Kirkevandring i Roma med Kristin B. Aavitsland

Guds mor på Monte Celio

Mai er jomfru Marias måned, og Roma har utallige kirker viet til henne. En av dem er Santa Maria in Domnica, som ligger nesten landlig til på Monte Celio, den kanskje minst besøkte av Romas berømte syv høyder.

TEKST: KRISTIN B. AAVITSLAND

I HØYDEN: Santa Maria in Domnica, ligger nesten landlig til på Monte Celio, en av Romas berømte syv høyder. S om romerske kirker flest har denne kirken en lang historie, og hengivenheten til jomfru Maria har funnet de forskjelligste uttrykk i interiøret gjennom tidene. Kirkerommets blikkfang er den glitrende apsismosaikken som pave Paschalis fikk laget omkring 820, og som 1200 år senere fortsatt slår enhver besøkende med sin fargeprakt. Her sitter Maria og Jesusbarnet på en gylden og juvelbesatt trone, omgitt av en engleskare så stor at man bare ser et hav av lyseblå glorier bak hverandre. I disse himmelske omgivelser opptrer også oppdragsgiveren selv, pave Paschalis. Han er avbildet med en firkantet glorie som en ramme rundt ansiktet – det er bildespråkets måte å markere at han, i motsetning til de andre som er avbildet, fortsatt var i sitt jordeliv da mosaikken ble utført. Slik kommuniseres det at Romas biskop er den levende bro mellom den stridende og den triumferende kirke. Pave Paschalis kneler i ydmykhet foran himmelens dronning og appellerer til hennes forbønn på vegne av kristenheten, mens han ærbødig og kjærlig holder hennes høyre fot, kledt i en liten rød sko, mellom sine hender.

Da pave Paschalis’ mosaikk hadde prydet kirkerommet i over syv hundre år, fikk appellen til Guds mor et nytt uttrykk i den samme kirken. Kardinal Ferdinando de’ Medici sto for en ny takdekorasjon på 1560-tallet. Han lot seg åpenbart inspirere av det såkalte loretanske litaniet, der Maria gis metaforiske titler: hun kalles Elfenbenstårn, Guds tabernakel, Visdommens trone, Himmelens port, Forseglede kilde, Lilje blant torner, Mystiske rose, Dyrebare vase, Morgenstjerne og mange andre poetiske navn. I kirketaket har hvert av de firkantede feltene mellom takbjelkene fått relieffer som forestiller nettopp tårn, tronstoler, porter, vaser, trær, blomster og himmellegemer – bilder av Maria det er umulig å forstå om man ikke kjenner litaniet. Men det oftest gjentatte bildet i takets kasettefelt er en liten båt på et bølgende hav. Den referer til la navicella, den lille marmormodellen av et romersk skip som fortsatt står utenfor kirken, men selvfølgelig også til skipet som et bilde på Kirken. I det største feltet bærer båten et hus med en åpen takluke, der en due er på vei inn. Det er Noas ark, med duen som bragte olivenkvisten som tegn på at fred og nytt liv var i sikte. På arken står det spes nostra salve, vær hilset vårt håp, som jo er Kirkens hilsen til Guds mor i hymnen Salve regina. De som sogner til denne romerske Maria-kirken har et menighetsliv mer blomstrende enn mange andre steder i Roma, og ser fortsatt ut til å sette sin lit til Guds mor på Monte Celio. •

1200 ÅR GAMMEL MOSAIKK: Kirkerommets blikkfang er den glitrende apsismosaikken som pave Paschalis fikk laget omkring 820, og som 1200 år senere fortsatt slår enhver besøkende med sin fargeprakt.

Professor Kristin B. Aavitsland er kunsthistoriker og middelalderforsker, og for tiden ansatt av Universitetet i Oslo som leder for Det norske institutt i Roma. I dette og følgende numre av St.Olav tar hun oss med til kirker i Roma hun synes er verd et besøk.

MARIAS METAFORISKE TITLER:

Kardinal Ferdinando de’ Medici sto for en ny takdekorasjon på 1560-tallet. I kirketaket har hvert av de firkantede feltene mellom takbjelkene fått relieffer som forestiller tårn, tronstoler, porter, vaser, trær, blomster og himmellegemer – bilder av Maria det er umulig å forstå om man ikke kjenner litaniet.