SAMTYKKELOV

«JA»

Regjeringen lover samtykkelov, men har ikke sagt hvordan den skal se ut. Hva er det, og kan en lovendring gi kulturendring?

Tekst Julie Strand Klausen Foto Nadja Asghar

I straffeloven er det Kapittel 26 og § 291. Voldtekt som omhandler seksuell omgang.

• Den søker å straffe de som bruker vold, trusler om vold eller truende atferd til å skaffe seg seksuell omgang.

• I tillegg beskriver den seksuell omgang med en person som som er ute av stand til å motsette seg det, for eksempel hvis man er bevisstløs. Dette refereres ofte til som sovevoldtekt.

Har du opplevd å bli spurt om noe du absolutt ikke har lyst til å gjøre, men så motvillig sagt ja likevel? Kanskje du tenkte at noe forferdelig kom til å skje om du sa nei? Et slikt samtykke, som er gitt ufrivillig, er ikke et reelt samtykke. I dag er ikke ufrivillig samleie de nert som voldtekt i loven, men det vil endres med en samtykkelov. Kan det gjøre at vi får en reduksjon i antallet voldtekter? Og hvilke andre konsekvenser kan en slik lov få?

Straffeloven i Norge

Flere land i Europa har nå endret lovverket rundt voldtekt til å inkludere samtykke i lovteksten, ifølge samtykkelov.no. Vår nabo i øst, Sverige, har nylig fått sin samtykkelov. Da regjeringen la frem Hurdalsplattformen, var det med et løfte om at Norge skulle få en samtykkelov. Likevel er det ikke sikkert hvordan ordlyden vil være, eller når den skal tre i kraft.

– Hvis vi skal endre straffeloven, må det være på bakgrunn av et grundig arbeid, så man ikke får utilsiktede konsekvenser av det, uttalte justisminister Emilie Enger Mehl til TV2.

Straffeloven har ere funksjoner: Den skal straffe kriminelle, hindre gjentakelse av lovbrudd og sørge for rehabilitering. Samtidig skal den også virke avskrekkende for resten av befolkningen. Når man endrer en lovbestemmelse i straffeloven eller lager en ny, er det fordi den ikke klarer å treffe riktig i samfunnet.

Over tid endrer samfunnet seg, og lover endres gjerne for å holde tritt med endringene. Et eksempel på det er loven mot homo l seksuell omgang og samboerskap, som ble opphevet i 1972. På samme måte har seksualitet blitt mindre tabubelagt og en større del av det offentlige ordskiftet enn før, i tillegg til at MeToo-bevegelsen har startet en større debatt om makt, utnyttelse og seksualitet.

Flytte fokuset

I Norge opplever én av ti kvinner voldtekt, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. I tillegg oppgir 33,6% av kvinner og 11,3% av menn å ha opplevd en form for seksuelt overgrep i løpet av livet. Dette er det mange som arbeider for å endre.

En av dem er politisk rådgiver i Amnesty Norge, Patricia Kaatee. Hun beskriver at en samtykkelov vil være med å ytte fokus bort fra bruken av vold i denne typen situasjoner. Hun forteller at dagens straffelov stiller krav om vold eller trusler om vold, istedenfor å verne om retten til kroppslig integritet og sikkerhet.

– Det er en problematisk fremstilling av seksuallovbrudd i straffeloven. Man har brukt samtykke som de nerende element for seksuelle handlinger i mange tiår allerede, men ikke for de mest alvorlige integritetskrenkelsene.

Bestemmelsen om seksuell handling, paragraf 297 i straffeloven, kriminaliserer krenkelser som er mindre alvorlig enn voldtekt, her kan man anmelde på bakgrunn av manglende samtykke. Et eksempel på en seksuell handling kan være å bli befølt mot sin vilje.

Sårbart

Det er mange grunner til at noen velger å ikke anmelde. Frykten for å ikke bli trodd, og for å måtte åpne seg om hendelser som har vært traumatiserende, gjør at mange kvier seg.

– Det er ikke alltid slik at vold eller voldtekt etterlater merker som kan sees i rettssalen, forteller Kaatee.

Det er også andre hensyn som kan spille inn. Om man tilhører en minoritet eller står i en sårbar livssituasjon kan det være ekstra vanskelig. Hensyn til en sårbar gruppe eller et miljø er en annen grunn til at ere velger å ikke anmelde. Kaatee forteller at det er ere eksempler på saker som har vært ere ganger i retten, gjerne med domfellelse, før det til slutt har endt i fri nnelse.

Delte meninger

Flere tar til orde for at en ny samtykkelov vil skape problemer i både rettssalen og i hverdagen. Ett argument er at man heller bør styrke de eksisterende strukturene i samfunnet, for eksempel seksualundervisning i skolen og oppfølgingen av saker hos politiet.

Jurist Magnus Forsberg skriver i en kronikk i Dagsavisen at «Det kan også være problematisk med en lov som ytter fokus vekk fra hvilken handling som har blitt begått og over på hva offeret selv har gjort eller uttrykt». Om man skal registrere samtykke via apper, skriftlig eller på annen måte, kan det bli et mylder av nye bevistyper for retten å forholde seg til. Det å ytte fokus over på offeret og offerets opplevelse av samtykke kan være én negativ konsekvens.

Kaatee forklarer at det avhenger av hva man ser på som et negativt utfall.

– En samtykkelov skal bidra til å gi oppreisning og rettferd for skaden du er påført. Den skal også gi klare signaler til storsamfunnet og til de som har utført overgrepet om det ikke er noe som tolereres. Det er en stor påkjenning å bli utsatt for voldtekt, og det er et helseproblem vi må ta på alvor. Det er det man vil unngå med en samtykkelov.

Vanskelig å bevise?

Spørsmålet om bevis er sentralt i debatten om samtykkelov. En samtykkelov vil trolig ikke løse det, mener forsvarsadvokat Ørjan Eskeland i et intervju med Stavanger Aftenblad. Han er ikke den eneste som trekker frem bevis på samtykke, eller mangel på det, som et problematisk aspekt på toppen av problemene tilknyttet bevis i dag. Likevel understreker han i samme intervju at det kanskje ville blitt lettere for en del av de som blir utsatt for denne typen overgrep å anmelde.

«DET ER IKKE ALLTID SLIK AT VOLD ELLER VOLDTEKT ETTERLATER MERKER SOM KAN SEES I RETTSSALEN.»

Kan den juridiske tryggheten bli kompromittert for den tiltalte?

– Ingen skal dømmes før skyld kan bevises utenfor enhver rimelig tvil. Det må være en tyngde i bevisene som fremlegges uavhengig av loven det dømmes etter, sier Kaatee.

Kaatee mener den avskrekkende effekten straffeloven har kan være med på å skape en nødvendig kulturendring.

– Det overordnede målet må jo være at antallet voldtekter går ned. Ingen tror at en samtykkelov er en quick x, men det er et sted å begynne. Det er en tydelig norm som må implementeres godt, som skal skille den gode seksualiteten fra den ulovlige.