SIGNERT
Kirken må heie på universiteter og kunnskapssøking
D
et å søke etter kunnskap og stille kritiske spørsmål for å skape et bedre samfunn, har lange røtter i kristen tradisjon.
UNIVERSITETENE VOKSTE frem i middelalderen i Europa, i en tid da kirken hadde en mer fremtredende plass som samfunnsaktør enn i dag. Universitetene var viktige kraftsentra for utvikling og ny kunnskap. Menneskets søken etter kunnskap og sannhet har blitt tolket av kirken som et uttrykk for at mennesket er skapt i Guds bilde, med skapende og kreative evner, og mulighet til å gjøre godt eller ondt. Kunnskap, frihet og kjærlighet er tre nøkkelbegreper i denne sammenheng. Tankefrihet og kritisk granskning er viktige verktøy for menneskelig erkjennelse. En tro som lar seg utfordre av tanker og kritiske spørsmål er mer troverdig enn skråsikkerhet. Kunnskap om verden er ikke en trussel hverken mot et godt liv eller mot kristen tro, men et gode og en viktig berikelse til god livsutfoldelse. KIRKEN DRIVER OGSÅ IDAG mange gode og anerkjen-
te universiteter over hele verden. Den katolske kirke er sannsynligvis den største leverandør av utdanning og høyere utdanning med sine rundt 1300 høyere utdanningsinstitusjoner. Det drives med forskning og utdanning i alle verdensdeler, og de katolske institusjonene har ofte et godt rykte som utdanningsleverandører i den regionen de er. Noen kjente eksempler er f.eks. Universitetet i Leuven
70
ST. OLAV | 3–2021
i Belgia, Georgetown University i USA og Universitetet i Betlehem for å nevne noen. Dette er breddeuniversiteter, og noen av dem eliteuniversiteter, mens universitetet i Betlehem har flere profesjonsutdanninger som lærerutdanning, sykepleierutdanning og lignende. I Norge har vi ikke noe katolsk universitet, men flere velrennomerte kristne høyskoler og vitenskapelige høyskoler, som for eksempel VID vitenskapelige høgskole, Dronning Maud Minnes Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og MF vitenskapelig høyskole. Felles for disse høyskolene og mange katolske universiteter er at disse først og fremst er kjent for å være gode utdanningsinstitusjoner på sine fagområder, og som solide leverandører av forskning og profesjonsutøvere. De er et viktig supplement til de statlige universitetene og høyskolene. Norske høyere utdanningsinstitusjoner holder i all hovedsak høy internasjonal kvalitet uavhengig av eierform. Det pågår en sunn debatt om akademisk frihet ved norske universiteter, der myndighetenes styringstrykk inn i de statlige universitetene debatteres. I en slik kontekst er det fint at det er alternative eiere av universiteter som også er opptatt av universitetenes autonomi og akademiske frihet, og nødvendige kritiske distanse til stats- og kirkemakt. JEG HAR LYST TIL å løfte frem viktigheten av at vi som
trossamfunn verner om og fremsnakker betydningen av universiteter og akademisk frihet. Det avgjørende er at kirken heier på universiteter
