STOFF #55

BERGEN

FOTO M O N O P O L

•

•

M A I 2022

MEKTIGSTE KAKE

•

•

N R 55

•

Å R GA N G 8

B R A N N S K V I N N E L AG

•

PENGER OG MAKT

VIL DU VÆRE MED I STOFF-LEDELSEN? Vi søker:

Samfunnsredaktør Kulturredaktør Fotoredaktør Webmaster Art Director send en søknad til red@stoffmagasin.no SØKNADSFRIST 20. JUNI

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

MENNESKER OG VOLD

8

MAKTENS FORLOKKENDE UNDERGANG

10

BRANNS KVINNELAG

12

GETTY IMAGES

15

PENGER OG MAKT

18

SAMTYKKELOV

20

FOTOSTOFF: KJØNNSROLLER

24

SCHAU HEVER STEMMEN

27

BERGENS MEKTIGSTE KAKER

30

INDIVIDET MOT SAMFUNNET

31

GUIDE TIL KVINNEGUIDEN

34

HVEM BOR HER?

38

BROSTEINSTELEGRAFEN

40

LØST GJENFORTALT

41

MAKTKVISS

42

SE OG HØR, HER OG NÅ

43

SIDEN SIST

18

20

27 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Endre Holm Vassenden Tollef Yttri Solsrud

Joakim Holmen Egenæs

fotoredaktør

Thea Victoria Mendez Okkelmo

illustrasjonsansvarlig some-ansvarlig redaksjonen

Nina Thuestad Forus, Terkel Eikemo, Sofie R. Berrefjord

Kaspara Stoltze

nettredaktør art director

foto Benedikte Bergevik, Fride Sørensen,

Elina Ulén Marie Haugen Nina Thuestad Forus Joakim Holmen Egenæs Astri Nyaas, Borghild Homlong, Hannah Johansson, Hauk Fevang, Hedda Meland, Ingrid Borvik, Isabel Engelsen Fox, Jonas Vedeler Gudmundson, Julie Strand Klausen, Mats Vederhus, Oskar Haltbrekken Tveitdal, Saskia Brennen, Yngvar Bonde

Ingvild Hauglid, Kais Chaouch,

grafikere/ Mariane Guldager, Nadja Asghar, illustrasjon Ulva Vikse, Oline Løseth, Sigurd Vikene

daglig leder Nora Marie Mjølhus styreleder Nina Thuestad Forus forside Nina Thuestad Forus publiseringsdato 24.05.2022 trykkedato 23.05.2022 trykkeri Schibsted trykk

LEDERSTOFF

STUDENTENES AVMAKT Hvor ofte hører du ikke historier om studenter som ikke får den månedlige utbetalingen fra Lånekassen til å strekke til, eller som føler seg sårbare i et stadig dyrere leiemarked? Antakeligvis svært ofte.

Og ikke fordi studenter er spesielt glade i å klage. Det er fordi problemene er høyst reelle. Med en kjøpekraft som er lavere enn noensinne, dyre strømregninger, og et krevende boligmarked er studenter en særlig utsatt samfunnsgruppe. De siste årene har det ved flere anledninger kommet lovnader fra myndighetenes hold om å øke studiestipend, og dermed gi studentene bedre kjøpekraft. Gang på gang har nevnte lovnader ebbet ut i ingenting. Studentenes interesser har rett og slett for lite gjennomslagskraft.

Studentmassen er, i tillegg til å være enorm, en mangfoldig og sammensatt gruppe. Så hvorfor kommer vi så dårlig ut hva gjelder rettigheter og kjøpekraft?

En kan peke på Marcar Olsons innflytelsesrike tese, som kort forklart bygger på at mindre, homogene grupper vil ha lettere for å vinne frem med sine interesser enn større grupper.

Olson begrunner dette i at en stor gruppe vil bestå av mange gratispassasjerer – Alle har insentiv til å lene seg på andre, ingen til å legge inn den nødvendige innsatsen for å bli hørt.

Olsons tese er høyst anvendbar når vi nå ser på hvordan studenter kommer dårligere ut enn hva de strengt tatt burde, mengden tatt i betraktning. Studentmassen drukner i konkurranse med med profesjonelle og spissede grupper og næringsinteressenter.

Ta de mye omtalte gullkortene på Stortinget som eksempel. Som tidligere stortingsrepresentant er man for alltid sikret fri tilgang på Stortinget. Det vil si at gullkortinnehavere har adgang til landets nasjonalforsamling, og dermed også politikere og

journalister som tjener sitt levebrød der.

Og her oppstår et vesentlig problem. Gullkortet brukes av politikere som ikke lengre er folkevalgte til å få betalt for å drive lobbyvirksomhet på Stortinget. Blant synderne er FrP-nestleder Terje Søviknes. I tillegg til å være representant for Fremskrittspartiet har han også fungert som lobbyist for oppdrettsnæringen. Søviknes’ lobbyisme førte blant annet til at FrP fremmet et representantforslag om å ikke innføre formueskatt på bestemte oppdrettskonsesjoner.

Og hvor mange lignende tilfeller som har funnet sted på Stortinget er det ingen som vet. Men slik vil altså en liten og konsentrert gruppe kunne vinne frem med sine interesser. Én ting er ihvertfall sikkert – det er ingen slike dobbeltagenter som representerer studentenes interesser.

Norsk studentorganisasjon eksisterer riktignok. Likevel er de nokså anonyme, særlig med tanke på at de representerer om lag 300.000 mennesker. Det samme kan sies om de politiske institusjonene som skal fremme studentenes interesser.

Det finnes forholdsvis enkle måter å bidra til at dine interesser som student faktisk får større gjennomslagskraft. Den mest åpenbare måten å bidra på er å avgi stemmer ved studentvalg. Jo høyere oppslutning, jo mer tyngde vil de studentpolitiske institusjonene få når de går i maktens korridorer.

Nå er dette selvfølgelig et komplekst problem, som ikke lar seg løse over natten. Likevel er erkjennelse det første steget, uansett hvor stor den klisjéen måtte være.

Jo mer oppmerksomhet saken vies, jo mer studentene provoseres, jo større blir behovet for å finne en løsning.

Så ikke bli demotivert – bli sint.

Endre Holm Vassenden ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Elina Ulén

04 STOFF

MAI 2022

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FORTELLER Om sykling og makt.

Lan Marie Berg, politiker Foto: Stortinget

Et tips fra meg? Få sykkeldilla! Sykkelen er et effektivt, enkelt og billig fremkomstmiddel for de aller fleste. Samtidig kan du få litt ekstra trening i hverdagen. Dermed kan du kanskje slippe det ekstra kvarteret på tredemølla ved siden av han svette fyren som strengt tatt burde ha vaska treningstrøya si (og sokkene!) i går og heller unne deg en brus i sola i stedet.

Det er i det hele tatt mange gode grunner til å teste ut livet på sykkelsetet.

Visste du at sykling også kan gjøre at du både blir smartere og lykkeligere? Forskere har funnet ut at etter bare 30 minutter med sykling, så virker det som om evnen til å huske ting, resonnere og planlegge blir bedre.

Sykling frigjør visstnok også både dopamin og serotonin, som har fått noen forskere til å slå fast at trening er like effektivt som medisiner for å behandle depresjon.

Som syklist, kan det jo iblant være litt fristende å spekulere om hva som skjer i topplokket blant enkelte av de som setter seg bak et bilratt, men det skal jeg la ligge her.

Min konklusjon er i hvert fall at livet er bedre på to hjul, enten det er snakk om å sykle til jobb, studiested, trening, venner — eller rett og slett bare ta en deilig sykkeltur en vakker søndag.

Prøv da vel, og kanskje du får sykkeldilla som meg :)

MAI 2022

Kristine Holmelid, reportasjeleder ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved UiB Foto: SUJO «Jeg gjorde en dårlig vurdering. Det vil jeg beklage». Ordene er Kjell Ingolf Ropstad sine, KrF-lederen som måtte gå da Aftenposten avslørte at han i ti år hadde bodd gratis med kone og barn i Oslo på statens regning. Han latet som om han bodde på gutterommet hos mamma og pappa for å få store skattefordeler.

Da han ble avslørt, gikk han av. Å drive undersøkende journalistikk handler ofte om å gå makta etter i sømmene, om å avdekke at personer med makt misbruker de privilegiene de har fått. Aftenpostens avsløringer av politikerne som urettmessig fikk pendlerboliger er en klassisk slik sak, og førte til at Ropstad og stortingspresident Eva Kristin Hansen gikk av. Som andre politikere tidligere har gjort etter at de ble avslørt. Å avkle makta er en del av jobben for en undersøkende journalist. Det fører også med seg at journalisten selv har makt – makt til å avdekke, avsløre og avsette. «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!» heter det i Vær Varsom-plakaten, journalistikkens etiske retningslinjer. Å arbeide systematisk og etterprøvbart er nødvendig for å lage journalistikk som er troverdig, som kikker makta i kortene og som får konsekvenser.

Vi har nok ikke hørt: «Jeg gjorde en dårlig vurdering. Det vil jeg beklage» for siste gang i norsk politikk og journalistikk.

Hans Petter Graver, samfunnsdebattant og jusprofessor Foto: Eva Dobos, UiO Makt er evnen til å sette sin vilje gjennom.

Mektige folk benekter ofte at de har makt, men makt er noe vi alle egentlig vil ha.

Maktesløshet, som er det motsatte av makt, er det ingen som lengter etter.

Hvem har makt? Ofte er det slik at vi ikke kan gi noen makt uten samtidig å ta den fra noen andre. Makt er ofte et nullsum-spill. De som vinner et valg og får flertall, tar makten fra de som kommer i opposisjon. Men det finnes mange slags makt. Opposisjonen har også makt til å kontrollere og kritisere regjeringen. Slik kan de påvirke regjeringen, og dermed indirekte ha makt over hvordan landet styres.

Det farlige med makten er ikke makt i seg selv, men hvordan den brukes. Derfor må makten begrenses av spilleregler og rettigheter, og den må kontrolleres. Det er viktig hvordan viljen, som styrer makten, dannes. Vi har tro på at samfunnet styres for å realisere en demokratisk dannet kollektiv vilje, basert på kunnskap og fornuft. Utviklingen i de senere årene med Trump, nasjonalistiske strømninger i mange europeiske land, som Polen, Ungarn, Frankrike og Storbritannia, gir grunn til tvil.

I denne sammenheng er Russlands angrep på Ukraina kanskje bare et uttrykk for at verden i større grad styres irrasjonelt. I en slik situasjon er makt farlig.

Makt er ikke nødvendigvis alltid et nullsumspill. Hvis folk går sammen, kan de øke sin makt. Dette ser vi i folkebevegelser lokalt og nasjonalt, og i internasjonale sammenhenger gjennom organisasjoner som EU og NATO. Slik kan kanskje de som tror på kunnskap og fornuft demme opp for irrasjonelle strømninger.

STOFF 05

K O M M E N TA R S T O F F

HOMOSAPRIMITIVUS Mennesker starter krig, dreper og utøver vold mot hverandre. Hva er det egentlig som styrer handlingene våre? Har biologiske drifter mer å si enn vi tror?

Tekst Hannah Emilie Rørslett Johansson Foto Paul Mattias Hallan-Wolff Illustrasjon Ingvild Hauglid

Ikke så sivilisert som vi tror Mange har forsøkt å forstå koblingen mellom mennesket og vold, og det finnes flere teorier om dette. Filiosofen Thomas Hobbes pekte på mennesket som voldelig av natur, men sivilisert av samfunnet. Jean-Jacques Rousseau, derimot, så på mennesket som fredelig av natur, men ødelagt av samfunnet. Felles for teoriene er at de begge tar utgangspunkt i at det er samfunn, kultur og normer som påvirker menneskets adferd.

Vold har likevel alltid vært en del av menneskets natur. Richard Wrangham er professor i biologisk antropologi ved Harvard Universitet. Han har spesialisert seg på evolusjonen av vold, sex, matlaging, kultur og andre aspekter ved aper og mennesker. Studiene hans viser flere likheter mellom mennesker og dyr. Disse studiene kan hjelpe oss å forklare menneskets adferd.

Hva er aggresjon?

Man tenker ofte på vold som én og samme ting.

Men, det er forskjell på aggresjon som skjer på en bar en sen lørdagskveld og krig. Aggresjon kan deles i proaktiv aggresjon, planlagt vold med et mål, og reaktiv aggresjon, en respons på en fare eller provokasjon. Her er sinne alltid en faktor.

Dette er et viktig perspektiv for å forstå koblingen mellom dyr og mennesker.

Lenge trodde man at det kun var mennesker som utøvde vold mot sine egne. Men, slik vold ser man også hos flere andre arter. 50% av død blant ulver skyldes vold mellom flokker. Det er også like mange sjimpanser og mennesker som dør i proaktiv vold.

Dette kan bety at proaktiv vold hos mennesker er drevet av de samme mekanismene som hos dyr.

Det tyder på at vår adferd er drevet av evolusjon, biologi og indre drifter, ikke bare samfunnet vi lever i.

06 STOFF

MAI 2022

K O M M E N TA R S T O F F

Vold og kjønn Flere studier på tvers av kulturer og land viser at gutter er mer fysisk aggressive enn jenter.

Dette skillet starter ved to til tre års alderen, og øker deretter. Menn starter også flere fysiske slagsmål, begår flere voldelige forbrytelser, og flere menn dør på grunn av voldshandlinger. Er det samfunnet som gjør menn mer voldelige enn kvinner, eller er mannens natur mer voldelig?

Det føles litt gammeldags å argumenterte for at kvinner og menn har forskjellige egenskaper basert på biologi. Som student på HF bruker jeg mesteparten av tiden min på å forstå hvordan kultur, normer og sosialisering påvirker hvordan mennesker oppfører seg. Så å skulle forklare dette med biologiske drifter virker fjernt. Jeg er heller ikke alene her. Det finnes flere studier som viser at sosiale faktorer påvirker hvor voldelige vi er.

Men, kvinner er allikevel ikke i nærheten så voldelige som menn. Dette gjelder ikke bare for mennesker. Wranghams studier viser at hos sjimpanser, blant annet, ser man også de samme mønstrene. Dette kan altså tyde på at mennesker har arvet adferdsmønster fra våre evolusjonære forfedre og at utviklingsmekanismer, og ikke bare samfunnet vi lever, i påvirker dette.

MAI 2022

Vold er altså ikke kun noe vi lærer, men noe som også styrkes av biologiske drifter og evolusjon.

Vold har også vært viktig for overlevelse hos mennesket og dermed har voldelige individer hatt større sannsynlighet for å overleve. I vikingtiden kan vi vel enes om at det ikke nødvendigvis var pasifistene som overlevde. Så, i teorien stammer vi alle fra voldelige menn.

Et samfunn uten menn At menn er mer voldelige enn kvinner kan også være en forklaring på hvorfor vi fortsatt lever i patriarkiske samfunn – fordi menn er mer voldelige får de også større makt. Individer som har makt får mulighet til å forme samfunnet i deres favør. Dermed har vi fått strukturer og normer som gagner menn. Det finnes altså en sterk evolusjonsteori som peker på at mannen alltid vil tjene på å utøve vold og ha makt.

samme som menn, hvis de bare fikk muligheten.

En verden uten menn kunne gitt en verden uten vold, mener Wrangham.

Dette virker kanskje som en litt lettvint forklaring på hvorfor våre samfunn er som de er. Det er også flere eksempler som taler mot dette. Vi har kvinnelige ledere og vi har menn som arbeider for likestilling. Vi har altså ikke stagnert helt i vår evolusjon og vi beveger oss, forhåpentligvis, i riktig retning.

Svaret ligger nok ikke i å kvitte oss med menn.

Allikevel er det et spennende perspektiv på hvorfor vi mennesker, i våre siviliserte og moderne samfunn, fortsetter å leve patriarkisk og utøve vold mot hverandre. Det viser også at vi ikke er så forskjellige fra våre slektninger i dyreriket og på mange måter ikke så unike som vi liker å tro.

I en podcast gjør Wrangham et tankeeksperiment.

Hadde verden vært bedre uten menn? Han peker på at menn = vold. Den mannlige verten på podcasten er skeptisk. Tilfører ikke menn noe godt i verden? Jo, det kan hende, men de tilfører også mye vold. Wrangham peker også på at kvinner har samme potensial til å utrette det

STOFF 07

SAMFUNNSSTOFF

MAKTENS FORLOKKENDE UNDERGANG Det sies at for mye makt korrumperer. Stemmer det?

Vi har undersøkt temaet.

Tekst Mats Vederhus

Vladimir Putin ble beskyldt for å utnytte sin stilling allerede før han ble president i Russland.

I 1992, etter et år som leder av komiteen for utenlandske relasjoner for borgermester Anatolij Sobtsjak i St. Petersburg, ble han beskyldt for korrupsjon. Om det var et resultat av hans personlighet, eller et politisk system som siden Sovjetunionen hadde operert med smøring for å holde hjulene i gang, er vanskelig å vite sikkert.

Enkelte trekk, som hans likegyldighet når det gjelder å nøytralisere politiske motstandere, kan spores helt tilbake til hans dager som spion for KGB i Øst-Tyskland. Men kan det tenkes at makt i seg selv korrumperer, uavhengig av hvem som blir gitt makt?

For å finne ut av dette, har vi snakket med en professor i statsvitenskap, en psykolog og en filosof.

Professor Øyvind Østerud ved Institutt for Statsvitenskap ved UiO, påpeker at den liberale tesen om makt er at «all makt korrumperer, og total makt korrumperer totalt.»

08 STOFF

– Dette var et argument for konstitusjonell maktfordeling, men i realiteten sterk sentralisering, sier Østerud.

Og vi trenger ikke å reise langt for å finne eksempler på at makt korrumperer, om så i en betraktelig mildere form. Her hjemme har både Odd Roger Enoksen og Hadia Tajik måttet forlate statsrådpostene sine det siste året etter å ha misbrukt sine maktposisjoner.

Stor avstand På tross av dette er Østerud klar på forskjellene.

– Avstanden mellom Putin og norske politikere er stor.

Psykologspesialist Pål Grøndahl peker på enkelte generelle mekanismer ved makt. Han mener mange ser seg blind av makt og føler seg usårbare.

– Derav tas utrolig mange dumme avgjørelser. Og krenkbarhet og paranoiditet ved kritikk.

Maktrelasjoner gjennomsyrer enhver sosial situasjon, og hvor enn makten opptrer vil den ha potensiale til å korrumpere. Alt fra politikere som lar seg kjøpe av mektige forretningsinteresser (for eksempel i USA), til korrupte politimenn som tar imot bestikkelser fra organiserte kriminelle.

En fellesnevner kan være problemer med å ta kritikk – et problem som kan øke parallelt med maktnivået.

Ikke ukontroversielt Filosofen Lars Svendsen, som blant annet har skrevet boken Ondskapens filosofi, mener at det ikke er helt enkelt å svare på spørsmål om makt.

– Det er nemlig ikke helt ukontroversielt hvordan man i det hele tatt skal definere makt. Men vi kan kanskje si at makt er evne til å sette ens vilje gjennom.

Hvis man har makt, sier Svendsen, kan man få en person, en gruppe eller et land til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort.

MAI

SAMFUNNSSTOFF

Lars Svendsen Foto: CF Wesenberg

Øyvind Østerud Foto: UiO

«MAKT ER I SEG SELV HVERKEN BRA ELLER DÅRLIG, GODT ELLER ONDT – DET AVHENGER HELT OG FULLT AV HVORDAN DEN BRUKES. IMIDLERTID KAN MAN SI AT MAKT ER FARLIG!»

– Aller størst makt vil du ha dersom du kan få din vilje gjennom uten bruk av eksplisitte trusler eller vold, men simpelthen fordi andre ser seg tjent med å gjøre slik du ønsker.

av statsapparatet, men også fordelt mest mulig til borgerne selv. Det vil si at statens makt over borgerne skal være begrenset og borgerne skal ha makt over staten.

Slik sett, påpeker Svendsen, er bruk av vold noe som ikke så mye demonstrerer betydelig makt, men heller at denne makten ikke er så stor likevel.

Ondskap Når man diskuterer maktmisbruk, handler det ofte om de grunnleggende, menneskelige egenskapene hos den som misbruker makt.

Spesielt med Putin.

Makt er farlig – Makt er i seg selv hverken bra eller dårlig, godt eller ondt – det avhenger helt og fullt av hvordan den brukes. Imidlertid kan man si at makt er farlig!

Derfor er maktspredning så viktig fra et liberalt perspektiv, mener Svendsen.

– Spredningen skal være dels mellom ulike deler

MAI

– Er Putin ond? Hvis det å påføre andre mennesker store lidelser uten hensyntagen til deres menneskeverd er tilstrekkelig for å kalles ond, så er Putin nettopp det, sier Svendsen.

av ugjerninger fra russiske styrker i Ukraina kvalifiserer utvilsomt til en slik betegnelse. Putin må, som følge av å være øverstkommanderende for den russiske krigføringen, også beskrives som ond, ifølge Svendsen.

– Og det selv om vi ikke kjenner hans intensjoner i detalj.

Om denne ondskapen kommer fra hans personlighet eller simpelthen fordi han har hatt for mye makt over for lang tid er vanskelig å slå fast. Men kanskje er Putin et eksempel på hvordan makt – om den ikke begrenses og kontrolleres – i ytterste konsekvens kan misbrukes, med katastrofale følger.

Svendsen viser til at «ondskap» er et uttrykk vi bruker til å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre, og det som er dokumentert

STOFF 09

K U LT U R S T O F F

BRANN HAR ENDELIG ET LAG I TOPPSERIEN! Branns ressurser gir grobunn for ny optimisme rundt norsk kvinnefotball. Den europeiske suksessmodellen har nådd Bergen.

Tekst Jonas Vedeler Gudmundson Foto Fride Sørensen

Den globale fotballrevolusjonen har nådd Bergen.

Mange eksperter omtaler det som en revolusjon.

I forkant av årets sesong i Toppserien kjøpte Sportsklubben Brann opp kvinnelaget til Idrettslaget Sandviken.

Denne fusjonen inn i Brann-systemet har betydelig verdi for kvinnene i Toppserien, men også for Bergen by.

For hele fotballnorge, egentlig.

Revolusjon tilsier en stor omveltning, og selv om den er gradvis, er den i høyeste grad synlig. Flere storklubber har nå en enorm, både kulturell og økonomisk, satsning på profesjonaliserte kvinnelag, og omstendighetene rundt kvinnefotball har endret seg betraktelig.

En europeisk fotballrevolusjon Oppkjøpet av Sandviken er bare ett av flere store oppkjøp i europeisk kvinnefotball de siste årene. Både Rosenborg og den italienske storklubben Juventus kjøpte rettighetene til mindre klubber.

For italienerne endte det med seriegull to år på rad. Disse overtagelsene eksemplifiserer hvordan økonomisk og kommersialisert satsning gir god avkastning.

Den store satsingen på kvinnefotball i Europa er med på å løfte kvinnefotballen ut av herrenes skygge.

10 STOFF

Eksempelvis fikk kvinnene endelig sin egen Gullballen-utdeling i 2018, en prestisjefylt pris som kårer verdens beste spiller. Den gangen var det vår egen Ada Hegerberg som stakk av med prisen.

Barcelona, antageligvis verdens beste kvinnelag, begynte ikke den kommersielle storsatsingen før i 2015. Klubben så at det stod en stor grønn flekk med ubenyttet potensiale i kvinnefotballen.

Den kommersielle satsingen i klubben har gjort laget til verdens beste. I år

er de i Champions League-finalen, og kjemper om klubbfotballens største trofé. Og hjemmebanen Camp Nou fylles til randen med 91 000 ivrige supportere på de største kampene.

Bergens gullhåp Selv om det ikke er plass til mange titalls tusen på hjemmebanen Stemmemyren, har Brann skutt gullfuglen med sin overtakelse av Sandviken.

Laget hadde foregående sesong vunnet serien, og gikk på et knepent tap i cupfinalen. På gullaget var flere store profiler. Nå spiller de altså i Brann.

En av spillerne som har gått fra å spille i hvitt til rødt, er Marthine Østenstad. Etter dagens trening møter vi Østenstad i kantinen på hjemmebanen Stemmemyren. Nydusjet og smilende – hennes lag vant på trening – hilser hun høflig. Hun opplever fusjonen som positiv.

– Sandviken hadde et bra apparat fra

før, og nå med omleggingen til Brann har vi fått enda bedre ressurser enn vi hadde i fjor, sier hun.

Samtidig merker hun at to organisasjoner skal slås sammen, og et eksempel på dette er at laget fortsatt spiller på Sandvikens Stemmemyren. Om noen trodde Stemmemyren skulle holde en stram offsidelinje og hindre Branns supporterklubb, Bataljonen, fra å heie, skyter de utenfor mål.

– Det begynner virkelig å blomstre på Stemmemyren nå, forteller Østenstad energisk.

Bataljonen har satt av 20.000 kroner i sitt årsbudsjett som går direkte til supporterdrift og tilrettelegging for god stemning og engasjement rundt Branns kvinnelag. Det har vært en monumental mobilisering, og Østenstad forteller at til og med bortekamper i Oslo føles som hjemme. Så sterk er altså tilværelsen

MAI 2022

K U LT U R S T O F F

av Branns supporterkultur.

– Det er det man får igjen, at man har støtte fra hele byen.

Vi diskuterer hvordan Brann som varemerke har løftet klubben. Det trekkes umiddelbart en parallell til de store europeiske fotballklubbene og hvordan deres kommersialisering av kvinnelag har gitt grobunn for store og attraktive kamper i kvinnefotballen.

– At store klubber på herresiden får damelag, som Brann har gjort nå, det tror jeg er kjempeviktig for Toppserien som liga, konstanter hun.

Fotballrevolusjonen i Europa har nådd Bergen, og både spillere og fans merker den entusiastiske vinden som blåser gjennom kontinentet. Økonomisk satsning gir ungdommen håp Det er ikke alltid et studentmagasin kan omtale kommersialisering og

MAI 2022

kapitalistisk makt som positivt for ungdommen. Undertegnede har vondt for å taste ordene, men det er vanskelig å ikke juble over resultatene.

Som ung jente har det i mange år vært urealistisk å drømme om å skli på knærne etter en avgjørende scoring i Champions League-finalen, drible seg gjennom Real Madridforsvaret, eller vinne Gullballen og bli kronet som verdens beste fotballspiller. Eksportvarene Caroline Graham Hansen (Barcelona) og Ada Hegerberg (Lyon) har gjort nettopp dette, og unge jenter kan sovne til drømmer om gull.

– Mine forbilder var jo herrespillere, og ikke damespillere, reflekterer Østenstad.

Gullkandidaten Brann har gjennom sitt varemerke og sine økonomiske midler gjort kvinnefotballen enda synligere for den yngre generasjon.

Spillerne på Brann er stolte av å kunne være forbilder, og være til inspirasjon for et større fotballnorge.

– Det er veldig kjekt å kunne bane vei for yngre jenter som bor i Bergen, som har hatt en drøm om å spille for Brann, forteller hun ivrig.

Champions League på Stadion Om du har en eksepsjonelt god fot, ligger Stemmemyren bare et par langpasninger unna Brann Stadion.

Det tradisjonsrike stadionanlegget har stått som et monument i Bergen siden 1919, og er hjemmebanen til Sportsklubben Brann. Her har supportere jublet for både seriegull og cupgull, men også grått for nedrykk.

Snart er det forhåpentligvis kvinnenes tur til å spille på det tradisjonsrike gresset.

Mens herrelaget tømmer strømpene for granulat fra de ulike kunstgressbanene i OBOS-ligaen, skal kvinnene nynne til Champions League-hymnen med grønt naturgress under knottene.

– Hvis vi får Champions Leaguekvaliken på hjemmebane, så spilles den nok på Stadion, forteller hun.

Heldigvis trenger ikke Bergen vente til høsten for å se kvinnene innta Brann Stadion. Allerede 5. juni tar de imot Vålerenga i det som blir en toppkamp, og det er ventet publikumsrekord i Toppserien.

Da er det bare å dra frem Brannskjerfet, pusse sangstemmen og pugge teksten til Nystemten.

– Jeg vil se for meg at i nær fremtid blir de store toppoppgjørene spilt på Brann Stadion, spår Østenstad.

STOFF 11

K U LT U R S T O F F

NO RIGHTS RESERVED Hvordan kan noe som er allemannseie være privateid?

Filmskaper Richard Misek mener Getty Images approprierer bilder.

Tekst Thea Mendez Okkelmo

Frem til 2018 var det en knapp for å laste ned bilder direkte fra Google.

Plutselig var den borte.

– Dette skjedde fordi Getty Images truet med søksmål. De er så mektige at de kan få selv Google til å endre mening, forklarer professor i film og mediekunst Richard Misek.

Han er aktuell med kortfilmen A History of the World According to Getty Images som problematiserer bildedistributørens maktposisjon.

Ironisk nok var det Getty som fotograferte Misek til en filmfestival der han viste kortfilmen.

Getty Images har verdens største bildesamling. De er derfor ikke et sjeldent syn på Google og i norsk

media, men i Storbritannia har de imidlertid tatt kvelertak på bildemarkedet, skal vi tro briten selv.

Nå som klippene i filmen er tilgjengeliggjort i rettmessig lengde, oppløsning og uten vannmerke, kan hvem som helst både se og bruke de til hva de måtte ønske.

Når kvelertaket strekker seg til unike historiske filmklipp kompliseres problemet, ifølge Misek. Med kortfilmen ønsker han å belyse temaet og har derfor betalt dyre dommer for retten til å bruke åtte klipp i sin helhet – eller i hans egne ord: «frigjøre dem fra fangenskap».

Når allemannseie blir privateid Den angitte skurken i filmen hans er imidlertid bare en dråpe i havet for Misek. I bunn og grunn stiller han et filosofisk spørsmål om hvorvidt noe som bør være tilgjengelig for alle skal kunne være privateid.

I Gettys hule hånd Når opphavsretten til et bilde eller filmklipp (heretter bilder) går ut på dato kan det i prinsippet brukes gratis av alle. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er tilgjengelig.

Loven hindrer nemlig ikke Getty i å holde sin kopi bak en betalingsmur.

Siden selskapet ble opprettet av den styrtrike Getty-klanen på 90-tallet har det ekspandert kraftig og kjøpt opp andre arkiver. I praksis eier de mange unike historiske bilder som er allemannseie, ettersom de ikke finnes noe annet sted. Ønsker man å bruke bildene må man betale svimlende summer, og prisen stiger i takt med formålet de brukes til.

– Spør man Getty hvordan de har fått tak i bildene eller hvem som har tatt dem vet de ofte ikke svaret.

Det som før handlet om distribusjon handler nå mer om å holde tilbake tilgang til bilder, forteller Misek.

12 STOFF

Richard Misek, Foto UiB

MAI 2022

K U LT U R S T O F F

Villagers waving at the 2/47 mechanized infantry of the Ninth Infantry division moving into cambodia.

– Det handler om norsk laks og oppdrett som ødelegger naturen.

Det handler om utnytting av felles goder, sier han og fortsetter.

– Getty driver med en type appropriasjon: De tar noe som ikke er deres og tjener på det. Det er noe som alt for ofte gjøres på lovlig vis,

fra Getty, spøker han.

Misek mener det Getty gjør er i mot opphavsrettens ånd. Da loven oppsto for rundt 200 år siden var intensjonen å balansere mellom å gagne skaperen og gjøre et åndsverk tilgjengelig for alle. Den gang gjaldt den for 14 år, og siden

«DET MESTE AV FILMING HAR HISTORISK VÆRT EN UTØVELSE AV MAKT»

og som den kollektive bevisstheten burde være mer oppmerksom på, mener han.

Det handler dermed også om lovverk. Men akkurat hvordan bildene som er allemannseie burde være regulert er en komplisert sak han ikke har en bestemt mening om.

– En løsning er å ha et offentlig arkiv. Eventuelt kunne en rik person tilgjengeliggjøre en kopi av bildene.

Hvis noen ga meg en halv million ville jeg kjøpt opp så mye jeg kunne

MAI 2022

har det økt kraftig til 70 år etter opphavspersonens død.

– Banalt sagt er det fordi Disney vil beholde rettighetene til Snøhvit.

Det er store selskaper som driver lobbyvirksomhet for å utvide tidsrammen for opphavsretten, mener Misek.

Opphavsretten bør i følge han bare gjelde opphavspersonens levetid, eller i mange tilfeller kortere, fordi åndsverket ofte ikke tjener

stort etter de første årene uansett.

Han mener det er viktig at bilder kommer i allemannseie fordi vi har et menneskelig behov for kultur.

– Det er en menneskerett å ha tilgang på kulturarven vår. Når opphavsretten til en bok går ut blir det umiddelbart tilgjengelig, og jeg mener bilder er like viktig.

Med makt som regissør Som kjent kan et bilde si mer enn tusen ord, og som filmen poengterer avslører det også noe om maktstrukturene knyttet til hvem som holder kamera og hvorfor.

Misek mener derfor tilgangen til historiske bilder også kan være viktig for refleksjonens skyld.

– Det meste av filming har historisk sett vært en maktdemonstrasjon, mener han.

Hvilken retning kamera peker røper også sitt. Timene brukt scrollende i de historiske arkivene til Getty har fortalt han at makten regisserer kameraet, selv om det ofte gjøres ubevisst. Han viser til hvor mange hvite hoder som snakker i arkivene, og hvordan bilder forsøkt vinklet på ett vis, ofte egentlig forteller en annen historie. Det er alltid et spørsmål om et hvorfor, og at svaret mener han som oftest har har handlet om å beholde eller oppnå makt.

– Dette er i endring nå ettersom alle kan filme, og vi har ikke engang begynt å skjønne hvor mye det betyr for endring i maktstrukturer. Men nå handler nok makten mer om hvordan bilder blir brukt enn selve filmingen, avslutter han.

Linjene kobles til at maleriene av landskap og landeier er som laget for å si «se på alt jeg eier». Slik mener han også kameraet har blitt brukt i kolonier, og av stater og selskaper for å vise makt.

STOFF 13

K U LT U R S T O F F

Kulturrevolusjonen i Kina.

14 STOFF

MAI 2022

SAMFUNNSTOFF

FRA PENGER TIL MAKT Mye penger betyr mye makt. Hvorfor er det egentlig sånn?

Og i hvor stor grad gjelder dette Norge?

Tekst Oskar H. Tveitdal Foto Terkel Eikemo

Mye vil ha mer, og mye som får mer vil ha enda mer, så mye at det til slutt blir mye mer enn nok. Litt sånn tenker jeg om rike. Jeg tar meg ganske ofte i å tenke sånn. Det jeg ikke tenker så ofte over er at de har mye makt. Det burde jeg kanskje?

For det har de, i hvert fall i USA. Det har jeg lest flere steder.

Hvorfor har de så mye makt og hvor mye makt har de egentlig?

Det har jeg ikke lest så mye om.

Men det har Ruben Mathisen. Han holder faktisk på med å skrive en doktoravhandling om nettopp det. Om rike nordmenn og deres innflytelse over politikkutformingen her i landet.

Fint og flaks for meg da at han sa ja til å treffes. Så kan han hjelpe meg å forstå det.

Vi møtes på Institutt for Sammenliknende Politikk i Christies gate 15. Det er der Mathisen sitter og leser, forsker og finner ut av det hele.

Vi går opp i lunsjrommet. På veggene henger det valgkampplakater fra rundt om i verden. Flere av dem er sikkert finansiert av rikinger, tenker jeg idet vi setter oss.

Mye penger betyr mye makt —Rike nordmenn har betydelig mer politisk innflytelse enn den norske middelklassen og de fattige, innleder Mathisen.

Okei, så da stemmer det jeg har lest, når en doktorgradsstipendiat på emnet kan gå god for det. Men jJeg var derikke klar over at det i så betydelig grad også gjaldt Norge. Egalitære Norge. Det låter urovekkende. Hvordan har han kunnet trekke den slutningen da?

Først og fremst så må man ha data.

Mye data. Mathisens studie tar utgangspunkt i en enorm mengde meningsmålingsdata om den norske befolkningen fra 60-tallet og frem til i dag. Videre håndplukket han spørreundersøkelsene som spurte om man var for eller imot en eller annen foreslått politisk endring.

—Da det var gjort så jeg på hvilke av endringene som ble vedtatt. Slik kunne jeg sammenligne vedtatte endringer med endringene de rike ønsket og endringene middelklassen og de fattige ønsket.

Dette hørtes da forbilledlig smart og enkelt ut på samme tid.

Mathisen vedgår det, men medgir at forskningsdesignet i stor grad er hentet fra en tilsvarende studie

MAI 2022

STOFF 15

SAMFUNNSTOFF

«-RIKE NORDMENN HAR BETYDELIG MER POLITISK INNFLYTELSE ENN DEN NORSKE MIDDELKLASSEN

OG DE FATTIGE.»

gjort av en Martin Gilens i USA. Det gjør egentlig bare Mathisens studie enda smartere. Fordi begge studiene bygger på samme metode kan resultatene sammenliknes. Eller som man sier på forskningsspråket: De er hverandre etterprøvbare. Da får man fort øye på likhetene mellom USA og Norge, men kanskje enda viktigere forskjellene. Så hvordan står Norge seg i forhold til USA? —I det store og hele er det ganske likt. Rike nordmenn og rike amerikanere utøver nesten like stor innflytelse. Men det er likevel forskjeller her som er viktige.

I følge Mathisen er det to slike viktige forskjeller. Den første dreier seg om hva slags politikk de rike har innflytelse på. Rike nordmenn har betraktelig mindre innflytelse på økonomisk politikk enn hva rike amerikanere har.

—Dette skyldes i stor grad den sosial-demokratiske politikken som

16 STOFF

har vært ført her i landet siden 60-tallet.

økonomisk politikk, hva bruker de makta si på da?

Den andre forskjellen har med utdanning å gjøre. Utdanning og rikdom går i stor grad hånd i hånd.

De korrelerer, som Mathisen sier.

Dette gjør det litt vrient å single ut hva det er som har størst effekt på graden av politisk innflytelse.

—Der rike nordmenn synes å ha størst innflytelse, relativt til de andre gruppene, er på forsvarspolitikk og typiske moralspørsmål. I forsvarspolitikken for eksempel, fronter de, til forskjell fra middelklassen og fattige, i stor grad en mer aktiv militærdeltagelse i utenlandske operasjoner.

—Men det som virker å være tilfellet i Norge er at utdanning har mer å si for politisk innflytelse enn rikdom. De rike og høyt utdannede deler som regel samme preferansene på politikkutformingen. Men der de har ulike preferanser ser det ut til at de høyt utdannede i større grad lyttes til. I USA forholder det seg motsatt.

Mer forsvar og mer liberalisering Okei, så langt er jeg med. Det er de rike og høyt utdannede som styrer gamet her i landet. Til en passelig stor grad i hvert fall. Men hvis de i liten grad har innflytelse på

Hva moralspørsmålene angår er de rike mer liberale enn middelklassen og de fattige. De vil for eksempel ha mindre streng alkohollovgivning og utvidet abortgrense.

Potensialet til å volde skade Så til det heller vanskelige spørsmålet: Hvorfor har de rike så mye makt?

Den viktigste grunnen er, ifølge Mathisen, kontrollen rike bedriftseiere har over økonomien.

Med mye penger og eierskap av eller i store bedrifter har man potensialet

til å volde stor skade på den norske økonomien dersom man skulle finne det bedre å flytte pengene og bedriftene sine til andre land.

—Dette tvinger i stor grad politikerne til å føre en businessvennlig politikk. Både for å tiltrekke seg rike utlendinger og holde på de vi har.

En annen viktig grunn er at media i stor grad er privateid.

—Selv om privateide mediekonsern i stor grad har redaksjonell frihet kommer man ikke utenom det faktum at det som trykkes til en viss grad må gå overens med eiernes preferanser. Både for å sikre deres støtte og sikre bidrag fra annonsører.

Det gir jo mening. Hvem ønsker vel å eie og gi penger til en avis som skriver om ting man ikke har tro på?

En tredje viktig grunn ifølge Mathisen er lobbyvirksomheten.

MAI 2022

SAMFUNNSTOFF

—Denne vet vi har mye makt. Men akkurat hvor mye er vanskelig å vite. Det er nemlig vanskelig å få innsyn i hvem som kjøper tjenester og hvilke som blir utført.

Løsningen Dette var jo urovekkende. Men jeg tenker det er godt vi vet hvordan rikingene har makt. Slik blir det så mye enklere å finne måter de kan dele den med andre på.

Mathisen vet råd også her. Han mener det er to måter å få bukt med dette. En måte er å forsøke å bygge en mur mellom den politiske sfæren og den økonomiske sfæren og slik forhindre at økonomisk ulikhet

MAI 2022

oversettes til ulikhet i politisk innflytelse.

—Her kan man for eksempel lage strengere regler for valgkampbidrag. Som å sette tak på hvor mye hvert parti får motta.

Det bør også bli lettere å få innsyn i lobbyvirksomheten. Man kan for eksempel opprette et lobbyregister, med oversikt over hvem som benytter seg av slike tjenester og hva som utføres.

Alt dette er ifølge Mathisen vel og bra. Men man kommer ikke utenom det faktum at politikere ser seg nødt til å lytte til de rike i større grad enn de fattige gjennom kontrollen de

rike har over økonomien.

—Da er det omfordeling gjennom skattesystemet som må til.

Forskningen vi har på området viser at skattesatsene vi hadde fra 50-tallet og frem til 70-tallet fungerte mye mer omfordelende enn de gjør i dag.

Nå er trenden mindre og mindre omfordelende skattesatser.

Mathisen sier dette gir god grunn til å tro at rike bare vil få mer og mer innflytelse.

Det høres ut som en tung byrde å bære. Man får håpe de ikke tar altfor lett på den.

STOFF 17

SAMFUNNSSTOFF

«JA» Regjeringen lover samtykkelov, men har ikke sagt hvordan den skal se ut.

Hva er det, og kan en lovendring gi kulturendring?

Tekst Julie Strand Klausen Foto Nadja Asghar

I straffeloven er det Kapittel 26 og § 291.

Voldtekt som omhandler seksuell omgang.

• Den søker å straffe de som bruker vold, trusler om vold eller truende atferd til å skaffe seg seksuell omgang.

• I tillegg beskriver den seksuell omgang med en person som som er ute av stand til å motsette seg det, for eksempel hvis man er bevisstløs. Dette refereres ofte til som sovevoldtekt.

Har du opplevd å bli spurt om noe du absolutt ikke har lyst til å gjøre, men så motvillig sagt ja likevel? Kanskje du tenkte at noe forferdelig kom til å skje om du sa nei? Et slikt samtykke, som er gitt ufrivillig, er ikke et reelt samtykke. I dag er ikke ufrivillig samleie definert som voldtekt i loven, men det vil endres med en samtykkelov.

Kan det gjøre at vi får en reduksjon i antallet voldtekter? Og hvilke andre konsekvenser kan en slik lov få?

Straffeloven i Norge Flere land i Europa har nå endret lovverket rundt voldtekt til å inkludere samtykke i lovteksten,

18 STOFF

ifølge samtykkelov.no. Vår nabo i øst, Sverige, har nylig fått sin samtykkelov. Da regjeringen la frem Hurdalsplattformen, var det med et løfte om at Norge skulle få en samtykkelov. Likevel er det ikke sikkert hvordan ordlyden vil være, eller når den skal tre i kraft.

– Hvis vi skal endre straffeloven, må det være på bakgrunn av et grundig arbeid, så man ikke får utilsiktede konsekvenser av det, uttalte justisminister Emilie Enger Mehl til TV2.

Straffeloven har flere funksjoner: Den skal straffe kriminelle, hindre gjentakelse av lovbrudd og sørge for rehabilitering. Samtidig skal den også virke avskrekkende for resten av befolkningen.

Når man endrer en lovbestemmelse i straffeloven eller lager en ny, er det fordi den ikke klarer å treffe riktig i samfunnet.

Over tid endrer samfunnet seg, og lover endres gjerne for å holde tritt med endringene. Et eksempel på det er loven mot homofil seksuell omgang og samboerskap, som ble opphevet i 1972. På samme måte har seksualitet blitt mindre tabubelagt og en større del av det offentlige ordskiftet enn før, i tillegg til at MeToo-bevegelsen har startet en større debatt om makt, utnyttelse og seksualitet.

Flytte fokuset I Norge opplever én av ti kvinner voldtekt, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. I tillegg oppgir 33,6% av kvinner og 11,3% av menn å ha opplevd en form for seksuelt overgrep i løpet av livet. Dette er det mange som arbeider for å endre.

En av dem er politisk rådgiver i Amnesty Norge, Patricia Kaatee. Hun beskriver at en samtykkelov vil være med å flytte fokus bort fra bruken av vold i denne typen situasjoner. Hun forteller at dagens straffelov stiller krav om vold eller trusler om vold, istedenfor å verne om retten til kroppslig integritet og sikkerhet.

– Det er en problematisk fremstilling av seksuallovbrudd i straffeloven. Man har brukt samtykke som definerende element for seksuelle handlinger i mange tiår allerede, men ikke for de mest alvorlige integritetskrenkelsene.

Bestemmelsen om seksuell handling, paragraf 297 i straffeloven, kriminaliserer krenkelser som er mindre alvorlig enn voldtekt, her kan man anmelde på bakgrunn av manglende samtykke. Et eksempel på en seksuell handling kan være å bli befølt mot sin vilje.

MAI 2022

SAMFUNNSSTOFF Sårbart Det er mange grunner til at noen velger å ikke anmelde. Frykten for å ikke bli trodd, og for å måtte åpne seg om hendelser som har vært traumatiserende, gjør at mange kvier seg.

– Det er ikke alltid slik at vold eller voldtekt etterlater merker som kan sees i rettssalen, forteller Kaatee.

«DET ER IKKE ALLTID SLIK AT VOLD ELLER VOLDTEKT ETTERLATER MERKER SOM KAN SEES I RETTSSALEN.»

Det er også andre hensyn som kan spille inn.

Om man tilhører en minoritet eller står i en sårbar livssituasjon kan det være ekstra vanskelig.

Hensyn til en sårbar gruppe eller et miljø er en annen grunn til at flere velger å ikke anmelde.

Kaatee forteller at det er flere eksempler på saker som har vært flere ganger i retten, gjerne med domfellelse, før det til slutt har endt i frifinnelse.

MAI 2022

Delte meninger Flere tar til orde for at en ny samtykkelov vil skape problemer i både rettssalen og i hverdagen.

Ett argument er at man heller bør styrke de eksisterende strukturene i samfunnet, for eksempel seksualundervisning i skolen og oppfølgingen av saker hos politiet.

Jurist Magnus Forsberg skriver i en kronikk i Dagsavisen at «Det kan også være problematisk med en lov som flytter fokus vekk fra hvilken handling som har blitt begått og over på hva offeret selv har gjort eller uttrykt». Om man skal registrere samtykke via apper, skriftlig eller på annen måte, kan det bli et mylder av nye bevistyper for retten å forholde seg til. Det å flytte fokus over på offeret og offerets opplevelse av samtykke kan være én negativ konsekvens.

Kaatee forklarer at det avhenger av hva man ser på som et negativt utfall.

– En samtykkelov skal bidra til å gi oppreisning og rettferd for skaden du er påført. Den skal også gi klare signaler til storsamfunnet og til de som har utført overgrepet om det ikke er noe som tolereres.

Det er en stor påkjenning å bli utsatt for voldtekt, og det er et helseproblem vi må ta på alvor. Det er det man vil unngå med en samtykkelov.

Vanskelig å bevise?

Spørsmålet om bevis er sentralt i debatten om samtykkelov. En samtykkelov vil trolig ikke løse det, mener forsvarsadvokat Ørjan Eskeland i et intervju med Stavanger Aftenblad. Han er ikke den eneste som trekker frem bevis på samtykke, eller mangel på det, som et problematisk aspekt på toppen av problemene tilknyttet bevis i dag.

Likevel understreker han i samme intervju at det kanskje ville blitt lettere for en del av de som blir utsatt for denne typen overgrep å anmelde.

Kan den juridiske tryggheten bli kompromittert for den tiltalte?

– Ingen skal dømmes før skyld kan bevises utenfor enhver rimelig tvil. Det må være en tyngde i bevisene som fremlegges uavhengig av loven det dømmes etter, sier Kaatee.

Kaatee mener den avskrekkende effekten straffeloven har kan være med på å skape en nødvendig kulturendring.

– Det overordnede målet må jo være at antallet voldtekter går ned. Ingen tror at en samtykkelov er en quick fix, men det er et sted å begynne. Det er en tydelig norm som må implementeres godt, som skal skille den gode seksualiteten fra den ulovlige.

STOFF STOFF 19

FOTOSTOFF

KJØNNSROLLENES MAKT Tekst & Foto Fride Sørensen

Eira kan være like høylytt som hun er stille.

Jeg vet om mange jenter som ville passet perfekt som tømrere, og mange gutter som hadde stortrivdes som sykepleiere.

Vi trodde kanskje på det som ble sagt i oppveksten. At jentene ikke kunne bære de tunge stolene fra kjelleren til klasserommet på ungdomsskolen. Eller at gutter ikke er omsorgsfulle nok til å ta vare på barn i barnehagen.

Jeg som jente, skal helst ikke mene så mye. Jeg skal først og fremst passe barn, eller skaffe meg en jobb som ligner. Jeg bør helst ikke snakke høyt, og ikke glem å nikke og smile. Husk å vær yndig, følsom, empatisk og forsiktig. Også er vi jo ikke sterke. For ikke lenge siden skulle vi ikke svette, og vi fikk ikke lov til å løpe maraton.

Vi er jo heller ikke så smarte, det er jo en grunn til at det finnes mansplaining.

For ikke lenge siden var guttenes kall i livet å skaffe seg en god jobb med en lønn som kunne forsørge et helt annet menneske og fremtidige barn. Det var mye vekt på et par skuldre. Mannen skal fortsatt helst være høy, muskuløs, uredd og nesten følelsesløs. Han skal være snill, men ikke for snill. Selvsikker, og gjerne veldig. Det er viktig å være sterk og handy. Og helst drømme store ambisiøse drømmer.

20 STOFF

Men så er det jo urettferdig, for alle er ikke genetisk i stand til å få tydelig store muskler. Eller som naturlig ikke tar store risikoer, på grunn av en tidlig utviklet frontallapp. Noen har det omvendt, med et ønske om adrenalin i kroppen eller å føle seg vel med muskler på kroppen.

Noen finner livets kall gjennom menneskelige relasjoner, og andre gjennom tekniske utfordringer som en kameralinse eller understellet på en bil. Trenger det virkelig å være enten jentete eller guttete?

Hvorfor må sminke være en «jentete» ting, og ikke bare handle om øyne og kinnbein? Hvorfor er det «guttete» å dra i skatehallen og ikke bare en nervepirrende aktivitet? Hvorfor syns man det er morsomt med en gutt i kjole, men ikke jenter i dress?

Det er greit å ha store muskler, og det er greit å ha små. Det er greit å være brautende og å være sjenert. Det er helt greit å vise empati og sårbarhet, og å ta risiko og drømme stort. Også er det helt greit å være litt alt. Uansett om man er jente eller gutt eller alt i mellom.

DENNE TEKSTEN GIR UTTRYKK FOR SKRIBENTENS PERSONLIGE HOLDNINGER.

MAI 2022

FOTOSTOFF

Dette er Lasse, og han konkurrerer i kroppsbygging.

MAI 2022

STOFF 21

FOTOSTOFF

Anita er Norgesmester i benkpress, med en rekord på 112,5 kg. Her løfter hun 140kg i markløft, 32,5 kg fra hennes personlig rekord.

Annie, også kjent med sitt scenenavn Maple Thorpe, er en av Bergens drag kings.

22 STOFF

MAI 2022

FOTOSTOFF

Tarjei kler seg i det som faller han inn, blant annet glittersminke, én øredobb og hanekam.

MAI 2022

STOFF 23

SAMFUNNSSTOFF

Å HEVE STEMMEN

Aleksander Schau. Foto: NRK/Robert Rønning

Vi har snakket med Aleksander Schau for å forhøre oss om temaer som individets stemme, hans boikott av Qatar-VM og hvorfor det er viktig å ha verdier og standpunkt.

Tekst Jonas Vedeler Gudmundson Illustrasjon Kais Chaouch / Marie Haugen

Aleksander Schau er TV- og radiopersonlighet, og har i mange år jobbet for store mediehus som NRK og TV2.

Han er en kjent profil i medienorge, og kan smykke seg med titler som redaktør i Fotball.TV, radiovert, forfatter og fotballekspert. For dem som har fulgt han en stund er han kjent for å ha sterke meninger og ta tydelige standpunkt. I hans egne ord: «Noen verdier må man ha her i verden».

Verdifulle stemmer Å bruke stemmen sin i offentligheten er noe han har lang erfaring med.

I 2017 tok Schau opp kampen mot seksuell trakassering i medienorge. Gjennom 24 tweets refset han ukulturen som i mange år fikk gro fritt, blant annet hos hans egen arbeidsgiver TV2. Dette fikk store

24 STOFF

ringvirkninger i medienorge, og påvirket landskapet betraktelig.

Det kan virke som om sterke meninger og en uredd stemme ligger i ryggmargen hos noen, men dette er Schau uenig i. Alle har en stemme, og alle stemmer har verdi.

For han er det særlig en episode som fortsatt står friskt i minne, som fungerer som et eksempel på stemmens makt.

Da Schau gjorde en mediejobb tidlig i tjueårene, merket han fort at det å si ifra når noe er urettferdig er det riktige å gjøre.

Han forteller om to forskjellige TVprogram som skulle lages, og de var på sekundet like lange. Mens Schau var programleder for det ene, var det en

kvinnelig kollega som ledet det andre.

Selv om de gjorde samme arbeid, var Schaus lønnsslipp 2000 kroner feitere ved slutten av måneden.

—Og da husker jeg at jeg tenkte «hva er dette her for noe jævla drit». Så da gikk jeg inn til sjefen og sa ifra, minnes han. Å komme inn i arbeidslivet og bli introdusert for slike ujevnheter var en øyeåpner. At han brukte stemmen sin og sa ifra, gjorde at lønnen til hans kvinnelige kollega ble justert opp og likestilt med hans egen.

Han mener at disse valgene ikke burde være vanskelige å ta.

—Hvis du visste, og kunne gjøre noe med det, hvorfor gjorde du det ikke da, spør Schau retorisk.

Dette er et spørsmål han helst vil slippe å få i fremtiden.

—Den offsiden har jeg ikke lyst til å sette meg i.

Schau oppfordrer alle til å bruke stemmen sin imot urett.

Han påpeker også at han er lite fornøyd med de som kritiserer dem som tør stå opp mot urettferdighet.

Altså de som ikke står opp mot urett, men som i bakkant klager på at varslere sa ifra på «feil måte».

—Det er mange mennesker som kan oppsummeres av hvordan de i bakkant har opptrådt i disse metoo-greiene, og også i bakkant av [det kommende] VM i fotball, mener han.

I denne sammenheng minnes han ofte

MAI 2022

SAMFUNNSSTOFF

visdomsordene fra faren til samfunnsdebattant og tidligere kollega, Egon Holstad.

—Hvis man til enhver tid tar de svakestes parti, ender man alltid opp på riktig side av historien, siterer han.

Dette er ord Schau kan lene seg på, og kanskje er det nettopp denne holdningen som gjør det lett for han å boikotte turneringen i Qatar.

Et mesterskap på en seng av døde slaver I februar informerte han NRK om at han ikke kommer til å bidra i dekningen av mesterskapet.

Du skal ikke se på i det hele tatt?

—Ikke et eneste sekund, faktisk, svarer han bastant.

MAI 2022

Videre beskriver han turneringen som et mesterskap i menneskerettighetsbrudd som spilles på en seng av døde

aktsomhetsvurderingene da landet i Midtøsten ble tildelt mesterskapet i 2010. Med andre ord: FIFA sjek-

«HVIS MAN IKKE BRUKER STEMMEN, KAN MAN EGENTLIG IKKE KLAGE.» slaver. The Guardian meldte i fjor om at 6500 fremmedarbeidere har omkommet. Trolig er tallet mye høyere.

Likevel melder FIFA-president Gianni Infantino om bare tre dødsfall knyttet til mesterskapet.

ket ikke om landet var i stand til å gjennomføre mesterskapet på riktig grunnlag.

Turneringen skal som kjent spilles i Qatar. Ifølge Amnesty gjorde ikke Fifa, det internasjonale fotballforbundet, de nødvendige

I det hele tatt.

Enda tydeligere: De menneskerettslige konsekvensene ble ikke vurdert.

For Schau må fotballinteressen derfor vike av moralske hensyn.

—Det å dekke fotballen i Qatar er verdiløst for meg, fordi mesterskapet er tufta på drap av uskyldige mennesker.

Er det bedre å ikke dekke kampene, men dekke Qatar og omstendighetene rundt? Å ikke vie kampene noen oppmerksomhet?

—Hundre prosent. Hvis jeg skulle sitte der og snakke om «åh, det er så fine gressmatter, og stadioner, og åh, for et mål», da er jeg jo bare en nikkedukke for Infantino og Fifasjefene, sier han.

Samtidig er det kommet frem i lyset av flere rapporter at qatarske ambassadører hadde betalt afrikanske land for å stemme på Qatar som vertsnasjon. Det at makteliten deler kantine og spiser av samme tallerken, har Schau lite til overs for, naturligvis.

STOFF 25

SAMFUNNSSTOFF

—Maktstrukturer er networking for folk med makt, stamper han.

Det er derfor individets stemme er så verdifull. Å kunne velge sider, reflektere over større omstendigheter og bruke sitt indre kompass for å navigere gjennom maktens terreng, er utrolig viktig.

—Hvis man ikke bruker stemmen sin, kan man egentlig ikke klage, filosoferer han.

Hva koster det deg personlig å ta et slikt standpunkt?

26 STOFF

—Det får vi se, da. I et litt historisk perspektiv så koster det deg alltid noe, reflekterer han, før han fortsetter: —Som jeg har sagt tusen ganger før, noen jævla verdier må man ha her i verden. Så kan man si, hvor setter man streken i sanden. Vel, den går i hvert fall milevis før vi kommer til slaveri.

Schaus budskap er tydelig. Han mener det er verdiløst å ikke stå opp mot denne typen systematisk grusomhet. Å bruke stemmen sin til å stå opp mot urett er en grunnleggende del av det å være samfunnsdeltaker, og menneske.

Årets julegave Det er åpenbart vanskelig som fotballfan å unngå kanskje verdens største idrettsarrangement, som attpåtil bare spilles hvert fjerde år. Fristelsen er stor, med forlokkende feiringer skliende på knærne, praktfulle stadioner og spennende sluttspill. Likevel er det viktig å reflektere rundt hva disse fantastiske elementene av sporten er bygget på.

Fotball-VM skal spilles i november til desember, og mange fotballinteresserte studenter er nok bekymret for hvordan balansen mellom eksamenslesing og fotballtitting skal fungere.

Til de det måtte gjelde har Schau en tydelig beskjed.

—Jeg håper alle fotballinteresserte studenter benytter anledningen, den lille måneden, til å bare fokusere på eksamen, sier han.

Selv skal han se på julefilmer. Og apropos julefilmer, han har også et tips til årets julegave.

—Studenter kan studere til eksamen og drite i fotball-VM, og gi prisen av en øl til de etterlatte i Nepal. Det kan være årets julegave, konkluderer han.

MAI 2022

K U LT U R S T O F F

BERGENS MEKTIGSTE KAKE

Gir ikke de vanlige skillingsbollene deg den samme gleden lengre? Kjenner du deg klar for å gå over til sterkere saker? Du er ikke den eneste.

Vi har livsstilsdiabetes i familien, vi har kremfløte i blodårene, vi er ustoppelige på konfirmasjonsbuffet og vi er ditt smakspanel for anledningen. Hold deg fast. Dette er jakten på Bergens mektigste kake.

starte dagen med sukker, koffein og kuldesjokk. Ved Bod 24 kan man nemlig kombinere kafelivet med en svømmetur i havet. Vi får tildelt en lekker og visuelt innbydende peanøttkake dekket av kompakt sjokoladekrem og dekorative bær.

Bod 24 – Peanøttkake, 65 kr Dagen starter med ymse forsinkelser fra samtlige medlemmer av det lille smakspanelet som er ført sammen for anledningen. Kakemennesker er ofte B-mennesker, så det må man nesten regne med.

«Gi oss den mektigste kaken dere har!» lyder det samstemt fra en morgentrøtt gjeng som straks skal

MAI 2022

Man skal ikke spise før man bader, men det er vel ingen som har sagt noe om å spise mens man bader?

Vi har uansett et stramt tidsskjema foran oss, så litt multitasking må rett og slett påregnes.

Kaldt bryggevann og mild brennmanetsangst. Søt, salt og velsmakende kake. Det er i livets kontraster at man kjenner at

man lever. Bod 24s peanøttkake byr på en sammensatt og mektig smaksopplevelse.

– Ja! Og for en kake, en ordentlig festkake rett og slett. Den får man bare her i Bergen.

Vel inne i kafeen henvender vi oss til tre kakeveteraner på lørdagskafé for litt kaketips til reisen videre. Janicke og venninnene hennes har vært i gamet lenge, og vet hva de snakker om.

Men hvor egentlig? Reinerts konditori er et av forslagene som blir presentert.

– Dere må smake hvit dame!

– Det er en kake? Vi spør litt forsiktig, og tenker at hvis ikke så er dette et noe i overkant spenstig forslag å få servert fra tre eldre kafévenninner på en lørdags formiddag.

– Nei nei, det ble jo lagt ned for 15 år siden, ler Janicke.

SUKKERSØTHET

KREMFAKTOR

VISUELL OVERLOAD

METTHETSFØLELSE

STOFF 27

K U LT U R S T O F F

Det lille kaffekompaniet – Gulrotkake, 75 kr Reinerts konditori lar seg altså ikke spore opp, men det gjør heldigvis Det lille kaffekompaniet – en annen het forhåndsanbefaling.

Grunnet plassmangel i den lille kafeen må vi ta med oss den utvalgte kaken ut. Det er et lite kaffekompani, men et svært jækla stykke gulrotkake. Det føles overraskende tungt når vi skal bære det med oss. Det lover bra.

Selve kakebunnen er saftig, smakfull og akkurat slik en god gulrotkake skal være. Den luftige og fløtemyke smørkremen er spicet opp med et syrlig hint av lime. Det gir kaken et friskt preg, slik at den blir mektig,

uten å være for kvalmende. Vi lar oss imponere.

Løvetann – Sjokolademoussekake, 65 kr

Grepet av entusiasme og overmot lar vi oss rive med og bestiller et stykke med suksessterte også. Den fortjener hederlig omtale, til tross for at vi skal komme til å angre på kjøpet litt senere. Vi har nemlig enda ikke innsett at denne kakestafetten kommer med omtrent like høy oppkastrisiko som den gjengse pubcrawl.

Vi haster inn døren ved neste stasjon på stafetten. Ett blikk i Løvetanns kakedisk er nok. «Vi skal ha den der!» Et visuelt slående stykke med sjokolademoussekake stråler mot oss. Den utgjør et mektig syn, men en noe mindre mektig smaksopplevelse.

SUKKERSØTHET

KREMFAKTOR

VISUELL OVERLOAD

For hva er egentlig dette?

Moussen som så så fristende og luftig ut, er rett og slett hard og gummiaktig. Vi har kommet til skade for å kjøpe en kake med «trampoline»-konsistens. Det hele

Men kakens andre halvdel leverer faktisk veldig sterkt. Med en fudgy og saftig browneaktig bunn kan man mildt sagt beskrive denne kaken som en noe sammensatt opplevelse.

Kanskje man kan kjøpe den for så å dele den i to?

Det bør for øvrig nevnes at dette er kakejaktens eneste stopp hvor vi har tatt turen videre med rester liggende igjen på tallerkenen.

SUKKERSØTHET

KREMFAKTOR

VISUELL OVERLOAD METTHETSFØLELSE METTHETSFØLELSE

Lie Nielsen Konditori AS– Hvit dame, 63 kr Der er hun: den hvite damen! Til tross for dystre prognoser om nedlagte bakerier snubler vi altså likevel over denne bergenske lokalkjendisen på vår ferd. Kakestykket stråler mot oss fra Lie Nielsens kakedisk.

Med marsipanlokk, friskt syltetøy, flere lag med krem og en krokanaktig bunn kan den hvite damen minne om et ekstra fancy stykke marsipankake. Om man liker en slik klassiker vil nok også denne mektigere varianten falle i smak. Den luftige fløtekremen går godt sammen med den syrlige traktekaffen, til tross for at vi etter hvert begynner å kjenne at dette er stafettens femte kakestykke.

På vei ut hilser vi på tre eldre kaféveninner for å spørre om litt kaketips til veien videre.

– Vi liker å nyte en god napoelonskake i weekenden, kan

28 STOFF

føles rett og slett litt ugreit.

Vigdis, Tove og Lillemor fortelle oss.

– Det tror jeg ikke østlendingene vet hva er for noe engang, og det er jo litt kult, smiler Tove lurt.

Vi skal egentlig til å gå, men en av kakeekspertene har fått blod på sin sweet tooth. Hun forsøker å pushe på oss et stykke napoleonskake på stedet.

– Se! Det ligger der i disken, dere rekker det hvis dere skynder dere!

Men den hvite damen har dessverre overkvinnet oss for øyeblikket.

Vi trenger sårt en pause før neste kakestasjon, og venter til kakeekspertene har gått før vi skynder oss videre.

SUKKERSØTHET

KREMFAKTOR

VISUELL OVERLOAD

METTHETSFØLELSE

MAI 2022

K U LT U R S T O F F mindre godt for et allerede ganske redusert smakspanel.

Men vi lar oss rett og slett overraske. Til tross for sin sene plassering i stafettløypa føles den lille kaken på mirakuløst vis likevel som en religiøs opplevelse. Den myke sjokoladesmaken går nydelig sammen med det søte appelsinfyllet.

Moussen ligger som silke på tungen.

Konfektgalleriet – Mørk sjokolademoussekake med appelsinfyll, 79 kr Takeawaybutikken på Galleriet er fylt til bristepunktet med mektige kaker, konfekt og annet snadder. Vårt småkvalme smakspanel reagerer med skrekkblandet fryd. Her inne er det luftbåren sukkersyke.

– Alle liker jo dessert, men har du spist en tung middag først så spiser

du ikke denne etterpå, humrer kakekonsulenten bak disken.

Bunnpris Markeveien – Rullekake, 29 kr

Hun heter Vivien og har akkurat presentert oss med en søt kakeporsjon med mørk sjokolade og appelsinfyll.

Orker vi mer kake nå? Egentlig ikke. Gir vi det et forsøk likevel?

Visst faen. Noen ganger så må man faktisk også gjøre ting man ikke liker. Jakten på Bergens mektigste kake er et seriøst anliggende, hvem sa at det skulle være behagelig?

Hva om man i forkant har fortært flere ganske tunge kaker? Vi vet ikke helt. Informasjonen lover uansett godt for jakten på Bergens mektigste kake, selv om den kanskje lover litt

Siste stopp i kakejakten er en folkekjær og prisvennlig klassiker. Strekker ikke stipendet til surdeigsbrød? La oss spise rullekake!

Vi snakker god gammeldags plastpakket nostalgi.

Den konsumeres på bussen på vei hjem, i en intens siste kake-innspurt.

Den er tung og lett på samme tid.

Samtlige kakesmakere lar seg frelse.

SUKKERSØTHET

KREMFAKTOR

VISUELL OVERLOAD

METTHETSFØLELSE

på kollektivtransport. Det er også et kjent faktum at rullekake ikke pleier å gjøre saken noe bedre. Den plastpakkede smaken overrasker likevel med en nesten litt barnslig sjarm. Det hele er en ubehagelig, men samtidig også litt trøstende smaksopplevelse. Om det skyldes kaken i seg selv, eller bare pur glede over at den er stafettens siste, er derimot litt usikkert. Her bør det tas høyde for potensielle feilkilder.

SUKKERSØTHET

KREMFAKTOR

VISUELL OVERLOAD

METTHETSFØLELSE

Det er et kjent faktum at det kan være litt kvalmende å sitte feil vei

MEKTIGST Så hvor finner man egentlig Bergens mektigste kake? På konfektgalleriet?

På Det lille kaffekompaniet? Vi lar skalaen tale for seg, men vil uansett legge til at samtlige kakestasjoner er verdt et besøk. Hvorfor begrense seg til bare en? Det er ikke nok før det er litt for mye.

Tekst Astri Nyaas Foto Fride Sørensen

MAI 2022

STOFF 29

K O M M E N TA R S T O F F

INDIVIDET MOT SAMFUNNET Det er lett å skylde på samfunnet for alle verdens problemer, men det henger ikke helt på greip. Erklærer du deg maktesløs er du en del av problemet.

«Man kan ikke skylde på enkeltmennesker for institusjonelle problemer». Det høres jo riktig ut.

Hvorfor kjefte på noen som bommet på søppelkassen når det dumpes mange millioner tonn plast i havet hver dag? Den konfrontasjonen blir ikke mer enn en ukomfortabel situasjonen uten særlig gevinst, er det lett å tenke. Hva gjemmer seg egentlig bak de uskyldige ordene? Jo, en slu og farlig ansvarsfraskrivelse.

«Det er ikke deg, det er samfunnet» Vi har i dagens samfunn utallige eksempler på institusjonelle problemer vi står ovenfor.

Såpass mange at det er lett å føle seg overveldet. Strukturell rasisme infiltrerer rettssystemer, klesbutikker stappes fulle av klær laget av sårbare mennesker, og på det dypeste punktet i havet ligger det mikroplast. Det er ikke rart at noen av oss skrur av NRK-varsler på mobilen, nekter å snakke politikk med venner og prøver å tenke at 1,5 grader varmere strengt tatt ikke er så mye.

Dagens generasjoner lever på en planet som må ta konsekvensene av våre forfedres valg. Vi hadde ingenting å gjøre med den industrielle revolusjonen, og vi ga ikke ut den første oljelisensen i 1969. Det er lett å tenke at ansvaret ligger hos noen andre, når det ikke er konsekvenser av dine handlinger.

Hvite mennesker, og spesielt de fra land med en kolonifortid, har betydelige privilegier i alt i fra rettsikkerhet til personlig sikkerhet.

Flere hvite mennesker kjenner på trangen til å påpeke at det ikke var de selv som utførte grusomheter mot andre etnisiteter, og kan dermed ikke stå ansvarlig for noe deres forfedre har gjort. Det er ikke deres skyld.

30 STOFF

Det er her ansvarsfraskrivelse blir et ordentlig problem. Det å lete etter noen å skylde på er en måte å distrahere samtalen fra hva som faktisk kan gjøres. Ingen har samme utgangspunkt, så det varier alltid hvordan man kan påvirke verden.

Men man kan. Og man må.

Makt og privilegier Hvert eneste samfunn har forskjellige nivåer av privilegier, og jo mer privilegert du er, desto mer makt har du. Hvis en landsby er fullstendig avhengig av en ku for å leve, er det helt absurd for veganere å begynne å snakke om kjøttindustrien. I rikere land, derimot, har forbrukere mer makt til å velge. Det er et privilegium å ha overskudd nok til å kunne ta valg som har gode ringvirkninger langt utover en selv. Så hvis man er heldig nok til å ha noe form for privilegium, så nytter det ikke bare å skylde på de store institusjonene som holder deg i sjakk.

overveldende de institusjonelle problemene vi står ovenfor i dagens samfunn er, må man ikke glemme hvordan det en gang var. Ikke for å «huske hvor heldige man er», men for å minnes på at fremgang har kommet før, og det kan komme igjen. Institusjoner virker permanente, men de er på lik linje med mye annet av det vi mennesker omringes av, menneskeskapte og

midlertidig. Hvis det kan skapes av mennesker, kan det også fikses av mennesker. Selv ting som ikke er vår skyld, er ennå vårt ansvar.

Som Alice Walker formulerte på et nydelig vis: «Den mest normale måten folk gir opp makten sin på er ved å tro at de ikke har noe».

Tekst Saskia Brennen Foto Maiken Larsen Solholmvik

Det at det finnes institusjonelle problemer i samfunnet, kan ikke være en unnskyldning for å la være å ta et selvgranskende blikk på egne handlinger og valg. Vi har alle møtt han karen som sier «Skal man da liksom aldri kjøre bil, ikke spise kjøtt, og donere alt man eier?»

Nei, ingen får til alt, men alle får til noe. Man tjener svært lite på å kjefte på alle som ikke pusher seg til nye grenser for å gjøre verden bedre. Den moralske pekefingeren er ikke svaret. Men man tjener hvert fall ikke noe på å overgi seg til håpløsheten og delta på et felles sukk om verden mens man fortsetter som før.

Aldri gi opp (makten din)!

Hvem er det egentlig som har makt hvis du selv erklærer deg som maktesløs? Uansett hvor

MAI 2022

K U LT U R S T O F F

KLOK OG KULTURELL PÅ

KVINNEGUIDEN Folket ba om Dr. Phil. I stedet fikk de meg, NewPublicManagement2000, til å utføre Norges mest essensielle samfunnsjobb: Å svare på Kvinneguidens mest pressende spørsmål.

Tekst Isabel Engelsen Fox Illustrasjon Marie Haugen

Har du kjent på følelsen av å brenne inne med alle livets store og små spørsmål, men ikke vite hvem du skal henvende deg til? Kanskje du har tenkt at «jo flere, jo bedre» og søkt etter svar på et av internetts mange, mange forum. Men du kan jo ikke bruke et hvilket som helst nettfora heller.

På Reddit er det for mange økofascister. Kommentarfeltene på Facebook eller Twitter er ikke anonyme nok. I stedet går du for plattformen som harmonisk forener middelaldrende mødre som vil få kontroll på 15-åringene sine, de som funderer på ambisiøse karrierevalg som aldri realiseres,

MAI 2022

og anonyme tenåringsgutter som trenger bekreftelse på at tissen deres ser normal ut: du går for Kvinneguiden.

Av grunner jeg ikke ønsker å gå inn på fant jeg meg selv knee deep i en tråd på Kvinneguiden med tittelen «Har fått problemer fordi jeg har traumatisert en kollega». Da slo det meg: Samtlige tråder jeg var inne på hadde mange svar, dog med varierende kvalitet på innspillene. Derfor ønsker jeg å gi folket det de aldri ba om, men likevel trenger sårt: Med mitt livscoachalias, NewPublicManagement2000, skal jeg gi genuine svar på deres utvilsomt ekte, pressende spørsmål.

STOFF 31

K U LT U R S T O F F

Gjest Gjest:

AVLYSE FERIE PGA ROMFOLKET? NewPublicManagement2000: Når man ikke bor langt fra den «mye omtalte romleiren på Årvoll» er visstnok dilemmaer som dette uunngåelige. Skal man dra på ferie og risikere å bli «rundstjålet», eller skal man droppe to-ukersferien på Rhodos selv om barna så gjerne ville dra? Gjest Gjest utdyper også at de har prøvd å overtale samboers foreldre til å passe på huset, men at de ikke tør. Hater når det skjer.

Her vil jeg klart støtte meningene til de som mener at det å ha undertrykte minoriteter nærliggende til ens hjem ikke øker sjansen for å bli robbet. Pro tip: Jeg ville også prøvd å se bort ifra meningene til de i kommentarfeltet som tenker du kan risikere å bli frastjålet både vann og utemøbler, og som vil styrke sin etos ved å poengtere ting som «jeg er ikke rasistisk, bare litt engstelig». Hvis det likevel skulle ha seg slik at fordommene blir for store og angsten tar overhånd er det ingen skam i å bli hjemme for å sitte på verdiene sine i ekte bolighai-stil!

AnonymBruker:

HVA TENKER DU OM FOLK SOM IKKE KAN NOEN BAROKKDANSER? NewPublicManagement2000: At en brannfakkel som denne er plassert i Kvinneguiden-kategorien Skråblikk og generaliseringer er ingen plot twist. Den undrende AnonymBruker går hardt ut og mener at «Samfunnet har virkelig forfalt når folk ikke kan NOEN av dem». I kommentarfeltet håper brukeren Daria inderlig på at det at de kan «spille og/eller synge noen barokkdanser» er tilstrekkelig for barokkpolitiet, hvorpå AnonymBruker svarer at det «nok bare er så vidt akseptabelt».

Her tar jeg klart parti med liberalistene som ikke ser det nødvendig å kunne verken allemande, bourée, gavotte, rigaudon, chaconne, courante, menuett eller sarabande (de åpenlyst mest vanlige barokkdansene å kunne, ifølge AnonymBruker) for å være en ålreit person. Heldigvis tar Forundret… bladet fra munnen og påpeker at dette ikke er noe man nødvendigvis har overskudd til å lære seg i en hektisk hverdag.

Til svar kommer AnonymBruker med et nådeløst comeback, ettersom Bach kunne «nesten alle» i tillegg til å komponere en ny kantate til hver kirkesøndag og ha en skokk med unger. Det er sånne innspill som får en til å tenke, fordi selvfølgelig burde vi alle kunne leve opp til de samme kravene som ble stilt til en 1700-talls tysk komponitstprotesjé. Som livscoachen AnonymBruker skriver: Hva er DIN unnskyldning?

AnonymBruker:

LIKER Å SITTE MED NOEN PÅ BUSSEN. ER JEG DOMINANT? NewPublicManagement2000: Ingenting får nordmenn til å tenne på alle plugger som å omrokere på eksisterende, uskrevne sosiale koder. Å sette seg ved siden av den eneste andre personen på en ellers tom buss faller ikke i god jord hos verken Sofakona eller Geitis. De holder ikke noe særlig tilbake i kommentarfeltet, og kaller gjerningsmannen AnonymBruker for en teit, «grisete bæsjeklump» uten sosiale antenner.

Hvorvidt oppførselen er dominerende blir også slått hardt ned på. En annen AnonymBruker hevder at vedkommende er det stikk motsatte, det vil si «en liten patetisk klegg som sutrer etter nærhet». Ved første øyekast ville du kanskje tenkt at sistnevnte påstand var skrevet av et nettroll uten mye utløp for følelsene sine i den virkelige verden. Heldigvis kommer det frem i samme kommentar at denne personen har bodd i både herliga London og the Big Apple, så hvis det er noen vi skal se til for fasit på menneskelige interaksjoner må det jo være dem. Så feil kan man altså ta! Uansett kan vi trygt si at dette innlegget har lært oss at det å søke menneskelig kontakt i dagens samfunn er like ugreit som å ikke kunne NOEN barokkdanser.

32 STOFF

MAI 2022

K U LT U R S T O F F

AnonymBruker:

VOKSNE MENNESKER SOM BRUKER KETCHUP. NewPublicManagement2000: Noe sier meg at de som stiller spørsmål ved ketchupbruk hos voksne er de samme som skriker «Slutt å kaste politisk mynt om min psykiske helse» i apotekkøen. Dette er åpenbart mennesker som ikke har lært seg å takke ja til livet. Dessverre er det flere som stiller seg tvilsomme til dette fenomenet.

Noen kaller oss «søppelfolk» med fire utropstegn, for andre er det en «dealbreaker». En annen sammenligner oss med de som ikke vil ha grønnsaker ved siden av maten. Jaså, TheGirlWhoWaited? Hva hvis jeg fortalte deg at ketchup er LAGET AV EN GRØNNSAK, OG HUN HETER TOMAT. En annen ting også: Det ostesmørbrødet du lager til deg selv som nattmat på fylla er helt verdiløst i 99% av verdens ganer så lenge du holder deg for god for ketchup. Det er på tide å komme seg ned fra sin høye hest. Hva blir det neste, skal vi fordømme de av oss som inntar Gastromat intravenøst? Jeg sier nei til sorteringssamfunn!

Ben24:

HVORDAN FINNER MAN VENNER MED ADHD ETTER 20-ÅRENE? NewPublicManagement2000: Av alle trådene på Kvinneguiden står dette spørsmålet som ett av de få uten svar. Hjertet mitt blør for Ben24 som ønsker å finne likesinnede, men ikke finner noen på sine vante arenaer som internett, bowlinghallen «eller noe like stimulerende». Heldigvis vet jeg om en plattform hvor man kan stifte akkurat denne typen bekjentskap og samtidig bli en stor P (populær, ikke pikk).

ADHD viser seg å være siste skrik på TikTok. Her kan du altså finne usannsynlige mengder med informasjon om en diagnose som ikke er blitt fagfellevurdert, men heller verifisert fordi den mindreårige personen som formidler det er digg, pen, kul og så videre. Som en bonus kan også du bli en profilert SoMe-borger og bo med alle dine andre påvirkervenner i en bungalow hype-house i Tyrkia.

AnonymBruker:

KORPSJENTE SOM ØNSKER EN «NORMAL» 17. MAI. NewPublicManagement2000: De fleste ville nok ikke stilt noe særlig spørsmål ved at en korpslei 15-åring vil tilbringe 17.mai med vennene sine utenom korpset.

Både FrøkenMånestråle og Angelheart2 oppfordrer til å la korpsjenten gjøre som hun vil. For andre er derimot tanken på å skulle droppe ut av korpset rett før 17.mai like absurd som å skulle ønske seg en oppfølger til Ratatouille (aldri ødelegg et filmatisk mesterverk på den måten).

Noen sammenligner det med å plutselig skulle halvere et fotballag, og mener at man som 15-åring burde vite bedre når man forplikter seg til å være en del av nasjonaldagens lim. Selv har jeg ikke vært stilt overfor et såpass vanskelig dilemma siden jeg måtte velge mellom «HøyereUtdanningErLurt» og «TroyBoltonErDigg» som passord på MSN i 2007. Hvis ikke dette kvalifiserer som et problem hvor eneste løsning er å følge hjertet sitt, og ikke høre på hva alle andre mener, så vet ikke jeg.

MAI 2022

STOFF 33

SAMFUNNSSTOFF

HVEM BOR HER? Bli med hjem til fire bergensstudenter, og plasser riktig student i riktig kollektiv!

Tekst Borghild Rangnes Homlong Foto Nina Thuestad Forus

Hvor mye kan man si om en student basert på hvor de bor? Vi har fått bli med inn i fire av Bergens utallige studentkollektiv, og det er nå opp til deg å plassere student 1, 2, 3 og 4 i kollektiv A, B, C og D. Lykke til!

1 Navn: Signe Stølen Nielsen Alder: 20 år Studie: Arkitektur Hvor er du fra? Stord Hva liker du å gjøre på fritiden?

Nylig har en venninne fått meg med på skating, så det er noe jeg har likt i det siste.

Hvor lenge har du bodd her? Siden juli i fjor.

Hvor mange bor her? Vi er 4 stykk som bor her.

Hva er det sjukeste som har skjedd her? Jeg har ikke bodd her så lenge at jeg har så mange gode historier. Nylig ble sluket tett og vi fikk innebasseng på badet.

Hva liker du best med å bo der du bor? Vi har konstant radio på. NRK jazz 24/7.

Hva liker du dårligst?

Det kan bli veldig kaldt her om vinteren.

34 STOFF

2 Navn: Selma Tenold Alder: 20 Studie: Sosialantropologi Hvor er du fra? Bergen Hva liker du å gjøre på fritiden?

Kose meg med venner i fint vær.

Hvor lenge har du bodd her? Siden august 2021.

Hvor mange bor her? 4 Hva er det sjukeste som har skjedd her? 15 minutter etter at jeg flyttet inn utløste jeg brannalarmen så alle naboene hørte det.

Hva liker du best med å bo der du bor? Hyggelige samtaler om kveldene.

Hva liker du dårligst? Lydene fra gaten utenfor.

3 Navn: Isak Rockström Alder: 24 Studie: Klima, atmosfære- og havfysikk.

Hvor er du fra? Vaxholm i Sverige Hva liker du å gjøre på fritiden? Gå i de norske fjellene.

Hvor lenge har du bodd her? Siden august 2021.

Hvor mange bor her? 3 Hva er det sjukeste som har skjedd her? I leiligheten min destilleres det helt overnaturlig vin og rom. Dette fører ofte til sjuke kvelder, har dessverre ingen detaljer.

Hva liker du best med å bo her?

Det er ikke langt til morgenbading.

Hva liker du dårligst? Det lekker inn litt her og der, ikke optimalt i Bergen.

4 Navn: Markus Johannessen Alder: 25 Studie: Biologi Hvor er du fra? Hjellestad Hva liker du å gjøre på fritiden?

Liker å skate, dykke og fiske.

Hvor lenge har du bodd her? 4 år Hvor mange bor her? Vi er tre personer som bor i leiligheten.

Hva er det sjukeste som har skjedd i denne leiligheten? Fest med gamle naboen. Ca 250-300 mennesker kom, og det var fullt dansegulv til kl 06 om morgen.

Hva liker du best med å bo der du bor? Henge med kompiser som bor rett ved siden av meg.

Hva liker du dårligst? Har bodd i kollektiv litt for lenge, gleder meg til å få egen leilighet.

MAI 2022

SAMFUNNSSTOFF

A.

Machetene er kjøpt på reise i Amazonas.

MAI 2022

STOFF 35

SAMFUNNSSTOFF

Nødutgangskiltet som peker rett inn i leiligheten, og en brannstige plassert halvannen meter unna verandaen.

B.

C. 36 STOFF

Ingen vet når og hvem som startet Manneveggen, men vedkommende har utstyrt den med egen forklaringsguide.

MAI 2022

SAMFUNNSSTOFF

D.

FASIT: 1—C, 2—B, 3—D, 4—A MAI 2022

STOFF 37

K U LT U R S T O F F

BONDEN SKAL IKKE STÅ I BÅS Jeger og grevling, dyrepasser og hyene, bonde og sau.

Et skjønnlitterært dypdykk i opplevelsen av mindreverd som psykiatrisk pasient i møte med tvang.

Tekst Hauk Fevang Illustrasjon Oline Løseth

Sykepleienotat 01.05.2022 – Storbyen psykiatriske sykehus Pas er tvangsinnlagt ved § 3.3.

Psykisk: Pas er vill i blikket.

Han beveger seg mye rundt på avdelingen, men ønsker ikke kontakt.

Ernæring: Pas har et stort sukkerinntak (i kaffen, på grøten osv.).

Personalet opplever at dette bidrar til økt urolighet, og har dermed forsøkt å nedregulere inntaket.

Jeg våkner av at kroppen skjelver. På gulvet kan jeg se at sykehusdynen har falt ned i løpet av natten.

Blikket vandrer videre mot vinduets tennisgrønne gardiner som farges i

38 STOFF

varme oransje nyanser av formiddagssolen. En kontrast til det kjølige trekket som blafrer gjennom en gløtt i vinduet. Gardinenes dans i solstråler ser ut som et lokalt lite nordlys, og fargetonene avslører at dagen så vidt har begynt.

Allerede verker bakhodet, det skyldes sovemedisinen de tvang i meg kvelden før.

For noen måneder siden leste jeg om rusavhengige på et nettforum. Den anonyme brukeren sammenlignet jakten vår etter det neste rushet med levesettet i oldtidens jeger- og sankersamfunn. Hele dagen er orientert mot konkrete mål.

Den anonyme brukeren skrev videre at siden doptilbudet er begrenset holder det hjernens belønningssenter i balanse. Den moderne livsstilen, derimot, er orientert mot alt og ingenting, med grenseløst tilbud av belønning. En usunn ubalanse for menneskesinnet, for hjernen vår er tilpasset naturens

spilleregler. Dagens jeger belønner seg selv med sjokolade mens han venter på at grevlingen skal tre fram i nattemørket.

Mine bare føtter treffer kjølig, ungdomsskolehettegensergrått linoleumsgulv. Jegeren har byttedyret, for øyeblikket har jeg kun sukkeret. Jeg stavrer meg opp på to bein, og begynner å vandre mot kjøkkenet.

Avdelingens vegger er farget regnskoggrønne og gulvet er sjokoladebrunt.

Det skal gjøre tilværelsen innendørs mindre trykkende, men jeg føler meg egentlig bare som en sliten hyene i en sparsommelig dekorert dyrepark.

På vei mot kjøkkenet passerer jeg et par dyrepassere som hilser meg «god morgen». Bak de nikkende smilene ser jeg ufullstendige regnskap. Avstand til spørsmålet om de og jeg er det samme, i frykt for hva de fornemmer konklusjonen blir. De forveksler hva det vil si å være sivilisert, med hva det vil si å være menneske.

MAI 2022

K U LT U R S T O F F

MAI 2022

Jeg opplever begrensningene av min tvangsinnleggelse som et medisinsk inngrep. En prosedyre under blendende belysning, der hendene til «beroligende» stemmer fjerner et organ jeg holder kjært. De forteller meg at siden organet egentlig er uten funksjon, og nå har blitt betent, har jeg best av at det fjernes.

Forestill dere meg på en gård for meg selv. Jeg ville stelt med gårdsdyrene og plukket modne epler. Ingen fysisk makt, foruten ett og annet nakketak på forvirrede sauer. Nå derimot, bruker helsevesenet ressurser på å gjemme unna sukker fra meg.

Utenfor kjøkkenet står det en tralle med kaffe og te som alle pasientene kan forsyne seg av. Jeg fyller to gode pappkopper og styrter de rett ned. Væsken etterlater svimerker i spiserøret, og jeg undres om det organet er noe viktigere enn det de allerede har fjernet. Jeg gjør klar en tredje kopp, og tenker å søte den. Melk til kaffen står fremme på trallen, men sukker har de utelatt.

En provoserende blid helgeassistent har åpnet kjøkkendøren bak meg, og spør om jeg trenger noe. Jeg merker at han blir selvbevisst over at vi er jevnaldrende. Det vekker usikkerhet i ham at vi er like gamle, men lever vidt ulike liv.

Det verste personalet vet er utageringer. Det er noe absurd ved voksne mennesker i basketak som følge av at den ene parten, egentlig ufarlig, ønsker frihet. Om jeg ikke befant meg innenfor disse veggene ville slike konfrontasjoner aldri oppstått.

Bak pannen hans ser jeg små grå byråkrater true med å trekke fram spørsmålet om han egentlig fortjener det livet han har fått. De får uansett anledning til å ta det opp før han sovner.

Nå er det jeg som har rett på hans oppmerksomhet.

«God morgen! Leter du etter noe?»

Han føler seg privilegert, og det gjør han flau.

«Ja. Kan du gi meg fire små poser sukker?» Jeg går hardt ut. Dette er en forhandlingssituasjon, og jeg har i realiteten ingenting å kjøpe med.

Dermed må jeg starte høyt.

En stillhet svever foran ansiktet hans, som om han er en TV-vert og de i regirommet øyeblikkelig er opptatt med å overraske en kollega med bursdagssang. Han vet ikke hva han skal si, han er i freeze.

«Kom igjen, jeg har krav på sukker i kaffen» fortsetter jeg.

«Melken bak deg inneholder jo noe kalt melkesukker, ta en skvett av det.

Du kan dessverre ikke…» begynner han.

Jeg skifter gir til fight, snur meg og skal til å kaste kokvarm kaffe mot ansiktet hans.

Før kaffen treffer byttet, tar hendene til bestemte stemmer tak i meg fra alle kanter.

STOFF 39

SAMFUNNSSTOFF

EN FARLIG FERD Å komme seg over Torgallmenningen med sjela og studielånet i behold. Løst gjenfortalt.

Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Elina Ulén

Dagens pensum er lest, polet er omstendelig saumfart, og du er klar for å komme deg hjem til fredagens festligheter. Men først må du over Torgallmenningen. Her lurer farer rundt hvert hjørne for en patologisk tøffel som deg. Du betaler allerede et månedlig bidrag til fem forskjellige organisasjoner – greit nok at du støtter veldedighet, men du er bare et par hundre kroner unna å bli en veldedighetssak selv. I dag er du bestemt: Du skal komme deg hjem med lommeboka og verdigheten i behold.

i ditt hjerte kan redde deg fra denne samtalen. Og kanskje Gud lytter, for i neste sekund åpner dørene fra Galleriet seg, og i strømmen av mennesker smetter du unna og setter kursen hjemover.

sekund tapt! Du gjenvinner balansen, men det er for sent. Når du ser opp er det inn i det skinnende hvite smilet til en selger. Du stammer fram et par ord om at du har litt dårlig tid i dag, men han enser det ikke.

Første hindring vel overstått begynner optimismen så smått å gripe tak. Men i sidesynet ditt ser du en skikkelse komme mot deg. Du skvetter og setter opp farten, men hører personen rope «Donér for å øke skatter for innvandrere!».

«Visste du at det dør fem tusen marsvin årlig?» Han rister beklagelig på hodet. «Fem tusen uskyldige liv.»

Men det skal ikke bli lett. Din første prøvelse er en fyr som stopper deg og lurer på om du har «hørt om Jesus».

I imponerende detalj forteller han om sin lange og harde kamp med pornoavhengighet, som først endte da han endelig fant Gud. Videre kan han avsløre at å akseptere Gud i ditt hjerte, og i den anledning kjøpe hans hjemmelagde DIY-Bibel, vil redde deg fra både pornoavhengighet og en evighet i helvete. Du nikker påtatt interessert og lurer på om å akseptere Gud

«Jeg er under 18!» roper du tilbake, og håper vedkommende er for langt unna til å se Vinmonopolet-logoen på posen din. Posen klinker mistenkelig i det du haster vekk.

I møte med din største frykt – å åpenlyst nekte – er du nødt til å ty til desperate tiltak. I en rekke kompliserte bevegelser finter du deg ordløst forbi marsvinmannen. Mot ryggen din slenger han en fornærmelse relatert til dyremishandling og folkemord, men den preller av deg som vann på gåsa.

Du kom deg unna!

Med enda en felle snevert unnsluppet begynner turen å se riktig så bra ut. Drømmen om å kunne overføre ekstra penger til sparekontoen på slutten av måneden blir mer virkelig for hvert skritt! Distrahert av egne tanker snubler du på en brostein. Et

Du skimter foran deg det lysende Bergens Tidende-skiltet som markerer slutten på ferden, og kjenner håpet stige. Ja, du tok riktignok nettopp et kort stopp for å bytte mobilabonnement fra Telenor til et noe tvilsomt selskap kalt PhoneCheap, men akk,

40 STOFF

det handler tross alt om å støtte små bedrifter. Ellers vil du erklære turen som en suksess. Du har ikke forpliktet troskap til Gud, ikke signert noen politiske opprop, og kortnummeret ditt er i god behold! Med lette skritt tripper du opp mot Godt Brød i retning Extra for å kjøpe et par ekstra øl til kvelden. Nå har du tross alt penger til overs!

BOOM! Du blir truffet fra siden og slengt ned på gata. Som i sakte film ruller du bortover på asfalten, mens vinflaskene i posen din knuser og en faretruende knekkelyd kommer fra PC-en i baggen din.

Teslaen som kjørte på deg manøvrerer seg rundt deg og suser lydløst videre. Du blir liggende i ørska og se deg rundt, mens rødvin fra de knuste vinflaskene lekker inn i buksa di. På avstand får du øye på den kristne fyren. Han løfter hendene mot hverandre, som om han ber for deg.

FAEN.

MAI 2022

QUIZSTOFF

KU NNSK A P E R MA KT !

Tekst Redaksjonen Illustrasjon Marie Haugen

01 02 03 04 05 06

Det gamle Egypt var som kjent et av sin tids største imperier. Hva het den siste faraoen?

Fullfør sitatet: «With great power, comes great…»

Hvilke lands øverste divisjoner omtales i fotballsammenheng ofte som «de fem store»?

Hva står NATO for? Både norsk og engelsk er godkjent.

«Power» av Kanye West inneholder en sample fra låten «21. Century Schizoid Man». Hvilket band står bak nevnte låt?

Den mektige diktatoren i dette landet ble i 2013 filmet da ha falt av hesten sin i et løp han hadde rigget for å vinne. Hvilket land er det snakk om?

07 08 09 10 11 12

Uttrykket «Girlboss» ble popularisert av Sophia Amoruso i hennes bok fra 2014, der hun beskrev hvordan hun startet sitt eget moteselskap. Hva heter selskapet?

Julius Cæsar er kjent som romerrikets golden boy. Men hvem ledet mordet på Cæsar?

Hva er mektig på latin? a) Potentia b) Stultus c) Infirma

Kjøkkenbenken til Jonas Gahr Støre ble en snakkis i 2020. Hvilken urtelikør med middels fylde ble avbildet på den nevnte kjøkkenbenken?

Hva kalles en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mektige personer?

Nordahl Grieg skapte furore i 1935 når det nye teaterstykket hans ble forsøkt stoppet av skipsfartsnæringen på grunn av sin «revolusjonære karakter» Hva heter teaterstykket?

Fasit: 1. Kleopatra. 2. «… responsibility», så klart. Kloke ord fra Spiderman. 3. England, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike. 4. Den nordatlantiske traktats organisasjon/North Atlantic Treaty Organization 5. King Crimson. 6. Turkmenistan. 7. Nasty Gal. 8. Marcus Junius Brutus. 9. a) Potentia.

Stultus betyr forøvrig idiot og Infirma svak. 10. Jägemeister. 11. Oligarki. 12. Vår ære og vår makt.

MAI 2022

STOFF 41

K U LT U R S T O F F maktens korridorer selv eller trenger en bekreftelse på at korridorpolitikk undergraver demokratiet vårt. Det som var iøynefallende for oss, derimot, var tipsene til de mektigste sosiale begivenhetene å søke innpass i. Våren er nemlig tiden for mediebransjens elleville sommerfester.

Ingenting trekker journalister, politikere og kommunikasjonsdirektører på samme måte som alkohol, mingling og lukten av vår. «Noen ganger er det ikke viktigst hvem du allerede kjenner, men hvem du bør bli kjent med». Alle som er verdt å kjenne, befinner seg visstnok på disse sommerfestene. Ikke for å avsløre noen av de, men vårt kollektiv har ihvertfall laget en liste over fester vi skal forsøke å kræsje i løpet av mai og juni.

LÅT:

Memory Box - Peter Cat Recording Co. Denne sangen fra albumet Bismillah ble sluppet i 2019, men dukket brått opp som anbefaling på min Spotify her om dagen. Peter Cat Recording Co. heter bandet som oppstod i New Delhi, India i 2009. Her serveres trompet, fiolin og avhengighetsskapende trommer på en seng av drømmende vokaler. Dette er låten du ikke visste at du trengte. I Memory Box får du sløv soul-musikk som bygger seg opp til en catchy discolåt. Den åtte minutter lange sangen føles ut som tre låter i én og er den perfekte bakgrunnsmusikken på headsettet når du vandrer gjennom Bergens gater.

PODKAST: Se, lukt & smak Bergen om våren, am I right? Den ene måneden i året der byen kan friste med nydelig vær, duften av kirsebærblomster og liv i gatene. Og ikke nok med det, mai er nemlig også høysesong for ramsløk. Norges svar på hvitløk, og hipsterens nye botemiddel.

Det fuktige vestlandsklimaet og det brå temperaturskiftet gjør at ramsløken trives godt i skogområdene rundt de 7 fjell. Bruk hele planten i oljer, salater, til å lage pesto eller bruk den i digge pastaretter. Det er bare å glemme at det også er midt i eksamenslesingen.

Genetisk er vi satt sammen slik at den dårlige samvittigheten skyller over oss når sola gløtter frem og vi sitter inne, så det gjelder å komme seg ut. Finn tilbake til jeger- og sankerrøttene og spar et par kronasjer på å plukke ditt eget krydder.

BOK:

«Jakta på makta» – Kjetil Raknes og Bård Vegar Solhjell (2018) I kollektivet mitt har vi hatt høytlesning av boka som gir deg tolv råd for effektiv politisk påvirkning.

I seg selv var det interessant lesning for deg som enten vil luske rundt i

42 STOFF

Tekst Ingrid Borvik Foto Nina Thuestad Illustrasjon Marie Haugen

De mektigste sommerfestene å kræsje, provoserende lytting og indie-toner fra India.

Tore og Haralds podkast - PodMe For de av dere som enda ikke har avfunnet seg med at podcaster heretter er gjemt bak betalingsmur; se vekk.

Her kommer nemlig en anbefaling fra PodMe-konglomeratet. Hva får du om du plasserer to kverulerende komikere med sansen for det konvensjonelle og provoserende? Du får det Bergens Tidendes anmelder kalte «en kjærlighetserklæring til to hvite, middelaldrende menn». Tore Sagen og Harald Eia har stått i stormer før og de er ikke redd for å si sine noget upopulære meninger. I denne podcasten klarer de på mesterlig vis å balansere humor og seriøsitet på en knivsegg.

Det er det ikke mange som får til. Med sine særegne takes på dagens nyheter, går de inn i lange resonnementer med personlige skildringer. Det er en fryd for øret og en renselse fra det ensporede taktfaste mediebildet vi ser i dag.

For all del, som lytter kan man være skrekkelig uenig med de to gubbene, men diskusjonen bidrar til nye og banale vinklinger på vedtatte sannheter.

En diskusjon som vil få deg til å undre lenge etter at PodMe er ferdig med sin selvpromotering i slutten av episoden.

De ti episodene som har kommet ut sluker du lett på et par dager, og det er et perfekt dypdykk inn i å utfordre seg selv hva gjelder å nærme seg meningsmotstandere.

MAI 2022

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST Alle disse nyheter som kom og gikk – ikke visste jeg at det var selve nyhetsbildet.

Tekst Yngvar Gotaas Bonde Illustrasjon Kais Chaouch

RNB og inflasjon Rhytm and Blues. Revidert nasjonalbudsjett.

Kjær forkortelse har mange betydninger. Torsdag 12. mai la Trygve Slagsvold Vedum frem det oppdaterte budsjettet for statens finanser i 2022. Og det var en relativt tøff oppgave odelsgutten fra Stange hadde foran seg. Det meste – mat, strøm og drivstoff – har plutselig blitt veldig dyrt.

Samtidig har Vedum forsøkt å forklare hvorfor staten ikke kan gå bananas med oljepenger og kjøpe folk ut av prisproblemene. For da overopphetes økonomien, prisene stiger ytterligere, og Norges Bank må inn fra sida og fakke vanlige folk (iallfall de med store boliglån) med høyere renter. Så istedenfor å bruke sykt mye oljepenger i år, bruker vi bare mye oljepenger. Med mindre SV, som regjeringen er avhengig av støtte fra, selger seg dyrt i budsjettforhandlingene.

Jordbruksoppgjøret Men bøndene skal få spenn! Kostnadsøkningene på alt som trengs for å produsere mat rammer bøndene hardt. I tillegg har bøndene hatt en meget stusselig lønnsutvikling sammenlignet med andre yrkesgrupper de siste årene. Regjeringen har lovet å tette inntektsgapet, og de innvilget – nesten – bøndenes krav om 12 milliarder kroner i økt støtte de neste to årene. Som alltid ved jordbruksoppgjør har debatten gått om vi virkelig skal bruke masse penger på å holde i live et desentralisert og – ifølge kritikerne – ineffektivt jordbruk. Foreløpig svar: Ja.

MAI 2022

Borten Moe on a thing Det blir mye Senterpartiet nå, men forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er på en real ting om dagen. Etter et drøyt halvår som minister har trønderen hisset på seg halve akademia. Først uttalte han at vordende studenter bør søke seg til olje-utdanninger, og at det bare er sunt med litt deltidsjobbing ved siden av studier.

Så ga han NTNU klar beskjed om å gjøre utbyggingen av campus mye billigere, noe som er svært uvant kost for offentlige byggeprosjekter.

Foreløpig siste kapittel i sagaen er at han regelrett sparket hele styret i forskningsrådet og innsatte et nytt et for å rydde opp i litt slepphendt økonomistyring.

De smått amerikanske tendensene fra Borten om dagen minner vagt om en viss Donald med catchphrasen «You’re fired».

Bak mang en kontordør på landets universiteter og høyskoler undres det nok på hva Moe trekker opp av ministerhatten neste gang.

Depp vs. Heard Det er alltid trist når ekteskapelige feider utspiller seg foran et globalt publikum. Men det var vanskelig å komme utenom for Amber Heard og Johnny Depp. Heard beskyldte Depp for vold og mishandling, Depp mistet alt av jobber, Depp saksøkte Heard, Heard saksøkte Depp tilbake, og nå sitter de der altså, i en rettsal i Virginia hvorfra alt de sier kringkastes ut til en sladderhungrig verden. I løpet av rettssaken har nok opinionens sympati beveget seg i retning Depp. Heard står i hvert fall med ryggen mot veggen, hun så seg til og med nødt til å sparke krise-pr-teamet sitt. Et kjendispars død er millioner av underholdningskonsumenters brød.

Abort abortion Nei, alt står ikke så bra til på den andre siden av den store dammen om dagen. I et lekket dokument kom det frem at Høyestererett planlegger å forkaste Roe v. Wade fra 1973, dommen som sikret amerikanske kvinner retten til selvbestemt abort. Om lag halvparten av amerikanske delstater vil i så fall ha lovgivning som sterkt begrenser kvinners abortmuligheter. Høyesterett har enda ikke formelt fattet en beslutning, men mye tyder på at en nesten 50 år gammel likestillingsseier over sommeren reverseres.

Eurovision På vår side av dammen har vi derimot fått en vitamininnsprøytning i det europeiske prosjekt!

Under slagordet «The Sound of Beauty» – kanskje ikke det mest treffende – gikk 66. utgave av Eurovision Song Contest av stabelen i Torino. Alle ingrediensene for en fullkommen Eurovision-fest var på plass: Kleine pauseinnslag, bisarre opptredener og masse kjærlighet. Man skal passe seg for kontrafaktiske spekulasjoner, men det er mulig å tenke seg at Ukraina ikke hadde vunnet om landet ikke var under russisk angrep. Uansett var det en fin gest fra Europa å stemme frem folkesang- og rapgruppen Kalush Orchestra som årets vinnere. I en sang dedisert til frontfigurens mor, spyttet en kar i rosa, strikket bøttehatt beinharde linjer på ukrainsk, innimellom tradisjonelt ukrainsk fløytespill. Vi krysser fingrene for at det blir mulig å arrangere finalen i Ukraina neste år.

STOFF STOFF 43 43

stoffmagasin.no @stoffmagasin