4 minute read
Klipp
fylte hovedrollen i spelet på Stiklestad for mange år siden – og nå skal han spille selv. Kristoffer ledsages av sin fargerike hustru, TV-personligheten Gry Molvær. Sammen møter de to historikere, antikvarer, arkeologer og forfattere i mange land som alle blir spurt om det samme - hvorfor i all verden akkurat han? De får ulike svar naturligvis, men vandringen ender i all fall opp i mirakelet – helgenen – og det spørsmålet vi alle må stille selv etter en kjapp TV-serie: Hva er en helgen?
Advertisement
VI TROR Vi katolikker burde jo vite. En helgen er en person som ved et enestående liv tas opp i himmelen ved sin død og derfra ved forbønn kan utføre mirakler her nede på jorden. Tro det den som vil. Vi tror. Og vi har mange kilder akkurat når det gjelder St. Olav. NRKs serie gir mersmak i så måte:
Tenk på vår egen bønneboks innførsler 28.januar og 30.juli, der erkebiskop Eystein forteller om hvordan han nesten satte livet til i byggingen av kirken for sin skytshelgen, eller Snorre Sturlassons mektige epos om Olavs fall på Stiklestad – evige tekster begge to. Litt mer i tvil blir vi kanskje ved den offisielle lovprising Passio Olavi (ny utgave Trondheim 2019), der det begeistret fortelles om de mange mirakler som skjedde i Olavs navn rett etter hans død. Jo, ja. Sanne eller ikke: De ble trodd, disse miraklene, mange andre også, slik at det helt til i dag hviler en slags mystikk over mannen. Eller hva skal vi si om vår eminente maler Håkon Gullvågs personlige Olavsalter, som ble båret av pilgrimer fra Nidarosdomen til Roma – og der ble stjålet? Et moderne kunstmysterium av klasse!
FORFATTERE OM OLAV DEN HELLIGE Flere av våre forfatter-historikere bidrar til å holde Olavs-navnet levende. Øystein Mortens Jakten på Olav den Hellige (2015) fikk strålende anmeldelser da den kom, for sin blanding av saklig historie og personlig forfatterjakt. For oss er den særlig interessant fordi den omtaler vår egen verden – relikviet i St. Olavs domkirke i Oslo, der et påstått leggben av Olav den Hellige oppbevares i et sølvskrin formet som en arm og med et kikkhull for den troende – en utrolig gjenstand, som det gjøres mye ut av i Mortens’ bok. Er levningen autentisk? Vi vet ikke. Ikke forfatter heller. Men som kirketjeneren sier i boka: «Min tro er sterk».
En annen samtidsforfatter, Tore Skeie, har tatt mål av seg til å fortelle Olav den Hellige og hans etterkommer-kongers historie i ikke mindre enn fem bind. Bok nr. én, «Kvitekrist» kom i forfjor og fører fram til Stiklestad, nummer to kommer til høsten (sier Gyldendal) og vil formodentlig omhandle selve slaget og dets ettervirkning. Med Skeie har vi en forfatter-historiker av fremragende kvalitet, nøktern og spørrende, men dypt engasjert, en klar ener i skaren av de mange vikingtid- og middelalder-forfattere som nå sprer sagaenes eventyrstoff ut over vår samtidslitteratur – med navn som Bergsveinn Birgisson, Trond Norén Isaksen, Tore Kvæven, Bjørn Andreas Bull-Hansen ...
Jo, Olav den hellige lever. Kan noen tvile på det? •
«Musikk fylt av røkelse»
Da den verdensberømte tyske dirigenten Christian Thielemann nylig fikk spørsmål om hvordan katolisismen «lyder» og hva som er den mest katolske musikken, svarte han: «Altså, Anton Bruckners musikk er veldig katolsk. Det strømmer røkelse ut av hans musikk. Hans musikk dufter på et særegent vis, den preges av en helt spesiell atmosfære. Bruckners musikk er helt og holdent preget av katolsk tro, den er fullstendig gjennomsyret av katolisismen.»
Den katolske komponisten og organisten Anton Bruckner (1824–1896) ble født i fattige kår i Ansfelden utenfor byen Linz i Østerrike. Hans musikalske begavelse viste seg tidlig i livet: Han begynte å spille fiolin bare tre år gammel, og allerede som tiåring tok han organisteksamen.
VOKSTE OPP I KLOSTER Anton Bruckners far døde da han bare var 12 år gammel. Han fikk sin videre oppfostring og utdannelse i det nærliggende klosteret St. Florian, som ble hans egentlige hjem for resten av livet. St. Florian har Østerrikes nest største orgel, og Bruckner ble etterhvert en av verdens fremste organister.
Men han var også et sterkt religiøst barn, og hans egen tro ble fordypet under årene i klosteret. Også senere i livet, da han ble domkirkeorganist i Linz og senere professor i komposisjonslære ved universitetet i Wien, levde Bruckner et intenst åndelig liv. Han tilbrakte hvert år lange perioder i klostret St. Florian, der han til slutt også ble gravlagt i munkekrypten.
150 VERK Bruckner komponerte rundt 150 verk. Blant hans sakrale verk finnes flere store messer, men han tonsatte også liturgiske hymner som Te Deum, Magnificat, samt flere Mariahymner. Men det var symfonier han likte best å komponere.
Og det er i hans 11 symfonier at Bruckners egen meget originale musikalske uttrykksform fremstår som aller mest umiskjennelig og overbevisende.
Det finnes en rekke koblinger mellom hans profane og sakrale verk, men til forskjell fra sin elev Gustav Mahler, har Bruckner ingen vokale innslag i sine symfonier, slik at sammenhengen mellom hans symfonier og hans sakrale verk oppdages først når man er blitt ganske fortrolig med hans musikk. (signum.se)
