hts nr 5 2010 til issuu by Strømmestiftelsen

NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Gatebarnas engel Tema: >>>HJERTEVENN Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM

innhold

Forsidebildet: Fra Alalay, Bolivia. Alalays grunnlegger, Claudia Gonzales, ikledd gatebarnas karakteristiske hodeplagg, som de bruker for ikke å bli gjenkjent av politiet.

N r. 5 2010 31. ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder 4-5 Innblikk: Fire steg til frihet 6-17 Tema: Hjertevenn

18-19 Norge Rundt 20-21 Sommerfugleffekten 22-23 Flittige hender i Kabale 24-29 Storhet&Støv: Dagfinn Enerly 30-31 Verden Rundt 32 Synspunkt: Den verdige selvgjører 33 Smilet 34 Porselen mot fattigdom

35 Det startet i hjertet

24 34 STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond M. Backer REDAKTØR: Siri Landstad Guttormsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Asle Stalleland GRAFISK DESIGN: Alf Kalleberg, Osigraf TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 28.500 ADRESSE: Skippergaten 3/5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

La alle barn i verden få det like godt som jeg

Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg, la alle barn i verden få det like godt som jeg.

La ingen krig og sult og sott få gjøre oss fortred, la alle leve trygt og godt i frihet og i fred.

Torbjørn Egners ord var fast rutine for min leggetid som barn. Jeg ba om at alle barn i alle land skulle ha like snille foreldre som meg, en grønn hage med en liten helling der man kunne ake om vinteren, gode venner, og varme, trygge netter. Jeg ba om at alle barn skulle få lov til å legge seg mette, leke, gå på skolen, ha lange, late sommerdager fylt med myggstikk og skrubbsår, og feire jul i et hus fylt av gaver, lys og sang.

Barn er barn, over hele vide verden. De trenger kjærlighet, varme, trygghet og en oppvekst som gir dem en mulighet til å få et godt liv. I fjor fulgte vi Hjertevennene Irene og Jhoan i Peru, og så hvordan de fikk en ny barndom være ditt bidrag til vårt arbeid. Våre nye Hjertevenner Shirley og Victor kommer fra Bolivia, og de har også opplevd verdens brutale virkelighet. Nå har de fått et nytt liv, takket være Strømmestiftelsens samarbeidspartner Alalay. Her får de det de trenger av trygghet, kjærlighet, omsorg, hjelp til å takle traumene og rom for å leke. I dette nummeret blir du kjent med Shirley og Victor, og det flotte arbeidet Alalay gjør for hundrevis av barn i nød. Slik at de kan få være barn igjen.

Det falt meg ikke inn at det ikke var slik for alle. Barn er barn. Spontane, med bunn ærlige smil. Uskyldig lek med en usynlig venn – eller en pinne for den saks skyld. Melketenner som sitter skeivt, potteklipp, for korte buksebein og skitne kinn. Barn er barn, over hele verden, og det gjør vondt langt inni sjela når jeg tenker på hvilken barndom mange har – eller mer spesifikt ikke har – på grunn av fattigdom.

Vern alle med din sterke hånd mot fattigdom og død, og hjelp små barn i alle land så ingen lider nød.

33 35

Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg, la alle barn i verden få det like godt som jeg. Vern alle med din sterke hånd mot fattigdom og død, og hjelp små barn i alle land så ingen lider nød. La ingen krig og sult og sott få gjøre oss fortred, la alle leve trygt og godt i frihet og i fred.

Barn er barn, over hele verden. I Bolivia bor mange av dem på gata. De er fortsatt barn, men barndommen er ødelagt. Å se mor bli drept av far, å bli misbrukt, å rømme hjemmefra, å stjele for å overleve, å tilbringe iskalde, mørke netter alene på en kirkegård i frykt for politiet som slår og mishandler. Det er rett og slett forferdelig at det skal være sånn for noen barn her i verden. En sniffeklut får hverdagen til å virke mindre brutal, natta mindre kald. Men den tar ikke bort smerten, ei heller det faktum at barnet ikke får være barn.

Siri Landstad Guttormsen Redaktør

Magasinet kommer med fem nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til hts (Hjelp til Selvhjelp) som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Fire steg til frihet Tekst: Asle Stalleland • Foto: Per Fronth

En gang gatebarn, alltid gatebarn. Slik er det for mange av dem som havner på gata i Bolivia – men det finnes også en vei til en ny fremtid. Strømmestiftelsens samarbeidspartner Alalay følger barna gjennom fire stadier, fram til de som voksne kan klare seg i et liv borte fra gata. Man velger ikke et liv på gata i La Paz, med mindre alternativene er svært dårlige. Alalays leder og grunnlegger, Claudia Gonzales, har møtt altfor mange barn som har fått en miserabel start på livet. – Vår erfaring er at barn som havner på gata oftest er forlatt av foreldrene, blitt foreldreløse, eller utsatt for så mye mishandling hjemme at de rømmer. Det tar tid å få foreldrene til å forstå at de gjør noe galt; de har lært at det er normalt å påføre barna sine smerte. Mangel på utdanning og kunnskap gjør dette enda vanske-ligere, forteller hun. – Gatebarn mister ofte evnen til å stole på både seg selv og andre. Når de blir en del av gatesamfunnet får de hele tiden høre at de er ubrukelig og verdiløse. På gata skaper barna sine egne koder, sitt eget språk, sin egen levemåte. Dette må brytes for at de kan klare å starte et nytt liv. Det er en stor utfordring for Alalay å få disse barna til igjen å stole på andre og seg selv. ENDRER LIV Denne utfordringen møter Alalay med å ta barna gjennom fire stadier før de er klare til å takle livet på egenhånd. Det første stadiet er det oppsøkende arbeidet Alalay gjør på gata, der de har de første samtalene med gatebarna og forsøker å motivere dem til å endre livet sitt. Når et barn eller en ungdom bestemmer seg for å gi livet en ny sjanse og går inn den åpne døra hos Alalay, er mottakssenteret det andre stadiet. Barnet har tatt de første skrittene i en lang prosess. I mottakssenteret blir de med en gang del av et terapeutisk opplegg. Man finner ut mest mulig om barnets bakgrunn for å kunne sette inn de rette tiltakene. Barnet begynner skolegang, og man jobber

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

mot håndfaste mål. Hver fredag evaluerer man sammen med barnet uka som har gått og setter konkrete mål for neste uke. FRA USIKKERHET TIL TRYGGHET – De er vant til gatelivet, uten regler, uten rutiner, uten planer. Hos Alalay kommer de inn i et veldig strukturert liv. Målet med tiden på mottakshuset er å avvenne dem vanene fra gata, vaner som ødelegger dem. Uvanene skal erstattes med verdier som ansvar, respekt og innsats, forteller Claudia Gonzales.

Etter noen måneder – når barnet har blitt vant til, og akseptert livet på mottakssenteret – flytter de til en av Alalays barnelandsbyer, der de vanligvis bor i flere år, opp til de er 15. De deles i grupper som bor i ulike hus, der voksne omsorgspersoner har ansvaret for hver sin gruppe. For første gang i livet får barna oppleve en lang og stabil periode med omsorg fra voksne og andre barn. De går på den lokale skolen, får tilbud om en rekke aktiviteter i landsbyen og blir fulgt tett opp av psykolog for å kunne bearbeide det vonde fra de første leveårene. ET NYTT LIV Når de fyller 16 år flytter de tilbake til byen, til et av sentrene for det siste stadiet i Alalay før de skal klare seg selv. Her lærer de ulike yrker og får siden sjansen til å begynne å jobbe og studere videre. Deretter flytter de sammen to og to på hybel for å fortsette studiene eller begynne i jobb. Alalay fortsetter å gi dem en jevnlig oppfølging de første årene for å sikre at de virkelig klarer seg på egenhånd.

En gang gatebarn uten håp om en framtid. Nå selvstendig voksen. Alalay vil likevel alltid ha en stor plass i hjertet hos dem som har gått gjennom de fire stadiene. Silvia, som fikk et nytt liv takket være Alalay, sier: – Selv om jeg nå lever et selvstendig liv utenfor Alalay, er Alalay en viktig del av livet mitt. Jeg vil fortsette å støtte og hjelpe andre som trenger hjelp av Alalay i dag.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Gatebarnas engel

I 1989 var Claudia Gonzales en ung ingeniørstudent. En dag møtte hun gategutten Joaquin. Det skulle forandre livet hennes radikalt. – Jeg la merke til den lille gutten da en vakt kastet ham vekk fra gressplenen utenfor universitetet. Etter forelesningen gikk jeg bort til guttungen og spurte hva han het, hva han drev med og om han ville spise middag sammen med meg. Jeg gav ham nummeret mitt, og ba ham ringe hvis han trengte noe, forteller Claudia. Og Joaquin ringte. Flere ganger. Slik utviklet det seg et vennskap og et møte med en brutal verden som inntil da var nokså ukjent for Claudia.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

– Det var som om jeg fikk min livsoppgave der og da. Som om jeg fikk svar på hvorfor nettopp jeg eksisterer. Jeg følte rett og slett et veldig sterkt kall fra Gud til å hjelpe gatebarna, sier Claudia engasjert. Hun kjøpte nye sko til Joaquin, tok ham med hjem, vasket ham og lot ham bo hjemme hos seg. Etter noen måneder kom imidlertid politiet og tok gutten med seg. Det var ikke lov til å ha en mindreårig boende hjemme hos seg uten tillatelse. – Politiet sa det var bedre at han bodde på gata. Da skjønte jeg at myndighetene ikke bryr seg om de hjemløse barna. Å kjempe for små menneskers rettigheter er ikke lett når samfunnet behandler gatebarna som narkomane eller krimi-

«– Det var som om jeg fikk min livsoppgave der og da. Som om jeg fikk svar på hvorfor nettopp jeg eksisterer.»

Den store reisen

Takk for besøket, hilsen Jhoan og Irene

Velkommen til oss, hilsen Victor og Shirley

nelle. Gatebarnas skjebner er som dype sår – sår som det bolivianske samfunnet og staten bør se sitt ansvar i å lege, mener Claudia. Claudia Gonzales ble i 2001 overrakt Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelppris for sin enestående innsats. Alalay er fremdeles et levende bevis på at det nytter å hjelpe. Etter over 20 år som gatebarnas engel, har hun også fått anerkjennelse i sitt eget hjemland. Nylig ble hun kåret til årets kvinne 2010 i Bolivia. – Dette åpner mange dører for meg. Jeg er virkelig stolt av å kunne representere Bolivias kvinner det neste året, og at jeg har fått denne unike sjansen til å fortelle om gatebarna våre og livene deres. Jeg skal blant annet til Chile og møte presidenten der. Som årets kvinne følger det mye medieomtale og publisitet, og mitt håp er at dette kan utløse mer støtte og gjøre Alalays arbeid mer kjent.

De to siste årene har vi besøkt Irene og Jhoan og prosjektet Tierra de Niños i en forstad til Lima i Peru. Nå går den store Hjertevenn-reisen videre til Bolivia og Alalay. Her får du møte Victor og Shirley, og alle de andre gatebarna som får trygghet, omsorg og kjærlighet. I over 20 år har Strømmestiftelsens partner Alalay gitt gatebarn fremtid og håp. Gjennom en fire-trinns pedagogisk modell får gatebarna en mulighet til å leve et verdig liv. Barna får en trygg oppvekst og forberedes til et selvstendig liv som voksne. Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadderordning. Alle barn i prosjekter støttet av Strømmestiftelsen får hjelp gjennom Hjertevenn. For 230 kroner i måneden bidrar du til at barn og unge kan utvikle evnene sine, slik at de kan lære å klare seg selv når de blir voksne. www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 1 2009

Shirley - Mamma bar meg til sykehuset.

Hun gikk og kom aldri tilbake. Shirley forteller om arret på halsen. – Da jeg bodde på gata med mamma fikk jeg ofte godteri. Men så begynte tennene å verke. Mamma ga meg en pille og sa at det ville gå over, men det hjalp ikke. – Til slutt gjorde det så vondt at jeg besvimte. Shirley havnet på sykehuset. Hun husker fremdeles hva som skjedde under operasjonen. Hun husker godt betennelsen og hvorfor arret er så stort. Det hun husker aller best er at moren besøkte henne, men etter noen dager kom hun ikke tilbake. Historien til Shirley er hjerteskjærende, men ikke

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

uvanlig. Mor og far har store rusproblemer og er ikke i stand til å ta seg av barna sine. Når smerten blir for stor sniffer barna lim. Sansene sløves og det gjør ikke så vondt å fryse. La Paz ligger 3500 m.o.h. og natten er lang og kald. Mange av gatebarna i La Paz dør før de blir 3 år. Shirley kom til Alalay som 4-åring. Nå er hun 9. Hun er en av de som overlevde. Nå får Shirley kjærlighet og trygghet. – Jeg har fått mange nye venner, går på skole og jeg elsker å danse. – Men jeg vet ikke hvor mamma er lenger. Heldigvis har jeg broren min, han bor også her i barnelandsbyen.

«Jeg vet ikke hvor mamma er lenger.»

Navn: Shirley Alder: 9 år Familie: En eldre bror. Alkoholiserte foreldre. Før: Født på gata. Bodde på gata. Forlatt av mor og far. Nå: Bor i barnelandsbyen. Går på skole. Får trygghet og omsorg.

«Mange av gatebarna i La Paz dør før de blir 3 år.» www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 1 2009

Victor

- Hvis du går deg bort,

vil jeg ikke lete etter deg!

Morens trussel sitter hardt i Victor. Tårene strømmer nedover kinnet når han forteller. – Søsteren min pleide å møte meg etter skolen, men en ettermiddag kom ingen for å hente meg. Ikke søsteren min. Ikke mamma. – Jeg ventet til det ble mørkt, helt til vaktmesteren måtte låse for natta. Han sa jeg måtte gå hjem, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle finne veien. I stedet begynte jeg å gå rundt i gatene. Victor fortsetter å fortelle. Historien hans handler om alkoholiserte foreldre, om en far som stikker av, om en mor som besøker andre menn for å overleve. Victor ble overlatt til seg selv. Han ble gategutt i

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

millionbyen La Paz. Hver kveld søkte han tilflukt i trærne og håpet at bladene skulle skjule ham. Hele tiden håpet han på at mora skulle finne ham, men hun kom ikke. Han lærte seg å stjele for å overleve på gata, men ble til slutt tatt av politiet. Etter en tid ble han overført til Alalay og barnelandsbyen. Victor har bodd i landsbyen i halvannet år nå. Det meste av tiden smiler han. Han trenger ikke lenger kjempe for å overleve, og kontrastene til livet på gata er stor. – Jeg har fått et nytt hjem, sier Victor. Her er det voksne som er glad i meg. Jeg skulle ønske de andre gatebarna også fikk komme hit. Da slipper de kanskje å tenke så mye på alt som er vondt.

«En ettermiddag kom ingen for å hente meg.»

«Jeg har fått et nytt hjem.»

Navn: Victor Alder: 9 år Familie: En yngre søster. Alkoholisert mor. Far stakk av da Victor var liten. Før: Overlatt til seg selv. Rømte hjemmefra og ble gategutt. Nå: Bor i barnelandsbyen. Går på skole. Får trygghet og omsorg. Liker: Å spille fotball sammen med de andre barna.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Far drepte mor. Da var Edwin 11 år. Han og de fem søsknene ble hjemløse og foreldreløse over natta. Men Edwins liv sluttet ikke der – han skulle få følge drømmen sin, og bli mesterkokk i London.

Noen oppnår drømmene sine lettere enn andre. Edwin Gutierrez’ reise ble hard og lang, men nå smiler livet. Han slo nylig ut 4000 søkere til en stilling som kokk på luksushotellet Savoy i London.

Foto: Pål Rødahl, fra boka Mestermøte (Press Forlag)

Gategutten som ble mesterkokk

Gatebarnet fra La Paz i Bolivia måtte tidlig bli voksen. Han bodde i trær, under broer, på gravlunder, og reiste fra by til by for å overleve. Mange venner døde altfor tidlig på grunn av narkotika, drukning, drap, politivold, og kulde. – I La Paz er kulden helt ekstrem om natten, og det er fra natten jeg har mine verste minner. Død og vold var helt normalt for oss, forteller han. REDNINGEN Merk deg navnet Claudia Gonzales. Hun har vært en reddende engel for mange tusen gatebarn. Edwin hørte om henne mens han bodde på gata, om hvordan hun tok i mot barna som ikke hadde noe sted å bo. Som ikke hadde noen. Hvordan hun ga dem trygghet, kjærlighet og en framtid. – Jeg bestemte meg for å finne henne og senteret hun drev, Alalay. Det endret livet mitt, forteller Edwin. Han blomstret på Alalay. Her fikk han gå på skolen og utdanne seg som kokk. Han ble trygg på seg selv, og klar for å møte verden igjen. Denne gangen som kokk. Snart skulle han bli bokkjendis også. EDWIN SOM BOK Boka Mestermøte ble utgitt i 2003 av Press Forlag i samarbeid med Strømmestiftelsen – en bok om mennesker og mat basert på et møte mellom to kokker og to verdener. Den ene var Edwin Gutierrez og den andre, mesterkokken Charles Tjessem. – Sist jeg møtte Edwin var sommeren boka ble gitt

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

Mesterkokkene Edwin Gutierrez og Charles Tjessem. ut. Da kunne ikke Edwin et ord engelsk, forteller Olaf Gundersen i Strømmestiftelsen. I august fikk han en telefon fra en som pratet i vei om boka. På engelsk. – Jeg hadde ikke fått tak i fyrens navn og spurte igjen om hvem jeg snakket med. Edwin var svaret. Jeg ble rimelig overrasket. På neste side finnes en e-post fra Edwin som Olaf Gundersen har fått i etterkant av telefonsamtalen. En solskinnshistorie verdt å dele.

Foto: Egil Mongstad

To: Olaf Gundersen, Strømme Foundation From: Edwin Gutierrez Date: 17. august 2010 Dear Olaf, Many thanks for sending the books, which arrived today safe and sound.

«Jeg så mange venner dø altfor tidlig.»

After the book was published, my life changed quite dramatically. After working in five star hotels in Bolivia I realised that the best chefs were coming from outside my country. My career progressed, taking me to Mexico City where I took further studies in international cuisine, and to Brazil where I had to learn a new language. I started again at the lowest level, learning Portuguese and rising to become Executive Mat mellom himmel Sous Chef at a five star hotel by the age of 24 and a og hav – fra gategutt til member of ABAGA, Brazil’s professional organisation for gastronomy, a member of the World Association of mesterkokk Chefs Societies. I decided that I couldn’t progress further in international gastronomy without learning English, so I travelled to London with a sponsorship. I settled into London quickly, working on short term contracts in different hotels and restaurants while I was studying. I finished my English studies and started a degree in Tourism and Hospitality Management here. I start my new job at The Savoy in London in September, and look forward to the next stage of my life. It’s such a long way from my life on the streets of La Paz, and a big part of Edwin is still there. Alalay has helped me to bring my life back on track - I speak to my family in Bolivia every week and I’m happy to have achieved some success in my profession; I am so grateful to Claudia and Alalay and I would like to continue to work, perhaps with the help of Stromme Foundation, to help them and other people like me in future.

Mestermøte

Kjøp boka på www.levebrod.no

Foto: Egil Mongstad

I’m very excited that I was chosen by The Savoy Før 399,Hotel to join their team to re-open it, following its £200m refurnishing and redecoration. It was only the second job I applied for, and I was selected from 4,000 people so I feel my background and experience helped me to do this. It was such a famous hotel, considered by some media one of the most beautiful hotels on the planet. I hope you are well. How are you and your family? Best regards, Edwin

www.strommestiftelsen.no

Nå 249,-

«Jeg ble trygg på meg selv.»

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Møt tre av våre

storververe

1 2 3

Siv Iren Sæle

– Jeg er en av de heldige som fikk reise til Sri Lanka med Strømmestiftelsen. Som storverver fikk jeg mulighet til å treffe mennesker som ble berørt av Tsunamien i 2004. Jeg fikk et unikt innblikk i hvordan bærekraftig bistand kan bidra til å puste liv i landsbyer rammet av naturkatastrofer. Ressurssterke kvinner fikk starthjelp gjennom mikrokreditt, barna var tilbake på skolebenken og landsbyer ble gjenreist. – Å være storverver er å ta globalt ansvar på alvor. Det handler om å gi medmennesker økt mulighet til livsutfoldelse. Til gjengjeld får du økt kunnskap og en reiseopplevelse som overgår all chartervirksomhet. Anbefales på det sterkeste!

Anne-Grethe og Sigmund Akselsen På få måneder vervet Anne-Grethe og Sigmund 50 givere. – Vi er Hjertevenner, og det er tanken på barna vi hjelper som har vært inspirasjonen. Hele tiden har vi minnet oss selv og dem vi har vervet på at det er barna vi snakker på vegne av. De kan ikke selv tale sin egen sak, og vi vil så gjerne hjelpe dem. Derfor har vi turt å spørre så mange og vi tror det er grunnen til at så mange har vært positive. – Vi har også sett hvordan Strømmestiftelsen bruker pengene som samles inn. Dermed kan vi svare på spørsmålene som folk har. Det er med å gi troverdighet når vi verver andre.

Kjetil Haraldseid

– Jeg var i India i desember for noen år siden – det ble en kontrast å se fattigdommen der, og møte overflodssamfunnet her hjemme i julestria. Det gjorde inntrykk å se all fattigdommen, og samtidig å oppleve livsgnist og hjertevarme fra de vi møtte. Det endret mye på mine holdninger og verdier. Når man ser at hjelpen kommer fram og at små beløp kan gjøre store forskjeller er jeg glad for at jeg får lov til å være med på dette.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

«Det gjorde inntrykk å se all fattigdommen, og samtidig oppleve livsgnist og hjertevarme»

Du kan gjøre en

forskjell!

Hvorfor bli storverver?

1. Du gjør en innsats slik at flere fattige kan få et bedre liv. 2. Du får bli med på en reise og møte menneskene i våre prosjekter.

Hva må jeg gjøre? Du må verve minst 20 nye givere som gir minst kr 200,fast i måneden. Begynn gjerne med venner, familie og bekjente, fortell dem om hvorfor du gir og at de også kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted. For hver giveravtale á kr 200 pr. mnd du verver, får du ett poeng. Du kan også rekruttere andre storververe, og samle poeng indirekte når de verver noen. Vervingene registrerer du selv på ”Min side” på www.strommestiftelsen.no, eller ved å bruke blanketter du får tilsendt av oss. Ved oppnådde 20 vervepoeng får du bli med på en reise til ett av våre spennende prosjekter, for eksempel Alalay i Bolivia.

Hvordan blir jeg storverver? Det er veldig lett! Bare ring 03002 eller gå inn på www.strommestiftelsen.no og klikk på ”Min side”. Der er det bare å registrere seg, så tar vi kontakt.

Din innsats kan bli til stor hjelp! Dette kan du samle inn i kroner: 1 verving = kr. 2.760,10 vervinger = kr. 27.600,20 vervinger = kr. 55.200,-

Hvis de du verver støtter oss i ca 5 år, har din innsats blitt til kr 276.000,-

Hva er ”Min side”? ”Min side” er et tilbud til deg som giver, hvor du lett kan gå inn og finne informasjon om din givertjeneste. På www.strommestiftelsen.no kan du klikke på der det står ”Min side”. Med noen få tastetrykk oppretter du en konto ved å registrere ditt givernummer og postnummer. Enkelt for oss, enkelt for deg!

På ”Min side” kan du: Pr. år kan:

1 verving utdanne 3 gode lærere i Sudan. 10 vervinger gi Speed School-utdanning til 42 barn i Mali. 20 vervinger gjøre 184 jenter i Bangladesh til sjef i eget liv.

• Sjekke hvor mye du har gitt hittil i år • Endre personlig informasjon, telefonnummer, adresse • Verve andre eller bli storverver

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

Andrea Eg har vore i fleire dagar på denne ukjende skremmande staden rundt meg er mange ungar dei leikar og ler Eg veit ikkje – er dei snille? Vågar ikkje setja meg nær dei har lyst men kanskje dei slår Gi meg tid Dei vaksne smiler kanskje dei slår meg held rundt meg det gjer godt eg får mat og i går song Paula for meg så eg sovna Mamma song og av og til gav meg mat av og til og slo Kvar er ho? Eg lengtar Eg har vore her i mange dagar ingen har slått meg og eg er mett Paula gav meg ny kjole i dag ingen har slått meg Kan mamma og få vera her? Tekst og foto: Birgit Aadland

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Julegaver med mening

Stille natt, hellige natt

Blir det for mange gaver uten mål og mening under juletreet? Lut lei av å gi sokker til far til jul? I nettbutikken vår www.levebrod. no kan du kjøpe julegaver med mening. Her kan du kjøpe ei

Norges største og mest kjente julekonsert, ”Stille natt, Hellige natt”,

symbolsk geit, gi en fattig kvinne

er igjen klar for å skape førjulstemning i det ganske land. Også i år vil

et lån og bidra til at fattige barn får en trygg oppvekst. Du kan også kjøpe flotte, håndlagde afrikanske veggmasker. Julekortene dine får du også kjøpt her.

”Stille natt Hellige natt” gi penger til Strømmestiftelsens arbeid. Helt siden Anita Skorgan og Karsten Isachsen startet opp for 23 år siden har en rekke av landets mest kjente artister bidratt til å gjøre

Ved å kjøpe en gave på www.levebrod.no gir du fattige mennesker en mulighet til å klatre ut av fattigdom. Butikken er døgnåpen.

denne spesielle konserten til et fast innslag i manges juleforberedelser. I år er det Marian Aas Hansen, Tor Endresen, Torstein Sødal og Rune Larsen som holder konsertene. Turnèliste for Stille natt Hellig natt finner du på www.taran.no.

God jul!

Vi ønsker alle våre støttespillere og partnere en god jul.

Norge rundt Takk til Gustav Pedersen AS!

Er du på Facebook? Det er vi! Du kan bli tilhenger av Strømmestiftelsen på Facebook. Alt du trenger å gjøre, er å skrive inn ”Strømme-

Gustav Pedersen AS vil være med på å gjøre

Bedriften er leverandør av forbruksmateriell til of-

stiftelsen” i søkefeltet, og bli vår venn.

jenter i Bangladesh til sjef i eget liv. De har valgt

fentlig og privat næringsliv. Firmaet ble etablert

Her får du oppdateringer og solskinns-

å støtte Strømmestiftelsen med en sjenerøs

i 1876 og er Sørlandets største leverandør av

historier fra vårt arbeid.

gave på 21.000 kroner. Pengene går til prosjektet

forbruksmateriell. Tjueentusentakk til Gustav

Shonglap i Bangladesh, som nylig ble tildelt

Pedersen AS!

Kronprinsparets Humanitære Fond for 2010. Gaven fra Gustav Pedersen AS vil hjelpe rundt 60 jenter og deres familier.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

Fant UngdomsKilden

Skal samarbeide i Kenya Dyreparken har startet et samarbeid med Strømmestiftelsen og Basecamp Foundation i Kenya.

En verden uten fattigdom

Prosjektet har fokus på et truet økosystem, infra-

Strømmestiftelsens visjon er en verden

struktur og bærekraftig utvikling.

uten fattigdom. – Umulig, sier kanskje noen. Men den

Kristiansand Kvadraturforening vil bygge et kulturhus for fattig ungdom i Lima. Kulturhuset skal hete Casa Juvenil. – Kulturhuset Kilden i Kristiansand blir et kulturelt løft for byen og landsdelen. Nå ønsker vi at ungdom i Lima skal få sin kilde. Derfor vil vi

Maasai Mara ligger i hjertet av verdens mest dyre-

stoltheten og verdigheten vi ser hos

rike område i Kenya. Prosjektet er unikt, i forhold

hvert menneske som klatrer ut av fattig-

til at det i tillegg til å bevare et mangfoldig dyreliv,

dom, er vårt bevis på at arbeidet nytter.

også støtter lokalbefolkningen ved å gi inntekts-

Mennesker som lever i fattigdom har

muligheter gjennom turisme og forvaltning av

begrensede muligheter til å ta i bruk

store landområder. Befolkningsvekst og klimaend-

egne evner og velge sin egen framtid.

ringer gjør økosystemene sårbare. Dyrelivet står

Barmhjertige gaver kan oppleves som

i fare, og med det vil Kenya og verden ikke bare

en lettelse i øyeblikket. Men bidrar de

tape et av de mest unike naturområdene i verden,

til langsiktig utvikling? Vi tror ikke det.

men også arbeidsplasser, inntekter og kultur vil

Derfor gir vi heller muligheter, gjennom

forsvinne.

utdanning og mikrofinans.

– I dette prosjektet går aktivt dyrevern hånd i hånd med hjelp til lokalbefolkningen, sier adm.dir. i Dyreparken, Per Arnsteim Aamot, som karakteriserer prosjektet som bistandsarbeid i en bredere form.

bygge Casa Juvenil - UngdomsKilden, sier leder for Kvadraturforeningen, Harald Andersen. Kulturhuset skal bygges i Pachacutec, en fattig forstad til Lima i Peru. Hundrevis av barn og ungdom er ofte overlatt til seg selv, i et

Investere penger?

område som er preget av vold og kriminalitet.

Strømmestiftelsens datterselskap,

Strømmestiftelsen støtter allerede ungdoms-

Strømme Microfinance AS (SMFAS), tilbyr

arbeidet i dette området, men det er stort

unike muligheter for deg som investor. Vi

behov for et større lokale.

skreddersyr investeringsløsninger og er fleksible ut ifra dine ønsker og behov. Du kan investere direkte i SMFAS, eller i våre heleide datterselskaper i Sri Lanka og Øst-

Samarbeid om mikrofinans

Afrika, gjennom både aksjer og lån.

Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen samar-

Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen represen-

– Vi ønsker investorer som er interessert

beider om mikrofinans. De to organisasjonene

terer i dag det største norske miljøet for mikrofinans.

i en langsiktig investering på mellom 3-5

satte nylig opp et mikrofinansfond, der de skal

år, og som ønsker å gjøre en investering

utvikle en felles plattform for å hente inn investorer

Til sammen forvalter organisasjonene en lånepor-

som gagner mer enn bare seg selv. Vi tilbyr

til fondet.

tefølje på vel 560 millioner kroner.

en investeringsmulighet med høy sosial

– Målsettingen er et fond med en betydelig for-

avkastning, og mindre finansiell avkast-

valtningskapital som kan settes inn i kampen mot

ning. Gjennom profesjonell drift er den

fattigdom, sier Lars Erik Harv, leder av Strømme

finansielle risikoen relativt liten, slik at reell

Microfinance AS.

risiko ligger på eksterne faktorer som f.eks. naturkatastrofer og krig, sier direktør for

I planene ligger det også at de skal samarbeide

Strømme Microfinance AS, Lars Erik Harv.

for å videreutvikle og dra veksel på hverandres kompetanse og kunnskap innen mikrofinans.

Besøk våre nettsider, eller ring 03002 for mer informasjon. www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Sommerfugleffekten Tekst og foto: Siri L. Guttormsen – Bangladesh.

En sommerfugls vingeslag kan bli til en storm. Én kvinnes mot og hardt arbeid kan forandre en hel landsby og sitt lands framtid.

og produserer 8.000 kg ris i året. Hun ser store forandringer i livet. – Før tenkte jeg at vi ikke hadde noen grunn til å leve. Nå tenker vi på neste investering, forteller hun, med smilet fortsatt intakt.

Dette smilet rommer mer enn bare øyeblikkets gleder. Firoza Begum fra Bangladesh kan glede seg over egen suksess, landsbyens store framskritt, og viten om at hennes innsats gir barn en ny framtid.

STØRRE ENN SEG SELV Hennes spare- og lånegruppe har hele

Hun var den første i landsbyen som mottok et lån da den lokale spare- og lånegruppen startet opp. Pengene brukte hun til å leie land og bygge seg et flomsikkert hus, etter at det forrige ble tatt av flommen. Hun ville ikke miste huset sitt igjen. – Det å starte på bar bakke, spinke og spare, bygge et hus, for så å miste det i neste års flom er utrolig demotiverende. Og dessverre noe mange opplever, forteller Firoza.

Gruppa på 30 medlemmer har fått nye liv. Det florerer av suksesshistorier blant medlemmene, der barna nå går på skole og inntektene er stabile. Den største forandringen vises da de blir spurt om hygiene. Ingen i landsbyen har hatt diaré siden de installerte vannpumper og ordentlige toaletter. I bresjen sto Firoza, som overtalte hver eneste én i gruppa om at rent vann, det var viktig. – Å ha hygiene på dagsordenen er viktig. Når vi er friske, kan vi jobbe og ta vare på familien vår, sier hun.

STARTET I DET SMÅ Men hun stoppet ikke med flomhuset. Firoza

tok opp enda et lån, og kjøpte seg ei ku. Kua ga melk og fikk kalver, som hun solgte videre. Hun innrømmer at hun måtte gå mange runder med seg selv etter det første lånet var tilbakebetalt. – Det var hardt arbeid, og veldig vanskelig å klare å betale det tilbake. Men det gikk, sier hun. Årene gikk, og formuen vokste. Det første lånet på 2000 thaka (ca 170 kroner), virker lite i forhold til det siste på 60 000 (ca 5.230 kroner). I alt har hun lånt 157 000 thaka (ca 13.680 kroner), og aldri har hun gått glipp av en tilbakebetaling. Firoza har nå 16 ansatte,

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

100 prosent tilbakebetalingsrate. Gjennomsnittet fra gruppene i området er på 98 prosent, men denne gruppa er spesiell. Mye er takket være Firoza og hennes pågangsmot.

Selv om Firoza har lykkes, betyr det ikke at hun bare tenker på seg selv. Det på tide å gi tilbake, mener hun. Nå stiller hun til lokalvalg, samtidig som hun bygger to skoler i landsbyen. – Det er så mange barn som ikke får startet på skole fordi foreldrene ikke har råd. Derfor setter vi i gang en uformell skole som følger de nasjonale planene, forteller hun. Og smiler ennå. Det lille vingeslaget ble til en storm. Din støtte har hjulpet Firoza Begum. Hun har sørget for at flere hundre også får hjelp.

> FAKTA Sommerfugleffekt På 1960-tallet gjorde meteorologen Edward N. Lorenz oppdagelser som i dag omtales som sommerfugleffekten. Ideen går ut på at vingeslagene på en liten sommerfugl kan lage ørsmå endringer i atmosfæren som igjen kan føre til store værforandringer andre steder. I et komplekst system kan en liten endring ha en enorm effekt. På samme måte kan et lite mikrofinanslån til ei fattig kvinne skape store endringer både i hennes liv – i lokalsamfunnet – og i den globale bekjempelsen av fattigdom. Kilde: http://impleoweb.com/

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Flittige hender i Kabale Tekst og foto: Egil Mongstad – Kabale, Uganda.

Arbeidsdagen blir ofte lang for Kiconco Medius. Med fire born, ein mann og eit arbeid ho tykkjer svært om, går timane fort. Men det gjev også pengar i kassa til den fattige kvinna. I den vesle landsbykyrkja i Medius, berre ein liten kilometer frå grensa til Rwanda, sør-vest i Uganda, er nærare 100 kvinner samla. Samtalen går høgt. Når det kraftige oktoberregnet trommar på taket av bylgjeblekk stilnar praten, og berre heklenålene og veven i flittige hender går og går. På golvet ligg rullar av papyrusstrimlar og tråd i ulike fargar, og på benken er det stabla ferdige krukker, vesker og fat. Borna leikar i kyrkjebenkane, og dei yngste halvsov i eit klede på ryggen til mor. Det er arbeidsmøte i St. Emmanuel kyrkje. Kvar onsdag kjem dei tre mikrofinansgruppene saman. Dei produserar vesker, krukker, skåler og fat av papyrus. Vakkert handarbeid som blir seld lokalt og til ein oppkjøpar i USA. – Dette har endra kvardagen vår. Før vevde me også – det er tradisjon her. Men marknaden for å omsetje varene våre har vore liten. Etter at me kom med i organisasjonen Drucilla har dette endra seg merkbart. Det har gitt oss eit større marknad, ein betre pris for det me lagar – og med det ei betre inntekt, seier kvinnene, som ynskjer seg fleire kontaktar der dei kan selje varene sine. I kooperativet er optimismen stor. Ei kvinne fortel om korleis ho har lært å lese, skrive og rekne i prosjektet, ei anna om korleis ho no kan

> FAKTA Organisasjonen Drucilla hjelper kvinner med å utvikle eit handarbeid og finne tilgang til eit marknad for varene sine. Strømmestiftelsen deltek med opplæring, transport av produkt til marknad, opplæring av stab som skal fylgje opp gruppene, undervisning om mikrofinans, og sikrer framdrifta av prosjektet.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

spare, og ei om korleis prosjektet har ført til mindre vald i heimen. – Mennene våre likar dette. Dei ser at me bidreg med pengar som gjer at me får det lettare økonomisk og kan for eksempel sende borna våre til skulen, seier fleire av kvinnene me snakka med. Og dei får støtte av presten i kyrka, Onesmus Kyampeire, som merkar at mennene drikk mindre og er mindre valdelege enn før. Han meiner dette skuldast kvinnene si deltaking i familieøkonomien. Kiconco Medius vaks opp her. Dei var 11 søsken – ni brør og to søstrer i familien. – Me var fattige. Men mamma kunne noko ikkje mange andre kunne. Ho var flink å veve korger. Det eg kan har eg lært av henne. No er dette ei god inntekt for meg, seier firebornsmora. For fem år sidan blei ho med i ei mikrofinansgruppe med 33 medlemmer, og etter kvart blei ho ein av læremeistrane. – Det viktigaste er at ein vil. Så kjem alt det andre etter kvart – det som handlar om å finne dei gode råvarene, forstå kor viktig fargevalet er, korleis fargar kan spele saman, korleis en skal farge papyrusen og utvikle mønster. Det er ikkje vanskeleg å lære dette dersom du har interessa for det, meiner ho. Den inntekta dette gjev, tar betre vare på dei behova familien har. Ho har bygd hus med bølgjeblekktak, kjøpt stolar med trekk, og ei ku. Sidan 2005 har ho brukt nærare 25 000 kroner på å veve – pengar ho har tent inn att og spart frå. Og best av alt, mannen stør henne i det ho gjer, og hjelper med å finne papyrus som han hentar i sumpområda utanfor Kabale. – Hadde du spurt meg for ti år sidan om eg kom til å kjøpe noko til meg sjølv nokon gong utover det mest nødvendige så hadde eg trudd du var galen. Men no har eg gjort det! Til og med litt jord har me kjøpt, og borna mine, eg og mannen min kan gå betre kledd, seier ho. No sparar ho for å kjøpe strikkemaskin. Ho treng 750 kroner for å kjøpe ei brukbar ei og trur ho kan klare det. I gruppa har dei undervisning om helse og ernæring – om kor viktig det er med grønsaker, det å halde det reint og ha eit variert kosthald. Men det som er aller viktigast er at ho og familien har fått det så mykje betre.

Kvar veke samlast 100 kvinner i denne kyrkja for å arbeide. Handarbeidet dei lagar har endra den økonomiske kvardagen til fleire av dei.

Eit utval vesker som er laga og står utstilt i butikken som Drucilla har i Kabale.

Vesker frå prosjektet kan du kjøpe på www.levebrod.no. - Familien min har fått eit heilt nytt liv etter at me kom med i Drucilla, seier Kiconco Medius.

Stripete håndvesker

Kr 250,-

Håndlaget sisalvesker fra Øst-Afrika www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Hjerteutvideren. Tekst: Eva Dønnestad Foto: Scanpix og Akers Avis Groruddalen

- Jeg har fått et større hjerte etter ulykken. Sier Dagfinn Enerly (37). – Jeg har ingenting å klage på. Jeg er stort sett den samme som jeg alltid har vært, bare litt slappere i armer og bein. Men hjertet mitt er blitt større, smiler Dagfinn Enerly og lar den venstre handa sveipe lett over todagerskjegget før den legger seg pent på armlenet på rullestolen. – Jeg vet hvor fort livet kan snu og hvor mye kjærligheten fra de nærmeste da betyr. Mange har vist at de bryr seg. Jeg har møtt mennesker jeg har kunnet bety noe for. Det har utvidet hjertet mitt, fastslår Enerly, og viser vei inn på kjøkkenet der en hel vegg er dekorert med bilder av dem han setter høyest: familien og vennene.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

I denne artikkelserien ønsker vi å lete etter noe felles menneskelig, tross ulike livsforhold. Noen av de samme spørsmålene om livet blir stilt til mennesker i Norge og mennesker i noen av de andre landene Strømmestiftelsen arbeider i. Kanskje vi har noe å lære av dem vi gir støtte til? Det finnes storhet og støv i alle mennesker. Styrke og svakhet. Det finnes en storhet og støv i dem som hjelper. Det finnes storhet og støv i dem som mottar hjelp. Det er lettere å motta noe fra dem som også ser storheten i deg. Kanskje vi skulle begynne å bruke ordet dele i stedet for hjelpe? STORHET&STØV lar mennesker dele tanker og erfaringer fra livet. Ved å tåle støvet og lete etter storheten i hverandre, kan vi dele verdighet, på tvers av grenser og livssituasjon.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Familien viktig: Dagfinn og broren Steinar.

Det er over fem år siden Dagfinn hadde et sammenstøt med en lagkamerat på fotballbanen, knakk nakken, og mistet mye av bevegeligheten fra halsen og ned. Etter uker på Ullevål sykehus og ti måneder på Sunnaas sykehus, kom han hjem. I dag er han avhengig av hjelp 24 timer i døgnet og har en stab på 10 assistenter. Han lar ikke de mørke tankene få plass, men starter hver dag med å si til seg selv: ”Dette blir en bra dag, Dagfinn”. – Hvordan klarer du det? – Jeg er takknemlig for det livet jeg nå har, sier Dagfinn og lar ansiktsuttrykket bekrefte dette.

Enerly. Hun spør: ”Hva skal du der da? Ja, for han har mye å komme med, den mannen. Vi på Larkollen er veldig stolt av Dagfinn.” Dagfinn ler godt når jeg videreformidler og forteller om omdømmet hans. Mannen som er blitt et forbilde for mange, vet hvor mye lettere hverdagene blir om han klarer å ta ting med et smil. – Humør og humor er livsnødvendig, sier han, og forteller humrende om en av de første gangene etter ulykken da han måtte bli vasket av sykepleierne på sykehuset. De synes det var litt ubehagelig, jeg synes det var litt uvant. Idet de snur meg over på siden for å vaske meg bak sier jeg bare: ”Har jeg ikke fin rumpe?” De ler, jeg ler, og dermed er isen brutt.

VIL HOLDE RUNDT JENTENE SINE Dagfinn har for lengst nådd det første målet han satte seg etter at han ble lam: å kunne ta håret vekk fra øynene. – Overkroppen er sterkere, forklarer han og beveger overkroppen fram og tilbake i rullestolen. – Folk som ikke har sett meg på en måned, ser forskjell, uttrykker han.

OM KJÆRLIGHETEN Én ting er å møte en mann som er villig til å kjempe for å komme på bena igjen rett etter ulykken. Enda sterkere er det å møte ham fem år etter. Fortsatt i rullestol, fortsatt uten gripetak, men med like stor kampvilje. Én ting er at kona står ved hans side i den første tiden etter ulykken. Enda sterkere er det å høre kjærligheten de uttrykker til hverandre fem år etter. – Mona forsikret meg om at hun blir. Det har gitt meg en trygghet som er ubeskrivelig. Kona og ungene er alt. Mona har vist meg hva kjærlighet er, sier Dagfinn og stopper tårene på samme måte som han gjør under foredragene sine, ved å ta en gåte. – Ikke røp den gåten når du skriver, for da forsvinner jo en mulig fluktvei fra gråten i foredragene mine, ler han.

– Hva er målet ditt nå? – Det langsiktige målet er å kunne følge tvillingdøtrene mine Mia og Amanda opp kirkegulvet – gående – den dagen de gifter seg. Et mer kortsiktig mål er å trene opp fingrene til å kunne ta gripetak slik at jeg kan lage mat og spise selv. Det er ingen som tenker på hvor mye en bruker fingrene til, før de ikke fungerer. Jeg lengter etter å kunne holde ordentlig rundt kona mi og jentene mine, sier Dagfinn Enerly.

Å TA DET MED ET SMIL Jeg kjører innom hotellet på Larkollen for å få siste veidireksjon til Dagfinn og Mona Enerlys hjem. Ansiktet på dama i resepsjonen renner ut i et smil når hun hører navnet Dagfinn

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

MENNESKETS STORHET, UANSETT Dagfinn trener daglig, har fysioterapeut, er på nettet og orienterer seg, er med ungene på trening, henter dem av og til på skolen, hjelper med lekser, kommenterer i pausene når Fredrikstad fotballklubb spiller kamper, og reiser rundt og holder foredrag. Neste uke venter 1000 sykepleiere på å få

høre om hvordan de kan hjelpe på en verdig, rettferdig måte. Nylig fulgte han en gutt med CP (cerebral parese) en skoledag for å forebygge mobbing og motivere til inkludering. De snakket til hele trinnet om hvordan det kan være å sitte i rullestol. Selvfølgelig skjer det noe med alle 8.klassingene når selveste fotballspilleren Dagfinn Enerly kommer. Rett etter vi har snakket om dette, ringer Dagfinns telefon. Dagfinn stråler når han er ferdig med samtalen, og det er like før han må ta en gåte: – Det var læreren fra skolen jeg var på. Gutten med CP har fått en god venn i klassen. Det er nok det. Ett menneske er nok, sier han rørt. Enerly har vært i flere skoleklasser og holdt foredrag om å bry seg, og han snakker om mye av det samme i foredrag til voksne: – Om folk visste hvor lite det skal til for å redde dagene til en som trenger at noen bryr seg, hadde de gjort mer for andre, sier han, løfter handa opp og skyver håret vekk fra panna. Sammen med kona arrangerer han fotballskole hver sommer for gutter og jenter mellom 11 og 16 år. Her er de opptatt av at alle skal kjenne seg verdsatt. I tillegg tilbyr de et godt sportslig opplegg med kjente personer som Erik Thorstvedt, Jon Arne Rise og John Carew som gjesteinstruktører. Etter Enerlys fotballcamp i sommer fikk han en mail fra en forelder: ”Jeg sendte av gårde en sur gutt og fikk hjem en kjempefornøyd gutt. ”

Å MOTTA HJELP Mens vi prater, kommer assistenter inn med smil om munnen. Nærmest usynlig henter de vann til oss, tar i mot snusen fra Dagfinn, legger inn en ny og henter en varmelampe. – Jeg sliter med noen infeksjoner, skjønner du, forklarer han meg. – Derfor fryser jeg litt, selv om det er varmt nok her i huset. Det er helt avgjørende å ha gode assistenter, understreker han. Dagfinn Enerly vet mye om hvordan det er å være avhengig av hjelp. Tjuefire timer i døgnet. Hvordan hjelpen må gis for at en ikke skal kjenne seg liten. – Det viktigste er å ha respekt for min vilje. Det er mitt liv, mitt hus og mine behov, mine armer og mine bein. I det du overkjører mennesker og tar valget og viljen fra dem, hjelper du ingen. Da tråkker du på folk. Mannen vet hva han snakker om. – Å motta hjelp fra venner, er noe jeg har måttet lære meg. Jeg får jo aldri gitt tilbake all den hjelpen til mine venner og familie, som de har gitt oss. Derfor betyr det veldig mye de gangene jeg kan være noe for dem, som for eksempel å invitere på guttetur til Champions League i Trondheim.

Å KJENNE SEG LITEN – Når kan du kjenne deg liten? – Jeg kjenner meg liten når litt eldre damer rusker meg i håret som om jeg var en liten gutt og snakker til meg som om jeg var dum: ”Åssen går’e da, Dagfinn?” Dagfinn demonstrerer det hele for meg som om han gjennomførte en oppgave på teaterhøyskolen. Han fester blikket og ser rett på meg og sier: – Ingen trenger at noen synes synd på dem, vi trenger bare at noen bryr seg. Dette var veldig viktig for meg da vi skrev boken i 2007. Den måtte ikke bli skrevet sånn at folk begynte å synes synd på meg. Det handler om verdighet, det. Tilbakemeldingene har vist at det er kampviljen og motet som har beveget folk, ja, til og med reddet liv. – Det er ingen som liker å være avhengig av andre, fortsetter han. – Jeg er så glad for hver lille flik av livet mitt jeg har kontroll på og klarer selv. Det er mange kameler som er svelget. Jeg kjenner meg liten i møte med assistenter eller andre som tror jeg er tom i hodet fordi jeg er lam i kroppen. Heldigvis er alt inntakt i hodet. Jeg kjenner

Å takle vanskelige kriser handler mye om å fokusere på det gode, ikke det umulige.

meg liten når jeg får assistenter som vil gjøre tingene på sin måte. Noen kommer inn og tror de er verdensmestere i mitt hjem, det er forkastelig, sier Enerly, og nå er han engasjert. – En assistent klarte til og med å si: ”Du må endre livet ditt, jeg skal vise seg deg hvilket kosthold du må ha.” Folk som tror de vet hva andre trenger uten å spørre, tar ofte feil. Denne assistenten sluttet etter kort tid. Enerly ser klart overgangene til alle i Norge som av ulike grunner trenger å motta hjelp, og ikke minst til mennesker Strømmestiftelsen arbeider for i ulike land. – For humanitære organisasjoner gjelder jo det samme: Ingen må gå inn i en annens hus og si hva den som bor i huset trenger. Jeg har tross alt språket, til å protestere og si hva jeg tenker og mener dersom noen forsøker å overta viljen min. Tenk på de som ikke har det, sier han og slår ut med armen. – Tenk hvor lett det er å ta over menneskers liv i perioder de trenger hjelp. Den som skal hjelpe skal ha innebygd at han søker å finne ut hva den han skal hjelpe, trenger. Noen ganger er det klart jeg blir drit lei alle folka rundt meg, gleder meg til jeg kan sparke dem alle sammen, selv så gode de er, sier han med lurt glimt i øyet.

SELVFØLELSE Dagfinn Enerlys humør og varme ord og måte å kommunisere på, smitter. Hvor har han forankret selvfølelsen sin? – Vi kan ikke bygge selvbildet vårt på at vi kan alt og mestrer alt, og gå i kjelleren om vi ikke får til alt. Dette er likt for alle: Noe kan jeg, noe kan jeg ikke. Men alle har noe de er gode på. Det er det vi må lære oss å fokusere på, hos oss selv, og hos andre. – Vi er kanskje storhet og støv? – Storhet og støv, sier du? Jasså, har du delt kroppen min i to eller, ler www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

I det du overkjører mennesker og tar valget og viljen fra dem, hjelper du ingen.

Aktiv: Fotballhelten Dagfinn Enerly.

Dagfinn Enerly hjertelig, og triller stolen litt nærmere både meg og kjøkkenbordet. – Du får bestemme selv da – i hvilken del storheten sitter, gapskratter han. Jeg blir enig med meg selv om at den sitter der selvironien sitter, hvor det enn måtte være.

Å PUSTE INN DET GODE Kort tid etter ulykken sluttet han med noen medisiner for psyken litt for brått, og gikk i kjelleren. Da kalte han på Gjertrud. Gjertrud har både vært Dagfinns lærer hele barneskolen, men også den han jobbet for som lærerassistent i fem år ved siden av fotballen. Gjertrud kom, og klarte å snu tankene hans gjennom å lære han noen enkle teknikker. – Hun fikk meg til å tenke på det gode, ikke det vanskelige. Å takle vanskelige kriser handler mye om å fokusere på det gode, ikke det umulige. Jeg sa navnet på dem jeg var glad i, pustet dem inn, holdt pusten og fylte meg med dem, før jeg pustet ut det vonde på utpust. Det hjalp. Jeg kunne ligge i timevis på denne måten og bevisst skyve bort vonde tanker ved å fokusere på dem som var glad i meg av venner og familie. Dagfinn har lært mye av Gjertrud, bedyrer han, blant annet den enkle sannheten: Hvis jeg er sur og grinete, blir folka rundt meg sure og grinete. Hvis jeg er positiv og smiler, smiler folk tilbake. – Om du skal ta pillene fra et menneske, trenger de noe annet; varme, oppmuntringer og mennesker som stiller opp. Det er vel mer ressurskrevende, antakelig, sier Dagfinn. Han beveger handa bort til noe som er festet til rullestolen, og skrur på lyset over bordet der vi sitter. – Sånn, sola forsvant visst, vi kan jo ikke sitte i mørket, smiler han.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

OM SLITESTERKE FAMILIEBÅND De samme vennene som var de næreste før ulykken, er de næreste i dag. Han tror det er viktig at folk sørger for å bygge vennskap som kan vare også når dagene blir tøffere. Tre av kompisene hans har til og med lært seg hvordan de kan sette kateter på han. Han innrømmer at det var litt spesielt at de nærmeste kameratene skulle ordne med de mest intime delene hans. – Men det er mye som kan bli naturlig, bare vi øver og har litt humor, mener han. Dagfinn har tre eldre søsken, har hatt en god oppvekst i Groruddalen, og mener han har hentet mye styrke fra dette når livet har røynet på litt. Dagfinn roper på en av assistentene og ber om litt mer å drikke, før han snur seg til meg igjen: – Ingen er skapt til å være alene, eller til bare å være inne i et hus. Mennesker må komme seg ut, treffe andre – det er god medisin, mener foredragsholderen. – Jeg liker å være sammen med mennesker, det gir meg mye energi tilbake. Vi trenger mennesker rundt oss som bryr seg når livet farer som verst med oss. Uten det blir alt mye vanskeligere. Det er derfor jeg synes det er flott når eldre mennesker går ut av ensomme rom og møtes på kafé for å ta en kopp kaffe eller spise middag sammen, sier han.

VILLE IKKE GÅ GLIPP AV LIVET Dagfinn lå i respirator på Ullevål sykehus med en lungekapasitet på 17-18 prosent, og var livredd for å dø. Han kunne bare røre på øyelokkene. – Jeg var livredd for at jeg ikke skulle få følge jentene mine i livet. Livredd for at det nystartede samlivet med Mona skulle være over. Jeg tenkte ikke på hva som skulle skje med meg etter døden, men på alt

Boklansering: Så fort kan livet snu.

jeg gikk glipp av. Det var så mye mer jeg ville. Jeg er utrolig takknemlig for hver dag jeg får ha det så godt.

– De andre damene hadde visst blitt så misunnelige og ønsket seg en sånn mann de også. Haha, så lite skal det til, ler Enerly.

MESTRINGSGLEDE Dagfinn synes som de fleste andre, at det er flaut ikke å mestre ting. Flaut å bli beglodd. Flaut å ikke kunne spise selv. – Det å klare seg selv, betyr mye for alle. Det gir glede når han med hjelpemidler kan klare å hente ting opp fra en tallerken. Mestringsglede er noe av den største gleden for oss som vet hva det er å ikke mestre selv de enkleste hverdagstingene, tror han. – På Sunnaas klarte jeg ikke å trykke på knappen som lukket opp døra til rommet selv, jeg følte meg fanget. Da jeg fant en måte å åpne døra på med beina, kjente jeg en stor frihetsfølelse. Tenk, nå kunne jeg gå ut av rommet mitt uten å være avhengig av andre! Han ser på meg, og jeg kjenner litt av fryden han må ha kjent. – Er det mulig for den som ikke har opplevd det å forstå? – Ikke helt, men det hjelper å dele hva jeg tenker. Du kan fortelle noe som berører meg, og jeg kan fortelle noe som berører deg. Det kan det bli gode møter av, sier Dagfinn.

TANKER ETTER ULYKKEN Enerly har møtt mennesker etter ulykken som han ellers aldri ville møtt. Han og kona har dristet seg til å snakke om at det kanskje, tross alt, er blitt en mening med alt som er skjedd. – Mening? – Ja, jeg gir det livet jeg har mening. Om jeg bare kan hjelpe ETT menneske til å få et bedre liv, er det verdt det. Men vi har også tenkt på om det var en mening med at jeg skulle ta denne avstikkeren. Kanskje for å kunne bety ennå mer for flere enn det jeg hadde gjort som fotballspiller med suksess, sier Dagfinn ettertenksomt, og forteller videre at de begge har opplevd det litt rart at huset de kjøpte rett før ulykken, nærmest er tilpasset rullestolbrukere – med brede, doble dører og uten dørterskler.

BRYR SEG Samtalen tar av på en liten avstikker til ulike mennesker med ulike kamper som har klart å komme seg videre. – I stedet for å komme inn i gangen og klage på at skoene står rotete, går det an å spørre hverandre ”hvordan har din dag vært, da?” Det blir som regel mye bedre kommunikasjon av det om vi tenker positivt om mennesker og situasjoner og ikke lar oss frustrere så lett. Da han og Mona nylig hadde 10 års bryllupsdag, gikk han opp på jobben hennes med blomster.

FRAMTIDEN - Ok da, skyter Dagfinn inn, én drøm til skal jeg røpe: Å kunne komme innpå banen de tre siste minuttene i en kamp for Fredrikstad. Jeg fikk jo aldri gått av banen. Jeg ble båret ut, og det er ikke helt det samme. Mannen med det utvidede hjertet triller på litt andre baner, enn så lenge, og inspirerer barn, unge og voksne, og holder foredrag om pågangsmot og om det å bry seg. Og med dette utvider han også hjertene til dem som hører på.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Vi ”hjalp” Oslo

Korrupsjon i verden

Totalt hjalp Strømmestiftelsen 570.945

Oversikten viser graden av korrupsjon i land slik næringslivsfolk, akademikere og risikoanalytikere oppfatter

mennesker i 2009. Det tilsvarer nesten

det. Korrupsjonsskalaen går fra 0 (veldig korrupt) til 10 (helt renhårig). Indikatoren inkluderer korrupsjon i

hele Oslos befolkning!

offentlig sektor (f.eks. politiet, utdannings- og helsesystemet, offentliges kjøp av tjenester fra næringslivet) og i politikken. Listen kan ses i sin helhet på globalis.no. Danmark, New Zealand, Sverige: 9,3 Norge:

7,9

USA:

7,3

Sør-Afrika:

4,9

Italia:

4,8

Bolivia:

3,0

Burma:

1,3

Somalia:

1,0

Kilde: FN Sambandet

verden rundt Bli Hjertevennfadder og gi barn muligheten

Fokus på miljø Regjeringen gir 27,1 milliarder kroner til kampen mot fattigdom i 2011. Økt innsats på ren energi og klimatilpasning styrker klimaprofilen. Bistanden vil i 2011 utgjøre 1,02 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Regjeringen øker støtten til klimatilpasning med vekt på blant annet landbruk, kvinner og sikker tilgang til mat. I tillegg økes satsingen på ren energi. Støtten til mennesker berørt av naturkatastrofer øker også. – Klimaendringene skaper store utfordringer for de aller fattigste. Naturkatastrofer driver folk på flukt og ødelegger livsgrunnlaget. Det er derfor viktig at fattige i framtida er bedre rustet til å møte

Det er veldig lett!

• Ring 03002 • Gå inn på www.strommestiftelsen.no • Send HV til 83002

endringene, sier Solheim. – Å satse på miljø er bra, det bidrar til økonomisk vekst. Men vi må ikke ta midlene fra tradisjonell bistand. Å utrydde fattigdom må gjøres sammen med grasrota, på deres premisser. Dette lukter litt vel mye av norske prioriteringer og norske interesser, uttaler kommunikasjonssjef Trond M. Backer.

www.strommestiftelsen.no 30

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

Færre går sultne

Kontroll over egen olje og gass Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har signert en avtale med seks land i Afrika. Avtalen skal hjelpe

Forbruker jorden i rasende fart

landene til å få råderett over egen olje og gass. – Vi jobber for at land i Afrika skal få bestemme over ressursene i egne havområder. Det er et viktig bidrag i kampen mot fattigdom. Vi gleder oss over at landene nå får økte sjanser til utvikling, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Grensene på havbunnen er avgjørende for hvem som kan utnytte ressurser som olje og gass. Avtalen gir norsk bistand til Kapp Verde, Gambia, Guinea-Bissau, ... viser tall fra en ny rapport fra FN: Antall underernærte i 2010: 925 millioner. Antall underernærte i 2009: 1.023 milliarder.

Guinea, Mauritania og Senegal når grensene skal bestemmes. Landene forplikter seg også til samarbeid seg i mellom.

(Kilde: Regjeringen.no)

Mer enn 60 prosent av klodens økosystemer redusert eller er helt ødelagt, viser FN-rapport. De er sjokkert over hastigheten i utviklingen.

Regionen med de flest underernærte er Asia (578 millioner).

Rapporten «Dead Planet – Living Planet»

Regionen med den høyeste nedgangen av

tegner et dystert bilde av vår evne til å ta

underernærte i 2010 er også Asia (80 millioner).

vare på naturen, skriver Aftenposten. Selv

Regionen med den høyeste forekomsten av

om det fortsatt er viktig å verne og opprett-

underernæring er Afrika sør for Sahara (30%).

holde de økosystemene som fremdeles er

(Kilde: FN)

intakte, pågår forfallet nå i et slikt tempo at FN mener det er vel så viktig at vi prioriterer rehabilitering av de områdene som er blitt

Naturens sårbarhet

ødelagte.

Kartet viser hvor det er størst risiko for dødsfall ved ulike typer naturkatastrofer. Fattige land er mest

dergraver vår utvikling i en slik grad at den

utsatt grunnet naturgitte betingelser. I tillegg rammes de hardere enn rike land med tilsvarende

pågående finanskrisen blekner i forhold.

katastrofer, blant annet fordi fattige land ikke har råd til å sikre bygninger tilstrekkelig. Det ser også ut til

Vellykket rehabilitering av disse enorme

at naturkatastrofene vil ramme fattige land hyppigere som følge av klimaendringer.

naturgodene vil være avgjørende for

– Vårt misbruk av naturens ressurser un-

Hydrologiske naturkatastrofer: oversvømmelser, sykloner og skred. Geofysiske naturkatastrofer: jordskjelv og vulkaner. no)

bærekraften i en verden med stigende for(Kilde: Globalis.no)

ventninger, befolkningsvekst og utnyttelse av klodens ressurser, sa FNs undergeneralsekretær Achim Steiner ved fremleggelsen av FN-rapporten i går.

Les og lær mer om Strømmestiftelsens arbeid på vår nettside.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

synspunkt

Synspunkt er spalten der HTS utfordrer samfunnsdebattanter til å dele sine meninger om aktuelle temaer innen utvikling og menneskerettigheter. Synspunkt gjenspeiler ikke nødvendigvis Strømmestiftelsens mening.

Den verdige selvgjører Egoismens dårlig rykte har skapt illusjoner om egen godhet.

Anlov P. Mathiesen er ansvarlig redaktør og daglig leder i gatemagasinet =Oslo. Han er også en ivrig samfunnsdebattant og hovedstadsentusiast.

Verdig hjelpende. Å bidra til at noen makter å ta styring over eget liv er en ære. Å se at noen vokser ved egen hjelp en gave. Man blir ydmyk og takknemlig for å få lov til å være en del av slikt. Men det som ofte glemmes er dynamikken mellom hjelperen og den som hjelpes der det faktisk fungerer, det levnes altfor stor ære til hjelperen. Hjelp er en nyttesituasjon som går begge veier, og faktum er at det ofte er hjelperne som får mest ut av dette forhold, både økonomisk og menneskelig. Forsvarsallianse. De fleste syns det er en god idé å hjelpe de som har det vanskelig. Det er naturlig, og kan tilskrives vår flokkmentalitet. Behovet for egen beskyttelse gjør at man har en sterk drivkraft til å beskytte andre. Ikke ulikt Nato-pakten eller andre forsvarsallianser. Slik kan ønsket om å hjelpe betraktes, om det enn kan virke aldri så kynisk. Hjerteeffekten. Men hjelp og medmenneskelighet kan heldigvis også betraktes på mer poetisk vis. Og her kommer symbolbruk, musikk og stearinlys inn. Det er fint, og helt avgjørende for å skape engasjement. La oss kalle det Hjerteeffekten. Fordi det er følelser, men også fordi det er et fravær av hjerne. Og her er Norge etter mitt syn et u-land, både innen bistand og omsorg. Når det gjelder flyktninger, gatebarn, narkomane eller andre svekkede grupper. For mye følelser, for mye «godhet», for mye ære forbundet med å hjelpe. Egne intensjoner. Behovet for å vise seg selv eller andre at man hjelper er ofte så stort at hjerteffekten får styre det meste. Noe de store organisasjonene utnytter grovt. Enhver som involverer seg i å hjelpe kan med hell fordype seg i egne intensjoner. For illusjoner om egen godhet bør ikke få grobunn. Det skal være lov å erkjenne at man hjelper andre for egen del, eller at man tar en fast stilling for lønnens skyld. Hvorfor hjelpe. Spørsmål om hvorfor man velger å hjelpe bør oftere frem i lyset. Vi behøver å stille spørsmål ved våre egne intensjoner, vårt eget sinnelag. For å sette det noe på spissen, så bør vi komme dit hen at vi aksepterer at noen driver hjelpearbeid

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

for lønnas skyld. At oppriktighet om eget sinnelag bør bety mer enn idag. At ”egoisme” er et nøytralt begrep, ikke et negativt. Rørlegger. I min jobb som redaktør i =Oslo møter jeg ofte fremmede som roser meg for min moralske innsats, for min etiske kompetanse, så å si. Jeg pleier alltid svare at jeg ikke eier en eneste intensjon som skiller seg fra en skoselger, en megler eller en rørlegger; jeg ønsker ha en god arbeidshverdag, en levelig lønn og faglige utfordringer. Selvgjører. Om jeg skulle være så heldig å kunne bidra til at noen får det bedre så er det en flott bonus. Det oppfattes ofte som skinnhellig eller kunstig blygt. Det er verken det ene eller det andre. Min påstand er at det er intet som i utgangspunktet skiller aksjemegleren og hjelpearbeideren, når det gjelder de grunnleggende menneskelige intensjoner. Selvgjøreren og velgjøreren er forbausende like. Ære. Så har vi selvsagt nyanser, og vektlegging av egne drivkrefter. Noen er mer opptatt av trygghet (les: penger) enn andre, på samme vis som noen er mer desperate etter å bli sett (les: ære). Men disse variasjonene finner man spredt jevnt utover i alle bransjer. Eneste årsaken til at penger blir mer åpenbart på enkelte områder er enkelt og greit fordi pengene finnes. Makt. På andre felt, som for eksempel rusomsorg, fins det mindre penger å hente på en karrierestige, og dermed finner de menneskelige drifter andre utløp for sine behov. Sagt enkelt: Om organismen har behov for makt, så kan dette innen finansverdenen enkelt og banalt omsettes i rene penger. På andre felt må organismen søke helt andre utløp, som utøvende makt. Moralsk likeverd. Jeg forsøker med dette å komme frem til en kollektiv holdning. En innstilling til medmennesker, som ikke gjør mindre moralsk ære på rørleggeren enn hjelpearbeideren. En innstilling som ikke peker på et yrke og sier «du er megler, derfor er du mindre moralsk». Som ikke dømmer noen før de rent faktisk gjør noe galt. En innstilling som aksepter at mennesker er mennesker.

Der er en lykke i livet ”Mennesket er det eneste vesen på jorden som kan smile. som ikke kan vendes til lede: Det er et lys i vårt ansikts vindu, som hjertet bruker til å vise Det at du gleder en annen, at det er hjemme.” Henry Ward Beecher det er den eneste glede. Foto: Egil Mongstad Arnulf Øverland

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Porselen mot fattigdom

Gosh Repond støtter mikrofinansprosjekter i Sri Lanka. På bildet: Designer Marit Aartun og daglig leder Lise Helland.

Hvordan kan et porselenssett være med på å bekjempe fattigdom? Firmaet Gosh Respond går nye veier for en mer rettferdig verden. – Vi var invitert til Sri Lanka av Norad våren 2008. De ønsket å presentere Sri Lanka som et potensielt produksjonsland for oss, og vi ble fasinert av hva som møtte oss der. Vi møtte profesjonelle produsenter innen tekstil, skinnvarer og, ikke minst porselen, forteller daglig leder i Gosh Respond, Lise Helland. Firmaet er Business Partner med Strømmestiftelsen, og én dag var Helland på et

foredrag om mikrofinans. Det ble vist en del glad-historier fra Sør-Afrika, og Helland ble beveget av det som ble fortalt. – Når representanten fra Strømmestiftelsen kunne fortelle at det var flere liknende prosjekter på gang i Sri Lanka, begynte en idé å ta form, forteller hun. FROKOSTSERVISE – Det å finne hardt arbeidende og smilende mennesker i et land der fattigdommen er stor, ga et ønske om å selge varer produsert nettopp her. Samarbeidet vårt med Strømmestiftelsen gjør dette mulig. Firmaet har nå designet og utviklet et frokost-

servise til fire personer – produsert i hardført porselen – med motiv fra Sri Lanka. Servicet kalles ”Rohini”, som er navnet på damen som inspirerte firmaet til å sette i gang produksjonen. Rohini har fått en ny fremtid takket være et mikrofinanslån fra Strømmestiftelsen. Gavepakningen inneholder fire kopper, fire tefat og fire tallerkener i frokost- og lunsjstørrelse, (Kr. 565 + mva.) og er i salg etter nyttår. – Historien til Rohini forteller vi på esken. Ved å kjøpe dette settet støtter man både produksjonen i Sri Lanka, samtidig som man gir et betydelig kronebeløp i støtte til Strømmestiftelsen, som igjen vil gi denne støtten til sine prosjekter i Sri Lanka, forteller Helland.

Mer informasjon om Gosh Respond finner du på www.respond.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010 | www.strommestiftelsen.no

Det startet i hjertet Dette er historien om en mann med et varmt hjerte og en fargesterk drøm. Om hvordan ett enkelt menneske startet et engasjement som fortsatt brenner – og som hjelper tusenvis av lidende barn – i dag. En gang for lenge siden bodde det en mann i Kristiansand. Denne mannen var høyt respektert, ydmyk i sin adferd, og med et usedvanlig åpent og medfølende hjerte til de mennesker han møtte. Han hadde en sterk sosial samvittighet, og lot seg utfordre av sosial nød. Han het Olav Kristian Strømme, prest i Kristiansand Domkirke. Strømme var kjent for sin dristighet, og bestemte seg for å gjøre noe med verdens fattigdom. Med sin kreativitet tok han ganske enkelt i bruk en farge, og laget små annonser med et spisset budskap. Disse røde, små annonsene ble et varemerke, både i tabloidpressen og i andre medier. Annonsene skapte oppmerksomhet, og ”alle” kjente til dem. Vår historie i Strømmestiftelsen begynner i hjertet til en prest, og fortsetter med ”de røde annonsene ”. Det startet med et enkelt menneske, som hadde en enkel drøm om å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Mange år har gått, og én manns drøm har blitt til en internasjonal bistandsorganisasjon som ønsker å være en profesjonell bidragsyter i kampen mot fattigdom. Vi har bestemt oss for fortsatt å identifisere oss med en farge. Vi har tatt med oss den røde grunnfargen vi startet med, og blitt rosa. Men grunnfargen skal fortsatt utfordre oss. Vi tar drømmen et hakk videre i en ny tid, og uttrykker sterkt visjonen om ”En verden fri fra fattigdom”. I all vår profesjonalitet må vi si til oss selv og våre givere. Det startet i hjertet. Ved inngangen til juletida har vi i Strømmestiftelsen bestemt oss for å løfte fram gatebarna i Bolivia. Strømmestiftelsen har i mange år samarbeidet med flere partnere, som på forskjellige måter forsøker å forhindre at barn havner på gata, og hjelper dem som dessverre har endt der. I Bolivia er det av mange grunner et stort antall barn som ender opp på gata, og som ganske enkelt har det helt forferdelig. Urban fattigdom og nød er noe av det vondeste og mest hjerteskjærende jeg har sett, der hverdagen er preget av vold, overgrep, prostitusjon og stoffmisbruk. I en asfaltjungel bor det tusenvis av barn som ikke har en hånd å holde i, ingen som er glad i dem, liten mulighet for skolegang og svært tilfeldig tilgang på mat. På natta er det kaldt, og barna ligger inntil hverandre for

å holde varme. Vi ser også barn legge seg inn i tomme gravkamre for å ha et skjul. Kommunale myndigheter i storbyen La Paz forsøker å gi et tilbud til over 35.000 gatebarn. I erkjennelse av at de ikke har ressurser til dette, har de bedt en av Strømmestiftelsens partnerorganisasjoner, Viva Red, om å kartlegge de mest basale primærbehov, for i større grad å kunne gjøre noe med de umenneskelige forholdene som barna og ungdommene lever under. Nylig besøkte jeg et guttehjem i La Paz. Her bodde 80 gutter i en kald betongbygning. Guttehjemmet er drevet av to personer, nesten uten budsjett. Det gjorde vondt å se disse tenåringsguttene stå i kø for å få litt bønnesuppe og ris. Og da jeg fikk se de store sovesalene med madrasser uten sengetøy, og ikke en gjenstand som kunne innby til noe som var koselig og varmt, gav det assosiasjoner til bilder fra barnehjem i Romania. Men sterkest var det å se øynene til disse guttene. Tomme og triste. Da må jeg innrømme at jeg måtte trekke meg tilbake og bare gråte. Urban fattigdom er bare vondt. Vår samarbeidspartner har oppnådd tillit hos myndighetene, og kan dermed gjøre noe med dette. Her kan frivillighetssektoren og myndighetene gå sammen om å skape en bedre mulighet for tusenvis av lidende barn. Dette var utfordringer som Olav Kristian Strømme ble utfordret av. Han hadde nettverkene gjennom norske misjonsorganisasjoner. Vi i Strømmestiftelsen har et bredt nettverk, og har mulighet til å gjøre noe nå. I denne utfordrende situasjonen i Bolivia har Strømmestiftelsen kapasitet, og ikke minst tillit hos kommunale myndigheter, til å gjøre noe med situasjonen. Nå står det bare på midler! Førjulsfokuset for oss i Strømmestiftelsen er gatebarna i Bolivia. Jeg opplever faktisk et ansvar for å formidle mulighetene, etter mitt personlige møte med de forferdelige skjebnene som har tegnet seg på netthinnen og i hjertet. Med ønske om en god adventstid og en velsignet jul,

Generalsekretær Strømmestiftelsen

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2010

Gavetipsene til deg som ønsker å gi bort en gave med mening - en gave som betyr noe mer og som skaper en varig forandring.

Gaver til den som har alt? Shonglap

- gjør ei jente til sjef i eget liv! Denne gaven gjør ei jente med evner og talenter, lærelyst og ønske om å ta egne valg – til sjef i eget liv. Dette skjer gjennom lese- og skriveopplæring, yrkesopplæring og kunnskap om egne rettigheter

kr. 300,-

Gi ei geit

- gi muligheten til å starte opp med husdyr

kr. 200,-

Lærerutdanning - gi et barn en flink lærer

kr. 900,Trygghet

-gi et barn et trygt sted å være

kr. 130,-

Speed School - gi hurtigskoleplass for kunnskapshungrige barn

kr. 650,-

Starthjelp

- gi kvinner mulighet til å komme igang på egen hånd

kr. 300,-

Lån til ei ku

- gi muligheten til å starte opp med melkeproduksjon

Disse pluss en rekke meningsfulle gaver kan du finne på vår nettbutikk www.levebrod.no Og husk: Butikken har åpent 24 timer i døgnet! Velkommen!

Kjøp julegaver som gir mennesker et

www.levebrod.no Strømmestiftelsen • Skippergaten 3/5 • 4611 Kristiansand Tlf. 03002 • epost: postkrs@stromme.org • www.strommestiftelsen.no

kr. kr. 500,400,-

Tema: >>>HJERTEVENN Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Gatebarnas engel

Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Nye Hjertevenner: >>>MØT VICTOR OG SHIRLEY Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Hjertevenn: Fire steg til frihet Tema:

Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Nye Hjertevenner: >>>MØT VICTOR OG SHIRLEY Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Tema:

Hjertevenn: Fire steg til frihet

Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Nye Hjertevenner: >>>MØT VICTOR OG SHIRLEY Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Tema:

Hjertevenn: Fire steg til frihet

Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Nye Hjertevenner: >>>MØT VICTOR OG SHIRLEY Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Tema:

Hjertevenn: Fire steg til frihet

Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Nye Hjertevenner: >>>MØT VICTOR OG SHIRLEY Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Tema:

Hjertevenn: Fire steg til frihet

NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Gatebarnas engel Tema: >>>HJERTEVENN Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM

Tema: >>>HJERTEVENN Dagfinn Enerly: >>>HJERTEUTVIDEREN Sommerfugleffekten: >>>Å SKAPE EN STORM

NR. 5 2010, 31.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Gatebarnas engel