Minneord

Søster Hedwig Marie Hergenhahn CSJ

1948–2021

«Å legge seg i Guds store hånd». Dette er en setning som kunne stå over Sr. Hedwig Maries liv. Hun var født 12/2 1948 i Frankfurt am Main, og begynte 21 år gammel som postulant hos St. Josephsøstrene på St. Joseph Institutt i Oslo. I tiden som novise, junioratsøster og frem til de evige løfter i 1979 bodde hun både på St. Joseph Institutt, Vor Frue Villa, Vår Frue Hospital og i Venåsveien, Haugerud.

Hun kom med en handelsskoleutdannelse til klosteret, tok realskole, hjelpepleierutdannelse, datakurs, og NKI Arbeidslederskole i Oslo. Hun hadde også 8 måneders engelskkurs i Dublin , CPE-kurs i USA og et fornyelsesår i 1975 i München.

Søster Hedwig Marie arbeidet på Vår Frue Hospital fra 1976 til 1981 og på ordenens sykeavdeling på Grefsen. Fra 1982 til 1987 arbeidet hun på retrettsentret på Nesøya og var også ansatt på kontoret i St. Hallvard menighet. 1987-1996 arbeidet hun på et pleiehjem i Senden i Tyskland. Etter en kortere tid i Porsgrunn var hun i 2 år leder på vår sykeavdeling på Grefsen.

Fra 2002 til 2008 tilhørte hun kommuniteten i Lillestrøm, og var aktivt med i menighetens gudstjenester, sangkoret og menighetsrådet . Fra 2002 til 2018 var hun ansatt i Fransiskushjelpen som økonomimedarbeider. Fra 2013 – 2020 var hun forstanderinne for St. Josephsøstrenes hjem på Grefsen og ble valgt inn i provinsstyret 2016-2021. I 2020 ble hun rammet av en alvorlig kreftsykdom. Hun døde den 16. juni 2021 på vår sykeavdeling, hvor hun hadde ligget det siste halve året. Nordre Aker hjemmetjeneste og våre ansatte innenfor sykepleien ga henne en veldig god pleie hele denne tiden.

Vi takker søster Hedwig Marie som medsøster og venn, og ønsker at hun skal få hvile i Guds kjærlighet og fred. Hun var veldig glad i våre unge vietnamesiske søstre, og det rørte oss alle da de sang en vietnamesisk Mariasang ved hennes kiste i vårt bårerom.

Vi ber om forbønn for henne og at hun vil be for oss i himmelen.

St. Josephsøstrene av Chambéry Den norske provins

P. Marek Stanisław Michalski

1967–2021

Kjære pater Marek,

Den 28. juni mottok jeg en helt uventet tekstmelding om at du var død. Kunne det være en misforståelse? Nei, det var ikke det, Du døde brått. Meldingen spredte seg raskt som ild blant våre norske katolikker.

Fra før av visste vi at du skulle avslutte ditt arbeid som katolsk sogneprest i Tromsø, og den 1. september skulle du begynne ny tjeneste i Hammerfest, verdens nordligste romersk-katolske sogn. En prests arbeid er forbundet med skiftende oppholdssteder. Du har vært vår sogneprest siden 2000. Vi har vent oss til å ha deg her, vi er blitt glad i deg, vi har satt pris på deg. Selv om vårt sogn ikke er stort i antall (ca. 1600 registrerte personer, som representerer mer enn 70 nasjonaliteter), er området stort (23 000 km2) og fordrer systematisk planlagte reiser, ofte under ekstreme værforhold. Du reiste til disse sognebarna for å forkynne Guds ord for dem og feire den hellige messe. En prest er også lege for sjelene. Ofte er våre sjeler slitne, såret, fortapt og trenger hjelp fra en sjelelege. Du, pater Marek, omfavnet dem, diskret lindret du smerten og ga oss praktiske og gode råd.

Du var selv ikke fri for fysiske smerter, men beklaget deg aldri, og ble du spurt, vendte du alltid saken til spøk. Du hadde en egen sans for den strenge, vakre arktiske naturen og du dokumenterte den med vakre fotografier som ble publisert i boken «Den hellige stol og Svalbard» utgitt av Tromsø Stift. Jeg har brukt ditt nordlys-fotografi som avslutning i mine utenlandske vitenskapelige presentasjoner. Det vil jeg fortsette å gjøre. Du var en entusiastisk fisker. Du fisket torsk som så ut til å være like store som deg.

Salme 90 forteller oss at målet for et menneskeliv er sytti år, åtti for den sterke. Når vi kommer til verden, har hver av oss en misjon å fullbyrde. Du fullbyrdet den i ditt tre og femtiende år, tidligere enn oss. Ditt levnetsløp var vakkert.

Salme 23: «Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger. Han fører meg til vann, der jeg kan finne hvile, og gir meg nye krefter. Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.”

Vi takker Gud for at han sendte deg til vår menighet. Vi takker for ditt arbeid og din tjeneste for oss. Takk for alt.

Barbara Gasior-Chrzan