TREDJE VAKSINEDOSE

den mystiske tredje dosen

Vi trodde siste stikk for koronavaksiner var satt, men nå foreslår regjeringen en tredje dose. Samtidig sitter store deler av verden fremdeles på vaksinasjonsbenken.

Tekst Saskia Brennen og Nora Marie Mjølhus Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas Ewings Foto Privat

Mens knappe 2,3% av befolkningen i utviklingsland har fått første vaksinedose, åpnes det i Norge nå for å gi en tredje dose til spesielt utsatte deler av befolkningen. Denne dosen omtales som «boostershotet», og vil i utgangspunktet kun bli anbefalt for voksne med alvorlig svekket immunsystem.

Vaksinefordelingen treffer skjevt

Dan Banik, professor i statsvitenskap og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, mener vaksinefordelingen er urettferdig. Han nevner spesielt samspillet mellom velstående land og samarbeidsavtalen for rettferdig fordeling av vaksiner, Covax.

– Det virker som at da vaksinen kom oppsto et kappløp der rike land sa de skulle kjøpe vaksiner for å gi til fattige land, samtidig som de begynte å lage parallelle avtaler for å sikre sine egne, sier Banik.

Jakten på en vaksine var en kamp mot klokken. Samarbeid på tvers av land og legemiddelselskaper gjorde at den første vaksinen var klar til bruk etter kort tid. Etter vaksinen ble godkjent, ble fordeling neste punkt på agendaen og landene som hadde finansiert vaksinene sto først i køen. For å sikre en rettferdig vaksinefordeling ble et internasjonalt samarbeid, Covax, opprettet. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) tilbyr Covax vaksinedekning for minst tjue prosent av befolkningen i landet ved å levere vaksiner til

ulike land så fort de er tilgjengelige. WHO har selv vært tydelige på at ingen vinner dette kappløpet før alle er over målstreken. Banik påpeker hykleriet rundt det som skulle være en solidarisk innsats. Det har ikke blitt produsert nok doser globalt, og det offentlige har fått lite informasjon om avtaler gjort mellom land og farmasøytselskaper.

Hvilke konsekvenser kan dette ha for fremtidig internasjonalt samarbeid?

– Dette vil påvirke fremtidige samarbeid innenfor klima, miljø og neste pandemi, fordi troverdigheten til rikere land kan ha blitt svekket. Neste gang vi sier «vi er alle i samme båt, la oss hjelpe deg», så kan fattige land peke på at vi fikk en tredje dose mens de ikke hadde fått én, sier Banik.

Er patenter en nødvendighet for en rettferdig vaksinefordeling?

Generalsekretær i Norsk folkehjelp, Henriette Killi Westhrin, mener utviklingsland burde få unntak fra patentregler for å kunne produsere sine egne vaksiner. Westhrin viser til selskaper som har vært med på å skape verdens raskeste vaksiner, som blant annet Moderna, BioNTech (Pfizer) og AstraZeneca.

– Det kan ikke være sånn at noen få utvalgte legemiddelselskaper blir styrtrike, presser prisene i været og kontrollerer hele den globale utviklingen, sier Westhrin. Hun mener makten de sitter med er for stor, og at ønske om å selge «boostershots» ikke representerer folk flest sine interesser.

I en ny spørreundersøkelse spurte Norsk folkehjelp nordmenn om de var villige til å utsette sin tredje dose for å sende de til land som trenger det mest. Tre fjeredeler sa at de ønsket dette.

– Jeg tror mange forstår at ingen er trygge før alle er trygge. Nye mutasjoner gjør at vaksinen vi har fått funker dårlig. Også er det en rettferdighetstankegang at helsearbeidere ikke har fått vaksine i afrikanske land, mens vi vaksinerer barn her, mener Westhrin.

Forklaring på patent

Ved å ta patent på et legemiddel har man enerett til å både utnytte og produsere legemidler. Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) presiserer at patenter er en viktig forutsetning for å kunne produsere legemidler. Vanlig produksjonstid for å utvikle et type legemiddel kan ta femten år, men kostnadene kan være så høye som ti til tyve milliarder kroner. Omtrent 90 prosent av legemidlene som blir utviklet mislykkes, og LMI argumenter for at både patenter og profitten som kommer fra dem er nødvendige for å tjene tilbake utgiftene deres. Over 70 legemiddelselskaper, biotekselskaper, flere universiteter og forskningsmiljøer har vært involvert i utviklingen av koronavaksiner.

Internasjonalt samarbeid i møte med en pandemi

G7landene har nå kommet til enighet om at de ønsker å donere én milliard vaksiner til utviklingsland. Denne fordelingen skal skje gjennom Covax, men enkelte land har strukket seg lengre enn den forpliktende samarbeidsavtalen. Helseminister Bent Høie (H) kunngjorde nylig på en pressekonferanse at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Til tross for at vi i Norge åpner for å gi et «boostershot» til de mest utsatte og de eldste aldersgruppene i samfunnet nå, ønsker regjeringen også å sende tre millioner vaksiner gjennom Covaxsamarbeidet.

I dag har Norge samlet bidratt med 31 millioner doser til andre land. Høie påpeker det samme budskapet Covax selv har tatt i bruk: Ingen er trygge før alle er trygge.