3 minute read
av Pieter Aertsen
Oksehodet, delvis flådd, gjør særlig inntrykk med sitt ene stirrende øye. Hva er dette for slags bilde? Silden bak oksens hode gir oss en pekepinn. Den korslagte silden referer til Kristus og korsfestelsen.
Advertisement
MONUMENTALT SJANGERMALERI Pieter Aertsen (1508–1575) var en nederlandsk maler aktiv i Amsterdam og Antwerpen. Han regnes som en representant for sen-renessansen og manierismen i Nord Europa. Aertsen introduserte en ny type monumentalt sjangermaleri der scener fra dagliglivet ble kombinert med stilleben, og gjerne satt mot en bakgrunn med scener fra Bibelen.
Aertsen var den første nederlenderen som malte bilder der kjøtt, frukt og grønnsaker dominerte, og hans malerier var alltid store, lik Slakterboden som måler 116 x 169 cm. Matvarene i Slakterboden er inngående studert og virkelighetsnært gjengitt, og bildets ekstreme realisme og monumentale størrelse gjør mektig inntrykk.
ØYETS GRÅDIGHET Slakterboden tilbyr et mangfold, rede til å fortæres med øynene, og det store utvalget distraherer. Boden er spekket med slakt og anrettet kjøtt som fyller hele forgrunnen av bildet. En halv gris, et grishode, lunge, hjerte, fett, griseføtter, skinke, døde kyllinger, stappede pølser, og sild.
Hvert objekt er nøye malt etter naturen. Hver enkelt matvare varierer i form, farge, og tekstur. Øyet vandrer fra fettet på griseribben, til blank sild, til dunete kyllingbuker, til et krøllete kålblad dekket av gelatinøse griselabber, til røkt sild med gyldent og rynkete skinn. Øynene raser av gårde, som om de smaker og berører underveis i en glupsk runddans. Med ett arresteres du, for midt i matfatet stirrer maten tilbake. Oksen ser på deg med sitt ene øye og drar deg
videre inn i bildet. Silden rett bak oksehodet ligger i kors og leder blikket innover.
BARMHJERTIGHET OG LIVETS BRØD I bildets bakgrunn ser vi Den hellige familie under flukten til Egypt. Maria og Jesusbarnet sitter på et esel ledet av Josef. Maria snur seg og gir en brødleiv til et sultent og tiggende barn, og barnets far takker og priser med hendene foldet i bønn.
Maria er Mater misericordiæ, Barmhjertighetens mor. I dette bildet forbindes også Maria visuelt med et kjent motiv i renessansens kunst der Caritas (barmhjertigheten), personifisert av en kvinne, trøster og mater små barn.
Brødet Maria gir, er en referanse til det eukaristiske brødet, Kristi legeme, og Kristi offer på korset. «Jeg er livets brød», sier Jesus. «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden» (Joh. 6: 49, 52).
De døde dyrene i Slakterboden måtte bøte med livet slik Kristus ofret seg for oss. Mat for kroppen blir et bilde på mat for sjelen. Kjøttet anrettet i Slakterboden representerer den fysiske føden vi trenger for å nære våre kropper i det jordiske liv, mens det «livets brød» Jomfru Maria gir tiggergutten, representerer åndelig føde, sjelens næring og veien til det evige liv.
FASTE OG FARVEL TIL KJØTTET I tradisjonell katolsk faste skulle de troende avstå fra å spise kjøtt i førti dager før påskenatt. I Nord-Europa ble kjøtt gjerne erstattet av sild i fastetiden, og dermed har silden blitt et symbol på fasten i nordeuropeisk kunst. I Slakterboden finnes det både fersk og røkt sild, samt pretzels; kringleformede bakverk som særlig ble spist i fastetiden.
Fastetiden representerer et «farvel til kjøttet» som gjenspeiler seg i navnet for festlighetene på tirsdagen før askeonsdag og innledningen av fasten. Tradisjonelt ble det holdt karneval denne tirsdagen. Ordet karneval kommer av det latinske carnis - kjøtt, og levare - fjerne: altså, «fjerne kjøttet». På denne tirsdagen, som kalles fetetirsdag i Norge, var det om å gjøre å spise opp alle fete godsaker før den strenge fasten.
Fasten skal forberede kropp og sjel for påskehøytiden og feiringen av påskens mysterium. Tradisjonelt skal man begrense legemlige behov, til fordel for åndelig disiplin og en fornyelse av det åndelige liv. Aertsens Slakterboden er kanskje en av de mest presise visuelle metaforene vi har for fastetidens utfordring. Kjøttet – våre fysiske behov og vårt begjær – er det første som slår oss og overvelder. Fordyper vi oss, finner vi etterhvert fokus på barmhjertighet, bønn, og «livets brød». Deri ligger fastetidens utfordring og mulighet for åndelig vekst. •
