NR. 2 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN
Engasjerte elever: >>>VETTRE SKOLE GA «ALT» Steinar Olsen: >>>STORMBERGEREN Forsker på mikrofinans: >>>BANEBRYTENDE SATSNING
Drømmer
Tema:
innhold
Forsidebildet: En gutt har fått drømmene sine oppfylt Foto: Gro J. Kiledal
NR. 2 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN
3 Leder 4-5 Innblikk: Rykk tilbake til start
6
6-15 Tema: Drømmer 16-17 Vettre skole ga «alt» 18 Til ettertanke 20-22 Hjertevenn
23
23 Forsker på mikrofinans 24-28 Storhet & Støv: Stormbergeren
14
29 Er du konfirmantlærer? Se her! 30-31 Verden rundt 32-33 Et liv for de fattige
32
34 Smilet 35 Om mye snø og lite brød
20
STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri Landstad Thorkildsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Asle Stalleland, Gro J. Kiledal, Eva Dønnestad GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 26.500 ADRESSE: Skippergaten3, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org
2
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Jeg har en drøm I am happy to join with you today in what will go down in history as the greatest demonstration for freedom in the history of our nation. I have a dream. Ordene vi aldri glemmer. Budskapet vi alle omfavner. Mannen som aldri ga opp. Drømmen om frihet fra undertrykkelse i 1963, lever også i 2011. I dette tilfellet er undertrykkeren fattigdom.
24 4
Jeg har en drøm. Ord vi nok alle har ytret, og ment hver eneste stavelse. Vi har alle drømmer. Noen drømmer om ting de aldri vil oppnå. Noen oppnår alt de drømmer om, mens andre nøyer seg med å drømme hele livet. Drømmer holder oss i live. Drømmer får oss til å strekke oss lenger enn vi trodde var mulig. Noen har alle forutsetninger i verden for å nå sine drømmer. Andre mangler alt, bortsett fra selve drømmen og innsatsviljen. Disse trenger litt starthjelp. Noe som kan gi dem muligheten til å nå drømmen om et liv uten fattigdom.
35 Fadder
I dette nummeret skriver vi om drømmer på Sri Lanka som blir sanne. DREAMprogrammet er en suksesshistorie som sørger for at tusenvis av mennesker får oppleve det de ønsker seg aller mest; et verdig og trygt liv, stabil inntekt og mat på bordet. Nøkkelen er samhold, styrke og hardt arbeid gjennom spare- og lånegrupper, nettverksbygging og rådgivning. Den gode, gamle dugnadsånden, for å si det på godt norsk.
Jeg har en drøm. Faktisk, så har jeg flere – og mange av dem er allerede blitt oppfylt. Jeg har reist utenlands, lært meg flere språk. Jeg har fått gratis utdanning. Dette er takket være at jeg er så heldig å ha blitt født i et land som har velferd som fokus for sine innbyggere. Ikke alle er like heldige. Jeg drømmer også om en verden uten fattigdom, en drøm det nærmest virker umulig å oppnå. Heldigvis er jeg ikke alene. Blir den drømmen sann, vil millioner av mennesker få sine drømmer oppfylt. Det får meg til å tro på drømmen min, og gir meg styrke til å strekke meg etter den. En av kvinnene jeg møtte på Sri Lanka da jeg besøkte DREAM-programmet sa det så tydelig, så enkelt: - Takket være DREAM ser jeg i dag at drømmene mine kan bli oppfylt! And so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. I have a dream today!
Siri Landstad Thorkildsen redaktør
We cannot walk alone. And as we walk, we must make the pledge that we shall always march ahead. We cannot turn back.
Magasinet kommer med fem nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til hts (Hjelp til Selvhjelp) som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
3
Rykk
Hvor mange ganger orker du å begynne på nytt når alt du har bygget opp, er lagt i grus?
4
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
tilbake til start Kommentar av Asle Stalleland, programavdelingen
Det er halvannet år siden jeg traff henne. Smilet, stå-på-viljen og entusiasmen hennes gjorde så sterkt inntrykk at jeg fortsatt husker henne like godt i dag. Hun var blant de fattigste på Sri Lanka; målgruppen for Strømmestiftelsens DREAM-program. Etter at hun ble med i den lille selvhjelpsgruppa, hadde livet fått en ny retning. Med litt hjelp og opplæring fra Strømmestiftelsen hadde hun sett at forandring faktisk kunne skje. At hun selv – med hjelp fra vennene i gruppa – kunne jobbe seg varig ut av fattigdom. TØR Å DRØMME Hun hadde lært å dyrke jorda. Hun hadde
lært om økonomi og markeder. Nå skulle hun dyrke papaya og selge den. Hun viste stolt fram åkeren, der frukten om noen uker skulle vokse fram. Med andre ord: Hun hadde en plan og aktet å gjennomføre den. Et fantastisk framskritt for ei ung, fattig jente. Det som gjorde sterkest inntrykk, og er grunnen til at jeg fortsatt husker henne, er likevel noe annet: Drømmer. – Nå kan jeg endelig drømme, sa hun. – Men du drømte vel før også? spurte jeg. Hun tenkte seg om noen sekunder før hun svarte: – Jo da, jeg kunne nok drømme før. Men jeg våget det ikke, fordi jeg ikke trodde drømmene kunne bli sanne. Nå tør jeg det, fordi jeg vet at drømmen min kan bli oppfylt. - EN NY TSUNAMI Jeg har ikke truffet jenta siden, men jeg vet
at hun neppe kan høste papaya denne sesongen. Et voldsomt regnfall midt i tørketida har ført til en flom som har rammet store deler av Sri Lanka hardt. En ny tsunami, sier mange. Åkeren der jeg snakket med jenta for halvannet år siden, ligger i skrivende stund under vann. Jeg håper ikke flommen har skylt bort drømmene hennes også. Faktisk tror jeg ikke vannmassene har klart det. Når drømmen først har fått feste seg hos et menneske som vil ut av fattigdom, sitter den godt. Et liv som fattig lærer mennesker å takle motgang på en måte vi – som er født i et av verdens rikeste
og tryggeste land – ikke er i nærheten av. Noen av oss ser ned på fattige fordi de ikke er så rike som oss. I virkeligheten er det ofte grunn til å beundre menneskene som er født under de tøffeste forholdene, enten det er naturen eller menneskeskapt urettferdighet som gjør det slik. Tenk for eksempel på Bangladesh, der Strømmestiftelsen driver utviklingsarbeid. Verdens mest folketette land, med 140 millioner mennesker på under halvparten av Norges areal. I tillegg kan så mye som halvparten av dette arealet ligge under vann under den årlige flommen. Når du reiser rundt i dette landet kan du ikke annet enn å bli imponert over hvordan vanlige mennesker tilpasser seg og klarer å leve under ekstremt vanskelige naturforhold. Når marken du for noen uker siden høstet grøden fra ligger under vann, kan du kanskje fiske der nå? PÅ BEINA IGJEN De klarer seg. Fordi de er nødt. Og fordi de
alltid har måttet tilpasse seg vanskelige forhold og uforutsette tragedier, der en som er så godt vant som undertegnede garantert ville bukket under. Flommen, som har rammet Sri Lanka denne vinteren, er en av mange naturkatastrofer som fratar mennesker det de har bygget opp. De trenger hjelp til å komme seg på beina igjen. Strømmestiftelsen har hjulpet flomofrene med mat og det mest nødvendige mens hjemmene deres har ligget under vann, og vil bidra med noe starthjelp for å bygge opp hjem og virksomheter igjen. Det er dypt tragisk når de må rykke tilbake til start. Likevel: Nå har de mer enn de hadde da de sto på startstreken forrige gang: Troen på egne ferdigheter, kunnskapen om hvordan de kan jobbe seg ut av fattigdom – og vissheten om at de en gang har klart det. Med dette i bagasjen er det mulig å starte på nytt.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
5
TEMA DRØMMER
Strømmestiftelsen startet DREAM-programmet for å hjelpe de fattigste og mest undertrykte på Sri Lanka. Målet er å styrke og gi en stemme til 22.500 fattige familier, slik at de kan tjene egne penger og klare seg godt både økonomisk og sosialt.
Drømmer som blir Jaffna Anuradhapura
Trincomalee
SRI LANKA Kandy Colombo Galle
6
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
DREAM jobber med utvikling på flere nivå:
sanne
1. Enkeltmennesker får rådgivning og motivasjon, opplæring i yrker, økonomi, sparing, lån og føring av husholdningsregnskap, samt dyrking av frukt og grønnsaker. 2. Mennesker i landsbyer blir delt opp i grupper på mellom fem og ti personer. Disse møtes en gang i uka og sparer sammen i fond medlemmene kan låne av. De hjelper hverandre med ulikt arbeid, diskuterer problemer og deler gleder og sorger. En gang i måneden møtes alle smågruppene i landsbyen for å ta tak i felles utfordringer. 3. Gjennom nettverksgrupper går de fattige til lokale myndigheter og organisasjoner og taler innbyggernes sak. Fattige, som før ikke hadde en stemme til å representere seg, står nå sammen og opplever at de for første gang blir hørt og tatt på alvor.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
7
TEMA DRØMMER
”Før DREAM var jeg isolert og veldig fattig. Jeg hadde ikke hus og eiendom.
”I DREAM lærte vi å holde møter og argumentere for meningene våre.
8
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
”Vi lærte å føre regnskap, vi fikk lån og lærte oss måter å tjene penger på.
”Gjennom DREAM fikk jeg tro på meg selv. Jeg lærte å spare, jeg fikk lån, jeg begynte å tjene penger. ”Før måtte kvinnene i denne landsbyen holde seg på kjøkkenet.
Drømmetyderne
”Nå har jeg både hus og eiendom. Viktigst av alt – barna mine får den utdanningen jeg selv aldri hadde mulighet til.
”Vi kan takke DREAM for samholdet i denne landsbyen.
”I begravelsene var det alltid slik at kvinnene bare skulle holde seg i bakgrunnen og gråte, mens mennene bar kista. I dag bærer kvinnene også kista i begravelser i landsbyen vår.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
Foto: Asle Stalleland
”Før sa vi ja til alt mennene våre ba om. Nå utfordrer vi dem.
”Før var vi avhengige av mennene våre fordi det bare var de som skaffet oss inntekt. Nå tjener vi egne penger.
9
TEMA DRØMMER
Kvinnegruppa Ottar kan bare gå og legge seg. Her kommer damene som virkelig vet å få det ”svake” kjønn opp og fram.
Drømmedamene Tekst og foto: Siri L. Thorkildsen
To tredjedeler av verdens fattigste er kvinner. I tillegg er det kjent at likestilling ikke har kommet særlig langt i mange land omkring i verden. Da er det noe spesielt oppløftende og sterkt med en bevegelse for og med kvinner, som har som mål å få disse ut av fattigdom. EN FOLKEBEVEGELSE 8 damer sitter foran oss på rekke og
rad. Hver eneste med ansvar, hver eneste en kan faget sitt til det fulle. Alle jobber for å hjelpe andre kvinner ut av fattigdom. Og alle har tidligere vært fattige selv. – Vi vet én ting: Sammen er vi sterke, sier koordinator Shanti Latha. Kvinnene jobber for Strømmestiftelsens samarbeidspartner Women’s Development Federation (WDF) på Sri Lanka, en partner som jobber spesielt med DREAM-programmet. Som navnet tilsier, gjør de drømmer til virkelighet, i form av mikrofinans, lokale selvhjelpsgrupper og nettverk. De gir kvinner en mulighet til selv å komme ut av den vanskelige situasjonen de er i, ved å la dem hjelpe seg selv. Resultatene er oppløftende og imponerende. Hver eneste gang. – Det er utrolig flott å kunne hjelpe andre, og se den samme forandringen som jeg selv gjennomgikk da jeg fikk hjelp som fattig, sier Latha. De kaller seg selv en folkebevegelse. Det virker ikke så fjernt fra sannheten. WDF arbeider med over 38.000 familier på
Sri Lanka. De jobber med en gruppe mennesker de aller fleste har avskrevet, nemlig de fattigste av de fattige. – Vi jobber for kvinner, med kvinner. Vi kjemper for kvinners rettigheter, og for deres framtid. Kvinnene selv kjemper med oss, og vi ser resultater gang på gang, forteller Samara Rotkha, banksjef for WDF. Gjennom selvhjelpsgrupper og mikrofinanstjenester får kvinnene og familiene et økonomisk sikkerhetsnett. Vold i hjemmet blir mindre vanlig, alkoholisme likeså. Kvinnene får en stemme, og når de kommer sammen høres de ekstra godt. Dette vises i lokalsamfunnet, som nyter godt av gruppene som dannes. – Vi ser flere kvinner i ledende posisjoner, og lokalpolitikere som hører på grupper som tidligere ikke ble hørt. KVINNER FØRST
– Hvis vi skal utrydde fattigdom, må vi fokusere på kvinnene, mener Rothka. – De er mer til å stole på, tar ansvar og sørger for hele familien. Også forstår de konseptet med at å spare småpenger kan bety store forandringer, smiler hun lurt. Latha forteller at 80 prosent av de som får hjelp gjennom programmet har en stabil inntekt, hus, barn på skole og 3 måltider om dagen etter 20 år. De resterende 20 prosentene fortsetter å motta hjelp gjennom selvhjelps-gruppene.
Myndige damer: – Sammen er vi sterke, sier koordinator Shanti Latha (rosa kjole, i midten). Hun og de andre damene i WDF står i spissen for en ny folkebevegelse blant fattige kvinner på Sri Lanka.
10
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Prosjektnr: DREAM 315035, WDF Womens Development Federation 315044
11
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
www.strommestiftelsen.no
TEMA DRØMMER
Drømmehagen
Tekst og foto: Asle Stalleland
Et lite lån og hjelp fra andre kvinner var alt som skulle til. Chandrawathi (44) firedoblet matproduksjonen på åkeren sin på kort tid. Chandrawathi går foran oss på den frodige åkeren. Det bugner av gresskar og mais. Hun forteller engasjert og lykkelig om utviklingen de siste månedene. – Før dyrket jeg på omkring to mål, og måtte leie inn arbeidskraft til såingen og innhøstingen for å få det til. Om jeg ble syk, hadde jeg ikke noe sikkerhetsnett, og kunne tape mye. Etter at Strømmestiftelsen startet prosjektet sitt her, har jeg blitt med i en spare- og lånegruppe, og det har gitt meg store nye muligheter, forteller hun. DUGNAD Et lite lån har også hjulpet henne til
å utvide området hun dyrker til over åtte mål. – Nå jobber vi også på dugnad for hverandre, og jeg trenger ikke lenger å leie inn arbeidskraften. Jeg betaler tilbake til de andre kvinnene ved å hjelpe dem når de har det ekstra travelt. – Sykdom er heller ikke så dramatisk lenger, siden vi hjelper hverandre når en blir syk. Se hva vi sammen har fått til, sier hun, og peker stolt utover åkeren med mais og gresskar som snart er klare til innhøsting. Mens Chandrawathi, mannen, sønnene (15 og 19) og datteren (11) tidligere slet med å få endene til å møtes, er nå økonomien og hverdagslivet betraktelig bedre. De bor i et lite hus, og sparer nå til å bygge det ut. – Jeg vil gjerne at barna mine skal få vokse opp i et større hus, og sikre at de får en god utdanning. Jeg ønsker at barna, mannen min og jeg skal leve frie liv, der vi ikke er avhengige av andre. Takket være DREAM ser jeg i dag at drømmene mine kan bli oppfylt!
12
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Prosjektnr: DREAM 315035, Partner: Self Help Group Resource Centre 315037
Den lille selvhjelpsgruppa står sammen i tykt og tynt. God hjelp, gode råd og felles sparing gjør at livet er bedre og tryggere. Og ikke minst hyggeligere!
Drømmelaget
– Vi er fattige, men sammen er vi sterke. Det er ingen problemer vi ikke kan løse i fellesskap. Tekst og foto: Siri L. Thorkildsen
Ordene kommer fra Damika Madehettige, leder av den lille selvhjelpsgruppa på seks kvinner som møter oss en varm maidag. De sitter på plaststoler i et bittelite hus i skogen, på landbygda i Hambantota, sør på Sri Lanka. Dagen er på sitt varmeste, gradestokken kryper opp mot 40 grader, men det stopper ikke kvinnene fra sitt ukentlige møte. Her er det penger som skal spares og problemer som skal løses. Tema for dagen er jordbruk. – Ett av medlemmene trenger hjelp til å høste inn te-blader, og vi stiller. Dette er helt vanlig, forteller Damika. GRUNNMUREN Hjelp, støtte og ikke minst sparing. Livet
ser ganske annerledes ut nå, ett og et halvt år etter at gruppa hadde sitt aller første møte. De sparer minst 5 kroner i uka, og har til nå spart 470 kroner. Det gir en økonomisk sikkerhet som kan komme godt med senere hvis noen i gruppa trenger
et lån. Damikas hus hadde aldri stått der hadde det ikke vært for de seks damene. De ser nå på seg selv som familie. – De blandet sement, og hjalp familien min å sette opp huset. Det setter jeg veldig pris på, forteller hun. Det var ikke gitt at livet skulle bli så bra som det er nå. Alle slet med økonomien, og de fleste hadde problemer, enten fysisk eller psykisk. De følte seg isolerte. Selv om de var naboer, kjente de hverandre ikke. Temaer det tidligere var tabu å snakke om, er nå det mest naturlige i verden. – Vi er ikke flaue lenger, men støtter hverandre. Vi har funnet ut at alle har noe vi sliter med, og at det ikke er noen skam å be om hjelp. Både mentalt og fysisk har vi det bedre. Vi er blitt bevisste på hygiene, og svært få i gruppa er syke. Så er det godt å vite at vi kan hjelpe andre også, med gode råd, arbeidskraft eller et lån, smiler Damika. Hun får ivrige, bekreftende nikk fra sine medsøstre i det varme lille huset. www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
13
TEMA DRĂ˜MMER
Drømmefamilien Etter flere ür med alkoholproblemer kan endelig Chitra og Anura smile igjen. Takket vÌre en gruppe damer og en kone som turte ü sette ned foten.
5FLTU 4JSJ - 5IPSLJMETFO t 'PUP (SP + ,JMFEBM
Det er to rolige, sjenerte mennesker vi møter oppü bakketoppen i landsbyen Hambantota, sør pü Sri Lanka. Huset, som ligger som et utsiktstürn over alle i landsbyen, har ogsü blitt et hus hele landsbyen har holdt et ekstra godt øye med de siste ürene. Der sitter de, utenfor huset, i skyggen for den sterke sola. De sitter ved siden av hverandre, mens yngstejenta (3 ür) løper blid og fornøyd rundt dem. Mannen Anura smiler forsiktig, men ser raskt ned. Chitra ser sliten ut. Tynn, veldig tynn, men smiler hjertelig og hilser oss velkommen. Det tar tid før noen av dem tør ü snakke. Vi mü nÌrmest dra ordene ut av dem, men nür de kommer, er det Chitra som snakker. Ektemannen ser ned i bakken mens kona tar ordet. – Dette er vanskelig ü snakke om. De er ikke vant til ü dele sü problematiske tema med fremmede, og spesielt ikke med kvinner. I tillegg er ektemannen flau over sin fortid, forteller programmedarbeider – og tolken vür for dagen – Lasantha Premachandra.
14
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ÂŚ www.strommestiftelsen.no
Chitra var ogsü flau før. Hun var flau over at mannen drakk. Flau over at det lille hun tjente som teplukker forsvant til mannens barbesøk og at de knapt klarte seg fra müned til müned. FLAU OG BEKYMRET
Hun var ogsü bekymret. Bekymret for barna, som gjemte seg i buskene hver dag etter skolen, fordi de ikke turte komme hjem til pappa Anura. Bekymret over det voldelige temperamentet hans nür han drakk. Og bekymret for fremtiden deres sammen; om hun orket dette livet. Mat var det alltid for lite av. Lünet de hadde tatt opp for ü bygge hus, klarte de ikke betjene. – Jeg turte ikke si noe til andre i landsbyen. Men de visste jo godt hva som foregikk, og tok affÌre. De ba meg bli med i selvhjelpsgruppa, og nektet meg ü vÌre sammen med ham alene. Det reddet denne familien, sier hun. – Alkoholisme er et vanlig problem for dem vi jobber med, forteller Shanti Latha, koordinator for Strømmestiftelsens samarbeidspartner Women’s DevelopVANLIG PROBLEM
Etter år med alkoholproblemer kan endelig Chitra og Anura dyrke kjærligheten igjen.
ment Federation (WDF). De er en av partnerne som jobber med DREAM-programmet. De ser ofte at alkoholisme holder familier igjen, og gjør det vanskelig å komme ut av fattigdom. Alkoholismen er i tillegg en reaksjon på fattigdommen, der mannen føler seg utilstrekkelig og deprimert. – Dette henger sammen, og gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig når vi jobber med familiene, forteller hun. BEDRE OG BEDRE I selvhjelpsgruppa fikk Chitra endelig noen
å lufte sine problemer med. Hun fikk gode råd om hvordan hun skulle takle ektemannens problemer og de økonomiske problemene som hadde hopet seg opp. Hun begynte også å spare litt penger, og kunne dermed bygge seg opp en sikkerhet hun tidligere ikke hadde hatt. Sammen snakket de med mannen, og fikk overbevist ham om at han måtte slutte å drikke. Han hørte heldigvis på dem. – Jeg bare bestemte meg for å slutte, og det gikk, forteller han.
–Jeg ser en forandring i hele familien etter at jeg sluttet å drikke, og det gjør meg glad. Anura smiler nå. Ikke bare ble temperamentet et annet. Inntekten ble mer stabil, ettersom han sluttet å bruke opp det lille familien tjente, og i stedet begynte å finne ekstrajobber. Chitra fikk også en kjærkommen tilleggsinntekt da hun begynte i selvhjelpsgruppa. De lager nemlig små pyntegjenstander som de selger. – For første gang kan jeg si at livet er godt, forteller Chitra. – Jeg føler meg lykkelig. Og trygg. Både privat og økonomisk er livet mye mer stabilt og godt. Mannen min tar seg av barna mens jeg er på jobb. Han tenker på fremtiden deres og vil at de skal få en god utdanning. Minst én av dem skal bli lege, smiler hun lurt og ser utover landsbyen sin. For første gang på lenge kan hun stå på toppen uten å føle skam.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
15
Vettre skole ga “alt”
> FAKTA
Vettre skole Barneskole med om lag 260 elever og 40 ansatte. Skolen ligger nedenfor Slemmestadveien mellom Blakstad sykehus og Leangbukta i Asker med utsikt over fjorden. Navn etter Vettre gård. Svein-Ivar Fors har vært rektor siden 2009.
16
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
> FAKTA
Elever på Vettre skole samlet inn 42.000 kroner til gatebarn i Bolivia. – Det føles bra å hjelpe andre som ikke har det så godt som oss, sier Mikkel (9).
Alalay Strømmestiftelsens samarbeidspartner i Bolivia, Alalay, oppsøker barn på gata og motiverer dem til å forlate gatelivet. De første månedene etter at de har forlatt gatelivet, bor de på et mottakssenter. Deretter flytter de til en barnelandsby hvor de lever i hus med nye ”søsken”, ”familiemødre” eller ”fedre”. Her får de skolegang, aktiviteter, trygghet og et verdig liv. Fra de er 16 til de fyller 18 lærer de ulike yrker for å kunne få seg en jobb eller begynne å studere.
Nylig overrakte fem fjerdeklassinger ved Vettre skole en sjekk på 42.000 kroner til Strømmestiftelsen. Pengene går til Strømmestiftelsens samarbeidspartner Alalay i Bolivia. Alalay oppsøker gatebarn og motiverer dem til å forlate livet på gata, gir dem trygghet, skolegang, aktiviteter og mulighet til et verdig liv vekk fra gata. Mikkel Hordvin Johnsen og Sophie Fonne Turner var blant barna som fikk æren av å overrekke pengene. – Disse pengene kan gjøre barnas liv noe enklere. 42.000 kroner er ganske mye penger, forteller Sophie (9) til Asker og Bærum budstikke. TROFASTE STØTTESPILLERE Dette er det tiende året Vettre skole støtter Strømmestiftelsens arbeid i Bolivia, og i løpet av disse årene har de samlet inn over 400.000 kroner. Før jul hadde skolen et julemarked hvor de blant annet solgte lommebøker av melkekartonger, kaffe og kaker, skriver Budstikka. I tillegg hadde de forestillinger for foreldrene. – Jeg synes det var veldig gøy å lage til julemarkedet. Vi solgte masse! Jeg tror mye av det vi solgte ble brukt som julepresanger, sier Mikkel stolt til lokalavisen.
Silvia Cruz (22) har tidligere bodd på barnehjemmet i La Paz i Bolivia, og er dette skoleåret student i Strømmestiftelsens utvekslingsprogram, Act Now. Hun er rørt av barnas innsats. – Elevene har virkelig et stort hjerte! Mange av dem som har samlet inn penger er ikke mer enn seks - syv år. Det er helt utrolig, sier den bolivianske kvinnen til lokalavisen. Turid Skjævestad er enig: – De har rett og slett et hjerte av gull. Foto: Knut Bjerke, Asker og Bærums budstikke
GIVERGLEDE: Elever ved Vettre skole overrekker sjekken til Strømmestiftelsen. Foran fra venstre: Glene Jaf (10), Henriette Johannessen Drougge (9), Sophie Fonne Turner (9), Mikkel Hordvin Johnsen (9) og Oskar Iglebæk Nesheim (9). Bak fra venstre: Turid Skjævestad fra Strømmestiftelsen og Silvia Cruz. www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
17
Til ettertanke
Innlegget under er skrevet av elever ved Sagavoll skole, på tur til Kenya tidligere i år. 3, 8 millioner kroner har elever ved Sagavoll folkehøyskole samlet inn siden de begynte å støtte Strømmestiftelsen for 15 år siden. Hvert år har 130 elever jobbet for en verden uten fattigdom. For en gjeng! Fotos: Sa lkehøys
gavoll fo kole
En vanlig dag på Sagavoll
En vanlig dag for flere millioner mennesker
Du våkner opp, og vil egentlig ikke ut av den gode, varme senga di. Du lurer på om du skal gidde å spise frokost, eller om du tar noe knekkebrød fra skapet på internatet ditt. Så går du bort til klesskapet. Der er det 5-6 hyller med tøy, og det er vanskelig å finne ut hva du skal ha på deg.
Du våkner etter en urolig natts søvn fordi du har vært redd for om noen skulle tenne fyr på huset ditt. Slikt skjer ofte i slummen på nattestid.
På morgensamlingen får du nyheter fra verden over, og du får høre Guds ord. Så er det noen timer med gøy i klassen. Du får holde på med noe du liker, sammen med folk du trives godt med. Til lunsj klager du over at det er tørt brød igjen, over at det er din tur til å ta oppvask, og snakker ellers om hvor bra modulene i forrige uke var. Deretter er det enda litt tid med klassen, før du tar en klesvask eller tre på internatet. Du har lyst på litt snop, og derfor går turen til Kiwi. Til middag er det dessverre fisk igjen. Kvelden tilbringes med venner i dagligstua, til å være litt på PC’en eller se en gøyal film. Så legger du deg etter en lang dusj og tannpuss.
18
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Til frokost drikker du en kopp te, hvis pengene fra i går strekker til. For å vaske de få plaggene du har, fyller du en balje med vann fra elva, og oppdager at genseren du skal gå med, har fått et stort hull i ryggen. Du tar med deg tomatene dine, og går ut døra på blikkskuret ditt. Regntiden har gjort at søpla og kloakken flyter overalt. Du går ut til veien, hvor du setter deg på en bit papp. Der blir du sittende de neste 10 timene mens du prøver å få solgt et par tomater. Når det begynner å skumre, pakker du sammen og begynner å gå hjemover mens du spiser en av tomatene. Det blir middagen din i kveld. Det er mørkt, og du ruller deg sammen på den tynne madrassen som nesten er det eneste du har plass til i skuret ditt, og sovner mens du håper du får solgt noen tomater i morgen.
Tekst: Siri L. Thorkildsen
Totalt samarbeid Vennesla-bedriften IT Total har signert en avtale med Strømme Business Partner. – Dette øker verdigrunnlaget i organisasjonen vår, sier daglig leder i IT Total, Geir Sandaker.
Foto: Mobildata, Vennesla
– Vi ønsker at våre ansatte skal reflektere over vår heldige posisjon her i Norge, og ha dette i bakhodet når vi er med kunder og familie. Vi ønsker samtidig å skape god kultur, toleranse, inkluderende holdning og godt felleskap på arbeidsplassen vår, sier Sandaker.
Bedriften har i mange år engasjert seg i Strømmestiftelsens arbeid, men dette er første gang de signerer en avtale som sikrer et mer langsiktig samarbeid. Prosjektet de skal støtte er Alalay i Bolivia. Alalay oppsøker gatebarn og motiverer dem til å forlate livet på gata. De første månedene etter at de har forlatt gatelivet, bor de på et mottakssenter. Deretter flytter de til en barnelandsby hvor de lever i hus med sin nye familie. Her får de skolegang, aktiviteter og trygghet. Fra de er 16 til de fyller 18 lærer de ulike yrker for å kunne få seg en jobb eller begynne å studere. – Dette prosjektet er lett å forstå. Vi er alle i etableringsfasen med familie, og da er det lettere å reflektere over prosjekter med denne typen innhold. Samtidig som dette er et meget bra prosjekt slik vi vurderer det, sier han.
Rune Mørland fra Strømme Business Partner roser IT Total for sitt engasjement. – IT Total er en spennende og løsningsorientert bedrift som i flere år har engasjert seg i vårt arbeid. Når de nå ønsker å signere en avtale og styrke sin interne bedriftskultur, er det til stor glede for oss. Det forteller om hvilke holdninger og syn på verdiskapning IT Total har. Jeg håper det kan inspirere andre tilsvarende bedrifter til å gjøre det samme, smiler Mørland.
Hjelp barn til en bedre fremtid. Bli fadder! Fadder
Daglig leder Geir Sandaker.
Send sms FADDER til 03002 www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
19
Diego
Tre gode venner. Luis Antonio (13), Diego (12) og Maycol (12) sammen med Claudia Gonzales, Alalays grunnlegger.
Smilet til Diego er vakkert der det brer seg ut over ansiktet.
- Det er ikke bra å bo på gata,
men der var i hvert fall ikke stemora mi - Jeg har en far og en stemor. Hun har 3 barn selv. Dem er hun snill mot. Diego vrir seg på stolen, kikker ned og begynner å dra i armbåndene. De av strikk gir etter, og det kommer et klask når han brenner av. Det blir røde merker. Diego ser ikke ut til å merkes med det. Øynene er mørke og tomme. - Stemoren min pleide å slå meg. Jeg måtte gjøre alt husarbeidet, hennes barn slapp. De gikk på skolen, jeg fikk ikke lov. Jeg måtte lage mat, rydde og vaske huset. Jeg forsøkte å snakke med faren min om det. I begynnelsen sa han at han skulle ordne opp i det, men han gjorde det ikke. Han ble lei av meg, og all klagingen fra stemora mi om at jeg var lat og dum. Han trodde mer på henne enn på meg. - Far dro hjemmefra veldig tidlig og kom Tekst og foto: Gro Justnæs Kiledal
20
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
ikke hjem før sent om kvelden. Det var mange timer som stemora mi kunne slå meg og si at hun ønsket at jeg var død, eller aldri født. - Jeg rømte på gata, orket ikke å bo hjemme lenger. Familien min bryr seg jo ikke om meg, og de er nok glad for at jeg er borte. Jeg er sikker på at de ønsket jeg var død. - Da jeg begynte å bo på gata, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk og gikk og gikk, særlig om nettene. Det er så utrolig kaldt her oppe, og jeg var mange ganger redd for å fryse i hjel. Det var vanskelig å finne mat. Noen ganger stjal jeg, og noen ganger fant jeg noe å spise i søpla. Det er ikke bra å bo på gata, men der var i hvert fall ikke stemora mi, forteller Diego.
>>> forts. side 22
NAVN: Diego ALDER: 12 år FAMILIE: Far, stemor, stesøsken. Vet ikke hvor moren og søsteren er. FØR: Ble slått og plaget av stemoren. Rømte hjemmefra og ble gategutt. NÅ: Bor på mottakssenteret for gutter i El Alto. LIKER: Å spille fotball med vennene Maycol og Luis Antonio. DRØMMER OM: Å bli doktor, så han kan hjelpe andre.
«Her har jeg lært å knytte armbånd, sånne vennearmbånd.»
«Det er så godt her.» www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
21
>>>
forts. fra side 20
Steg 2
- Etter noen måneder på gata ble jeg kjent med Alalay. De fortalte at jeg kunne få lov å bo hos dem. Det er så godt her. Jeg føler meg bra på en måte som jeg ikke helt kan beskrive. Jeg får mat og klær og har mange snille voksne rundt meg. Jeg har blitt kjent med mange gutter her på senteret. - De har hjulpet meg til å bli kjent med stedet og hvordan vi gjør ting her. Hvordan vi spiser, hvordan vi går på skolen og gjør lekser, hvordan vi må pusse tenner og vaske oss. I tillegg kan vi leke sammen, og det er skikkelig gøy å spille fotballspill med Maycol og Luis. De er mine gode venner. Her har jeg også lært å knytte armbånd, sånne vennearmbånd som er laget av tråd. Yndlingsfargen min er rød, og dette på har jeg laget selv. Flott ikke sant? Smilet til Diego er vakkert der det brer seg utover ansiktet. Det er vanskelig å forestille seg at noen voksne kan slå og være stygge mot en slik gutt. Dessverre er han ikke alene om å havne i en vond situasjon. 50.000 barn regner man med bor på gata i millionbyene La Paz og El Alto. Noen har rømt hjemmefra som Diego, andre er født på gata. Diego har ringt hjem og fortalt faren hvor han er. Han har også spurt om ikke faren kan komme på besøk og ta med noen av klærne hans, men faren kommer ikke. Diego håper at han en dag skal få besøk, men å flytte hjem igjen, det vil han ikke. - Får jeg ikke bo her hos Alalay vil jeg heller leve på gata. Det er godt å vite at her får han bo så lenge han vil. Alalay kaster ingen barn ut.
BLI FADDER!
Send sms: FADDER til 03002
22
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Fire steg til frihet I over 20 år har Strømmestiftelsens partner Alalay gitt gatebarn i Bolivia fremtid og håp. Gjennom en fire-trinns pedagogisk modell får gatebarna en mulighet til å leve et verdig liv. Barna får en trygg oppvekst og forberedes til et selvstendig liv som voksne.
Ut i skole og jobb
2
Barnelandsbyen
Mottakssenteret
På gata
1. På gata. Ute blant gatebarna deler Alalay ut mat, varme klær og gir annen hjelp og omsorg. 2. Mottakssenteret. Her lærer barna å leve sammen med andre, ta vare på seg selv, og må slutte med dop, stjeling og slåssing. 3. Barnelandsbyen. Barnas hjem. Her bor de sammen med sine «søsken», lærer å stelle hjemme og får skolegang. 4. Ut i skole og jobb. Ungdommene får yrkesopplæring og arbeidserfaring. Nå skal de ut og ta ansvar for eget liv, men får fortsatt oppfølging fra Alalay. Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadderordning. Alle barn i prosjekter støttet av Strømmestiftelsen får hjelp gjennom Hjertevenn. For 230 kroner i måneden bidrar du til at barn og unge kan utvikle evnene sine, slik at de kan lære å klare seg selv når de blir voksne.
Forsker på mikrofinans Tekst: Siri L. Thorkildsen
Mikrofinansbransjen utvikler seg stadig, og har blitt et utbredt verktøy i kampen mot fattigdom. Forskning skal sørge for at bransjen blir enda bedre i fremtiden.
Illustrasjonsfoto: Strømmestiftelsen
Noe nytt og spennende er i gjære her i Strømmestiftelsen. I samarbeid med Universitetet i Agder, Alliance Microfinance AS (Misjonsalliansen) og Strømmestiftelsen opprettes nå et senter for mikrofinansforskning. – Vi håper at senteret kan bidra til nivåheving for mikrofinansbransjen, forteller daglig leder i Strømme Microfinance AS, Lars Erik Harv (bildet). – Vi forventer også at dette vil gi oss en større faglig tyngde som vil bli lagt merke til i bransjen. Det vil i tillegg bidra til at våre givere får en større trygghet for at Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen gjør sitt ytterste for å få mest mulig effekt for pengene som gis, sier han. STORT BEHOV – Selv om mikrofinans har utviklet seg og
kommet langt de siste årene, og blitt et godt og effektivt verktøy i kampen mot fattigdom, er det fremdeles et stort behov for forskning på feltet, forteller Harv. Senteret skal være en katalysator for samarbeid mellom organisasjoner som jobber med mikrofinans, både i Norge og utlandet. Dette vil gi bransjen en større faglig tyngde, mer formidling av kunnskap og åpenhet mellom organisasjonene,
mener UiA forsker Roy Mersland, som vil lede senteret. – Jeg tror dette kan bidra til en bedre bransje, forteller Mersland. UENDELIGE MULIGHETER Eksempler på forskningsfelt er
å se på effekten av mikrofinans i kombinasjon med andre utviklingsaktiviteter, som for eksempel utdanning. Andre tema er å se på problemstillingen ved overforgjelding, drivere bak rentenivået, og hvordan mikrofinansinstitusjoner kan bli mer effektive. – Mulighetene for hva vi kan forske på er uendelige, men vi skal ha hovedfokus på temaer knyttet til ledelse og styring av mikrofinansinstitusjoner, forteller Mersland. I første omgang kommer startkapitalen på 500.000 kroner fra Sørlandets kompetansefond, men for å oppnå ambisjonene om å være blant de ledende i Europa på mikrofinansforskning, vil det trenges betydelig mer støtte fra offentlige og private bidragsytere. – I så måte er jeg optimistisk, sier Mersland. – UiA har nemlig allerede oppnådd stor anerkjennelse for sin mikrofinansforskning. Nå som vi skal samarbeide med Strømme Microfinance og Alliance Microfinance er jeg sikker på at enda flere vil bli oppmerksomme på vår forskning. www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
23
Foto: Stormberg
I denne artikkelserien ønsker vi å lete etter noe felles menneskelig, tross ulike livsforhold. Noen av de samme spørsmålene om livet blir stilt til mennesker i Norge og mennesker i noen av de andre landene Strømmestiftelsen arbeider i. Kanskje vi har noe å lære av dem vi gir støtte til? Det finnes storhet og støv i alle mennesker. Styrke og svakhet. Det finnes en storhet og støv i dem som hjelper. Det finnes storhet og støv i dem som mottar hjelp. Det er lettere å motta noe fra dem som også ser storheten i deg. Kanskje vi skulle begynne å bruke ordet dele i stedet for hjelpe? STORHET&STØV lar mennesker dele tanker og erfaringer fra livet. Ved å tåle støvet og lete etter storheten i hverandre, kan vi dele verdighet, på tvers av grenser og livssituasjon.
Om du har vært ute i hardt vær, har du fortsatt muligheten hos Steinar J. Olsen, gründer og leder av turtøybedriften Stormberg.
Stormbergeren Tekst: Eva Dønnestad
24
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
> FAKTA Steinar J. Olsen - Steinar J. Olsen (40) er gründeren bak Stormberg AS som ble startet i 1998. Han er daglig leder, eier og sitter i selskapets styre. - Gift, 3 barn. - Stormberg er en av Strømmestiftelsens businesspartnere. - Satt 8 år i Kristiansands Bystyre og Formannskap, og var i 4 år leder av Helse- og Sosialstyret. - Er styremedlem i Vest-Agder Krisesenter, og medlem av Nærings- og handelsministerens strategiske råd for små og mellomstore bedrifter. - I 1998 hadde Stormberg 4 ansatte og en omsetning på 3,8 millioner. I 2009 var omsetningen økt til 180 millioner, og det ble solgt mer enn 1,5 millioner plagg gjennom rundt 500 sportsbutikker og barnetøybutikker over hele landet. Antall ansatte er i dag 88.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
25
Jeg vil mye heller ha et Stormberg som er knyttet til en narkoman enn til en snørrete toppidrettsutøver.
Steinar J. Olsen har latt inkluderende arbeidsliv bli mer enn ord. Oppskriften er ganske enkel: Å vise mennesker tillit og stille krav. Han ansetter dem som få andre bedrifter velger å ansette. Stormberg har hatt et mangeårig samarbeid med NAV Arbeid, arbeidsmarkedsbedrifter og fengsler i forhold til rekruttering av medarbeidere. I 13 år har minst 25 prosent av medarbeiderne i Stormberg blitt rekruttert gjennom dette samarbeidet. Stormberg har kun hatt én tradisjonell stillingsutlysning. Da en stor næringslivsleder advarte Olsen mot å ansette tidligere innsatte, rusavhengige og psykisk syke, av hensyn til bedriftens omdømme, ble Steinar opprørt. – Da ble det ekstra viktig for meg å overvinne slike fordommer som ikke har rot i virkeligheten. Dette handler om menneskeverd. Folk er folk, og alle må få en sjanse, sier Steinar engasjert. Derfor har han latt ulike mennesker, med ulike begrensninger og ulike styrker, fått være med å skape den gode, sterke bedriften Stormberg har blitt. FAMILIEKJÆR OG FOLKEKJÆR Idet du stiger inn i en bedrift,
er det ikke så vanlig at fire ulike personer kommer bort og spør om det er noe de kan gjøre for deg. Men sånn er det hos Stormberg. Steinar J. Olsens væremåte preger bedriften: sympatisk, vennlig og inkluderende. Bedriftslederen liker å være sammen med mennesker som tenker, føler og lever forskjellig. Han mener fremmedgjøring forsvinner når vi møtes og arbeider sammen.
Han bærer med seg tryggheten fra barndommen, mener han. En familie på fem, som hver sommer var stappet inn i en campingvogn på Skottevik camping, var en god skole i samhold. Han fikk utfolde seg, og sjelden ble ideene han ville sette ut i livet stoppet. Helt fra han var 12 år gammel drømte han om å starte egen bedrift. Kremmeren i ham var tidlig i aksjon. 16 år gammel kjøpte han garasje med råloft av foreldrene sine, pusset opp og solgte den. Bedriftsleder Steinar J. Olsen er en blogger med tydelige meninger og mange lesere: ”De fleste offentlige og private arbeidsgivere er feige som ikke tør å ansette mennesker som er rusavhengige, som har vært borte fra arbeidsmarkedet som følge av psykiske helseplager eller som har en kriminell fortid,” skriver han.
26
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
DEN INNSATTE SOM BLE VIST TILLIT Rolig og avslappet
inviterer Stormberglederen meg inn på et rom der han skal holde et nett-foredrag om inkluderende arbeidsliv for ansatte i Hordaland fylkeskommune. De lytter interessert i tre kvarter. Steinar fanger interessen med historier fra virkeligheten, ikke fine ord fra et papir. Han forteller om den innsatte som fikk tillit og jobb for flere år siden, og som i dag er en nøkkelmedarbeider i Stormberg. Han forteller om dem som droppet ut av skolen, men som er glimrende praktikere på lageret hans, om tidligere rusavhengige som ved hjelp av litt tilrettelegging fikser dagene som rusfrie og skjøter arbeidet godt, om dem som sliter psykisk, som reiser seg og gjør et fantastisk stykke arbeid fordi de blir vist tillit. Etter at applausen har gitt seg etter foredraget, dukker allikevel den vanlige skepsisen opp i spørsmål fra noen av deltakerne: Er det ikke mange som ikke klarer seg da? Er det ikke krevende å følge dem opp? Steinar J. Olsen lar smilende erfaringene fra virkeligheten legge skepsisen død: – Kun tre personer av alle vi har ansatt på denne måten, har ikke fått det til. Det er lite i løpet av 13 år. – Møter du ofte denne skepsisen til om folka du ansetter klarer jobben? – Ja, selv de som arbeider med mennesker som trenger nye sjanser, glemmer noen ganger å ha tro på dem. Vi har visst en tendens til å undervurdere mennesker. Det er ingen tjent med, mener Steinar, og forteller om mannen som fikk arbeid hos ham gjennom kriminalomsorg i frihet. Han kunne ikke være med på bedriftstur til Danmark fordi han måtte tilbake til fengselet hver dag etter arbeid. Steinar valgte å gi den innsatte nøkkelen til bedriften slik at han kunne passe på mens alle andre ansatte var på jobbtur. – Da vi kom tilbake igjen, var mannen forandret. Han hadde blitt vist den største tillit, og vist seg tilliten verdig. Han er fortsatt en betrodd medarbeider hos oss den dag i dag, sier Steinar glad. LITE SOM SKILLER MENNESKENE Steinar lever verdiene ut
i livet. Under slagordet ”Små turer er også store”, og praksisen ”Små mennesker er også store,” lar han ord bli til handlinger. – Men hvorfor ble du så opptatt av å inkludere alle, gi mennesker en ny sjanse? – Jeg har alltid vært opptatt av mennesker, og mulighetene vi alle har. Gjennom mange år i politikken fikk jeg også treffe
Foto: Stormberg
– Det er ingen lette veier til å drive eget firma. Det er ingen lette veier til noen mål i livet, tror jeg. To ganger har jeg tapt alt før det gikk rette veien med Stormberg. Dette har ikke vært noen klassereise for meg. Jeg har ikke endret måten jeg lever på. Men jeg fikk den nødvendige ydmykheten etter nederlagene. Sammen med nytt pågangsmot ble Stormberg til. – Jeg tok ansvar selv da jeg gikk på trynet. Jeg tror vi mennesker trenger å øve på å ta ansvar både for det som er bra og det som ikke lykkes i livene våre. På den måten kan vi i hvert fall lære noe av nederlagene. – Opplever du at mennesker møter deg annerledes nå som du lykkes enn da du gikk på trynet? – Det kan godt hende mennesker som ikke kjenner meg, møter meg annerledes. Men for vennene mine og familien min er jeg Steinar, uavhengig av hva jeg får til eller ikke. Uansett fokuserer jeg ikke mye på hva folk mener om meg. Hvis det å vinne andres gunst blir viktig, klarer man sjelden å være tro mot de verdiene man har valgt å leve etter, tror Steinar. Han legger til: – Jeg prøver ikke å fremstå som noe annet enn det jeg er, men jeg fremstår gjerne som den jeg er, på godt og vondt. Jeg trives godt med å være utfordrer. Jeg vil mye heller ha et Stormberg som er knyttet til en narkoman enn til en snørrete toppidrettsutøver, sier han bestemt. INKLUDERING GIR MENING Vi er med på å gi folk sjanser
og snakke med narkomane, kvinner utsatt for vold, unge som droppet ut av skolen. Fra å være noen jeg distanserte meg fra og betraktet på avstand, ble disse menneskene virkelige for meg. Jeg fikk en nærhet til dem, og oppdaget hvor lite det er som skiller oss. Det er ofte tilfeldigheter som gjør at den ene får det til og den andre ikke får til livet sitt. Det er ofte like mange ressurser i mennesker som sliter som i dem som ikke sliter. Om mennesker som ikke er vant til å bli vist tillit, blir vist tillit, kan de overraske stort. Det er min erfaring i Stormberg, slår Olsen fast. TRIVES MED Å VÆRE UTFORDRER Steinar J. Olsen liker å
utfordre vær, vind og fastlåste meninger han oppfatter som fordomsfulle. Han stikker gjerne til fjells i all slags vær. For selv om han nå lykkes, er han vant til å ri av stormer.
fordi det gir mening, ikke fordi bedriften drar noen fordeler av det salgsmessig. Undersøkelser viser at 96 prosent forbinder oss med turtøy, og kun 4 prosent forbinder oss med sosialt engasjement eller inkluderende arbeidsliv. – Det tilfører meg og alle medarbeidere noe, det gir mening å arbeide på den måten vi gjør. Jeg glemmer aldri sønnen til en innsatt som var vant til å besøke pappaen sin i fengselet, som skulle få komme hit og besøke pappa på jobb. Du skulle sett ansiktet hans, han var så stolt og full av forventninger. Og pappaen var også stolt over å kunne vise en side av seg sønnen ikke hadde sett. Stormberg har identitet i to ting på samme tid: Tjene penger og forandre samfunnet. – Og hva er viktig for deg? – Det har vært fint å se at det går an å kombinere det å ta samfunnsansvar ved å forandre hverdagene til det bedre for noen, og samtidig se til at bedriften går bra. Å møte folk likeverdig er et mål for meg. Møte mennesker med respekt – uavhengig >>> www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
27
Hvis det å vinne andres gunst blir viktig, klarer man sjelden å være tro mot de verdiene man har valgt å leve etter.
av kjønn, legning kultur eller feilgrep. Men du må ikke idyllisere meg. Jeg er en streng sjef, men jeg tror jeg klarer å se den enkelte. Når Steinar J. Olsen skal ansette nye medarbeidere er han ikke så opptatt av tidligere karriere, formell kompetanse eller utdannelse. Han har erfart at det er mye det går an å lære underveis om man har motivasjon og pågangsmot. – Kunnskap og utdannelse kan jo synes å være det eneste saliggjørende i samfunnet for tiden, men det er det ikke. Til praktiske yrker trenger man gode praktikere. Kompetansesamfunnet Norge mangler praktikere og gir ikke nok status til praktikere, sier Høyremannen. – Hvordan er lederstilen din? – Jeg er engasjert i den daglige driften og detaljfokusert, men liker samtidig å slippe folk til, se at de fikser stadig nye utfordringer. Jeg åpner for medbestemmelse, og gir medarbeiderne innflytelse og ansvar. Jeg har også jobbet for å få til en tilbakemeldingskultur. Ansatte våger å gi meg tilbakemeldinger. Jeg setter pris på at de synger ut om det de mener. Ledere som ikke åpner for tilbakemeldinger får ofte en kultur av sure oppstøt i stedet. Jeg vil heller ha folk som tør å være uenige, enn folk som er sure og grinete, sier han. KOLLEGER, IKKE ANSATTE – Hva kan såre deg, gjøre at du
kjenner deg liten? Stillhet. Steinar vrir seg i stolen. Steinar ser ut vinduet. Steinar løfter armene over hodet. Steinar tenker enda litt til. – Nei, si det. Nå er jeg redd jeg er blitt for hardhudet, ler han litt brydd. – Det er sjelden jeg kjenner meg liten. Jeg kunne sikkert hatt grunn til det, men jeg lar ikke folk gjøre meg mindre enn jeg er. Og jeg forsøker å ikke gjøre andre mindre enn de er. Hvis jeg skulle være veldig var for kritikk, ville det tatt for mye krefter. Jeg tror jeg hopper fort over til alt jeg må gjøre av bra arbeid i stedet for å gå ned i det som kunne såret, smiler trebarnspappaen. – Hva tror du det kommer av at så få bedrifter ansetter innvandrere, rusavhengige eller psykisk syke? – De har ikke oppdaget styrken i det. Mange ledere finner det lettere å gi penger til veldedige formål enn å gi jobb til en som
28
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
trenger det. Vi trenger å gjøre begge deler. Dette gjelder også i humanitært arbeid. Jeg liker Strømmestiftelsens ubeskjedne visjon ”Vi vil utrydde fattigdom”. Jeg liker at de gjør dette både gjennom å gi økonomisk støtte der nøden er størst, og ved å gi lån og jobbmuligheter til dem som ønsker det. Inkluderingsmesteren snakker ikke om ansatte, han snakker om kolleger. Slik ønsker han også at vi skal snakke om mennesker i andre land med tilsynelatende andre forutsetninger. –De er medmennesker, kolleger og samarbeidspartnere. KORT VEI MELLOM ORD OG HANDLING Stormberg har aldri
brukt kjente modeller i sin markedsføring. De liker å få fram et mangfold av flotte mennesker, enten de er gamle eller unge, tykke eller tynne, homofile eller heterofile, muslimske eller kristne. Det er mangfoldet som gjør det spennende og som best ivaretar menneskeverdet. – Jeg skjønner jo at det fortsatt er en jobb å gjøre når en kunde sa han ble kvalm hver gang han så reklamen vår der et homofilt par presenterte våre siste produkter. Slikt provoserer meg ikke en gang, det trigger meg til å slippe til flere mennesker i sin fulle bredde, sier Steinar. Likeverdstanken gjør at han møter kong Salomo og Jørgen Hattemaker på samme måte. Da justisminister Knut Storberget besøkte Stormberg og skrøt i entusiastiske ordelag av bedriften, spurte Steinar frimodig tilbake: – Og hvor mange tidligere kriminelle har du ansatt i justisdepartementet? – Det er underlig hvor lang vei det noen ganger er mellom ord og handling. Etter å ha møtt Steinar J. Olsen tenker vi nesten det motsatte. Det er underlig hvor kort vei det kan være mellom ord og handling. Hvor lett inkludering kan være om vi viser tillit.
Er du konfirmantlærer?
SE HER! Ønsker du at det skal være en fryd å ha konfirmantundervisning? At det du sier setter spor i tankene og livet til ungdommene du ønsker å prege? I en travel hverdag har man ikke alltid tid til å være kreativ. Strømmestiftelsen har derfor laget et opplegg for deg – SKRIK – som konfirmantene vil huske lenge. Målet for SKRIK er motiverte konfirmanter som ønsker å jobbe for en bedre verden. Dette er store ord. Men vi tror at opplegget bidrar til å gjøre denne visjonen til noe konkret, aktuelt og fascinerende for de unge.
FULL PAKKE
SKRIK kan gå over to skoletimer, er enkelt og gratis å ta i bruk. Det er bare å følge instruksjonene! Pakken inneholder: 89 bZY EdlZgEd^ci"egZhZciVh_dc b$[^abZg BVcjh i^a egZhZciVh_dcZc EaV`ViZg Id fj^oVg` Bja^\]ZiZg i^a ^cchVba^c\hV`h_dc ^ ZiiZg`Vci Strømmestiftelsen ønsker å legge grunnlaget for en samfunnsbevisst generasjon som kan fortsette det vi arbeider for: En verden uten fattigdom. SKRIK øker bevisstheten, solidaritetsfølelsen, motivasjonen og kunnskapsnivået hos konfirmantene omkring temaet fattigdom. I tillegg inspirerer SKRIK til selv å gjøre noe! INTERESSERT? Ta kontakt med Jan Inge Revheim på e-post: jan.revheim@stromme.org eller tlf: 38 12 75 26.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
29
Norsk bistandsnivå i toppen
Overveldende flertall i Sudan Med et overveldende flertall på 98,83 prosent har folket i Sør-Sudan valgt selvstendighet.
Norsk bistandsnivå er nest høyest i verden,
Velgeroppslutningen var på over 97 prosent.
melder Norad. I 2009 oversteg det norske
President al-Bashir har erklært at det offisielle
bistandsnivået 1 prosent av bruttonasjonal-
resultatet aksepteres. Sør-Sudan ligger an til
inntekten (BNI), for første gang siden 1994.
å bli Afrikas 54. land når overgangsperioden
Den norske bistanden på 25,7 milliarder
løper ut i juli.
kroner tilsvarte 1,06 prosent av BNI.
– Norge har til hensikt å anerkjenne Sør-Sudan
Bare Sverige ga bistand på et nivå høyere
som en suveren, uavhengig stat i juli 2011, sier
enn Norges, som tilsvarte 1,12 prosent av
utenriksminister Jonas Gahr Støre.
BNI. Med det ligger begge landene godt
Fortsatt god dialog vil være helt avgjørende
over FNs mål om at giverland skal gi 0,7 pro-
for de krevende forhandlingene som må
sent av landets BNI i bistand. Norge har på
melder UD. De utestående elementene
bistanden skal overstige 1 prosent.
i fredsavtalen må implementeres, og
I 2009 var gjennomsnittet for de 24 med-
partene må enes om grunnlaget og de-
lemmene av komiteen 0,31 % av BNI.
taljene for etableringen av to levedyktige stater med et godt naboforhold.
Illustrasjonsbilde: Strømmestiftelsen
gjennomføres i tiden frem til løsrivelse,
sin side et nasjonalt mål om at den norske
verden rundt Mot ny helsekrise i Sør-Asia
Kamp mot kvinnevold
En ny rapport fra Verdensbanken melder at landene i Sør-Asia er truet av en ny helsekrise, med rask økning i hjerte- og karsyk-
Seks av ti kvinner i Uganda sier de har
dommer,
blitt slått eller voldtatt i sitt eget hjem.
kreft og
seg for å gi over 60 millioner kroner til
overvekt.
FN for å bekjempe vold mot kvinner i
Disse sykdommene ram-
landet, melder UD.
mer i særlig grad fattige familier, og kan også være
Pengene skal brukes til å bekjempe
en kilde til økt fattigdom, siden syke mennesker må
vold mot kvinner, heve kvin-
betale for helsetjenestene fra egen lomme, melder
ners status og gi me-
Bistandsaktuelt.
disinsk og juridisk
Ifølge rapporten er hjerteinfarkt nå den ledende
hjelp til kvinner
årsaken til dødsfall i aldersgruppen 15-69 år. Det
og barn som blir
er blant annet påvist at lav vekt ved fødsel, som er
mishandlet. FNs
svært vanlig i Sør-Asia, gjør personen ekstra utsatt
befolkningsfond med lokale organisasjoner og andre FNorganisasjoner.
30
Illustrasjonsbilde: Strømmestiftelsen
vil jobbe sammen
for hjerte- og karsykdommer i voksen alder. Gjennomsnittlig levealder er på rask vei oppover i Sør-Asia, og er nå på 64 år. Men til forskjell fra da en lignende aldersøkning skjedde i vestlige land, følger ikke de sosiale forandringer som bedre levekår, bedre ernæring og bedre tilgang til helsetilbud med.
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Illustrasjonsbilde: Strømmestiftelsen
diabetes,
Nå har den norske regjeringen bestemt
Hedret for effektiv evaluering Senter for statlig økonomistyring deler hvert år
ere om alle pengene vi gir til fattige virker, sier
ut pris til den som best har bidratt til effektiv
miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
ressursbruk i staten. Direktoratet for utviklings-
- Norads evalueringer gjør oss bedre. Få andre
samarbeid (Norad) fikk i år prisen for bruken
områder blir gått gjennom og evaluert så
- Å motta denne prisen er en stor oppmunt-
av evalueringsresultater i norsk bistand.
ofte som bistand og utvikling. Det skulle bare
ring, Det vil bidra til å gjøre evalueringen enda
- Jeg er stolt og glad for at Norad får den he-
mangle. Det handler om 27 milliarder kroner,
viktigere i norsk bistand, sier Norad-direktør
der og ære de fortjener. Det er viktig å evalu-
sier Solheim.
Villa Kulild.
Likestilling et vinn-vinn-prosjekt
Hjelp barn til en bedre fremtid. Bli fadder!
Menn med positive holdninger til likestilling er gladere, snakker mer med partneren og har et bedre sexliv. Likevel mener 80 prosent av indiske menn at barnepass er kvinnens ansvar, går det fram av en ny studie. Studien IMAGES – International Men and Gender Equality Survey, tar for seg holdninger til likestilling i Brasil, Chile, Kroatia, India, Mexico og Rwanda. Konklusjonen er at likestilling bør og kan fremmes som et ”vinn-vinn”-prosjekt for både menn og kvinner, og at en ser endringer i holdninger blant unge og blant utdannede menn. India er landet hvor holdningene henger lengst etter. Funnene viser at flesteparten av mennene støtter likestilling, selv om de ikke lever det fullt ut i hverdagen.
Illustrasjonsbilde: Strømmestiftelsen
Fadder Send sms FADDER til 03002 www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
31
East or west – home is best, sier 67 år gamle John Nathan. Etter mange år i utlendighet har Strømmestiftelsens tidligere programsjef tatt reisen tilbake til sitt India.
N
å har pensjonisten slått seg ned i sitt hjemlands Bangalore i India. Sammen med kona Muriel skal han nyte pensjonstilværelsen – som hver morgen skal starte med en spasertur. Deretter skal han lese to morgenaviser, drikke en kopp nytrukket te og nyte en herlig frokost i leiligheten i et av høyhusene i Bangalore. Men John Nathan kommer ikke til å sitte stille lenge. Den svært erfarne bistandsarbeideren skal ta fatt på nye oppgaver – hjemme og ute. Organisasjoner har spurt ham om å ta på seg oppdrag, og etter hvert venter jobber både i Afrika og India. Men nå – nå skal han nyte det å være pensjonist, og dyrke sine to lidenskaper: cricket og matlaging. INSPIRERT AV MOR THERESA Han vokste opp under
enkle kår på landsbygda i Sør-India, der faren drev et lite gårdsbruk. Men John ble ikke bonde som sin far. Det var de fattige som skulle få gleden av hans yrkesaktive liv. Han har arbeidet i Care, Worldview og Kirkens Nødhjelp. Men den som åpnet døren for ham inn til utviklingsarbeidets fantastiske verden, var Dr. Olav Hodne. Han satset på den unge gründeren, som på den tiden hadde startet en brusfabrikk i Calcutta. Inspirert av Hodne og Mor Theresa ble John Nathan raskt oppslukt av arbeidet blant de fattige i Calcutta. Det var også her han møtte Muriel, som han senere ble gift med. MANGE ARBEIDSGIVERE Senere har turen gått til ulike
Foto: Egil Mongstad
arbeidsplasser og arbeidsgivere over hele verden, og det var fattigdomsbekjemping som også tok ham til nye oppdrag for arbeidsgivere i Norge.
32
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ¦ www.strommestiftelsen.no
Tekst og foto: Egil Mongstad
Et liv for de fattige Da han arbeidet for Kirkens Nødhjelp i Sudan, bodde han nesten seks år i Khartoum. – Der hadde jeg kanskje noen av mine aller beste år ute, sier Nathan. Etter det ble han bedt om å ta over som regionaldirektør for Kirkens Nødhjelp i Sør-Asia. I 2004 ble han headhuntet til Strømmestiftelsen. John Nathan kan se tilbake på seks spennende og utfordrende år i Kristiansand. Han skal høste mye av æren for det strategiske rammeverket stiftelsen har utarbeidet, og ikke minst for arbeidet med en ny, langsiktig rammeavtale med Norad. Han var også med i utviklingen av Speed School i Vest-Afrika, et arbeid som har vakt oppmerksomhet. – GI DE FATTIGE EN STEMME Å være en forkjemper for at
de fattige selv skal ha en stemme, er noe Nathan brenner for. – Vi må være tydeligere og flinkere til å gi dem vi arbeider for en stemme – hjelpe dem til å forstå sine rettigheter og sette ord på sine krav. Strømmestiftelsen må bli en forkjemper overfor egne politikere og beslutningstakere i Norge*. Uten at disse rammene for å skape utvikling er tilstede, risikerer vi at det vi gjør ikke vil ha varighetens verdi. Derfor er det svært viktig å ha en tydelig advocacy-politikk som gjennomsyrer alt vi gjør. Er ikke det på plass, vil ikke stiftelsen overleve i fremtiden, mener Nathan. Han er også helt sikker på at kryssende interesser, som for eksempel likeverd mellom kjønnene, må ha en bredere forståelse i Strømmestiftelsens programmer.
– Dette handler ikke bare om kvinner, men om både kvinner og menn. Forståelsen av dette må med i alt det vi gjør. Spesielt gjelder det for utdanning. Flere jenter må på skole, og vi må gi den stadig økende ungdomsgenerasjonen noe å gå til. Yrkesopplæring må bli en del av vårt arbeid med utdanning, legger Nathan til. Nathan trekker frem flere prosjekter han er glad over å ha vært med på. Speed School i Vest-Afrika, Shonglap i Asia og spare- og lånegrupper er tre av dem. – Nå må andre få del i disse metodene og hjelpe andre land til å få barna tilbake på skolebenken, bevisstgjøre unge jenter og gi kvinner en sjanse til å spare og låne. Spesielt mener Nathan at spare- og lånegrupper kan åpne for å utvikle små kooperativer, som sammen kan stå sterkere overfor lokale myndigheter og politikere. VIKTIGST
For John Nathan er troen på Gud det viktigste i livet. – I alle faser av livet har det vært bærebjelken. Når ting har vært vanskelig, var troen på Gud det som holdt oss oppe og fikk oss til å fortsette, forteller Nathan, som nå er tilbake i India. – Vi har med oss mange gode minner fra Norge. Dette har vært vårt hjemland – et vakkert land som har gitt oss mange gode opplevelser, sier Nathan, og trekker spesielt frem en tur med Hurtigruta. – Det var bare enestående vakkert.
*) Dette kaller vi advocacy
– Vi må gi dem vi arbeider for en stemme, og hjelpe dem til å forstå sine rettigheter og sette ord på sine krav, mener John Nathan, tidligere programsjef i Strømmestiftelsen. www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
33
Ei lita jente – eit smil frü eit anna land du er der – eg er her Saman er me to av 6.9 milliardar menneske pü den same jorda. Oftare skulle me smile! 5FLTU &HJM .POHTUBE t 'PUP (SP + ,JMFEBM
34
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011 ÂŚ www.strommestiftelsen.no
Om mye snø og lite brød Hos oss smelter snøen, og sola begynner å titte fram. I skrivende stund er det mars, og allerede er dagene snart fem timer lengre enn i januar. Vi hører at noen av fuglene har våknet til liv etter en lang vinter. Ja, for i år har vinteren vært lang her sørpå også, snø og is fra midten av november! Det har forresten også vært en vinter med mye snakk om glatte fortau og dårlig brøytede veier. En morgen var det en reportasje på P1, der ei dame uttrykte seg i harde ordelag om den dårlige brøytinga og de store problemene med all denne snøen, som det snart ikke gikk an å leve med. Dessuten burde vi slutte å sende alle disse pengene ut av landet; det var sannelig behov for å bruke mer penger her hjemme, så vi ikke skulle slite med all denne snøen! Kan hende dette var en berettiget ytring over at vi er lei av vinteren, og at vi nå ser fram til sommer og et litt enklere liv. Samtidig provoserte dette meg, og satte tanker i sving i forhold til hva vi sutrer og klager over. Nå er snart snøen smeltet, men denne vinteren har det vær flom og naturkatastrofer mange steder i verden. På grunn av dette er matvareproduksjonen sterkt redusert. Millioner av mennesker møter nå våren med virkelige problemer. Tall fra Verdensbanken viser at matvareprisene har skjøvet
44 millioner mennesker ut i fattigdom siden juni, og at de høye prisene har ført til større økonomisk ubalanse.
G8 i 2009 lovet 22 milliarder dollar over tre år til et globalt fond i Verdensbanken for jordbruk og matvarer. I høst var det kun kommet inn 350 millioner dollar. Sachs peker på at president Barack Obama sliter med å få Republikanerne i Representantenes hus til å bevilge penger, at Frankrike har kuttet i bistandsbudsjettet, og at Italia er i politisk krise. Derfor vender økonomen blikket østover, og håper at Kina – med sitt enorme overskudd – kan stille opp. Vi har gått inn i 2011 med omkring 1 milliard mennesker som er underernærte. Og igjen er det de fattigste som får størst problemer med en økning av matvareprisene på mer enn 15 prosent. Kjære lesere og venner av Strømmestiftelsen. Vi ønsker å arbeide langsiktig for å utrydde fattigdom. Det er vår visjon, og det skal vi arbeide hardt for også i år. De stadig økende matvareprisene viser hvor viktig det er å utvikle bærekraftige løsninger for at våre fattige medmennesker skal få dekket et så basalt behov som mat på bordet. La oss sammen ta et ekstra løft i år, for å hjelpe folk til å skape verdier som kan gjøre dem litt mindre sårbare. Hos oss smelter nemlig snøen, og sola begynner snart å titte fram…
Samtidig har over 100 europeiske og internasjonale organisasjoner, ledet av World Development Movement, undertegnet et brev der de advarer G20 om finansmarkedenes spekulering i mat- og råvareprisene. Den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs, tidligere ansvarlig for FNs tusenårsplan, sier verdens rikeste land nå må innfri løftene. I et innlegg i Financial Times viser han til at
Generalsekretær Strømmestiftelsen
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 2 2011
35
idé/foto/design: Strømmestiftelsen
Når du er 12 år, skal du snart bli tenåring og forberede voksenlivet. I Bangladesh har unge jenter nesten ingen mulighet til å bestemme over sitt eget liv. Mange blir giftet bort og blir mødre mens de ennå bare er barn. Strømmestiftelsens Shonglap-program gjør jentene stolte og selvstendige, gir dem utdanning, kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting. Mikrofinans og utdanning for en verden uten fattigdom. Det virker.