BÆREKRAFT: FILOSOFISK TILNÆRMING

«MANGE VIL JO MYE BRA. DET STØRSTE PROBLEMET ER AT VI GÅR OG VENTER PÅ POLITIKERE OG INSTITUSJONER»

FNs klimapanel har i en ny rapport fastslått at vi ligger dårlig an i møte med klimaendringene. Samtidig viser tall fra SSB at nordmenn har økt sitt forbruk i 2021. Hvorfor klarer vi ikke å gjøre noe med dette?

— Det nnes sterke loso ske argumenter mot at vi som enkeltindivider har moralsk plikt, forteller Trygve Lavik, førsteamanuensis i loso ved Universitetet i Bergen.

Christian Jørgensen, professor i biologi ved Universitetet i Bergen legger til at vi må legge til rette for dem som er motiverte for endring i stedet for å fokusere på dem som ikke bryr seg .

Hva sier moralfilosofien?

Lavik forteller at det i moral loso en er vanskelig å nne argumenter for å endre individuell adferd til fordel for klimakutt. Grunnen til dette er at ditt individuelle bidrag ikke direkte skader noen. Samtidig er det ikke rasjonelt å gjøre endringer, fordi godene ved å redde klimaet ikke tilfaller dagens generasjon, men fremtidens.

— Det som er med kollektive handlingsproblemer er at det er rasjonelt for individer å fortsette å slippe ut klimagasser, selv om de skjønner at det er kollektivt irrasjonelt, forteller Lavik.

Hva med Kant, kan han hjelpe oss her? Hvis du har fortrengt ex.phil, argumenterte Kant for at handlinger som ikke kan universaliseres, er umoralsk.

— Det er fullt mulig å si at jeg skal kjøre bil og alle andre skal kjøre bil. Det er ikke ulogisk, påpeker Lavik.

Et annet perspektiv innenfor moral loso en er dydsetikk, som handler om hvilken person du ønsker å være. Dette kan påvirkes av sosiale bevegelser. Lavik peker på metoo-bevegelsen og hvordan dette raskt førte til at adferd, som før ikke ble korrigert, i mye større grad blir korrigert nå.

— Noe sånt kunne også skje med klimakamp, sier Lavik.

Moralisering

Lavik stiller spørsmål om vi kanskje må begynne å utøve litt sosial kontroll og moralisere overfor andre.

— Hvorfor er man så redd for å si ifra hvis noen tar seg en helgetur til Paris eller kjøper seg masse nye klær når de har mye fra før? Hvorfor skal man ikke moralisere over det, spør Lavik.

Samtidig påpeker han at det er vanskelig å ikke bli dobbeltmoralsk.

Hva med verdsetting av naturen?

Man skulle kanskje tro at de som var opptatt av natur også var mest villige til å beskytte den. Samtidig lever de este som stemmer MDG i en by.

— HF-ere ligger sikkert fyllesyke og ser på HBO på en søndag, mens de som jobber i Equinor er ute på søndagstur og nyter naturen. Det er ott hvis naturglede er motivasjonen, men vi kan ikke basere oss på det, sier Lavik.

Han peker på en studie fra USA som viste at det ikke var kunnskap, men verdier som var den utslagsgivende faktoren for hvem som ble klimaskeptikere. De som er mer materialistiske er mer tilbøyelige til å tvile på naturvitenskap. Verdiene trumfer altså fakta.

Så hvordan endrer vi disse verdiene? Studier viser at det tar 400 dager å endre en preferanse. Røykeloven er et godt eksempel på dette. — Hvis vi hadde fått gjennom bilfritt sentrum i Bergen ville det tatt cirka 1 år, før folk synes det var bedre enn tidligere. Kanskje med unntak av menn på 50-60 år, smiler Lavik.

Så det nnes politiske muligheter, men folk stemmer ikke på de grønne partiene.

— Hva gjør man når det ikke er politisk vilje i folket? Jeg vet ikke, avslutter Lavik.

Når de unge ikke blir hørt

Biologiprofessor Christian Jørgensen har en mer pragmatisk tilnærming til problemet. Han har laget en modell som viser fordeling av verdier i folket. Jørgensen påpeker at denne, som de este andre modeller, er forenklet, men at den likevel viser noen av utfordringene vi ser i dag.

— Mange vil jo mye bra. Det største problemet er at vi går og venter på politikere og institusjoner, sier Jørgensen.

Modellen viser at det ikke lønner seg for partiene å rette seg mot de unge. Fordi det er en større spredning i verdier blant de unge, risikerer partiene å miste velgere mot sentrum og til de konservative. Dette gjør det også enklere for de konservative partiene, fordi det på denne siden er bredere enighet.

— Da har vi unge folk som har lengst fremtid, med masse gode verdier, uten at noen av partiene egentlig vil snakke med dem. Å vente på politikerne vil ikke nytte for de unge, påpeker Jørgensen.

Så hva gjør vi da?

— Et forslag er å vekte stemmene til de unge tyngre, eller at eldre låner bort sin stemme til de unge, sier Jørgensen.

Jørgensen påpeker også at vi som forbrukere har mye makt og at merkeordninger kan gjøre det lettere for de som er villige til å ta bærekraftige valg.

— Istedenfor å fokusere på dem som ikke bryr seg om miljø og bærekraft bør man heller fokusere på hvordan man kan legge til rette for dem som er villige til å bidra, avslutter Jørgensen.

Og konklusjonen blir…

Både losofen og biologen har begge gitt interessante perspektiver på hvorfor vi har havnet i en handlingsløs sirkel vi ikke klarer å bryte ut av. Det viser seg at det er vanskelig å få individet til å gjøre kostbare endringer til fordel for fremtidige generasjoner.

Heldigvis har vi også fått løsningsforslag, så vi trenger trenger ikke gi opp klimakampen helt ennå.