Signert: Helene Lund

Kirken må heie på universiteter og kunnskapssøking

D

et å søke etter kunnskap og stille kritiske spørsmål for å skape et bedre samfunn, har lange røtter i kristen tradisjon.

UNIVERSITETENE VOKSTE frem i middelalderen i Europa, i en tid da kirken hadde en mer fremtredende plass som samfunnsaktør enn i dag. Universitetene var viktige kraftsentra for utvikling og ny kunnskap. Menneskets søken etter kunnskap og sannhet har blitt tolket av kirken som et uttrykk for at mennesket er skapt i Guds bilde, med skapende og kreative evner, og mulighet til å gjøre godt eller ondt.

Kunnskap, frihet og kjærlighet er tre nøkkelbegreper i denne sammenheng. Tankefrihet og kritisk granskning er viktige verktøy for menneskelig erkjennelse. En tro som lar seg utfordre av tanker og kritiske spørsmål er mer troverdig enn skråsikkerhet. Kunnskap om verden er ikke en trussel hverken mot et godt liv eller mot kristen tro, men et gode og en viktig berikelse til god livsutfoldelse.

KIRKEN DRIVER OGSÅ IDAG mange gode og anerkjente universiteter over hele verden. Den katolske kirke er sannsynligvis den største leverandør av utdanning og høyere utdanning med sine rundt 1300 høyere utdanningsinstitusjoner. Det drives med forskning og utdanning i alle verdensdeler, og de katolske institusjonene har ofte et godt rykte som utdanningsleverandører i den regionen de er.

Noen kjente eksempler er f.eks. Universitetet i Leuven i Belgia, Georgetown University i USA og Universitetet i Betlehem for å nevne noen. Dette er breddeuniversiteter, og noen av dem eliteuniversiteter, mens universitetet i Betlehem har flere profesjonsutdanninger som lærerutdanning, sykepleierutdanning og lignende.

I Norge har vi ikke noe katolsk universitet, men flere velrennomerte kristne høyskoler og vitenskapelige høyskoler, som for eksempel VID vitenskapelige høgskole, Dronning Maud Minnes Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og MF vitenskapelig høyskole. Felles for disse høyskolene og mange katolske universiteter er at disse først og fremst er kjent for å være gode utdanningsinstitusjoner på sine fagområder, og som solide leverandører av forskning og profesjonsutøvere. De er et viktig supplement til de statlige universitetene og høyskolene.

Norske høyere utdanningsinstitusjoner holder i all hovedsak høy internasjonal kvalitet uavhengig av eierform. Det pågår en sunn debatt om akademisk frihet ved norske universiteter, der myndighetenes styringstrykk inn i de statlige universitetene debatteres. I en slik kontekst er det fint at det er alternative eiere av universiteter som også er opptatt av universitetenes autonomi og akademiske frihet, og nødvendige kritiske distanse til stats- og kirkemakt.

JEG HAR LYST TIL å løfte frem viktigheten av at vi som trossamfunn verner om og fremsnakker betydningen av universiteter og akademisk frihet.

Det avgjørende er at kirken heier på universiteter

HELENE LUND er prorektor for utdanning ved VID vitenskapelige høgskole. Hun er utdannet teolog fra MF, er medlem av St. Olav domkirkeråd, tidligere leder i Norge for Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem og sitter nå i hele ordenens øverste råd.

og kunnskapssøking. Med kunnskap kan vi forandre verden, og lindre andre menneskers lidelse, bidra til at flere får nok mat osv. Gårsdagens løsninger er ikke gode nok for å håndtere endringene som følger av befolkningsøkning, økt behov for energi, rent vann, nok mat til alle, temperaturøkning, mer ekstremvær og oversvømmelser og lignende. Vi må minne den oppvoksende generasjon om at ny kunnskap ikke er en trussel, men et gode. Ny kunnskap gir muligheter for å løse vår tids og morgendagens utfordringer.

Det er viktig at vi som menigheter og i møte med ungdommer og unge voksne stimulerer dem til å søke utdanning og kunnskap. Verden trenger helsepersonell, lærere, ingeniører, gründere og entreprenører som skjønner viktigheten av å holde seg faglig på høyden og å søke ny kunnskap og gå sammen om å løse problemer.

Å SØKE KUNNSKAP FOR å gjøre godt, er en mulighet for god livsutfoldelse. Kunnskap kan brukes til godt og til ondt, deri ligger menneskets utfordring. Helt fundamentalt ved det å være universitet ligger den akademiske frihet, også selvfølgelig ved katolske universiteter. Innskrenkes den akademiske frihet om man legger til adjektivet kristen eller katolsk?

Å søke etter kunnskap – i en fri diskurs – er avgjørende for tilliten til forskningsresultatene. Det er viktig med en åpen akademisk diskurs, der deltagere kan delta uavhengig av kjønn, hudfarge, meninger eller livsstil. Universiteter må aktivt jobbe for å verne og sikre den akademiske friheten til de ansatte ved institusjonen. Derfor er universitetene åpne for alle mennesker, uavhengig av tro.

UNIVERSITETENE HAR EN svært viktig oppgave i samfunnet, som kritiske kunnskapsleverandører som kan bidra med nye tanker og viktig innovasjon. Kirken forstår menneskets søken etter sannhet og ny kunnskap som et gode og tror at sannhet har kraft til å sette mennesker fri. Hele det vestlige demokratiske system bygger på at det finnes gode universitetsmiljø som er bolverk mot totalitære samfunnskrefter. Neste spørsmål bør derfor være - hvem verner universitetene?

Den katolske kirke er en av de største eiere og støttespillere til gode universiteter i alle verdensdeler. I Norge har vi en stat som verner, eier og legger til rette for gode universiteter. Det er ingen selvfølge. Kirken forkynner et menneskesyn og kunnskapssyn som verner om akademisk frihet for alle mennesker. Kunnskap kan brukes av alle til å gjøre godt eller ondt. Kirken og menigheter bør fremsnakke og støtte gode universiteter, som kan bidra til god samfunnsutvikling og til det felles beste. •