SAMFUNNSSTOFF
«JA» Regjeringen lover samtykkelov, men har ikke sagt hvordan den skal se ut. Hva er det, og kan en lovendring gi kulturendring?
Tekst Julie Strand Klausen Foto Nadja Asghar
I straffeloven er det Kapittel 26 og § 291. Voldtekt som omhandler seksuell omgang. • Den søker å straffe de som bruker vold, trusler om vold eller truende atferd til å skaffe seg seksuell omgang. • I tillegg beskriver den seksuell omgang med en person som som er ute av stand til å motsette seg det, for eksempel hvis man er bevisstløs. Dette refereres ofte til som sovevoldtekt.
Har du opplevd å bli spurt om noe du absolutt ikke har lyst til å gjøre, men så motvillig sagt ja likevel? Kanskje du tenkte at noe forferdelig kom til å skje om du sa nei? Et slikt samtykke, som er gitt ufrivillig, er ikke et reelt samtykke. I dag er ikke ufrivillig samleie definert som voldtekt i loven, men det vil endres med en samtykkelov. Kan det gjøre at vi får en reduksjon i antallet voldtekter? Og hvilke andre konsekvenser kan en slik lov få? Straffeloven i Norge Flere land i Europa har nå endret lovverket rundt voldtekt til å inkludere samtykke i lovteksten,
18 STOFF
ifølge samtykkelov.no. Vår nabo i øst, Sverige, har nylig fått sin samtykkelov. Da regjeringen la frem Hurdalsplattformen, var det med et løfte om at Norge skulle få en samtykkelov. Likevel er det ikke sikkert hvordan ordlyden vil være, eller når den skal tre i kraft. – Hvis vi skal endre straffeloven, må det være på bakgrunn av et grundig arbeid, så man ikke får utilsiktede konsekvenser av det, uttalte justisminister Emilie Enger Mehl til TV2. Straffeloven har flere funksjoner: Den skal straffe kriminelle, hindre gjentakelse av lovbrudd og sørge for rehabilitering. Samtidig skal den også virke avskrekkende for resten av befolkningen. Når man endrer en lovbestemmelse i straffeloven eller lager en ny, er det fordi den ikke klarer å treffe riktig i samfunnet. Over tid endrer samfunnet seg, og lover endres gjerne for å holde tritt med endringene. Et eksempel på det er loven mot homofil seksuell omgang og samboerskap, som ble opphevet i 1972. På samme måte har seksualitet blitt mindre tabubelagt og en større del av det offentlige ordskiftet enn før, i tillegg til at MeToo-bevegelsen har startet en større debatt om makt, utnyttelse og seksualitet.
Flytte fokuset I Norge opplever én av ti kvinner voldtekt, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. I tillegg oppgir 33,6% av kvinner og 11,3% av menn å ha opplevd en form for seksuelt overgrep i løpet av livet. Dette er det mange som arbeider for å endre. En av dem er politisk rådgiver i Amnesty Norge, Patricia Kaatee. Hun beskriver at en samtykkelov vil være med å flytte fokus bort fra bruken av vold i denne typen situasjoner. Hun forteller at dagens straffelov stiller krav om vold eller trusler om vold, istedenfor å verne om retten til kroppslig integritet og sikkerhet. – Det er en problematisk fremstilling av seksuallovbrudd i straffeloven. Man har brukt samtykke som definerende element for seksuelle handlinger i mange tiår allerede, men ikke for de mest alvorlige integritetskrenkelsene. Bestemmelsen om seksuell handling, paragraf 297 i straffeloven, kriminaliserer krenkelser som er mindre alvorlig enn voldtekt, her kan man anmelde på bakgrunn av manglende samtykke. Et eksempel på en seksuell handling kan være å bli befølt mot sin vilje.
MAI 2022
