuperSpeed

· Overnatting i dobbeltrom*

· Frokost på hotellet

· Konferanselokale, isvann og kaffe

· Lunsj med 1 drikke

· Ettermiddagservering, f.eks. kake, frukt og snacks

· 2-retters konferansemeny og kaffe

Tid for å lære noe nytt?

Undersøk dine muligheter for videreutdanning ved Universitetet i Agder

Opptaket er i gang

uia.no/videre23 >

Inspirasjon til nye Utsikter

Vi gleder oss til å ta imot kursgjester, arbeidsfolk, ferierende og deg som vil feire en spesiell dag. Hotellet byr på flotte omgivelser for bryllup, konfirmasjon, jubileum og julebord. Vi skreddersyr gjerne eventer med spennende tema og smaker. Golfgjester kan spille på et av Norges vakreste golfanlegg omgitt av magisk natur og utsikt.

Velkommen til et minnerikt og smakfullt opphold på vårt fargerike hotell!

Se hva du kan oppleve på - utsikten.no

Sondre Lohne og kameraten satset på solceller etter å ha funnet tonen på UiA. Etterspørselen lot ikke vente på seg.

SOLFANGEREN

Hvem er HM Solar?

– Vi driver primært med solcelleinstallasjon, men prøver å etablere oss innenfor alt som tilhører energiomstillingen og det grønne skiftet. Jeg fant tonen med Benjamin Knutsen da vi studerte på UiA i Grimstad, og vi så potensialet i hverandre. Han er utdannet innen elkraft og fornybar energi, mens jeg har byggteknisk bakgrunn som tømrer og byggingeniør. Benjamin hadde deltidsjobb i et firma som jobber med solcelleinstallasjoner og fikk innsikt i hva som skulle til. Deretter gikk vi sammen om dette.

– Hvordan går det?

– Etterspørselen er skyhøy. Etter en emisjon med HM Group, som er en godt etablert elektroinstallatør i Mandal, ser vi store muligheter. De har jobbet med store industriprosjekter, blant annet nye E39, og er kommet inn med mer tyngde og faglig ansvar på elektro, slik at vi nå kan være en totalleverandør av solcelleinstallasjoner.

– Hvordan skal dere skille dere fra konkurrentene?

– Vi har store ambisjoner, er uredde og har stor kapasitet. Vi prøver å være så innovative som mulig og tilby de beste tekniske løsningene. I tillegg kan vi konkurrere veldig bra på pris. Vi har midler til å gjøre større innkjøp, slik at vi har varer på lager og kan levere etter etterspørsel.

– Hvorfor trenger vi solceller?

– Behovet for energi vil bli mye høyere i årene som kommer, og vi må i større grad basere oss på fornybar energi. I tillegg skaper det mer forutsigbare strømutgifter både for private og bedrifter. For mange er det en ganske høy engangsinvestering, men man kan lease anlegg og det finnes muligheter for gunstige grønne lån.

HM SOLAR

Hvem Sondre Lohne

Hva Gründer og prosjektleder i HM Solar

JEG  HAR LÆRT

1 – Ingenting er umulig med nok viljestyrke

2 – En positiv tilnærming til utfordringer resulterer i de beste løsningene

3 – Et velfungerende team er en avgjørende suksessfaktor

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Sondre Lohne har opplevd en enorm etterspørsel etter at de startet HM Solar høsten 2022.

«Vi har store ambisjoner, er uredde og har stor kapasitet»

– SONDRE LOHNE

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Når kjærligheten mellom to mennesker skal symboliseres er det lite som er like personlig som å velge deres personlige ringer. Hos Mestergull Hodne kan dere utforske ulike former, farger, bredder og mønstre. Helt konkret kan dere velge mellom åtte profiler, farge, overflate, mønster og gravering. Mulighetene er uendelige med Lykkeringene™

*Innvendig gravering og èn oppussing av ringene er inkludert i prisen.

SANDVIKA STORSENTER • 2. ETASJE t. 67 56 50 51 • sandvika.storsenter@mestergull.no

HODNE • MARKENSGT. 27 • KRISTIANSAND Gullsmedmester • Gemmolog Etablert 1887

Vår

til et mer verdifullt samfunn

Technogarden er en del av Norconsult-konsernet med over 5 000 medarbeidere. Vi er tilstede med over 50 kontorer i hele Norge. Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Technogarden er et konsulent- og rekrutteringsselskap som tilbyr utleie av ingeniører, fagspesialister og IT-konsulenter. I tillegg gjennomfører vi rekrutteringsprosesser. Vi samarbeider både med offentlig og privat sektor. Technogarden er et heleid datterselskap av Norconsult.

technogarden.no norconsult.no

E39 Kristiansand vest – Mandal øst

kunnskap bidrar

Da Rune Olsen begynte som billakkerer for 31 år siden, var jobben farlig og arbeidsplassen utrivelig. Sånn er det ikke lenger.

IKKE LENGER FARLIG

RUNE OLSEN (51)

Stilling Billakkerer ved Gumpen Skade og Bilpleie Bakgrunn Billakkerer i 31 år, hos Gumpen i 23 år Ville bli da jeg var liten Jobbe med bil

OM YRKET

1 – Billakkerere utfører reparasjonslakkering og omlakkering, ofte på biler som har fått bulker eller oppskrapinger.

2 – I arbeidet benyttes utstyr og verktøy som lakkblandeutstyr, sprøyter og sprøytekabin. Men også datautstyr for å tilpasse farger og blande lakk.

3 – Billakkereren jobber ofte sammen med bilskadereparatører.

Kilde: Utdanning.no

HHvordan har bransjen endret seg på disse 31 årene?

– De første lokalene jeg jobbet i var gamle og mørke, og det luktet så sterkt av tynner at folk ikke orket å gå inn der. Nå har vi et stort, flott anlegg, og bransjen har blitt mye mer seriøs. Det er kommet miljøvennlige, vannbaserte produkter med mindre løsemidler, og helse tas på alvor. Tilgangen på verneutstyr er også en helt annen. Det er ikke lenger en farlig bransje.

– Hva slags utfordringer møter du i hverdagen?

– Det er kommet mange nye bilmerker de siste årene, og mange spesielle farger. Før var det slik at hvit var hvit og rød var rød, men nå har mange biler lakk som skifter farge. Det gjør at man må ha mye mer kunnskap enn tidligere. Bilfabrikantene har jo tilgang på mange tusen forskjellige pigmenter, mens vi har 60–70 pigmenter tilgjengelig og skal lage den samme fargen. Så de utfordringene er blitt mye større, selv om vi også har fått flere hjelpemidler.

– Hva består en arbeidsdag av for deg?

– Det er veldig variert, med mye vasking, pussing og maskering. To tredjedeler av jobben skjer før selve sprøytingen. Lakkavdelingen er gjerne hjertet i et bilskadesenter, og stopper det der, så stopper hele prosessen. Og det kunden ser er jo lakken. Derfor er det vi som blir hengt ut dersom noe blir galt. Men det er et allsidig yrke med mange ulike oppgaver, og absolutt en vei jeg vil anbefale.

– Hva kreves for å være god?

– Man må være strukturert og nøye, og ha et øye for detaljer. I dag er det også avgjørende å være rask.

Tidligere kunne man bare fortsette neste dag om man ikke ble ferdig. Nå kreves det at man holder visse tidsrammer, og man blir målt på produktivitet i alle bauger og kanter. Er du nøye, rask, strukturert og har hodet med deg, blir det bra.

– Er man litt kunstner når man driver med billakkering?

– Tja, man er i alle fall glad i å se et fint resultat. Noen driver jo med motivlakkering, og det krever en kreativitet man ikke trenger i min jobb. Men man må ha et godt håndlag, for det er jo et håndverk – ikke maskinarbeid. Derfor er det alltid gøy når det klaffer og resultatet blir bra. Og så går man av og til på noen smeller, og da må man gjøre ting på nytt.

– Merker du økt interesse for yrket etter Rådebank?

– Jeg vet ikke om det er derfor, eller på grunn av en skikkelig offensiv fra opplæringskontoret for å rekruttere jenter til billakkering, men vi har absolutt merket at mange flere jenter har valgt yrket de siste årene. Det ble nesten sånn at det var jenter som søkte seg til lakkering og gutter til bilskade. Vi ønsker jo mangfold overalt, og det er generelt stor mangel på folk. Rekrutteringen er dårlig på skolen, og vi sliter med å få tak i gode lærekandidater.

– Er folk som jobber med billakkering generelt frelst på bil?

– Da jeg begynte i bransjen var det kun de bilfrelste som drev med dette. Vi skrudde dag og natt, og kjørte rundt overalt. Nå er det ikke sånn lenger. Jeg tror mye av interessen for bil på fritiden er forsvunnet, og det synes jeg er synd. For bil er sabla gøy!

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

TO TREDJEDELER AV JOBBEN SKJER FØR SELVE SPRØYTINGEN

– Rune Olsen

Snakk med oss om hvitevarer!

Gratis levering og retur av gammel vare.

Se vårt utvalg på rolfselektro.no

BATTERI & SOLENERGI

• Solceller til hus, næringsbygg hytte, båt og bobil

• Batterier og utstyr til alle kjøretøy og applikasjoner

ELEKTRISKE BMW iX1 HOS BAVARIA.

fra 519 200 kr.

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Våre arbeidsområder:

• Byggeteknikk

• Brannteknikk

• Geoteknikk

• Undervannsinspeksjoner

• Rehabilitering

• Miljørådgivning

• Uavhengig kontroll

• Bygningsfysikk

• Regulering

Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal

Les mer her: www.dagfinskaar.no

bavaria.no Bavaria Kristiansand / Tel: 38 14 54 30 / Barstølveien 32 / 4636 Kristiansand

(WLTP). Rekkevidde avhenger av kjørestil, veiforhold, utetemperatur, klimaanlegg og forhåndstemperering. Avbildet modell kan avvike fra standard.

ADVOKATGUIDEN

Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokatfirma

Markensgate 9, 4610 Kristiansand

Tlf: 38 17 00 80

www.svw.no

Vi skal forstå, forenkle og forbedre din hverdag.

Juridisk rådgivning gjennom 30 år

www.advkjaer.no

Vil du annonsere her?

Ta kontakt med Anne Marit Thomassen på telefon 489 97 734

Næringsforeningens nyeste medlemmer

Syd Utemiljø Mjåvannsvegen 331, 4628 Kristiansand www.sydutemiljo.no

Daglig leder: Manuel Fredriksen

I korte trekk er Syd Utemiljø et anleggsgartnerfirma i vekst. Vi utfører alt innen utomhusarbeid.

Vårt viktigste fortrinn er at våre ansatte har lang erfaring innenfor faget og stor lidenskap for arbeidet som blir utført.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker vekst på alle plan, og ser på Næringsforeningen som en perfekt arena hvor vi kan få ny kunnskap og ikke minst bli kjent med dyktige mennesker i andre bransjer.

Planfolket

Tollbodgata 52, 4614 Kristiansand www.planfolket.no

Daglig leder: Endre Balchen

I korte trekk hjelper Planfolket eiendomsutviklere, grunneiere og kommuner med mulighetsstudier, konseptutvikling, detaljreguleringer og rådgivning innenfor plan- og bygningsloven.

Vårt viktigste fortrinn er vår rendyrking av planfaget. Vi kan love rask responstid, tilgjengelighet og fleksibilitet. Terskelen for å stikke innom kontoret vårt skal alltid være lav.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være en del av et større nettverk som sammen kan styrke den fantastiske landsdelen vår.

SmartOrg Kystveien 2, 4842 Arendal www.smartorg.no

Daglig leder: Geir Arntzen Andrew

I korte trekk gjør vår plattform det enklere for foreninger og sameier å drive noe sammen.

Vårt viktigste fortrinn er automatiserte prosesser som gjør at vi kan tilby vår løsning til en svært gunstig pris.

Vi velger Næringsforeningen fordi det gir oss mulighet til å bygge nettverk. Vi ser etter partnere og leverandører som kan styrke oss i våre leveranser, og som kan bidra med nyttige produkter og tjenester til vår voksende kundemasse.

Deg & jobb

Gangdalsveien 28, 4618 Kristiansand @degogjobb

Daglig leder: Maria Steinstø

I korte trekk tilbyr Deg & jobb foredrag, workshops og produkter for å utvikle arbeidstakere og ledere, med fokus på den yngre generasjonen som har inntatt arbeidslivet.

Vårt viktigste fortrinn er kunnskap og forståelse for målgruppen. Gründeren Maria Steinstø er både tett på målgruppen gjennom sosiale medier (hvor hun har 15.000+ følgere), ukentlige samtaler – og hun er også selv i målgruppen.

Vi velger Næringsforeningen for nettverk, arrangement og muligheten for kompetanseheving.

Netsecurity

Dronningensgate 12, 4610 Kristiansand www.netsecurity.no

Daglig leder: Jan Søgaard

I korte trekk er Netsecurity et IT-sikkerhetsselskap. Vi hjelper bedrifter med å oppdage og stoppe angrep slik at konsekvens og kostnad blir så begrenset som mulig. Vi tilbyr rådgivere, konsulenter, produktspesialister, penetrasjonstestere og etiske hackere.

Vårt viktigste fortrinn er kompetansen vi har til å hjelpe kundene med ekspertise, løsninger og innovative tjenester.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å knytte nærmere relasjoner til bedrifter i regionen.

Cenco

Krittveien 98, 4656 Hamresanden

www.cenco.no

Daglig leder: Øystein Glad

I korte trekk er Cenco et firma som bygger restauranter og butikker og som leverer byggetjenester til næringskunder og det offentlige over hele landet. Vi har hovedkontor i Kristiansand og avdelingskontor i Oslo og Stavanger.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er en liten og fleksibel organisasjon med dyktige, handlings- og løsningsorienterte ansatte.

Vi velger Næringsforeningen for å være en del av et godt utviklet nettverk i Kristiansand, og fordi vi ønsker å støtte opp under deres strategiplan.

Strandhaven Strandgata 10, 4790 Lillesand www.strand-haven.no

Daglig leder: Stian Tungland

I korte trekk er Strandhaven er en lett og ledig samlingsplass for alle mennesker og anledninger fra dag til kveld. Vi serverer kaffe og nydelig lunsj, småretter og pizza i vinbaren eller vår sesongbaserte meny i Orangeriet.

Vårt viktigste fortrinn er vår lokale forankring med sesongbaserte råvarer.

Vi skal være knallgode på service, og nøler ikke med å levere mer enn det som er forventet.

Vi velger Næringsforeningen fordi det gir oss et bredt nedslagsfelt i midten av Agder.

Kragerø Resort Stabbestadveien 1, 3788 Stabbestad www.krageroresort.no

Daglig leder: Espen Westlie

I korte trekk er Kragerø Resort et opplevelseshotell, ulikt noe annet i Norge, med nærhet til skjærgården, golfbanen, skogen, flotte turløyper og spa-anlegg.

Vårt viktigste konkurransefortrinn er folkene våre, den fantastiske maten og lokasjonen vår, som gjør at gruppen holder seg samlet.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi har hørt mye bra, spesielt om det faglige påfyllet og båndene som knyttes. Vi har mange besøkende fra Agder og håper å knytte sterkere bånd til næringslivet i regionen.

Kobbel Kunstbyrå Koboltveien 10, 4629 Kristiansand www.kunstkobbel.no

Daglig leder: Tonje Steen

I korte trekk skal Kobbel Kunstbyrå «resirkulere kunstprosjekter» og formidle kunst- og kulturopplevelser for nye publikumsgrupper.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er Sørlandets første kunst- og kulturbyrå i Kristiansand. I takt med bygging av Kunstsilo, vil det være behov for nye typer aktører innen kunstformidling for å møte et marked i vekst.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å knytte kontakter i et bredt og variert bransjenettverk, og selvfølgelig fordi vi vil på Hagefesten!

CuroTech Markensgate 34, 4612 Kristiansand

www.fdvweb.no

Daglig leder: Bård Einar Torjesen

I korte trekk tilbyr vi et drift- og vedlikeholdssystem for alle typer kommersiell eiendom og boliger, i tillegg til konsulenttjenester knyttet til FDV.

Vårt viktigste fortrinn er den unike kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom 25 år som tilbyder og utvikler av FDVweb, sammen med Norges største eiendomsutviklere.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være en del av det lokale næringslivet, og samtidig være med på å bygge opp kompetansemiljøet rundt PropTech på Sørlandet.

AR Anlegg

Mjåvannsvegen 331, 4628 Kristiansand www.ar-anlegg.no

Daglig leder: Christopher Holskog

I korte trekk er vi en maskinentreprenør som utfører alt av arbeider innen grunnog tomtearbeider, vei, vann og avløp, riving, massetransport og utomhusarbeider.

Vårt viktigste fortrinn er vår sentrale lokasjon, moderne bil- og maskinpark og våre allsidige ansatte som løser alle typer oppdrag

Vi velger Næringsforeningen fordi vi opplever dette som en positiv og sosial arena hvor vi kan gjøre oss synlig mot andre fagfelt. Dessuten er arrangementene nyttige for oss som bedrift og arbeidsgiver.

Act and See Smørblomstvegen 4, 4706 Kristiansand

www.actandsee.no

Daglig leder: Andreas Jacobsen

I korte trekk hjelper vi ledere med å etablere de rammer, strukturer og ferdigheter som utvikler høyt-presterende personer, team og bedrifter.

Vårt viktigste fortrinn er at vi gir deg både bilen, kjøreopplæringen og et lettfattelig veikart som tar deg fra din nåværende adresse til dit du skal – stabilt  høye, bærekraftige resultater.

Vi velger Næringsforeningen for å treffe kolleger, samarbeidspartnere og kunder, og for å kunne ta del i et bredt utvalg av kurs og konferanser.

RIGEDALEN 49

1038 KVM TOTALT

CA 9M TAKHØYDE

KJØREPORT PÅ 4.20M

GARDEROBE/DUSJ/WC

MOTORISERTE OG

FASTE PALLEREOLER

Rebellen Sørlandet

Skal vi være konkurransedyktige, må vi finne på noen sprell.

For seks år siden vendte jeg tilbake til min barndoms by, Lillesand. Etter å ha smakt på livet i andre byer gjennom utdanning og jobb, ble familieliv og sørlandsidyll plutselig uimotståelig da jeg hadde vært borte lenge nok.

16 år gamle Sarah ville himlet med øynene av meg. Hun ville spurt om jeg ikke hadde større ambisjoner for meg selv, og insistert på at jeg måtte bli i hovedstaden.

«Det er der mulighetene er, der karrierevekst ikke kjenner begrensninger. Der du kan nettverke med inspirerende folk og delta på spennende konferanser».

Jeg er glad for at jeg nå kan si at næringslivet i vår region er mer spenstig og dynamisk enn hva min yngre utgave ville gi det kred for. Det er mye bra initiativ og engasjement både blant hjemmekjære, hjemvendte og tilflyttere, og totalsummen er at vi har fått et spennende næringsliv også her på Sørlandet.

Vi vet det, du og jeg. Men hva med de andre?

Hva med de som nå leverer gradene sine på UiA, og vender snuten mot hovedstaden for å klatre på karrierestigen? Eller de som har dratt til andre byer eller det o store utland for å hente inspirasjon og kompetanse, og

«Hva med de som frykter at karrieren vil stagnere i et øyeblikket landingshjulene treffer rullebanen på Kjevik?»

som kvier seg for å vende hjem til Sørlandet fordi de frykter at karrieren vil stagnere i det øyeblikket landingshjulene treffer rullebanen på Kjevik?

Hvordan skal vi overbevise dem om at næringslivet i vår region er «framme i skoa» og et sted for vekst og muligheter? Hvordan kan vi skille oss ut med positivt fortegn og Caps Lock når kloke hoder tenker på vår region?

Kanskje må vi gjøre noe dristig

og finne frem rebellen i oss? Kanskje må vår region bli det nasjonale flaggskipet for utprøving av firedagers arbeidsuke i Norge? Kanskje må vi starte et innovativt pilotprosjekt på sykehuset for å redusere sykemeldinger og øke søkertallet, så nytenkende at andre regioner vil se til oss med stjerner i øynene?

Jeg kan allerede høre dem: «Dit vil jeg!»

«Der vil jeg jobbe!»

«Der vil jeg bo!»

Jeg håper ikke jeg har mistet deg på veien her, jeg vet dette kanskje er litt utenfor komfortsonen. Men det er nettopp dit jeg mener vi må bevege oss. For konkurransen er knall-

hard, og i vår digitale tidsalder kjenner den ingen landegrenser. Hvis vi skal være konkurransedyktige så må vi tørre å finne på noe sprell. Noe som setter oss på kartet. Noe som levner liten tvil om at Sørlandet er et pulserende knutepunkt for innovasjon, suksess og muligheter.

La oss gå foran og vise resten av Norge hva vi er gode for.

SARAH ULDAL Hjemvendt rebell og gründer

PÅ KONTORET

75 00

47 39 32 79

24 43 23

VI GJØR SØRLANDET STERKERE

Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse- og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo- og næringsregion. Vi har nær 1200 medlemmer i hele regionen, og er en av landets største næringsforeninger.

NÆRINGSFORENINGENS

TO HOVEDOMRÅDER I 2023–2025

Skape nye og flere arbeidsplasser på Sørlandet, slik at vi sikrer økonomisk vekst, tilgang til kompetanse og konkurransekraft for landsdelen

Øke attraktiviteten og omdømmet til Sørlandet som bo- og arbeidsregion For mer informasjon gå til www.nikr.no

VI HAR FØLGENDE RESSURSGRUPPER

Region Øst (Lillesand)

90 56 17 99

34

93 21 94 02

Infrastruktur og byutvikling

Region Vest

Transport og logistikk

Grønn omstilling

Flere i arbeid

WiB

U40

48 99 42 67

95 80 86 38

97 74 20 78

NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

Besøksadresse

Dronningensgate 2A 4610 Kristiansand

t +47 99 23 80 00

e post@nikr.no

Åpningstider 08.30–15.30

93 01 48 88

95 23 28 18

Lotte Blom van der Male Salgs- og markedskonsulent lotte@nikr.no

Andrea Bang Arrangementskoordinator andrea@nikr.no

Håkon A. Repstad Kommunikasjonsansvarlig hakon@nikr.no

Ingrid S. Høibo Arrangementsleder ish@nikr.no

Rune Byremo Prosessleder Ung Start rune.byremo@nikr.no

Helena Frustøl Prosjektkoordinator helena@nikr.no

Ingrid Michalsen Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no

Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no 99 11

Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no 41

Odd-Arild Skonhoft Salgs- og markedsleder oas@nikr.no

Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no 48 99 77

Foto: Liv-Unni Tveitane

Avsender: Næringsforeningen

Avsender: Næringsforeningen

DE BESTE SENGENE I BYEN.