Stefan D. Loo - Portfolio by Stefan David Loo

Portfolio

Stefan David Loo

CV Stefan David Loo Bjerkelundgata 2b, 0553 Oslo

(+47) 98 60 50 38

stefan.d.l@gmail.com

Nøkkelegenskaper

• • • •

Nyutdannet arkitekt med gode resultater fra NTNU i Trondheim. Mye erfaring med relevante dataverktøy. Grafisk dyktig. Nytenkende, utforskende og en god formgiver. Lærer raskt, er hardtarbeidende og pliktoppfyllende.

Utdanning

2009-2011

2008-2009

2005-2007

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Mastergrad i arkitektur Trondheim, Norge Sentrale kurs: Selvprogrammert kurs (Åsveien barneskole), rom og lys, visuell kommunikasjon, arkitektur og foto. Diplom: «Kristiansten Festningspark»

Arbeidserfaring

Sommer 2010 Sommer 2009

Escola Tècnica Superior d’Arquitectura de Barcelona (ETSAB) Arkitektstudiet, ettårig utveksling gjennom studieprogrammet Erasmus Barcelona, Spania Sentrale kurs: Boligprosjektering, urbanisme, byanalyse av Barcelona, tegneteknikk, fasadedesign.

Sommer 2008

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Masterstudiet i arkitektur Trondheim, Norge Tre innføringsår med bl.a. konstruksjon og uttrykk, boligprosjektering, komplekse bygg og byplanlegging.

Sommer 2007 Sommer 2006

2000 - 2003

Oslo Katedralskole Videregående skole, allmennfag Oslo, Norge

1991 - 2000

Rudolf Steinerskolen Barne- og ungdomsskole Oslo, Norge

2003 - 2004

Arkidéco Praksis på arkitektkontor Stjørdal, Norge • Skisseprosjekt, restaurant i Fagerlia • Skisseprosjekt, hytte for Turistforeningen i Stordal • Opplæring i Archicad inkludert «Soneverktøy» med utarbeiding av arealoversikter BRA, BTA og BYA. • Byggesaksbehandlig med byggesøknad • Innføring i reguleringsarbeid og justering av reguleringsplan • Innføring og arbeid med kontorets tegningslayout og arkivsystem

Programverktøy Adobe Creative Suite Archicad Artlantis Google Sketchup

Språk Norsk - Morsmål Engelsk - Andre morsmål Spansk - Svært godt skriftlig og muntlig Fransk - Grunnleggende nivå

Hero Norge AS Sommerjobb, Hvalstad mottakssenter Asker, Norge Vedlikeholdsarbeid av utvendig eien––– dom, blant annet gartner- og vaktmesterarbeid. Grepko AS Sommerjobb, vedlikehold av bygg Oslo, Norge Utvendig maling av 330 vinduer i næringsbygg i Christian Kroghs gate. Utvendig maling og vedlikehold av trevilla på 600 kvm på Vinderen. Luftforsvaret Førstegangstjeneste Bodø, Norge: Rekruttskole Oslo, Norge: Adminstrasjon, Akershus kommandantskap

Referanser oppgis på forespørsel.

SKISSEPROSJEKT FOR ARKIDÉCO

Portfolio I portfolioen har jeg valg å vise syv prosjekter av ulik størrelse og type, som best mulig representerer meg og mine ferdigheter. Seks av prosjektene er fra studietiden på NTNU og ETSAB, og det siste er et skisseprosjekt fra da jeg jobbet som praktikant hos Arkidéco.

RESTAURANT I FAGERLIA side 39 - 40

STUDIEOPPGAVER

BOLIGER I BARCELONA side 3 - 6

NTNU-AKADEMI side 13 - 16

LEILIGHETER I SARRIÀ-SANT GERVASI side 7 - 10

GALLERI 10M side 11 - 12

ÅSVEIEN SKOLE side 17 - 24

KRISTIANSTEN FESTNINGSPARK (DIPLOMOPPGAVE) side 25 - 38

Boliger i Barcelona 18 FAMILIELEILIGHETER PÅ UDEFINERT TOMT type STUDIEOPPGAVE

kurs PROJECTOS V, DEL 1, ETSAB sted BARCELONA, SPANIA tid HØST 2008 med OLLE BACKMANN

SNITT A-A 1:500

OPPGAVEN Oppgaven var lagt til en udefinert tomt, der det var uspesifisert både hvorvidt tomten befant seg i en bysituasjon eller i et landlig område, og hva slags bebyggelse som eksisterte fra tidligere. Oppgaven var å prosjektere 18 leiligheter med 4 soverom.

FASADE 1:500

FASADE 1:500 mot gaten

PROSJEKTET Alle de 18 fireromsleilighetene går over to plan. Adkomsten til de nedre leilighetene skjer direkte fra gaten, mens de midtre og øvre leilighetene har adkomst fra en felles trappeoppgang samt en svalgang langs fasaden. Alle leilighetene har adkomst fra gatesiden. Leilighetene har tilgang på verandaer og/eller små hager både mot gaten og inn mot bakgården. En lysgård lyser opp de sentrale delene av leilighetene. Tomten er omgitt av høye murer. På disse murene settes det opp et system for beplantning, slik at murene transformeres til hegende hager. Langs den ene muren dannes det en klatrevegg. I det nordvestre hjørnet av tomten legges det sykkel- og mopedparkering, og i det nordøstre hjørnet av tomten legges parkeringsplasser for biler.

FASADE 1:500 mot bakgården

VERANDA

KJ/FR

BAD

TERRASSE / HAGE MOT GÅRDSROM

BAD

ÅPENT NED

BAD

SVALGANG

VERANDA

KJ/FR

BYG GB TR

PLAN 2. ETG. nederste leiligheter

VERANDA

SYKK

TRA

ELPA

RKER ING

PLAN 1. ETG. nederste leiligheter

ÅPENT NED

PLAN 3. ETG. midterste leiligheter

GG BY

PLAN 4. ETG. midterste leiligheter

BAD

VERANDA

V RE

ÅPENT NED

VERANDA

BAD

T lLA

KJ/FR

ist ian

Kristiansands bastion 1 : 100

Utsnitt Palisadeveien 1 : 100

Terrengutsnitt glacis 1 : 100

Te rre ng u

tsn

itt

lis ad ev eie n 1: 100

N N

itt

gla cis 1: 100

N N N

N N

15m

k spar 0 1 : 50

PLANER

s glaci nitt 0 nguts 1 : 10 Terre

1:200

stion s ba 0 nsand 1 : 10 Kristia

ba stio n 1: 100

ing sp 1 : ark 50 0

10m

n nste Kristia

sa nd s

fes tn

ing festn

ist ian

Gjelder leilighetene i Bygg B s glaci nitt 0 1 : 10

Gjelder leilighetene i Bygg A

N N

ste n

gla cis 1: 100

ist ian

1 : 500

itt

Kristiansten festningspark

en evei lisad 0 itt Pa 1 : 10 Utsn

ba stio n 1: 100

lis ad ev eie n 1: 100

nguts

1 : 100

tsn

Terre

Te rre ng u

Terrengutsnitt glacis

itt

eien adev 0 Palis 1 : 10 tsnitt

1 : 100

PLAN 6. ETG. øverste leiligheter

ing sp 1 : ark 50 0

Utsnitt Palisadeveien

PLAN 5. ETG. øverste leiligheter

fes tn

sa nd s

ist ian

ste n

stion s ba 0 nsand 1 : 10 Kristia

1 : 100

10m

Kristiansands bastion

ÅPENT NED

SITUASJONSPLAN 1:500

1 : 500

ÅPENT NED

k gspar stnin 0 n fe 1 : 50 nste Kristia

VERANDA

SVALGANG

Kristiansten festningspark

Leiligheter i Sarrià-Sant Gervasi NÆRINGSLOKALER OG 30 LEILIGHETER I ULIK STØRRELSE type STUDIEOPPGAVE kurs PROJECTOS V, DEL 2, ETSAB

tid HØST 2008

med OLLE BACKMANN

OPPGAVEN

PROSJEKTET

Nytt prosjekt på samme tomt som «Boliger i Barcelona» (se side 3-6). Tomten gikk fra å være helt udefinert, til å være en konkret tomt i nabolaget Sarrià-Sant Gervasi i Barcelona. I den nye oppgaven skulle det prosjekteres 30 leiligheter i ulik størrelse, samt næringslokaler på tomten. Prosjekteringen måtte ta hensyn til en verneverdig villa som opptok mye areal.

Prosjektet deles inn i to bygg, ett mot hver gate. Hvert bygg deles deretter inn i to ulike boligvolumer, ett som står ned til bakken, og ett som «svever» over en åpen førsteetasje. Hvert bygg har en trappeoppgang mellom de to boligvolumene, som gir adkomst til leilighetene.

FASADE1:500 / BYGG A / SØR-VEST

FASADE1:500 / BYGG A / NORD-VEST

sted BARCELONA, SPANIA

Første etasje består av et åpent, transparent areal tilrettelagt for næringsvirksomhet. Her er det både mulig å observe aktivitetene fra gaten og å bevege seg inn i hagen i bakgården.

FASADE1:500 / BYGG A / SØR-ØST

FASADE1:500 / BYGG B / SØR

FASADE1:500 / BYGG A / NORD-ØST

FASADE1:500 / BYGG B / NORD

ILLUSTRASNJON AV BYGG A sett fra bakg책rden

CARRER DE BONAPLATA

BYGG B

Vernevedig villa

1 CA

BY GG

A 2

1 NĂŚringslokaler 2 Sykkelparkeing og boder 3 NedkjĂ¸ring til P-kjeller 4 Heis / Trappeoppgang

PLAN 1.ETG

N N ark ingsp 0 1 : 50

10m

stn en fe ianst Krist

1:400 2m

10m N

n bastio nds 0 iansa 1 : 10 Krist

N N

n eveie lisad 0 itt Pa 1 : 10 Utsn

lacis nitt g 0 1 : 10

nguts

Terre

N n bastio nds 0 iansa 1 : 10 Krist n eveie lisad 0 itt Pa 1 : 10 Utsn

PLAN 2.-5.ETG 1:400

N N ark ingsp 0 1 : 50

stn en fe ianst Krist

lacis nitt g 0 1 : 10

nguts

Terre

rk gspa stnin 0 en fe 1 : 50 ianst Krist

N N

ien adeve Palis 0 1 : 10 tsnitt

cis itt gla utsn 0 rreng 1 : 10

N N

n bastio nds 0 iansa 1 : 10 Krist

ien adeve Palis 0 1 : 10 tsnitt

ngu Terre

tsnitt

is glac 0 1 : 10

Bygg A Antall

Type

12 1-soveromsleiligheter 4 3-soveromsleiligheter 5 3-soveromsleiligheter i bakgården

Bygg B Antall

Type

4 1-soveromsleiligheter 4 4-soveromsleiligheter

Bygningene er konstruert i hvitkalket betong, og hvert av byggene har to fasader i glass utstyrt med trepersienner. Det er to persiennesystemer: Et vertikalt, som er fast, og et horisontalt, som er mer fleksibelt. Slik kan utsyn og innsyn varieres. Ettromsleilighetene har skyvedører som kan åpnes mot stua. Alle leilighetene har en åpen stue/kjøkkenløsning med mye vinduer og dagslys.

ILLUSTRASNJON AV BYGG B sett fra bakgården

Galleri 10M VERTIKAL TRANSPARENS

type STUDIEOPPGAVE

kurs ROM OG LYS, DEL 1, NTNU sted TRONDHEIM, NORGE tid HØST 2009

OPPGAVEN

PROGRAM Første etasje er delt inn i to rom som kan benyttes til utstillinger og workshops. Andre etasje har mer tilgang på dagslys, og er tenkt som et sosialt område med et kjøkken/barløsning. Her kan besøkende og arbedende kustnere møtes for å dele sine ideer, eller for å slappe av. I tredje etasje etableres det et roligere område. Her er man godt skjermet fra aktivitetene i resten av bygget, samtidig som man har oversikt over det som skjer. I kjelleren finnes det toaletter og lagerplass.

Oppgaven var å lage et arbeids- og utstillingslokale for kunstnere i Trondheim. Utgangspunktet var en fiktiv tomt på 10m x 10m, omsluttet av bebyggelse med høyde på 10 m. Adkomsten til tomten skjer via et smalt smug. (se situasjonskisse). Tomten har dermed kun tilgang på dagslys ovenfra.

PROSJEKTET REFLEKSJON AV LYS KONSEPT Prosjektet deles inn i to områder ved hjelp av en kurvet vegg. Norddelen av bygget består av et rom som strekker seg oppover 10m høyden, og som får lys fra en liten glippe i taket. Dette gir en kontrollert og gradert belysning ned langs nordveggen. Sørdelen av bygget deles inn i flere etasjer, og får mye mer tilgang på dagslys.

10m 10m

Azimutvinkelen i Trondheim er aldri mer enn 50 grader, så nordveggen i prosjektet strekkes opp og kurves mot sola for å fange opp så mye lys som mulig. De kurvede veggene reflekterer dagslys nedover i rommene.

ÅPENT NED

STILLE

UTSTILLING

10m

ÅPENT NED

SOSIAL

WORKSHOP ÅPENT NED

STILLE Bar / Kjøkken

PLAN 1.ETG

SITUASJONSSKISSE Kristiansten festningspark

1 : 500

PLANER

1:200 10m

Kristiansands bastion 1 : 100

Utsnitt Palisadeveien 1 : 100

UTSTILLING PLAN 2.ETG

PLAN 3.ETG

WORKSHOP SNITT 1:200

LIN

1 Hovedinngang 2 Cafè 3 Info / Servering 4 Øk. Inngang 5 Rampe 6 Uteareal til Cafè / Workshop 7 Utendørs Aud.

GT.

NTNU-Akademi

SENTER FOR INSPIRASJON OG KUNNSKAPSUTVEKSLING type STUDIEOPPGAVE

4 3

ÅPENT NED

kurs ROM OG LYS, DEL 2, NTNU

sted TRONDHEIM, NORGE tid HØST 2009

OPPGAVEN

NTNU disponerer en tomt ved Nidelven rett overfor Nidarøhallen i Trondheim. Tomtens spesielle beliggenhet sørvendt mot elva gjør den til en helt unik tomt i byen. I oppgaven er scenariet at NTNU ønsker å bygge et moderne undervisningsbygg på denne tomten. Bygget skal være et «showbygg» for NTNU, og samtidig være et bygg som kunne tilby noe NTNU ikke hadde fra før. Utover dette er det ikke spesifisert hva bygget skal inneholde. Som del av oppgaven skal det skrives et eget manifest for hva et moderne undervisningsbygg kan være, og hvordan det kan benyttes.

OFFENTLIG FORBINDELSE NED TIL HJERTEPROMENADEN

PROSJEKTET HJERT

EPROM

ENADE

NIDELVEN

Kristiansten festningspark

1 : 500

PLAN 1. ETG

1:500 20m

Kristiansands bastion

1 : 100

10m

Utsnitt Palisadeveien 1 : 100

Terrengutsnitt glacis 1 : 100

Kristiansten festningspark

1 : 500

Kristiansands bastion

1 : 100

8 Rampe 9 Fleksibelt workshop-, utstillingsareal 10 Auditorium 11 Garderobe 12 Toaletter OVERLYS 13 Lager 14 Teknisk 8 15 Vask

Utsnitt Palisadeveien 1 : 100

Terrengutsnitt glacis 1 : 100

13 10

11 12

HJERT

EPROM

NIDELVEN

ENADE

Kristiansten festningspark

1 : 500

Kristiansands bastion 1 : 100

1 : 100

Terrengutsnitt glacis 1 : 100

PLAN U-ETG 1:500 20m

10m N

Utsnitt Palisadeveien

HVA ER NTNU AKADEMI? NTNU-Akademi kan være et lærings- og formidlingssenter for kunnskap. Senteret har potensial til å kunne bli et møtepunkt mellom NTNU og det offentlige; et «levende» senter der det til alltid foregår noe, slik at folk ønsker å oppsøke det. Det kan arrangeres ulike utstillinger, filmvisninger, forelesninger, og workshops, og det kan veksle mellom å være arrangementer for det offentlige, og for ulike fagmiljøer ved NTNU. Bygget er laget som et bygg som kan benyttes av ulike fakulteter og studieretninger, slik at det er tilgjengelig for hele universitetet. NTNU-Akademi er et sted der NTNU kan få eksponert seg for byen.

Manifest for NTNU-Akademi Mønstrene for hvordan vi arbeider og lærer har forandret seg dramatisk de siste tiårene. Offentlig informasjon er blitt allemannseie, det er vanlig å ha daglig tilgang på internett, og mange bærer alltid med seg pcer og mobiltelefoner med internettilgang. Stadig flere informasjonskanaler fra alle verdenshjørner gjør at det er vanskelig å holde oversikt over hva slags informasjon som finnes, og hva slags ny teknologi og kunnskap som blir til - man kan si at vi nærmest drukner i informasjon. Universitet NTNU er et godt eksempel på en institusjon som sitter på mye kunnskap og informasjon. Universitetet har mange ressurssterke personer innen en rekke fagområder, som til enhver tid gjør nye oppdagelser og refleksjoner rundt eksisterende informasjon, og som skaper ny kunnskap. NTNU har derfor behov for å kunne formidle kunnskapen sin videre til det offentlige, og til å samarbeide på tvers av ulike fagområder. I NTNUs strategiske mål står det nettopp at ”kobling av kunnskap fra forskjellige disipliner vil bli stadig viktigere for å skape nye produkter og tjenester, og for å utvikle gode løsninger på komplekse oppgaver innenfor helse, ressursforvaltning, miljøvern og menneskers bruk av ny teknologi”. Universitetet har også som mål “å forvalte, fornye og formidle kunnskap til beste for samfunnet.” 1 Jeg ser for meg at NTNU-Akademi kan være et lærings- og formidlingssenter for kunnskap. Senteret har potensial til å bli et møtepunkt mellom NTNU og det offentlige; et ”levende” senter der det til alltid foregår noe, slik at folk ønsker å oppsøke det. Det kan arrangeres ulike utstillinger, filmvisninger, forelesninger, og workshops, og det kan veksle mellom å være arrangementer for det offentlige, eller for ulike fagfelt innenfor NTNU. Bygget skal være innbydende, og vekke en offentlig interesse. Det skal også skille seg fra andre av NTNUs bygg, ved at det har en varmere og mer avslappende atmosfære. Samtidig rommer bygget store arealer som er fleksible, og egner seg godt til ulike arrangementer. På den måten kan NTNU-akademi fungere som et samlende punkt for universitetets mange virksomheter og ressurser, og et senter for formidling av kunnskap til resten av samfunnet.

1Kreativ, konstruktiv, kritisk – Strategi for NTNU mot 2010, hentet fra http://www.ntnu.no/omntnu/strategi/kreativ

ILLUSTRASJON AV NTNU-AKADEMI

Bygget binder hjertepromenaden ved Nidelven sammen med Erling Skakkes gate. Det blir nå mulig å komme seg fra nabolaget på oversiden, og ned til elven. Samtidig får man eksponert byggets aktivitet fpr offentligheten

STEDET I dag er området der tomten ligger inngjerdet og stengt for offentligheten. I fremtiden er det planlagt en promenade langs Nidelven, som på folkemunne har fått navnet «Hjertepromenaden». I tillegg til inngjerdingen er tomten også svært bratt. Høydeforskellen fra platået, der dagens bebyggelse ligger, og ned til elva, er på 11 meter. NTNU-Akademi skaper en offentlig kobling mellom nabolaget og elva, og tilrettelegger for at folk kan ha muligheten til å titte inn, stoppe og se. Deler av byggets funksjoner senkes ned i bakken for å gi en énetasjes paviljongstruktur på gatenivå,. Slik unngår man i mest mulig grad å blokkere for utsikt og sollys til nabobebyggelsen, samtidig som det gjør det mulig å eksponere virksomheten inne i akademiet for turgåere som beveger seg langs elva. PROGRAM SITUASJONSFASADE 1:1000 med perspektiv

Taket på den senkede delen av bygget er konstruert som et offentlig rom, med en innendørs kafé med uteservering på gateplan. Taket kan også brukes som et utendørs auditorium og til kulturelle arrangement som filmvisninger om sommeren. Arealene nede i bakken inneholder to store, fleksible rom som kan benyttes til workshops, utstillingslokaler og konferanser. Disse har store vinduer ut mot elva. Her befinner det seg også et auditorium med interiør av mørkt treverk som gir en varm og omsluttende følelse av å befinne seg under bakken.

FASADE SØR 1:500 med perspektiv

FASADE NORD 1:500 med perspektiv

INTERIØRPERSPEKTIV

ADKOMST

Mot gateplan består bygget av én etasje og har mye glassflater for ikke å blokkere utsikten til naboene. Adkomsten er under takutkragningen.

Åsveien skole

Skolekrets Buss- og trikkelinjer

ET VARIERT UNDERVISNINGSMILJØ MED BARNET I FOKUS type STUDIEOPPGAVE

Dyrborgskogen

kurs SELVPROGRAMERT

sted TRONDHEIM, NORGE tid VÅR 2010

Blyberget

OPPGAVEN

Theisendammen Marienborg stasjon

Selvprogrammert prosjekt for en ny barneskole i Trondheim. Oppgaven inkluderte blant annet å finne en passende tomt i byen, se på typologi og størrelse av ulike skoler, lage et eget romprogram. I dialog med Trondheim kommune bestemte vi oss for en tomt i Åsveien. Her er det nå utlyst en arkitektkonkurranse for et nytt skolebygg.

Sverresborg museum

ÅSVEIEN SKOLE Sverresborg ungdomsskole

Det ligger i dag en skole på tomten, men den er i dårlig forfatning, og det er besluttet at den skal rives. Den nye skolen som skal bygges skal være en treparallellskole for 550 elever. Skolekretsen er blant kommunens største. Status for prosjektet med den nye skolen er per i dag at kommunen har utlyst en arkitektkonkurranse.

Åsveien barnesskole

BELIGGENHET Åsveien skole ligger på Byåsen i Trondheim, like ved et trafikkert kryss mellom Byåsveien og Breidablikveien. Tomten ligger i en østvendt helning med svært gode utsiktsforhold utover byen. Havsteinbanen

SKOLEKRETS, ÅSVEIENSKOLE

med SIGRID ROSTAD

18 16 17 15

B 12 6 5

10 9

6 9 10

5 10 6

9 11

6 7 ct 5 19

1 etg

8 2

Baser 1 Inngang 2 Elevgarderobe 3 Lærergarderobe 4 Fellesareal 5 Klasserom 6 Lysgård 7 Lærerarbeidsplasser 8 WC, bøttekott, omkledning

6 ct -4

3 ct 0

ct -4 19 ct -5

ct -6.7

ct -8,4

C ct -10,1

Underetasje 13 Lager 14 Teknisk

ct -11.8 20

Idrettshall 9 Garderobe 10 Dusj 11 Førstehjelp 12 Materiallager

ct -13,5

Utendørs 15 Fotball 16 Basket 17 Tribune 18 Bussholdeplass 19 Parkering 20 Av/påstigning

A ct -15.2

D ct -20.2

Planer M 1:500 Målestokk 10m

10m

N 10m

10m

ogram ObservasjonerANSATTE 1176 kvm Administrasjon 700 kvm Ekspedisjon 1505 kvm Rektor 126 kvm Helsesøster kl 2100 574 kvm 2 HC 85 kvm 1 WC 448 kvm Personalrom kl 1500 84 kvm 3 møterom Terrengfall Solforhold 35 kvm SUM 42 kvm 21 kvm 28kvm UNDERETASJE 4824 kvm Teknisk Lager SUM

)

) ) (82) e (12)

usj (6)

204Trafikkerte kvm veier 44 kvm 16 kvm 40Grep kvm 81 kvm 68 kvm 27 kvm 22 kvm 113 kvm 186 kvm 89 kvm 22 kvm 121 Bevare kvmvegetasjon 19 kvm 5 kvm 61 kvm 212 kvm 45 kvm 1286 kvm

+89)

rmg)

98 kvm 39 kvm 21 kvm 15 kvm 10 kvm 3 kvm 209 kvm kl 1200 43 kvm kl 0900 438 kvm

Eksisterende vegetasjon

147 kvm 111 kvm 258 kvm

Støysoner fra 65 - 60 - 55 dB

IDRETTSHALL Hall (23mx44m) 1012 kvm 3 garderobe (19) 57 kvm 3 dusj (16) 48 kvm Førstehjelp 23 kvm 3 materiallager (51) 153 kvm 1 WC 3 kvm 2 HC 10 kvm Galleri 131 kvm Møterom 20 kvm Kontor 16 kvm Lage en støyskjerm Sekretariat 25 kvm Kiosk 17 kvm Kjøkken 21 kvm Tribune 149 kvm SUM 1685 kvm

Etablere bånd som faller med terrenget

Etablere tverrforbindelser mellom båndene

8491 kvm 20

kl 0600

6 4 2

Eksisterende bygg og nivåer

Skolegården

Bevare eksisterende vegetasjon Tomta er i stor grad bearbeidet, og det er lite igjen av det naturlige terrenget. Vi ønsker å bevar så mye som mulig av eksisterende vegetasjon og forsterke denne kvaliteten gjennom å etablere et tydelig grøntdrag som strekker seg langs tomta.

Støyskjerm Bygninger plasseres for å skjerme skolegården mest mulig mot støy bra Byåsveien og Breidablikveien. Da Breidablikveien ligger mot sør vil det være et poeng å holde bebyggelsen her så lav som mulig, for å slippe inn sollys i skolegården.

Bånd og plasser Tomta deles opp i 7 bånd, ett for hvert trinn, der vi legger basene. Disse er fysisk adskilt og har egen inngang og uteplass. Basene ligger senket ned i terrenget og takflatene brukes som en del av skolegården.

Tverrforbindelser På tvers av båndene legges det inn en rekke tverrforbindelser utformet som grøntdrag, ramper, trapper og sklier. Skolens spesialdel fungerer som en innendørs tverrforbindelse mellom basene og ligger på et nivå over disse - samtidig som den også faller med terrenget. På plassen øverst legger vi idrettshall og -baner, samt adkomstplass for skolebuss og hovedinngang. Nede legger vi parkering og av/påstingning, slik at vi får skjermet skolegården fra biltrafikk.

Forplasser mot Breidablikveien

41 41 40

42 39 38 44

37 36 35

2 etg

33 45

Spesialdel 21 Elevvkantine 22 Kjøkken 23 Kjøl/frys/lager 24 Heimkunnskap 25 Musikk 26 Øvingsrom 27 Lager 28 Amfi 29 Formgivning 30 Sløyd 31 Verksted 32 Maling/lakk 33 Bibliotek 34 Administrasjon 35 Rektor 36 Helsesøster 37 Hovedinngang

46 31 ct 0

ct 0 27

28 ct 0

27 26

ct -1

22 21

ct -2,5

ct -4

ct -5,5

Idrettshall 38 Kjøkken 39 Kiosk 40 Sekretariat 41 Kontor/møte 42 Galleri 43 Tribune

ct -7 46

ct -8.5

ct -10

Utendørs 44 Adkomstplass 45 HC-parkering 46 Varelevering

Planer M 1:500 Målestokk 10m

10m

N 10m

10m

Snitt og fasader

forplass

trapp

A-A Snitt langs basen

sklie

solvegg/leskur

Planer M 1:500 Målestokk 1:500 10m

10m

BASER

Hvert trinn (1.-7.) får hver sin del av skoleområdet, med eget inngangsparti, egne garderober og egne uteområder. Hver base deles inn i tre klasserom, og et fellesareal. Her er det god kontakt med uteområdene og mulighet for utendørs undervisning.

29 27

29 21

32 6 kl

7 kl

5 kl 4 kl

3 kl 2 kl 1 kl

FELLESAREAL

B-B Snitt langs spesialdelen

Planer M 1:500 Målestokk 1:500 10m

10m

Alle de syv basene kobles til en fellesdel som er plassert over basene. Dette fellesarealet Inneholder blant annet lokaler for kunst og håndtverk, datasaler og kantine. Dette omårdet legger også til rette for at barna kan møtes og leke sammen på tvers av årstrinnene.

UTEOMRÅDER

Alle trinn har private uteområder rett utenfor sin base. Utemrådene er plassert på taket til trinnet under for å få best mulg utnyttelse av det bratte terrenget.

C-C Fasade mot nord

Planer M 1:500 Målestokk 1:500 10m

10m

Et tversgående bånd med vegetasjon binder uteområdene mellom trinnene sammen. I nord er det plassert et felles grøntområde med flere små plasser, ramper og trapper for lek og ballspill. Det er også en felles ballplass med utsikt utover byen i tilknytning til idrettshallen øverst på tomten.

D-D Fasade mot sør

Planer M 1:500 Målestokk 1:500 10m

10m

48 47

3 etg Personaldel 47 Personalrom 48 MĂ¸terom 49 Takterrasse

Planer M 1:500 MĂĽlestokk 1:500 10m

10m

N 10m

10m

Kristiansten festningspark DIPLOMOPPGAVE I ARKITEKTUR

type DIPLOMOPPGAVE kurs DIPLOM sted TRONDHEIM, NORGE

tid HØST2010-VÅR 2011

med MAGNUS KOPSTAD

OPPGAVEDEFINISJON

UTFORDRINGER

Kristiansten festning og områdene rundt er blant Trondheims mest populære frilufts arealer. Det vi i dag oppfatter som selve festningsanlegget er imidlertid avgrenset av festningsmurene. Historisk var festningsområdet mye større, og mange av elemen tene som har tilhørt festingen tidligere, er i dag skjult.

Da Kristiansten festning var en avgjørende del av byens forsvarsstruktur, hadde den en tilsvarende dominerende posisjon i bybildet, med få nærliggende bygg. I dag er festningenet historisk monument uten militære funksjoner, og er i økende grad om kranset av a nnen bebyggelse og vegetasjon. Forsvaret var likevel tilstedeværende på festningen frem til 2001, da det ble endelig vedtatt at festningen skulle være åpen og tilgjengelig for allmennheten.

Vi ønsker å gi hele dette området tilbake til festningen og skape en park med en helhetlig identitet. Dette vil vi gjøre ved å la oss inspirere av de ulike elementene som originalt fantes i landskapet. Tanken er ikke å gjenskape disse elementene slik de opprinnelig var, men å gi dem en ny fortolkning som er tilpasset vår tid. Vi vil også gjennomføre nye arkitektoniske inngrep som kan bidra til å tydeliggjøre festningens opprinnelige funksjoner. På denne måten vil stedet rundt festningen, og landskapet i seg selv, bli de viktigste formidlerne av festingens historie.

Det åpne området rundt festningen har krympet med tiden, og fremstår i dag som dårlig avgrenset og uavklart. En festning er mer enn en festningsmur. Områder uten for muren med elementer som redutter, skanser, voller, graver, glacis, palisadeverk, og et oversiktelig landskap uten vegetasjon hører også med. Historisk sett har disse elementene vært viktige deler av festningsverket på Kristiansten, men det finnes få spor etter dem i dag. Bare hovedfestningen er beskyttet som et kulturminne, mens

resten av området er vernet som offentlig friområde. Viktige deler av festningens his torie mangler på den måten fra området i dag. Inndelingen mellom kulturminnesta tus og offentlig friområde har dessuten medført at de ulike delene av festningsverket har utviklet seg i forskjellige retninger. Som følge av denne utviklingen fremstår ste det nå som flere fragmenterte områder, fremfor ett samlet anlegg. Flere av festningens originale utenverker eksisterer fremdeles i dag. Disse ligger stort sett skjult av terrenget, og det gjøres lite for å vedlikeholde dem. Denne delen av historien forblir dermed usynlig. Uvitenhet om de historiske elementene utenfor festningsmuren gjør at disse slites ned og gradvis forsvinner. Donjonen fungerer i dag som museum for kulturminnet. Tårnet er lite egnet som utstillingslokale, samtidig som dette var en av de viktigste delene av forsvarsverket

INTENSJON og derfor fortjener å bli vist frem i sin opprinnelige form. Det er også et paradoks at de viktigste vitnesbyrdene om hvordan festningen fungerte, faktisk befinner seg rett utenfor museumsdøren. Vegetasjon har fått lov til å vokse opp rundt festningen og gjør at den fremstår som mindre tydelig fra flere steder i byen. Dagens sidestilte adkomstsituasjon bidrar også til utydeliggjøringen av festningsområdet som helhet.

• Kristiansten festning og områdene rundt samles til et helhetlig parkområde med én klar identitet. • Bedre formidlingen av kulturminnet Kristiansten med arkitektoniske grep som tydeliggjør festningens originale funksjon. Området skal fortelle sin egen historie. • Tydeliggjøre festningens forhold til byen, spesielt med tanke på synlighet og adkomst.

FESTNINGSOMRÅDET SLIK DET FREMSTÅR IDAG Bygg og vei med denne markeringen fjernes. ORTOFOTO 1:1000

Haubitzermagasinet og øvingslokalet til Forsvarets musikkkorps fjernes fordi de ligger på områder med svært høy bevaringsverdi. Elevforlegningen, Gymsalen og sekvensen av Kristianstensbakken fjernes fordi de deler opp området, og hindrer at festningsparken fremstår som et helhetlig anlegg. Områder der det eksisterer ruiner etter det originale utenforverker Hovedadkomst med bil til festningen, skjer fra en avkjøring flere hundre meter ned i festningsgata. Bilene parkeres på plassen rett foran hovedinngangen. Trær som fjærnes

Disse trærne gror på steder som originalt var en sentral del av festningsområdet, fjernes, slik at disse områdene kan vises frem som en del av festningsverket

FEST

NING

S G AT

Dagens formidling av kulturminnet Kristiasten festning skjer ved selve festningsmuren, og et lite museum i kanontårent (Donjonen)

Festningen barnehage (Ble revet i 2009)

Forsvarets musikkkorps

Gymsalen

Kasernen

Haubitzermagasinet

KRISTIANSANDS BASTION

Elevforlegningen

FRÖLICHS REDUTT

KONGENS REDUTT (Utkikkspunkt)

P lace d’a rme s P a rke ring

Hovedinngang

SMÅBERGAN

DUEDALEN

ten

ia ist

a sb

: 500

N N

100m

spark

10m 5m

ORTOFOTO 1:2000

20m

KRISTIANSTEN FESTNING

KRISTIANSTEN FESTNIGSPARK < RO

R G

IØ

Grüners redutt

Formidler den historiske palisadegrensen. Bred gangvei med utsikt over forterrenget og hele festningsparken. Skjermer tilstøtende gresslette mot støy. Adkomst og parkering for bil.

Liten plass påkoblet Place d’armes hvor man kan komme ut over glaciset og oppleve hvordan redutten kunne gi flankerende ild langs festningsmuren og terrenget.

H LS

Parkeringskapasitet: 74 plasser (hvorav 4 HC), samt 4 plasser for større turistbusser.

Bakklandet aldersog sykehjem

AT E

FESTN

INGSGA

Hovedadkomst kjøretøy

Palisadeveien

B Ho

ved

DEVEIE

Under andre verdenskrig ble Kristiansten festning benyttet som henrettelsessted. 26 motstandsfolk mistet livet her under krigen. Ved festningsanleggets hovedadkomst dannes en plass til minne for de falne soldatene. rå t fo r å au kstr e og fo . t tt e dra ramp koms cis d Gla re som oveda h ge fun rkere ma

D nget Gangsti over forterre dte heller som består av spre t. Dette av corten-stål i gresse uttrykk, gir et visuelt dempet står som slik at stien ikke frem en grense.

FORT ERR ENGET « de n å p n e s le t te n »

Frölichs redutt

Minnesplass for motstandsfolk

T UTSNIT L MODEL 0 0 1 : 1

PA L I S A

Kasernen Oppført i 1901 som overkonstabelskole. Huset senere Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. I dag holder Nasjonale festningsverk til her, og deler bygget med en barnehage.

sti

Kongens redutt Utsiktspunkt i skogen. Originalt dekket redutten Kongens gate i tilfelle fienden inntok byen, og ligger derfor i forlengelse av denne aksen. Dette tydeliggjøres ved at sektoren mot Kongens gate holdes fri for vegetasjon. Aksen mot festningen holdesryddet på samme måte, slik at det igjen blir lesbart at anleggene skulle kunne se og dekke hverandre.

Kass

ema

d gen elig ver n la tenalje

andant

boligen

E ML

FRA

BAK VRE

KLA

NDE

KRISTIANSTEN FESTNINGSPARK

PLAN 1:2000 20m

10m 5m

Taket som ble påbygd da festningen ble vedtatt nedlagt i 1816, fjernes, og utkikkspunkt etableres. Herfra kan man se hele Trondheim og landskapet rundt. Uten taket får tårnet en silhuett som synliggjør funksjonen som et festningsverk. Museumsfunksjonen fjernes, og de gamle rommene vises frem.

100m

Donjonen (kanontårnet)

Løype som omslutter festningsområdet. En runde tar besøkende innom mange av de naturopplevelser og steder parken har å by på.

Innlemmes i festningsområdet. En ny trapp gir forbindelse til festningsplatået og en palisadegrense definerer området. Fotballbanen kan brukes som ekstra parkering ved større arrangementer.

Festningsrunden

Duedalen

Kongens bastion

Trærne i dette området begrenses til en viss høyde slik at man får sikt til festningsmuren fra byen.

Grusbane

sp Kronprinsessens batteri

Ny trapp opp et berg

Blant opplevelsene er vandring langs glacis; utsikten mot sørøst og Duedalen; og turmuligheter ved berget på festningens vestside, hvor man ser festningsmuren trone på toppen og samtidig får et gløtt mot Trondheim sentrum. I Småbergan kan man oppleve variert terreng med både løv- og barskog. Langs Palisadeveien får man kontakt med forterrenget, samtidig som man observerer festningen på avstand.

«Palisader» formidler områdets identitet og markerer adkomst.

Kurt

Komm

Traversen

Adkomstsituasjon

Dr on ba ning stio ens n

kik k

tin

AK S E KO N G E N S G AT E

Kupert område med kveldsol og utsikt.

inen

«Graven» Gå langs bunnen av vollgraven.

rtk

e bl do n alje De ten

: 500

ede vei

Dekkematerial: Et ytre bånd av lys betong går langs kontreeskarpen og definerer slik «den dekkede vei». Dette gir også fokus til kantene av p lassen, hvor det spennend e møtet med glacis oppstår. Den indre delen av plassen har en finere brostensbelegning.

spark

Den dekk

rte

ved

N tra y Du pp til eda len

Gangsti og akse til Kongens redutt. Bredere grussti definert med Corten-stålkanter.

Sø uts rven ikt dt mo pla t s tå m ørve ed st.

Mindre gangsti med grusdekke.

oms

sadk

Drift

Arn h ba oldts tte ri

Plassen utvides slik at kontakten mellom Kristiansands bastion og festningen gjenetableres. Den har et hardt dekke og kan brukes til mange formål. Plassen oppleves som et langt, smalt landskapsrom med skrånende terreng ned på begge sider. Her er det utsikt ut over byen mot vest, og over parken mot øst. Plassen avgrenses også delvis av festningsmuren.

Gangsti langs glacis. Danner sammen med Palisadeveien en runde rundt forterrenget.

Kronprinsens bastion

ttruin

Place d’armes (troppeoppstillingsplassen)

Kassematter

ter

GL AC IS UT S MO NI T DE T 1:1 LL 00

S ND SA ON IAN ASTI T IS B KR ITT SN L UT DEL 0 O M 1:10

sen

sra

øks

Bes

Utsiktsplatå hvor man kan komme opp i høyden og se hvordan redutten dekket terreng i alle retninger. Rester av mureneksisterer fortsatt, og kan studeres fra gangstien på østsiden. Redutten var nært knyttet til festningen med en forhøyet, dekket vei.

Fra minnesplassen er det utsikt langs forterrenget. Man ser at landskapet heller nedover mot nord, og man har sikt til Trondhjemsfjorden og Fosenhalvhøya.

MODELLUTSNITT 1 : 100

PALISADEVEIEN

29 OPPRISS B-B 1:1000 Mot palisadeveien fra den store sletten, med bebyggelsen p책 Tyholt i bakgrunnen

BAKGRUNN Palisade er betegnelsen på en type forskansningsgjerde som fantes ved de fleste festningsverk. Palisadene var vanligvis over 2,5 meter høye, og besto av trestokker som var kvessede i toppen.

B D

Situasjonsplanen fra 1744 viser hvordan p alisadene sto utplassert på Kristiansten. Palisadeneavgrensetfestninganlegget mot øst, og var det første leddet i forsvarsverket som fienden måtte krysse. I dag finnes det ingen rester etter palisadene på festningen, men studier av gamle kart viser at palisadene sto langs strekningen der Festningsgata ligger i dag. D

Typiske palisader.

Situasjonsplan fra 1744. Rektanglene øverst i tegningen representerer palisadene.

FESTNINGSGATA OG ADKOMST TIL FESTNINGEN Festningsgata er en av områdets mer trafikkerte veier, og støy reduserer brukskvaliteten på store deler av det åpne grøntarealet. Biladkomst til festningsanlegget fremstår som utydelig. Avkjøringen fra Festningsgata til festningen ligger noen hundre meter nedenfor selve anlegget, og går gjennom et boligområde før den brått ankommer festningen. Biler og turistbusser blir stående parkert rett utenfor festningsporten, på Place d’armes.

C PA L I S A

DEVEIE

T UTSNIT L MODEL 1:100

Festningsgata sett fra den store gressletta.

NY FUNKSJON INTENSJON • Formidle den historiske palisadegrensen. • Flytte parkeringen fra sentrum til periferien av området. Ankomsten skal oppleves som en v andring i landskapet. • Skjerme den åpne gressletten mot støy fra trafikk. • Inkludere Festningsgata i parken.

AVGRENSING AV OMRÅDET Palisadeveien formidler hvordan palisadeneen gang avgrenset området. Festningsgata transformeres fra å være en grense vei til området, til å være en del av o mrådet. Dette gjøres ved at Palisadeveiens utformings grep også brukes på Festningsgatas sykkelfelt og fortau, samtidig som at gateforløpet strammes noe opp.

PALISADEFORTOLKNING Palisade-elementene lages av 3,1 m høye profilerte corten-stålplater. I tillegg til å formidle palisadenes funksjon, brukes de til å definere felter i dekket og å skjerme området.

UTFORMING OG FUNKSJON Palisadeveien består av et sammenhengende lyst betongdekke, som går fra Festningsgata og ut til kanten av den grønne gressletten. Dekket deles inn i ulike soner ved hjelp av vegetasjon og vertikale corten-stålelementer - en fortolkningav palisadene. Biler og busser parkerer mot Festningsgata. Langs parken etableres en større gangsone, der besøkende kan bevege seg blant trær og «palisader» mens de har utsikt og kontakt mot festningsparken. I Palisadeveien benyttes høydeforskjellen som eksisterer mellom veien og den grønne gressletten til å skape et felt som skjermer området mot trafikkstøy.

Snitt D-D

nåværende

terreng

Snitt C-C

1. Fortau. 2. Sykkelvei markert med corten-stål. 3. Veibane. 4. Felt for trær som skjermer mot støy og avgrenser park eringfeltet. 5. Parkering. 6. Bilvei for parkering. 7. Overgangsone som skiller gangvei og parkerings del. Rommer også andre elementer som f.eks søp pelkasser. 8. Større gangvei med utsikt mot festningsparken

GLACIS PÅ KRISTIANSTEN MODELLUTSNITT 1:100

Glacis har alltid vært en del av festningsverket på Kristiansten. Det ble sist vedlikeholdt i 1812. Man kan fremdeles tyde terrengformene i dag, men de har mistet sin tidligere presisjon og er dels overgrodd av vegetasjon.

Vollgra v

GLACIS

BAKGRUNN

Eskarpen (festningsmuren)

Vollgraven

Glacis

Den dekkede vei

Forterrenget

Kontre-eskarpen

Glacis er betegnelsen på terrenget som skråner opp mot festningsmuren. Glacis var bearbeidede skrånende flater som gjorde det enklere å forsvare festningen, og var derfor et sentralt element i alle stjernefestningsanlegg. De jevne flatene gjorde det umulig for angripende tropper å finne steder å skjule seg, samtidig som de ga forsvarerne optimale forhold for å dekke forterrenget. Glacis beskyttet også festningsmurene mot fiendenes kanoner.

Illustrasjon av hvordan festningsmuren typisk forholdt seg til sitt glacis

NY FUNKSJON

Siktl in eksp je ned l a oner t for ngs glac i skyt s fra s. Angrip festn e inge nde trop n. per v

INTENSJON: • Øke lesbarheten for hvordan festningen originalt fungerte i samspill med sitt omkring liggende terreng. • Skape to differensierte opplevelser: Det å være «oppe» ved festningen og det å være «nede» i forterrenget. • Formidle festningens historisk viktige rolle i Trondheim ved å gjøre den visuelt mer synlig.

ar he

1/15

1/6

Til høyre: Kart over glacisfortolkninger i Kristiansten festningspark. Tall angir stigningsgrad. Glaciset nærmest Festningsgata er dratt litt ut. Dette er for å markere hovedadkomsten, samtidig som at det gjør festningsplatået tilgjengelig for de i rullestol.

5 6

1/4 1/8

1/6

1/5

nåvæ

rende

terren

17 ° 3

1 SNITT GLACIS 1:200

1/4

1/4 1/4

1/7

1/6 1/4

1/8

1 Forterrenget. 2 Sti langs glacis. 3 Corten-stålplate. 4 Glacis, skrånende gressflate. 5 Kontre-eskarpe. 6 «Den dekkede vei». Vandring langs festningsmuren på et hardere underlag. 7 Festningsmuren. 8 Festningsprofil.

1/7

1/7 1/10

1/7 1/7 1/7

BEVEGELSE I GLACIS Noen steder byttes corten-stålplatene, som skiller glacis-flatene fra hverandre, ut med trapper. Disse fungerer som vertikal transport mellom forterrenget og festningsplatået, samtidig som de gir besøkende opplevelsen av å bevege seg i terrengformene.

KONTRE-ESKARPEN Glacisenes gressflater skrår opp til toppen av kontre-eskarpen, som defineres av en 50 cm og 1 m bred kant med tredekke. Denne kan man sitte på samtidig som at dybden skaper en barriere mot fall nedover glacisene. Videre skaper kanten en følelse av å være dekket, samtidig som at man kan komme nært gresset og oppleve de store gressflatene hvis man setter seg ned på kontre-eskarpen.

TYDELIGGJØRING Glacisene tydeliggjøres i landskapet ved at vegetasjon fjernes, og terrenget jevnes ut. Bunnen av glacisene, og møtene mellom dem, defineres med lange, tynne corten-stålplater. Toppen av glasicene defineres med en fortolkning av kontre-eskarpen.

MODELLUTSNITT 1 : 100

KRISTIANSANDS BASTION

BAKGRUNN

Kristiansands bastion ble bygget i 1691 som Kristiansten festnings største og viktigste utenverk. Den hadde som oppgave å dekke terreng mot nord-øst, som hovedfestningen ikke hadde sikt til. B astionen hadde et opphøyet platå med kanonstilling i front og kassematter på baksiden, og var knyttet til festningen med en smal, overdekket vei. Senere ble denne veien utvidet til en oppstillingsplass for troppene - Place d’armes. I dag fremstår bastionen som svært nedslitt og overgrodd, men landskapsformene er fremdeles synlige for de som kjenner historien. Kassemattruinene er forsatt delvis synlige, men er i dag byggetigjen i påvente av en eventuell restaurering. Frontmurene ligger under jord og det vites ikke i hvilken tilstand disse er i.

Kristiansands bastion på plantegning fra 1737.

NY FUNKSJON

INTENSJON • Tydeliggjøre den historiske dynamikken i festningsverket ved å gjenetablere Kristiansands bastion som et viktig del av anlegget. • Gjøre bastionens gamle funksjon lesbar for de besøkende. • Etablere hovedadkomsten til festningsanlegget. • Være portal for festningsvandringen, og formidle de deler av historien som anlegget ikke kommuniserer. • Dekke de besøkendes basale behov. NYTT TYNGDEPUNKT Selve festningen har ikke alltid vært tyngdepunktet i festning- KASSEMATTRUIN sanlegget, slik den er i dag. Historisk sett har også Kristian- oppleve gamle rom sands bastion vært viktig, samt Place d’armes som danner forbindelsen mellom disse to punktene. Bastionens plassering i terrenget har blitt tydeliggjort slik at den er lett synlig, samtidig som de nye volumene på bastionen ikke konkurrerer for mye med festningen.

BASTIONSRAMPE oppleve original funksjon

BESØKSSENTER start festningsvandring B

Kristiansands bastion slik den fremstår i dag.

YS FR

ØL

SIB

L FA AV

K FLE

ING

ILL

ØK

A B

34 Ortofoto som viser plasseringen av bastionen. Plassering av de gamle ruinene, basert på gamle kart, er stiplet inn.

PLAN KRISTIANSANDS BASTION 1:400

BESØKSSENTER FUNKSJON Besøkssenteret inneholder en informasjonsdel og en bespisningsdel. En sentral, felles disk fungerer både til servering og som informasjonsdesk. Senteret har toaletter som også kan nås utenfra. R

Et lager for unnarydding av utstillinger, bord og stoler er påkoblet arealet, slik at det kan benyttes til andre formål.

YS FR

ØL

FLE

LIN

TIL

IBE

FA AV

ØK

Taket verner ruinmuren mot direkte værpåvirkning.

FORM Besøkssenterets indre hovedrom defineres av bastionens omkransende ruinmur og et tak som krager ut over ruinene. De tre sidene av taket som krager over muren har påsveisede, perforerte corten-stålplater som danner en svevende kant over og litt utenfor muren - ruinene blir en del av den romlige opplevelsen. FORHOLD TIL RUINMUR Feltet som er avsatt til ruinene er bredt nok til at avvik i murens plassering og tykkelse kan tas opp. Dette gjelder også i høyden, hvor ruinene kan vokse seg opp bak corten-stålskjermen hvis nødvendig.

BESØKSSENTER FASADE SØR 1:200

1:100 35 BESØKSSENTER FASADE NORD 1:100 med perspektiv

SNITT B-B 1:100

KASSEMATTRUIN DEFINISJON KASSEMATT Et bombesikkert rom i et festningsverk. Originalt brukt som vern og innkvartering for tropper, og til lagring. OPPLEVE GAMLE ROM Bygget er et uklimatisert volum som legger seg over de gamle ruinene og gjenskaper størrelsen til de gamle rommene. Der ruinen s lutter tar volumet over, og definerer den manglende delen av rommet. KONSTRUKSJON En indre stålkonstruksjon med bærehøyde lik vegghøyde muliggjør lange spenn. Dette reduserer mengden bæringspunkter ned til bakken, og gir fleksibilitet med tanke på plassering av disse. Kassemattmurens tilstand og ønsket utforming av det nye volumet kan dermed i større grad diktere plasseringen av bæringspunkt. Konstruksjonen bærer en lett, ytre hud som danner de indre rommene.

UT EL

ØK

LL FA AV

R GA

YS FR

Ø KJ

R GE

IB KS

LIN

I taket er det laget hull til taklys. Høyden på lyssjakten gjør at det ikke kommer direkte sollys inn i rommene, men diffusert lys som kan oppfattes som mer romlig beskrivende.

BASTIONSRAMP E OPPLEVE ORIGINAL FUNKSJON Rampa og utsiktsplatået svever vernende over den gamle muren. På bakken kan besøkende studere ruinene. Oppe på platået kan man oppleve høyden kanonplatået opprinnelig hadde. Herfra kan man se hvordan bastionenfungerte i samspill med festningsverket - spesielt omkringliggende glacis. Betydningen av bastionens plassering i terrenget vil også fremtre tydelig herfra.

ØK

AV FA LL

FR YS

KJ Ø

LA GE

FL E

KS IB EL

ST IL

LIN

LA GE R

KONSTRUKSJON Stålfagverk danner gelendrene på rampa og platået. Høyden på konstruksjonen gir større fleksibilitet med hensyn til plassering av bæringspunkt. Murens tilstand på forskjellige steder kan dermed være en viktigere faktor når dette skal avgjøres.

38 SNITT A-A 1:400 BASTIONSRAMPA OG KASSEMATTRUINENE

Restaurant i Fagerlia NY SKISTUE / RESTAURANT VED ALPINSENTERET I MERÅKER type SKISSEPROSJEKT

kontor ARKIDÉCO

sted FAGERLIA, NORD-TRØNDELAG, NORGE

tid 2009

FASADE SØR 1:200

Restauranten i Fagerlia er et skisseprosjeket som jeg tegnet mens jeg jobbet som praktikant hos Arkidéco i Stjørdal. Prosjektet viser forslag til et nytt bygg / utvidelse av skistua som ligger i toppen av bakken ved Meråker alpinsenter. Det nye bygget, kobles sammen med den eksisterende skistua, og de to delene betjenes av et fellels kjøkken. FASADE NORD 1:200

INNGANG

LAGER

KONTOR

GALLERI

2. ETG

PEIS LAGER

FASADE VEST 1:200

KJØKKEN WC

LAGER

TAKOVERDEKT UTESERVERING

HC EKSISTERENDE SKISTUE INNGANG

Sørvendt terrasse

1. ETG Kristi

anste

SNITT 1:200

ingsp a

rk 1 : 50 0

Kristi RESTAURAT I FAGERLIA N ansa nd

PLANER

n fes tn

s ba sti1:200 on 1 : 10 0

Utsn

itt Pa lisad eveie n 1 : 10 0

Terre nguts

nitt g lacis 1 : 10 0

8m N