hts nr. 5 2011 by Strømmestiftelsen

NR. 5 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Håp til gatebarna: >>>DET FINNES ENGLER Hjertevenn: >>>JULEHILSEN FRA SHIRLEY OG VICTOR 100 millioner fortellinger: >>>PIKEN MED SVOVELSTIKKENE

Tema:

Den største forandringen

innhold

Forsidebildet: Hjertevenn Victor er tidligere gatebarn, men bor nå trygt og godt i Alalay. Les om hvordan det går med ham på side 22-23. Foto: Jeanett Villegas.

NR. 5 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder 4-5 Innblikk

6-7 Forandring som fryder 8-9 Shonglap forandret oss 10-11 Tommelen opp for skolen! 12-13 100 millioner fortellinger

14-17 Livet på gata: Barnas egne bilder

18-19 Gatebarnas engler 20-21 Julehilsen fra Victor og Shirley 22-23 Ny skole endret lokalmiljøet 24-27 Storhet & støv 30-31 Stort & smått 32-33 Hts-pris 2011 til Biskop Paride 34 Smilet 35 - Se på David

32 30

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri Landstad Thorkildsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Hilde Mjøs, Gro J. Kiledal, Eva Dønnestad GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 25.000 ADRESSE: Skippergaten3, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Størst av alt er kjærligheten

«Den største forandringen». Store ord, som kan bety så mangt. Tre korte ord, som skal fylle et helt blad. Det fylles med tro, håp og kjærlighet. Fra gatebarn til et trygt hjem. Fra analfabet til klassens beste. Fra tigger til selvstendig næringsdrivende. Fra ensomhet til fellesskap. Fra håpløshet til en hverdag fylt med glede. Det er tro, håp og kjærlighet som har tatt dem dit. Og du har gitt dem muligheten. Forandring som fryder. Tenk å kunne endre menneskers liv. Tenk å være delaktig i det største noen har opplevd. For en gave det er å kunne gi noen en slik opplevelse. En ny fremtid. Det er dette du er med på. Du har gitt ei jente i Bangladesh tro på seg selv og krefter til å satse. Du har gitt en fattig kvinne håp og mulighet til å klatre ut av fattigdom. Du har gitt kjærlighet, trygghet og varme til et gatebarn som er alene i verden.

4 6

I dette nummeret treffer vi mennesker som har opplevd en så stor forandring at livet har tatt en ny vending. Mennesker som hele tiden har hatt evnene, men manglet mulighetene, til å ta steget inn i en ny verden. Noen har manglet penger til å realisere en drøm eller skaffe seg et levebrød. Andre har aldri fått gått på skole, og kommer seg ikke videre i livet. Altfor mange har manglet kjærlighet og omsorg fra dem som står nærmest.

stor hendelse for å være skjellsettende. Den trenger ikke en gang merkes av andre. Men for den det gjelder, merkes den. For den det gjelder, kan den endre liv. Det er i de små øyeblikkene forandringen virkelig skjer. Det øyeblikket man selv innser, at dette skal jeg klare. Du har sørget for at de får muligheten, de sørger for resten. Når man tør gi seg hen, våger å slippe taket og satse kan store ting skje. Det tar kun et sekund, men effekten varer livet ut. Tro, håp og kjærlighet. Det er dette vi i Strømmestiftelsen jobber for, hver dag. Disse korte, men store, ordene eier ingen grenser. Ei heller landegrenser. Å tro på seg selv, sitt eget verd. Å ha et håp for fremtiden. Å få omsorg og kjærlighet. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Siri Landstad Thorkildsen redaktør

Det lille, store øyeblikket. Den største forandringen i et liv trenger ikke være en

Magasinet kommer med fem nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til hts (Hjelp til Selvhjelp) som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

endene skyter i været. Og de svarer i kor:

– Det er en penn! Barna skal snart begynne på den offentlige skolen i Mali. De fikk ikke begynne da de var seks år. Nå får de en sjanse til å ta igjen de fire første årene og begynne rett i femte klasse. De skal lære å lese og skrive. De får mulighet til å studere seg mot en framtid. – Endelig kan jeg lese. Ei lita jente kikker forsiktig opp mens tårene triller av glede. NÅ KAN JEG DRØMME 25 tenåringsjenter sitter i en ring på gulvet. De har lagt sjalet

rundt skuldrene sine og ser mot en ung jente som peker på en tegning på veggen. Tegningen har de tegnet sammen. Nå snakker de om hvor de kan finne rent vann i landsbyen. De er en del av Strømmestiftelsens Shonglap-program. Jentene skal bli sjef i eget liv. De skal lære at i Bangladesh er det ulovlig å gifte seg før man er 18. De skal slippe å få barn mens de enda selv er barn. De skal få mulighet til å styre sitt liv selv. – Nå kan jeg drømme igjen. En ung jente møter blikket og smiler forsiktig. NÅ ER JEG STOLT Bunken med sedler løftes mot himmelen og de tretti damene som sit-

ter i ringen klapper fram henne som har reist seg. Hun skal få lån. Pengene skal investeres i den lille butikken hun har. De er en del av Strømmestiftelsens mikrofinansprogram. Kvinnene møtes hver uke for å spare. De sparer i en felles boks og låner så ut til hverandre. De bestemmer selv hvem som skal få lån og til hva. Pengene sikrer dem forutsigbarhet, et trygt sted å spare og mulighet til å få et lån når det lille ekstra trengs. Lånet gir dem nok penger til å betale skolepenger for barna, og kanskje enda mer og bedre mat. De skal få mulighet til å planlegge morgendagen. – Nå tør jeg møte blikket til naboen. En kvinne i Uganda har fått tro på seg selv og smiler stolt. VARIG FORANDRING Man kan spørre seg om disse historiene bare er enda en rekke

anekdoter. Vi skal utrydde fattigdom, sier Strømmestiftelsen. Det handler om endring i enkeltmenneskers liv. Det må planlegges, måles og forvaltes ansvarlig. Strømmestiftelsen har et ansvar for å forvalte de pengene som samles inn på en forsvarlig måte. Og man har ansvar for å sikre resultater. Med systematisk oppfølging og måling kan historiene som er fortalt vise endring. Historiene er så mye mer enn anekdoter. I 2010 var over 500.000 mennesker del av Strømmestiftelsens programmer. Historiene handler om enkeltmennesker. De representerer den store forandringen. Forandringen som gir en helt annen hverdag og varig endring i livet.

De sitter tre og tre på hver benk. 50 barn under ti år er samlet i klasserommet. De er en del av Strømmestiftelsens Speed School-program.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Den

største forandringen

Tekst: Anja E. Ø. Husebø • Foto: William Daniels

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Forandring som fryder

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Fra gatebarn til et trygt hjem. Fra analfabet til klassens beste. Fra tigger til selvstendig næringsdrivende. Fra ensomhet til fellesskap. Fra håpløshet til en hverdag fylt med glede. Du har gitt dem muligheten. Den største forandringen har de sørget for selv. Les hvordan de klarte det.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Nå tør jeg si nei til foreldrene mine hvis jeg er uenig med dem.

Bangladesh Dhaka

Dattera mi har forandret hele familien.

Afroza (15 år)

Hazera Begum, mor til Kajleda Jasmin (15 år)

Det vakre er at når jenta forandrer seg, forandrer hele familien seg. Joel Das, sjef for Strømmestiftelsen i Bangladesh

Shonglap forandret Jeg har lært én ting som jeg ikke har tenkt over før: at jeg er et menneske. Med rettigheter. Nå vet jeg når mine rettigheter blir krenket, og jeg kan gjøre noe med det. Kajleda Yasmin (15 år)

Sonya tør å si i fra nå. Hun aksepterer ikke å giftes bort, og vi kan ikke stoppe henne fra å gå på skolen. Jeg liker det!

Jeg har lært så utrolig mye om mitt liv. Jeg har lært å si ”nei”, og begynt å tenke på hva jeg vil. Det er den største forandringen, og det har forandret livet mitt. Samela Shidy (16 år)

Riba Begum, mor til Sonya (16 år)

Hvis jeg kan hjelpe bare et par jenter til å stå på egne ben, være friske og lykkelige, så er jeg fornøyd. Chondsultana, Shonglap-lærer

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

> FAKTA

Shonglap - sjef i eget liv

Jentene er smarte, og villige til å jobbe hardt. Jeg tror på fremtiden til disse jentene. Nurejahan (21 år), Shonglap-lærer

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

oss

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Tekst&foto: Gro J. Kiledal

Tommelen opp for skolen!

Mali

Niger Burkina Faso

> FAKTA

Speed School Speed School er en intensiv utdanning på ni måneder for barn fra åtte til tolv år, som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne. De første to månedene undervises det på barnas eget morsmål, og deretter på fransk. Etter bestått eksamen kan elevene starte i vanlig 3. eller 4. klasse. Skolene opprettes i landsbyer der det ikke finnes skoletilbud fra før av. Strømmestiftelsen har prosjekter med Speed School i Niger, Mali og Burkina Faso, tre av verdens aller fattigste land.

– Vi som kan skrive har på en måte en hemmelighet sammen. Vi kan noe de andre ikke kan. Men bestevennen min kan ikke skrive. Det er litt trist.

Det kan komme godt med, for når det er over 40 grader ute hjelper det med sval vind gjennom stuvfulle klasserom.

Det er ikke vanskelig å få øye på Modibo når du kommer inn i det mørke, litt slitte klasserommet. Her holder de ca. 30 elevene på landsbyens Speed School til. Noen mennesker har noe ekstra ved seg – slik er det med Modibo. Hele gutten er levende, og øynene smiler lurt og følger nøye med på alt som skjer. Smilet hans lyser opp.

foreldrene sine, gjør ham til et privilegert barn i Mali. Mange barn må jobbe på åkrene eller gjete dyrene. Det er ofte altfor langt til nærmeste offentlige skole, og mange familier har ikke råd til å sende barna på skolen. Dette rammer i størst grad jentene. Svært få jenter går på skole, men arbeider hjemme og blir giftet bort i ung alder. Mange gutter dropper også ut. Det er en stor utfordring for arbeidslivet og samfunnet at så få barn og voksne kan lese og skrive. Derfor er Speed School et viktig bidrag til å få barn inn på skolen igjen.

Speed School er en ni måneders intensiv utdanning for barn som har droppet ut av skolen, eller aldri fått begynne. Siden dette skoletilbudet flyttes fra landsby til landsby, holder de ofte til i provisoriske lokaler. ELSKER DIKTAT Men Modibo trives

likevel. Han vet at om han består eksamen, får han nemlig begynne på den nye skolen som er bygget like ved. Modibo forteller ivrig at han elsker å gå på skolen, og det aller gøyeste han vet er når de skal ha diktat. – Diktat er gøyere enn friminuttene! Det er så gøy å kunne lese og skrive. Nå kan jeg skrive navnet mitt, mine foreldres navn og mine venners navn. Når vi kaster på stikka eller leker med klinkekuler, kan jeg skrive opp navnene og holde orden på poengsummer og sånn. Det er veldig gøy, sier Modibo glødende. – Jeg håper å komme inn i 3. klasse på den vanlige skolen etter at jeg er ferdig her. Har du sett så fint klasserom de har der? Modibo peker over plassen på den nybygde skolen, som har store, lyse og luftige klasserom.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

PRIVILEGERT At Modibo blir sendt til skolen av

STOLT PAPPA – Jeg er kjempestolt av meg selv.

Tenk at jeg virkelig kan bokstaver og skjønner hvordan man skal lese og skrive, sprudler Modibo videre. – Jeg har lyst til å jobbe i kommuneadministrasjonen eller noe sånn når jeg blir voksen. Holde orden i lister og navn og sånn. Jeg vil at faren min skal være stolt av meg. Men aller først må jeg gå ferdig her, og ta eksamen sånn at jeg kan komme inn på den vanlige skolen. Det skal jeg nok klare, sier Modibo. Læreren er ute og slår på hjulkapselen. Det er skoleklokka som kaller. Modibo løper glad og fornøyd til undervisningen. Bestevennen og de andre vennene står utenfor og ser lengselsfullt etter ham. De skal hjelpe til på åkeren, gjete sauer eller gjøre husarbeid hjemme. Men det er tydelig at de skulle ønske det var de som satt på skolebenken. Tommelen opp for skolen!

– Bare én av de ni vennene mine kan skrive navnet sitt.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Det handler om 100 millioner gatebarn, så mange at det for de fleste av oss bare forblir et tall.

100 millioner fortellinger

– og piken med svovelstikkene

Bak hvert eneste tall er det et bankende hjerte, en drømmende sjel, et tenkende menneske, et barnesinn som søker etter trygghet. Etter noen som bryr seg. Vi møter dem over hele verden, på gatene i Europas storbyer og i verdens millionbyer. De pusser sko, de tigger, de vasker bilvinduer, de selger aviser og blader, og de stjeler. Du finner dem på søppeldynga, på hodet i søppelkassene, de er i hælene på deg bydende og bedende. Hele tiden med et blikk for øye: noe å spise, noe som kan gi varme, noe som kan gi en slant med penger. Sårbare og overlatt til seg selv blir de forsømt av politikere og samfunnet. De blir seksuelt utnyttet, utsatt for fysiske og psykiske overgrep, sult, isolering og drap. Det er ikke så mange år siden brasiliansk politi drev regelrett jakt på gatebarna. Ifølge nettstedet til organisasjonen ”Consortium for street children” har 93 prosent av jentene som bor på gata i Rwanda blitt voldtatt. I Etiopia er 95 prosent av jentene seksuelt utnyttet. På gata i Peru bruker 97 prosent av gatebarna ulike former for narkotika. Volden gatebarn utsettes for lar seg ikke beskrive – den er bare ond. Gatebarna har alltid vært der. I England regner en med at nærmere 100.000 barn rømmer fra hjemmene sine hvert år. Flere av disse blir aldri meldt savnet. Politikeren og filantropen Lord Ashley skrev på 1840-tallet om 30.000 nakne, skitne, lovløse og fortlatte barn i og rundt London. Fra verdenslitteraturen blir vi kjent med gategutten Kim i Rudyard Kiplings bok med samme navn. Kanskje aller mest kjent er den vesle banden av gatebarn i Charles Dickens bok Oliver Twist. Er du barn, fattig og bor i en by, vokser du opp i et miljø som er det farligste noen kan vokse opp i. Ifølge UNICEF er det 40 millioner gatebarn i SørAmerika. Bare i gatene i Bolivias storbyer er det nærmere 900.000 gatebarn.

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Gatebarna er som barn flest, med drømmer og håp. Men de er neglisjert, forlatt og overlatt til seg selv. De er mellom 0 og 18 år gamle, og gata er deres oppholdssted hele eller deler av døgnet. De har foresatte som ikke bryr seg eller ikke klarer å ta seg av dem. Noen går på skole, andre gjør det ikke. Kanskje er et av verdens mest kjente gatebarn jenta i H. C. Andersens eventyr om piken med svovelstikkene. Navnløs, ensom, redd og kald dør hun i lyset av velstanden en nyttårsmorgen. Strømmestiftelsen er en organisasjon som møter disse barna hver eneste dag i flere av sine prosjekter. Alalay, en organisasjon som Strømmestiftelsen samarbeider med, arbeider med gatebarn i Bolivia og møter hver dag flere hundre barn på gata. Noen av dem kommer inn i varmen og blir med i Alalay før det er for sent, andre forblir på utsiden som i eventyret til H. C. Andersen. Men for disse barna er det ikke et eventyr. For dem er det virkelighetens språk som brer sitt kalde teppe over dem når mørket kommer og nattekulden griper fatt i en skjelvende barnekropp. Tenk på at når du legger deg denne kvelden kryper det et barn, kald og redd, inn på en skitten kartong og forsøker å finne varmen under gammelt avispapir og slitte tepper et sted i en gate. Og når du våkner i morgen står et barn med tomme hender og tårevåte øyne og forsøker å forstå hvorfor mor og far ikke er der lenger. Historiene til 100 millioner barn er nærmere oss selv og vår egen hverdag enn det vi liker å tenke på. Det er ikke så mange år siden H. C. Andersen skrev sin, dessverre fortsatt svært aktuelle, fortelling om piken med svovelstikkene. Tekst: Egil Mongstad

Illustrasjonsfoto: StrĂ¸mmestiftelsen

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Disse bildene er tatt av barn som har fått hjelp av Alalay, Strømmestiftelsens samarbeidspartner i Bolivia. Alalay hjelper sårbare og utsatte barn, spesielt gatebarn, ved å gi dem trygghet, omsorg, skole og hjelp til å takle traumer.

En ensom gutt

TEKST & FOTO

Grover, 10 år Med i et av Alalays prosjekter i Bolivia

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Denne gutten var alene, uten familien sin. Han føler seg ubeskyttet og får meg til å føle meg trist. Han representerer ensomheten til et forlatt barn som ikke er passet på av sin familie. Fotoet er et bilde på ensomhet, det å være forlatt av sin familie. Det å leve i stor fattigdom, og faren ved bli avhengig av å sniffe lim og bli syk.

TEKST & FOTO

Vladimir, 13 år Med i et av Alalays prosjekter i Bolivia

En trist og ensom gutt Jeg så at denne gutten var trist, skitten og hadde veldig kalde føtter. Han holdt på å begynne å grine, og skulle legge seg til å sove på bakken. Han representerer ensomheten og tristheten til barn som bor alene i et hjem uten foreldre. Et barn kan ikke være alene. De trenger å være sammen med foreldrene eller søsknene sine.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

TEKST & FOTO

Josué, 10 år Med i et av Alalays prosjekter i Bolivia

En mishandlet gutt Dette er en gutt som er dårlig behandlet av familien sin. Han har ingen som passer på ham. Barna som ikke har familie er triste og ensomme. De har verken venner eller søsken. Jeg vil vise at barn trenger en mamma og pappa som er glad i dem. Som går på skole for å bli flinke, og for å få et bedre liv. Det er viktig å hjelpe dem med mat, klær...

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

En forlatt gutt Dette er en gutt som kommer inn på Alalay; han vil så gjerne flytte inn fordi foreldrene har forlatt ham. Han føler seg ensom og ønsker seg en familie. Jeg tror han ser på alle de bra tingene som er i Alalay, og han ser på barna som leker sammen som en familie. TEKST FOTO

Javier, 13 år, Alalay Alalay, Bolivia

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

r det mulig å drømme om et hjerterom når du har mistet troen på deg selv og får høre at du er ubrukelig og verdiløs? Er det mulig å tro at det finnes en utvei når du er forlatt av dine egne foreldre, bor på gata, er mishandlet og kjeppjaget av politiet? År etter år har du kjent sulten gnage og kulden bite seg fast i kroppen din. Klarer du fremdeles å drømme?

Jeg vet ikke om jeg ville maktet å holde drømmen levende. Jeg vet ikke om jeg ville overlevd iskalde netter og konstant frykt. Jeg tror jeg ville bedt til Gud hver eneste kveld om at han måtte fri meg fra livet, med tanken om døden som eneste utvei. En liten flik av hjertet mitt ville håpet at Gud sendte meg

en engel. En engel som kunne hente meg opp fra kulda i rennesteinen og ta meg inn i sin trygge favn, en favn som ga håp om et liv som likevel var verdt å leve. Det er en kjølig morgen i La Paz i Bolivia. Året er 1990. Sola er akkurat stått opp. Den unge, velstående kvinnen Claudia er på vei til universitetet. Hun beveger seg raskt, og aner ikke at en hendelse bare minutter unna skal forandre livet hennes. Brått skjer det noe. En politimann river tak i en luke på sokkelen av en høyreist skulptur. Kort tid etter hopper fem gutter ut. De er gatebarn som har søkt ly for nattekulden. Politimannen slår etter dem, og guttene løper for livet. I sidesynet oppdager

Gatebarnas engler Tekst: Hilde Mjøs • Foto: Gro Justnæs Kiledal

Han fødtes i en stall, fordi det ikke var plass i herberget. Hver eneste dag opplever mennesker verden over at det ikke er plass til dem. Heldigvis finnes det engler iblant oss, med store hjerterom for dem som lider.

BOLIVIA La Paz

> FAKTA

Alalay Strømmestiftelsens gode samarbeidspartner i Bolivia, Alalay, oppsøker barn på gata og motiverer dem til å forlate gatelivet. De første månedene etter at de har forlatt gata, bor de på et mottakssenter. Deretter flytter de til barnelandsbyen, hvor de lever i hus med nye søsken og voksne som tar seg av dem. Her får de skolegang, aktiviteter, trygghet og et verdig liv. Fra de er 16 til de fyller 18 lærer de ulike yrker for å kunne få seg en jobb eller begynne å studere. Et liv med fremtid og håp!

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Claudia en liten gutt som titter ut av luka. Han står igjen alene. Claudia vet ikke at hun i dette sekundet står på terskelen til et liv som gatebarnas engel. Hun klarer ikke glemme synet av den lille gutten, og finner ham igjen. Han heter Joaquin og er gatebarn. Det blir et sterkt vennskap mellom dem, og for Claudia blir det inngangsporten til en brutal verden. Joaquin gir ansikt til de 900 000 barna som forsøker å overleve på gata i Bolivia. Med et kall fra Gud ble gatebarna Claudias livsoppgave. I over 20 år har hun lett gatelangs etter barn, for å gi dem et godt hjem og en trygg fremtid.

Alalay betyr ”jeg fryser”. De første gatebarna Claudia hjalp valgte selv dette navnet på deres nye hjem – et hus i La Paz. I dag drar hun og alle hennes hengivne medarbeidere, natt og dag, ut på gata og gir varme, kjærlighet og omsorg til spedbarn, barn og ungdommer. De er gatebarnas engler i Bolivia. Verden blir så mye rikere når det finnes engler med store hjerterom.

Den lille jentebabyen i Claudias armer bor på gata sammen med sine fattige foreldre.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Livet går videre for Victor og Shirley Hjertevennene Victor og Shirley er to tidligere gatebarn som nå bor i barnelandsbyen til organisasjonen Alalay i Bolivia. Vi møtte begge barna for første gang høsten 2010, og har i løpet av det siste året fortalt om Alalay og litt av barnas historie. Victor og Shirley gir ansikt til alle Hjertevenner som får hjelp gjennom Strømmestiftelsen. Da vi møtte Victor for første gang høsten 2010, fortalte han: – Søsteren min pleide å møte meg etter skolen, men en ettermiddag kom ingen for å hente meg. Ikke søsteren min. Ikke mamma. Faren stakk av da han var liten, moren var alkoholiker og forlot ham uten forvarsel. Han vet enda ikke hvor hun er. Victor måtte prøve å overleve alene på gata i millionbyen La Paz. Da han var ca 7 år kom han til Alalay. Shirley forteller litt av sin historie: – Da jeg bodde på gata med mamma fikk jeg ofte godteri. Men så begynte tennene å verke. Mamma ga meg en pille og sa at det ville gå over, men det hjalp ikke. Shirley havnet på sykehuset. Det hun husker aller best er at moren besøkte henne. Men etter noen dager kom moren aldri mer tilbake. Sykehuset tok heldigvis kontakt med Alalay, og Shirley kom dit som fireåring. I oktober i år møtte vi dem begge igjen. Nå er de blitt ti år, og er i ferd med å skulle flytte over fra husene til de minste barna og over til de største barna i landsbyen. Det kan være en utfordring, noe dere kan lese om her.

Fadder 20

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Victor

Vi har nettopp spurt Victor (10) om vi kan få ta noen nye bilder av ham. – Vent her, sier han, og så løper han av gårde for å finne ”mor” og ”far”. Han vil ha dem med på bildet. Det har vært noen harde måneder for Victor siden sist vi sa hei til ham. Han har flyttet fra huset hos de minste guttene, til de litt større. Det var en overgang som viste seg å bli vanskelig. De vonde opplevelsene da han ble overlatt til seg selv, og måtte klare seg selv på gata, sitter dypt i. Victor er redd for å bli alene igjen. Han minnes med frykt da han nattestid søkte tilflukt i trærne og håpet at bladene skulle skjule ham, og det brennende ønsket han hadde om at moren skulle finne ham igjen. Victor har bodd i barnelandsbyen i tre og et halvt år nå, men husbyttet har revet opp igjen noen av sårene fra den gang. Psykologen Monica forteller at Victor har hatt problemer med å konsentrere seg på skolen, og han har våknet om nettene og vært redd. Dette er ikke en ny opp-

Shirley

Shirley hilser alle Hjertevenner og ønsker dere ei riktig god jul. Hva har hendt siden i fjor? Shirley (10) har det fremdeles bra i barnelandsbyen. Hun bor fortsatt i huset med de minste jentene, men det er bare et tidsspørsmål før hun blir flyttet over til huset for de litt større jentene. Shirley vet ikke helt om hun gleder eller gruer seg til det. Det er nok litt begge deler. Nå er hun en av de største jentene i huset. Siden vårt forrige besøk er det kommet mange nye jenter til landsbyen, og til huset hvor Shirley bor. Det har blitt trangt om plassen i huset for de minste jentene. Shirley liker å leke med de minste, men noen ganger blir hun også lei av at de vil sitte på fanget, låne bamsen hennes, rote i tingene hennes eller rett og slett bare klenge litt. Hun vet at det er roligere i huset til de større jentene, så det ser hun frem til. Men så er jo ikke de små der, da. Heldigvis ligger husene tett-i-tett, forteller Shirley med et lurt smil.

levelse for dem som jobber i Alalay. De fleste barna får forskjellige reaksjoner i ulike faser her. Noen ganger blir de vonde minnene svært sterke, og det kan være helt ulike ting som utløser det. Hos noen er det som med Victor, at det å flytte hus og ”familie” får de vonde opplevelsene frem igjen. Hos andre kan det være en sang, en lukt, en høytid eller en opplevelse som gjør at de får flashback til livet de engang hadde. – Dette er helt vanlig, forteller Monica. – Vi jobber mye med dem i disse fasene, og forsøker å gjøre livene deres så trygge og forutsigbare som mulig. I tillegg klemmer, kysser og holder vi rundt dem og sier at vi er glad i dem. Hjertene våre blør for dem i disse periodene, men vi vet litt om hva som skal til for å komme videre. Victor har så smått begynt å falle til ro igjen i sitt nye hus. Nå går det litt bedre på skolen også. Han plasserer seg mellom ”mor” og” far”, og er klar for å ta bildet. – Disse to er glad i meg, sier han og smiler lurt. – Og jeg er glad i dem.

– Jeg gruer meg litt til å bli den yngste jenta, nå er jeg jo blant de største. I det nye huset vil jeg bli liten igjen. De store jentene har andre ting de gjør når de har fri, enn det jeg er vant til. De leser og hører på musikk. Jeg liker å løpe, synge og leke gjemsel. De store leker ikke så høylytt, så jeg er litt redd for hvordan det vil bli. – Jeg vet også at de større jentene har flere oppgaver de må gjøre selv. Når jeg kommer dit må jeg vaske tøyet mitt, da er det ingen som gjør det for meg. De vil hjelpe meg med det i begynnelsen, men jeg er ikke så flink til det. Og så liker jeg jo ikke å vaske… Men mora i huset til de store jentene er veldig grei, så jeg gleder meg til å bli bedre kjent med henne, forteller Shirley. Overgangen til en ny fase i livet er begynt for den lille jenta. Heldigvis har hun voksne rundt seg som kan gi henne trygghet og kjærlighet, og slik gi henne god ballast til de utfordringene som kommer etter hvert som hun blir større.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Kiwata grunnskole, høsten 2009: 68 unge gutter og jenter sitter under et tak av bølgeblikk. Enkle stokker holder taket oppe. Det er ingen vegger. Pultene står tett i tett. Langs den ene åpningen, der en av langveggene skulle stått, står en tavle mot det sterke motlyset.

Ny skole endret lokalmiljøet Tekst&foto: Egil Mongstad, Kiwata, Uganda

– Den største utfordringen vår er klasserommet. Når det regner eller blåser, når det er tørt og støvet føyker rundt oss, eller når noe skjer utenfor, da er det vanskelig å holde på elevenes konsentrasjon, forteller lærer Angela Wamoso. Samtidig: Noen titalls meter unna bygger Strømmestiftelsen og Uganda Women Concern Ministry (UWCM) tre nye klasserom. Der finner vi foreldre som før ikke brydde seg om at barna fikk skolegang eller utdanning. Nå er de ivrige medhjelpere for å sette opp de nye klasserommene. – De kommer med arbeidskraft og materialer, og gjennom aktiv deltakelse får de et eierskap til skolen sin, sier leder i UWCM Edith Wakumire.

dringen er at skolen er blitt for liten til de store elevkullene. – For sju år siden hadde vi 52 elever i første klasse. Nå har vi 222. Grunnen til det er at vi har fått en skole som alle er stolte av. Vi har fått et godt læringsmiljø og ikke minst, foreldre som bryr seg om skolen til barna sine. De tar ansvar både for skolen og for at barna deres kommer hit, sier en stolt rektor.

TO ÅR SENERE På skoleplassen står det seks nye klasserom.

FORELDRE BRYR SEG OM SKOLEN Han sier at det nå er flere

Tre er bygget av Strømmestiftelsen og UWCM. De tre andre rommene og fem nye latriner har myndighetene bygget. De tre gamle klasserommene er totalrenovert og oppusset. – Vi har fått en helt ny skole og et helt nytt og fint læringsmiljø. Nå er det ingen som må sitte ute under bølgeblikk, forteller assisterende rektor, Eddie W. Mutambo. Skolen hans blitt et eksempel for naboskoler og andre i området. FLERE ELEVER Det er en stolt, assisterende rektor, som kan

vise til en fantastisk økning i antall elever etter at skolen ble renovert og de nye klasserommene ble tatt i bruk. Nå er det til sammen 770 elever på skolen, 365 jenter og 405 gutter. Utfor-

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

elever som klarer testen alle må ta for å komme videre til ungdomsskolen, og forteller om bedre oppførsel i klassene. Elevene er mindre aggressive, og få er borte fra skolen. Han forteller også at det er færre jenter som slutter, og at skolen er med og forhindrer at unge jenter blir giftet bort i for ung alder. – Barna kommer til skolen tidlig og går hjem seint. Slik var det ikke for noen få år siden. Da kom barna seint, og noen kom aldri fordi de måtte hjelpe foreldrene. Nå kan det hende at tre-fire barn er borte en dag. Før kunne opp mot halvparten av elevene være borte på én dag, og det var ikke uvanlig at lærerne ikke dukket opp før utpå dagen. Slik er det ikke lenger, sier Mutambo.

Brenda og Perez er fornøyde med sitt nye klasserom.

Han tror mye av den positive holdningen til skolen skyldes at foreldrene er sterkere involvert i skolens arbeid. – Foreldrene bryr seg. Skolen betyr noe for barna deres, og de tar ansvar, for eksempel gjennom at alle elevene får et måltid på skolen hver dag. I tillegg har UWCM opprettet flere lokale spare- og lånegrupper her. Slik har vi mobilisert og skapt optimisme og tro på at det er mulig å skaffe seg et levebrød og en stabil inntekt. Inntektene familiene får er også med på å sikre skolepenger og drift av skolen, sier Mutambo.

utdanning. Før hadde vi en skole ingen brydde seg om. Nå har vi fått en skole vi er stolte av, som betyr noe for alle her. Derfor gjør vi dette, sier Muse. I dag er det skoleferie. Men i et av klasserommene er noen elever i gang med undervisning for å forberede seg til neste skoleår. – Det er fint her nå. Vi lærer mer og det er gøy å være her, sier de to elevene Brenda Namakanda og Perez Wekeza.

SPARE- OG LÅNEGRUPPER Titus Muse er far til et av barna på

skolen. Spare- og lånegruppa han er med i har leid et landområde der de dyrker sukker. – Dette tjener vi penger på, og det nyter skolen og barna våre også godt av, forteller Muse. – Det er til nå opprettet 15 spare- og lånegrupper blant foreldrene som har tilknytning til skolen, forteller programkoordinator Paul Makheti i UWCM. Hver gruppe støtter også skolen med 3000 ugandashilling i året. – Gruppene støtter skolen fordi vi ønsker at barna våre skal få

Uganda Mbale

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

De siste årene har vi hatt artikkelserien ”Storhet & Støv” her i HTS. Her har vår skribent Eva Dønnestad intervjuet nordmenn med en historie å fortelle. De har vist at det ikke er store forskjeller mellom oss mennesker; det er storhet og støv – styrke og svakhet – i oss alle. Det er noe felles menneskelig, tross livsforhold. Kanskje vi har noe å lære av dem vi hjelper?

Hjerteutvideren

Dagfinn Enerly, forfatter og foredragsholder, tidligere fotballspiller.

Å takle vanskelige kriser handler mye om å fokusere på det gode, ikke det umulige.

Ingen trenger at noen synes synd på dem, vi trenger bare at noen bryr seg.

Vi trenger mennesker rundt oss når livet farer som verst med oss. Jeg liker å være sammen med mennesker, det gir energi. Mennesker må komme seg ut, treffe andre.

Skjønnhetssøkeren

Cecilie Melli, designer, smykkekunstner og skredder.

Fram til jeg var tenåring var jeg lukket inni et skall, snakket nesten aldri med noen. Var livredd for å gjøre feil, trakk meg ut av fellesskapet. Var mest hjemme alene og lyttet til musikk. I niende klasse drev ensomheten meg ut av skallet. Det handlet om å snakke, eller gå til grunne. Jeg begynte å snakke, høyt og mye. Det ble et vendepunkt. Man blir modig av å gjøre det man er mest redd for.

(ANNONSE)

Meningsfulle julegaver 24

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Menneskelikeren Kurt Mosvold, investor.

Mennesker fra Sri Lanka kunne kommet til Norge og lært oss om hvordan vi skal takle livet når det ikke er så bra. Hvordan vi kan vise varme. Hvordan vi skal ta oss av familie og de eldre.

Førstekvinnen

Ann-Kristin Olsen, Fylkesmann i Vest-Agder.

Det er ofte når vi er sårbare at det går opp for oss hvor viktig det er å ha noen som vet hvem vi egentlig er. Alle må ha et sted hvor noen ser deg som den du er. Jeg ser mot mannen min. Det underlige er at når det har stått på som verst utad, har vi hatt det som best innad.

Hjertesangeren

Marian Aas Hansen, artist.

Noe av det vi mennesker har til felles, er at vi kjemper for å overleve. Enten kampene har det ene eller andre navnet. Enten vi har mye eller lite, kjemper vi for å overleve. På hver våre måter i hver våre liv. Det er ofte i den største sorgen og dypeste gleden at vi møtes.

Isbryteren

Torstein Sødal, musiker.

Livet mitt ble forandret i møte med fattige barnehjemsbarn i Moldova. Deres ekthet traff hjertet mitt og forandret alt. Det var ikke lenger bare meg og mitt som betydde noe. Jeg bærer dette møtet med meg for ikke å glemme å løfte blikket mot andre.

- som gjør verden litt mer rettferdig www.strommestiftelsen.no

>>>

Se mer på side 28

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

>>>

Frifinneren

Anita Skorgan, artist.

Vi må begynne å fortelle om den gleden som også har smerte i seg. Ved lukten av smerte eller anstrengelse snur vi, og går glipp av alt sammen.

At vi tar det meste som en selvfølge, hindrer mennesker i vår kultur i å oppleve takknemlighet. Ingenting er en selvfølge. Det er gjennom å oppleve motstand at jeg har våknet litt opp. Da stiller vi opp for hverandre. Men ellers lever vi for langt unna døden, for det at vi alle skal dø, er en del av det vi burde forholde oss til. Sett i det lyset, forandrer alt seg.

Tonemannen

Øyvind Staveland, musiker og komponist.

En måler ikke glede i suksess.

Da jeg kom til Norge etter et besøk i Kenya med Strømmestiftelsen, smalt det for meg da jeg kom på flyplassen i Amsterdam. Jeg var fylt av sterke gode ekte inntrykk og full av livsglede – så møtte jeg alle de trøtte, sure, rike mennene. Hva er det med oss? Jeg lurer på om rikdommen har ført oss inn i en eller annen slags dvale. Det er visst like skummelt å bli født mett som å bli født sulten. Alle har vi en vei å gå, uansett.

Fronthløperen Per Fronth, fotograf og billedkunstner.

Livet mitt har på mange måter vært en stor egotripp, men livet blir annerledes når du får barn. Jeg har trukket meg tilbake. Dattera mi på to og et halvt år, er i forsetet i livet nå.

Mennesker må selv ta tak i livet sitt, andre kan bare legge til rette og motivere til det.

(ANNONSE)

Meningsfulle julegaver 26

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Lidenskaperen

Ole Martin Årst, fotballspiller.

Det hadde vært kult å bli husket som han som brydde seg om andre.

Skadeperiodene og nedturene har lært meg mer om livet enn tider med suksess. Det er lett å bli egoistisk når alt bare går vår vei. Du kommer ingen vei uten å kjenne på kroppen hvor sårbare vi mennesker er, hvor tilfeldig det er at jeg har kunnet ha lidenskapen min som yrke til nå.

Mikrofinansministeren Johannes Sandesmoen, mikrofinansrådgiver i Strømmestiftelsen. Møtet med en av Malis mest kjente forfattere forandret meg. Det møtet er noe av det sterkeste jeg har opplevd, jeg glemmer det aldri. Det var et likeverdig møte. Vi fikk fram det beste i hverandre. Han hadde alt, bortsett fra penger. Jeg hadde ingenting i denne sammenhengen, bortsett fra penger. Sammen fikk vi gjort mye for kvinners utdanning og kvinners rettigheter.

Stormbergeren

Steinar J. Olsen, gründer og leder av turtøybedriften Stormberg.

Hvis det å vinne andres gunst blir viktig, klarer man sjelden å leve etter de verdiene man har valgt å leve etter.

Vi har noen ganger en tendens til å undervurdere mennesker. Det er ingen tjent med. Å vise tillit gjør andre modige og trygge.

- som gjør verden litt mer rettferdig www.strommestiftelsen.no

Se mer på neste side!

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Meningsfulle julegaver - som gjør verden litt mer rettferdig Velkommen til vår nettbutikk med gaver som gjør en forandring for mennesker. Gavene bestiller du enkelt på www.strommestiftelsen.no/nettbutikk og vi sender deg et gavebevis og faktura i posten.

www.strommestiftelsen.no/nettbutikk 28

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

Årets julegave:

Hjertevenn! Gå inn på www.strommestiftelsen.no/fadder eller ring oss på 03002

Fadder www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

STORT&SMÅTT

Drømme-loppemarkedet Bekjemper fattigdom med lopper! Kristine Buan, Ina Sivertsen og Erlend Andresen er tre engasjerte mennesker. Sammen er de Bitfunder – Den lille hjelperen – en forening som samler inn penger lokalt for å støtte verdens fattigste. Årets loppemarked samlet inn penger til Strømmestiftelsen, og mikrofinansarbeidet vi gjør for kvinner på Sri Lanka. Loppemarkedet ble arrangert i Tordenskioldsparken i Trondheim sentrum tidligere i år. RAW Juice Records stilte med DJ, skuespillerinne Siriann Petronella Berdal improviserte spillopper og laget ansiktsmalinger, og sangerinne og låtskriver Marie Lundeland sang og spilte. I tillegg donerte Per Ciljan Skjelbred fotballsko og dress. Alle i Bitfunder var kjempefornøyde med dagen, og syntes det gikk over all forventning. Til sammen samlet de inn fantastiske 16.130 kroner. Vi takker, bukker og neier for en fantastisk innsats!

Samlet penger til fattige barn

Julekonserter med mening

Hans Ole (9) og lillesøsteren Kristine Marie (7) fra Begnadalen i Valdres, har skaffet over tusen kroner til Strømmestiftelsens arbeid for å hjelpe barn i andre land. Gjennom mange uker har søsknene spart lommepenger, solgt vafler og saft, og på andre måter fylt opp et syltetøyglass med penger til barn som virkelig trenger det. Til sammen ble det hele 1.040 kroner, som de stolt kunne overrekke Strømmestiftelsen. Vi er imponert over kreativitet og giverglede, og takker for innsatsen!

Norges største og mest kjente julekonsert, ”Stille natt, Hellige natt”, er igjen klar for å skape førjulstemning i SørNorge. Anita Skorgan, Rune Larsen, Marian Aas Hansen og Tor Endresen sørger for at vi får en deilig, stemningsfull pustepause i juleforberedelsene. Også i år gis penger til Strømmestiftelsens arbeid, og Tor Endresen selger sin plate etter konserten der 50 kroner av hvert salg går til Strømmestiftelsen. I Nord-Norge blir det en liknende førjulsturné, med ”Desembernatt”. Lisa Stokke, Lars Klevstrand og Haldor Lægreid besøker kirker fra Tromsø i nord til Brønnøysund i sør og gir deg de vakreste julesangene.

Velkommen til årets vakreste førjulskonserter! Turnélistene finner du på www.strommestiftelsen.no

Meningsfulle

- som gjør verden

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

På eventyr med Fredskorpset I høst sendte Strømmestiftelsen to håpefulle ungdommer til Sør-Sudan med Fredskorpset. Samtidig kom to like håpefulle ungdommer fra Sør-Sudan til Norge. Målet er at de skal bidra til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår i Sør-Sudan, og samtidig bygge opp kapasiteten her hos oss i Strømmestiftelsen. Sigurd Moskvil Thorsen og Linn Andrea Meinert Schøning befinner seg nå i Holy Trinity Peace Village (fredslandsbyen) i Kuron, SørSudan. Sigurd skal jobbe med å bygge opp en yrkesskole, mens Linn jobber med styrking av administrative og økonomiske rutiner og strukturer i fredslandsbyen. Grace Koliba og John Elizeous Milla fra Sør-Sudan skal jobbe på Gjennestad jordbruksskole, Vennesla dagsenter for psykisk utviklingshemmede og hos oss i Strømmestiftelsen. Sammen vil disse fire gjøre en enorm innsats for en bedre verden de neste månedene!

Ny leder for Kavlifondet

Ga bort bursdagspengene

Kavlifondet har ansatt Inger Elise Iversen som ny daglig leder. Inger Elise, som er født og oppvokst i Egersund, begynner i Kavlifondet etter en lang karriere i Hansa Borg Bryggerier AS. Hun har hatt flere roller innenfor markedsføring og økonomi, og siden 2002 har hun arbeidet med organisasjons- og lederutvikling. Kavlifondet er en viktig bidragsyter i kampen mot fattigdom. De støtter Strømmestiftelsens arbeid med å få barn tilbake på skolebenken i et av Afrikas fattigste land, Burkina Faso. Inger Elise utviser et stort engasjement for oppgavene hun nå står overfor, og sier følgende om Kavlifondets samarbeid med oss: – Kavlifondet anser Strømmestiftelsen som en meget viktig samarbeidspartner, og vi er stolte av å kunne jobbe med en ryddig og etterrettelig organisasjon. Dette er helt gjensidig for oss i Strømmestiftelsen. Lykke til med dine nye oppgaver, Inger Elise. Vi gleder oss til videre samarbeid med dere!

23. juli 2011 fylte Anne Martine Justvik i Høvåg 10 år. Til bursdagen fikk hun mange penger, men den unge jenta ville ikke ha dem selv. - Jeg synes synd på dem som ikke har det så bra, derfor vil jeg gi bort pengene jeg fikk, sier hun. I alt gav hun bort 448 kroner, som går til å hjelpe mennesker som er i nød på grunn av tørken i Øst-Afrika. Tusen takk for gaven, Anne Martine!

julegaver

litt mer rettferdig

Pantet flasker for sultofrene Åsmund (9 år), Andreas (9 år) og Mia (10 år) fra Bønes i Bergen ville gi en gave til Strømmestiftelsen og familier som lider på grunn av sultkatastrofen i Øst-Afrika. De pantet flasker og gav av sine egne sparepenger. Til sammen ble det 1.266 kroner! For et fantastisk initiativ av tre flotte fattigdomsbekjempere! Tusen hjertelig takk, alle tre!

Så du alle gavetipsene på side 28? www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

I september mottok Biskop Paride Taban Strømmestiftelsens Hjelp til selvhjelp-pris for sitt livslange arbeid for fred, forsoning og utvikling i Sør-Sudan. Han er et lysende eksempel på at hjelp til selvhjelp fungerer.

Tekst: Øyvind Aadland, Generalsekretær i Strømmestiftelsen

Landsbygutten som ble freds Parides arbeid bidrar til utvikling av fattige menneskers evner og ressurser til eget og fellesskapets beste, og det styrker fattige menneskers verd. Han arbeider for at de motiveres til selv å ta ansvar for sin egen utvikling og for en sunn forvaltning av jordas ressurser. Sør-Sudan har i over tre tiår hatt krig og konflikt med Sudan i nord. I denne perioden valgte Paride Taban å være blant sitt folk, og han forlot aldri Sudan i disse vanskelige årene. I en periode ble han holdt fanget i sudanesisk-kontrollerte områder i Sør-Sudan. Han har venner blant kristne, muslimer, stammefolk og geriljaledere, og han nyter stor respekt fra det internasjonale samfunnet, både innenfor økumeniske og politiske miljøer. Dette gjør ham til en betydningsfull leder i Sudan, hvor han også har en svært god dialog med President Salva Kir. Nylig ble Taban kalt inn som fredsmekler i konfliktene i Jongle. BISKOP I det norske bistandsmiljøet er biskop Taban en

UNDER EN DOLLAR OM DAGEN Så lenge forholdet til Sudan

i nord er like anstrengt som nå, vil fremtiden være svært skjør for Afrikas yngste nasjon. 22 år med borgerkrig, som kan ha krevd så mye som 2.5 millioner menneskeliv, har satt et tydelig preg på landet. I dag lever halvparten av befolkningen i Sør-Sudan (8.8 millioner mennesker) for under en dollar om dagen. Halve befolkningen er i tillegg under 18 år.

velkjent mann. I en årrekke har han samarbeidet med blant annet Røde Kors, Norsk Folkehjelp og, ikke minst, Kirkens Nødhjelp. I senere tid har han også inngått samarbeid med Strømmestiftelsen. Det meste av sitt liv har han arbeidet innen den katolske kirken, hvor han i 1964 ble ordinert til prest, og i 1980 innsatt som biskop i Sør-Sudan. Han har etablert flere skoler, både for gutter og jenter, og arbeidet for å fremme jordbruks- og helsetreningsprogrammer.

Skal Sør-Sudan lykkes, må derfor Norge, stormaktene og sterke naboland ta sin del av ansvaret med å bygge et bærekraftig land. De må unnlate å utnytte en svak stat for å fremme egne interesser. Per i dag er nesten 10 prosent av Sør-Sudans landjord leid bort for flere tiår til utenlandske selskaper. Dessuten har oljerikdommen i Abiyjei-provinsen, som ligger på grensa ved Nord-Sudan, vært – og er fremdeles – en uløst og vanskelig brikke i nord/sør-konflikten.

FREDSLANDSBY Taban ble kjent for sin grønne revolusjon da

HÅP Taban hevder at utviklingsarbeid nytter dersom freds-

han var sogneprest i Palotoka og Loa, som er lokale samfunn i Sør-Sudan. Her introduserte han dyrking av opplandsris. Dette er en ristype som ikke er avhengig av å stå i vann for å vokse. Slik doblet han dyrkingen av jordbruksområdet i løpet av ett år. Han har vist et særlig engasjement for kvinner, barn og unge – spesielt i områder med lite utviklet infrastruktur og tilbud til befolkningen.

I 2004 ba han paven om å frigjøres fra sine plikter som biskop. Han ønsket å bruke sin tid på å arbeide for etableringen av en fredslandsby i Sør-Sudan: ”The Holy Trinity Peace Village”. Til Aftenpostens korrespondent Jørgen Lohne, som besøkte landsbyen tidligere i år, forteller Taban om betydningsfulle linjer mellom utvikling og fred. De tre stammene som er bosatt i området rundt landsbyen hadde kriget mot hverandre i uminnelige tider, men nå lever de i fred. Fredslandsbyen er derfor et betydningsfylt pilotprosjekt for et bærekraftig nytt Sør-Sudan.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2011 | www.strommestiftelsen.no

aspektet er tydelig forankret i arbeidet. Ved flere anledninger har han vært nominert til Nobels Fredspris, noe som understreker omfanget i hans arbeid med fred og forsoning. Taban drømmer om et samfunn hvor mennesker lever i harmoni og felleskap side om side, uavhengig av religiøs bakgrunn. Han bygger broer mellom motstridende grupper og ulike religiøse praksiser. Dette gir håp for fremtidens Sør-Sudan.

forkjemper av verdensformat

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

De er ikkje den ytre gleda som gjev varme i kalde desemberdagar - det er einast smil fr책 hjarta som kan smelte is. Tekst & foto: Egil Mongstad

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011 | www.strommestiftelsen.no

- Se på David

Jeg står i Kabale, Uganda foran en gruppe jenter. De feirer innvielsen av et flerbruksbygg, reist i forbindelse med et yrkesskoleinitiativ for unge jenter i Kibezi bispedømme. Det er så mye livslyst og framtidshåp i øynene på disse unge menneskene, som danser og gleder seg over det nyinnvidde skolebygget. Det får meg til å tenke på ordtaket som sier at «øynene er hjertes vindu». Disse jentene feirer noe vi tar som en selvfølge: Retten til utdannelse. De feirer at de har fått en mulighet, men de er også rettighetsbærere. Jeg tenker: Har ikke mennesker som er født i et vanskeligstilt område lik rett til å dekke de mest basale behov? For Strømmestiftelsen finnes det kun ett svar: Jo, det har de, og det er vår oppgave å bidra til at rettferdighet og endring kan skape nytt liv og nytt håp. Derfor bruker vi ordet «rettighetsbærere» om menneskene vi arbeider med, for til tross for urettferdighet finnes det heldigvis også rettferdighet og muligheter. Når vi peker på menneskerettighetenes første generasjon, snakker vi med rette om frihetsidealer som religionsfrihet, forsamlingsfrihet, rettsikkerhet og ytringsfrihet. Men leser vi lenger ut i Menneskerettighetsdeklarasjonen av 1948, oppdager vi at rettighetene til det mest basale faktisk er enda mer relevant for mange mennesker: Retten til mat, utdanning og helsetjenester er kanskje det som kjennetegner det mest grunnleggende behovet alle har, og som også henger sterkt sammen.

så blir listen med ønskene deres avbrutt av at en i forsamlingen roper: ”Se på David Bahati!” Hvem er David Bahati? Hvorfor ønsket de å peke på ham? Her er litt av hans livshistorie: David var en foreldreløs gutt. I dag er han parlamentesmedlem. Som ung gutt gikk han også på skole i Kibezi bispedømme. Denne skolen ble direkte støttet av Strømmestiftelsens givere. Han jobbet hardt, og gjorde det bra. Mange år senere kom han inn på Makerere University i Kampala og tok sin første universitetsgrad der. Han fikk stipend og tok videreutdannelse ved Cardiff University i Storbritannia før han reiste tilbake til sitt hjemland, Uganda. Her hadde han flere ansvarsfulle jobber før han ble valgt som parlamentsmedlem. David forteller med glede at det var Strømmestiftelsen som hjalp ham i gang. Kjære alle støttespillere av Strømmestiftelsen: Slike suksesshistorier om enkeltpersoner inspirerer oss, og det vil vi dele med dere. Disse historiene gir oss glede og styrker vår tro på at fattigdomsbekjempelse er mulig. Alle rettighetsbærere, unge, talentfulle jenter og gutter med fremtiden foran seg, fortjener rettferdighet. Og med støtte fra dere gir vi dem muligheter og håp. Ser vi enkeltmennesket, er det mange suksesshistorier å glede seg over!

Generalsekretær Strømmestiftelsen

Når jeg spør de feirende jentene om framtidsdrømmene deres, svarer de lærer, sykepleier, flyger eller politiker, på samme måte som elever i et hvilket som helst klasserom i Norge. Men

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 5 2011

Våre barn ønsker seg iPad og ny mobil. INHOUSE STRØMMESTIFTELSEN

Fadder

Stella tar voksenansvar gjennom hele barndommen. Hjelp barn til å være barn. BLI FADDER! Det koster bare 8 kroner dagen. Alle som blir Hjertevenn i desember 2011, får en hurtigsvarspremie: Et deilig, varmt alpakkaskjerf fra Bolivia! Gå inn på www.strommestiftelsen.no/fadder og bli familiens Hjertevenn i dag! Du kan også ringe oss: Tlf. 03002