Bli med Phew Phew hjem

Bli med Phew Phew hjem Les saken, se filmen og bli kjent med en fireåring som kan klare nesten alt.

Phew Phew er fire år. Hun kan klare nesten alt helt selv. Pappa har gitt henne en ingefærplante som er bare hennes. Phew Phew får ikke lov til å gå ned til elven ved siden av huset, så pappa må vanne planten. Men hun luker helt selv. Se, så fin planten er!

I Myanmar støtter Hjertevenn-fadderne blant annet skoler og barnehager. En av dem som går i barnehage i Myanmar, er fireåringen Phew Phew. Vi fikk være sammen med henne en hel dag.

Phew Phew bor sammen med mamma, pappa og besteforeldrene i et trehus som ligger ved en liten elv. I nabohuset bor fetteren Zin Min, hennes beste venn. Hver dag etter barnehagen venter og venter hun på at han skal komme hjem, slik at de kan leke sammen. Mens fireåringen venter, er det nok av andre rundt henne som hun kan underholde i mellomtiden. Både bestefar og mamma kan sitte lenge og se på når hun tegner. For Phew Phew er ekspert på å tegne prinsesser og haner. I barnehagen har hun også lært å skrive bokstaver, hun skriver side opp og side ned – selv om hun bare er fire år. I barnehagen er det også tid til å leke, synge og lage fine ting. Phew Phew er både en mestrer og en mester. Som de fleste andre fireåringer her i verden kan hun klare alt selv, og hun gjennomfører alle dagens gjøremål med toppkarakter.

Vi spurte Phew Phew om hun kunne vise oss litt av det hun var aller mest glad i, og for en fireåring som kan «nesten alt» var det bare enda en utfordring hun tok på strak arm!

Her på sidene kan du se noen bilder som viser bare litt av det Phew Phew gjør og er opptatt med stort sett hver dag. Og vil du, kan du også se film ved å følge QR-koden som du finner nederst til høyre på denne siden.

I huset til Phew Phew bor mamma, pappa, bestemor og bestefar. I nabohuset bor fetteren og bestevennen, Zin Min. Det aller gøyeste Phew Phew vet, er å leke med fetteren.

«Hvordan er det å være fire år i Norge, er det sånn som i Myanmar?» spør Phew Phew.

De to bamsene til Phew Phew er både myke og deilige. Hun synes det er de fineste bamsene i verden.

Hvorfor støtter Hjertevenn-faddere barnehager?

• Å gi barn utdanning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom.

• Når barn får mulighet til å gå i barnehage, fører det til at færre barn slutter i barneskolen.

• I mange av landene vi jobber er det et problem at barn blir gående hjemme alene på dagtid mens foreldrene tjener penger. Små barn som er alene hjemme er utsatt for mange farer. Barnehagen er en trygg plass.

«Det er litt likt og litt annerledes. Kanskje aller mest likt,» sier vi.

Vi forteller om barnehage, om IPad, om havregryn med melk, om venner, familie og vinter som noen ganger kommer med snø og noen ganger uten snø. Det er gøy og spennende å høre om hvordan barn i et annet land har det, synes Phew Phew.

«Godt poeng, Phew Phew! Barn i Norge har sikkert også lyst til å se hvordan andre barn har det. Kan ikke vi få være med en helt vanlig dag i ditt liv og se hvordan det kan være å være fire år i Myanmar?» spør vi.

«Ja! Da kan jo de i deres land på en måte være med meg hjem!» sier Phew Phew.

Fattigdommen i Norge ligger gjemt for øynene våre. Den har i seg selv blitt etablert som utenforskap skjult bak fasaden og et sosialt liv utbredt på sosiale medier.

Sofie Patzke

Under overflaten

Tekst: SOFIE PATZKE leder i RE:ACT

Antall barn som lever i fattigdom i Norge øker hvert år – dette til tross for at Norge om og om igjen blir kåret til det beste landet i verden å leve i. Ifølge statistisk sentralbyrå mangler 13 prosent minst ett materielt gode, og hele 19 prosent bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift. Kjære Norge, hvordan kan vi tillate oss at barn kommer sultne på skolen og at familier ikke vet hvordan de skal betale husleien neste måned?

Vi lever i et samfunn der det å være sosialt trygdet ansees som latskap og utnyttelse av norske stønader – der fattigdom er knyttet til innvandringspolitikk og mennesker i nød på nyhetsoppdateringene. Jeg er selv leder av en ungdomsorganisasjon til en av Norges mange bistandsorganisasjoner. Og ja, en skal ikke legge skjul på at dette er et viktig arbeid og en selvfølge. Spørsmålet er: Hvor går grensen for pryd og ærlighet?

Fattigdommen i Norge ligger gjemt for øynene våre. Den har i seg selv blitt etablert som utenforskap skjult bak fasaden og et sosialt liv utbredt på sosiale medier. Vi ser ikke klassevenninnen som har med seg sammenkrøllet matpapir på skolen eller nabogutten som aldri har vært på ferie. Ifølge statistisk sentralbyrå bor drøye 100 000 barn i familier under grensen for lavinntekt i Norge. Dette går utover trygghet, sosial utvikling og selvtillit. Det er vårt eget samfunn det er snakk om, og likevel blir det gjort så usynlig.

Betydningen av ordet fattigdom virker til å få en endret betydning når vi retter det inn i det norske samfunnet. Fattigdom passer på mange måter ikke inn i vårt bilde av hvordan Norge er. Det er mennesker der ute som opplever fattigdom som et stigma rundt følelsen av skam og en tabubelagt hverdag. Kan det ha noe med politiske føringer å gjøre? Ligger tabuene innad i norsk politikk? God samvittighet og stolthet handler ikke kun om den hundrelappen du donerte ved sist innsamlingsaksjon. Det handler også om å gå frem som et inspirerende samfunn bygd på inkludering og likestilling. Da også økonomisk. Den ene samtalen og den latteren som festet seg i veggene under det middagsselskapet betyr en forskjell.

Så kjære venner, la oss vise litt raushet også blant de mennesker som vi ser rundt oss i hverdagen. La 2020 bli året der dørene åpnes og middagsbordet fylles opp. La oss forlange at regjeringen setter en stopper for de økende økonomiske forskjellene i det som skal være verdens rikeste land.

Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu

RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, et fellesskap der ungdom utfordres til å engasjere seg i temaer knyttet til miljø, bærekraft og integrering. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden fri for fattigdom. Gjennom kulturmøter, engasjerende informasjonsarbeid og aktiviteter som problematiserer nordmenns forbruksmønster ønsker vi å utfordre unge på å reagere på global urettferdighet gjennom lokal handling.