Hjelp til Selvhjelp nr 2 2017 by Strømmestiftelsen

NR. 2 2017 • 38. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

FORSIDEBILDET

Nye og spennende dyrkingsmetoder redder liv Les mer side 8. Foto: Jeanett James Villegas. NR. 2 2017, 38. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Ny teknologi vil gi fattige drømmen tilbake

Hvorforfrivillig i Re:Act?

SIDE 11

Det er så farlig her

SIDE 32

SIDE 24

Stoppet 40 000 barneekteskap

Fadder

SIDE 28

Fikk drømmen oppfylt

SIDE 30

Teknologisk megautvikling

SIDE 12 «Fôrfabrikker» redder liv i Andesfjellene

SIDE 8

Potethjelpen Ny teknologi viktig i kampen mot fattigdom

SIDE 18

SIDE 6

Ny teknologi i kampen mot fattigdom

SIDE 4

Utviklingsoptimisten

SIDE 22

Mobiltelefonbanken

Tenåring med framtidstanker

SIDE 14

SIDE 16

IC ECOLAB RD

REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Asle Stalleland, Eline Garpestad, Jeanett James Villegas, Ruwanthi Jayasundare, Doreen B. Buhereza GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 21.800 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. 3041

UnitedPress

0947

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

NYSKAPENDE UTDANNINGSPROGRAM FÅR FLERE INN I SKOLEN Få ting er så viktig som kunnskap og utdanning. Uten utdanning stopper samfunn opp. Ny kunnskap trekker oss videre og leder til forskning som fører til ny viten og nye og moderne løsninger på gamle utfordringer. Utdanning er livsnerven i ethvert samfunn, det som trekker oss videre. Retten til utdanning er universell, og alle mennesker har rett til skolegang. I artikkel 26 i FNs menneskerettighetserklæring står det at enhver har rett til undervisning og at undervisningen skal være gratis, i det minste på elementære og grunnleggende trinn. Det står også at undervisningen skal være obligatorisk og at alle skal ha adgang til yrkesopplæring. Dessverre er ikke dette slik for alle. I verden er det fortsatt 57 millioner barn som ikke går på skole. Over halvparten av dem bor i Afrika og i land sør for Sahara. I år 2000 var tallet på barn som ikke gikk på skole 100 millioner, så det går fremover. Men det er likevel for mange utenfor skolen, og mer enn halvparten av dem som ikke går på skolen er jenter. Årsakene til at barn ikke går på skolen kan være flere, men den aller viktigste grunnen er at de vokser opp i en fattig familie som ofte rett og slett ikke har råd til å sende barna sine dit, eller som kanskje må velge at ett eller to av barna får gå på skolen, mens de andre ikke får det. I Strømmestiftelsen har vi jobbet med utdanning i flere år. Våre samarbeidspartnere har utviklet gode og nyskapende metoder og konsepter som er satt inn i undervisning flere steder i verden og har sendt flere hundre tusen barn tilbake på skolebenken. Hurtigskolene (Speed School) i Vest Afrika, som vi flere ganger har skrevet om i dette bladet, er et eksempel på vellykket og nyskapende utdanningsverktøy. Shonglap – som vi utviklet sammen med lokale samarbeidspartnere i Bangladesh, er et annet innovativt og nyskapende utdanningstilbud. I 2008 fikk Strømmestiftelsen Operasjon Dagsverk (OD) til dette programmet.

Og siden har 80 000 jenter fått utdanning gjennom Shonglap. Tre år etter at OD-prosjektet ble fullført, viser en effektevaluering at 40 000 barneekteskap er stoppet i Bangladesh på grunn av Shonglap. Programmet er senere eksportert til Nepal og Øst-Afrika. I et klasserom i Pampachiri i Andesfjellene foregår undervisningen nå på Quechua. Barna forstår og kan følge med. For få år siden gikk utdanningen på spansk, og elevene skjønte ikke hva som foregikk. Dette ville våre samarbeidspartnere gjøre noe med og begynte å jobbe med myndighetene for å få undervisningen på Quechua. Med støtte fra blant andre Strømmestiftelsen ble det utviklet og oversatt pensumbøker til Quechua, og nå er en tospråklig læreplan innført, med et krav at lærere som skal undervise i disse fjellområdene kan det lokale språket. Myndighetene har også adoptert opplegget og bruker det nå flere steder i Peru. Å bruke penger på utdanning, forsking, teknologi og innovasjon er å investere i fremtiden. Nyskaping, nye verktøy og metoder, og nye virkemidler i kampen mot gamle utfordringer er helt avgjørende dersom en virkelig har et ønske om en verden uten fattigdom og en verden der alle barn får gå på skole. I dette bladet kan du lese om innovasjon i mange valører, enten det er nyskapende utdanningsprogram, kreative dyrkingsmåter eller nye digitale mobilbank-løsninger på den afrikanske landsbygda.

Egil Mongstad redaktør

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

EGIL MONGSTAD Kristiansand

Ny teknologi i kampen mot fattigdom

Før ville dei brukt ein dag eller to på å gå til næraste bank for å ta opp lån eller betale attende. No er både lånet og tilbakebetalinga berre få tastetrykk unna.

I ei stråhytte på landsbygda i Uganda sit nokre kvinner og menn med kvar sin mobiltelefon. Nokre av dei skal overføre pengar til institusjonen dei har lånt pengar frå. Med få tastetrykk er det gjort. Andre skal låne pengar, og på same vis blir pengar overført frå ein konto til deira eigen konto. Utan mobilen og utan tilgjengeleg teknologi ville ikkje dette vore mogeleg. FÆRRE FATTIGE, MEN MEIR EKSTREM FATTIGDOM Kampen mot fattigdom har ingen gong tidlegare gjeve så gode resultat som no. Det blir færre fattige i verda, og målsetjinga om å utrydde fattigdom innan 2030 er faktisk innan rekkevidde. I 1990 levde 36 prosent av verdas fattige i ekstrem fattigdom (under ca. 16 kroner dagen). I 2015 var dette talet redusert til 15 prosent. Det går altså i riktig retning. Men 836 millionar av oss lever framleis i ekstrem

fattigdom, og store humanitære kriser utgjer eit reelt trugsmål mot å nå målet. For å klare å utrydde fattigdom er det fleire faktorar som må på plass. Sikkerheit og politisk stabilitet. Vilje, økonomi og politisk klokskap. Tilrettelegging og ei inkluderande økonomisk utvikling er også viktig. For at fattigdom kan utryddast er det ein føresetnad at utvikling og økonomisk vekst må inkludere alle og fordelast likt. Det må utdanning og berekraftige jobbar til, og folk må få håp og tru på at dei kan klare å komme ut frå fattigdom. Å oppnå dette kjem ikkje av seg sjølv, men vil krevje både innsats og nye måtar å drive fattigdomsutrydding på. INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR Eit av dei 17 nye bærekraftsmåla er mål nummer ni – innovasjon og infrastruktur. Fleire stader i verda stoppar utviking opp på grunn av dårleg

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

infrastruktur. Vegar ber ikkje ein stadig aukande trafikk, og varetransport inn til dei store marknadene stoppar opp. For mange bønder i fleire afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land er dette ei stor utfordring. Det gjer at til dømes ferskvarer som må til marknaden tidleg, kjem fram for seint. Kvaliteten blir forringa og prisen dermed dårlegare. Vatn og vatningssystem er andre utfordringar, det same er straum. Energi og informasjonsteknologi er blitt heilt avgjerande verktøy for å få til ein lønsam og berekraftig utvikling. NYVINNINGAR OG SMÅ FORENKLINGAR Kva er innovasjon og kva betyr innovasjon for dei fattige? Innovasjon kan tolkast på fleire vis, enkelt kan det seiast at det er å fornye eller å lage noko nytt som skaper verdi for ei verksemd, for eit heilt samfunn eller for folk flest. Innovasjon treng ikkje være dei store

avanserte nyvinningane, det kan òg være små steg som forenklar kvardagen og gjer ting meir lønsamt. Det kan handle om korleis ein kan beskytte planeten vår, korleis ein kan førebyggje vald og overgrep og byggje trygge samfunn. Eller det kan handle om korleis ein kan bruke teknologi og ny kunnskap for å møte utfordringar knytt til naturkatastrofar. I Bangladesh, der trafikken i hovudstaden Dhaka påfører landet eit årleg tap på fleire milliard dollar, har ein utvikla ein applikasjon for mobil som gjer at trafikantar som vil ta buss kan følgje ei bussrute og vite i sann tid kor bussen er. Ut frå det kan folk planlegge reisa si. Og stadig blir det utvikla nye applikasjonar som kan brukast i ulike samanhengar, som til dømes ein applikasjon som fortel korleis ein trygg fødsel kan gjennomførast.

SMÅ APPLIKASJONER Frå VestAfrika fortel kvinner om korleis mobiltelefonen gjer at dei no kan planlegge innkjøp og sal av varer. Gjennom ein pool får dei meldingar som fortel kva prisen er for ei gitt vare. Dermed kan dei planlegge sal og innkjøp ut frå det. For Nepal har ei gruppe utvikla ein Facebook-applikasjon med element frå nettspill – små teiknefilmar tek opp kjønnsbasert vald. Fleire tusen unge har sette dette, og i etterkant delteke i debattar på Facebook. På landsbygda i Myanmar har eit selskap utvikla solide lampar som blir lada med solenergi. Lampane er robuste og toler ein støyt. Dei gjev lys til slitne auge om kvelden og til dømes også straum til å lade mobiltelefonen.

av oss som ikkje har tilgang til stabil straumforsyning, 800 millionar har ikkje tilgang til gode vasskjelder, og nærare 2,5 milliardar har ikkje tilgang til gode sanitære forhold. Innovasjon handlar om at ny teknologi, utvikling og modernisering av gamal kunnskap må til for at vi kan møte dei store utfordringane som ligg framføre oss dersom me skal nå bærekraftsmåla innan 2030. •

UTFORDRINGAR Skal ein møte morgondagen så må ein gjere det med stor merksemd knytt til ansvarleg utvikling og bærekraft. Framleis er det 2,6 milliardar

5 HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA INNOVASJON

Ny teknologi viktig i kampen mot fattigdom – Med ny teknologi kan vi nå enda flere, sier konstituert generalsekretær i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal. Hun slår dermed fast at dette vil være et viktig område i en ny femårsplan for Strømmestiftelsen. EGIL MONGSTAD Kristiansand

en konstituerte generalsekretæren mener Strømmestiftelsen må tørre å tenke nytt, lære av feilene vi har gjort og investere i fremtiden. – Vi er små nok til å være lette på foten, og det er kort vei til beslutningsrommene. Det er lett å endre kurs og innsatsområder, og vi har muskler til å få gjort noe. Når vi nå skal utvikle en ny strategiplan, betyr ikke det at vi kommer til å snu bunken og pusse støv av gamle tanker. Vi vil tenke nytt og se mulighetene i lys av både ny teknologi og innovasjon. For å få mest mulig ut av kronene vi får, må vi tenke annerledes om hvordan vi skal forvalte det vi får til det beste for den fattige, sier Sødal. MER FATTIGDOMSBEKJEMPING – For meg handler fremtiden om alt fra IT og bruk av nye digitale verktøy, til hvordan vi kan utvikle nye utviklingsprogram og gjøre grep som kan utrydde mer fattigdom og gjøre hverdagen enklere for fattige mennesker. For første gang vil IT også være en del av femårsplanen vår. Mobiltelefonen har muligheter i seg som er tilgjengelig for alle. Informasjonen vi kan få

tak i med smarttelefonen er den samme for alle. Brukt på riktig måte vil mobilen være et godt redskap i kampen mot fattigdom. Derfor er det viktig å tenke nytt og innovativt for å finne og utnytte de mulighetene som ligger i disse verktøyene. Vi skal jobbe sammen med våre partnere om dette. Vi må tenke nye ideer, innovative tanker som både utfordrer og sprenger grenser, og vi må finne ut hvordan ny teknologi kan ta oss videre inn i fremtiden. Derfor vil det vært helt avgjørende for utvikling at vi også bruker tid og ressurser på dette, mener Sødal. INNOVATIVT OG NYSKAPENDE Men dette handler ikke bare om teknologi. – Da våre lokale medarbeidere i Bangladesh for en del år tilbake utviklet dialogprogrammet Shonglap (bengali ord som betyr dialog red. anm), var det nyskapende. Lite visste vi da at dette senere skulle «eksporteres» både til Nepal, Uganda, Kenya og Sør-Sudan, og bety så mye for flere hundre tusen jenter. Shonglap er et konsept utviklet for unge jenter og skal hjelpe dem til å vokse og ta kontroll over egne liv. I Vest-Afrika fikk vi programmet Speed School, hurtigskoler. Det gjør at barn, som av en eller annen grunn

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

ikke har begynt på skolen, eller på grunn av fattigdom har måttet slutte, får en ny mulighet til å begynne igjen. Programmet ble utviklet av en av våre samarbeidspartnere i Mali og videreutviklet i samarbeid med oss. Dette er innovative programmer som har gjort at så mange som 200 000 barn har fått en ny sjanse til å ta utdanning, forteller Sødal. GLAD FOR SAMARBEID I april besøkte hun Vest-Afrika og de tre landene vi arbeider i der. Hun møtte både barna på skolebenken og politikere som er begeistret og ser hva programmet betyr for utdanning i regionen. – Jeg hadde møter med statsminister Brigi Rafini fra Niger og utdanningsministrene i Niger og Burkina Faso. De gav utrykk for at de satte svært stor pris på samarbeidet vi har med dem på dette området, sier Sødal. Niger har, sammen med Burkina Faso og Mali, opprettet et sekretariat for et strategisk faglig og økonomisk samarbeid om Speed School, der myndighetene har tatt programmet inn som en viktig del av sin egen satsing på å nå målet om utdanning til alle og har også selv opprettet flere hurtigskoler.

Bruk av ny teknologi og innovasjon vil være viktige satsningsområder for nyskapende tiltak i kampen mot fattigdom, sier konstituert generalsekretær i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal.

– Både statsminister Rafini og andre politiske ledere jeg møtte i de tre landene var svært glade for samarbeidet om Speed School. Samtidig uttrykte de også klart at det er deres ansvar å få barna tilbake på skolen, men at de sterkt ønsker at Strømmestiftelsen skal fortsette sammen med dem for å utvikle dette videre, sier Sødal. FORVALTERE Hun er klar på at stiftelsens forankring i de kristne verdiene skal ligge i bunn også når en skal tenke fremover.

– Strømmestiftelsen har alltid hatt en kristen verdiforankring. Heri ligger det en positiv verdi som har preget oss, og som fortsatt vil prege oss og være utgangspunkt for hvordan vi arbeider. Her ligger også forvalteransvaret, både av de midlene vi har fått, men også av ressurser og verdier gitt oss, og at vi i våre programmet kan peke på det ansvaret gjennom for eksempel utdanning. I VestAfrika er forsøpling et enormt problem. Utdanning er et middel der vi, gjennom vår satsing, kan bety noe i kampen mot forsøpling og for en bærekraftig forvaltning av ressursene våre. Niger er et av landene i

verden med mest barnebruder. Her kan vi, med vårt Shonglap-program og kampen mot barnebruder i Nepal, også være med å bety noe, mener Sødal. Hun tenker at samarbeid på politisk nivå er viktig, men også mellom organisasjoner for å få mer ut av midlene. – Vi må bruke det vi kan, og de konseptene vi har i Vest-Afrika, i Asia og andre steder i verden. Vi kan utvikle dem, gjøre dem bedre og bruke nye verktøy slik at vi kan nå enda lenger, sier Sødal. •

For å få mest mulig ut av kronene vi får, må vi tenke annerledes om hvordan vi skal forvalte det vi får til det beste for den fattige. Kristine Storesletten Sødal

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA INNOVASJON

Livet i Andesfjellene kan være svært vanskelig. Iskalde vinder utfordrer livet i de fattige landsbyene. Noen ganger kan det bli så brutalt at foreldre må velge mellom å redde husdyrene, som gir dem livsopphold, eller barna sine.

Det tørre og golde klima er ofte om vinteren en utfordring, og setter menneskene her på svært umenneskelige valg. Grasproduksjonen gjør det mulig å slippe å gjøre slike valg.

«Fôrfabrikker» redd JEANETT JAMES VILLEGAS Lima, Peru

Klima med temperaturer under null blir mer vanlig og mer og mer utfordrende for fattige i Andesfjellene. For hvert år som går må familiene gå lenger og lenger for å finne gode beiteområder til dyrene sine. Marsvin, sauer og lamaer dør på grunn av det kalde været og fordi det er vanskelig å finne mat her i disse områdene, der generasjoner har levd helt på grensen av det som det er mulig å overleve på. Noen ganger blir valgene så vanskelige at foreldre må velge om de skal redde husdyrene sine – som gir dem mat – eller barna sine. Dette er umenneskelige valg. Men dessverre er det virkeligheten for noen. Uten mat dør dyrene og uten dyr overlever ikke familien. Det er det brutale. I 2013 begynte Strømmestiftelsen et for-

søksprosjekt i Anchonga, i området rundt Huancayo i Andesfjellene. Målet var å finne ut om det lot seg gjøre å bruke vannkultur, også kalt for «Hydroponic Green Forage» (HGF), til å dyrke gress til dyrene. Prosjektet var støttet av innovasjonsavdelingen i USAID og Strømmestiftelsen og ble testet ut av Tierra de Niños, en av Strømmestiftelsens lokale samarbeidspartnere i Anchonga. DYRKER GRESS Forsøket gikk ut på å bruke vannkultur til å dyrke gress på brett. Frø legges på et brett, eller i et kar. Ulike frø kan brukes, og i forsøksprosjektet ble det benyttet bygg, et av de mest sunne kornslagene vi har. Frøene ligger åpent, ikke i jord, i en slags drivhuskasse og holdes fuktige i starten. I løpet av få dager begynner de å spire. Etter 10 – 15 dager, avhengig av temperatur og høyde, kan gresset høstes. En av de store fordelene

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

med denne måten å dyrke på er at det krever lite vann, 450 ganger mindre enn vanlig gressproduksjon og 30 ganger mindre enn med kunstig vanning. Avlingen er lett fordøyelig, og alt, inkludert røttene, kan spises. Forsøket ble en suksess, spesielt for dem som produserer marsvin. Som et resultat av dette har flere etablert små bedrifter som produserer gress og startet sin egen interesseorganisasjon «Foreningen for oppavl av økologisk produserte marsvin fra Rantay». Foreningen har 46 medlemmer som også har fått kurs i markedsføring og oppavl av marsvin. For fattige familier i fjellene er dette med og redder liv. Bøndene kan på en enkel og billig måte produsere gress til de små husdyrene sine, selge dem og tjene penger på de etterspurte dyrene. De spiser også dyrene selv, og slik er dyrene med og skaffer inntek-

der liv i Andesfjellene ter og redder liv og gjør at familier slipper å ta umenneskelige valg. ERFARINGER I starten forsøkte en også å dyrke gress for større husdyr som lama og sau. Men det var ikke vellykket. Dette er dyr som må gjetes, innavl i flokkene gjør dyrene svake, tapene større og forsøket ble ikke lønnsomt. Men for marsvin ble resultat godt. Tradisjonelt er marsvin en attåtnæring som enkelt lar seg kombinere med andre gjøremål for en hjemmeværende husmor. Marsvin er enkle dyr, genetisk er de lette å forbedre, de reproduserer seg fort, krever forholdsvis liten plass, de er etterspurt og prisen er god. >>> Marina Unocc har 120 marsvin. Den nye dyrkingsmetoden av gress til dyrene, og hjelpen vi har fått har gjort at vi får bedre dyr og friskere dyr, sier hun. HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA INNOVASJON

Hydroponic Green Forage er en lønnsom måte å produsere gress til husdyr, spesielt marsvin, når det ellers er tørke og kaldt i fjellet. For fattige fjellbønder er dette i enkelte ekstreme tilfeller faktisk med og redder liv.

>>> For marsvinprodusentene er det økonomisk smart å dyrke gress med Hydrophonicmetoden, og billigere enn gress som er produsert på vanlig måte, spesielt om vinteren da det ofte er tørt. Men gress som en kan finne ute og gress en kan dyrke i egen hage med kunstig vanning er selvsagt billigere. Men ikke alle har tilgang til det, og det kan være tidkrevende å sanke gress.

MODELLEN Forsøket er en suksess, og er blitt en modell for en bærekraftig produksjon av marsvin. Det har vært så vellykket at Perus eget utviklingsfond (FONCODES) har underskrevet en avtale med organisasjonen Tierra de Niños. Fondet har bevilget penger slik at 55 familier i Rantay har fått utstyr til å dyrke gress på denne måten. Dette har gjort at omsettingen av marsvin har økt med 48 prosent, og eget forbruk av marsvin har økt med 38 prosent. De gode resultatene har også gjort at flere har startet å avle opp marsvin. – Prosjektet har skapt oppmerksomhet. Agronomstudenter kommer for å studere dette, og folk reiser langt for å bli kjent med hva «Hydrophonic Green Forage» er, forteller, Hugo Tarrillo som er teknisk rådgiver i prosjektet.

– Tradisjonelt har det vært slik at marsvinene har taslet rundt i hjemmene der det var varmt og trygt. Men de som hadde dyr hadde ingen plan for hvordan de skulle fôres og stelles. De hadde heller ingen plan for ettersyn og god dyrehelse, og få visste hvordan de kunne oppdage sykdommer. Resultatet var at mange dyr døde. For dem som har vært med i prosjektet har dette endret seg dramatisk. Tap av dyr har falt fra 40,9 til 1,2 prosent. Omsettingen er høyere, produksjonen større og inntjeningen bedre, forklarer Hugo Tarrillo. SUNNE DYR ≈ TRYGG ØKONOMI 72,2 prosent av dem som jobber med marsvin er kvinner. – Dette er fantastisk. Nå vet jeg hva jeg må gjøre for at dyrene kan bli store, sunne og lønnsomme. Nå har vi lært hvordan vi kan lage godt fôr til dyrene våre. Dette betyr mye for husdyrholdet vårt, vi tjener bedre og familien får det bedre, sier Marina Unocc. I et uthus har hun 120 marsvin. Halvparten av dem er store nok, og dem skal hun selge snart. Sammen med mannen Pedro Unocc har hun blitt marsvinprodusent og er med i en gruppe som produserer marsvin. – Vi selger dyrene på markedene i Huancavelica og Huancayo. Vi tjener bra, og noe av det bruker vi til å betale for ut-

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

danning til den yngste datteren vår som studerer til agronom i Huancayo, sier moren stolt. SKAPER ARBEID OG INNTEKT Ved Strømmestiftelsens regionskontor i Lima arbeider en nå med hvordan «Hydrophonic Green Forage» kan spres til andre områder i Andesfjellene, både i Peru og Bolivia, men også til andre steder i verden. Forsøkene har vist at for familier som lever i disse værharde fjellområdene kan dette være med å spare liv. For det disse forsøkene har vist er at et lite enkelt «drivhus» med små kar der en med hjelp av en enkel vannkultur kan produsere grønt frodig gress som er med å gi liv til hele familien. •

PERU

LIMA Huancayo

Ny teknologi vil gi fattige drømmene tilbake Ny teknologi forandrer verden i en fykende fart. Det skaper nye muligheter for den fattige og de som klarer å henge med, og utfordringer for dem som ikke gjør det. – Mobiltelefonene og ny teknologi åpner for helt nye muligheter i kampen mot fattigdom og forandrer verden i en fykende fart. Bare på de siste 20 årene som internett har vært har det nådd ut til omlag 25 prosent av verdens befolkning. Men det mobile nettverket stikker fra og er nå ute til nærmere 90 prosent, sier Dr. Silvija Seres. – Smarttelefonen inneholder en digital revolusjon. I dette verktøyet blir grensen mellom internett og mobil visket ut og gjør mobilen til en ny plattform for spredning av kunnskap, informasjon og tjenester og åpner for helt nye muligheter. Mobilen blir en plattform for tilrettelegging og demokratisering av helt grunnleggende infrastrukturtjenester innenfor finans, helse, utdanning og så videre, sier Seres. Seres er forsker og matematiker og har jobbet med dette i flere år. Hun har studert algoritmeoptimalisering ved Oxford, og har jobbet mye med gründerskap og nytenking i forretningslivet. Hun har blant mye annet vært leder i Microsoft, i selskapet Fast Search & Transfer og jobbet både i Saudi Arabi og i Silicon Valley i USA. Seres har nå en rekke tillitsverv og sitter i styret i flere private og offentlige bedrifter, blant annet i Telenor, Kavlifondet, Nordea og NRK. – For at samfunnet skal få glede av mulighetene som ligger i dette, må vi ha politikere som ser nytten og vil satse. Klaus Schwab fra World Economic Forum snakker om den fjerde industrielle revolusjonen. Først kom dampmaskinen. Så kom elektrisiteten, og 100 år etter

Ny teknologi som for eksempel er tilgjengelig gjennom en smarttelefon vil betyr mye for utvikling i verden. Den digitale revolusjonen kan gi fattige nytt håp, sier Silvija Seres.

det fikk vi datateknologien. Nå snakker vi om IT, kunstig intelligens, biler som kjører av seg sjøl og roboter som overtar fra mennesker. Det spesielle er at denne revolusjonen bærer i seg alle erfaringene fra de foregående industrielle revolusjonene. Vi bruker det digitale til å kontrollere alle de andre industriene, men også til å definere hva og hvem vi er, sier Seres. En smarttelefon, en ladestasjon, en ruter; Det er ikke så mye som skal til for at denne verden blir tilgjengelig selv i de mest avsidesliggende landsbyer.

kan være et nyttig hjelpemiddel for en jordmor eller en bestemor som skal hjelpe med en fødsel. I USA bruker de hjemmesykehus der dataoverføring til sykehuset er en helt sentral del i overvåking av pasienten. Dette er teknologi som er tilgjengelig. Tenk hva det kunne betyr for en liten sykestue eller fødeavdeling ute i verden. Eller når det gjelder å låne penger, overføre penger, spare penger og beskytte fattige mennesker mot lånehaier. Dette er nye muligheter som i tillegg til å være praktiske gode løsninger er grunnleggende for demokratiutvikling, mener Seres.

– Dette kommer til å revolusjonere helsevesen, skole og utdanning og mye mer. En liten applikasjon på smarttelefonen

– For en skole som driver med yrkesopplæring på landsbygda kan denne teknologien brukes til å lage tegninger – lære å bru-

ke presisjonsverktøyer – lære å lage egne verktøy og så videre. Det er bare fantasien som setter grensene, sier hun. – Alle som ser en fremtid med en utvikling og et yrke, og samfunn der det er plass og bruk for dem, vil gripe den sjansen. For å få trygghet trenger du tilhørighet, og tilhørighet får du ved å bygge noe sammen. Afrika trenger hjelp for å gjenvinne stoltheten korrupte regimer har tatt fra dem. Den digitale revolusjonen kan gi dem nytt håp og ny definisjon av retning. Den digitale revolusjonen kan skape nye gründere og gi fattige drømmene tilbake, sier Silvija Seres. • EGIL MONGSTAD

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA INNOVASJON

Mjølkebondens teknol

Sunne kyr.

Vinod Saranga med fôrkuttaren

Kumøkk blir til gass.

Sunne kyr på bås.

Vinod med graskuttaren, og i åkeren med dyr lekjaren (under).

Fra gammel hytte til nytt hus. (under)

Bilete og informasjon samla av Madusha Harshini – Women’s Development Federation (WDF)

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

ologiske megautvikling SRI LANKA

Etter at Vinod Saranga (32) begynte å ta i bruk nye kunnskap i mjølkeproduksjonen har kyrne produsert meir mjølk og inntektene skutt i været. No vil han ha fleire kyr, og kanskje også ei mjølkemaskin.

COLOMBO Rathriwewa

an er vant med hardt arbeid, Vinod Saranga. Mjølkebonden vaks opp i ein fattig familie i landsbyen Rathriwewa i Moneragala-distriktet, søraust på Sri Lanka. Han blei fødd inn i ein borgarkrig og har levd 26 år av sitt unge liv med krig og konflikt. – Eg vaks opp ved fronten. Me var fattige. Einaste måten me klarte oss på var husdyrhold og tradisjonelt sjølvbergings-landbruk, fortel han. Etter utdanning valde han å bli bonde, og det var ganske tilfeldig at han tok til med mjølkeproduksjon. – Det var slett ikkje det eg hadde tenkt å satse på og heller ikkje noko eg tenkte eg kunne tene pengar på. Ei ku var god å ha for å få mjølk til familien. Men noko meir enn det hadde eg ikkje tenkt. Det var heller ingen av oss som kunne noko om mjølkeproduksjon, fortel mjølkebonden. KUNSTIG INSEMINERING Det var først etter at han kom i kontakt med Strømmestiftelsen og vår lokale partner WDF (Woman Development Federation) at han så for seg at dette kunne være noko å satse på. – Me hadde ei ku som gav oss eit par liter mjølk om dagen. WDF sette meg i kontakt med eit kontor for veterinærar. Der fortalde dei oss kor viktig det er at dyra får god næring og om det med kunstig inseminering for å få gode kalvar. For oss var dette nytt og heilt avgjerande. Den nye kunnskapen me fekk har endra kvardagen og liva våre, fortel Vinod.

Gjennom veterinærkontoret fekk han ei ku, og med hjelp av kunstig inseminering har han fått fleire kyr. No har han 10 mjølkekyr, alle har han fått med kunstig inseminasjon frå gode oksar. FINKUTTA FÔR GJEV MEIR MJØLK Han har også fått kunnskap og hjelp til å kjøpe ei fôrkuttemaskin til å forbetre fôret til dyra sine. – Eg brukte å fôre kyrne mine med heile plantevekstar. Men dyra åt berre sjølve bladknoppen. Dei hjelpte meg til å forstå at heile grasveksten var god for dyra, men eg måtte bryte graset ned til mindre bitar. Etter at eg gjorde det åt dyra alt og gav mykje meir mjølk. Og no er graskuttaren blitt ei velsigning både for meg og andre bønder i nabolaget som har fått nytte av den. – Albizia-treet er ein annan vekst som er godt for til mjølkeproduksjon. Fôrkuttaren kuttar greiner og blader til mindre bitar som dyra likar. Dette er med å gjer at kyrne til Vinod gjev meir mjølk, seier veterinæren Dissanayake. – Med denne nye teknologien får eg 12 – 14 liter i døgnet frå ei ku. Det er mykje meir enn to liter, som eg fekk før. Enkelte gonger kan eg få ut 15 – 16 liter. Det er fantastisk og betyr så mykje for oss, seier Vinod og takker for det han har lært. Og meir mjølk gir større inntekt. Før tente han 2800 rupi, om lag 260 kroner, i månaden på mjølka. No er inntekta oppe i 27 300 rupi, 1530 kroner. – Eg er kjempenøgd, seier ein svært tilfreds mjølkebonde.

BIODYNAMISK OG MILJØVENNLIG Mor til Vinod er stolt. Ho har fått flytte frå ei enkel hytte med plasttak til eit hus av murstein med bølgeblekk på taket. – No er det slutt på å koke med ved, seier ho og viser fram ein gassovn. Vinod har laga denne for oss, og no kokar me på bio-gass som me lagar frå møkk etter dyra våre, seier ho. Ny teknologi har endra levekåra. Kompostering av ku-gjødsel gjev betre avlingar og Vinod slepp å bruke pengar på kunstgjødsel. – Biogjødsel gjev oss organisk dyrka mat, og det er sunnare, seier han og viser fram rader med frisk løk, chili, papaya, peanøtter og mais. Bruket til Vinod er blitt eit utstillingsvindauge for veterinærkontoret i området. – Me er glade for at me kan halde nokre av møta våre her på garden. Vinod er alltid tilgjengeleg og fortel raust til andre kva han har gjort og korleis han jobbar, seier veterninæren Dissanayaka. No ser den moderne bonden på austkysten av Sri Lanka framover. – Eg må utvide. Dyra mine skal kalve, og eg må ha meir plass. Så drøymer eg om å kjøpe ei mjølkemaskin. Det blir tyngre å mjølke for hand når dei får betre fôr og gjev meir mjølk, seier Vinod, som verkeleg opplevde at ny teknologi kunne skape ei ny framtid for han og familien. • RUWANTHI JAYASUNDARE Sri Lanka

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA INNOVASJON Banktjenester på mobil øker med rekordfart i store deler av Afrika. Mobiltelefonen er blitt et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom og er et svært nyttig hjelpemiddel og mulighet for den fattige. Det har også gitt finansnæringen helt nye muligheter.

n av de første til å ta i bruk mobile banktjenester i Uganda, var mikrofinansinstitusjonen Pride Microfinance Uganda, en av Strømmestiftelsens partnere. De er kommet lengst på mobile banktjenester i Uganda. Pride startet forsiktig med mikrofinans i 1995, og fikk blant annet støtte fra NORAD og fra Østerrike gjennom ARB (Austrian Regional Bureau). Utviklingen ble nøye fulgt av ugandiske myndigheter. Målet var å gi fattige tilgang til mikrofinans der de kunne låne og spare, og mikrofinans skulle være et viktig verktøy i kampen mot fattigdom. I dag arbeider Pride med mikrofinans opp mot små virksomheter og enkeltpersoner over hele landet. Kundene er mennesker som driver små virksomheter, og som kan ta lån uten sikkerhet. Pride har i dag 40 kontorer over hele landet. 33 av dem er egne avdelinger, og de sju andre er kontaktkontorer. Pride tilbyr også medlemmene ulike sparemuligheter.

ligger i tettsteder og byer. Pride har i dag 248 000Det betyr at det er en utfordring og kostnadskrevende å nå ut til de avsidesliggende områdene. Vi gjorde flere studier og grundige undersøkelser før vi bestemte oss for å satse på mobile banktjenester. Vi så at ny teknologi ville hjelpe oss til å nå flere, og så på dette som en stor mulighet. Vi brukte lang tid på å utvikle løsninger og produkter vi kunne tilby kundene, sier Bob Paul Lusembo. Han er leder av institusjonens arbeid med sparing og elektronisk utvikling. Han er også leder for forskning og produktutvikling. – Vi jobbet lenge med å utvikle produktene våre og hvordan vi kunne får dette til på en god måte for kundene. Tre år senere, i januar 2015, kunne vi rulle ut en løsning som møtte utforingene og svarte til de behovene vi hadde. Det var en løsning vi kunne rekke langt med og som kunne spare mennesker på landsbygda turen til et av våre avdelingskontorer, forteller Lusembo.

Ny teknologi gjør det mulig for oss å nå ut til flere, sier Bob Paul Lusembo som leder institusjonens avdeling for forskning og produktutvikling.

MOBILBANK OG LOKALE AGENTER Nå kan alle som er medlemmer i Pride, gjennom Pride Mobilbank, og med hjelp av en mobiltelefon, eller gjennom en app som Pride har utviklet, (denne krever riktignok tilgang til internett, red. anm) få tilgang til sin egen konto, spare og ta ut penger. Pengene kan de ta ut gjennom lokale agenter. Pride har løst dette gjennom å opprette komiteer i lokalsamfunnet, der utvalgte tillitspersoner får en spesiell rolle for å gi ut lån og å ta inn penger. Her kan medlemmene gjøre uttak og innskudd uten å måtte reise til byen.

BANK TIL ALLE – I 2012 begynte vi å se en kraftig økning i bruk av mobil for å utføre banktjenester. Målsettingen vår er at vi skal tilby finansielle tjenester til mennesker over hele landet. De fleste av våre kontorer

– Komiteene møtes en gang i uka for å ta imot penger og å gi ut lån. Pengene som er spart blir så overført til Pride sentralt. For de som bor langt fra tettsteder er dette en god løsning. Det sparer tid og penger for

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Mobiltelefonbanken Dette er ny teknologi som vil betyr mye i kampen mot fattigdom, sier Harriet Mulyanti er leder for Strømmestiftelsens mikrofinansarbeid i Øst-Afrika.

Komitemedlemmer, Simon Kawuki I blå skjorte og Jimmy Kinene I grønn skjorte går gjennom det beløpene som er spart og vil bli deponert til Pride sin konto gjennom mobilen.

brukerne, som slipper å reise langt for å få sine tjenester, sier Lusembo og legger til at for institusjonen ligger det også store besparelser. – Slik slipper vi å åpne flere kontorer, vi slipper å ansette flere og vi vi sparer kontorutgifter. AVGIFTER OG USTABILE NETTVERK Mobile banktjenester har nådd mange. – Likevel er det flere utfordringer, og mange har enda ikke råd til å bruke dette. Teleselskapene tar ofte høye avgifter, noe som gjør at flere ikke vil gjøre dette.

Samtidig er ustabile nettverk, spesielt i avsides områder, en stor utfordring både for oss og brukerne, forteller Lusembo. Harriet Mulyanti er leder for Strømmestiftelsens mikrofinansarbeid i Øst-Afrika. – Vi skulle svært gjerne sett at flere av våre mikrofinansinstitusjoner og partnere tok i bruk mobile banktjenester. Det ville bety mye for å nå ut til enda flere fattige, så dette jobber vi med. Samtidig er det viktig å lære

folk hvordan de kan bruke det, og enkelte nye brukere vil også ha behov for lese- og skriveopplæring, sier Mulyanti. Hun mener også at teleselskapene må redusere sine kostnader slik at flere fattige kan ta det i bruk. – Dette er ny teknologi som kan bety mye i kampen mot fattigdom. Vi må være med å utvikle dette videre. For med denne spesielle teknologien kan alle få tilgang til i de økonomiske tjenestene en bank har å tilby, sier Harriet Mulyanti. DOREEN B. BUHEREZA Kampala, Uganda

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

REPORTASJE IQUITOS, PERU 15 år gamle Neyli kvier seg til kvelden. Hun vet det blir bråk. Hjemme sitter far og fire - fem andre menn og drikker. – Jeg liker det ikke, sier hun og ser forsiktig på meg. Er det ofte slik, spør jeg. Ja, sier hun stille, og ser blygt ned.

Tenåring med framtidstanker

et er fortsatt midt på dagen. En gruppe turister har vært innom, og indianerne har danset og solgt sine varer, for det meste håndarbeid av ulikt slag. For den vesle gruppen med Yaguaindianere er det fra salg av suvenirer og fiske de tjener pengene sine. De kom hit for over 42 år siden etter at de måtte flykte fra et område lenger oppe i Amasonas, helt på grensen til Colombia, der de ble brukt som slavearbeidere på gummiplantasjene. Det endte i et blodig opprør som tok menneskeliv og førte til at indianerne flyktet. – Vi har det bedre her vi er nå. Vi kan ikke tenke oss tilbake, sier en av kvinnene. Alle kvinnene er kledd i røde skjørt som skal minne om det blodige opprøret. For et år siden kom organisasjonen Asosiación Dignidad Perú (ADP) hit. Målsettingen er å lære folk her til å spare, planlegge og tenke langsiktig. Temaer som vold i hjemmene, alkoholmisbruk og overgrep blir snakket om på møtene når spareog lånegruppa kommer sammen. VIKTIG Å SPARE – Jeg ville bli med fordi jeg tror det er viktig å spare. Verken mamma eller pappa syntes det var en god

idé. De trodde ikke på dette og var redde for at pengene skulle bli borte. Men for meg var det viktig – jeg stoler på folk, sier Neyli. Hver uke sparer hun fem soles fra det hun selger til turistene, (vel 12 kroner, red.anm.) Og ved årsskiftet var det utbetaling av alt de hadde spart pluss renter. Neyli kunne bruke pengene til nødvendig skoleutstyr, skoleuniform og det hun trenger til å lage smykker som hun selger til turistene. I tillegg hjalp hun faren med penger til å reparere taket på huset. – Pappa har sett og forstått at det kanskje ikke er så dumt å spare, derfor gir han meg nå av og til litt penger så jeg kan spare, forteller hun.

Yaguaindianere

Det finnes i dag omkring 6000 yaguaindianere. De aller fleste er i Colombia og i den nord østlige delen av Peru helt øverst i Amasonas. Fiske og svedjejordbruk (der en slår ned og brenner skogen for å så (red.anm) er den mest vanlige levemåten. Men indianernasjonen er også kjent for sin dyktighet i bruk av blåserør til jakt. På 1800 tallet og ut på 1900 tallet ble yaguane grovt utnyttet og brukt som slaver av europeerne som kom i store grupper for å drive rovdrift på gummi, en av regnskogens mange ressurser. Er du interessert, kan du lese mer om Yagua-indianerne her: https://en.wikipedia.org/wiki/Yagua_people

NYE TANKER Neyli skal begynne i andre klasse på ungdomsskolen, og drømmen er å studere videre. – Landsbyen vår trenger folk med utdanning, folk som kan tenke nytt og ta inn nye ideer som kan hjelpe å utvikle samfunnet vårt. Det skjer ingen fornying eller utvikling her. Derfor er også dette prosjektet med ADP så bra. Det kan gi oss litt penger og nye muligheter, sier 15-åringen.

Perlearbeid er en viktig inntekstskilde.

FAKTA

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

En gruppe indianere i landsbyen. Neyli helt bak i bildet.

Skal vi møte en ny fremtidig, må vi stå støtt i vår egen identitet og kultur.

TA VARE PÅ NATUREN Hun mener også det er viktig å ta vare på naturen og de tradisjonene hun kommer fra. – Vi må ta vare på skogen, på trærne, dyrene og plantene. Når vi hugger trær, må vi plante nye. Vi må ikke forsøple og ødelegge naturen, og vi må ta vare på kulturen vår, sangene, diktene, fortellingene, språket, håndarbeidene våre. Dette er en del av vår identitet. Skal vi møte en ny fremtidig, må vi stå støtt i vår egen identitet og kultur, sier den unge jenta. Hun er slett ikke sikker på om det er her hun vil fortsette å bo etter at hun har studert. Det er det for tidlig å si noe om. Først vil hun studere, og så kommer det en tid etter det. Hun ser det er utfordringer med å bo her. Men samtidig mener hun det er viktig at unge mennesker som har tatt utdanning kommer tilbake med nye tanker som kan finne plass i den gamle og rike kulturen. Nå håper hun kvelden kan bli bra. Alkoholen og volden som ofte følger med er et enormt problem også her. – Det er ofte svært vanskelig, sier hun stille.• EGIL MONGSTAD Nueva Vida Iquitos, Peru

Nueva Vida. < Neyli tenker fremover og satser på utdanning. Det er viktig for fremtida vår, sier hun. HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

REPORTASJE NEPAL

Potethjelpen

Jordskjelvet i april 2015 la husene og livene deres i ruiner. Nå har de igjen framtid og håp, takket være hjelp fra Strømmestiftelsen og bedriften Phonero. Og ikke minst: Poteter.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

NEPAL

KATHMANDU Phaperbari

Barbati, med sønnen Birasjah og datteren Bipina (t.v.) utenfor hjemmet i Ambhanjyang.

åka som legger seg over landskapet er så tjukk at barna på høyden bare 20 meter fra oss blir utydelige silhuetter. Det føles som tåka ikke bare treffer oss, men går gjennom kroppen vår, og effektivt skyver ut varmen fra sola som en kort stund hadde overtaket. Skyene er nå nesten overalt. Over oss, rundt oss, kanskje inni oss. Men det skifter raskt, ti minutter senere er det igjen sola som er sjefen. DET STORE SKJELVET Vi er i Nepal, i landsbyen Phaperbari, høyt oppe i fjellsiden i distriktet Makwanpur. Menneskene her er vant til skiftende vær og tøffe livsforhold, men da jordskjelvet 25. april 2015 rammet landsbyen var det mer enn de kunne klare. Alle landsbyens 23 familier fikk ødeleggelser på husene sine, og hverdagen gikk fra vanskelig til nesten umulig. – Det var veldig tøft. Vi sov under åpen himmel og hadde bare plast til å dekke over oss. Kort tid etter kom det også et voldsomt regn. Det kom mange etterskjelv, og etter hvert ble vi redde bare vi hørte en bøffel brøle fordi vi trodde det var et nytt jordskjelv, forteller en av mennene i landsbyen.

Potetåkeren i Phaperbari. Få uker etter at bildet ble tatt, ble mye av potetene ødelagt i en haglstorm.

NOEN BRYDDE SEG Heldigvis skulle ting bli bedre. Mens ingen av de store hjelpeorganisasjonene fant veien til denne avsidesliggende landsbyen, kom Strømmestiftelsens lokale samarbeidspart-

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Barbati i midten, sammen med sønnen Birasjah og datteren Bipina, utenfor restene etter huset de bodde i før skjelvet. I dag bor kuene der.

ner, CCDN, med viktig nødhjelp i dagene etter skjelvet. Det var sårt tiltrengt hjelp. – Det var en hard tid, og vi var veldig glade for at CCDN kom og hjalp oss med varme jakker til mennene og sjal til kvinnene. Nå følte vi at det var noen som brydde seg om oss. Vi er svært takknemlige for denne støtten. En dag vil jeg dø, men det vi fikk etter jordskjelvet vil leve for alltid. Vi fikk tak over hodet og klær, men vi trengte noe å leve av, sier en av landsbyens eldre beboere beveget.

BEDRE SETTEPOTETER Litt senere, da telekombedriften Phonero valgte å støtte rehabilitering av jordskjelvofre i Nepal, plukket Strømmestiftelsen ut denne landsbyen til å bli med i prosjektet. Gjennom prosjektet får 300 familier som er jordskjelvofre hjelp til å få en varig bedre inntekt, slik at de kan jobbe seg ut av fattigdommen. Strømmestiftelsen kom, sammen med lokale samarbeidspartnere til at potetdyrking skulle være en sentral del av prosjektet. De hadde dyrket poteter tidligere, men med forbedrede settepoteter og

opplæring i effektivt jordbruk har de fleste mangedoblet avlingen og fortjenesten. Det er gode forhold for potetdyrking her i høyden. Den gode kvaliteten gjør at etterspørselen etter poteter fra fjellene er høy. I tillegg er sesongen litt senere enn for potetene fra lavlandet. Prisen er god siden de kommer på markedet når sesongen er over for mange av konkurrentene. Med potetene har håpet kommet til Phaperbari. POTETER OG GEITER – Jeg har fått til mye allerede! Jeg har mangedoblet produksjonen av poteter, og tjent 25 000 rupi (ca. 2000 kroner). Nå har jeg til og med kjøpt meg et smykke! Jeg venter god fortjeneste også i år. Hvis været er bra kan jeg tjene opptil 45 000 rupi på den neste avlingen, forteller fembarnsmoren Dil Moja Syangtan. Familien har bedre råd nå, og de fire eldste barna som er i skolealder kan nå gå på skole, takket være pengene fra potetsalget. Det er heller ikke bare potetdyrking som er satt i gang landsbyen. Familiene som ikke eide jord har fått geiter for å starte geiteavl, og folk har organisert seg for å stå sammen. Det er startet spareog lånegruppe, de har også fått en vannforsyning til landsbyen. Dili Moja dyrker poteter. Jeg har fått håp, sier hun.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Et av de nye husene som er bygd etter jordskjelvet. I forgrunnen ruiner til hus som falt i skjelvet.

Og de har fått viktige virkemidler slik at de får riktig pris for grønnsakene når de selger dem videre. IKKE LURT LENGER – I begynnelsen kom det oppkjøpere som lurte oss, siden vi ikke selv hadde noen vekt å veie på. Vi drøftet dette med CCDN. Nå har vi fått en egen vekt slik at vi kan veie grønnsakene og får riktig pris for det vi dyrker. Vi har også fått i gang små grønnsaksbutikker, og ikke minst vannforsyning via en rørledning. Det var vanskelig å hente vann. Nå sparer jeg tiden jeg før brukte på å hente vann til å gjøre andre ting. Jeg har inntekter fra butikken jeg driver, og jeg har blitt med i en kvinnegruppe, der vi sparer 100 rupi hver måned. Vi har fått opplæring av CCDN og klarte å spare til sammen 27 000 rupi (ca. 2300 kroner) det første året. Jeg har fått håp. Denne støtten har virkelig betydd mye for oss, sier Dil Moja Syangtan. ERSTATNING FRA STATEN Noen mil lenger sør, og atskillige meter lavere, ligger landsbyen Ambhanjyang. Også denne ble hardt rammet av jordskjelvet. Vi står under en bjelke som stikker ut fra en delvis intakt del av et sammenrast hus, der kuene i dag er de eneste beboere. Dette var hjemmet til Parbati Timilsina, sønnen Birasjak (15) og datteren Bipina (16) fram til den dramatiske aprildagen i 2015.

– Jeg var inne i huset da jorden ristet og en av veggene falt sammen, forteller hun. – Jeg var heldigvis den eneste som var inne, barna var ute. Til alt hell kom jeg også uskadd fra det. Parbati forteller om tøffe dager etter jordskjelvet. – Alt kjøkkenutstyret ble ødelagt. Jeg måtte lage mat til barna under åpen himmel, og selv hadde jeg ikke matlyst de første 2-3 dagene, forteller hun. Ektemannen hadde forlatt Parbati og barna før jordskjelvet. Hun trengte imidlertid mannens underskrift for å få erstatningen hun hadde krav på fra regjeringen etter at huset var ødelagt. Dette viste seg veldig vanskelig. Til slutt fikk hun ordnet det og utbetalt 50 000 rupi. Med disse pengene og den økte inntekten fra å dyrke poteter har de nå bygget et nytt hus. Begge barna går på skolen, datteren på college og sønnen er også under utdanning. – De nye settepotetene har virkelig vært til stor hjelp. Uten hadde vi ikke klart oss så godt, og barna kunne neppe gått på skolen, sier hun.

gode avlinger også i årene framover har de satt av et eget område der de dyrker frem de gode potetene slik at man er selvforsynt med sykdomsfrie settepoteter. I landsbyen har de også startet en selvhjelpsgruppe. Prosjektstaben har hjulpet dem, blant annet med å skaffe landsbyen en offisiell registrering hos myndighetene. Registreringen sikrer at landsbyen kan søke offentlig støtte framover. – Dere kan tenke at dette var en liten støtte, men den kom da vi var i en desperat situasjon. Støtten fra dere gav oss håp. Vi begynte å tjene penger og klarte å bygge husene våre opp igjen, sier Parbati, som også er leder av landsbyens selvhjelpsgruppe. – Hadde dere det bedre før jordskjelvet? – Før jordskjelvet hadde vi hus, men vi dyrket med dårlige poteter. Takket være de nye potetene har vi høyere inntekt, kan sende barna på skolen og gi dem nok mat og klær. • ASLE STALLELAND Nepal

VIKTIG STØTTE Potetdyrkingen har utvilsomt betydd mye for mange i landsbyen. Andre avling er nettopp høstet, og de har tjent mye penger på salget. For å sikre

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Utviklingsoptimisten

Strømmestiftelsens nye styreleder, Hans-Christian Vadseth mener så absolutt at det er mulig å utrydde fattigdom. Men det vil ta tid, og han er helt sikker på at det ikke vil skje før vi som har fått så mye vil dele mer enn det vi gjør i dag med dem som har lite. 22

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

KAFFEPRATEN

HANS-CHRISTIAN VADSETH

– Tall viser jo at det blir færre fattige i verden. Så vi er på rett kurs. Vi i Strømmestiftelsen er en liten, men viktig, brikke i dette. Vi er små, men vi skal huske på at det vi gjør har en verdi, og at det mange gjør tilsammen gir volum. Vi skal gjøre det vi kan for å utrydde fattigdommen, for det er faktisk mulig at det kan skje i vår tid. Men det er mye igjen, og for den fattige er fattigdommens virkelighet brutal. Vi skal være midt i den virkeligheten. Det er vår oppgave. Vårt arbeid er ikke gjort før fattigdommen er utryddet, sier Hans-Christian Vadseth.

LEGGE TIL RETTE For et år siden besøkte han arbeidet vi driver i Nepal og på Sri Lanka. – Det ble en sterk bekreftelse på det vi gjør. Jeg møtte mennesker som med enkle midler og noe hjelp fra oss klarer å komme ut fra fattigdom. Vi fikk se hvordan vi kan forandre landsbyer, skape jobber, ta opp kamp mot barneekteskap, vold, gambling og alkohol og gi unge mennesker tro på at det er mulig å endre fremtiden. Møtet med Nepal ble et skikkelig «krasj-kurs», og et viktig møte med den virkeligheten vi jobber i, sier styrelederen.

Den betaler de regninger med, sparer penger med og følger med på priser og markedet. Teknologien virker, og vi ser at teknologi ofte kommer før velstand. Vi må ta i bruk ny teknologi til å bekjempe fattigdom. Men teknologien må ikke fjerne oss fra de varme håndtrykkene, respekten for og nærheten til dem vi jobber med. Strømmestiftelsen begynte som en misjonsvirksomhet, og har utviklet seg til en moderne bistandsorganisasjon. Fortiden er en viktig del av Strømmestiftelsens identitet, og inspirasjonen fra Jesu liv og eksempel er i vårt DNA, sier Vadseth.

STYRELEDER Journalisten, redaktøren og kommunikasjonsrådgiveren, med lang fartstid fra ulike avisredaksjoner, både her på Sørlandet og fra hovedstaden, og fra medierådgivingsbransjen, kjenner godt til Strømmestiftelsen. Både som avis- og mediemann, men ikke minst også som fast giver i mange år. – Jeg tror vi har vært med Strømmestiftelsen i 25 år og kanskje mer. Jeg har stor respekt for det arbeidet som blir gjort, sier han. For litt over et år siden ble han spurt om han ville bli med i styret i stiftelsen og takket ja til det. Ved årsskiftet tok han over som ny styreleder. – Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli ny styreleder og måtte ta noen runder med meg selv og min arbeidsgiver før jeg bestemte meg. Å være styreleder i Strømmestiftelsen, med et så stort og omfattende internasjonalt arbeid er en krevende oppgave, men det er også en spennende og utfordrende oppgave. Dessuten er dette en fin måte for meg å bidra i frivillig arbeid, derfor sa jeg ja, sier Vadseth.

– Den viktigste oppgaven styret har er å legge til rette for at Strømmestiftelsen skal gjøre jobben sin. Det er lite viktig for meg å kunne kalle meg styreleder. Det som er viktig er at styret kan ta overordnede beslutninger slik at Strømmestiftelsens ansatte og partnere lettere når våre mål. Ikke alle i styret er eksperter på bistand, men vi skal legge til rette for at giverne får mest mulig ut av pengene sine og at det skapes mest mulig fattigdomsbekjempelse, sier styrelederen. Han er en ivrig lesehest, og når han skal koble av gjør han det med familien eller i selskap med en av de mer enn 4000 CDene han har, de aller fleste klassisk musikk. Og så er det fotballen da – Ålesund – de oransje heltene fra Jugendstilbyen som han så ofte han kan besøker når de spiller kamp, enten det er på hjemmebane i Ålesund eller andre steder.

– Klimaspørsmålet er den overordna og største utfordringen verdenssamfunnet har i dag. Utfordringen er altomgripende og virker inn på så mange områder. Tørke, regn, snøsmelting, stormer og uforutsigbart vær skaper utfordringer for oss alle. Dette er et av de tematiske områdene vi jobber med i noen av våre programmer. Vi skal arbeide mer med dette for å utvikle bærekraftige metoder. Og utdanning, som er et av våre hovedområder, er et viktig våpen også i miljøkampen, sier Vadseth.

– Fattigdommen er gjennomgripende for den som opplever den. En av våre oppgaver er å være med å endre forutsetningene for at mennesker kan komme ut fra fattigdom, sier Vadseth og nevner utdanning, jobbskaping og økonomisk starthjelp som noe av det viktigste. – Vi kan ikke gjøre alt. Derfor må vi ta noen valg og jobbe med det som er vår styrke og konsentrere oss om vår rekkevidde. Her fra Kristiansand berører vårt arbeid over 600 000 mennesker hvert eneste år. Det gjør meg stolt, sier Vadseth.

FATTIGSTE AV DE FATTIGE Strømmestiftelsen er en liten organisasjon, og vi kan ikke være alt for alle. Vår målgruppe skal være de fattigste av de fattige. Jo mindre vi er, desto spissere må vi være, og vi må satse på konsepter som virker. Her har Strømmestiftelsen vært dyktig, sier Vadseth og berømmer veksten og utviklingen organisasjonen har opplevd under den nå avgåtte generalsekretær Øyvind Aadland. – Han skal ha stor honnør for å ha tatt Strømmestiftelsen til dit den er i dag, sier den nye styrelederen. VÅR INSPIRASJON Vadseth mener morgendagens bistand byr på mange utfordringer, men også på flere muligheter. – Reiser du for eksempel rundt på landsbygda i Nepal har de fleste en mobiltelefon.

OPTIMIST Han er grunnleggende optimist med tanke på fremtiden. – Vi har et næringsliv som engasjerer seg på ulike måter i fattigdomsbekjemping. Vi har enkeltpersoner som støtter arbeidet. Når jeg ser på dagens unge blir jeg optimist. De har et annet forhold til verden utenfor vår egen dørstokk enn jeg hadde. Deres solidaritet har et globalt perspektiv. Mine barn er mye mer observant på disse spørsmålene enn hva jeg noen gang var på deres alder, sier styrelederen. – Vår oppgave er å utrydde fattigdom. I Nepal møtte jeg en ung jente som skulle fortelle hvordan hun hadde det. Det var en beskjeden jente som så ned og nesten ikke torde å snakke. Senere samme dag møtte vi ei jente som hadde vært med i Samvad – vårt program for unge jenter. Denne jenta tok imot oss med våkent blikk og fortalte oss stolt hvordan Samvad hadde forandret henne og hjulpet henne til å ta kontroll over eget liv. Det er det dette handler om, sier Hans-Christian Vadseth. • EGIL MONGSTAD Kristiansand

Når jeg ser på dagens u7nge blir jeg optimist med tanke på fremtiden. De har et annet forhold til verden utenfor vår egen dørstokk enn jeg hadde, sier Strømmestiftelsen nye styreleder Hans-Christian Vadseth. HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Fadder Vesle Annie er så kry og så glad over smykkene som dingler sølvblanke fra ørene hennes. Men så er hun trist også – trist fordi mamma glemte bursdagen hennes.

Det er så farlig her

– Jeg har dem på meg hele tiden. Jeg sover med dem og våkner med dem. De følger meg alltid, sier ni år gamle Annie og smiler sitt breieste og søteste smil. En nydelig liten ørepynt dingler fra hvert øre. – Maria, søsteren min, gav dem til meg. Hun husket bursdagen min. Mamma og pappa gjorde det ikke, men Maria gjorde det. Da mamma kom hjem fra arbeid, spurte jeg om hun visste hvilken dag det var. Men det gjorde hun ikke – det gjorde meg veldig trist, sier Annie, som hadde gledet seg til denne dagen i flere måneder. – Jeg drømte om kaker og klemmer og at dette skulle være min helt spesielle dag. Men det ble den ikke. De glemte meg. Bare søsteren min, husket på meg. Mamma hadde sikkert så mye annet å tenke på. Det er ikke alltid så lett for henne, sier Annie trist. Annie bor sammen med foreldrene og fem søsken i bydelen Belén i jungelbyen Iquitos i Peru. Pappa Geindi er 59 år gammel og fisker. Mamma Lupe er 45 år og selger fisken på det lokale markedet. Men mindre vann i elva enn normalt gjør at fisket er dårlig, og dermed tjener de heller ikke så mye. MANGELSYKDOMMER – I dag hadde vi bananer og te til frokost. I går spiste vi ris og yucca-røtter til middag. Hva vi får i dag vet jeg ikke, sier Annie.

Sammen med broren Joel, som er seks år gammel, forsøker hun å glemme at hun er sulten og leker i stedet i elva. – Når vi bader, glemmer vi at vi ikke har spist på en stund, sier hun.

– Det er «peligroso» (farlig) her. En gang var det en full mann som sa jeg skulle bli med ham. Jeg ble redd og sprang. Men jeg fortalte det ikke til noen – for vi skulle ikke snakke om det, sier Annie.

Annie har anemi – blodmangel – en av de mest vanlige mangelsykdommene blant barn i Belén, som er et av områdene de fattigste bor i. Det lyse håret er et tydelig tegn på det. Anemi er en sykdom og kommer som følge av feilernæring og for lite jern i maten. For å bli frisk må hun spise jerntabletter og mer næringsrik mat. – Hver eneste dag jobber vi hardt for å få penger til mat og for at vi kan klare oss. Annie er ikke det eneste barnet vi har – vi har seks barn, og alle skal ha mat. Det er ikke enkelt, sier pappa Chavez.

Men i La Restinga lærer de noe annet. Før snakket Annie nesten aldri med moren sin om ting som skjedde. Men nå har det forandret seg. – Hun var alltid så opptatt og hadde aldri tid til meg. Men nå kan jeg springe til mamma når jeg er redd og når noe skjer. Jeg er glad i mammaen min. Jeg vet at hun vil beskytte meg, sier seksåringen.

DRØMMER Annie drømmer om å bli doktor, for det er ingen doktor der hun bor. – Men så vil jeg også bli lærer. Jeg har så mange venner som ikke kan lese og skrive. GÅ, SPRING OG FORTELL – Nå Men jeg vil være en slik lærer som komkommer de fra La Restinga, roper Annie mer fra La Restinga, en som kan leke og begeistret og drar på seg skoene. Klokka er le sammen med barna. Favorittleken er halv tre, og Annie venter ved vinduet. Båten «kom la oss reise til jungelen». Da maler jeg kommer fra «gå, spring og fortell»-prosjek- ansiktet mitt og blir en fugl som flyr høyt tet til La Restinga, og nå blir hun hentet. over trærne, og jeg er den vakreste fuglen Flere barn er alt ombord. Båten kommer av dem alle, sier hun og ler hjertelig med et hver tirsdag, onsdag og fredag for å henstort smil. te barna slik at de kommer trygt frem til JEANETT JAMES VILLEGAS klubbhuset og ikke risikerer å falle i vannet Lima, Peru og skade seg, eller bli tatt av fylliker eller kriminelle på gata.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

FAKTA LA RESTINGA

er en organisasjon som jobber med risikoutsatte barn og ungdom i bydelen Belén, i jungelbyen Iquitos i Peru. Hvert år oversvømmes området av Amazonaselven, så folk som bor her bygger husene sine på påler. Vold i hjemmet og overgrep mot kvinner og barn er vanlig og blir nærmest sett på som normalt. La Restinga tilbyr barn og ungdom meningsfulle og trygge aktiviteter, og jobber med myndighetene og barnas familier for å motarbeide voldskulturen.

Annie drømmer om å bli lærer – og doktor. For det trenger de der hun bor i Belén

Bilder fra Annies hverdag og omgivelser i Belén.

SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

I slutten av april var det på med gymtøy og joggedrakter for elever og lærere ved Strand videregående skole ved Tau i Ryfylke. For tredje år på rad gjennomførte de «Løp og løft for Strømmestiftelsen» – et sponsorløp der elever og lærere skaffer seg individuelle sponsorer som støtter hver deltaker. «I tillegg var det kiosksalg, flott vær, feststemt rødruss, og dagen ble en suksess», skriver skolen på sine hjemmesider. Skolen slo alle rekorder og samlet inn nærmere en halv million kroner. Pengene skal gå til arbeidet blant gatebarn i Uganda, samt til yrkesopplæring. Russen stilte også opp og var med på å sikre et rekordbeløp til arbeid blant barn i Uganda.

Årets viktigste søndagstur

FOTO: ANITA TORJUSSEN FOTO: SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE

Stor innsats fra Sagavoll

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Nyansatt

Gro Robstad (55) er ansatt som avdelingskontroller i internasjonal avdeling i Strømmestiftelsen. Robstad har i flere år jobbet i MHWirth – de siste to årene med base i Singapore, som økonomisjef for selskapets arbeid i Singapore og hele Asia. Hun har tidligere arbeidet tre år for det samme selskapet i Houston. I tillegg har hun flere år bak seg i fergerederiet Color Line. Robstad er utdannet økonom fra Agder Distriktshøgskole.

FOTO: SIRI L. THORKILDSEN

Søndag den 7. mai arrangerte Mandal Rotaryklubb årets viktigste søndagstur. Turen var lagt opp som et sponsorløp, der inntektene gikk til Strømmestiftelsens prosjekt Shonglap i Bangladesh. Store og små hadde tatt turen ut i løypa, som gikk langs idylliske Sjøsanden i Mandal. I alt ble det løpt, gått og spasert inn nærmere 23.000 kroner denne dagen. I tillegg blir det lagt på 9000 kroner fra fjorårets julelotteri, som også vil gå til Shonglap. Vi takker Mandal Rotaryklubb og alle sprekinger som deltok i sponsorløpet for kjempefin innsats.

Denne russegjengen bruker russetiden til å spre glede og samle inn penger til Alalay, Strømmestiftelsens arbeid blant gatebarn i Bolivia. – Russetida er jo veldig gøy, men det er et stort fokus på oss selv som russ og på å bruke veldig mye penger på oss selv. Vi vil gjerne vise at vi kan gjøre noe godt for andre i andre land, sier russekompisene Olai Govertsen og Ole Martin Karlsen til www.krsby.no Til nettstedet sier russen at de har satt seg et mål om å samle inn 20.000 kroner til Alalay i løpet av russetida. Tusen takk og lykke til sier vi. Fantastisk fin ungdom! På bildet bak fra venstre: Olai Govertsen, Ole Martin Karlsen, Sigurd Møllerup Boge, og fremme Tønnes Wettland, Morten Ljosland Jacobsen og Filip Garmannslund.

FOTO: MAGNUS NØDLAND SKOGEDAL / KRSBY

FOTO: REIDUN SANDVIK HETLAND

Løp inn en halv million til Uganda

Russ for gatebarna i Bolivia

Det ble ny «sjekkefest» på Sagavoll folkehøgskole da skolen på årets avslutningsfest avslørte beløpet etter aksjonen «Prosjekt Øst-Afrika». 1.114.114 millioner kroner stod det på sjekken, som til stor jubel ble overrakt Strømmestiftelsen. Pengene går til arbeidet Strømmestiftelsen driver i Mwanza i Tanzania, gjennom sin lokale samarbeidspartner TAHEA. Gjennom skoleåret har elevene hatt ulike arrangement og tilbudt forskjellige tjenester som har gitt penger i kassen.

Takk til deg som bryr deg om barn!

FOTO: TORBJØRN WITZØE / FÆDRELANDSVENNEN

Start-gudstjeneste for Start Life Support i Lund kirke

Bli fadder! Hver natt sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole. Slik skal ikke barn ha det! Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Søndag 7. mai var det fotballgudstjeneste i Lund kirke i Kristiansand. Bakgrunnen var en blogg i avisen Fædrelandsvennen der den tidligere startspilleren, Paul Richardsen, skrev at om ikke Start vant en av sine neste tre tippeligakamper – så skulle han arrangere en gudstjeneste. Og gudstjeneste ble det. – Det ble en fin gudstjeneste og en fin opplevelse. Gudstjenesten samlet fullt hus. I kollekten kom det inn nærmere 20 000 kroner til Start Life Support, forteller sokneprest Helge Smemo. Start Life Support har et godt samarbeid med blant andre Strømmestiftelsen, og de støtter et fotballprosjekt i Uganda. Preken ble holdt av tidligere startspiller, Audun Myhre. På bildet forteller Roy Emanuelsen (fra venstre) og Start-spillerne Rolf Daniel Vikstøl, Lars Jørgen Salvesen, Håkon Opdal og kaptein Jørgen Hansen på IK Start Gatelag om Start Life Support.

For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden) gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i våre prosjekter.

Gå til www.fadder.no

Mange bidrag

Øystein Venås Sørensen fra Strømmestiftelsen (til venstre) mottar sjekken fra noen av elevene ved skolen.

FOTO: PRIVAT

Elevene ved Kristiansand folkehøgskole har også i år brettet opp ermene og gjennom skoleåret bidratt på flere ulike måter for Strømmestiftelsen. Og når skoleåret er omme har elevene ved skolen, gjennom flere ulike arrangement og tiltak, klart å samle inn nærmere 260.000 kroner. Pengene skal gå til vårt arbeid på Sri Lanka og i Nepal. Og fra Lundheim folkehøgskole i Moi kommer det 101.000 kroner som elevene har samlet inn i solidaritetsuka ved skolen.

Her i Hjelp til Selvhjelp vil du møte barn fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Du vil bli kjent med deres hverdag, deres gleder og mange utfordringer. Du får lese om barn som får hjelp på forskjellige måter, og barn som ennå ikke har fått denne sjansen.

Fadder HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

BISTAND SOM VIRKER: Over 80.000 jenter i Bangladesh fikk utdanning med pengene ungdom jobbet inn med Operasjon Dagsverk 2008. For svært mange av jentene har utdanningen betydd en helt ny kurs i livet.

honglap er en ettårig utdanning for jenter i tenårene som har falt utenfor skolen. Det ble startet som et pilotprosjekt i 2006. I Bangladesh har unge jenter nesten ingen muligheter til å bestemme over sitt eget liv, og mange blir giftet bort mens de ennå bare er barn. Dette ville Strømmestiftelsen gjøre noe med, og sammen med lokale samarbeidspartnere utviklet vi en ettårig utdanning for jenter. Målet med utdanningen var å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. På denne måten kunne de bli rustet til å unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting. De blir sjef i eget liv. Navnet ble Shonglap, som betyr dialog på bangla.

Resultatene fra pilotprosjektet var så gode at Strømmestiftelsen bestemte seg for å fortsette å utvide programmet, og søkte Operasjon Dagsverk om støtte. Da elevene valgte Shonglap, var det klart for en massiv utvidelse og en ny sjanse i livet til mer enn 80.000 ungdommer med et dårlig utgangspunkt. OPPLØFTENDE EFFEKT Nå, mer enn tre år etter at prosjektet er fullført, er det utført en såkalt effektevaluering, for å finne ut hvilke langsiktige effekter programmet har hatt. Resultatene er mildt sagt oppløftende. Det har i Shonglap vært et stort fokus på å bekjempe barneekteskap og dette viser evalu-

eringen tydelig at man har lykkes med. Av jentene som har gjennomført Shonglap var 83,7 prosent fortsatt ugift, mens tallene for den tilsvarende gruppen utenfor Shonglap var 32 prosent. Dette tilsier at over 40.000 barneekteskap er stoppet på grunn av programmet. I følge organisasjonen Girls Not Brides er det bare India som har flere barneekteskap enn Bangladesh, og dette utgjør et enormt problem, særlig på landsbygda. Når en så stor andel fortsatt er ugift tre år etter at utdanningen fullført, er det liten tvil om at den har hatt stor effekt på jentene og familiene deres. STØRRE INNFLYTELSE Evalueringen

NORSKE ELEVERS INNSATS STO 28

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

ASLE STALLELAND

måler også i hvilken grad jentene har innflytelse og blir lyttet til i familien ut fra ulike forhold. Også her viser evalueringen store forskjeller mellom jentene som har gått Shonglap og de andre, samtidig som det er langt igjen til likestilling også for Shonglapjentene. For eksempel kan 76 prosent av de jentene som har gått Shonglap bestemme hvordan de skal kle seg ved ulike anledninger, mens andelen for jentene uten Shonglap bare var på 35 prosent. Shonglap-utdanningen avsluttes med en tre måneders yrkesopplæring, der jentene får tilbud om ulike kurs som en hjelp til å komme i gang med en egen jobb, enten på fulltid eller for å finansiere sin egen videre skolegang. Hele 73 prosent – nesten tre av

fire jenter – hadde startet egen virksomhet etter Shonglap. Nesten alle disse jentene bidro også økonomisk til egen mat, egen utdanning og drev med sparing. IKKE LENGER EN ØKONOMISK BYRDE At så mange jenter nå kan forsørge seg selv økonomisk får konsekvenser også for andre deler av livet deres. Siden jenter blir sett på som en økonomisk byrde, må jentas familie betale medgift, noe som bidrar til å holde familiene nede i fattigdom. Også her har Shonglap skapt store endringer. En av tre Shonglapjenter uttrykker at de kan påvirke familien til ikke å betale medgift. Dette henger i stor grad sammen med

at det ikke lenger kan argumenteres med at de er en økonomisk byrde når de tjener egne penger. Bare omkring to prosent av jentene som ikke har gått Shonglap sier de er i stand til å påvirke foreldrene her. – OD-prosjektet 2008 er avsluttet, men endrede holdninger til jenter i Bangladesh består. Shonglap har forandret livet til veldig mange jenter, og jentene har virkelig grepet mulighetene til å kjempe for sine rettigheter til utdanning og bestemme over egne liv. Det lover godt for kommende generasjoner. Operasjon Dagsverk er imponert over hva prosjektet har fått til, og stolt over å ha bidratt til denne utviklingen, sier bistandsrådgiver i Operasjon Dagsverk, Rikke Iversen. •

FOTO: PER FRONTH

PPET 40 000 BARNEEKTESKAP HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Betre å vera lydig enn å ha eigne meiningar

Mourine Kayeny drøymde om å bli skreddar då ho var liten. No syr ho kjolar, bukser og bluser, og ho tener pengar på det.

slo meg dersom eg protesterte og hadde mine eigne meiningar. Det var betre å være lydig og ikkje ha meiningar, fortel den unge skreddaren. Ein dag blei ho kjent med Bonga, eit opplæringsprogram for unge jenter, og søkte om å bli med der. Programmet er drive av Strømmestiftelsen i samarbeid med den lokale organisasjonen WINIPS. På ni månader får jentene lese- og skriveopplæring, og dei får lære eit yrkje og slik eit grunnlag for å tene eigne pengar. Mourine fekk plass og fekk oppfylt draumen sin om å bli skreddar. – Bonga er ei fin ting for jentene våre. Fleire foreldre slit med å betale skulepengar, så difor må borna ofte slutte på skulen. At ei jente også treffer ein gut, ofte på skulen, blir gravid og må slutte, er også vanleg, fortel David Omegiu. Han er med i ei foreldre- og ressursgruppe som er knytt til Bonga. – Bonga er så bra. Det gjer noko med heile lokalsamfunnet. Fleire av jentene som har lært eit yrke på Bonga blir med i spareog lånegrupper og startar små verksemder og tener eigne pengar. Me skulle gjerne hatt dette tilbodet for gutane også. For det skjer noko med jentene som er med på dette. Me ser at dei brukar pengar på seg sjølv og på å hjelpe familien sin. Dessutan kjem alt dei lærer om helse og hygiene og ernæring heile familiar til gode. Det dei lærer tek dei vidare til sine familie, og dei som har born lærer det vidare til sine eigne born, seier Joyce Aliamgo, ei av dei andre medlemmene i ressursgruppa.

Ein fjern draum er blitt verkeleg, seier Mourine, som driv si eiga skreddersjappe.

Det er sein ettermiddag i Nebbi. Byen slumrar i ei låg ettermiddagssol. Om nokre timar skal det på nytt summe av liv i handelsbuene langs gata, når menn og kvinner er på veg heim og ein arbeidsdag er over. I ei sidegate sit Mourine. 20-åringen har hatt ein lang dag bak symaskina. Men ho skal strekke den enda lenger. Det er no bestillingane kjem, det er no ho skal levere ferdig tøy og ta imot betaling for gjort arbeid. På ein dag kan ho tene noko frå 2-3000 shilling (5-6 kr) til 10 000 shilling (ca 23 kr). – Det var ein fjern draum, dette. Ingen trudde eg kunne få det til, sjølv ikkje eg

trudde det. Men no sit eg her med symaskin, måleband og gjer det eg har drøymd om. Og eg tener pengar på det, seier Mourine Kayeny. Draumen er at ho ein dag kan flytte bort frå gata og inn i ei skreddarbu med tak over hovudet, der ho trygt og tørt kan sitje og arbeide. Ho slutta på skulen då ho hadde gått ut av sjette klasse. Eit alvorleg angrep av malaria og foreldre som ikkje ville bruke pengar på meir skulegang for dotter si, gjorde at det blei ein brå slutt. – Eg blei nok vanskeleg for foreldra mine. Eg protesterte, var ulydig og sikkert litt vanskeleg. Eg fekk mykje kjeft og far min

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Ho får støtte frå dei andre i gruppa. – Hadde me ikkje fått Bonga, ville det vore meir fattigdom her. Fleire unge jenter ville vore gifte og hatt eigne born. Det skulle ikkje vore lov å gifte seg før ein er 25 år. Det ville vore best, seier medlemmene i gruppa. Mourine er ikkje gift og har heller ikkje eigne born. Ho er sikker på at når ho får born vil ho sende dei på skulen og hjelpe dei med ei god utdanning. – Eg var ikkje heldig i høve til utdanning. Difor vil eg at borna mine skal få den sjansen eg aldri fekk, seier ho og smiler breitt. For Bonga gav henne draumen tilbake. EGIL MONGSTAD Nebbi, Uganda

«Kan flere bunnlinjer være god forretning?», var spørsmålet som samlet næringslivsfolk og finansfolk til en stor CSR-konferanse (næringslivets samfunnsansvar red.anm.) i Kristiansand i slutten av mars. For det er mulig å tjene gode penger og samtidig ta hensyn til både miljø og arbeidsforhold.

FOTO: EGIL MONGSTAD

Resultatene kommer når du retter fokus på endring, ikke på resultatene, sier John Elkington, mannen bak tenkingen om den tredelte bunnlinjen.

CSR-KONFERANSE I KRISTIANSAND

Nytenking må til for å skape bærekraftige endringer Kruse-Smith Stiftelsen, Strømmestiftelsen og DNB arrangerte konferansen, som samlet rundt 130 deltakere. Konferansen hadde sikret seg flere nasjonale og internasjonale toppnavn til programmet. Filosof Henrik Syse åpnet med å peke på en rekke utfordringer i vår tid. – For det første så kan det være vanskelig å finne balansepunktet mellom det å takle forandring og se muligheter, og samtidig ta vare på grunnleggende verdier. Dette er problemstillinger som må kombineres, men det er ikke så enkelt i en tid der avstandene mellom disse blir større, sa Syse. Han stilte også spørsmål om hvordan en kan fremme bærekraft i en verden der populisme og lettvinte løsninger så lett vinner fram. DEN TREDELTE BUNNLINJEN John Elkington er opphavsmannen til den tredelte bunnlinjen. – Det handler altså ikke bare om en økonomisk bunnlinje som viser enten tap eller gevinst, men også en sosial og miljømessig

bunnlinje, sa Elkington. I sitt foredrag stilte han også spørsmålet om hvordan man kan få til et gjennombrudd for bærekraft. – Hvis du fokuserer på resultater, vil du ikke oppnå endring, men fokuserer du på endring, vil du oppnå resultater, sa Elkington. Leder for den britiske organisasjonen Future-Fit, Geoff Kendall, pekte i likhet med Henrik Syse på den manglende tilliten som finnes i samfunnet som en nøkkelutfordring. – Globaliseringen skaper inntektsforskjeller, noe som ødelegger tilliten i samfunnet og fremmer populisme, sa Kendall og siterte Einstein: «Vi kan ikke løse problemer med den samme tenkemåten som skapte dem». – Hvis man bare tenker bruttonasjonalprodukt, vil man ikke få til bærekraftige endringer, sa Kendall, som oppfordret til å endre tankesettet fra å maksimere bruttonasjonalprodukt til å maksimere «god vekst». SOSIALT ENTREPENØRSKAP Det ble presentert flere gode eksempler på hvordan

bedrifter tar samfunnsansvar. Silje Veen fortalte om TDV Invest og deres satsing på sosialt entreprenørskap, og vi fikk høre inspirerende resultater om hvordan ungdom med rusproblemer og ensomme eldre har fått et bedre liv. Gudleik Njaa i Grieg Invest fortalte om investeringer i utdanning i noen av verdens fattigste land og hvordan dette bedrer skolehverdagen for flere hundre tusen elever. Kan flere bunnlinjer være god forretning? – Ja, absolutt, mente Njaa. Christian Thommessen, styremedlem i selskapet SustainAbility pekte på at det finnes omkring tre milliarder mennesker i et stort marked som er i segmentet over de aller fattigste i utviklingsland. Investor og filantrop Nicolai Tangen, er blant konferansens viktige støttespillere. Han avsluttet med å fortelle om filantropi fra sitt ståsted. – Jeg gir tilbake til samfunnet fordi jeg synes det er den rette tingen å gjøre, sa Tangen. • ASLE STALLELAND Kristiansand

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Hvorfor frivillig i RE:ACT?

RE:ACT er en ungdomsorganisasjon med en visjon om en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom. Vi er heldige som har mange frivillige unge mennesker som utgjør organisasjonen vår. Bli gjerne litt bedre kjent med tre av dem her! 1. Hvorfor har du valgt å være frivillig i RE:ACT? 2. Hva jobber ditt lokallag med? 3. Hjertesak? Eller annet du ønsker å si.

Tekst: Eline Garpestad

Amalie Aasland Alder: 19 Lokallag: Haugesund Fra: Norge

Ali Said Alder: 24 Lokallag: Oslo Fra: Syria

Sam Alaya Alder: 27 Lokallag: Bergen Fra: Syria

1. Februar 2016 reiste jeg til Uganda i regi av Strømmestiftelsen. På turen fikk jeg virkelig oppleve mye som gjorde inn trykk. Opplevelsene gjorde at jeg fikk et større perspektiv på verdensbildet. Da jeg kom hjem, var jeg full av enga- sjement. Via en venninne fikk jeg høre om RE:ACT som jeg fant ut hadde samme verdier og holdninger som jeg har lidenskap for: menneskerettigheter, rettferdighet, fokus på miljø og bærekraft.

1. RE:ACT kom på besøk til Teisen Mottak, hvor jeg bodde på et tidspunkt. Jeg ble kjent med noen frivillige som var veldig høflige og ærlige. Takk for at RE:ACT tok godt imot meg og ønsket meg velkommen!

1. Jeg liker visjonen til RE:ACT og måten til å implementere sine mål på. I RE:ACT har vi slagordet «tenke globalt, handle lokalt», og dermed en tankegang om at en kan reagere på global urettferdighet gjennom lokale handlinger.

2. Mitt lokallag er relativt nyoppstartet. I vinter har vi blant annet arrangert internasjonal filmkveld hvor vi inviterte flyktninger og asylsøkere. 3. Jeg har mange hjertesaker. Det som ligger mitt hjerte nærmest er menneskerettigheter og prinsippet om at alle, uansett etnisitet, nasjonalitet, kjønn osv. skal ha akkurat samme rettigheter og muligheter. Selv om vi ikke endrer verden, tror jeg alle kan utgjøre en liten forskjell!

Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu

2. Mitt lokallag har arrangert dumpster- middag, hvor all maten vi serverer er mat butikkene skal kaste eller har kastet i søppelet. Hver tirsdag har vi leksehjelp for mindreårige flyktninger. Snart skal vi arrangere klesbyttekveld. 3. Gjennom RE:ACT har jeg lært meg norsk. Jeg gleder meg alltid til å være sammen med RE:ACT-ere, da vi ofte snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe andre mennesker. Jeg håper det blir fred i verden en gang. Det er utrolig trist med alt det som skjer nå, og alle menneskene som lider og ikke får hjelpen de trenger. Vi har et ansvar for å ta vare på hverandre og ikke tenke kun på oss selv.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

2. Vi har noe varierende aktiviteter, blant annet har vi arrangert bærekraftig middag. Arrangementene prøver vi å gjøre spennende og gøye, men også informative. 3. Å være frivillig i RE:ACT betyr mye for meg. Det er et møtepunkt der en treffer flinke og hyggelige mennesker som bryr seg om andre og vil gjøre verden til et bedre sted. Min erfaring er at via aktivitetene i lokallaget vårt har fordommer blitt brutt ned og grenser mellom ulike mennesker blitt borte. RE:ACT Bergen har skapt et koselig miljø der alle kan føle seg inkludert og bidra.

Fiskeskippere og styrmenn for Peru Vi takker Johan Inge Misund og alle skippere og styrmenn som på denne måten er med å bidra til arbeidet vårt i Peru. Bildet: Båten «Reasearch» - en av båtene som har bidratt.

FOTO: PRIVAT

Møringen Johan Inge Misund holder kurs for fiskeskippere og styrmenn og ber dem sende pengene for kurset til Strømmestiftelsen. – Da datteren vår kom hjem fra Peru etter et halvt år der med Strømmestiftelsen og utvekslingsprogrammet Act Now, utfordret hun oss til å være med å gjøre noe. Hun hadde levd i slummen og sett fattigdommen i Lima og mente vi måtte bidra. Og når du er vokst opp på Vestlandet og vant med å gi, så ville vi være med å gi noe tilbake, sier Johan Inge Misund. Han holder kurs for å gi farledsbevis til utenlandske skippere og styrmenn på fiskebåter. Det er et bevis som gir dem rett

til å føre et skip på enkelte strekninger uten å ha med seg los. I stedet for å ta betalt for kurset forteller han om prosjektet han støtter og ber båtene sende penger direkte til Strømmestiftelsen. Han spør

ikke etter et beløp, men ber dem sende det de mener de vil. På de par årene som er gått siden han begynte med dette, er det sendt over 155 000 kroner til Strømmestiftelsen fra ulike skip som han har hatt kurs på.

– Det er helst på høsten vi holder slike kurs, så vi får se hva som skjer denne høsten. Kan hende det blir mer til Peru, sier han. •

Hjelp til Selvhjelp-prisen til menneskerettighetsorganisasjon i Peru Organisasjonen Paz y Esperanza får Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelp-pris for 2017. Organisasjonen arbeider i områder i Andesfjellene, og med noen av mest fattige, sårbare og glemte gruppene i landet. I enkelte områder av Apurimac distriktet, som er regnet for å være et av de aller fattigste distriktene, lever mange mennesker i ekstrem fattigdom. Organisasjonen retter i sitt arbeid stor oppmerksomhet mot menneskerettigheter, og de får prisen blant annet for kampen mot fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep. I sin begrunnelse for prisen la juryen spesielt vekt på organisasjonens arbeid for å forebygge

Dette er noen i gjengen som arbeider i Paz Y Esperanza. Her fra kontoret i Andahuaylas i Apurimac i Peru. I forgrunnen i rød genser er leder i organisasjonen, Maria Guadalupe Hinojosa Valenca.

vold mot kvinner og barn. Organisasjonen får også prisen for sitt modige arbeid med å utfordre et korrupt rettssystem, som svært ofte dessverre har vist seg å frikjenne seksuelle overgripere. Paz y Esperanza arbeider også med utdanning, og har utviklet

et inter-kulturelt, tospråklig undervisningsopplegg, gjennom å oversette skolebøker og legge til rette for at barn som har quechua som morsmål skal få utdanning på sitt eget språk. Barn som ikke kunne annet enn sitt lokale morsmål ble tidligere kun undervist på spansk, noe som gjorde at de ikke forsto hva læreren sa,

og dermed også presterte dårlig på skolen. Paz y Esperanzas undervisningsopplegg er blitt lagt merke til av myndighetene, og mye av materiellet blir nå tatt inn i offentlige skoleplaner. Prisen på 100 000 kroner blir delt ut i Kristiansand i oktober. •

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Tallause er spora etter levd liv i ditt andlet. Tekst: Egil Mongstad Foto: Oddvar Paulsen

HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

Konstituert generalsekretær Kristine S. Sødal

Å SKAPE NOE NYTT

Morgendagen byr på stadig større utfordringer for verdens fattige. Da nytter det ikke med gårsdagens løsninger. Ingen trenger innovasjoner mer enn de fattige. Jordbruk og energi er trolig sektorene der behovet for nyskapning er aller størst. I dag er det i teorien nok mat til alle i verden – hvis vi hadde klart å fordele den mer rettferdig. Befolkningsveksten i fattige land gjør imidlertid situasjonen ganske annerledes om få år. Innen 2050 vil det trolig være mellom ni og ti milliarder som skal dele på jord, vann og andre ressurser. Som om ikke dette er nok ser vi allerede tegnene på problemene klimaendringene byr på. Mer uforutsigbart vær, ekstremvær og perioder med tørke som reduserer eller ødelegger avlingene. I det anerkjente tidsskriftet The Economist’s spesialrapport om matsikkerhet anslås det at vi de kommende 40-50 år vil måtte produsere like mye mat som behøvdes de foregående 10 000 år om alle skal bli mette. Dette må tas på alvor. Strømmestiftelsen jobber i disse dager med en ny femårs strategiplan. Selv om våre resultater gir oss grunn til å være stolte over arbeidet i dag, er det ikke alltid slik at løsningene vi fant på i går, og som fungerer godt i dag, vil gi like gode resultater i morgen. Når vi skal jobbe effektivt for å oppnå vår visjon om en verden uten fattigdom, er innovasjon en forutsetning for å lykkes. Når innovasjon kommer på bordet, er teknologi gjerne det første vi tenker på. Men innovasjon er så mye mer. Det stammer fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller lage noe nytt. Med andre ord å gjøre ting på nye måter å eller å forbedre noe vi allerede gjør. Det kan like godt dreie seg om en måte å organisere seg på eller en ny undervisningsmetode, som en ny teknologisk oppfinnelse. Kommunenes Sentralforbund definerer innovasjon med «en ny eller bedre løsning som er så god at folk vil ta den i bruk». For at noe faktisk skal bli gjort nytte av, er det viktig at de

potensielle brukerne er aktive deltakere i innovasjonsprosessen. De som leder an i innovasjonen må også selv ha en dyp forståelse av brukerne og deres kontekst. For Strømmestiftelsen har vår sterke lokale forankring der vi jobber vært en forutsetning for at vi har kunnet utvikle innovasjoner innen utdanning. Vi er stolte av konsepter som Speed School i Vest-Afrika, der mer enn 150 000 barn har kommet inn i skolen, og tenårings-kursene våre i Bangladesh og Nepal, som blant annet har forhindret titusener av barneekteskap. Også når det skal utvikles ny teknologi, er nærhet til brukeren helt sentralt. Vinneren av fjorårets «Hjelp til Selvhjelp-pris», firmaet Proximity Design i Myanmar, har bidratt til en storstilt effektivisering i jordbruket i Myanmar. Dette har de fått til ved å jobbe tett med de fattige bøndene i utviklingen av sine produkter, og på denne måten også fastsette priser som gjør det mulig for fattige bønder å kjøpe dem. Også for energisektoren er utfordringene store. Når arbeidet med å bekjempe fattigdom går framover, og den globale middelklassen øker, er det også flere mennesker som krever sin del av verdens energi. Strøm til landsbyen, kanskje en bil eller i det minste en motorsykkel? For ikke å presse kloden over bristepunktet, er økt satsing på fornybar energi en nødvendighet for å balansere hensynet til velferden for oss som lever i dag og de som kommer etter oss på jorden. I enhver utfordring ligger det også en mulighet. For å gi nok mat og lys til jordens befolkning, trenger vi nye løsninger og nye jobber. Det er bra hvis vi kan gi barn og ungdom en utdanning som ruster dem til å kunne gå inn i slike jobber. Men det er ikke nok. For Strømmestiftelsen handler utdanning også om å gjøre mennesker i stand til å tenke selvstendig og kreativt. Det er ikke Strømmestiftelsen som skal løse alle utfordringene vi i dag står overfor. Men tenk så fantastisk at vi er med på å utdanne dem som finner løsningene og skaper arbeidsplassene som gjør verden litt bedre!

For Strømmestiftelsen har vår sterke lokale forankring der vi jobber vært en forutsetning for at vi har kunnet utvikle innovasjoner innen utdanning. HJELP TIL SELVHJELP 2 2017 | www.strommestiftelsen.no

ID É /T E K S T /L AYO UT: S T R Ø MME S T IFT E L S E N FOTO : PE R FR O N T H

Forsørgeren – når barnet er

Hvis mor og far hadde jobb med fast inntekt, kunne barnearbeid avskaffes. Over 160 millioner barn må gå på jobb istedenfor på skolen. Familiens forsørger skal være mamma og pappa! Bli Jobbskaper! 250 kr/mnd.