EKKO

elektronisk påfyll og felles eufori

Foreningen Ekko serverer for 18. gang en uke fylt opp av elektronisk og eksperimentell musikk, kunst og klubb. Stoff tok turen innom, og slo av en prat med presseansvarlig Johanne Øra Danielsen og lysdesigner Silje Grimstad.

Ekkofestivalen kom på banen i 2003, og har med årene grodd faste røtter i Bergen. Under festivalen får veteraner og spirer i musikkverdenen utfolde seg på Østre, Norges eneste spesialiserte kulturhus for eksperimentell lyd. I år slapp de også løs lydbølger i skogen, kirkerommet og i Bergens best renoverte kjøttfabrikk.

Tette dansegulv

Vi møter presseansvarlig Johanne Øra Danielsen på dag åtte av ni. Sammen med Asle Bakke Brodin har hun ansvar for foreningen. De to drifter også Østre, hvor arrangementer holdes året rundt.

Hvordan går det, og hvordan har det gått?

–Det går fint! Det er deilig å se så mange gode folk igjen og drukne i elektronisk musikk på anlegget. Før gjenåpningen stod vi ved et veiskille. Vi visste ikke om vi fikk lov til å gjøre det vi gjør nå, hvor vi kan danse tett, og booke artister som kan fylle tette dansegulv, eller om det ble festival med sittende publikum og lav kapasitet.

I tillegg til tette dansegulv og spillesugne artister, har de hatt med seg 22 frivillige på laget.

–Det er en god inngangsport til kulturverdenen i byen, og det er kult å se hvordan ringvirkningene av et frivillig opphold kan slå ut. Mange jobber på Østre utenom også, og begynner med musikk selv, sier hun travel med et innholdsrikt program. Ettersom færre og færre artister sto for tur kunne hun skimte slutten av årets utgave.

Tilbakeblikk

Festivalgåere har vært vitner til flere godbiter fra den eksperimentelle og elektroniske musikkverdenen. Til musikken fra artister som Loraine James, SØS Gunver Ryberg, Telephones B2B Vale Budino, Vilde Tuv, Inre Kretsen Grupp, Niilas og O.Blom har stive kropper fått løsne seg opp under klubbkvelder og konserter.

Det ble også arrangert en workshop, hvor søppel fikk tilegne seg musikalsk potensiale, og filmvisninger i samarbeid med BIFF.

– Det var gøy å vise filmen Sisters with Transistors! Den løfter frem en viktig del av den elektroniske musikkhistorien med kvinnelige elektroniske pionerer, forteller Danielsen.

Under åpningshelgen fikk utstillingene Flight of the Bumblebee av Kim Hankyul og Glass Glare av Silje Grimstad skinne i hver sin etasje på Østre. Førstnevnte imponerte med sin komplekse utforming og maskinelle gjengivelse av lyd. Den andre viste frem lysets naturlige fenomener gjennom et minimalistisk oppsett i rolige omgivelser.

Lyspunktet

Silje Grimstad er ikke bare er skaperen av Glass Glare, men også lysdesigner på flere konserter under Ekko. Det som startet med fascinasjon for lys, har utviklet seg gjennom en teknisk reise med mye variasjon.

Hva ligger bak Glass Glare?

–Når lys blir brutt uregelmessig av elementer som vann, glass eller våte flater med ujevnheter, er det fascinerende. Du kan bli sittende og se på det uten å vite hva som skjer videre.

Under pandemiens sakte tempo førte fascinasjonen til at hun søkte støtte til et forprosjekt fra Kulturrådet. Med det ville hun forske på lys sin brytning gjennom glass. Sammen med glasskunstneren Sigrid Rostad oppdaget hun

Tekst og Foto Sofie R. Berrefjord

«festivalgåere har vært vitner til flere godbiter fra den eksperimentelle og elektroniske musikkverdenen. »

hvilke kvaliteter som egnet seg til uttrykket de søkte.

Har dere fått noen spesielle reaksjoner? –Det er meditativt å se på. Noen går opp for å se og kommer aldri ned igjen. Og mange hvisker når de er der. Litt andektig, forteller hun.

Visningen under Ekko er kun en del av forskningsprosjektet. Flere muligheter vil dukke opp for å se lysprosjektet i fremtiden.

Tenker du mye over lyset i hverdagen ellers? –Ja! utbryter hun. –Menneskelig tolkning av lys er sterkt. Det gjør at man kan hente ut informasjon og tolke når på året det er og når på dagen det er. Grimstad forteller at hennes mål med lysdesign er å lage en illusjon for publikum.

Ut i skogen

Når Grimstad lager lys under konsertene forsøker hun å skape et rom hvor artisten kan føle seg komfortabel i, og som underbygger stemningen. Senere skal publikum dras ut i skogen, så hun må videre for å fikse lysene.

Konsertstedet ble oppgitt i en mail med koordinater og ruteforslag. Etter en 20-minutters tur i en fullstappet buss med publikum kledd for anledningen brøytet vi oss vei gjennom sørpe for å rekke Vilde Tuv og Niilas. De to lokale artistene er for tiden i blomstring i musikkverdenen etter albumslipp tidligere i år. Vilde Tuv førte publikum inn i transe med blokkfløyte og synth, mens Niilas dro publikum frem til scenen.

For Danielsen var lørdagskvelden med Vilde Tuv i skogen et av årets høydepunkter.

–Hun spilte en sang som heter «Old Stone», som ble laget under et tidligere bestillingsverk for EKKO i 2018. Det føltes «full circle», og det var så stemningsfullt og fint å høre god musikk i åpent landskap.

Pandemiprosjekter

Under den siste uken viste Ekko frem to ulike pandemirelaterte prosjekter, MONO og Around Nothing and Everything Gone to Hell. Begge hadde utgangspunkt i ulike høyttaleroppsett.

I bestillingsverket MONO ble fem lokale artister involvert. Danielsen forteller at de valgte ut Mari Kvien Brunvoll fra den eksperimentelle verdenen, Niilas og Skatebård fra klubbverdenen, og Amalie Holt Kleive og Vetle Junker fra pop- og indieverdenen. Hun forklarer videre at ideen var at artistene skulle komponere fritt det de ville, men at det kun skulle spilles av på en høyttaler, derav navnet MONO.

–Bestillingsverk gir artister vi ser potensialet i en mulighet til å skape noe nytt. Da får de igjen anledning til å jobbe med materialet sitt og utvikle seg.

På nettsidene til Ekko kan man se verkene i digitalt format, hvor høyttalerne er plassert på ulike lokasjoner.

–Vi var blant annet på kraftverket på Montana, hvor vi måtte ha BKK-drakter for å gå rundt. Summing av transformatorer derfra kan høres i bakgrunnen av musikkvideoen. Det passer utrolig godt inn, forteller Danielsen.

Det andre prosjektet ga fem artister fra forskjellige steder i verden en plattform til å vise frem nyskapte komposisjoner tilpasset et multikanals-høyttaleroppsett med åtte høyttalere. Resultatet ble fem varierte komposisjoner av Lasse Marhaug, Miriam Rezaei, Vivian Wang, Matmos og Jim O’Rourke.

Torsdag, den 28. oktober, ble fire av verkene vist frem på Østre. I et mørkt rom lukket deltakerne øynene sine, og fulgte nøye med på resultatene av prosjektet. Flere endte opp med å sette seg ned på gulvet i det lydene beveget seg fra høyttaler til høyttaler.

På festivalens siste dag ble ble den siste komposisjonen presentert i Slettebakken kirke. Grimstad hadde tidligere pekt på at det er noe helt spesielt med lyd og lys i en slik arkitektonisk setting – hun hadde helt rett. Vi satt klistret til kirkebenkene i over 100 minutter mens bygget kom til live gjennom komposisjonen til Jim O’Rourke og lyset til Silje Grimstad.

Elektroniske Bergen

Arrangørene synes det har vært deilig å arrangere uten restriksjoner igjen. De poengterer at man ikke får den samme opplevelsen med strenge regler, munnbind og mellomrom.

–Det er viktig å beskytte seg i pandemitid, men jeg er veldig glad for å være tilbake og slippe hemningene. Elektronisk musikk, spesielt klubbmusikk, er en sosial opplevelse. Å stå på et dansegulv, og kjenne på en felles eufori.

Hvordan ser det elektroniske musikkmiljøet i Bergen ut? — Ekko og Østre ble nok startet på grunnlag av at det var et stort elektronisk musikkmiljø, med Røyksopp og Bjørn Torske, men det er vanskelig å vite hva som var katalysator for hva.

Johanne forteller videre at miljøet er yrende og fint, og noe man absolutt bør sjekke ut om man er interessert. Bergen har flere lokale initiativ, som plateselskapet Mhost Likely, Ideophone Records, Ploink, techokollektivet DOT, Vibbefanger, og radiostasjonen Vers Libre. Hun hinter til filmen Northern Disco Lights, som gir en kjapp innføring i det elektroniske musikk-Norge.

Hvordan føles det ut nå som det snart er over? — Jeg gleder meg allerede til å gjøre det igjen neste år!

«ekko og østre ble nok startet på grunnlag av at det var et stort elektronisk musikkmiljø, med røyksopp og bjørn torske, men det er vanskelig å vite hva som var katalysator for hva.»

«gleder meg allerede til å gjøre det igjen neste år!»