Byggestart Samnanger by Statnett

Hele dette bilaget er en annonse for Statnett Informasjonsavis om byggestart av luftledning Samnanger-Mødalen

Byggestart Samnanger

Sikrer strømforsyning til Bergen og Hordaland

Ny luftledning: I oktober starter Statnett byggingen av luftledning mellom Samnanger og Mødalen i Kvam. Dette er den delen av strekningen Sima-Samnanger som uansett skal bygges som ledning. Først etter nyttår bestemmes det hvordan resten av overføringsforbindelsen skal bygges, med luftledning eller sjøkabel. – Ny overføringsforbindelse vil sikre strømforsyningen til Bergen og Hordaland, sier Statnetts konsernsjef Auke Lont. Side 2 og 3

LANDSkapsarkitekten: Slik reduseres inngrepene. Side 6 og 7

byggelederen: Byggeleder Lars Aga er klar for byggestart. Side 4 og 5

LANDSSENTRALEN: Overvåker strømforbruket i Norge. Side 8 og 9

Annonsebilag

Mandat fra Stortinget: Statnett har det overordnede ansvaret for å styre det norske kraftsystemet. – Vår jobb er å utføre oppgaven som Stortinget har gitt oss, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.

Utbygging nødvendig: – Engasjementet i Sima-Samnanger-saken forteller meg at Statnett ikke har vært dyktig nok til å forklare at utbyggingen er nødvendig og at den løsningen som vi har foreslått, er fornuftig.

– Vi skal sørge for at alle har strøm Utbyggingen mellom Sima i Eidfjord kommune og Samnanger vil aldri gjøre alle fornøyd – uansett om det blir kabel eller luftledning. Men konsernsjef Auke Lont i Statnett håper at løsningen man til slutt lander på, samler så mange som mulig. Etter at Lont overtok konsernsjefsstolen i februar 2009, har han hatt tre ahaopplevelser. – Den første var da jeg ble klar over at det nesten ikke er blitt investert i sentralnettet siden 1992, samtidig som forbruket i samme periode har økt betraktelig. Den andre var da jeg fikk høre om strømbruddet som mørkla Bergen i 2004. Den tredje aha-opplevelsen kom sist vinter da jeg med egne øyne fikk se at forsyningssikkerheten inn til Bergen er helt på grensen av det forsvarlige, sier Lont. Mens Statnett venter på de fire eksterne utredningene av sjøkabelalternativet, som skal være klare 1. februar 2011, vil selskapet i høst kun starte bygging av luftledning mellom Samnanger og Mødalen. Dette er den delen av strekningen som uansett skal bygges

som luftledning – uavhengig av hvilket alternativ man til slutt velger på resten av strekningen til Sima. Forsyningssikkerhet

De fleste vestlige land har samme prinsipp for hva som er akseptabel forsyningssikkerhet. Dersom det oppstår feil på én forsyningslinje eller i en transformatorstasjon, skal ikke kundene miste strømmen. Dette kalles på fagspråket N-1 (N minus 1). – Bergen har behov for denne utbyggingen. Sist vinter var så lang og kald at forbruket gikk rett til værs. I over 1300 timer var forbruket så høyt at dersom det hadde oppstått feil på én av de to luftledningene som forsyner Bergen og Hordaland med strøm, ville mange tusen mennesker vært uten strøm. Det

er en helt uakseptabel situasjon for et moderne samfunn, sier Lont. Politikerne bestemmer

Det er Stortinget som har gitt Statnett i oppgave å sørge for at alle får strøm til enhver tid til en overkommelig kostnad. – Statnetts eneste anliggende er forsyningssikkerhet – vår jobb er å utføre oppgaven som Stortinget har gitt oss. Og det haster med sikrere strømforsyning til Bergen, sier Lont. Etter flere utredninger og en lengre høringsrunde, søkte Statnett i juni 2006 om å få bygge ut mellom Sima og Samnanger. Med bakgrunn i mandatet fra Stortinget, mente Statnett at den beste løsningen – både av hensyn til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomi – var luftledning fra Sima kraftverk til Samnanger. NVE ga Statnett konsesjon i 2008, før konsesjonsvedtaket ble anket til Olje- og energidepartementet (OED). Klagen ble avvist i juli 2010, men Regjeringen bestemte å gjennomføre en ekstern utredning av sjøkabelalternativet. Opptatt av naturen

Auke Lont erkjenner at kraftutbyg-

ginger alltid innebærer naturinngrep, men understreker hvor viktig det er for Statnett å redusere inngrepene til et minimum. – Folk i Statnett er glade i naturen! Jeg tipper at vi er en av de bedriftene i landet med flest friluftsmennesker. Selv har jeg vært på en rekke fjellturer i Hardanger og besøkt de fleste turisthyttene. Naturen her er fantastisk vakker – og verdifull. Derfor er det viktig for oss å gjøre naturinngrepene så små som mulig i enhver utbyggingssak, sier han. Motstanden mot konsesjonsvedtaket har gjort inntrykk på konsernsjefen. – Engasjementet i saken forteller meg at Statnett ikke har vært dyktig nok til å forklare at utbyggingen er nødvendig og at den løsningen som vi har foreslått, er fornuftig, gitt det mandatet Stortinget har gitt oss, sier Lont. En del av dette mandatet innebærer at Statnett kun skal foreslå utbygginger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dermed måtte selskapet utelukke sjøkabelalternativet tidlig i prosessen i Hardanger. Nå avventer Auke Lont politikernes beslutning.

Beslutningsprosessen for Sima-Samnanger 2005

2006

2007

4. Juli. Statnett melder om en 420 kV- kraftledning på strekningen Sima-Samnanger. NVE sender meldingen ut på høring.

3. mars. NVE fastsetter et utredningsprogram (arbeidsbeskrivelse) for Statnetts konsekvensutredelse.

10. Januar. Statnett sender tilleggsutredningen til NVE, NVE sender tilleggsutredningen på høring, frist 12. februar.

1. juni. Statnett sender konsesjonssøknad med konsekvensutredning, NVE sender søknad og utredning på høring. Høringsfrist 1. september.

16.–17. Januar. Befaring av omsøkte traséalternativer med representanter fra kommuner, Fylkesmannen, fylkeskommunen, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre privatpersoner.

22.–26. august. NVE arrangerer møter med lokale myndigheter, gjennomfører befaring og folkemøter i Ulvik, Granvin og Kvam herad og Samnanger kommune.

19.–22. juni. NVE gjennomfører folkemøter, befaring og møter med lokale myndigheter. 17. november. NVE ber Statnett gjennomføre tilleggsutredning.

11. mai. Statnett sender tilleggssøknad til NVE (på bakgrunn av befaringer m.m.), NVE sender søknad på høring, høringsfrist 28. juni.

Annonsebilag

Lytte: – Som monopolbedrift er det lett å bli selvgod. Vi må jobbe steinhardt for ikke å bli selvgode og selvtilfredse. Å være ydmyke og vise respekt for andres synspunkter, er derfor et mantra.

til enhver tid Lett å bli selvgod

Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Sentralnettet har de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt. Høyt spenningsnivå er en fordel på ledninger som skal frakte strøm over lange avstander fordi det blir mindre fysisk energitap i nettet. Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fra sentralnettet til kommunene og det lokale distribusjonsnettet. Det lokale distribusjonsnettet transporterer så strømmen det siste stykket frem til folks boliger slik at strømmen får et spenningsnivå som hver enkelt kan bruke til sine elektriske apparater. Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland. Mens produksjon og salg av

Naturinngrep: – I enhver utbygging er det svært viktig for oss å gjøre naturinngrepene så små som overhodet mulig.

Dette er Statnett Statnett har det overordnede ansvaret for å styre det norske kraftsystemet. Statnett produserer ikke selv strømmen, men legger til rette for at den kommer frem til brukerne. Statnetts kjerneoppgaver er å sørge for en sikker strømforsyning ved å:

kraft er konkurranseutsatt, er transport av strøm gjennom kraftledningene monopolvirksomhet. – Som monopolbedrift er det lett å bli selvgod. Vi må jobbe steinhardt for ikke å bli selvgode og selvtilfredse. Å være ydmyke og vise respekt for andres synspunkter, er derfor et mantra. En av utfordringene med utbygginger som Sima-Samnanger, er at mange av fordelene med utbyggingen havner ett sted, mens ulempene havner et annet sted. Konsekvensen er at de fleste utbygginger møtes med motstand i en eller annen form. Håpet mitt i spørsmålet Sima-Samnanger, er at det alternativet man til slutt velger, samler flest mulig og samtidig gir sikker strømforsyning til Bergen. Uansett hvilken løsning man lander på, vil den aldri gjøre alle fornøyd.

– Vår jobb er å utføre oppgaven som Stortinget har gitt oss

samordne produksjon og forbruk av elektrisitet tilby tilgang til sentralnettet på like vilkår for alle utvikle sentralnettet sørge for godt vedlikehold Totalt består det norske kraftnettet (sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet) av mer enn 320 000 kilometer med ledninger, som strekker seg over hele landet. Statnett har ansvar for sentralnettet (rundt 10 000 kilometer), som er de delene av ledningsnettet som transporterer mest strøm og derfor utgjør selve motorveiene i den norske kraftforsyningen. Statnett eier også 140 transformatorstasjoner, som omformer strømmen til lavere spenningsnivåer før den går ut i regionale og lokale nett. Statnett har dessuten ansvar for den norske delen av 4 sjøkabler og 9 landforbindelser til utlandet. Statnett har ca. 800 ansatte og hovedkontor på Huseby i Oslo.

Statnetts mandat Myndighetene har gitt Statnett ansvaret for å sikre at leveringskvaliteten i kraftsystemet et tilfredsstillende, blant annet gjennom å drive og utvikle det norske overføringsnettet for strøm på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Ansvaret omfatter å planlegge, bygge, eie og drive overføringsanlegg for strøm. Arbeidet skal utføres i tråd med lovgivning og konsesjoner, og selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Statnett ble opprettet 1. januar 1992, da Statkraftsverkene ble delt i to foretak: Mens Statkraft SF ivaretar den konkurransebaserte produksjonen av kraft (kraftverk), driver Statnett SF den mer monopolbaserte overføringen av kraft og har det nasjonale systemansvaret.

2008

2010

2011

Fakta:

30. mai. NVE gir Statnett konsesjon.

2. juli. OED vedtar bygging av ledning.

Antall høringsuttalelser:

19. juni. Første klage på konsesjonsvedtaket sendes OED (OED mottok totalt 49 klager på NVEs konsesjonsvedtak).

10. august. En ekstern utredning av sjøkabelalternativet vedtas.

1. februar. Fire eksterne utredninger om sjøkabelalternativet skal være ferdig.

Melding: Søknad: Tilleggssøknad og tilleggsutredninger: Totalt:

71 94 41 206

Antall folkemøter: Melding: Søknad:

4 4

Antall møter med lokale og regionale myndigheter: Melding: Søknad: åpne kontordager: 7 stk.

6 6

Annonsebilag

I oktober starter byggingen av den ti kilometer lange luftledningen fra Børdal i Samnanger til Mødalen på Kvamskogen. Steinar Bygdås, som har 16 års fartstid i Statnett, står overfor sitt desidert mest krevende prosjekt. Nå ser han frem til oppstart og har tro på en positiv byggeperiode. Byggestart i oktober: Her i Mødalen i Kvam starter i høst byggingen av ny luftledning. I bakgrunnen skimtes den eksisterende luftledningen mellom Mødalen og Samnanger, som nå skal fjernes og bygges parallelt med ny ledning.

– Hensyn til miljøet er De siste månedene har brakt med seg store endringer i de opprinnelige prosjektplanene. Nytt oppstartssted, endrede leveringsplaner for materiell og utstyr, nye fremdriftsplaner og utsatte kontraktsforhandlinger er bare noen av svært mange utfordringer prosjektet har håndtert. Nå begynner brikkene å falle på plass. – Det er ikke til å legge skjul på at prosjektet har vært utfordrende. Takket være robuste planer og ansatte som har vist stor evne til omstilling og til å håndtere endringer i prosjektet, kan vi nå begynne arbeidet i Samnanger og Kvam, sier prosjektleder Steinar Bygdås. Det er en flott høstdag. Oppe på Kvamskogen er utsikten upåklagelig. Med bare en times bilkjøring fra Bergen er Kvamskogen det mest benyttede friluftsområdet i Hordaland vinterstid. På fine vinterdager kan det være opptil 30 000 mennesker på Kvamskogen. Mange blir berørt av utbyggingen. Statnett har derfor vært flere turer til Hardanger

Hvordan ser du på spørsmålet om å bygge ny overføringsforbindelse fra Sima kraftstasjon til bergensområdet?

for å møte grunneierne og lokalbefolk- terrenget. På strekningen mellom Børdal ningen. og Mødalen, ved Fossen Bratte, monterer – Vi er opptatt av å sikre god dialog vi kamuflasjemalte master. På hele strekog gode avtaler med dem som berøres ningen benytter vi mattede ledninger som er mindre synav utbyggingen. lige. I tillegg fjernes Bygging av en ny Utbyggingen omfatter den eksisterende 300 overføringsfor ca. 10 kilometer luftledning. bindelse er nødkV-luftledningen, som vendig, men den går langs en annen Det legges til rette for flytting trasé mellom Mødainnebærer inn av eksisterende 300 kV-ledning grep lokalt som len og Samnanger, og mellom Mødalen og Samnanger. ikke er uproble‑ legges parallelt med Den nye vil gå parallelt med matiske, ny linje, som bygges i sier Bygdås. 420 kV-ledningen, slik høst, sier Bygdås. Han forsikrer konsesjonsvedtaket beskriver. at Statnett har Stor aktivitet respekt for en Totalt 54 mastepunkter mellom Det er en hektisk byggasjementet og geperiode Statnett står Mødalen og Samnanger. motstanden overfor. Skogrydding rundt prosjektet. og fundamentering er – Ofte oppfattes det visuelle inntryk- hovedaktiviteter i høst. Bygdås beskriver ket som den minst ønskede delen av terrenget som forholdsvis lett. Helikopinngrepet. Dette er en problemstiling vi ter vil bli brukt til å frakte personell, har tatt alvorlig, og vi gjør flere tiltak for utstyr og materiell inn i traséen. Mye at luftledningen skal bli mindre synlig i skal organiseres og koordineres, og med

Henrik Glette daglig leder, Småkraftforeninga

– Småkraftforeninga ønsker fortgang i utbygging og forsterking av linjenettet for å få distribuert fornybar kraft. Samtidig er det viktig for fortsatt utbygging av nye småkraftverk at det sikres tilstrekkelige tilkoblingsmuligheter for disse. Småkraftforeninga forutsetter at relevante myndigheter foretar trasévalg og utbyggingsmetode slik at utbygging kan skje uten forsinkelse.

seg på laget har Bygdås delprosjektleder Karianne Burhol og byggeleder og HMSkoordinator Lars Aga. Begge med bred erfaring fra tidligere prosjekter. – Som delprosjektleder for SkåreheiaHolen, som stod ferdig i 2009, lærte jeg mye som kan overføres til prosjektet i Hardanger. Ledningsentreprenøren er den samme, og det gir ekstra trygghet å vite at en har gode arbeidsfolk med seg på prosjektet, sier Burhol. Erfaren entreprenør

I tøff konkurranse med andre selskaper vant kroatiske Dalekovod oppdraget med å bygge ledningen. Dalekovod er et internasjonalt anerkjent entreprenørselskap med lang erfaring som ledningsbygger. På prosjektet vil selskapet knytte til seg norske underleverandører, som gir sysselsetting lokalt. – Statnett stiller høye krav til helse, miljø og sikkerhet. Jeg kommer til å ha daglig kontakt med entreprenøren, og sammen med mine folk vil jeg kontrol-

– Det viktigste hensynet å ta ved utbygging av nye kraftlinjer, er å sørge for å minimere konsekvensene for naturmangfoldet, altså å sørge for at truede arter i minst mulig grad blir berørt. Einar Håndlykken daglig leder, ZERO

Annonsebilag

Oversikt byggestart Samnanger-Mødalen 2

Denne ledningen skal fjernes Den eksisterende ledningen fjernes og erstattes med en ny som legges parallelt med ledningen som skal bygges mellom Samnanger og Mødalen.

Samnanger

3 Sima

Samnanger Mødalen

Vedtatt, men satt på vent

Den røde linjen viser hele strekningen som Statnett har fått konsesjon til å bygge. I påvente av de fire eksterne utredningene av sjøkabelalternativet, vil selskapet i høst kun bygge luftledning mellom Samnanger og Mødalen.

Denne ledningen skal bygges Statnett starter byggingen på strekningen mellom Samnanger og Mødalen i oktober 2010.

Mødalen

viktig lere utført arbeid. Det er viktig for oss at våre aktiviteter ikke skal medføre personskader eller skader i naturen, påpeker Aga. – Det oppleves trygt å samarbeide med en solid entreprenør, som kjenner Statnetts tekniske krav og spesifikasjoner, inklusiv krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dalekovod er et løsningsorientert selskap, som er opptatt av å få til et godt samarbeid, understreker Burhol. – Hvordan vil lokalbefolkningen merke at dere starter byggearbeidet? – Mellom 30 og 40 anleggsarbeidere vil være involvert i byggingen av ledningen, og de vil bo i området mens de jobber på prosjektet. Lokalbefolkningen vil nok merke økt anleggstrafikk, både med lette og litt tyngre kjøretøy. I tillegg blir det noe bruk av helikopter, forteller Burhol. Omfattende miljøplaner

Statnett har utarbeidet en omfattende

Tom Knudsen NHO-direktør, Hordaland

– Vi gleder oss

miljø- og transportplan. Den beskriver hvordan entreprenøren skal ta seg inn i terrenget, hvilke områder og fugle- og dyrearter som er sårbare og Steinar Bygdås prosjektleder hvordan eventuelle skader skal rettes opp etter anleggsarbeidet. – Hensynet til miljøet er viktig for oss, og vi bruker betydelige beløp på å redusere miljøulempene. Under anleggsarbeidet tar vi hensyn til fugle- og dyrelivet i området, sårbare myrområder og andre viktige biotoper, sier Burhol.

Karianne Burhol delprosjektleder

– Statnett skal legge til rette for at folk til enhver tid har strøm i stikkontakten. Denne utbyggingen sikrer strømforsyningen inn og ut av Hordaland og Bergen, sier Bygdås.

Usikker fremtid

Det er uavklart hva som blir den endelige løsningen for Sima-Samnanger, og prosjektets fremdrift vil avhenge av hvilken beslutning som tas. Bygdås ser uansett frem til oppstart.

– Vi forutsetter at myndighetene treffer de nødvendige beslutninger slik at forsyningssikkerheten til industri og næringsliv i Hordaland og Bergen sikres. NHO Hordaland har ingen kompetanse på hvorvidt forsyningssikring skal skje via kabling i luft eller sjø, men forutsetter at kostnadene ikke lastes over på konkurranseutsatt industri og næringsliv.

Lars Aga byggeleder og HMS-koordinator

Torill S. Nyborg fylkesordfører, Hordaland

Samnanger-ordfører Marit A. Aase mener byggestart betyr en økning i trafikk i luft og på veiene i kommunen. – Vår oppgave blir blant annet å sikre at dialogen mellom de berørte partene, kommunen og Statnett er god, og å sikre at vi har nok beredskap for å takle økt trafikk, sier Aase. Hun forteller at Samnanger kommune har ventet på småkraftutbygging i mange år. – På grunn av lang beslutningsprosess for overføringsforbindelsen Sima-Samnanger har byggestart vært utsatt mange ganger. Vi gleder oss nå veldig til å komme i gang, og håper det ikke blir flere forsinkelser, sier Aase. Kommunen vil møte BKK og Statnett til samtaler om hvordan utbyggingen kan gi positive synergier for lokal næringsutvikling. Hun ønsker at lokale entreprenører og andre næringsdrivende kan stå til disposisjon for Statnett. – Vi er opptatt av å være en så god vertskommune som mulig. Vi er spesielt opptatt av kompetanseutveksling knyttet til energi og klimatiltak. Statnett er en stor bedrift med mye kunnskap, og vi ønsker å «utnytte» deres tilstedeværelse så godt som mulig, sier Aase.

– Urørt natur er framtidas rikdom, og dette veit innbyggarane frå Sima til Samnanger. Derfor må det visast skjønsemd og klokskap når nye 420 kilovolt kraftliner vert planlagt gjennom dette fantastiske landskapet. Regjeringa har prisverdig sett ned fire uhilda utval som mellom anna skal vurdera sjøkabelalternativet. Resultatet av dette arbeidet vil vera veldig viktig for avgjerda om luftspenn, kabling på land eller kabling i sjø. Mitt råd er at Statnett ventar med byggjestart til regjeringa har konkludert. Det ville vera utruleg uklokt dersom ein no vel trasèar som vil hindra seinare optimale løysingar.

Annonsebilag

– Har lang erfaring med luftledninger Statnett eier nesten 10 000 kilometer med luftledninger og har bred erfaring med å legge og drifte sjøkabler. – Statnett skal være et verdensledende kompetansemiljø på både luftledning og kabel, sier Kirsten Faugstad, direktør for Statnetts prosjektavdeling. Statnett har vært sentrale i planlegging og utvikling av en rekke kabelprosjekter nasjonalt og internasjonalt, fra den første vekselstrømkabelen i Indre Oslofjord, som ble satt i drift i 1958, til byggingen av likestrøms sjøkabelen mellom Norge og Nederland, som stod ferdig i 2008. Tilsammen har Statnett bygget rundt 1700 kilometer kabel. – Likevel er det luftledning som er førstevalget når vi bygger. Ikke fordi vi har en uvilje mot kabler, tvert imot. Årsaken er at Energiloven og diverse stortingsproposisjoner gir oss klare føringer om at på de høyspenningsnivåene vi opererer på, så skal vi normalt bruke luftledning og ikke kabler, sier Kirsten Faugstad. Hun var prosjektleder for kabelprosjektet mellom Fræna og Nyhamna i Møre og Romsdal. Dette var verdens første sjøkabelanlegg med bruk av plastisolert kabel (PEX). Tidligere sjøkabelanlegg på dette spenningsnivået ble bygget med oljeisolert kabel, som krever mer vedlikehold og er dyrere enn kabler med plastisolasjon. Anlegget, som stod ferdig i 2006, forsyner Ormen Lange-terminalen med kraft. I tillegg sikrer det kraftforsyningen i Moldeområdet.

rekke byggeprosjekter for de neste årene. Det dreier seg om både oppgradering av eksisterende kraftledninger og bygging av nye. utvikler kabeltyper

– Mange ønsker at nye overføringsanlegg skal bygges som kabler i sjø eller i bakken. Det skjønner jeg godt. Ofte oppleves de visuelle inngrepene som mindre ved bruk av kabler. Men det er viktig å huske på at også kabling innebærer inngrep i naturen, sier Faugstad og gir et eksempel: – I forbindelse med Ormen Langeutbyggingen utredet vi en alternativ trasé med kabler forbi et hyttefelt fordi mange var skeptisk til de visuelle inngrepene med luftledning og master. Kabelalternativet ville innebære inngrep i form av veier til transport av de tunge kablene. I tillegg måtte vi bygge såkalte muffestasjoner i overgangen mellom luftledning og kabel. De har ofte et areal på 30 meter x 30 meter og er 8 meter høye. Dessuten har vi behov for å bygge en permanent anleggsvei parallelt med kablene som vi kan kjøre på i tilfelle det oppstår feil. Vi endte opp med konsesjon på luftledning også her, sier Faugstad. De siste årene er det lagt ned store ressurser i å forske frem og utvikle nye kabeltyper. Statnett utreder alltid muligheten for bruk av kabel på sine prosjekter. Felles for alle utredningene er at de viser at kabel er teknisk mulig, men svært kostbart. NorNed er en 580 kilometer lang undersjøisk kabel mellom Feda i Norge og havnen Eemshaven i Nederland. Dette er den lengste undersjøiske strømkabelen i verden. På det dypeste ligger kabelen på 410 meters dybde.

– Statnett er etterspurt som konsulent i sjøkabelprosjekter i andre land

dyrt

– Statnett er etterspurt som konsulent i sjøkabelprosjekter i andre land. Det interessante er at også andre land prioriterer luftledninger når det dreier seg om lange strekninger med høy spenning. I hovedsak kabler man når det ikke er andre alternativer. Forklaringen er at kabling er dyrt og krevende å drifte og reparere dersom det oppstår feil. I tillegg er overføringseffekten lavere per kabel, slik at det ofte trengs opp til 6 kabler for å klare det samme som én luftledning. Dette kan være svært krevende å få til i et land med mye fjell som i Norge, sier Faugstad. Fordi forbruket av strøm øker, og det stilles høyere krav til forsyningssikkerhet enn før, har Statnett identifisert en

Hvordan ser du på spørsmålet om å bygge ny overføringsforbindelse fra Sima kraftstasjon til bergensområdet?

verdensledende

– Mange peker på at siden Statnett har klart å bygge en så lang kabel så dypt, må det være mulig å bygge flere sjøkabler i Norge. Teknisk er det mulig, men en overføringsforbindelse i Norge har

Sveinung Valle fylkesleder Hordaland Ap

luftledning: Grønnmalte master har også en effekt om vinteren. Her fra montering av 420 kV-ledningen Viklandet-Istad i Møre og Romsdal.

en annen funksjon som krever en annen kabeltype enn NorNed-kabelen. Dersom det oppstår en feil på NordNed, så går det kun ut over muligheten for å eksportere eller importere kraft fra Norge til Europa. Dersom en sjøkabel i Norge må repareres, trues forsyningssikkerheten til et bestemt område. Det er en mye mer alvorlig situasjon, sier Faugstad. I desember 2007 oppstod det en feil på NorNed omlag 270 kilometer utenfor Nederland. Statnett fikk oppdraget med å reparere kabelen. Mens arbeidet pågikk,

– At kraftforsyninga til bergensområdet vert sikra for framtida, er svært viktig. Utbygginga må vera så skånsom som mogeleg med omsyn til naturen. Avgjerda som kjem i februar må vera godt begrunna, gje gode svar på det folk stussar på, og slik sett ha nødvendig legitimitet i befolkningen.

var kabelen ute av drift i flere måneder, uten at forsyningssikkerheten var truet. – Det er ikke mer feil på kabler enn luftledninger, men som regel tar det lengre tid å reparerer feilen. For viktige forbindelser i sentralnettet kan lang tid uten drift være uakseptabelt. Vi i Statnett er opptatt av å være verdensledende både på kabel og luftledninger, men vil hele tiden velge de løsningene som sikrer at folk får strøm i stikkontakten, sier Faugstad.

– Viktig at alle alternativ vert godt utgreidde. Me ber om at anleggsarbeidet vert stoppa snarast. Heile kabelalternativet i sjø, jord og tunnel må utgreiast for å kunna ta ei god politisk avgjerd tufta på grundig og breitt grunnlag. Astrid Farestveit Selsvold ordfører i Kvam herad

Annonsebilag

og kabler

Slik jobber landskapsarkitekten – Vi kommer ikke unna naturinngrep når det bygges motorveier eller kraftledninger. Min innfallsvinkel er å gjøre det så fint som mulig, sier landskapsarkitekt Aase Skaug i Asplan Viak. Aase Skaug har jobbet med utredning av landskapskonsekvenser for luftledninger i 20 år, for ulike kraftselskap og i ulike steder av landet. – Det å bygge luftledning handler om den samme landskapstilpasningen som vi gjør når vi jobber med veier og andre store byggverk. Hovedpoenget med arbeidet vi gjør er å få luftledningen til å innordne seg landskapet og ikke dominere, sier Skaug. Som landskapsarkitekt jobber hun sammen med traséplanleggere og prosjektledere i Statnett, for å finne den beste plasseringen av luftledningen i landskapet.

tes for å vises mindre. Da unngår man glitrende tråder i landskapet. – Det er ikke like lett å kamuflere i fjell og i jordbrukslandskap, men på de strekningene i Hardanger der det uansett skal bygges luftledning, er deler av strekningen skogkledde områder, hvor vi vil ha god effekt av kamuflasjefargede master, poengterer Skaug. Få land har kommet lengre enn Norge når det gjelder å tenke på mastenes utseende. I Østerrike og Sveits er det vanlig å farge mastene grønne. Finland og Danmark, og til dels Japan, er dyktige på mastedesign. Dette har Statnett nå begynt med i Norge.

Grønnmaling hjelper

Sjøkabel gir færre naturinngrep

I tillegg til å prøve å få luftledningene til å innordne seg landskapet, prøver man også å kamuflere dem. Et av de viktigste kamuflasjegrepene landskapsarkitekten anbefaler er noe så enkelt som grønnmaling, og over hele landet finner man i dag kamuflerte master og ledninger. – Det høres banalt ut, men grønnmaling gir en kjempestor effekt i skoglandskap. Mastene males for eksempel i en mørk olivengrønn farge for å etterligne skyggefargen i skogen. I de mest vellykkede eksemplene i Norge er det nesten umulig å se mastene. Selv vinterstid, når mange trær ikke har blader, vil mørkegrønne master være mindre tydelig. Det enkle er ofte det beste, sier Skaug På høyfjellet er den galvaniserte stålfargen oftest mest kameleonaktig. Kamuflasjetiltak på ledningene som reduserer refleksjonen av sollys er også viktig. Ledningene kan farges eller mat-

sjøkabel: Muffestasjon med overgang fra luftledning til kabel, kan ha et areal på ca. 30 meter x 30 meter og være 8 meter høy (her fra 420 kV-ledningen Fræna-Nyhamna).

Øivind Torkildsen konserndirektør nett, BKK

– Det viktigste med utbyggingen er å sikre strømforsyningen til BKK-området. Ledningen gir infrastruktur som sikrer nok strøm til alle når forbruket er på sitt høyeste. Strømforsyningen er også svært viktig for verdiskapningen i regionen. Den bidrar til å bringe ny, fornybar kraft til markedet og gjør det mulig å utnytte allerede båndlagt natur bedre.

En effektiv måte å redusere de synlige inngrepene i naturen på er å legge ledningene som jord- eller sjøkabel. Men selv sjøkabel fører til naturinngrep. – Ved sjøkabel er problemet overgangen mellom luftledning og kabel. Det må bygges såkalte muffestasjoner, som er store installasjoner som bygges i hver ende av kabelen for å beskytte overgangen mellom kabel og luftledning. Dette er dominerende punktinngrep og medfører stor effekt på landskapsbildet lokalt. Men på resten av strekningen ser vi selvfølgelig ingen visuelle spor, forklarer Skaug De vanligste muffestasjonene har en flate på 30 x 30 meter (900 kvadratmeter), er 8 meter høye og bygges i betong. – De anleggene jeg har sett med egne øyne og sett bilder av, er rene betongbygg. Plasseringen av disse bør være god, og de kan skjermes med vegetasjon. Det er imidlertid ikke lett å finne gode plasser til slike store installasjoner, påpeker Skaug.

Luftledning: Farging av master gjør luftledninger mindre synlige i terrenget (fra 420 kV-ledning Viklandet-Fræna).

– Kraftlinja må byggast på ein slik måte at omsynet til dei som bur i området, det lokale ressursgrunnlaget og omsynet til framtidig utvikling i regionen veg tyngst. Difor burde og alle moglegheiter for alternativ til luftspenn vore vurdert før anleggsarbeidet starta opp. Mona Hellesnes ordfører i Ulvik herad

Annonsebilag

landssentralen: Avdelingsleder Idar Gimmestad har oversikt over hvor mye strøm som går på linjene i sentralnettet i Norge.

Herfra overvåkes strømPå Landssentralen, kalt «hjertet» av Statnett, jobber nærmere 20 menn og kvinner på skift med å overvåke strømnettet i Norge og til våre naboland.

Hvordan ser du på spørsmålet om å bygge ny overføringsforbindelse fra Sima kraftstasjon til bergensområdet?

Idar Gimmestad er driftsvakt og avdelingsleder på Landssentralen. Foran store skjermer med oversikt over strømnettet i Norge, ikke ulikt et kart over tognettet, ser Gimmestad hvor mye strøm som går på linjene i sentralnettet i Norge. Han har to hovedoppgaver: overvåke og sikre driftssikkerhet i nettet, og opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk. Dette gjøres sekund for sekund gjennom hele året. Statnett har ansvaret for at driftssikkerheten og balansen kan holdes også fremover i tid. Derfor er det en viktig oppgave å overvåke energisituasjonen frem mot neste snøsmelting, det vil si holde oversikt over hvor mye vann det til en hver tid er i magasinene i ulike områder av landet. Gjør han jobben sin, sikrer han god forsyningssikkerhet. – Kort fortalt betyr det at forbrukerne ikke skal merke om det oppstår en feil på nettet, på grunn av lyn, sterk vind, et tre som faller over en luftledning eller en teknisk feil. God forsyningssikkerhet innebærer blant annet at vi skal tåle det, uten at steder blir mørklagt eller andre linjer blir overbelastet.

Anved Johan Tveit ordførar i Eidfjord kommune

Det kan også skje at energikrevende industri stopper produksjonen, og det oppstår en ubalanse i nettet med for mye strømproduksjon i forhold til forbruket. Da ringer Gimmestad og hans kolleger rundt til kraftprodusentene og ber om en reduksjon i strømproduksjonen. Om det er for lite strømproduksjon i kraftsystemet, må produksjonen eller importen økes. Alt skjer i løpet av minutter. Er balansen perfekt, er frekvensen i nettet 50 Hz, men en variasjon mellom 49,9 og 50,1 er det som anses som normalt. – Det kan til tider være hektisk, spesielt når linjer faller ut, men også når forbruket øker på morgenen og når folk slukker lyset for natten, forteller Gimmestad. I tillegg finnes det enkelte områder hvor nettet er for svakt. I disse områdene må Gimmestad og hans kolleger ha ekstra fokus på driftssikkerheten. – Vi har alltid en plan for hvordan vi skal håndtere det dersom noe faller ut. Flere steder i landet har vi automatikk som hjelper kraftsystemet om det skulle oppstå feil. Dette kan for eksempel være

– Eg har god von om at Statnett vil ha ein god dialog med grunneigarar og Samnanger kommune for å finna den optimale traséen på den konsesjonsgjevne strekninga i Samnanger. Det er positivt at traséen vert samordna med eksisterande kraftlinjer slik at ein kan redusera talet på «kraftgater» i dette området.

Audun Klyve Gulbrandsen prosjektleder, Bevar Hardanger

industri eller produksjon som automatisk kobles ut dersom nettet er overbelastet eller viktige linjer faller ut, forklarer han. Utfordringen i hordaland

– Inn til Bergen og deler av Hordaland er det to linjer, en fra Sunnhordaland og en fra Sogn. Summen av strømmen som ble overført på de to linjene i fjor vinter, var større enn hva den svakeste av de to linjene kunne bære av strøm alene. Da måtte vi dele nettet slik at deler av området ble forsynt nordfra og andre deler sørfra. Om det hadde oppstått en feil på linjene i denne perioden, ville deler av Bergen blitt mørklagt, forteller Gimmestad. I vinter var det en tilleggsutfordring: Det var veldig lite vann i magasinene. Da ble forsyningssikkerhet en avveining mellom sikkerhet i dag og sikkerhet lengre frem i tid. Hadde man skrudd opp produksjonen for å møte økt strømforbruk på kalde vinterdager, ville man risikert å bruke opp vannet i magasinene. Uten vann i magasinene, kan man ikke produsere strøm.

– Jeg er mest opptatt av at linjen ikke realiseres i det hele tatt, så lenge det ikke foreligger en troverdig utredning av hva som er det reelle kraftbehovet til Bergenshalvøen. Da er det uforsvarlig å sette igang et slikt kostbart og naturødeleggende prosjekt, og i tillegg uforsvarlig å bruke nettkundenes penger på å utgi en dyr spesialavis.

Annonsebilag

Gimmestad sammenligner kraftverkene med en bil. Kraftverket er motoren, og vannet i magasinene er bensinen. Uten bensin, er det lite nytte i en motor. I bergensområdet er det både liten motor og fare for tom tank. Sentralen sender hver dag meldinger til NordPool, som er energibørsen, der tilbud og etterspørsel setter prisen i markedet – Vi gir NordPool handelsgrensene, hvor mye strøm som kan gå inn og ut av de forskjellige prisområdene, som på fagspråket kalles anmeldingsområder, den påfølgende dagen. Vil markedet ha mer strøm enn dette, blir prisene høyere, og dersom markedet vil ha mer kraft ut av et område enn handelsgrensen tilsier, blir prisen lavere. Anmeldingsområdene, eller prisområdene, er soner i Norge som innføres av Statnett når det oppstår langvarige flaskehalser i nettet eller når det er fare for

energimangel i et område. Da kan ulike områder i Norge få forskjellige priser på strøm. Det blir lavere pris i områder med for mye strøm og høyere pris i områder der det produseres for lite. Kraften går fra et område med lav pris til et område med høy pris. Formålet er å utnytte ledningene ut og inn av områdene best mulig. I dag er Norge delt inn 5 prisområder. Områdene deles inn etter hvor ledningene går, ikke fylkes- eller kommunekartene. Avgrensingen av et geografisk område bestemmes etter visse kriterier, for eksempel må det være flere enn én kraftleverandør der for å sikre konkurranse på pris, og dessuten et visst antall magasiner for vannlagring. – Målet er å sikre strøm til alle, konkluderer Gimmestad.

VA R A N G E R HAMMERFEST

UTSJOKI

KIRKENES

A LTA TROMSØ

BALSFJORD

N A RV I K OFOTEN

S A LT E N

S VA R T I S E N

RANA RØSSÄGA

Sentralnettet 420 kV

-Norge

Produsenters vannkraftanlegg

300–330 kV

Omformerstasjon

Likestrømskabler

Transformatorstasjon

220 kV

TUNNSJØDAL

132–150 kv

TRONDHEIM

Fakta:

NEA ÅLESUND

SUNNDALSØRA

Landssentralen

Statnetts landssentral og tre regionsentraler overvåker og regulerer løpende produksjon, forbruk og transport av kraft over hele landet. Det norske ledningsnettet er bygget for å takle store påkjenninger. Om det likevel oppstår problemer på en ledning, kobles ledningen øyeblikkelig ut for å unngå skader på folk og utstyr. Som hovedregel skal Statnetts del av strømnettet derfor ha minst to veier inn i et område, slik at man uten avbrudd kan levere tilstrekkelig strøm også ved planlagte utkoblinger og feil samt i perioder med ekstra høyt forbruk.

AURLAND

BERGEN

EIDFJORD

RJUKAN

SYLLING

OSLO

Forsyningssikkerhet HASLE S TAVA N G E R

SKIEN

FEDA

Marit A. Aase ordfører i Samnanger kommune

HALDEN

Statnett er ansvarlig for forsyningssikkerhet av strøm i Norge. Det innebærer å sørge for at selv om det kommer et utfall i linjenettet, eller at en komponent faller ut på grunn av feil, skal det ikke føre til overbelastning eller kutt i strømmen til forbrukere. Dette prinsippet kalles N-1. Når nettet drives uten en slik sikkerhet, som var tilfelle i Bergen i vinter, vil et utfall føre til mørklegging.

KRISTIANSAND

– No treng me respekt «begge veier» – både for pågåande utgreiingsprosessar og for vedtak som gjeld for igangsetjing og utbygging. Fremover er det viktig med lett tilgjengeleg informasjon, god kommunikasjon og at Statnett og andre lyttar til berørte partar lokalt. Samnanger kommune har stort småkraftpotensiale, og er klare til å koma i gang med vidare utbygging!

Lars Haltbrekken leder i Norges Naturvernforbund

– Kraftlinja i Hardanger vil gå tvers gjennom verdifulle naturtyper, som Norge må ta vare på for fremtiden. Skog, planter og fugleliv vil rammes hardt og områder som kan bli viktige for villreinen ødelegges. Vi må få en uavhengig vurdering av kraftsituasjonen i Bergens-området. Kanskje kan milliarden som skal brukes på ei naturødeleggende kraftlinje i stedet brukes på energieffektivisering. Redusert strømforbruk ville spart naturen og gitt glade strømkunder som fikk lavere strømregninger. Kanskje er hele linja overflødig? Både til lands og til vanns.

10 Annonsebilag

Eidfjord kommune: Sysenvatnet er Simas hovedmagasin. Den 81 meter høye og én kilometer lange Sysendammen som demmer opp vannet, er blant annet bygget av stein fra kraftverkstunellene.

Nye oppdrag for Sima Innerst i Hardangerfjorden, i Eidfjord kommune, ligger Sima kraftverk. Landets nest største kraftverk produserer årlig nesten tre terawattimer – like mye kraft som Bergen bruker på et år. Men i dag tar nesten all kraften fra Sima veien over fjellet til Øst-Norge. – Det er overføringsforbindelsene som bestemmer hvilken vei kraften kan ta, og de to hovedlinjene vi har fra Sima i dag, går begge østover. Rett nok kan kraften fra Sima nå bergensområdet via omveier – gjennom ledninger i Sogn og på Østlandet. Men i perioder med høyt strømforbruk, har ikke disse forbindelsene kapasitet til også å betjene Bergen. Den planlagte overføringsforbindelsen fra Sima til Samnanger vil løse dette flaskehalsproblemet ved å gi bergensregionen direkte tilgang til kraften fra Sima, forteller kraftverksjef Vidar Riber. Grunnlaget for kraftverket innerst i Hardangerfjorden, er det evige samspillet mellom sol og vann. – Naturen har gitt Norge rikelig tilgang til ren og fornybar energi. Når Europa ellers må fyre opp med enda mer forurensende kull, olje og

gass for å holde varmen, kan vi bare åpne vannkranen litt ekstra, sier Riber. Sima kraftverk samler regn- og smeltevann fra områdene rundt Hardangerjøkulen i fire vannmagasiner, som dammene kalles på kraftspråket. Fra magasinene slippes vannet gjennom 47 kilometer med tuneller og sjakter til selve kraftstasjonen, som ligger 700 meter inne i fjellet. Her driver vannet store turbinhjul, som igjen trekker med seg generatorer. Den mekaniske energien i vannets fall omdannes til elektrisk energi. Energien føres ut på det nasjonale kraftnettet, mens vannet renner ut i fjord og hav, der det omsider fordamper og returnerer som regn eller snø. Dette evige kretsløpet bidrar til stabile inntekter både for Eidfjord og nabokommunen Ulvik. I Eidfjord tilfører

virksomheten ved Sima kraftverk årlig 1970-tallet, var hensikten å sikre at drøyt 50 millioner kroner til kommune- landet hadde kraft i bakhånd for kalde kassa, i form av eiendoms- og naturres- vintermåneder med ekstra høyt forbruk. sursskatt og konsesjonsavgift. Kraftmarkedet har endret seg mye siden – Kraftverket har gitt Eidfjord kom- den gang. I dag tilpasser kraftverket mune muligheter til å legge bedre til rette strømproduksjonen løpende, til svingfor sine 1000 innbyggere, blant annet ved ninger i priser og etterspørsel gjennom å få fart på bygging døgnet. Men om marav riksvei og Harkedsmekanismene er dangerbru. 26 faste endret, er fordelene – Sima kraftverk samler med vannkraft de arbeidsplasser ved kraftverket er heller samme. regn- og smeltevann ikke uten betydning – Folk må kunne være fra områdene rundt i en liten utkanttrygge på at de har kommune, mener Hardangerjøkulen i fire stabil strømtilgang Vidar Riber. hver dag gjennom hele vannmagasiner Sima kraftåret. Utfordringen med verk bidrar også mange andre fornybare til annen aktivitet i bygda. Anlegget er energikilder, er nettopp lagring. Mulignemlig en turistattraksjon i seg selv. I de heten til å lage kraft av vind, bølger og sol 30 årene siden Sima kraftverk kom i drift, varierer med været. Men kraftverk som har 400 000 mennesker besøkt anlegget. Sima, som lagrer råstoffet sitt i vannma– Folk kommer for å oppleve det tekniske gasiner, kan bruke av lageret når behovet byggverket, så vel som historien, kultu- er størst. Det gjør magasinkraft til en ren og naturen omkring, forteller kraft- veldig fleksibel kraftkilde og en forutsetverksjefen. – I sommer telte vi 18 bobiler ning for at vi skal kunne utnytte andre på én gang ved damanlegget. bærekraftige energikilder, sier Riber. Da Sima kraftverk ble bygd på

Fakta om Sima kraftverk:

Norges nest største kraftverk; ligger i Eidfjord kommune i Hardanger

Gjennomsnittlig kraftproduksjon per år: 2,8 terawattimer

Installert kapasitet: Fire turbiner med til sammen 1120 megawatt

Vannmagasinene rommer til sammen 660 millioner kubikkmeter vann

Sy-Simas Pelton-turbiner er blant verdens største. Selve turbinhjulet måler 5,1 meter i diameter og veier nær 40 tonn

Selve kraftstasjonshallen, som ligger 700 meter inne i fjellet, er 200 meter lang, 20 meter bred og 40 meter høy

Eies av Statkraft (65 %), Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) (26,25 %) og Sunnhordland Kraftlag (8,75 %)

Hovedutbyggingen ble utført i perioden 1973 til 1981 og kostet i underkant av 3 milliarder kroner

Sima kraftverk har omvisninger for publikum; se www.statkraft.no

Annonsebilag

I konkurranse med fem andre europeiske selskaper fikk det kroatiske entreprenørselskapet Dalekovod kontrakten med å bygge kraftledningen fra Samnanger.

kontraktssignering: Fra venstre direktør for Statnetts prosjektavdeling, Kirsten Faugstad, Head of Marketing Department Ivana Radic fra Dalekovod og President of the Management Board, Luca Milicic fra Dalekovod.

Kroatisk entreprenør til Hardanger Denne måneden flytter mellom tretti og førti av Dalekovods ansatte fra Kroatia til Hardanger i Norge for å starte arbeidet med luftledningen. I tillegg til den 10 kilometer lange ledningen skal de også legge til rette for flytting av den eksisterende 300 kV-ledning mellom Mødalen og Samnanger. – Dalekovod vant kontrakten i konkurranse med fem europeiske selskaper. Selv om det kroatiske entreprenørselska-

pet leverte det beste tilbudet på pris, ligger det også andre vurderinger til grunn, understreker prosjektleder for Statnett, Steinar Bygdås. – Vi har jobbet med Dalekovod før, og de er svært dyktige på det faglige. I tillegg har de gjennom flere prosjekter vist at de har gode systemer for oppfølging av både miljø- og HMS, forteller han. Tidligere prosjekter inkluderer

strekningen 420 kV Nea – riksgrensen og den 103 kilometer lange luftledningen som går gjennom Setesdalen, fra Skåreheia til Holen. For tiden jobber selskapet med linjen mellom Sauda og Liastølen. Dermed er det kroatiske teamet godt kjent med norske HMS-regler og hensynet til natur og miljø. Prosjektleder for Dalekovod Robert Benc forteller at arbeiderne som skal jobbe på prosjektet alle har gjennomgått sikkerhetstrening. Sammen med Statnetts prosjektledere og kontrollører skal Benc følge prosjektet i Samnanger. Der skal de kroatiske anleggsarbeiderne utføre alt fra fundamenteringsarbeid til montasje av master og linestrekking. I tillegg til å være Dalekovods oppdragsgiver, skal Statnett kontrollere fremdrift og sikkerhet, samt levere alt materiell og utstyr. Kanselleringsklausul

tidligere oppdrag: Dalekovod har hatt flere oppdrag for Statnett på tidligere utbygginger.

Informasjonsavis om byggestart i Samnanger Utgitt av Statnett, september/oktober 2010.

Ansvarlig redaktør: Tor-Inge Akselsen, Statnett Tlf: 23 90 30 00 E-post: tor.akselsen@statnett.no

Dersom de uavhengige utredningene konkluderer med at sjøkabel skal bygges, vil det resterende arbeidsomfanget kanselleres. Føres den videre, og det bygges luftledning på hele streknin-

Design og produksjon: Burson-Marsteller a|s og Grafisk Form as

Fakta om Dalekovod: Dalekovod har sitt hovedkontor i Kroatias hovedstad Zagreb. I tillegg til å bygge strømlinjer, jobber selskapet med andre typer anleggsarbeid innen telekommunikasjon, elektriske toglinjer og trikkelinjer og utvikling og bygging av metalldelene til trafikklys og gatelys. Selskapet, som ble etablert i 1949, har i dag over 2200 ansatte og er børsnotert i Zagreb.

gen, vil delegasjonen til Dalekovod øke til 100 personer. Ifølge Bygdås var det ikke noe problem å forhandle frem dette forbeholdet: – Dalekovod er kjent med situasjonen og har forståelse for dette. Samtidig er det viktig at vi starter opp arbeidet med de strekningene som skal bygges uansett alternativ. Vi ser frem til samarbeidet med Dalekovod, avslutter han.

Trykk: Bergens Tidende Opplag: 122 000

w w w.statnet t.no

DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund

Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes. Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig, uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter ”riksveiene” i norsk strømforsyning. Gjennom vårt landsdekkende net t sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest.

Vi binder Norge sammen