#70

PERSONLIGHETSTEST: HVILKEN FONT ER DU?

VIL DU VÆRE

4 LEDER

5 TRE KULE

6 VINTAGE-BERGENS STORE OPPBLOMSTRING

9 DYREBESKYTTELSEN ELLER ALTERNATIV BANKVIRKSOMHET

12 HØYDENS ARTISTSLIPP

14 HVA SKJEDDE MED KÅLROTEN?

17 SKJØNNSTOFF: EN ADEKVAT TUR

18 HVILKEN FONT ER DU?

22 FOTOSTOFF: MATIAS MORLAND

27 KULTURELL FØRSTEHJELP

28 ORDTAK OG HVORDAN DU BRUKER DEM

30 SKJØNNSTOFF: JANUAR

32 STOFFS STORE FILMKVISS

34 SE OG HØR HER OG NÅ

35 SIDEN SIST 17

ansvarlig redaktør Borghild Rangnes Homlong

samfunnsredaktør Marie Gjøsund Kleppen

kulturredaktør Sunniva Myklebust Asbjørnsen fotoredaktør Max Weiby nettredaktør Elise Skjekkeland illustrasjonsansvarlig Søkes!

grafisk ansvarlig Jose ne Baghestan Press

some - ansvarlig Frida Andersen

redaksjonen

Anna Bjørn Viderø, Audun Aass Roseth, Elise Skjekkeland, Fay Arentz-Hansen, Hedda Nord Meland, Hermann Stange Jenssen, Julie Strand Klausen, Mari Evjen, Max Weiby, Nike Söderström Sager, Ole Ones, Åse Stefansen, Viktor Kasa

foto

Thea Victoria Mendez Okkelmo, Gabriela Guzmán Leifsen

grafikere

Anna Bjørn Viderø, Haruna Inagaki, Tomine Rønningen Haug, Marie Leonie Reike, Jon Nicolas Bondevik

illustratører

Haruna Inagaki, Kaïs Chaouch, Maria Hanset Demdal, Sigrid Hole, Tirill Tiller, Jose ne Bagesthan Press, Kari Orvik Olsson, Marie Leonie Reike

daglig leder Mari Evjen

styreleder Søkes!

publiseringsdato 23.04.2024

trykkedato 22.04.2024

forside Haruna Inagaki

NÅR DET NYE SENTRALBADET ÅPNER, ER DET VIKTIGSTE DE GJØR Å HA BILLIG PILS I BAREN.

Flåsete utsagn? Absolutt. Clickbait? Kanskje. Men det ligger et helt ekte poeng her som er verdt å ha i bakhodet.

Etter mange år på yttefot skal endelig BIT Teatergarasjen og Carte Blanche få et nytt tilholdssted i det gamle Sentralbadet. Prosjektet har vært planlagt i lang tid, og tar i bruk et ikonisk bygg, samtidig som det gir fast husrom til samtids- og performance-teater og moderne dans. Alt ligger altså til rette for et bygg som vil bli en avgjørende og nyskapende del av Bergens kulturliv.

Den fellen Sentralbadet likevel risikerer å havne i, er den samme som ere kulturinstitusjoner i Bergen allerede be nner seg i: Mangel på studenter i publikum. Kulturlivet i Bergen og studentmassen er gjensidig avhengig av hverandre, den ene for å sikre et aktivt kulturtilbud for den søkende studerende, den andre for å sikre inntekt og besøkende, i tillegg til å fornye og utfordre det tilbudet som nnes.

Om du har satt foten inn på DNS i det siste, har du kanskje fått med deg at gjennomsnittsalderen ligger på godt over 50. Samtidig er det som regel manglende interesse og engasjement i studentmassen som får skylda. Det tror jeg er feil.

Problemet ligger i at kulturtilbudene i Bergen ikke retter seg etter studenter. Joda, er du Teatertjommi hos DNS får du billigere billett. Men har du egentlig følt deg kjempevelkommen der, sånn utover det? Eller føler du deg litt malplassert? Jeg tror mange opplever sistnevnte, og det gjør meg umåtelig trist på både studenters og teatrenes vegne.

Om vi fortsetter i samme spor, risikerer vi å havne i samme situasjon som Litteraturhuset, et lokale som heller ikke akkurat er overbefolket av studenter. Det er ingenting som får meg til å føle meg mindre velkommen enn 0.4-pils til 125 kroner. Ingen studentpris. Der hører vi jo ikke til. Samtidig snakker man om manglende deltakelse på kulturarrangementer som om studenter i all hovedsak er late og kjedelige. Det gjør meg forbanna.

For at et lokale som tilbyr kulturarrangementer skal bli besøkt av studenter, må det være et sted det gir mening for dem å oppholde seg også utenfor programmet. Hæ, var du ikke på Matias Faldbakken-samtalen vi arrangerte i går? Nei, jeg pilsa. Hadde dere hatt ålreit pilspris, hadde det kanskje vært hos dere istedenfor. Jeg digger jo Faldbakken.

Når Sentralbadet åpner i 2026, er det helt avgjørende at studenter føler seg velkomne; at de føler at de har noe der å gjøre. Nøkkelen da er, helt på ekte, billig pils. Dette er ikke en refs av noen som helst, men snarere et genuint ønske om å gjøre Sentralbadet til en kulturarena alle kan ta del i. Joda, det er selvfølgelig nt om billettene er reduserte, og om innholdet er relevant, men for å tilgjengeliggjøre selve stedet som et reelt alternativ å oppholde seg på, også gjerne utenom arrangementer, må det faktisk være mulig å ta seg en pils der.

Studenter vil drikke pils. Også på kulturarrangementer. Vi kommer hvis dere lar oss.

Borghild Rangnes Homlong Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE

Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Miss Tati DJ

Foto: Li-Lian Ahlskog Hou

Vær realistisk og ta med deg en stor bag med selvinnsikt på livets skole. Vis meg hvem du omgås, så skal jeg fortelle deg hvem du er - det tidløse ordspråket avslører så mye. Husk å sette grenser så du ikke blir utslitt, ta vare på deg først. Det er lett å holde alt inne og overtenke, noe som resulterer at man blir engstelig - så gi beskjed når noe plager deg. Samtidig må du også tåle at ikke alle kommer til å være enig i det du sier og mener. Vi sier og gjør ting som irriterer andre, fordi ingen er perfekte. Realiteten er at jeg og du kommer til å stå i veien for noen fordi vi er alle verdensmestere på å være drittsekker. Ironisk at vi alltid er mer oppmerksomme på hva alle gjør mot oss, enn det vi selv gjør mot andre. Du kan ikke kontrollere HVA folk sier eller tenker om deg, men du kan kontrollere

HVORDAN du reagerer og føler deg om det. Ikke gi dårlige personer eller episoder makt, ved å la disse livshendelsene de nere deg. Tanker er bare tanker, meninger er bare meninger, følelser er bare følelser - de er ikke en matematisk sannhet. Å dvele på negativitet er som å trykke på en spillautomat; du blir fort hekta på å være deppa. Det som hjelper meg i livet er å tenke på at alle har det vanskelig, så hvordan vi reagerer på vanskelighetene i livet er det som gjør oss sterkere. Som en muskel som trenger trening for å takle tyngre løft. Det gir oss også en erfaring som gjør at vi kan hjelpe andre som går gjennom det samme. “Remember life is a gym membership with a very complicated cancellation policy” - Rudy Francisco

Jonas «Dr Jones» Jeremiassen Tomter Produsent og programleder Foto: Synne Hellevang

For det første: jeg føler meg ikke særlig kul. Jeg har alltid tenkt på meg selv som UKUL, men jeg kan jo prøve å si noe smart. Noe ukult.

Jeg visste allerede da jeg gikk i 8. klasse at jeg ville bli skuespiller, lage radio og fotografere. Det har gitt livet mitt retning – og er det en ting jeg kan anbefale, ja så er det retning! Livet er så absurd og rart og morsomt og vondt og vanskelig. Det er lov å være forvirra, fortvila og forbanna, men noe konkret: noe du virkelig vil, kan være en liten hjelp på den kronglete stien, som livet er.

Jeg var heldig som visste akkurat hva jeg ville da jeg var ganske ung! Nå er jeg blitt 36 år (og har oppfylt mange av drømmene mine… det er ikke nødvendigvs en bra ting).

Mitt råd til deg som ikke vet hva du vil eller som ikke har noen konkrete mål: let etter dem! Kanskje vil det gi deg retning.

Så aner vi ikke hva som skjer på veien. Kanskje er det er en ny drøm rundt neste sving. Ønsk den velkommen! Kanskje vi sees på stien. Lykke tell.

Monica Goksøyr Forfatter

Foto: Oda Berby

Du skal slette TikTok.

Viss du er medlem i Unge Høgre eller FpU, meld deg ut.

Du skal skrive dagbok. Om berre eitt ord om dagen.

Du skal lese ei bok som er minst hundre år gammal og oppdage at menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.

Du skal slutte å tru at du er spesiell, og glede deg over at du slepp å vere det.

Om du er forelska, skriv eit brev til vedkommande.

Du skal ikkje tru at romantikk er større enn vennskap. Du skal halde vennskapet heilagt.

Du skal ha minst éin venn over 70.

Om du har sjølvmordstankar, få ein katt.

Om du er lukkeleg, skriv det i dagboka di.

Du skal ikkje overvurdere utdanning.

Du skal ikkje undervurdere graviditet.

Viss du vurderer å bli advokat, revurder.

Du skal slutte å dømme folk for å ta bilde av maten sin.

Du skal setje deg inn i liva til dyra du et.

Du skal vere cringe. Spel ukulele og skriv instapoesi utan ironi.

Du skal nne minst ein vakker ting med alle du ser på bussen.

Du skal vite at foundation dekkjer over skjønnheita di.

Du skal demonstrere mot krig.

Du skal gi bort pengar.

Du skal gå deg ein tur.

VINTAGE-BOOM ELLER BRUKT-BUST?

Det smeller i Bergens vintagemarked, men kan trenden vare? Stoff har undersøkt hva brukthandlerne tenker selv.

Vintagemarkedet i Bergen er i full vekst, og det kommer stadig ere butikker. Av de 13 resultatene som dukker opp gjennom et internettsøk, er rundt halvparten av dagens butikker etablert etter 2022. Kun tre stykker kan skilte med å være etablert før 2020. Fire av butikkene vi nner dukket opp i 2023.

I tillegg har regjeringen gått inn for å fjerne brukthandelloven for de este varer. Dette skal gjøre det enda lettere både å drive og å etablere seg i bransjen. Alt ligger altså til rette for at veksten i bruktbutikker skal fortsette.

Likevel kan ingen markeder vokse inn i evigheten – skal du la hundre blomster blomstre trenger du en forbanna stor hage. Hvor ligger taket på bruktbutikker i Bergen? Er man på vei mot tålegrensen, eller er det fortsatt full fres i overskuelig fremtid? Og mest av alt: hva tenker bruktbutikkene selv om denne utviklingen? Stoff har tatt turen til noen av Bergens eldste og yngste brukthandlere for å nne ut hvordan forandringen påvirker dem.

Et marked i endring For å forstå hvordan vi havnet der vi er i dag, tok Stoff turen til selve

Tekst Viktor Kasa Foto Gabriela Guzmán Leifsen

nestoren i norsk brukthandel –Fretex. Inne på et kontor bakerst i lokalene i Lars Hilles gate møter vi en som har vært i markedet nesten fra start. Eirik Mork har vært butikksjef hos Fretex i Bergen i 20 år. Han kan fortelle om et bruktmarked som den gang var vidt forskjellig fra det vi har i dag.

– Da jeg begynte var det fortsatt slik at en del var aue. Folk kom inn i butikken og hadde med seg egen bærepose, ikke av miljøhensyn, men fordi de ikke ville ha en Fretex-logo på posen så folk visste at de hadde handlet brukt. Og det er kanskje bildet på hvor forandret det er blitt, da. Nå er det et mål i seg selv for mange å handle brukt fremfor nytt.

Mork har merket endringer i bruktmarkedet lenge. Han forteller at både kundegruppen og hva butikkene selger, ser vesentlig annerledes ut i dag enn før.

– Det har vært en kjempevekst i unge kunder. Kanskje spesielt etter at Tise begynte å gjøre seg gjeldende, men også før det. Det har vært utrolig kjekt å se hvordan det har utviklet seg, og det er nok ere personer som har gurert mye i media, som med stolthet kan si at de har vært med å

påvirke mange unge.

Mork forteller videre at Fretex tidligere hadde en ganske annerledes pro l. Mens de før satte av en tredjedel av butikken til møbler, har etterspørselen etter tøy gjort at klær nå dekker nesten hele arealet deres. Nå har de også en helt egen avdeling for vintage-tøy, i tillegg til de mer alminnelige brukte klærne. Fretex har også måttet tilpasse seg ved å tilby mer spissede butikker fysisk og på nett. Han peker også på at det først er i den helt siste tiden at ting

virkelig har eksplodert.

– Jeg må jo si at det virkelig har tatt av i Bergen det siste året. Endelig begynner det å komme såpass mange aktører med ulike konsepter på banen, at de som ønsker å handle brukt, virkelig kan boltre seg i ulike alternativer og stiler.

En annen som kom inn før det siste årets eksplosjon er Divert LahnJohansen, som driver den selveide vintagebutikken Lahn-Johansen vintage fra et 100 år gammelt

Bildetekst: Etter 20 år som butikksjef, har Eirik Mork opplevd en voldsom utvikling av bruktmarkedet.

murhus i Steinkjellerggaten. Hun har drevet butikken som spesialiserer seg på 60- og 70-tallsmote i fem år, og har også lagt merke til veksten.

Når vi spør om hun er redd for økt konkurranse, forteller hun at økningen tvert i mot er noe som skaper mer oppmerksomhet rundt brukthandel, og dermed fører til økt omsetning for alle. Dette har vært den rådende oppfatningen blant de Stoff har møtt.

– For meg er det bare positivt. I det strøket jeg holder til er vi nå re bruktbutikker. Før var vi bare to. Vi har litt forskjellig stil og utvalg, og da får kundene mer å velge i. Da tar de seg gjerne turen innom alle butikkene og ser hva de nner hvor, og hva de enkelte er spesialisert på. Så det imøtekommer jeg absolutt, forteller hun.

Samtidig har ikke veksten vært helt uten konsekvenser, og LahnJohansen påpeker at enkelte aktører har måttet justere prisene sine. Likevel ser hun dette mer som et sunnhetstegn enn en utfordring.

– Jeg synes det er veldig positivt. Jeg har reagert på at enkelte butikker har priset tingene sine for høyt etter

mitt skjønn. I hvert fall høyere enn hva jeg ville priset. Noen har lagt ved en “kulhetsfaktor” som har presset prisene opp. Jeg synes litt av poenget med å drive med vintage er at du skal tilby klær til en konkurransedyktig pris som gjør at folk velger vintage også av økonomiske grunner. Hvis vintagehandelen skal bidra til et grønt skifte, så kan vi ikke tilby klær som koster like mye som i nye butikker.

Håndplukk vs. wholesale

Også hos de nyetablerte vekker mangfoldet av butikker i all hovedsak begeistring. I Kong Oscars Gate møter vi William Ingvaldsen, en av grunnleggerne av vintage-butikken ÖY, som åpnet i desember 2023. Ingvaldsen påpeker at butikkene gjerne spisser seg inn mot et spesi kt segment, og at få av aktørene dermed står i direkte konkurranse med hverandre.

– Alt brukt er ikke det samme. Det blir som å sammenligne Hennes og Mauritz og et nytt plagg fra, jeg vet ikke, Gucci, sier han og ler.

– Det er jo et stort spekter, og det at tilbudet er så bra gjør jo at brukt blir den nye normalen. Du trenger egentlig ikke kjøpe nytt lenger.

Det er samtidig ikke all konkurranse som skaper like mye begeistring. I lys av at det slår seg opp ere store kjedeaktører, er Ingvaldsen bekymret for om de lokale butikkene vil klare å holde følge med prisene disse kan tilby.

– Vi heier jo veldig på de uavhengige og unike butikkene som Vilt, Vitti, Salongen; ja det er jo mange. Det er vanskeligere når det slår seg opp kjeder. Da gjør konkurranseaspektet seg ganske gjeldende. De opererer på en helt annen måte som gjør at

de har mulighet til å ha mye lavere priser fordi de har så høyt volum, og kan drive stordrift. Da presser de ned prisene. Det kan jo være positivt, men ikke nødvendigvis alltid.

Hvor man nner bruktklær er noe av det som skiller butikkene mest fra hverandre, forklarer Ingvaldsen. De lokale butikkene plukker vanligvis varer for hånd, og hvor de nner klær er godt bevarte hemmeligheter. Håndplukkingen gjør at hver enkeltstående butikk kan ha et unikt tilbud, og dermed tiltrekke

Bildetekst: Bergens vintagemarked har opplevd en kjempevekst i unge kunder.

Bildetekst: Folk sier det er som å komme inn i Aladdins hule, sier Divert Lahn-Johansen.

seg kunder. Denne måten å velge ut klær på er imidlertid tidkrevende, noe som nødvendigvis påvirker prislappen.

Motsatsen til denne håndplukkingen er wholesale-modellen. Dette går ut på å kjøpe store usorterte kvanta bruktklær til lave priser. Men å sortere seg gjennom disse innkjøpene krever arbeidskraft de små butikkene ikke har.

Ingvaldsen frykter også at miljøeffekten butikker og kunder er opptatt av kan gå opp i spinninga med wholesale-modellen.

– Måten de driver på er jo problematisk på noen måter. For eksempel blir jo miljøeffekten av å handle brukt litt borte når det er mye frakt og mye volum. Det er jo noen avveininger der.

Tilveksten av de større aktørene er noe ere har bitt seg merke i. Felix Fernström har drevet med netthandel av vintage i Norden i åtte år, før han startet butikken V06 i Vetrlidsallmenningen i høst. Han peker på at utviklingen med ere store kjeder er noe som allerede har vist seg internasjonalt.

– Vintage og Second hand har vært et ganske utviklet konsept i andre

land som Tyskland, Danmark og Sverige lenge, særlig i storbyene. Der nnes det jo veldig store butikker og kjeder. Men det har ikke vært det i Norge på samme måte. Det er nok det som kommer til å skje her også.

Felix har likevel troen på sitt prosjekt. Han tror ikke nødvendigvis de internasjonale kjedene kommer til å spise opp det lokale markedet,

han er opptatt av at momsen på brukthandel burde vrakes. For selv om regjeringens nye revisjon av brukthandelloven forenklet driften for butikkeierne, står momsen fortsatt igjen.

– For brukte biler har man momsfritak, men ikke for klær. Det er jo litt spesielt. Hadde det vært momsfritt hadde det vært enda

«HVIS VINTAGEHANDELEN SKAL BIDRA TIL ET GRØNT SKIFTE, SÅ KAN VI IKKE TILBY KLÆR

SOM KOSTER LIKE MYE SOM I NYE BUTIKKER»

og selv håper han at V06 kan vokse til å bli en av de større aktørene i Norge. Likevel legger han ikke lokk på at omsetningen til en nyoppstartet butikk som hans stort sett går med til å dekke de faste utgiftene. De store overskuddene må nok fortsatt la vente på seg.

Økonomiske utfordringer Når han blir spurt om hvilke utfordringer han er mest bekymret for fremover, er det også det økonomiske som går igjen. En kjepphest han deler med samtlige av de Stoff har pratet med, er at

ere som kunne drevet med det, og prisene kunne vært lavere både for oss og kundene. Det er noe som burde endres. Det er bærekraftig med gjenbruk, så hvorfor skal man betale moms på det?

Også leiepriser er noe han peker på som kan by på utfordringer for uavhengige butikker. Han er særlig bekymret for dreiningen i leiemarkedet. Han opplever at lokaler som før var familieeid, og tilbød rimelig leie, nå går mer og mer over i stordrift.

– Nå er det store bedrifter som kjøper opp alle byggene og leier ut til en veldig høy pris, og så venter de på at en 7-eleven skal leie seg inn. Da forsvinner jo de små butikkene som kanskje ikke kan betale så mye. Det er jo det som er utfordringen nå for tiden, å få ting til å gå rundt i det hele tatt.

Selv om optimismen generelt sett er høy, er det altså uklart hvordan bruktmarkedet vil se ut om 10 år. Hvis alt går som brukthandlerne håper, vil vi få et bredt spekter av ulike nisjebutikker, og et blomstrende marked der de ulike aktørene hjelper hverandre å vokse.

De økonomiske utfordringene ved å drive selvstendig kan imidlertid også føre til at mangfoldet vi opplever i dag ender opp som et forbigående fenomen, hvor større og billigere aktører blir dominerende.

For Felix er det viktig å understreke at hvilken fremtid vi får, til syvende og sist er opp til de som handler.

– Det er ofte de små lokale sjappene som er mest unike og mest gøy å gå på. Så jeg håper at kundene tenker over det. At man må sette pris på de små sjappene.

Bildetekst: En av grunnleggerne av ÖY, William Ingvaldsen, tar seg en kopp kaffe.

LOST PU $$ Y , FAST MONEY

Det er 2020 og du har rotet deg inn i en finansiell krise. Banken gir deg ikke lån, men det gjør Dyrebeskyttelsen Bergen. Enda et veldedig formål, eller slu finansfolk i katteklær? Dette er historien om en av landets eldste veldedige organisasjoner og deres lånevirksomhet.

Lost pussies

Det er en snøtung februardag, og Stoff er på besøk hos Dyrebeskyttelsen Bergen. Vi får komme inn på kontoret til styremedlem og ansatt Irene Wiig, der vi blir møtt av den lille chihuahuaen Doris (2 år), som sitter trygt plassert i en valpebinge.

Doris bor for tiden i fosterhjem hos Wiig, men får bli med på jobb i dag. De prøver å nne et permanent hjem til henne. Hunden tilhørte en rusavhengig som hadde spurt en fremmed kvinne på gaten om hun ville kjøpe den. Da kvinnen sa nei,

Tekst Fay Arentz-Hansen Foto Thea Victoria Mendez Okkelmo Illustrasjon Josefine Baghestan-Press

spurte vedkommende om hun kunne holde hunden, og stakk av. Kort tid etter tok damen hunden med til Dyrebeskyttelsen Bergen.

Senteret er egentlig kun godkjent for katter, men siden korona har de tatt imot et par hunder likevel.

– Det var en generell økning etter korona med dyr og spesielt katter som har blitt dumpet. Vi får mange mailer fra folk som vil dumpe kattene sine av forskjellige grunner. Wiig forteller også at det er ere katter som blir dumpet på brutale måter.

– En gang kk vi inn noen kattunger som hadde blitt funnet i en søppelpose lagt i en søppelfylling.

Å bli dumpet på denne måten kan gjøre dyrene veldig engstelige, slik som Doris. Til tross for både kneskåloperasjon og en broket fortid, har hunden ved hjelp av en god fostermamma blitt trygg. Disse operasjonene kunne ikke skjedd uten nansiering fra Dyrebeskyttelsen Bergen. Men hvor kommer disse midlene fra?

Fast money I samtalen med Wiig blir det tydelig at arbeidet Dyrebeskyttelsen Bergen gjør for utsatte dyr er sårt tiltrengt. Samtidig har ikke organisasjonen bare rent mel i posen. Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Bergen har tatt i bruk kreative midler for å øke avkastningen på oppsparte midler. I tillegg til de vanlige inntektskildene som offentlige tilskudd og private donasjoner, har stiftelsen tjent penger på lån i grårentemarkedet. De har altså bevilget lån utenfor det offentlige bankmarkedet. Det var E24 som først

omtalte saken i 2023

Det som kjennetegner disse lånene er at de gis til kunder som ikke har fått innvilget lån gjennom normale banker. Lånene har også som regel høyere rente enn markedspris.

Stoff har kontaktet kommunikasjonsrådgiver i DNB, Viktor Dalsbø. Han ønsker ikke å uttale seg om denne saken konkret, men påpeker at det er uvanlig å høre om ideelle stiftelser som driver med denne typen virksomhet.

– Vi har sett ideelle organisasjoner med rot i regnskapene, hvor pengene går til andre ting enn det de burde. Men jeg har aldri hørt om en organisasjon som bruker det som et springbrett til bankvirksomhet.

Til E24 har Dyrebeskyttelsen Bergen uttalt at formålet med å plassere midlene deres i lån er å sikre seg mot in asjon. Tanken er at hvis midlene blir stående på kontoen, vil verdien med tiden bli spist opp som følge

av at innskuddsrenta er lavere enn in asjonen. Låner man i stedet ut midlene til høy rente, sikrer avkastningen fra lånene at kapitalen vokser fortere enn in asjonen.

Dalsbø er igjen tydelig på at han ikke uttaler seg direkte om denne saken, men er imidlertid skeptisk til hvor trygg denne typen strategi er. Han påpeker at de som har behov for slike lån, ofte har lavere betalingsevne. Det er dermed et sjansespill om de vil kunne betjene lånene sine.

– På et generelt grunnlag høres det ikke veldig smart ut. Banker har jo et regelverk å forholde seg til, som skal ivareta at kundene er betalingsdyktige. I de tilfellene en kunde ikke tåler lån, er det jo en grunn til det. Når denne kunden tar opp et lån med dyrere rente, vil de jo bli risikokunder som ikke får lån andre steder.

Privat profitt

Dyrebeskyttelsen Bergens lån har, ifølge E24, blitt fasilitert gjennom stiftelsens nansleder Nils Egil Tangedal.

Tangedal er advokat i advokat rmaet Judicium, som representerer Dyrebeskyttelsen Bergen, og tidligere medeier av Judicium Finans, hvor han var gjeldsmegler og daglig leder. Da Dyrebeskyttelsen Bergen og Judicium Finance inngikk et samarbeid, eide Tangedal 80 prosent av Judicium Finance, og fungerte samtidig som styreleder og forretningsfører i Dyrebeskyttelsen Bergen. Per dags dato er han kun forretningsfører i sistnevnte. Ifølge hjemmesiden deres var Judicium Finans spesialisert på å skaffe lån til de som ikke får innvilget lån i vanlige banker. Selskapet tilbyr omstartlån, som er et lån som brukes til å betale ned andre lån med betalingsanmerkninger, inkasso og annen gjeld. Ifølge E24 har Finanstilsynet bedt Judicium Finans om å avslutte lånevirksomheten da de hevder at det har forekommet ulovlig nansvirksomhet. Tangedal har anket saken, og i mars oppløste han selskapet.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNETS RAPPORT FOR STIFTELSEN DYREBESKYTTELSEN BERGENS LÅNEVIRKSOMHET, 2019

- Stiftelsen ga ut opp mot 30 lån mellom 2013 og 2017.

- Lånene hadde et omfang på 600 000 - 800 000 kroner, og en rente på 10-13 prosent. - I 2018 hadde de en egenkapital på over 5 000 000, hvorav halvparten var utlånt til privatpersoner. -Den totale renteinntekten lå på rundt 3 800 000.

Gjennom Judicium Finans har Tangedal ifølge E24 fasilitert Dyrebeskyttelsen Bergens lånevirksomhet. Tangedal har selv fått et honorar på 9 prosent av hele lånesummen, det vil si at låntagerne måtte betale Tangedal 9 prosent av det de ønsket å låne. Eksempelvis ville Tangedal fått 90 000 kroner i honorar ved et lån på 1 000 000. Honorarkostnadene var utenom rentekostnadene. Bergens Tidende forsøkte å få innsyn i akkurat hvor mye det er Tangedal har tjent inn. De har ikke fått bekreftet de nøyaktige tallene, men hevder det kan ha vært opp mot ere millioner kroner.

Vi skal ikke være dyrehage Tatt i betraktning at gråmarkedslån er uglesett i nansverdenen, er det vanskelig å forstå at en ideell organisasjon som Dyrebeskyttelsen Bergen har drevet med det.

De får ikke fast støtte. Økonomisk er det medlemmer, donasjoner og gaver fra grasrota som nansierer driften av det daglige. I tillegg har de fått 1.8 millioner i tilskudd fra kommunen.

– Vi får også inn litt via Facebook, julemarkeder og loppemarkeder og slikt, forteller Wiig.

Før korona kunne man komme inn i lokalene for å kose med kattene, men da samfunnet stengte ned, trivdes kattene mye bedre. Derfor bestemte de seg for å fortsette å holde stengt for besøkende etter at samfunnet åpnet opp igjen.

– Det kom jo gjerne mange folk og familier innom hver dag. Vi skal ikke være en dyrehage.

Da åpnet vi heller opp for å ha faste folk som kommer et par ganger i uken for å kose med kattene. Noen av dem ender opp med å adoptere. Det skjer også ofte at fosterfamilier adopterer.

– Jeg har selv syv katter, i tillegg til å være et fosterhjem, forteller hun, og sier videre at hun også synes det er vanskelig å gi fra seg dyr.

Har kommunen finansiert privatlån? Dyrebeskyttelsen Bergen er i stor grad offentlig nansiert av kommunale midler. Etter at E24 skrev om lånene, ble det sådd tvil om midlene gitt til dyrestell og drifting av Dyrebeskyttelsen Bergen har gått til det de skulle, eller om de har blitt brukt i nansiering av lånene. Etter at E24 kom ut med saken, kalte Bergen kommune inn til møte med Dyrebeskyttelsen Bergen. Stoff kontaktet Gisle Nondal fra kommunen. Han kunne fortelle at et møte mellom kommunen og Dyrebeskyttelsen har blitt gjennomført.

– Basert på dialogen i møtet har vi ingen indikasjon på at midlene ikke har gått til det tildelte formålet.

Han ville ikke kommentere saken videre.

De høye herrer og gode damer Dyrebeskyttelsen Bergen ble opprettet i 1862, og er dermed en av landets eldste veldedige organisasjoner. Bergens borgerskap startet Foreningen for dyrenes beskyttelse i Bergen, der formålet var å tilrettelegge for hester som jobbet lange og harde dager.

Wiig har selv vært del av Dyrebeskyttelsen Bergen siden 2011, etter at hun fant en kattekoloni i nabolaget. Hun tok kontakt med dyrebeskyttelsen og endte opp som fosterhjem for noen av disse kattene en stund. Siden har hun vært et av de faste fosterhjemmene.

– De tenkte vel at jeg var engasjert fordi de spurte om jeg ville være med i styret, og så satt jeg i klisteret, forteller Wiig med et smil om munnen.

Hun har, i tillegg til kattene, også hester, kaniner og marsvin. Det er vanskelig å nne fosterhjem til marsvin som leveres til Dyrebeskyttelsen Bergen, og Wiig ender som oftest opp med å ta dem med hjem. Dyrebeskyttelsen Bergen omplasserer også kaniner, til tross for at dette er mer utfordrende enn omplassering av katter og hunder.

– De trenger langt mer omsorg enn å bare sitte i et bur.

Hun forteller videre at det heldigvis i Bergen nnes Kaninhjelpen, og at de

este kaniner blir henvist dit. I fjor kk Dyrebeskyttelsen Bergen inn litt over hundre dyr og omplasserte rundt samme antall. De er ikke alltid like heldige med antall omplasseringer. Noen år ender de opp med ere dyr enn de får omplassert. I 2024 har de fått inn 9 katter. Normalt øker presset under våren, når drektige katter føder.

– Vi gruer oss alltid til våren og sommeren av den grunn. I tillegg er mange av fosterhjemmene våre studenter som reiser fra Bergen om sommeren, forteller Wiig.

Kabalen løses ved å ta inn ere katter midlertidig til lokalene deres i Jekteviken og plassere kattene i andre fosterhjem.

Har du lyst har du lov Hvorfor Dyrebeskyttelsen Bergen startet med pengeutlån, er fortsatt uklart. Stoff har prøvd å ta kontakt med forretningsfører Tangedal for å spørre om hans involvering, men han har valgt å ikke kommentere. På hjemmesiden deres står det at de sluttet å låne ut penger for noen år siden. En ting har blitt presisert både på hjemmesiden deres, i E24 og da vi snakket med dem; det var helt lovlig for dem å låne ut penger med ønske om pro tt.

Siden saken først kom ut i desember har Dyrebeskyttelsen Bergen vært veldig klare på at de ikke vil uttale seg om lånene, noe som ble tydelig under intervjuet. Da Wiig ble spurt om utlån, svarte hun at dette var noe hun ikke ville kommentere.

– Det er bare blodtørstige journalister som vil lage saker, sier Wiig og sikter til sakene E24 og BT har skrevet.

HØYDEN , FRIVILLIGHET

OG TOALETTKALKULATOR

Høyden slapp artister, Stoff sendte journalister. Enkelt og greit.

Tekst Sunniva Asbjørnsen og Nike Söderström Sager Foto Max Weiby

For fjerde gang skal Høydenfestivalen arrangeres i Nygårdsparken, og Stoffs utsendte tok turen til Café Opera for et innblikk i hva vi kan forvente oss i august. Det var som forventet god stemning på slippfesten, men vi var mer opptatt av selve «slippet» og mindre av «festen». Vi sa en gang at Jungelfest er «best på booking», men Høydenfestivalen imponer også stort med Todd Terje, Kaja Gunnufsen, 9 grader nord, Sjøbadet og Lekende Lett. Fett! Men har det vært «lekende lett» å booke alle disse? Todd Terje er jo «en litt sjenert type», og Kaja Gunnufsen «har vært litt stille de siste årene», som vi senere kk høre av programansvarlig.

Vi danset oss gjennom mengden for å huke tak i festivalsjef Aurora Gropen og programansvarlig Eivind Gjerde. Mellom sigg, pils og jevnlige spørsmål om «har dere light?» fra festdeltagere, gjennomførte vi et intervju med musikk fra Soccer Moms dunkende i bakgrunnen.

Å booke for studenter Gropen har lang erfaring med Høyden, som hun ble medlem av i 2021, før hun i år har blitt festivalansvarlig. Gjerde ble med i fjor og er programansvarlig, som vil si at at han har ansvar for aktiviteter, det som skjer på scenen og booking. Han er generelt veldig fornøyd med bookingen i år, og er for eksempel personlig en stor fan av Todd Terje.

— Vi er veldig fornøyd med at vi

har fått til tre lokale artister. Jeg så Sjøbadet og Lekende lett på Vill Vill Vest, og ville gjerne ha dem på Høyden. Også er 9 grader nord aktuelle med mange kule festivaler i sommer og Spellemann, som er veldig stas, sier Gjerde.

Hva tenker dere på når dere booker for studenter?

— Vi har lyst til å nå ut til så mange som mulig. Samtidig vil vi bevare en lokal forankring, og løfte frem unge som vi føler fortjener en litt større scene. I tillegg er mangfold i sjanger og kjønn viktig, forteller Gjerde.

Gropen forklarer at de prøver å ha en god kombinasjon av veletablerte og nyere artister.

— Mange av de artistene vi har hatt tidligere har jo blitt større i etterkant. Vi prøver å nne perler og fremme disse, sier Gropen.

Billig og frivillig

Videre forteller Gropen at Høyden er opptatt av at studenter ikke skal trenge å vrenge lommeboka for å kunne dra på festival.

— Studenter er jo veldig kultur- og musikkinteresserte, og det som hindrer mange i å dra på festival, kino, teater eller konsert, er at det er dyrt. Så da håper jeg vi kan være et tilbud for alle.

Når vi spør hvordan de holder prisene

Denne boksen skulle egentlig bare bli brukt som dørstopper, men dette stoppet ikke oss.

— Vi tar en navnerunde. Roksana med ks.

Karl Ove Knausgård også hang på Café Opera i sin tid.

«– NÅR MAN VELGER

Å GJØRE NOE HELT

FRIVILLIG BETYR DET AT MAN ER ENDA MER GIRA .»

«– VI HAR LYST TIL Å NÅ UT TIL SÅ MANGE SOM MULIG »

nede, får vi en trillende latter og et enkelt:

— Vi får jo ikke lønn, da.

Gropen mener at Høyden er et unikt konsept fordi de ikke bare treffer bredt med sjanger og publikum, men også med de frivillige medlemmene, som representerer alle fakultetene på UiB og fem forskjellige studieinstitusjoner. Hun tror at når man velger å gjøre noe helt frivillig betyr det at man er enda mer gira.

— De som er frivillige er så inke. Jeg har aldri vært borti en gjeng som gir så mye av seg selv for et prosjekt, forteller Gropen.

— Det er det som er så nt med de som er med i Høyden. Du vet at medlemmene ikke har annet insentiv enn at de har lyst til å være der. Du merker det særlig på festivaldagene der folk virkelig gir alt, skyter Gjerde inn.

Lenge leve frivilligheten!

Hudkreft?!

Men hey! Hvem møtte vi i døra? Ikke oss selv, men det Oslobaserte punkbandet Hudkreft, som jo faktisk spilte på Høydenfestivalen i 2022! Hudkreft var ikke vonde å be da vi etterspurte et intervju:

— Leah med h til slutt.

— Johannes med h og to n-er og s på slutten.

— Stella med S og t og e og to l-er og a.

Dere var jo på Høydenfestivalen for to år siden?

— Ja, i 2022. Det er den verste konserten vi har spilt…ever. Lyden ble borte hele tiden, forteller Johannes.

— Folk prøvde å redde stemningen, men vekterne lot ikke folk moshe, fortsetter Roksana.

Vi ga bandet muligheten til å si noen ord til vekterne.

— Gi faen, svarer Johannes.

Da vi kommenterte at Hudkreft hadde vendt tilbake til Høyden, fortalte de at det primært var for å sjekke ut hvor ting skjedde i by’n, og med en hint av ironi i stemmen at

— At det er slippfest for Høyden er helt tilfeldig, forteller bandet.

Johannes sier at Høydenfestivalen sikkert blir bra i år, og når vi spør bandet hva de synes det beste med festivalen er svarer de unisont:

— Nygårdsparken.

Det finnes en toalettkalkulator Vi kk under intervjuet med Gropen og Gjerde høre en hel del om komplisert planlegging og logistikk, og alle små eller store detaljer som må tas hensyn til når man lager festival. Da vi hørte rykter om et 40-sider langt beredskapsdokument ble vi klamme i hendene av tanken på å være ansvarlig for alt dette. Heldigvis hørtes det ut som begge lederne hadde full kontroll. Kudos!

Høyden må så klart ta høyde for hvor mange som skal bæsje på festival. Et lite rykk kom ufrivillig fra

munnvikene våre da lederne fortalte dette. Til og med vår egen fotograf løftet hodet fra kamera med en pirret interesse.

— Det nnes en toalettkalkulator, sier Gropen med et lite smil.

En toalettkalkulator?! Vi bryter ut i et noe overdrevent latterbrøl. Kanskje har vi humoren til en treåring. Uansett ble vi fascinerte, og googlet senere “toalettkalkulator”. Vi valgte den første og beste, og eksperimenterte ved å skrive inn antall gjester, prosentandel kvinner, og om det skulle drikkes øl. Og vips, så kk vi vite hvor mange doer det trengtes. Kanskje det ikke er så vanskelig å drive festival allikevel? Neida.

Seriøse dilemmaer

Vår engasjerte fotograf spør hva lederne hadde gjort hvis det kom en tsunami.

— Vi har en plan for ekstreme værforhold, men det er ikke så gøy for dere å høre på, svarte Gropen.

Hun skulle bare visst.

Vi spør så hva de hadde gjort hvis Kaja Gunnufsen sin gitar hadde tatt fyr, og hun hadde slengt den ut i publikum.

– Da må man jo først stoppe alt, også går vaktene inn og fjerner publikum. Så ringes brannvesenet, og området sikres. Hvis situasjonen er løst og det er trygt nok til å åpne området kan publikum slippes inn igjen, forklarer Gropen.

Det er jo forsåvidt logisk.

Aurora Gropen og Eivind Gjerde er tydelige på at de vil lage en festival som er for alle.

Hudkreft stakk innom slippfesten.

TA PROBLEMET VED KÅLROTEN

Har du noen gang satt deg ned og lurt på koblingen mellom selvforsyning, kålrot, eks-punkere og trolldeig? Da har jeg gode nyheter, her får du svaret.

Gammel kålrot i en ny verden Verden ser ganske så annerledes ut i dag enn den gjorde for bare noen tiår siden. Den første Iphonen kom ut i 2007, Instagram ble lansert i 2010. Kålroten derimot, den kom i sving på norske jorder en gang på 1600-tallet. Grønnsaken har dermed overlevd trettiårskrig, dansk styre over Norge, tre franske revolusjoner, to varme kriger og én kald en på toppen av det hele. Den beskjedne rotgrønnsaken virker jo standhaftig nok, men den har kanskje enda noen prøvelser i vente i vårt stadig mer moderniserte og globaliserte samfunn.

I dag konkurrerer kålroten om oppmerksomheten til oss nordmenn med x antall tilsynelatende mer spennende grønnsaker som vi importerer hit til det kalde nord. Hvorfor skal vi bry oss? Kan man ikke bare spise hva man vil? Nei, det er kanskje ikke så enkelt. Høsten 2023 var det en oppblomstring av nyhetssaker som ville sette søkelyset på grønnsakenes Lada, kålroten. NRK pekte i sin artikkel på at salget

Tekst Audun Aass Roseth Illustrasjon Haruna Inagaki

av kålrot har gått ned med 21% siden 1997, til tross for 1,5 millioner nye statsborgere siden da. De spurte også elever på videregående skoler hvilket forhold de hadde til grønnsaken. Mange hadde ikke engang hørt om den før. Dette høres jo ganske fjernt ut, men kanskje det er nettopp i den yngre garde at kålroten taper terreng?

Jeg kunne sittet og synset lenge om den glemte, usminkede rotfrukten. Men, for å ivareta et snev av journalistisk troverdighet skal vi gi mikrofonen til eks-punker, michelinog gulltanndekorerte Christopher Haatuft. Haatuft er blitt en kjent personlighet i Bergen med sine re restauranter Lysverket, Damsgård, Hoggorm og Banzha. Stilig! Ikke nok med det, men det gjemmer seg en gastronomisk belønning servert av nettopp michelinkokken i slutten av saken om det skulle friste med noe annet enn sushi og ferdigpizza en fredagskveld.

Hva er ditt forhold til kålroten, i oppveksten din og nå som kokk?

– Med en mor fra sørstatene i USA, hadde jeg ikke annet forhold til kålrot enn at den var et tilbehør til julematen hos min farmor. Som kokk har jeg hatt mer med den å gjøre. Utenfor Norge spises den lite, men jeg føler at norske kokker er ganske fantasifulle med den. Det hjelper å tenke på den som en litt sterk nepe, som kan passe bra med smaker som sennep, pepperrot, smør og urter. Nå liker jeg den, og bruker den gjerne på Lysverket.

Jeg har fått med meg at du bruker mye norske råvarer på dine restauranter, inkluderer dette også kålroten, eller er det spesielt andre grønnsaker som får oppmerksomheten din?

– Det er kanskje ikke så mange grønnsaker som er spesi kt norske, men det er klart vi har en sesongvariasjon som er unik for Norge og ikke minst Vestlandet. Epler, kirsebær og plommer på høsten, asparges og ramsløk om våren og jordbær og erter om sommeren, er

alle favoritter. Vinteren er kjip, da skulle jeg ønske meg mer global oppvarming, sier Haatuft med et smil.

Når Haatuft blir spurt om han tror kålroten er på vei ut av norsk matkultur, er svaret tydelig:

– Det kan jeg ikke skjønne. Det er mer oppmerksomhet fra kokker rundt grønnsaker, og vegetarisk kosthold er i vinden som aldri før. Kålroten nner nok sin plass.

Haatuft er enig i at det er en klar endring i matvanene til folk, men at man heller får et bredere repertoar, enn at noe tar plassen til noe annet. Han mener at økt bevissthet rundt bærekraft og den daglige påvirkningen gjennom sosiale medier er en driver for matvanene våre.

– Tidligere gikk det tregere med mattrender, mens nå kan et perifert matfenomen fullstendig ta over instagrammen din, og like etter er det en cronut-sjappe på hjørnet der det tidligere var en koreansk tacosjappe.

Import, selvforsyning og dekningsgrad

Et aspekt som man fort kan glemme når man koser seg med å handle og spise mat, er å tenke gjennom hvor maten kommer fra. Nei, jeg mener ikke bare med tanke på sprøytemidler på paprika, tomater og appelsiner eller antibiotikabruk i europeisk kjøttindustri, men matsikkerhet. Kålroten er blant andre norske råvarer en av mange grønnsaker som kan lagres over vinteren, og stort sett til neste vekstsesong. Derfor var det en ypperlig vare for folk på 1600-tallet når man spinket og sparte på det man hadde, og det er den også i dag. Med fare for å få rollen som annenrangs dommedagsprepper, vil jeg si at vi lever i en vesentlig mer ustabil og usikker geopolitisk situasjon i dag enn for 10 år siden. Trump herjer i USA, Putin har gått fullstendig bananas, Israel har lyst på ere kvadratkilometer, og ikke glem gode gamle Kimmern som sitter og skrur på atomvåpnene sine i NordKorea. Mat i dag er noe vi tar for gitt, og vi tenker på det enorme utvalget av ulike varer som en menneskerett.

Nå skal jeg servere dere litt tall, hold ut. Ifølge NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er selvforsyningsgraden til Norge på 40%, det vil si at over halvparten av maten vi spiser i dag er importert fra alle verdens hjørner.

Heldigvis for oss er det slik at vi har en såkalt dekningsgrad på 90,8%, hvilket vil si at vi ville dekket store deler av behovet vårt dersom vi beholdt det vi eksporterte. Om man derimot tar seg et kjapt søk på verdensveven er dette hovedsakelig sk, og deretter igjen rundt 71% laks som i stor grad er foret på importert soya eller skemel. Hjælp, problematisk. Om det skulle bryte ut storskala krig, er det sannsynlig at de este land først og fremst passer på at de selv er forsynt. Hva skjer når den

«– V INTEREN ER KJIP , D A

SKULLE JEG ØNSKE MEG MER GLOBAL OPP VARMING »

– At vi har større repertoar av retter gjennom et mer fargerikt klasserom og tilgang på internasjonale medier i lommen, er sikkert bare bra for kosthold og smaksløker. Selvforsyning er ikke realistisk i Norge med befolkningen og bebyggelsen vi har idag, skulle jeg tro.

Jeg har personlig fundert litt på det jeg opplever som det store skillet mellom restaurantbransjen og Ola Nordmann i bruken av norske råvarer. Det virker som restaurantene er veldig opptatt av

«D AGENS HAN D LETUR ER IKKE

LENGER EN ENKEL AFFÆRE H VOR

MAN KASTER NOE OPPI VOGNA OG

GÅR TIL KASSEN , D ET HAR BLITT EN POLITISK LABYRINT »

vestlige over oden av mat plutselig begrenses, og vi er nødt til å passe på oss selv? Grøss, bank i bordet.

Når vi spør Haatuft om han tror at internasjonaliseringen av mat i norsk kosthold er problematisk med tanke på selvforsyning, svarer han:

å ta i bruk alt som er norsk, mens vanlige folk stort sett ikke re ekterer noe særlig over om tomaten er norsk eller spansk når de skal lage tomatsuppe. Igjen vender jeg meg til Haatuft for svar:

– Jeg tror norske forbrukere stoler veldig på norske råvarer, og butikken

ommer over av «Nyt Norge» og lignende merking. Dette er nok fordi de faktisk er opptatt av det.

Butikk eller politisk labyrint Kanskje er nordmenn mer opptatt av norske råvarer enn jeg har gitt dem anerkjennelse for. Om det fortsatt er noen som trenger å overbevises til å kjøpe ere norske råvarer, frykt ikke. Jeg har spurt Haatuft hvordan man kan gjøre «kjedelige» grønnsaker som kålrot mer spennende:

– Ta tilbake skolekjøkkenet og lær barn å lage mat!

Samt hva som er hans favorittgrønnsak (jeg må innrømme at jeg prøvde meg på et ledende spørsmål, men jeg kk ikke napp…):

– Én grønnsak? Det er umulig. Jeg kan heller friassosiere de jeg er opptatt av akkurat nå (på hotellrommet i San Francisco, der markedet følger en litt annen sesong enn hjemme): Rabarbra, asparges, nashipærer, sennepsblader, sure kirsebær, tomater, meyersitroner… det er så mye!

Dagens handletur er ikke lenger en enkel affære hvor man kaster noe oppi vogna og går til kassen, det har blitt en politisk labyrint. I dag skal man som forbruker passe på at maten er

politisk labyrint. I dag skal man som forbruker passe på at maten er kortreist, at produktene ikke støtter krigen i Ukraina eller Gaza og at Amazonas ikke går i oppløsning av at du kjøper chips dynket i palmeolje. Lista er lang og lenger kunne den vært. Jeg har brukt saken til å sette folk litt til veggs, og jeg tror det er nyttig å ta seg en liten selvransakelse i ny og ne. Samtidig kan det virke ironisk å

kjefte på forbrukerne for at de støtter krig når de kjøper seg en vegetardeig. Produktet er hentet inn av grossistene for salg, og mye av ansvaret for opphavsland, krig, palmeolje burde da også falle på nettopp de som eier butikkene.

Hurra! Du leste deg gjennom hele, og de som venter på noe godt, de venter ikke forgjeves. Som vi lovet bort nner du

belønningen din i oppskriftsform under, overrakt til oss av en michelinkokk! Er ikke det kult, så vet ikke jeg.

Trolldeigsbakt kålrot ala Haatuft

1 stk rund og n kålrot (eller sellerirot)

Trolldeig:

1dl salt

2dl hvetemel

1dl vann

1ss matolje

Krydder:

2 store strimler sitronskall

3 stilker rosmarin

1ts sennepsfrø 1 ts nellik

1ts svart pepper

3 stk stjerneanis, lett knust

1. Bland ingrediensene til trolldeigen i en eltemaskin og kna til det er en jevn deig.

2. Legg deigen mellom to bakepapir og rull til litt under én cm tykkelse.

3. Ta av det øverste laget av papiret og strø over krydder, sitronskall og urter i et jevnt lag.

4. Legg rotfrukten rett oppå og brett inn kantene slik at det blir en ball der du kan knyte igjen toppen som en pakke med en snor.

5. Legg i en ildfast form og bak i ovnen i tre timer på 180 grader.

6. Bruk en brødkniv til å åpne trolldeigen, og skrap forsiktig av eventuelle deigrester (den skal ikke spises).

7. Skrell av det ytterste laget påkålroten

EN HELT ADEKVAT TUR

Tekst Hermann Stange Illustrasjon Sigrid Hole

En gang iblant ser jeg meg nødt til å få litt fred fra denne asfaltregnskogen, med alle dens tråder og knapper, som strammer meg inn og fester meg fast. En tidvis komfortabel drakt, som holder en varm og trygg, men som man i ny og ned må bryte seg ut av for å kjenne på virkelig nærhet. Så for å få litt etterlengtet fred fra byens mas, og med innbilningen om at jeg skulle dra opp hvaltanker fra langt nede i dypet, dro jeg oppover og østover mot de golde fjell.

Nei, søren heller, bare glem det. Turen var helt grei, adekvat som man så nt sier i psykiatrien. Det blir jo som regel ikke noe ellevilt eventyr. Men akkurat som alle andre ferier, er de best før og etter, og svinger i minnet ettersom humøret og fantasien nner det passende. Og bevisst eller ei, så formes det noen bilder som man henger opp i sin lille hule. For hva? Å fremheve ego? For å holde den generelle eventyrlysten oppe? Det får bli et mysterium enn så lenge.

Så vet du hva? Det var, nå som jeg bare kk kjent litt ordentlig etter, og kaffen kk fungere, en ganske intens affære.

Noen hundre kilometer østover dro jeg på meg ski og sekk, og for alene ut i den lumske tåken mot en liten koie, der jeg skulle tilbringe seks dager alene. Jeg gikk uthungret og døsig, ikke fordi jeg yktet fra Nazister, men heller fordi jeg ville bruke fasten som et middel for å komme meg nærmere naturen, før jeg senere skulle fråtse i varer jeg hadde plukket fra hyllen på REMA. Nansen ville fnyst av meg, og

kanskje jeg måtte bedt ham spytte meg i trynet for å kjøle ned denne postmodernitetens skam jeg til tider føler sånn på. De gamle heltene løp en reell risiko og utforsket det radikale ukjente. De gikk med kvister på beina i månedsvis, hadde verken GPS, nødnumre eller langtidsmeldinger av været. Hva faen er det jeg kan bevise?

Vinden føyk mot tommere rom nede i dalen bak meg, og ble sterkere for hvert minutt jeg gikk. Om Nansen hadde sett hvor redd og liten jeg følte meg, ville hans gjenferd muligens vist noe empati. Over meg hang fjelltoppene som digre krokneser, med vide, ustelte porer fylt til randen med snø. Et grånet ansikt av påskens lovnader, svøpt i et slør av seig tåke, som beskuet mine motivasjoner. Bak meg lå sulten som en taggete pulk, og fra dens raspelyder prosederte døden fornedrende haiku i øret mitt.

stæren narret deg ned i Lokes grønne brønn for sent å snu nå

Eller, det skal sies, jeg hørte aldri noe haiku, så rar er jeg ikke. Kampen mellom følelser og fornuft utspilte seg likevel i meg som i et oldtidens am , og fant kraft i at det hele kunne ende i en stor tragedie. I ettertid var jo denne indre stormen åpenbart bare tull, en hyperbolsk fortelling konstruert for å sende meg og mine edle kjemiske reaksjoner tilbake til det forutsigbare. Jeg hadde hele dagen på å gå seks usle kilometer i slak oppoverbakke, stien var kvistet og sekken fylt av masser av mat og drikke. Allikevel hadde det emosjonelle varslingssystemet blitt in ammert, og det verket i alle kanter av bevisstheten min, som skrek at jeg skulle dra hjem. Ikke faen om du skal tilbake til det trygge, dette er jo det du har villet i ukesvis! smalt det. Jeg er enda ikke sikker på om det var følelsene eller fornuften som snakket til meg. Summen av alle stemmene, som trakk i hver sin retning, resulterte i en ekkel apati mot livet selv. Desperat trakk jeg inn erindringer om venner, familie, fortellinger jeg likte å le av; alt for å trygge meg, men det agret forgjeves som en blek lle foran meg. Jeg

sto igjen som en passiv tilskuer til nedslaktningen av alt jeg tidligere fant skjønt.

Omsider kom jeg opp til hytten, la fra meg utstyr og fyrte opp i kakkelovnen. Jeg satt meg ned på krakken, hørte vinden banke i veggene, så inn i ammene og kjente absolutt ingenting mens jeg ventet på mitt neste måltid.

EN FO N T LIG

( O G LI TT F IENDT LIG )

PERS O NLIGHS T ES T

Vi har alle et grunnleggende behov for å kategorisere oss selv og andre, og det er helt greit. Så pakk sekken, ta med kompasset og følg kartet for å lære deg selv og din egen font bedre å kjenne.

Tekst Elise Skjekkeland Illustrasjon Nike Sager og Sigrid Hole

Resultater på neste side!

RESULTATER :

Som man skriver, er man. Det har jeg alltid sagt. Møt deg selv i døra i resultatene under.

Comic Sans

Vi ler av deg, ikke med deg. Du er ikke redd for å være litt kontroversiell, og uttrykker selvsikkert at: «Gauteshow er revolusjonerende for humorNorge». Du har ikke fått med deg at man ikke kan si m-o-n-g-o lenger. Du tar ikke deg selv seriøst, og det gjør ingen andre heller. Du kan litt japansk fordi du ville se anime uten undertekster (noe du har fortalt alt og alle), men klarte ikke gjennomføre. Du klarer aldri å gjennomføre. Du vil gjerne by på deg selv, men merkelig nok skal alle på do når du snakker med dem på fest. Din mest brukte setning gjennom grunnskolen var «kan du puse meg litt på armen?», og joggebukse var uniformen din. Du skulle ønske du var Kristopher Schau, men ender bare opp som Harald Eia på en dårlig dag.

En anbefaling: En midtlivskrise. Dra til fjells, og kom tilbake som noen andre.

Times New Roman

Du er hovedkarakteren, klassikeren, du blir alltid valgt først i alt og anses vel som sjefen av akademia. Du er praktisk anlagt, så du går trolig med sekk. En sekk fylt med modne og stabile ting. Denne tunge Douchebagen holder deg på bakken – den kan jo romme alt! Både bøker, iskaffe, PC, spinat og trimtøy. Må jo følge normen! Du holder tritt med pensum, men blir ikke kalt en bezzerwizzer – til tross for at du vet du er det. Du spiser re egg til frokost mens du ser på Love Island. Du går med jeans og hårklype hver dag, og ville heller valgt deg et glass med eplejuice enn appelsinjuice. Du leser alltid på et annet bibliotek enn det som tilhører ditt studie. Du er med i en linjeforening, og følger Jussnakk (sånn, bare i tilfelle noe skjer). Både du og vi vet at du ikke vil endre eller skape noe i samfunnet – du glir jo så godt inn i det. Du er ikke et komma eller et lite pust i historiebøkene engang.

En anbefaling: Få deg en personlighet.

eater

Du spiste mark som barn. Det hender at du fortærer en av og til enda. Au, denne fonten var veldig vond å se på. Det betyr ikke nødvendigvis at du er vond å se på (bare lukter helt jævlig). Du tar med pass på byen fordi ID-en din nok en gang ble stjålet av en litt beruset andrepart. Du betaler kun i enkroninger, mens du venter på arven du ble lovet av en nigeriansk prins. Du har så mange hull i lommene, at selv lommemannen beiner i ditt nærvær. Du lekte mest i sandkassa, gikk med luecaps og hadde crocs overfylt med pynt du laget selv av kattebæsj og steiner fra den ene bilturen til Drammen. Du har memorisert hele manuset til Bie- lmen. Den eneste sosiale omgangen du har er når du mater endene i Nygårdsparken hver tirsdag , ellers kanskje når du sjikanerer en billettkontrollør i ny og ne. Hver uke raider du hver dagligvarebutikk for skalkene ved brødkuttemaskinen, og spiser såklart loffen selv. Men du er glutenintolerant og alltid løs i magen, i en kombo med litt for lite enkeltlagsdopapir.

En anbefaling: Ey ey, ikke røyk den gule stumpen der, ring moren din og ta en dusj.

Rafaella

Hei du! Ja, du med den lille lua, ørering og de store buksene, bak morgenbladet ditt, med Tøyen Holding på headsettet, sippende på en cortado i den ene hånda og en sigg i den andre – begge fulle av oksiderte sølvringer. Du er alle gra ske designeres våte drøm. Du oppholder deg utenfor normen, der ditt dramatiske unike ytre kanskje er viktigere enn å faktisk bli forstått. Du gir uttrykk for at du er så sykt chill og rund i kantene – «livet er jo en lek, mann». MEN jeg beskuer din usikkerhet, og din altoppslukende søken etter bekreftelse hver gang du sier et obskurt politisk utsagn. Vi nner deg i baren på Legal… hver. eneste. dag, der du later som at du liker Fernet. Åttende mars-toget er din datingarena, der nok kvinner har faket en orgasme i ditt nærvær til at du har fått en egen parole. Derimot er livet for kort for å stifte noe lengre enn et ons-dagsbekjentskap. De eneste gangene du har våte ngre på ekte, er når det regner og du går hjem fra byen uten paraply.

En anbefaling: En hvit måned i sølibat og nye lunger.

Arial

Du dusjer hver dag med parfymefri såpe og sjampo før du smører deg inn med Spenol. Du går trolig på Mat-Nat. Der sitter du hver dag, og din eneste pause er når du spiser dine grove brødskiver med dato-ost. Du bruker fortsatt sko med borrelås i en praktisk farge, og bruker regnjakke hver dag. «Hallo, vi bor jo i Bergen». Funksjon over form! Du er dine venners klippe og den trofaste skuldra å gråte på. Du hadde nok bare blitt beskrevet som hyggelig… Bare hyggelig. Men det går helt nt. Du har det greit med deg selv, og det er nok. Du legger deg klokka ti hver kveld, men pusher det til elleve i helgene – din gærning! Du leser trolig dette fra en Samsung-telefon. Du er tillitsfull, ærlig og rett frem, men noe er jo litt off her. Hva er det du skjuler?

En anbefaling: Jeg klarer ikke komme med en anbefaling til noen som har det så tilsynelatende på stell – kan du gi meg en?

Droid

Sans

Du er åpenbart en trofast leser av Stoff og vet hvilken font som gjelder, dette er nemlig vår helt egen font. Vi digger deg!<3

En anbefaling: Jeg har hørt rykter om at Studvest også gjerne vil ha lesere, kanskje du kan plukke opp dem i ny og ne?

Papyrus

Du symboliserer både sivilisasjonens avgrunn og ende, og er trolig den eldste fonten i eksistens. Du har så mange rynker at du ser ut som du er i kursiv. Du tror du er allsidig og relevant igjen, fordi en svær blockbusterlm tok deg i bruk for første gang siden eldgamle tekster fra Mesopotamia. Men du så ikke lmen på kino, fordi blå hud er skummelt og du er skjør og gammel. Du plukket trolig denne utgaven opp på Coop Extra, og må ha mye tid og overskudd til overs – hvorfor leser du ellers denne teksten i et ydmykt studentmagasin? Kanskje nostalgien har kapret deg og i all desperasjon må du mimre tilbake til egen studietid, men du er så gammel at du promper støv.

En anbefaling: Husk å betale tilbake Jesus de tretti sølvstykkene du skylder ham, og sett viagra på handlelista.

Permanent marker

Du har ikke skrevet en tekst siden ungdomsskolen, der din eneste glede var å leke rundt med Wordart. Dette er kanskje den eneste teksten du leser i magasinet, og det er bare på grunn av den ne tegningen. Du er nok den siste fonten man burde bruke i en akademisk tekst, men det bryr du deg ikke om. Fonten skal virke håndskrevet, som er greit fordi din faktiske håndskrift har blitt feilaktig forstått som hieroglyfer. Når du skal spise sushi, holder du deg til risen. På barnebursdager lagde du alltid «blandings» av brusen (og gjør det fortsatt), og måtte bli passet på for å ikke stikke pølsene i nesa. Det kunne ikke falt deg inn å belære andre om Nietzsche og Hegel på fest, så tusen takk for det. Du freestyler gjennom livet, og forholder deg lite til samfunnets konstruerte rammer. Du er så streetsmart at gatene kommer til deg for kunnskap.

En anbefaling: Nei! Permanent Marker skal ikke brukes på tavle, så slutt å skravle og beskue din navle.

KVENSK DANS: DET GAMLE I MØTE

MED DET NYE

ANALOGT ELLER DIGITALT : ANALOGT

KAMERAER : MAMIYA 645 PRO , NIKON F 3 FORETRUKNE FILM : PORTRA 400

Tekst Max Weiby

Foto Matias Morland

Matias Morland (21) er fotograf og psykologistudent fra Oslo.

Bildene i denne saken har Morland tatt i forbindelse med et dansestykke laget av Astrid Serine Hoe, en kvensk danser og koreograf, for Kvääniteatteri. Stykket kombinerer tradisjonell kvensk dans med mer moderne stilarter. Morland og Hoe har jobbet sammen over lengre tid for å lage den visuelle pro len til stykket.

– Kvensk dans ble lenge undertrykt og svartmalt, noe både dansestykket og bildene ønsker å få frem, sier Morland.

– Alle bildene er tatt analogt med 35mm lm for å understreke poenget i det gamle som møter det nye. Det var en utrolig givende prosess hvor jeg lærte masse om kvensk kultur, i tillegg til å jobbe sammen med de dyktige danserne i søken etter passende bevegelser og uttrykk.

Foto er en stor del av hverdagen til Morland med frilansoppdrag, studentavis og personlig arbeid.

– Jeg er nok litt miljøskadd etter ere år med denne interessen, så hverdagslige inntrykk dukker stadig opp som ulike utsnitt og komposisjoner, sier han.

– Mennesker har alltid vært det som har interessert meg, så portretter preger mye av arbeidet mitt.

Morland tar nesten utelukkende analogt foto.

– Selv når bildene er digitalisert får jeg en følelse av at jeg i større grad kan ta og føle på bildet. Det er mer fysisk og mer ekte. Det tvinger deg til å tenke mer over hva du tar bilder av og hvorfor du gjør det.

– Jeg ønsker at bildene mine skal være inntrykksfulle, at de skal være følelsesladde enten gjennom blikk, bevegelse eller tematikk.

Stykket spiller fortsatt, og skal blant annet settes opp på Operaen i Oslo til sommeren som en del av Heddadagene.

FØRSTEHJELP KULTURELL

Eksamen, schmeksamen. Fyll ditt kulturelle beger opp med

Tekst Julie Strand Klausen

Illustrasjon Kari Orvik Olsson

Du sitter nå med Stoffs 70. utgave i lanken, og det har selvfølgelig skapt full feststemning i redaksjonen. Vi inviterer dermed til Jubileumsslippfest på Rommet, torsdag 25. april. Håkon Blom er DJ og lover både disco, funk og soul. Det koster null penger. Ikke vær teit, ta med alle du kjenner og still opp.

Nysgjerrig på hva kunststudenter driver med? Masterutstillingen fra KMD, «this is personal», vises på Bergen Kunsthall fra 19. april til 5. mai. Dersom du har vurdert kunstner som fremtidig yrke, kan dette regnes som ekvivalenten til «åpen dag». Karpe diem osv.

Utstillingen «Urfolkshistorier» åpner på KODE 26. april. Museet lover hele 170 kunstnere fra syv regioner, inkludert samtidskunst og eldre verk. Målet er å vise frem opplevelser fra urfolk forskjellige steder i verden. Altså: not your average Picasso :-)

Lenge siden exphil? Kristin Gjesdal snakker om sin nyeste bok Opprørerne: Kvinnene som endret loso en på Litteraturhuset 2. mai. Eller kanskje du vil prøve deg på Poesikveld med åpen scene? Samme sted 14. mai – ta med ditt mest melodramatiske dikt og trollbind publikum.

Liker du å løpe, eller liker du å poste bilder på Instagram av at du løper?

Da er Bergen City Marathon 27. april perfekt for deg. De har åpen påmelding helt til selve dagen, og du kan velge hvilket nivå av selvpining du vil utsette deg selv for, enten halv- eller helmaraton.

Om du ikke er sliten etter maraton kan du gå 7-fjellsturen måneden etter, 26. mai. Bergens desidert beste utsikt kan nytes fra syv forskjellige vinkler på samme dag. Det kommer kanskje med noen gnagsår, men også med en hel sekk full av heder og ære.

Loppis er poppis, og mai er loppesesong! Sjekk ut klesbyttemarked på Kvarteret 8.mai, eller Vårmarked på Albatross kaffe 5. mai. 22. mai er det også Planteloppemarked i Laksevåg Hagelags regi, som også feirer 50 år samme dag.

Studentersamfunnet arrangerer debatt om havbunnsmineraler 9. mai. På norsk sokkel er det store, og til nå, uberørte mineralressurser på havbunnen. Er det galt at vi utvinner disse når vi ikke vet nok om konsekvensene, eller er det for fellesskapets beste? Lærte vi ingenting av Nemo? Krystalliser din mening på Kvarteret kl 18.

Fridagbonanza!! Vår viktigste kulturelle anbefaling: Husk å handle inn øl før alt stenger i god norsk mai-ånd. 17.-20. mai har du både fredagen og mandagen fri, med mindre du leser til eksamen på røde dager. I tillegg er både 1. og 9. mai røde i kalenderen takket være

arbeidere og Kristis himmel-voyage. Rødt, hvitt og ott - det hevder Forum scene å gi deg på selveste Grunnlovskvelden, 17. mai Artister som Michelle Ullestad og Jassbevegelsen inviterer til dans. Perfekt dersom det henger tunge regnskyer over Nygårdsparken.

Den tradisjonelle byfestivalen Bergenfest går av stabelen 12. -15 juni, men kanskje det allerede er på tide å kapre billetter. Hvis du er litt usikker på egen musikksmak er dette festivalen for deg. Her får du nemlig servert blant annet Kaizers, RAYE, Metteson, Fieh, Susanne Sundfør og Sivert Høyem. Dette er nok Bergenfests beste lineup (ifølge undertegnede) siden 2014, da Lana Del Rey gjestet plenen.

jeg glemte ølsalget og døde .

hallo , hva skjer ?

ORDTAKSGUIDE

Stoff har samlet alt fra gamle slagere til skjulte perler i kategorien ordtak og uttrykk, slik at du kan briljere med det perfekte ordtaket i enhver situasjon – og litt juicy tilleggsinfo om ordtakets opprinnelse.

Tekst Åse Stefansen og Max Weiby Illustrasjon Marie Leonie Reike

Det virker som de gode gamleuttrykkene og ordtakene, som har ledet oss gjennom det konkrete språklandskapets mangelfullhet, går tapt for mer eller mindre angli serte uttrykk fra TikTok og Borat- lmer. Stoff vil ta et oppgjør med utvanningen av språket, og gi noen alternativer som både kan stå imot angli seringen og få deg til å høres skikkelig smart ut. Nedenfor følger en håndfull mer eller mindre glemte ordtak du kan bruke til å krydre eget språk. Og slapp av, vi gir deg både ordtakenes betydning og etymologi, så du slipper å dumme deg ut paradise-deltaker-style.

Nød lærer naken kvinne å spinne

Betydning:

Å nne en løsning i vanskelige situasjoner.

Etymologi:

Denne var vanskelig å nne ut av, men siden uttrykket ikke akkurat hører nåtiden til, kan man tenke seg at det oppstod for en tid tilbake. Ordtaket ligner det engelske «Necessity is the mother of invention», som stammer fra Æsops fabler fra 600-tallet.

Bruksområde:

Skjønt nøden ikke er like påtrengende i dag som på Æsops tid, gjøres bønner og linser om til gourmetmat på en rekke studenthybler rundt om i landet. Er mor redd for at du ikke får i deg nok næring? Eller klager kollokviegruppen på den knappe tiden fram til eksamen? Ta det med ro, nød lærer naken kvinne å spinne!

Sitter som dritt i kram snø

Betydning:

At noe er veldig bra (tror vi).

Etymologi:

Dette ordtaket skulle vise seg vanskelig å nne etymologi på, da de este kilder som dukket opp var Foreldreportalen og Eurosport. Vi måtte derfor ty til klokere, mer erfarne kilder (les: redaksjonens foreldre), og ett av svarene vi kk lød som følger: «Hvis du driter i kram snø, blir det liksom liggende og skinne i et nt lite hulrom – det forsvinner ikke gjennom, som i nysnø, og det triller ikke av, som på skare», før det ble sagt at «det er liksom litt “humor”, da».

Bruksområde:

Bruk dette for å understreke hvor bra noe er. Advarsel: Kjenn ditt publikum. Dette ordtaket kan gi assosiasjoner til ting man kanskje ikke vil tenke på ved for eksempel middagsbordet. Det er også mulig å lage din egen vri på den klassiske varianten, for vi kan jo ligge, stå eller være som dritt i kram snø også!

Sett ikke ditt lys under en skjeppe

Betydning:

Å være falsk beskjeden eller å gjøre seg dårligere enn man er. Men hva i alle dager er en skjeppe? Ordet skjeppe er et synonym for kar eller bøtte. Vi moderniserer: Du må ikke sette ditt lys under en bøtte! Dette er jo grunnleggende branntrekant-fakta –du husker vel hva som skjer når en amme ikke får nok oksygen?

Etymologi:

Matteus 5:15. Ja, du vet han ene med evangeliet? Let it shine, sa han, så stas deg opp med glitter og fjas og la den lille ammen din lyse opp verden for oss andre!

Bruksområde:

Janteloven må bort! Er du lei av at alle bortforklarer hvor inke og kule de er på en lite overbevisende måte? Halloiluken liksom, det er fett å være deg, og faktisk er det dritirriterende at du aldri tør å innrømme det selv. Så neste gang du er i en samtale med de beskjedne folka du kaller venner, oppfordrer vi deg til å proklamere til hver og en at de aldri skal sette sitt lys under en skjeppe! Ja, bortsett fra når det blir direkte skrytete da… Let it shine, men med måte, liksom.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget?

Betydning:

Det er lettere å se andres feil enn sine egne.

Etymologi:

Den delen av bibelen som hverken omhandler jul eller påske. Snork!

Bruksområde:

Enhver kritikk rettet mot deg blir illegitim med dette ordtaket i baklommen. Ordtakverdenens Uno reverse-kort.

Den som sover, synder ikke

Betydning:

Det er ikke mulig å gjøre noe galt hvis man ikke er våken!

Etymologi:

Fra latin, «Qui dormit, non peccat».

Bruksområde:

Når du egentlig bare vil hjem å legge deg, men noen insisterer på å ta bare eeeeeeen øl til. Med dette ordtaket i repertoaret trenger du aldri mer å lyve om at du skal opp tidlig i morgen eller at du føler deg litt pjusk. Proklamer med stolthet at syndingen er over for i kveld, ta et poetisk farvel med nære og kjære, og ønsk den varme omfavnelsen av egen seng velkommen.

Å ta en spansk en

Betydning:

Å nne den kjappeste, frekkeste veien til mål. Noen halvfrekke løsninger er vel lov av og til?

Etymologi: Dette uttrykket stammer fra sjømannsspråket, som overraskende mange norske ord og uttrykk gjør. Ja, det fantes jo en tid før halve Norges befolkning satt bak PC-en i byråkratiet også. De lærde strides om akkurat hvordan og når uttrykket dukket opp. Noen hevder uttrykket stammer fra norske sjømenns prostitusjonserfaringer: For å ikke dra med seg lumske kjønnssykdommer hjem, ble sjømennene tilfredsstilt mellom brystene til de prostituerte. Andre hevder uttrykket kommer av bruken av et slags «spansk» tau eller en talje om bord i båtene.

Vi setter vår lit til den første!

Bruksområde:

Har du sneket til deg en øl som ikke er din fra et kjøleskap, og blitt oppdaget? Slapp av, neste gang dysser du ugjerningen ned ved å freidig si: Ja, ja, så tok jeg en liten spansk en, da.

Å kaste perler for svin

Betydning:

Å kaste bort noe av kvalitet på noen som ikke setter pris på det. Har du noen gang sett en gris i perlekjede, kanskje?

Etymologi: Verdens mest leste bok, til tross for at vi ikke kjenner noen som har lest den.

Bruksområde: Neste gang du åpner en aske Romanée-Conti eller Dom Perignon med en venn med underlegne smaksløker, kan du bruke dette ordtaket for å etablere overlegenhet. Eller tja. Bruk dette ordtaket med omhu med mindre du ønsker å framstå som en liten jævel.

Som fjell under isen blir det sterkeste igjen

Betydning:

De sterkeste og beste blir igjen(?).

Etymologi:

Dette har en venninne sagt i alle år, men vi fant ut under research til denne guiden at dette ikke egentlig er et allment brukt ordtak. Den tidligste bruken Stoff har klart å avdekke, er fra en Tinereklame om hvor viktig jobb melkebøndene gjør. Ja, ja. Du husker kanskje vagt fra geogra en på videregående: Når isbreer smelter drar de med seg alt av jord, stein, rusk og rask i prosessen, mens det sterke og stødige fjellet består. Dette er nok en grov forenkling av prosessen, men det trenger vi ikke gå nærmere inn på. Vi håper å kunne inspirere til at dette med tiden kan bli et etablert ordtak. Alle ordtak må jo starte et sted.

Bruksområde:

Motsatt bruksområde av den som sover, synder ikke. Kvelden er for lengst over, soloppgangen nærmer seg med stormskritt, og nesten alle du kjenner har dratt hjem, unntatt deg og ditt stødige entourage, selvfølgelig. Da er det rett og slett bare å kunngjøre at dere er fjellet!

Å

gå over bekken etter vann

Betydning: Å gjøre noe unødvendig komplisert.

Etymologi: Uttrykket hører til en «ordtaksfamilie» om å gjøre ting unødvendig komplisert. Opprinnelig fra latin, men da oversatt til norsk som «å bære ved inn i skogen». Det er ikke funnet bruk av uttrykket før på 1830-tallet i Norge. Men uttrykket er brukt i et svensk verk fra 1642: «Man hafwer inten behoff at gå öfwer Åån effter Wanet». Kult språk hadde svenskene også.

Bruksområde:

Du vet, som når du går over bekken etter vann, selv om det er der rett framfor føttene dine. Idiot!

JANUAR

Dagene er nye og gamle hver dag. Jeg har boet her længe og aldrig. I starten ville du ofte spørge om jeg fortrød, når vi lå i det nye værelse og skulle sove, og det gjorde jeg ikke, men jeg kunne mærke den fremmede luft i lungerne, og alle vægge og hjørner så nye ud i mørket. Om natten holdt vi om hinandens maver. Vi kunne ligge der og trække vejret stille og næsten samtidigt, og så kom tiden og gik, og vi begyndte at bo her. Vi købte planter og ting, som var vores. Vi købte en ramme til billedet på badeværelset og hylder med sugekopper til at hænge ved spejlet. Vi lånte sådan en lille klistermærkeprinter, så vi kunne skrive vores navn på postkassen.

Der er et spejl i det nye soveværelse, min krop kan blive så lang i det om natten. Er det mit ben eller dit, der strækker sig mod væggen? Alting er underligt ydende i mørket, og så vågner jeg, og kanterne er helt optegnede på ny.

Jeg tænker på dagene som poser med ting i. Jeg retter på puderne i sofaen om morgenen, de glider ned bag hynderne, når man sætter sig i den. Jeg folder tæppet for at hive det frem igen om aftenen. Den første, som står op, må tænde for radiatoren, så ovnen, så elkedlen. Vi er kolde når vi vågner, og varme når vi går i seng. Jeg tænker på dagene som noget at holde sig varm på.

Dagene kan lægge sig over mig som en hinde. Skyerne kan ligge som et loft over byen. Gennem dagene får alting det samme grå skær, kanterne opløses og rækker ud efter mig, er det himlen eller loftet som læner sig over mig nu, er det i går eller i dag, er det i morgen? Visse ting går igen som konstanter, som noget at ksere sit blik på. Din hud, din lugt. Min hånd om dit bryst. Dine øjne som griber mig midt i det nye, du siger takk for at du tok oppvasken, du siger vil du ha et klem, du siger vil du hente et glass vann, og det vil jeg.

Når jeg lukker øjnene om natten, armen rundt om dig og hånden på din mave, er det svært at mærke den spinkle streg, der skiller din hud fra min. Du trækker dit vejr, eller jeg gør, og jeg tænker, at under dynen er vi én stor krop.

Det er næsten altid mig, der græder, når vi skændes, jeg græder og græder og siger undskyld for at græde. I Nygårdsparken lægger frosten sig over søen som en tynd skorpe, men det bliver aldrig koldt nok til at vandet fryser nedenunder, det ligger og skvulper under over aden, søen, mine tårer. Du kan smile og se helt opgivende på mig. Jeg ved, at du også bliver ked af det.

Tekst Anna Bjørn Viderø Illustrasjon Tirill Tiller

Hver dag, eller de dage hvor jeg går udenfor, står fjeldene mellem bygningerne og lyser op som noget helligt. De er så store, at jeg kan mærke det i kroppen. Jeg synes, det er svært at sige noget om dem. Jeg tænker, at mange har sagt noget før og vidst mere, har sagt det bedre og større og sandere. Jeg har først lige lært dem at kende.

Det er underligt at ytte. Det er underligt at se på disse store kroppe, som har været her så længe før min. Min forelæser siger, at besjæling i poesien konfronterer os med vores egen dødelighed. Jeg synes, det er lidt af en langstrækning. At fordi man taler til tepotten som om den var levende, mærker man selv at man skal dø? Men når jeg ser på tinderne deroppe med sne på, kan jeg føle mig lille som et barn eller en myre. Det er egentlig ikke en dårlig følelse.

Når solen går ned, og det gør den tidligt nu, lyser fjeldene længe efter det er blevet mørkt ved jorden, så dagene kan vare lidt længere.

Jeg tror, at dagene er perler på en snor. Dagene er masker på en pind, og nu sner det. Vi vasker tøjet på 40 grader og stiller stativet i stuen. Det tager ere dage, før det tørrer, men det er for koldt til at åbne vinduet. Jeg tænker meget på fugtskader og svamp, jeg tænker på de huller, vi må lappe i væggene en dag. Du ler af mit hår, når jeg vågner om morgenen. Du klipper det med køkkensaksen, når det bliver for langt. Nogle dage bliver jeg så overvældet af lyst til dig, at hele min krop begynder at sitre. Jeg kan savne dig uanset, hvor tæt jeg ligger på dig.

Jeg tror, jeg begynder at forstå den plads, alting har. Jeg kender en gade, før jeg drejer om hjørnet. Jeg kender luften og indersiden af jakken. Jeg lærer et nyt ord, et nyt sprog, min tunge er en muskel, som husker og lærer. Jeg laver mad klokken re, så den er varm når du kommer. Fra køkkenet kan jeg se ud til brostenene på gaden, du stopper op foran vinduet på vej ind og vinker. Du bærer luften fra udenfor med dig ind. Dine kinder er kolde og røde. Vi fryser sammen under tæppet i sofaen med hver vores tallerken i skødet. Du spiser og ler og ser mig i øjnene, og jeg gemmer det som en sten i min lomme. Dagene er bare dage, vidste du det? Dagene er noget at holde sig varm på.

STOFFS STORE

Hva er den norske tittelen på filmen The Silence of the Lambs?

Den femte James Bond-filmen, You Only Live Twice, fikk også norsk oversettelse. James Bond befinner seg nemlig i Japan i store deler av filmen, og da ble selvfølgelig oversettelsen James Bond i Japan. Hvem spilte James Bond? 02

I Japan er de flinke til å lage film. Hva heter regissøren som står bak filmer som Ran, Ikiru og Seven Samurai? 03

Seven er en thriller fra 90-tallet, hvor Brad Pitt roper “What’s in the box!?” i filmens klimaks. Hva er i boksen?

Apropos boks: Rocky er en av filmhistoriens mest kjente boksere. Hva heter han til etternavn?

Hvor mange poeng fikk du?

0-5: Det er synd at du ikke har oppdaget kunstformen film enda.

06

Chris Rock er ikke en kjent bokser, men han er med i filmen Madagaskar. I den norske versjonen av filmen, hvem hadde stemmen til lemuren Kong Julien?

Julianne Moore er å se på kino for tiden, hvor hun spiller mot Natalie Portman. Filmens tittel består av navnet på to måneder. Hva heter den? 07

“Bad Moon Rising” er en sang av Creedence Clearwater, men det er også en kommende norsk film med regissør Erik Poppe. Hvem har skrevet manuset til filmen? 08

Krigshelten Max Manus fikk sin helt egen film i 2008. Hvem spilte Max Manus? Jo, det var Aksel Hennie. Men hvilken annen krigshelt handler filmen Den 12. mann om? 09

En film med litt lik tittel, men helt ulik handling er rettsdramaet 12 Angry Men Hvilket tiår kom den filmen ut?

6-12: Ta deg en tur på Cinemateket! 13-18: Det er godt du har kontroll på filmens verden.

19-20: Du ser for mye på film. Kanskje du skal gå ut en tur?

Tekst Ole Ones

FILMKVISS STORE

Anatomy of a Fall er et Oscar-nominert rettsdrama fra nyere tid. Hvilket land kommer filmen fra? 11

Et av de mest dramatiske fallene i filmhistorien finner man i Løvenes Konge Hvilket Shakespeare-stykke er filmen basert på?

Det ble oppstyr da Shakespeare in Love vant Oscar for beste film i 1999. Hvilken krigsfilm mente mange heller burde vunnet?

Hvilken krig handler filmen Intet Nytt fra Vestfronten om?

Oppenheimer handlet også om krig. Den vant flere Oscar-priser, blant annet for beste musikk. Hva heter den svenske komponisten som laget musikken til filmen?

I hvilken musikal følger man von Trappfamilien?

Hvem fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i Disney-filmen The Parent Trap?

Hvilken Disney-film kom ut først av Pinocchio, Askepott og Aristokattene? 18

I Dog Day Afternoon følger man Sonny en dramatisk dag i New York. Hva gjør han denne dagen?

“Fasten your seatbelts, it’s going to be a bumpy night.” Hvilken film er sitatet hentet fra?

Nattsvermeren. 2: Sean Connery. 3: Akira Kurosawa. 4: Et avkappet hode. 5: Balboa. 6: Robert Stoltenberg. 7: May December. 8: Jon Fosse. 9: Jan Baalsrud. 10: 50-tallet (1957). 11: Frankrike. 12: Hamlet. 13: Saving Private Ryan. 14: Første verdenskrig. 15: Ludvig Göransson.

Fasit:1:

Illustrasjon Maria Hamset Demdal

Vårskrik

«Ikke vær redd Birk, sa Ronja. Nå kommer vårskriket mitt! Og hun skrek, skingrende som en fugl, et gledesrop så det hørtes langt borte i skogen.»

Vi må også ringe våren inn på ny som Ronja Røverdatter gjorde med et klassisk vårskrik! Bergen er omringet av fjell og skog, og det er på tide å ta turen ut – uansett

Åh! Intet album er så vårlig som dette. 29 minutter og 20 sekunder med godt humør, kom igjen «dansa samba med mig, ayayayay». Jeg kunne pekt ut mine favoritter, men jeg vil helst at denne skal høres fra start til slutt. Spesielt om solen titter frem, noen hestehover eller blåveis har sprunget ut i veikanten, og fotgjengerfeltet er feiet for grus. Da skal Cornelis Vreeswijk på øret!

P3 Musikdokumentär podcast

Intet hat mot kjære Sandeep Singh, men det er Sverige som har skjønt hvordan man lager ordentlig gode musikkdokumentarer i podcastform. I det jeg trykker på play inne på Spotify faller jeg inn i et hørespill, og føler på ekte at jeg er tilstede i historien til de ulike artistene. Vi får utdrag fra folk som virkelig elsker disse artistene, en smittende kjærlighet, og danner egne formeninger og bilder av musikkens nurlige verden.

Obs! Podcasten er på svensk, men personlig glemmes det fort fordi den er så jævlig bra (venner uten svenske foreldre har også uttrykt at det er null problem å forstå podcasten). Episodene om internasjonale artister er også av samme rang som de om deres egne. Noen gode anbefalinger er de om Grimes, Laleh, Patti Smith, Silvana Imam, M.I.A. og Frank Ocean, for å nevne noen få! Kos deg.

Skrive dikt på egg

I år, som i tidligere år, fulgte vi vår stolte tradisjon med å skrive dikt på hardkokte egg, da jeg besøkte min svenske familie på Sydkoster. Jeg er usikker på om dette er en vanlig svensk tradisjon, men koselig er det i hvert fall. Kok opp like mange egg som deltakere, og gi hver person hvert sitt egg. Alle skal skrive et kort dikt, der diktet skal utpeke en heldig person som

får egget. Det skal både gjettes hvem som har skrevet diktet og hvem man tror diktet handler om. Selv kk jeg «Navnet ditt er en sko / Det stinker når du har vært på do» av min bror. Når alle eggene er fordelt (her er det lov å gi bort egg om man ikke vil spise det, eller fordi en stakkar endte opp uten noen) kan de spises som man selv ønsker; for eksempel på et smörgås eller med litt salt. Prøv med dine nære og kjære!

Film: Jalla Jalla! (2000)

Måns og Roro chiller ekstremt i sin tilværelse i parkvesenet. Sammen med deres døv-stumme venn plukker de hundebæsj og renser andedammer. Det er tilsynelatende lite som kan gå galt for Måns og Roro. Feil, feil og atter feil. En dag får Måns fullstendig erektil dysfunksjon og Roro skal tvangsgiftes med søstera til en psykotisk altforinvolvert-litt-sketchy-restauranteier. Filmen er å nne gratis på lmoteket. no (bibliotekenes helt egne lmsamling!). Om du ikke har bitt på ennå, kan også lmen friste med en ung Laleh fra hennes korte skuespillerkarriere. Jeg har sett denne en million ganger og ler like mye hver gang. Den er dritrar, men perfekt om du vil ta en titt på hva som foregår i nabolandets klassiske lmverden. Filmen er også et skikkelig familieprosjekt med lillebror Josef Fares som regissør, storebror Fares Fares i hovedrollen og far Jan Fares i rollen som ja… far. Man merker altså all kjærligheten, humoren og energien som er puttet inn i denne skatten av en lm. (I grunn er Josef Fares et geni av et menneske, som ikke bare er en prisbelønt regissør, men

er fulle av alle mulige fargerike dåser, med millioner av smaker og styrker. Jeg følte meg som et barn uten tilsyn med voksenpenger i godteributikken. Jeg må innrømme at restriksjonene i Norge er greie og fungerende, det er jo helt Texas i Sverige! Men det er også derfor jeg vil anbefale snusen i Sverige, for å slippe seg litt løs i en kort periode og kjenne på takknemligheten for norske restriksjonslover. Om jeg bodde i Sverige hadde jeg ikke gjort annet enn å snuse COCO Mighty Colada Slim Extra Strong eller VELO Groovy Grape Mini.

Tekst Nike Söderström Sager

Illustrasjon Haruna Inagaki

Foto Max Weiby

DU GAMLA, DU FRIA! HVORFOR SVERIGE, TENKER DU? PAPPA ER SVENSK

I SVERIGE!

SIDEN SIST

Brann vs. Barcelona

Brann Kvinner har fått nok av at Norge alltid skal gjøre det så dårlig i internasjonal fotball, og tok seg helt til kvart nalen av Champions League. Der møtte de Barcelona. Da må man jo kjenne litt ekstra på Bergenspatriotismen. Uheldigvis er Barcelona verdens beste fotballag – bokstavelig talt – så møtet kk litt David-Goliat preg. Likevel stilte Brann sterkt, og endte opp med å skåre på både hjemme- og bortebane. Før målet til Brann, hadde Barcelona bare sluppet inn 4 mål på 20 kamper på hjemmebane. Dermed kan vi med stolthet klassi sere det som en meget sterk prestasjon av Brann, selv om det ikke gikk veien til slutt.

Tekst

Hedda Nord Meland

Illustrasjon Kais Chaouch

Slit’an Vintage

Har du vært på leting etter gode vintagebutikker i Bergen, men bevisst unngått Slit’an Vintage? Har du tenkt «joda, klærne er ne de, men viben til han som jobber der virker litt

snodig»? Da kan du gratulere deg selv med å ha treffsikker magefølelse. Det viser seg nemlig at eieren av Slit’an, Enok Groven, har valgt å sette vintagedrømmen på pause for å forfølge en ganske annerledes drøm – nemlig å bistå i det israelske forsvaret (IDF). Groven forsvarer Israels angrep til Nettavisen med at han «er imot død, men hvis du støtter en terrororganisasjon, er løpet kjørt på mange måter.» Dette var for øvrig på spørsmål om hans syn på drepte palestinske barn. Avgjørelsen har naturligvis vakt reaksjoner blant mange – blant annet har butikken blitt tagget ned med ordet zionist. Dette omtaler Groven som «pøbelstreker og djevelskap». Ja, Enok, det er nok her ondskapen ligger.

Alle disse nyhetene som kom og gikk – ikke visste jeg at det var selve nyhetsbildet.

oppgaven underkjennes. Selv fastholder hun at hun ikke har jukset med overlegg. Det å beholde en ministerstilling i re år uten å gå av i vanry er åpenbart vanskeligere enn jeg trodde.

Kate-mysteriet oppklart

Another one bites the dust De faller som uer, disse ministrene. Lenge ble det sagt at Ingvild Kjerkol ville beholde jobben som helseminister selv, dersom det viste seg at det var plagiat i masteroppgaven hennes fra 2021. Nå går Kjerkol likevel av etter at det ble bestemt at

Da såkalte «kate-gate» ble et globalt fenomen, så den britiske kongefamilien seg nødt til å være ærlige om prinsessens situasjon –og det viste seg altså at Kate har fått kreft. Au da. Folk som ganske nylig hadde spekulert i vilden sky om hvorvidt William var homo l og hadde skilt seg fra Kate, om Kate var den nye Diana, om Kate var erstattet med en robot – rettet nå ngeren utover mot verden og sa «fy skam!». Ingenting er som etterpå-bedrevitenhet.

Apropos kreft

O.J Simpson er nå død etter en lengre periode med prostatakreft. Simpson var lenge kjent for å være en «running back», hva nå enn det er, for Buffalo Bills. Han var altså en amerikansk fotballspiller. Vår generasjon kjenner ham nok bedre for å være tiltalt for mordene på sin ekskone Nicole Brown og

hennes venn Ron Goldman, en biljakt i en White Bronco, århundrets mest skandaløse rettssak, og den MEGET kontroversielle frikjennelsen. Var han skyldig? Det var offentlig kunnskap at Simpson grovt mishandlet Nicole Brown mens de var gift, DNAet hans ble funnet på blodet til ofrene på åstedet, og han ga senere ut en bok kalt If I did it der han forklarer hvordan han hypotetisk sett hadde gjennomført drapene. Han endte faktisk opp med å tilbringe tid i fengsel, for i 2007 ble han arrestert for væpnet ran og kidnapping. Trenger jeg engang å si det? Som mange har sagt i etterkant: RIP O.J, gone way too late.