Fra Champagne til Hardanger

Tidlige franske misjonærer foredlet eplene som nå er blitt «den nye sjampanjen».

TEKST: TORMOD E. EITRHEIM

FRUKTBART: I Ullensvang ved Sørfjorden i Hardanger ligger bær- og fruktgårdene tett i tett. Foto: Tore Meek / NTB

Finn Måge er professor emeritus i fruktdyrking ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Guttorm Rogdaberg er gårdbruker, kulturvernarbeider, statsstipendiat og tidligere leder for Agatunet økomuseum.

Joar Aga viser frem sin Lagmannsider. Fotoer: Kai-Inge Melkeraaen. V ikingskipene var viktige frakteskip, og verdens raskeste transportmiddel. Båtene var smale, med flat bunn. Fullastet stakk de ikke dypere enn 1,3 meter. Slik kunne båtene gå oppover elver, langt inn i landet. De eldste båtene vi kjenner til nå, er fra tiden rundt år 350, som i Norge blir kalt «førkristen tid». Kunnskapsrike munker og bønder var nyttige å ta med hjem. Men i våre skaldekvad var det nok viktigst å fortelle om dåd og djervskap, land og makt. Da kom ost og vin i annen rekke.

TIDLIGE MISJONÆRER Kildematerialet er spinkelt, men arkeologiske funn tyder på at det på Vestlandet var kristne samfunn lenge før de første kirkene ble reist. Allerede rundt år 500 sendte biskopen i Reims misjonærer til «verdens ende» nær Nordishavet. Biskop Remigius fikk sitt embete i eksepsjonell ung alder og hadde det i om lag 70 år (459 - 533). Alt da ble misjonærer sendt til misjonsmarkene i nord. Moderne forskning og arkeologiske funn viser et mer nyansert bilde av vikingene enn det vi har operert med. Mange av dem var kunnskapshungrige handelsmenn som handlet varer fra hele den kjente verden.

På Avaldsnes var den eldste «kongsgården» etablert, og et naturlig utgangspunkt i det nye landet. Derifra var veien kort til det lune Hardanger. Kristne graver fra denne tiden kjenner vi flere steder på Vestlandet, blant annet i Ryfylke.

MUNKENES INNSATS Å utveksle erfaringer og tradisjon mellom Hardanger og landbruksområdet Champagne ble naturlig. Ullensvang hadde mildere klima for fruktdyrking enn Champagne, som ofte kunne oppleve frost i blomstringen. – Fruktdyrking er landbrukets yngste og svakeste barn, sa Olaf Olafsen. Han var sogneprest i Ullensvang fra 1889 til 1913, forteller Finn Måge, tidligere professor i fruktdyrking ved det som før het Norges landbrukshøyskole på Ås. – Mange mener at hagebruk kom til oss med munker. Den frukten vi kjenner i dag ble nok dyrket alt i oldtiden. Flere av disse vekstene har sitt opphav i Kaukasus og enda lenger øst. Der var dyrking av frukt kommet i gang minst 4000 år før vår tid. Druer er omtalt i 1. Mosebok. Noa dyrket jorda, og var den første som planta en vingård. I Egypt var det fruktdyrking for minst 5000 år siden. – Fruktdyrking ble videreutviklet etter munkene som lærte bøndene i Hardanger poding, en sammenkobling av to ulike planter. Denne teknikken skriver Hippokrates om alt 500 år før vår tidsregning, forteller professor Måge.

CHAMPAGNE INSPIRERTE – Fruktdyrking her i Ullensvang må ha eksistert lenge før epler ble lagt i Osebergskipet i 834 ved Tønsberg, sier Guttorm Rogdaberg som i mange år var leder for Agatunet, et gammelt høvdingsete der det var tidlig bebyggelse. Gården var en av de største i Hardanger i middelalderen. Dokumenter knyttet til Aga er blant de eldste norske skriftlige dokumenter i offentlig eie. – Vi tror at vikingene som reiste til nord-Frankrike hadde mye bredere kontakt enn før antatt, forteller Rogdaberg. Fra distriktet Champagne lærte bøndene i Ullensvang seg nye teknikker om fruktdyrking.

Eldste messehagel i Ullensvang er utformet og vevd med teknikker som er hentet fra «fremmede» kulturer. Det er neppe tilfeldig at de tre franske liljene i byvåpenet til Reims gjenfinnes i kommunevåpenet til Ullensvang!

Inspirasjonen fra Champagne gjennom 1500 år ble i enhver forstand fruktbar for Ullensvang der unge fruktdyrkere “lunt i ly av trauste fjell” nå har utviklet eplene til den gudedrikken som kalles «den nye sjampagnen». •

Grunnlaget for kristentroen hadde godt jordsmonn i Ullensvang, og på få år ble det reist en rekke kirker i området. Over Kinsarvik kirke, som er den eldste i Hardanger. Før steinkirken sto det en «stolpekirke» her, bygget med jordgravde trestolper i hjørnene. Røldal stavkirke er et annet eksempel på arven fra Champagne. Den ble et viktig pilegrimsmål, og her fortsatte «katolske skikker» å leve lenge etter reformasjonen.