hts nr.1 2012

Page 1

ENERGISK ENGASJEMENT

TEMA: GIVERGLEDE

SIDEBLIKK

Ansatte bygger by i Afrika, og fellesskap på jobben. SIDE 10

Den største gleden du kan ha - det er å gjøre andre glad! SIDE 4-5

Vi gir deg et sideblikk på mikrofinans. Lånet som forandrer liv. SIDE 16-21

NR. 1 2012, 33.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Forsidebildet: To unge daliter – kasteløse – i Nepal. Strømmestiftelsen jobber for å styrke deres rettigheter gjennom utdanning og holdningsskapende arbeid. Foto: Oddvar Paulsen NR. 1 2012, 33.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder 4-5 Innblikk 6-7 Hjertevenn for livet 8-9 Hjelper tusenvis etter sin død

10

8

10-11 Strømmestiftelsen på ønskelista 12-15 Bygger by i Afrika og fellesskap på jobben 16-21 Mikrofinans i bilder 22-23 Stort&smått 24-25 Gaver til Strømmestiftelsen i 2011 26-27 Hjertevenn 28-29 2 snekkere + 2000 kr = en trygg fremtid! 32-33 Løfterik utdanning 34 Smilet 35 Fra hjerte til hjerte

4 22 6 28

12

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri L. Thorkildsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Gro J. Kiledal, Asle Stalleland, Kirsten Falch, Signe Kalvehagen GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 25.000 ADRESSE: Skippergaten3, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org

2

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Gleden av å gi Et dansk ordtak sier at «Man blir ikke fattig av det man gir bort.»

32 16

nende hjerte for fattige mennesker i Kenya. Og vi har møtt den sørgende moren, som fikk se hva hennes sønns minnegave har betydd for tusenvis av jenter i Bangladesh.

Jeg tror man blir rikere. Giverglede har mange ansikter, noe du kan lese om i dette bladet. Jeg tror Strømmestiftelsen må ha noen av Norges beste givere. De er kreative, engasjerte og – ikke minst – trofaste.

Det handler om mennesker, både de som gir og de som får. Den som får mest igjen, er kanskje den som gir? Det er tross alt en større glede å gi enn å få. «Å ha, men ikke ville gi, er i enkelte tilfeller verre enn å stjele,» sa den østerrikske baronessen og forfatterinnen Marie von Ebner-Eschenbach for over hundre år siden. Budskapet er like aktuelt i dag: Det er vår plikt å dele av vår overflod. Det er vårt ansvar å hjelpe vår neste. Dessverre er det altfor mange i vår materielt rike verden, som ikke ser betydningen av å fordele ressursene mer rettferdig. Som ikke ser hvor heldige de er, og som slipper å leve i usikkerhet og fattigdom. Som ikke vil sprekke den komfortable boblen de lever i, for å hjelpe andre. Det er vårt ansvar å hjelpe!

Etter at jeg begynte å jobbe for Strømmestiftelsen har jeg fått gleden av å møte mange av våre givere. I begynnelsen trodde jeg det gikk ut på å fylle ut noen tall på en giro. At det å gi, handlet kun om pengene man ga. Men det handler om så mye mer enn det. Jeg har møtt folk som har syklet på ett hjul i flere mil, for å samle inn penger til gatebarn. Jeg har møtt barnehagebarn som panter flasker og bursdagsbarn som ønsker seg penger i gave – bare for å gi potten til de fattige. Historiene er uendelig mange, men grunnen er alltid den samme: De vil gjøre verden til et bedre sted.

For uansett hvor mye eller lite man har av materielle goder, så blir man ikke fattig av det man gir bort. Jeg tror man blir rikere.

26 kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

Hvert eneste initiativ, hver eneste krone, hver lille, gode tanke er et bevis på at det nytter. For det er det brennende engasjementet, den overbevisningen om at vi skal elske vår neste som oss selv, som er viktig. Det er det engasjementet som utrydder fattigdom. I dette nummeret av Hjelp til selvhjelp kan du lese om slike mennesker. Mennesker som har sett gleden av å dele av sin overflod. Vi har møtt Hjertevennen som har vært trofast giver siden hun var barn. Vi har møtt ekteparet som ga bryllupsgaven til Strømmestiftelsen. Vi har møtt bedriften som i ti år har hatt et bren-

Siri Landstad Thorkildsen redaktør

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

3

Hvem er den gode giver – hvem er alle som bidrar til fellesskapet, som hver måned gir av sin skjerv til gode formål for å hjelpe en fattig bort fra fattigdom?

Tekst&foto: Egil Mongstad

Den største gleden du kan ha - det er å gjøre andre glad! I 2010 samlet norske organisasjoner inn nærmere 3 milliarder kroner til all verdens gode formål i inn- og utland. Tallene kommer fra Innsamlingskontrollen, som har sett gjennom regnskapstallene for 2010 fra 71 organisasjoner. Det finnes altså en rekke gode og glade givere der ute som bidrar med svært mye penger, tid og engasjement – og gjør det helhjertet – for å støtte opp om de tusenvis av gode formål som samfunnet vårt er så avhengig av. DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN En av de mest kjente

historiene om å hjelpe er helt klart fortellingen fra Bibelen om den barmhjertige samaritan. Mannen som på vei til Jeriko stopper opp for den forslåtte mannen som ligger i veikanten. Han vasker og pleier sårene hans, og tar ham med til et vertshus der han gir verten noen penger og ber han syte godt for den uheldige mannen. Filosof, forsker og forfatter Henrik Syse trekker frem fortellingen som viktig fordi den har så mye å lære oss. – Historien om den barmhjertige samaritanen handler om å se den andre, om empati, om å føle med, og om å la denne følelsen av ønske om å ville gjøre noe, lede til en handling. Fortellingens siste del, som handler om samaritanens omsorg for den syke – også etter at han har reist videre – viser en omsorg for mannen som strekker seg utover øyeblikket. Det er en svært viktig del av fortellingen, mener Syse. MOTIVASJON Men hva er det så som egentlig driver oss til å

gjøre godt, får oss til å gi, og til å hjelpe? – Det kan være så mange ulike situasjoner og avgjørende momenter som bestemmer det, sier Syse.

4

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

– En viktig motivasjon oppstår når vi er var for den andres situasjon. Noen har det i seg og leser slike situasjoner fort, andre gjør ikke det. Men vi kan alle bli flinkere til nettopp å lese situasjoner riktig! Hos noen er det å gjøre det gode noe som bare skjer, hos andre sitter det lenger inne. Motivene for den gode handlingen kan være forskjellige. For noen er det gleden ved å gi og gjøre godt som er motivasjonen, og som skaper god følelse og god samvittighet. For andre er det å kunne styrke eget omdømme også med på å motivere, mener Syse. GIVERGLEDE – Jeg liker ordet giverglede. Ordet forteller om

gleden i det å gi. Det gir en god følelse å kunne gi. Givergleden er noe vi kjenner på når noen sier takk, og når det vi gjør, oppleves å være til glede og til nytte. Men for å gjøre det gode må vi også se utfordringen i det å ikke gjøre det gode – se konsekvensen av å la være å gjøre godt, når vi ikke deler eller lar være å gi en gave. Vi må ha forståelsen for det moralske, og forstå at det vi gjør, må gjøres for at noe bedre skal kunne skje, sier filosofen. Glede kan også oppleves sterkere sammen med andre, sier Syse, og mener organisasjoner bidrar til den følelsen når man er sammen om å gi til et felles mål. Han mener det ikke nødvendigvis er galt dersom en organisasjon spiller litt på vår dårlige samvittighet for å utløse en reaksjon som gir penger til de gode formålene. – Men dette må gjøres med klokskap. Givergleden henger nøye sammen med gode tilbakemeldinger og rapporter på det man har vært med å gi til. For man blir en glad giver når man ser at det man har gitt, faktisk har skapt en forandring der ute. Det er det folk vil være med på, sier Syse.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

5

Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadderordning. Alle barn i våre prosjekter får på ulikt vis hjelp til en bedre fremtid gjennom Hjertevenn. Hjertevenn er i 2012 representert ved Shirley og Victor – to tidligere gatebarn fra La Paz i Bolivia, som får hjelp til å leve et liv borte fra gata. For bare 8 kroner dagen/250 kr mnd. hjelper du barn ut av fattigdom ved å være Hjertevenn. Besøk www.fadder.no, eller send en sms med ordet «fadder» til 03002, hvis du ønsker å bli fadder.

Fadder

6

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

TEMA | GIVERGLEDE Hanne Mari Skappel fikk en Hjertevenn av foreldrene som syvåring. Siden den gang har hun blitt voksen, men Hjertevennene har hun ikke vokst fra.

Hjertevenn for livet Tekst: Siri L. Thorkildsen Foto: Privat

– Jeg husker godt den lille jenta som var Hjertevennen min da jeg var liten, minnes Hanne Mari, som har rukket å bli 31 år. – Jeg fikk julekort fra henne, som jeg hang på kjøleskapsdøra. Mamma, pappa og jeg leste brevene hennes og bladet vi fikk fra Strømmestiftelsen sammen. Jeg husker at jeg tenkte mye på henne, og at jeg ville hjelpe andre som ikke hadde det like godt som meg selv. Hanne Mari var veldig engasjert som ung. Fra å være Blekkulf-miljødetektiv og Hjertevenn som barn, er hun som voksen veldig opptatt av dyrevern – og fortsatt Hjertevenn i Strømmestiftelsen. – Som barn var jeg veldig opptatt av at jeg skulle ”passe på” verden. Jeg er nok ikke like engasjert nå, men jeg føler sterkt på at det er vår oppgave å hjelpe andre som ikke har det like godt, sier hun. NÆRT HOLD Hanne Mari har tidligere jobbet på et dyrereser-

vat i Namibia som frivillig. Der tilbrakte hun mye tid sammen med lokalbefolkningen, og fikk dermed se fattigdom på nært hold. – Jeg har møtt folk som har det mye verre enn meg. Vi møtte barn som bodde i blikkskur og barn som ikke gikk på skole

fordi de heller måtte jobbe. Oppholdet gjorde et sterkt inntrykk på meg. Selv om Hanne Mari ikke lenger tenker så mye over at hun er Hjertevenn, betaler hun den månedlige giroen med glede. – Jeg liker Strømmestiftelsens filosofi om at folk kan få hjelp til å klare seg selv, i stedet for å motta gaver uten mål og mening. Jeg liker også ideen om at alle nå har ”samme” Hjertevenn, det er jo tross alt billigere enn å gi ett fadderbarn til hver giver. Det gir meg tro på at Strømmestiftelsen hjelper enda flere barn! GRUNNFJELLET Leder for private givere i Strømmestiftelsen,

Gro Justnæs Kiledal, kaller Hanne Mari og alle de andre faste giverne i Strømmestiftelsen for grunnfjellet i vårt arbeid. – Hjertevennene er grunnfjellet vårt. Folk som har en fast givertjeneste gjør at vi kan planlegge langsiktig, fordi vi vet at pengene kommer inn. – På faste givertjenester får vi inn ca. 38 millioner hvert år. Vi har noen av de mest trofaste giverne i Norge, og mange gjør som Hanne Mari og velger å være Hjertevenner i flere år. Det er vi glade for. Det er vanskelig å få inn nye givere, derfor er de faste giverne våre så utrolig viktige for oss. Vi er veldig takknemlige for at de finnes, sier hun.

<< Hanne Mari Skappel har vært Hjertevenn siden hun var syv år. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

7

Hjelper tusenvis etter sin død 5FLTU 4JSJ - 5IPSLJMETFO t 'PUP 1SJWBU 4US“NNFTUJGUFMTFO

Ă… miste det kjĂŚreste man eier i livet, sitt barn, er noe ingen mor skal mĂĽtte oppleve. Men for Torbjørg Hoslemo ble dette virkelighet da sønnen Jan Erik døde av kreft, 42 ĂĽr gammel.

Jan Erik Hoslemo, eller Goddi som han ble kalt av vennene sine, var jurist i erstatningsrett. Han var hardt arbeidende, hadde høy integritet, gikk aldri pĂĽ akkord med det han mente og brant for ĂĽ hjelpe andre, minnes familien. Da ble det naturlig – og godt for de etterlatte – ĂĽ la Goddis ĂĽnd leve videre, selv om han selv ikke klarte det lenger. Goddi har satt dype spor, ogsĂĽ etter sin død. Han har hjulpet titusener av jenter ut av fattigdom i Bangladesh. Jenter som ellers ville ha blitt giftet bort i altfor ung alder og blitt mødre før de selv ble voksne – uten hĂĽp om jobb eller mulighet til ĂĽ leve sitt eget liv. De har det bedre, takket vĂŚre Goddi. STIFTET EKTEMANNENS MINNEFOND I 2008 opprettet

enken etter Goddi, Elisabeth Mosvold, et fond til minne om ektemannen. Goddifondet gir rentefrie lĂĽn til jenter som har fullført Shonglap-utdanningen – en 12 mĂĽneder lang utdanning for jenter som har falt ut av skolesystemet. Siste del av utdanningen er yrkesopplĂŚring, og fondet gir dem startkapital til ĂĽ kunne starte sin egen virksomhet. Torbjørg støttet fullt ut svigerdatteren Elisabeths initiativ til ĂĽ opprette en minnegave til Strømmestiftelsen etter Goddi. – Det var i hans ĂĽnd, dette ville han likt, smiler hun. Godt møte: Sharmin er 16 ĂĽr, og tidligere Shonglap-elev. Gjennom Goddi-fondet fikk hun et rentefritt lĂĽn sĂĽ hun kunne kjøpe ei geit. NĂĽ har hun 7 geiter!

8

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

TEMA | GIVERGLEDE

FAKTA Goddi-fondet I 2008 opprettet Elisabeth Mosvold et fond til minne om ektemannen Jan Erik Hoslemo (Goddi), som døde i februar 2008, bare 42 år gammel. Goddifondet gir fattige jenter i Bangladesh rentefrie lån etter fullført Shonglaputdanning, som startkapital til å kunne opprette en egen virksomhet. Slik blir de ikke lenger en økonomisk belastning for familien, men stolte og selvstendige mennesker – og sjef i eget liv. Shonglap Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

– Goddi var så omsorgsfull. Han hjalp alltid andre, stilte alltid opp. Han tok det som en selvfølge, det var hans natur å ville hjelpe, forteller moren. – Men uten Elisabeth hadde ikke dette gått. Det var hun som startet fondet, og det er det som har fått alle disse jentene til å få et bedre liv. Hun fortjener en stor takk, sier hun. FIKK SE MED EGNE ØYNE I fjor høst fikk Torbjørg se med

egne øyne hva minnefondet etter sønnen hennes har betydd for fattige jenter, da hun reiste med Strømmestiftelsen ut på den Bangladeshiske landsbygda. – Det var så godt å kunne se hvilken forskjell dette gjør for så mange jenter. Det har vært min livs reise. Jeg hadde lyst til å gråte nesten hele tiden, for det var så sterkt. Jeg var litt redd for at de skulle tro jeg gråt fordi jeg syntes det var trist, men det var jo fordi jeg syntes det var så fantastisk! forteller hun.

som går til administrasjonskostnader. Det forteller jeg til alle jeg møter her hjemme! Og jeg så alt det fantastiske disse jentene er. Den styrken de har, imponerte meg, sier Torbjørg. Det er vanskelig å ikke bli rørt når Torbjørg forteller hva hun sitter igjen med etter den lange, strabasiøse og personlige turen. – Jeg lagrer alt jeg opplevde i hjertet mitt. Det er så sterkt å se hva min sønn har bidratt til. Alt det han var, det så jeg i hver enkelt jente. Han lever videre i dem. Det er en gave å ha få sett det med egne øyne, forteller hun lavmælt og smiler takknemlig.

– Å få et rentefritt lån er en gylden mulighet for disse jentene til å klatre ut av fattigdom og bli sjef i eget liv, forteller Turid Skjævestad i Strømmestiftelsen. Hun var med på turen og fikk selv se hva Goddis minnefond har betydd for jentene og deres familier. I møtet med jentene så Torbjørg at pengene kom fram. – Jeg så at pengene faktisk hjelper dem, at det ikke er et sluk Møtte jentene: Torbjørg fikk møte jenter som har fått livene forandret, takket være Goddifondet. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

9

Strømmes

10

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

TEMA | GIVERGLEDE Strømmestiftelsen stod pü ønskelista til Monica og Stüle Thortveit da de giftet seg 28.mai 2011. Det resulterte i et gavekort fra brudeparet pü 25.250 kroner!

estiftelsen pü ønskelista 5FLTU 4JHOF ,BMWFIBHFO t 'PUP 5FSKF 4PMMJF TPMMJFGPUP OP

Bryllup bestĂĽr generelt av mye planlegging, kjoleprøving, dekorering, oppsett av gjesteliste og ikke minst ønskeliste. For et par som føler de har det de trenger, resulterte det i at Herr og Fru Thortveit ønsket ĂĽ donere bort penger til Strømmestiftelsen som en del av sin ønskeliste. – Vi har vĂŚrt samboere i noen ĂĽr før vi giftet oss, og har det meste vi trenger. Vi syntes ikke det var sĂĽ mye vits i ĂĽ ønske oss ting til leiligheten, da det vi har er mer enn godt nok. I stedet for at folk kjøpte noe til oss som vi egentlig ikke trengte, sĂĽ syntes vi det var bedre ĂĽ gi et bidrag til de som ikke har alt de trenger, sier StĂĽle. EN SELVFĂ˜LGE – Vi jobber begge to som eiendomsmeglere

i ABCenter Eiendom AS. ABCenter har i ĂĽrevis hatt et nĂŚrt samarbeid med Strømmestiftelsen, og vi har begge to fadderbarn i Strømmestiftelsen. Flere av vĂĽre kollegaer har vĂŚrt i Kenya i regi av Strømmestiftelsen, forteller de. Gro JustnĂŚs Kiledal har oversikt over de private gavene som kommer inn til Strømmestiftelsen. Hun er imponert over paret. – Jeg synes det et utrolig flott at Monica og StĂĽle valgte ĂĽ gi bort bryllupsgaven pĂĽ denne mĂĽten. Det vitner om noen store, varme hjerter og et stort engasjement. De tenker pĂĽ noen andre enn seg selv, pĂĽ en dag som i grunnen bare handler om dem og deres kjĂŚrlighet til hverandre. Vi setter stor pris pĂĽ gaven, og hĂĽper de fĂĽr mange gode ĂĽr sammen sier hun.

– Hva er deres beste minne fra dagen? – Det er nesten umulig ĂĽ velge en enkelthendelse. Hele dagen var helt perfekt fra første stund, men det ĂĽ gĂĽ opp midtgangen sammen med StĂĽle foran familie og venner var stort og minneverdig. Ellers sĂĽ følte jeg bryllupsfesten ble veldig vellykket, og vi koste oss masse. Sistemann gikk ikke hjem før klokken var nĂŚrmere fem pĂĽ morgenen, og det tyder pĂĽ at det var en god feiring, sier Monica. – Ellers er det godt for oss ĂĽ vite at gaven vĂĽr blir brukt pĂĽ en fornuftig mĂĽte. Vi vet begge godt hva Strømmestiftelsen arbeider for, og derfor var det en selvfølge at det var dette vi ville støtte, avslutter Monica.

GIFT I STRIREGN Selve vielsen ble holdt samme sted som

bryllupsfesten, i en gammel, ĂŚrverdig villa i Kristiansand, med 61 gjester. – Egentlig var planen ĂĽ ha en utendørs vielse, men pĂĽ grunn av veldig ustabilt vĂŚr bestemte vi oss for ĂĽ holde vielsen innendørs. Dermed slapp vi ĂĽ vĂŚre urolige for hvordan vĂŚrmeldingen sĂĽ ut dagene før bryllupet. Det viste seg ĂĽ vĂŚre et lurt valg, da det striregnet pĂĽ bryllupsdagen, ler Monica.

Ă˜nsker dere ĂĽ gjøre som Monica og StĂĽle? Ring oss gjerne pĂĽ tlf. 03002, eller send en epost til postkrs@stromme.no

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

11

FAKTA De fattiges by

Kaputiei Town kalles de fattiges by. Dette er byen der mennesker som ved hjelp av mikrofinans – små lån og sikker sparing – har fått muligheten til å klatre ut av fattigdom. Ut av slummen og inn i ny bolig i en nybygd by. Kaputiei-sletten ligger seks mil nord for Nairobi. Her reises det boliger som kan kjøpes av medlemmer i mikrofinansorganisasjonen Jamii Bora. Landområdet er kjøpt og betalt ved hjelp av flere av Strømmestiftelsens samarbeidspartnere i næringslivet, med blant annet Agder Energi i spissen. De fleste boligene har en grunnflate på 48 kvm. Kaputiei skal vokse til å bli en hel liten landsby, med helsesenter, skole, barnehage, marked og kirker.

Samarbeid med næringslivet

Agder Energi har samarbeidet med Strømmestiftelsen i ti år, gjennom vårt næringslivsprogram Strømme Business Partner. Programmet tilbyr skreddersydde opplegg basert på bedriftens ønsker og behov. Sammen med Strømmestiftelsen kan norske bedrifter gi fattige, initiativrike mennesker muligheten til å klatre ut av fattigdom. Og samtidig skape stolthet og entusiasme innad i bedriften. Ta kontakt med oss på tlf 03002, eller send en mail til sbp@stromme.org hvis du vil bli med på laget eller få mer informasjon.

12

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Bygger by i Afrika og fellesskap pĂĽ jobben

TEMA | GIVERGLEDE

5FLTU &HJM .POHTUBE t 'PUP 4US“NNFTUJGUFMTFO

PĂĽ Kaputieisletta utenfor Nairobi vokser det frem en ny by – med innbyggere som har jobbet seg ut av fattigdommen i slummen. Dette eventyret har spleiset sammen ansatte i Agder Energi helt fra første dag. Da Agder Energi for 12 ĂĽr siden oppstod som et resultat av en fusjon av selskapene Aust-Agder Energi, Vest-Agder Energiverk og Kristiansand Energiverk, var de ogsĂĽ pĂĽ utkikk etter en aktivitet de ansatte fra de forskjellige selskapene kunne ha sammen i det nye konsernet. De landet pĂĽ Strømmestiftelsen, partneren Jamii Bora og byen Kaputiei. – Vi ble et stort selskap med godt over tusen ansatte. Vi ville ha noe som kunne bygge fellesskap, og det gjør dette prosjektet. Det bygger oss sammen og fĂĽr oss til ĂĽ kjenne oss stolte, sier Finn Rune Johansen, konserndirektør organisasjon i Agder Energi. SAMLER OSS OM NOE VIKTIG Det er frivillig for de ansatte

ĂĽ vĂŚre med, og sĂĽ langt støtter 500 kollegaer prosjektet. De trekker et mĂĽnedlig beløp, og for hver krone den ansatte gir til Strømmestiftelsen, gir Agder Energi to. – Det har hele tiden vĂŚrt viktig at dette er de ansattes prosjekt. Eierskapet og engasjementet har vokst innenfra, og selskapet har applaudert det, sier Johansen. – Vi mener vi gjorde noe riktig da vi ble med pĂĽ dette. Vi var et nytt selskap. Prosjektet i Kenya har vĂŚrt en del av et strategisk valg i det ĂĽ bygge en kultur i Agder Energi. Vi skulle bygge sammen flere selskaper til ett konsern. Med pĂĽ lasset hadde vi mange ulike kulturer. Det ĂĽ samle oss om noe viktig utenfor oss selv, var med ĂĽ bryte ned noen murer vi kanskje ikke ville klart ellers. Vi er stolte av denne historien, og vi er stolte av ĂĽ fortelle at vi er med pĂĽ dette. Fortsatt er det en fantastisk reise Strømmestiftelsen og Jamii Bora har gitt oss lov til ĂĽ vĂŚre med pĂĽ, forteller Johansen. INKLUDERER OG INSPIRERER SĂĽ begeistret er han for samar-

beidet, at Skagerak Energi ble invitert til ü bli med i prosjektet – og Skagerak Energi sa ja. – For meg handler det om ü dele med andre noe som vi har opplevd som en suksess. Vi er stolte over det vi har gjort og

er med pĂĽ. Vi ville jo sjøl fortelle den gode historien, og vi inviterte Skagerak med pĂĽ ĂĽ gjøre det samme. Finn Rune Johansen er ydmyk pĂĽ at reisen med Jamii Bora har vĂŚrt en dannelsesreise for ham. Han er tydelig pĂĽ at det er en inspirasjon for konsernet. – Jamii Bora har vist at man kan skape resultater og fĂĽ til det man ønsker med innsats og stĂĽ-pĂĽ-vilje. Slik har dette en overføringsverdi til vĂĽrt eget konsern. Det handler om ĂĽ sette seg tøffe mĂĽl, tro pĂĽ det du gjør og se mye av det ogsĂĽ i et langsiktig perspektiv, sier Johansen. BERĂ˜RTE AMBASSADĂ˜RER Han blir nesten litt rørt nĂĽr

han ser hvordan menneskene i prosjektet arbeider og hva de kan oppnĂĽ, om de tar de riktige valgene. – For meg har dette vist at det er mulig ĂĽ arbeide seg fra ingen ting til der man er i dag. Det har ogsĂĽ lĂŚrt meg at vĂĽre problemer ikke blir sĂŚrlig store nĂĽr vi ser hva disse mĂĽ slite med. NĂĽr du da i tillegg møter en sĂĽ uendelig stor takknemlighet for det vesle vi kan bidra med – da blir jeg ydmyk. Det hele føles nesten litt uvirkelig, sier Johansen. Hvert ĂĽr reiser en gruppe ansatte til prosjektet i Kenya. De møter menneskene der, opplever hvordan livet er og ser hva de er med pĂĽ. Alle kommer hjem som gode ambassadører – tydelig berørt. – Ă… møte fattigdommen, og samtidig bli kjent med stoltheten og takknemligheten hos dem som er med, det gjør noe med oss. Vi kan lese om slum og fattigdom, men du mĂĽ ha sett og hørt, lyttet og luktet, før du virkelig forstĂĽr. For meg var det en stor opplevelse da jeg besøkte prosjektet Kaputiei for første gang. Da var det ingen ting der – bare en stor, bølgende savanne. Da jeg kom tilbake noen ĂĽr senere og ble møtt av veier, hus og folk i gatene ble jeg rørt og glad for at Agder Energi en gang valgte ĂĽ bli med pĂĽ ĂĽ bygge byen Kaputiei. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

13

1) Hva synes du om at konsernet engasjerer seg i Kaputiei? 2) Synes du det er viktig at konsernet engasjerer seg? 3) Hvorfor er du selv med og støtter Strømmestiftelsen?

Ingrid B. Stevnebø 1) Jeg er glad for at vi som konsern er med på dette. Det er et spennende prosjekt og det er givende for oss ansatte at vi er med. Det viser at vi tar samfunnsengasjementet på alvor. 2) Ja. Det er et viktig signal og et godt forbilde for andre selskaper her på Agder, og i landet forøvrig. Vi er et stort selskap som går foran med et godt eksempel. 3) Jeg har studert ved utviklingsstudier og er engasjert i utvikling. Da dette ble en mulighet hos oss måtte jeg bare bli ned. Det er et utrolig spennende prosjekt og viser at det hjelper.

Tre ansatte om Agder 14

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

TEMA | GIVERGLEDE

Andreas Myhre 1) Det er fint at selskapet er med på å legge til rette for oss ansatte til å gjøre noe i fellesskap utenfor jobben. Prosjektet har et større perspektiv – det er noe meningsfylt som ikke er relatert direkte til det vi arbeider med i hverdagen. 2) Ja. Hadde alle selskaper tatt sitt sosiale samfunnsansvar og gjort sin part med å dele litt av sitt overskudd, så hadde vi fått en fin samfunnsutvikling og verden ville sett helt annerledes ut. 3) Jeg ville egentlig ikke bli med på dette, men jeg ble overtalt og ble med mot å slippe å forholde meg til det. Men det motsatte har skjedd, og det er jeg glad for.

Torun Lynnebakken 1) Det er kjempefint at vi som ansatte kan være med å gjøre noe selv. Men det er også fint at dette er med og bygger en god kultur i bedriften. Det bidrar til et felles engasjement. 2) Som selskap bringer vi verdier tilbake våre kunder. Dette gir noe tilbake til samfunnet på et annet plan, og gir oss en møteplass for myke verdier på tvers av avdelinger og alle selskaper. 3) Jeg ble med fordi det var viktig for meg å delta. Dessuten var det utslagsgivende og veldig vesentlig at bedriften dobler det beløpet jeg gir.

Energis samfunnsengasjement www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

15

Sideblikk på mikrofinans Tekst: Kirsten Falch

Fotsoldaten

Foto: Oddvar Paulsen

Jeg kjemper i første rekke. Setter meg på mopeden og kjører av gårde. Før sola står opp, gjør jeg meg klar. Jeg er læreren. Igangsetteren. Fotsoldaten. Motivatoren. Jeg er den som skal se enkeltmennesket. Møte nedslåtte, brustne blikk. Utfordre holdninger, frykt og kulturelle begrensninger. Få undertrykte kvinner til å tro at forandring er mulig, at de har en stemme i samfunnet. Inspirere en tigger til å tro at han kan jobbe og tjene egne penger. Motivere ei bestemor til å lære seg å lese og skrive og regne, så hun kan ta opp et lån og forsørge sine foreldreløse barnebarn. Min jobb er å få en skeptisk ektemann til å forstå at det ikke er farlig for ham at kona tjener egne penger og våger å si hva hun mener. Jeg slåss mot fattigdommen med mine beste våpen: Tilstedeværelse, tillit og kunnskap. Og en moped.

16

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Bak ordene «utdanning og mikrofinans» lever de sine liv. Enkeltmenneskene vi støtter. Dem det faktisk gjelder. I denne bildereportasjen vil vi gi et lite sideblikk inn i hverdagen til spare- og lånegruppenes verden. Vise noen av de små tingene vi ikke alltid tenker på her i Norge når vi hører ordet «mikrofinans». Fotsoldatenes utfordringer. Samholdet i ei gruppe. De hardt tilkjempede sparepengene. Kunne skrive sitt eget navn inn i bankboka, telle og holde regnskap. Gleden over å holde rundt en fet bunke med pengesedler. Det handler om mikrofinans. Og det handler om det enkelte menneskets kamp for et verdig liv.

Foto: Oddvar Paulsen

Gruppa

Vi står sammen. Er solidariske. Sparer det lille vi har lovet hverandre. Støtter hverandre. Deler sorger og gleder. Møtes, og legger vår skjerv på lokket til boksen med de tre låsene. Tre voktere med hver sin nøkkel passer på, så ingen skal bli fristet til å ta noe. Vi er en for alle og alle for en. Båndene blir sterke. Dette eier vi sammen, det er vokst frem fra oss selv, fra våre liv, vårt strev og vår hverdag.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

17

Sideblikk på mikrofinans

Foto: Egil Mongstad

Pengene Endelig ligger de der. Målet for alt: Pengene. Mulighetene. Friheten. I lysstripen fra sola skinner de som et gyllent Soria Moria, som ikke lenger er fjernt, men håndfast og oppnåelig. Krøllete, flekkete, blanke av svette fra hardt arbeidende hender. En mynt fra meg. En seddel fra deg. Det blir litt til oss alle etterpå. Men denne uka mest til henne som skal kjøpe såkorn til åkeren sin. Neste måned – nye sparepenger, nye muligheter.

18

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Resultatet

Skuldrene senker seg. Så hardt vi har jobbet! Endelig kan vi puste ut litt. Se resultatet av strevet. Kjenne på de håndfaste mulighetene disse sedlene og myntene representerer. En symaskin til deg. En sekk ris til meg. En grønnsaksbod på markedet til henne. Skolepenger til datteren min. Så fortsetter vi å leve våre liv. Men nå kan vi se fremover. Våge å tro på at drømmer kan bli virkelighet. Ikke bare leve fra dag til dag og hånd til munn. Men planlegge. En uke. En måned. Kanskje et helt år? Det er kun den som er rik som kan si at pengene ikke betyr noe. For den fattige betyr de alt. Foto: Michelle Larson

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

19

Foto: Oddvar Paulsen

Sideblikk på mikrofinans

Navnet

Jeg er. En svertet finger trykkes mot et stykke papir. Jeg er den jeg er. Dette er meg. Avtrykket mitt. Jeg har vært meg selv hele livet. Likevel er det som om jeg er blitt til på nytt nå. «Se – bestemor skriver navnet sitt!» roper barnebarna mine. Endelig behøver jeg ikke lenger la andre forklare meg hva jeg signerer på med fingeravtrykket mitt. Jeg kan selv lese. Forstå. Telle. Regne. Jeg kjenner mine rettigheter. Jeg vet. Og jeg kan. Det er som å komme ut av et mørke. Ane den stripen av lys som kalles frihet. Jeg er. Dette er meg. Navnet mitt.

20

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Ei hånd i været. Se! Se, alle sammen! Vi klarte det! Så mye har vi spart! Vi! Jodlende, dansende, spillende, begeistrede kvinner feirer at pengekassa er fylt opp. Se, månedens mål er nådd. Alt er skrevet opp i boka. Andelspoeng er nøye registrert. - Så flink du har vært. Klarte du å spare to kroner, selv om det var få kunder? Bra! Og du sparte femti øre, selv om barnet ditt var sykt og trengte medisiner? Fantastisk! Det nytter, det vi gjør – nå skal vi glede oss!

Foto: Oddvar Paulsen

Gleden

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

21

STORT&SMÅTT

Illustrasjonsbilde: Strømmestiftelsen

Illustrasjonsbilde: Act Now/Strømmestiftelsen

HASTER!

Vil du oppleve et annerledes studieår, og være med på å bekjempe fattigdom gjennom Strømmestiftelsen? Søknadsfristen går ut 1. april! Act Now er Strømmestiftelsens utvekslingsprogram for ungdom i alderen 18-25 år, der du får jobbe hos en av Strømmestiftelsens partnere i Sør. Det er et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Som Act Now-student får du kunnskaper om fattigdommens årsaker og konsekvenser. Du vil lære om utviklingsarbeid, ikke bare i teorien, men også hvordan det fungerer i praksis. Utvekslingsprogrammet Act Now gir deg unike erfaringer som vil prege deg resten av livet. Søknadsfristen er allerede 1. april. Søknaden finner du på www.hald.no Lykke til!

Dystre tall fra Unicef En rapport fra Unicef viser at 97 millioner mennesker er i akutt behov for nødhjelp og katastrofehjelp i 2012. Som alltid er det barna og kvinnene som lider mest. For å møte det store behovet for nødhjelp disse landene trenger, er det i 2012 behov for nærmere fire milliarder kroner i hjelp bare til disse fem landene. I følge en oversikt fra FN-organisasjonen er det spesielt matvarehjelp, vann, hygiene og sanitær helse som trengs mest. Men også utdanning og bolig kommer høyt opp på listen.

Milepæl for Re:Act

Re:Act er nå sikret offentlig økonomisk støtte og kan gå inn i det nye året med fokus på det de virkelig brenner for: Å få flere unge til å reagere på urettferdighet og minske gapet mellom Nord og Sør!

22

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Foto: Strømmestiftelsen

Hurra! Vi kom i mål med vervekampanjen før nyttår! Vår ungdomsorganisasjon Re:Act har nå 355 medlemmer, hvor minst 300 av dem er under 26. Tusen hjertelig takk til alle som har meldt seg inn!

Fire av Strømmestiftelsens samarbeidsland står på Unicefs liste over land som vil trenge mest nødhjelp i 2012. Det gjelder Sør-Sudan, Kenya, Niger og Sri Lanka.

Dere klarte det! På nyåret manglet vi kun 5.200 kroner for å passere en million kroner til gatebarn-arbeidet vårt, og spurte frimodig om dere ville hjelpe oss å nå millionen gjennom nyhetsbrev og internett. Det ville dere! Vi har passert en million kroner. Tusen takk til alle som gav! Vi fortsetter arbeidet med å redde gatebarn bort fra gata, og gi dem et tryggere og bedre liv. Vil du fortsatt hjelpe gatebarn? Da kan du bli Hjertevenn på www.fadder.no. Tusen takk for hjelpen!

Fadder

Superhelter og nissejenter hjelper fattige jenter Disse fire jentene fra Flekkerøya utenfor Kristiansand var innom kontoret vårt like før jul med til sammen 5641 kroner som fattigdomsbekjempersauen Ullrik fikk æren av å ta imot.

Men lillesøster Emma Pedersen Kilane (4) ville ikke være dårligere enn de tre store, så hun satte i gang en basar på egenhånd, og samlet inn hele 2641 kroner, som hun overrakte i en kakeboks.

Takk for hjelpen! Siden 2005 har Rezidor Hotel Group Norway støttet Strømmestiftelsen via «Barn hjelper Barn»-aksjonen. I år avsluttes et langt og godt samarbeid, og vi ønsker å takke dem for den flotte innsatsen. Alt i alt har de samlet inn 1.378.472 kroner. Disse pengene har: t CZHHFU FO CPOEFHÌSE GPS HBUFCBSO J 6HBOEB t SFIBCJMJUFSU LMBTTFSPN t CZHHFU TLPMF J ÷FMMFOF J 1FSV t IKVMQFU HBUFCBSO J #PMJWJB t CZHHFU UP TLPMFS J .BMJ t HJUU CBSO NVMJHIFU UJM Ì HÌ QÌ G STLPMF J #BOHMBEFTI Vi takker for alt det flotte dere har gjort for å gjøre verden til et bedre sted!

Foto: Kirsten Falch

Mathea Pedersen Kilane (7), Martine Nilsen (7) og Filippa Richardsen (7) var med i talentkonkurransen PlussFaktor i fjor høst. Der danset og sang de om superhelter. De ble enige at hvis de vant en av premiene, så kunne de velge seg noen de kunne dele halve premien med. For det å være superhelt handler jo faktisk om å hjelpe andre som trenger det! - Etter opptreden ble de intervjuet om hva de ville bruke pengene på, og de svarte da «der vi møtte Ullrik”, og glemte hele greia med «halvparten av premien...», forteller mamma til Mathea og Emma, Karen Kilane. Jentene fikk tredjeplass og 2500 kroner, og de holder ord; hele summen skal gis til Strømmestiftelsen.

Emma Pedersen Kilane (4), Martine Nilsen (7 år), Filippa Richardsen (7 år) og Mathea Pedersen Kilane (7 år) er fattigdomsbekjempere i ordets tøffeste forstand!

Det er andre gang Ullrik får ta imot penger fra disse fire jentene. Pengene skal hjelpe fattige jenter som er med i Shonglap-programmet i Bangladesh. Det er ikke småtterier, det superhelter og nissejenter kan bidra med for en bedre verden. Tusen takk!!

STRØMME BUSINESS PARTNER

Lar du deg engasjere? Ønsker du å gjøre en forskjell? Ønsker du at din bedrift skal ta et ansvar? TA KONTAKT ALLEREDE I DAG PÅ TLF. 03002. Les mer på strommestiftelsen.no/csr

ÅTTE OM DAGEN - NETTOPP HVA DET VIL SI Å VÆRE FADDER! www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

23

Testamentariske gaver 2011 Gudrun Borghild Johannsen Ruth Wolden Ingebjørg Herheim Ruth Sæterdal Totalt: Kr. 1.694.000,-

Minnegaver

Gaver gitt i forbindelse med begravelsene til: Gunvor Haaland Ruth Haug Jan Sigmunn Danielsen Kåre Sørlie Ørjan Ørjansen Bjørg Arntsen Betsy Knapskog Anny Marie Rullestad Totalt : Kr 103.425,-

Jubileumsgaver

Per Løland Våje, 35 år Tore Berger, 40 år Per Ivar Moen, 40år Irene Solli, 40 år Sigbjørn Berge, 40 år Jan Olav Stople, 50 år Vidar Jakobsen, 50år Ranveig Hansen, 50 år Grethe Helland, 50 år Gerd Johnsen, 60 år Helge Hollerud, 60 år Torill Nyborg, 60år Geir Magnus Nyborg, 60 år Ellen J. Roalkvam, 60 år Ann Backer, 70år Esther Mathisen, 70 år Jofrid Torkildsen, 80 år Knut P. Sandnes, 80 år Ingrid Aasland og Knut Haukalid, bryllup Ståle Thortveit og Monica Mjåland, bryllup Øivind og Åsne Randøy, gullbryllup Ragnhild og Karl Løhaugen, gullbryllup Borgny Falch Tønnessen og Tor Tønnessen, gullbryllup Klara og Arvid Aasen, gullbryllup Totalt : Kr 239.362,I tillegg har andre gitt i anledning sin åremålsdag eller annen merkedag, men som vi ikke har fått med på denne oversikten. Hjertelig takk til alle dere som har valgt å benytte anledninger som bryllup og åremålsdag til å gi en gave til vårt arbeid! Vi er også svært glad for den tillit som vises oss gjennom minnegaver og testamentariske gaver. Vi vet at vårt arbeid blir husket på i mange testamenter, og kjenner stor ydmykhet og ansvar for forvaltningen av disse gavene. Hjertelig takk til alle som tilgodeser vårt arbeid på denne måten!

24

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Gaver til Strømme

mestiftelsen i 2011 Vi er her for deg Et testamente er din siste vilje. Strømmestiftelsen vil naturligvis behandle din henvendelse med stor respekt - og strengt konfidensielt. Vi har streng forvaltning av slike betrodde midler, slik at gaven nür sitt formül. Strømmestiftelsen er fritatt for ü betale arveavgift. Veiledning i opprettelse av testamenter gis til alle som ønsker det, og Strømmestiftelsen tilbyr gratis hjelp eller advokatbistand hvis ønskelig. Ta kontakt med 5VSJE 4LK�WFTUBE pü telefon 38 12 75 23 eller pü e-post: UVSJE TLKBFWFTUBE!TUSPNNF PSH

Illustrasjonsbilde: Oddvar Paulsen

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

25

Villa Dolores – School for life Sted: El Alto, Bolivia Hva: En del av Alalays forebyggende arbeid

Skole for livet Tekst og foto: Gro J. Kiledal

#BSOB J TPWFCZFO &M "MUP J #PMJWJB ESPQQFS PGUF VU BW EFO WBOMJHF TLPMFO Veien til gata og rusmisbruk er kort. Redningen for disse risikoutsatte barna FS w4DIPPM GPS MJGFw o FO GPSFCZHHFOEF TLPMF NFE CBSOBT CFTUF J GPLVT

Det er origami – papirbretting – pĂĽ timeplanen. Ved siden av barna stĂĽr det svaner, gjess, krabber og frosker i flotte farger. Det nye de skal forsøke seg pĂĽ i dag, er kopper. Blir de tette? Kan de drikkes av? Barna sitter dypt konsentrert og diskuterer oppskriften: Skal dette hjørnet ned til dĂŠt hjørnet, eller skal det bare til midten? De bretter, prøver og feiler, og prøver om igjen. Jose letter litt pĂĽ capsen, hendene hans bretter kjapt. Smilet brer seg. Ja, det ble en kopp. Den er jammen tett, og Jose drikker de fĂĽ drĂĽpene vann han har helt oppi. SĂĽ hjelper han de andre guttene med brettingen og viser hvordan det skulle gjøres. SKOLE FOR LIVET Vi er pĂĽ besøk i et av Alalays mange

School for life-hus, i byen El Alto i Bolivia. Kort fortalt handler arbeidet om ĂĽ hindre barn i ĂĽ trekke ut pĂĽ gata og bli gatebarn. Det er nemlig et stort problem pĂĽ disse kanter. El Alto blir pĂĽ folkemunne kalt den sovende byen, eller barnas by. Dette er fordi det er sĂĽ stille her om dagen. De eneste du ser mange av, er barn. De voksne jobber nede i La Paz og er i El Alto bare for ĂĽ sove. Mange foreldre jobber svĂŚrt lange dager, og barna er ofte overlatt til seg selv. Alalay vet at de fleste gatebarn har rømt hjemmefra. Ofte er det fordi de mĂĽ jobbe dagen lang, og fordi de opplever vold i hjemmet. Alalay jobber blant de mest risikoutsatte familiene for ĂĽ fĂĽ ned voldsbruken, og for ĂĽ fĂĽ barna til ĂĽ gĂĽ pĂĽ skolen. VEIEN ER KORT TIL GATA – Skal du fĂĽ en bra betalt jobb

mĂĽ du gĂĽ pĂĽ skolen, forteller Angela. Foreldrene hennes kan ikke lese eller skrive, sĂĽ de kan ikke hjelpe henne med leksene. Hun slet ogsĂĽ med ĂĽ følge med i timene, fordi hun alltid var sĂĽ trøtt. – Familien min har ikke rĂĽd til at jeg kan gĂĽ pĂĽ skolen pĂĽ

26

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

dagtid. Jeg mĂĽ gĂĽ om kvelden, fra klokka seks til klokka ni. Da er det gratis, forteller hun. Angelas lĂŚrer, Reyna Condori, forteller at slik er det for alle barna som kommer hit. De har nettopp sluttet pĂĽ skolen, eller sĂĽ er de i ferd med ĂĽ slutte, fordi de ikke klarer ĂĽ følge med i timene. Da er veien kort til gata. – PĂĽ dette senteret forsøker vi ĂĽ se hele barnet, og deres problemer. Og sĂĽ forsøker vi ĂĽ hjelpe bĂĽde dem og foreldrene deres. Her gĂĽr vi gjennom skolens vanlige pensum veldig grundig. PĂĽ en mĂĽte er det som om de gĂĽr pĂĽ skolen her ogsĂĽ, men vi har nok en litt annen form for lĂŚring her, forteller Reyna. – Vi involverer barna mer, og de opplever mestringsfølelse. Det er jo ikke akkurat en vanlig skoleaktivitet dette med ĂĽ brette papirfigurer, men det viser seg at barna som sliter med bokstaver eller tall mestrer dette utrolig bra. Det er veldig mye motivasjon i mestringsfølelse, og klarer de papirbrettingen sĂĽ ser vi at noen av dem ĂĽpner seg og fĂĽr igjen troen pĂĽ at de ogsĂĽ kan klare noe. Reyna mener ungene ikke er til ĂĽ kjenne igjen. – Mange av dem gjør det nĂĽ veldig bra pĂĽ skolen. Jose, for eksempel, er best i sin klasse. Da han kom hit hadde han sluttet pĂĽ skolen fordi han ikke hang med lenger. Han hadde begynt ĂĽ ruse seg pĂĽ lim og begynt ĂĽ gĂĽ med gateguttene. Barna forteller ivrig om forskjellene pĂĽ vanlig skole og dette tilbudet. – Her gjør vi leksene vĂĽre og fĂĽr hjelp, og det er ingen sinte lĂŚrere som sier vi er dumme om vi ikke forstĂĽr alt med en gang. De forklarer bare om igjen, pĂĽ en litt annen mĂĽte. OgsĂĽ fĂĽr vi mat før vi gĂĽr om ettermiddagen, og da har vi krefter til ĂĽ gĂĽ pĂĽ den vanlige skolen seinere, forteller Jose.

Fire steg til frihet I over 20 ür har Strømmestiftelsens partner Alalay gitt gatebarn i Bolivia fremtid og hüp. Gjennom en fire-trinns pedagogisk modell für gatebarna en mulighet til ü leve et verdig liv. Barna für en trygg oppvekst og forberedes til et selvstendig liv som voksne.

6U J TLPMF og jobb #BSOF MBOETCZFO

Mottakssenteret PĂĽ gata

1. Pü gata. Ute blant gatebarna deler Alalay ut mat, varme klÌr og gir annen hjelp og omsorg. 2. Mottakssenteret. Her lÌrer barna ü leve sammen med andre, ta vare pü seg selv og slutte med dop, stjeling og slüssing. 3. Barnelandsbyen. Barnas hjem. Her bor de sammen med sine søsken, lÌrer ü stelle hjemme og für skolegang. 4. Ut i skole og jobb. Ungdommene für yrkesopplÌring og arbeidserfaring. Nü skal de ut og ta ansvar for eget liv, men für fortsatt oppfølging fra Alalay.

BLI FADDER I DAG! www.strommestiftelsen.no

Fadder www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

27

2 snekkere + 2000 kr FO USZHH GSFNUJE

4OFLLFSOF :BTJOJ PH 1BVM MĂŒOUF LSPOFS TBNNFO PH TLBQUF FO USZHH BSCFJETQMBTT GPS NBOHF GBNJMJFGFESF

28

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

FAKTA Gi en snekker en stol, og har han noe ĂĽ sitte i. Gi ham lĂĽn til materialer og verktøy, og han kan lage stoler selv, selge med fortjeneste og betale tilbake lĂĽnet – med stolthet og selvrespekt. Han er ikke lenger fattig, men har skapt sitt eget levebrød og trygget fremtiden for familien.

5FLTU &HJM .POHTUBE ,JSTUFO 'BMDI t 'PUP 0EEWBS 1BVMTFO

Mikrofinans Fattige mennesker für sjelden lün i vanlige banker. Et lite lün gir mennesker med pügangsmot og gode ideer anledning til ü starte sin egen virksomhet slik at de kan skape seg et levebrød. Mikrofinans framhever fattige mennesker som ressurser. De kan og de vil gjøre noe med sitt eget liv, bare de für muligheten. Dette kaller vi hjelp til selvhjelp.

O

ppdragene strømmer inn. Spona fyker, svetten siler og humoren sitter løst nĂĽr grovt tømmer blir omdannet til solide stoler og senger i snekkerverkstedet til de to kameratene Yasini Ochaly og Paul Jocktan i Tanzania. Hardt arbeidende mannfolk jobber pĂĽ spreng i det lille verkstedet, som ligger i den voksende havnebyen Musoma ved kysten av Victoriasjøen. – Folk flytter hit, og det er fĂĽ møbelsnekkere her, sĂĽ det er et stort behov for møbler. Dessuten er det et marked for ĂĽ selge møblene vĂĽre utenfor byen ogsĂĽ, smiler de to kompanjongene, som tidligere slet og strevde for ĂĽ overleve. Da var de konkurrenter i samme bransje. Men sĂĽ bestemte de seg for ĂĽ slĂĽ seg sammen, og tok opp mikrofinanslĂĽn for ĂĽ investere i verktøy og materialer. Slik kunne de bygge opp en fortløpende produksjon. NĂĽ har de jobbet sammen i 11 ĂĽr. I løpet av disse ĂĽrene har de lĂĽnt litt over 2000 kroner.

Kun hündverktøy brukes i møbelsnekkeriet. Her et det virkelig snakk om realt hündverk!

KVALITET I snekkerverkstedet vet de at kvalitet lønner seg.

Her er det ingen kortvarige møbler i flatpakke, som kunden selv mĂĽ montere med vekslende hell, men solide og helstøpte kvalitetsmøbler som tĂĽler langvarig og hard bruk. En sofa selges for ca 500 kroner, med god fortjeneste. – LĂĽnene vi fikk gjorde det mulig for oss ĂĽ tenke langsiktig. Vi kunne planlegge for større leveranser og ta imot større ordrer, sier de to hĂĽndverkerne. Vi hadde ikke lenger likviditetsproblemer, men kunne kjøpe materialer og verktøy for ĂĽ møte behovene som vi visste ville komme. SAMARBEID Etter at de slo seg sammen, har den samlede

omsetningen økt. I stedet for ü konkurrere, klarer de nü ü skape endringer for seg selv, sin familie og sin bedrift, og har i dag 10 ansatte. Dermed er de en stor arbeidsgiver i byen. Det sikrer mat pü bordet hver dag og skolegang for barna til

bĂĽde dem selv og de ansatte – det vi her i Norge ofte tar som en selvfølge. Mange menn i utviklingsland strever daglig for ĂĽ brødfø sin familie, som dagarbeidere med ustabil inntekt. Flere gir opp, og ender opp som rusmisbrukere eller stikker av fra familien sin for ĂĽ søke lykken andre steder. Tilbake sitter ofte mødrene med ansvaret for barna. Det er en vond sirkel som ødelegger mange familier. Paul og Yasini har klart det. Takket vĂŚre iherdig egeninnsats og et lite lĂĽn har de en trygg hverdag og en stabil inntekt. – Jeg trives med ĂĽ arbeide her, sier Kennedy Ochiali. Han har vĂŚrt ansatt ett ĂĽr, og kan forsørge familien sin med den lønna han fĂĽr i snekkerverkstedet. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

29

I KVELD

TPWFS FJ MJUB KFOUF QĂŒ HBUB J -B 1B[ J #PMJWJB

30

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

BLI FADDER

- og hjelp barn som denne forlatte jenta bort fra gata.

G책 inn p책 www.fadder.no eller ring oss p책 tlf. 03002

Fadder www.fadder.no www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

31

Løfterik utdanning Unge gutter på landsbygda i Bangladesh står ofte uten utdanning og muligheter til ordentlig arbeid. Lediggangen er destruktiv og det er et økende problem at unge gutter trakasserer jenter.

Prottoy er en ettårig utdanning som gir guttene mulighet til å reflektere over sitt eget liv, se på hvilke muligheter de har og lære hvordan de kan behandle jenter mer likeverdig. De lærer å lese og skrive, blir bevisst på egne rettigheter og lærer om helse og hygiene. I tillegg lærer de et yrke slik at de kan tjene egne penger, og fylle dagene med noe meningsfylt. Vi besøkte en av de første Prottoygruppene i Bangladesh:

Før gikk sønnen min rundt og nasket i butikker. Han røykte også. Etter å ha begynt på Prottoy har han sluttet med naskingen og røykingen. Han bidrar isteden positivt i familien og har lært mye nyttig. Jeg er strålende fornøyd med Prottoy! Far til deltaker

Hvis vi tar medgift, kan jenta miste respekten for oss og si vi valgte henne på grunn av pengene. Alle i gruppa her har avgitt løfte om ikke å ta medgift. Deltaker Jeg må innrømme at jeg tidligere syntes det kunne være spennende å komme med krenkende bemerkninger til jevnaldrende jenter. Nå ser jeg hvor galt det var. Hva om andre gjorde det samme med min søster? Deltaker

32

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 ¦ www.strommestiftelsen.no

Strømmestiftelsens ettårige utdanning for fattige tenåringsjenter i Bangladesh har gjort 82.000 jenter til sjef i eget liv så langt. Nå er det utviklet et tilsvarende program for gutter – Prottoy – som betyr ”løfte overfor en selv”.

Jeg ser hvordan vold mot kvinner kan ødelegge i familiene. Er man uenig om noe må man diskutere – ikke slå! Deltaker

Med yrkesopplæringen vi får her skal vi tjene egne penger – da trenger ikke foreldrene våre å be om medgiften. Deltaker

Foto: Michelle Larson

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

33

Eit smil – ei kvinne – tungt ansvar – tunge bører, men lyset frĂĽ augo dine opnar hjarta – eg vonar du vil dele av di glede. 5FLTU &HJM .POHTUBE t 'PUP 4JSJ - 5IPSLJMETFO

34

HJELP TIL SELVHJELP 1 2012 | www.strommestiftelsen.no

Fra hjerte til hjerte Tema for dette magasinet er giverglede. Jeg har noen tanker omkring dette, som jeg vil dele med dere lesere. Det gjelder følelsen av, og gleden over, å være med på noe meningsfullt – som enkeltperson og som organisasjon. Vi har en flott grunnstamme av trofaste givere som danner ryggstøtten i Strømmestiftelsen, og er en av de organisasjonene i Norge som har høyest snittbeløp hos den enkelte giver. Det er vi stolte av! Vårt mål er å leve opp til den tilliten dere viser oss gjennom å betro oss pengene deres – til beste for dem som trenger det mest. Jeg vil tro at det gir en viss mening å vite at dere gjør noe godt. Det gir en god følelse. Jeg hører oftere og oftere historier om enkeltpersoner i Norge som har truffet enkeltpersoner eller familier fra fattige miljøer og land, og som har satt i gang et ”hjerte til hjerteprosjekt” for å dele sin overflod med andre som har det urettferdig mye verre. De vil gi hjelpen direkte i stedet for gjennom en organisasjon. Slike historier er ofte fantastisk inspirerende å lese om! Ikke minst har det å gjøre med den gjensidige gleden hos både mottaker og avsender. Menneskelige relasjoner og gyldne øyeblikk skapes gjennom personlige møter. Det er dessverre en oppfatning blant mange nordmenn at det å gi til bistandsorganisasjoner er mer eller mindre å kaste bort penger til administrasjon. Det er en veldig alvorlig oppfatning, som vi må ta særlig hensyn til. Vi ønsker derfor å være åpne med hvordan midlene brukes her hos oss. En bistandsorganisasjon som Strømmestiftelsen jobber på en litt annen måte enn enkeltmenneskers private bistandsprosjekter. Vi ønsker å bidra inn i et større fellesskap, for gjennom dette å oppleve større ringvirkninger. Det å forvalte giverpenger forutsetter resultatrapportering, kapasitetsbygging for både økonomistyring, revisjon og kontroll, samt kvalitetssikring av de prosjektene vi arbeider igjennom. Det må vi utgiftsføre, men vi tror også at på lang sikt er det formålstjenelig – og at det skaper bærekraft!

Formålsprosenten er et nyttig tall når man skal vurdere driften i en innsamlingsorganisasjon. Den viser hvor mye som faktisk er brukt på det ideelle formålet av det totale forbruket. Ifølge Innsamlingskontrollen i Norge var formålsprosenten til Strømmestiftelsen på 82 % i 2010. I dag har Strømmestiftelsen en god desentralisert organisasjonsstruktur, der vi satser helt på lokale krefter ”i felt”. Vi har masse kapasitet, der vi kan gjøre mye mer uten særlig økning av administrasjonsutgifter. På fagspråket heter det «å oppskalere». Det er styrken ved en organisasjon. Vi kan nå så mange, men samtidig sikter vi mot enkeltmennesket. Strømmestiftelsen hadde ca. 26.000 givere i 2010, og sammen nådde vi ut til nesten 600.000 enkeltmennesker. Offentlige midler gir oss ca. 35 % av det vi skal bruke i våre prosjekter. De resterende 65 % må vi samle inn hos dere! /Ì FS EFU WBOTLFMJH Ì TF FOLFMUNFOOFTLFU i så store tall, men vi som har fått møte noen av våre mottakere, har et stort ansvar for å videreformidle de gyldne øyeblikkene. Når jeg ser hvor mye det blir ut av norske kroner i et lokalmiljø, da gir det faktisk stor mening å være med også i et mer organisert arbeid! Samtidig kan jeg møte blikket til en fattig mor fra landsbygda i Niger, snakke med henne og se gleden i øynene hennes over den store forandringen et lesekurs og et lite mikrofinanslån har gjort i hennes liv. Det er inspirerende! Takk for at dere ser verdien i vårt arbeid og opplever gleden ved å gi. For selv om det dere gir går gjennom Strømmestiftelsen, går det også fra et hjerte til et annet.

Generalsekretær Strømmestiftelsen

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 1 2012

35

INHOUSE STRØMMESTIFTELSEN

HADDE DU DEN SNILLE LÆREREN I FØRSTE KLASSE?

CRISTINA HAR INGEN LÆRER. HUN FÅR IKKE GÅ PÅ SKOLE.

Fadder Hun er åtte og skulle gått i tredje klasse.

Det gjør hun ikke. Rundt halsen henger viskelærsmykket som minne om at hun var skolejente for ett år siden. Nå har ikke moren råd. Utdanning er helt avgjørende i kampen mot fattigdom. Blir du Hjertevennfadder, er du med slik at et barn som Cristina kan sette seg på skolebenken. For deg betyr det litt hver dag. For henne betyr det alt.

RING 03002 ELLER GÅ INN PÅ www.fadder.no OG BLI HJERTEVENN I DAG!

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.