Kunst: Nytt portrett av biskop Bernt I. Eidsvig

Portrettmaleri av biskop Eidsvig avduket: – Jeg er ute etter å fange personen

30. oktober 2021 overleverte Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem et nytt portrettmaleri av biskop Bernt I. Eidsvig. Verket er signert kunstneren Helene Knoop.

«Jeg ville ikke og skulle ikke male 'Bernt'. Jeg kom til bispegården for å male biskopen – og det gjorde jeg.»

HELENE KNOOP

Jeg er ute etter å fange personen når jeg maler. Jeg forsøker å feste personligheten til det mennesket jeg har foran meg til lerretet, forteller Helene Knoop.

NOE ANNET ENN ET FOTOGRAFI Hun er en av Norges mest anerkjente portrettmalere og var elev av Odd Nerdrum i tre år (2001 – 2003). – Portrettet skal vare for ettertiden; det skal være et bilde som gleder også dem som ikke kjente personen, sier Knoop og presiserer at et maleri er noe annet enn et fotografi, som bare viser en person et øyeblikk: – Maleriet tar ukes- eller månedsvis; da trenger man ned i dybden, sier hun.

Derfor er også portrettet noe av det vanskeligste man kan gi seg i kast med. – Når du maler klassisk, begynner du med blomster, deretter landskap, så portrettet og til slutt komposisjoner. Min lidenskap for portrettet skyldes at mennesket fascinerer meg – og det er jo nettopp det du arbeider med i et portrett, forteller Knoop, som foretrekker modeller som har et levd liv bak seg: – Da er det en historie i hver eneste fure!

UNDER OVERFLATEN Knoop maler etter levende modell, ikke fotografi. De tilbringer mye tid sammen, hun og den som portretteres. – Det er fordi øyet er mer intelligent enn en kameralinse: Kunstnerens oppgave er å se mer og videre enn kameraet. For du skal ikke bare avbilde, du skal vise personen under overflaten. Da må du ned i dybden, og det tar tid, sier Knoop. – Til slutt setter jeg dem sammen til et bilde av en hel person, forteller hun og legger til: – Smilet er noe fotografiet har skapt. Mona Lisa smiler med øynene, ikke munnen.

SVÆRT HYGGELIG – Hvordan opplevde du det å sitte modell, biskop Eidsvig?

FANT RENESSANSEN: 24 år gammel dro Helene Knoop på dannelsesreise til Roma for å oppleve barokken. – Da fant jeg – som så mange andre – antikkens skulpturer og laget blant annet serien «De ni muser», sier Knoop. Italia inspirerer henne fortsatt, og på staffeliet i kunstnerens studio står et bilde av Sankta Lucia – med svensk hodepryd. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

– Et godt portrett utleverer jo objektet. Det er få som liker det, men: Jeg kunne falt i langt slemmere hender, sier han og presiserer at de hadde svært hyggelige sesjoner. – Helene prøvde vel å fange opp mine forskjellige mimikker og gestikulasjoner, hvordan ansikt og kropp uttrykker stemningsleier og meninger. Jeg gråt ikke, men lo litt, vedgår Eidsvig.

Det er tradisjon for å male portretter av biskoper, og flere av dem henger i Akersveien 5. – Et maleri er et portrett, det gjengir mer av personligheten. Fotoet er et øyeblikksbilde. Mange har nettopp derfor problemer med portretter av seg selv, fordi man ser mer enn utseendet. Det trenger dypere, sier biskop Eidsvig.

GITT I TAKKNEMLIGHET Portrettet er en gave til biskopen fra Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem, og det ble avduket av Knoop under ordenens høytidelige middag 30. oktober 2021. – Vi ønsket å konkretisere vår store takknemlighet og respekt for biskopen. Han har inspirert, veiledet og utviklet Den katolske kirke i Norge og også den norske delen av

«Et maleri er et portrett, det gjengir mer av personligheten. Fotoet er et øyeblikksbilde.»

BISKOP BERNT I. EIDSVIG

Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem, sier Huan Nguyen. Han er ordenens norske leder.

Huan trekker frem at biskopen siden 2005 har bygget flere kirker, etablert både menigheter og St. Eystein presteseminar samt inspirert mange personer til å bli tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. – Dette portrettet er vår gave til biskopen ved hans 15-årsjubileum som katolsk biskop av Oslo. – Er du – som representant for oppdragsgiver – fornøyd med bildet? – Ja, jeg er svært fornøyd med bildet. Og svært takknemlig, sier Huan.

TIZIAN SOM FORBILDE Helene Knoop er en figurativ maler i tradisjonen etter Odd Nerdrum. Kunstnerskapet preges av studier i Italia og inspirasjon fra italiensk renessanse- og barokkunst, spesielt den

KUNSTNER, GIVER OG MODELL: Helene Knoop avduket portrettet av biskopen under en høytidelighet i Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem 30. oktober 2021. Ordenens norske leder Huan Nguyen og biskop Eidsvig betrakter portrettet. Foto: Hung Nguyen

Helene Knoop

Født: 1979, i Drøbak Yrke: Maler Studier: Elev av og assistent for Reidar Finsrud (1998 – 2000), elev av Odd Nerdrum (2000 – 2003). Stil: Knoop er del av en gruppe figurative malere i Norge som er opptatt av patos, det skjønne og håndverket. Utstillinger i utvalg: «Men», Oslo, 2020; Festspillutstiller, Elverum, 2018; «Undercurrent», Bærum Kunstforening, 2016. Maler også portrettene av John Willem Gran (1920 – 2008) og biskop Gerhard Schwenzer (f. 1938). Nettsted: heleneknoop.com store venetianske maler Tizian (1489-1576). Knoop vender stadig tilbake til Tizian, for uansett hvem han maler, er mennesket i sentrum for hans oppmerksomhet: Han ser mennesket.

Det var også Knoops oppdrag da hun skulle portrettere Bernt I. Eidsvig, for han er både embede, biskop av Oslo, og person. – Her var det først og fremst biskopen som skulle portretteres. Jeg ville og skulle ikke male «Bernt». Jeg kom til bispegården for å male biskopen – og det gjorde jeg. Hans venner karakteriserte ham som «god», «snill» og «klok», og slik opplevde jeg ham i våre møter, sier Knoop.

Derfor valgte hun for eksempel den utstakte hånden fremfor at han holder Bibelen: Biskopen henvender seg til alle som ser på. – Hånden er et symbol på ham og fortellingene om ham, forklarer Knoop.

PORTRETTET BERØRER Kunsthistoriker Therese Sjøvoll forteller til St. Olav magasin at vi i Helene Knoops portrett av biskop Bernt Eidsvig møter ham ansikt til ansikt. Blikket er vendt mot oss og hånden er åpen. – Vi kjenner ham igjen, slik vi møter ham utenfor St. Olav domkirke etter høymessen. Klærne, våpenskjoldet, og biskopens verdighetstegn, som bisperingen og pektoralkorset, forteller at biskopen tilhører en lang tradisjon. I portrettet er biskopen tidløs og samtidig livaktig tilstede. Vi møter en nærværende biskop, og det berører, sier Sjøvoll. •