Martha Skretteberg: Flott med økt fokus på arbeidsinnvandrere

– Mange har ment at arbeidsinnvandrere kan komme til Norge og jobbe, men ellers må de klare seg selv. Denne holdningen ser heldigvis ut til å være i endring.

TEKST: HANS ROSSINÉ FOTO: CARITAS KILDE: SSB

Generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg, er svært fornøyd med at situasjonen til, og utfordringene for arbeidsinnvandrere i Norge nå løftes opp politisk.

VIKTIG SKRITT PÅ VEIEN – Situasjonen til arbeidsinnvandrere er kommet tydeligere på agendaen. Vi er også veldig glade for at det nå er nedsatt et offentlig utvalg som skal se på behovet for en integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere. Dette er et viktig skritt på veien, sier Skretteberg.

Hun tror pandemien har vært en vekker. – Under pandemien er det blitt tydelig at Norge er svært avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Enten det gjelder sesongarbeidere i jordbæråkrene, verftsarbeidere på Vestlandet, bygg- og anleggsarbeidere, helsepersonell eller ingeniører.

MANGE SLITER Skretteberg sier at mange arbeidsinnvandrere klarer seg godt, mens andre ikke kjenner sine rettigheter og sliter med å navigere i det norske systemet. – Samtidig ser vi i Caritas dessverre også at mange snakker lite norsk selv etter mange år i Norge. Og mange opplever problemer i arbeidslivet, at de ikke får benyttet medbrakt kompetans, eller at de blir utsatt for dårlige arbeidsforhold og utnyttelse. Derfor har vi i Caritas lenge kjempet for bedre tilbud og rettigheter for denne gruppen, påpeker Skretteberg.

PÅ TIDE: – Det er flott at situasjonen for arbeidsinnvandrere i Norge er kommet tydeligere på den politiske agendaen, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg.

Andel av befolkningen

innvandrere norskfødte med innvandrerforeldre

14,8 % 3,7 %

Caritas’ generalsekretær ble i slutten av mai oppnevnt av Kunnskaps- og integreringsdepartementet til å sitte i en ekspertgruppe som skulle se på situasjonen for innvandrerbefolkningen under koronapandemien.

Ekspertgruppen leverte nylig sine anbefalinger: 23 forslag til tiltak og 3 langsiktige anbefalinger. – Det var svært positivt at en samlet ekspertgruppe foreslo styrking av norskkunnskaper hos innvandrerbefolkningen, inkludert arbeidsinnvandrere. Dette er en gruppe som i dag ikke har rett på norskundervisning, og som har stort behov for et bedre tilbud, sier Skretteberg.

DIGITALE KUNNSKAPER Hun fremhever også anbefalingen om digitaliseringsløft blant innvandrere. – Under pandemien har vi erfart at mange av dem vi møter ikke har kunnet nyte godt av grunnleggende rettigheter, som rett til dagpenger. Dette fordi de mangler norskkunnskaper og digitale ferdigheter, til for eksempel å logge seg på NAV-systemene. Digitale ferdigheter er viktig for å kunne få tilgang til informasjon og tjenester i dag, forklarer Skretteberg.

SAMMENSATTE ÅRSAKER Rapporten til ekspertgruppen peker også på at det er svært sammensatte årsaker til at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert blant smittede og innlagte. Både sosioøkonomiske forhold, bostedskommune, reising, og kommunikasjonsforsinkelser i arbeidet med testing, isolasjon, smittesporing og karantene spiller en rolle. – Vi må også huske på at pandemien ikke er over. Nå har vi heldigvis svært lave smittetall og stadig flere vaksineres, men det er fremdeles viktig å opprettholde smittevernhensyn. Hos Caritas fortsetter vi kommunikasjonsarbeidet ut mot ulike innvandrergrupper, understreker Skretteberg. •

«Under pandemien er det blitt tydelig at Norge er svært avhengig av utenlandsk arbeidskraft.»

OVER HELLIG MARK

28. juli vandret pilegrimene til Kirkens Nasjonale olsokfeiring over Stiklestads hellige mark påvei til Olavskapellet ved slagstedet. Der feiret de messe sammen med biskop Erik Varden og tok opp to nye troende i Kirkens fulle fellesskap. Solen skinte på forsamlingen, som etter messen inntok grillmat og leskedrikk tilberedt og servert av St. Torfinn menighet i Levanger.