Hjelp til Selvhjelp nr 2 2018 by Strømmestiftelsen

NR. 2 2018 • 39. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

FORSIDEBILDET

Amadou valgte bort skolen da han var liten. Nå jobber han i åkeren for å dekke utdanningen. Foto: Egil Mongstad. NR. 2 2018, 39. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

SIDE 26

Traumehjelperane

Mer rettferdighet -mindre fattigdom.

SIDE 30 Rollemodellene.

SIDE 4

Målrettet ingeniørspire

Jobber er avgjørende for vekst og bærekraftig utvikling

SIDE 12

SIDE 6

Mye på gang i RE:ACT

SIDE 32

Et klasserom, åtte symaskiner og en fremtid

Endringsagenten

SIDE 22

SIDE 8

Drømmen om en yrkesutdanning i Binstigre

SIDE 18

Konfirmasjonsgaven Nå skreddersyr hun sin egen fremtid

SIDE 14

SIDE 20

Åkeren i Forgo Sogo

SIDE 16

IC ECOLAB RD

REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Asle Stalleland, Kirsten Falch, Helene Opheim GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 21.900 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 38 12 75 00 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. 3041

UnitedPress

0947

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

EIN JOBB FOR NÆRINGSLIVET Korleis kan ein vere ein god rollemodell når fattigdommen er så brutal at kvardagen handlar meir om å overleve enn å være oppteken av å være eit godt føredøme for dine born? Tanken har streifa meg fleire gonger når eg møter menneske som er utfordra av livet på denne måten. Fattigdom er eit omgrep dei fleste av oss veit kva betyr, men som kanskje dei færraste av oss har opplevd direkte. Ifylgje Store norske leksikon så er absolutt fattigdom det å ikkje vere i stand til å dekke fysiske og heilt grunnleggande behov som nok mat, klede og bustad. Fattigdom er med andre ord ein verkebyll som stel krefter og øydelegg for den som blir råka av det og lever i det. Difor er målsetjinga om å utrydde fattigdom så heilt avgjerande for at verda skal bli ein betre og tryggare plass for oss alle. Det er ikkje meir enn 28 år sidan 36 prosent av oss levde i ekstrem fattigdom. I dag er talet halvert og vel 767 millionar lever under fattigdomsgrensa. Framleis er det altfor mange. Men det går riktig veg. I FNs berekraftsmål ligg det eit vegkart for korleis verda kan komme til å sjå ut når me kjem til år 2030. I berekraftsmåla har det internasjonale samfunn, det vil sei du og meg, sett oss eit mål om å utrydde ekstrem fattigdom innan 2030. Målsetjinga er også å halvere delen av menn, kvinner og born som lever i fattigdom. For å oppnå dette må me alle ta eit tak. Først og fremst treng me politisk vilje til å følgje opp og legge til rette. Så treng ein eit næringsliv som ser moglegheitene, vil investere og er villige til å ta risiko for å skape gode og berekraftige arbeidsplassar, og slik være med å legge grunnlag for vekst og utvikling. Morgondagens marknad ikkje er i Europa men i dei veksande økonomiane i Afrika og Asia.

Difor bør norske verksemder investere her, i arbeidsplassar, i energi og tenkje innovativt i dette som kjem til å være framtidas marknad. Så treng me eit sterkt sivilt samfunn som gjennom utdanning, yrkesopplæring, helse, vann, og så vidare, byggjer opp solide samfunn. Verksemder, lokale bønder og industri må få tilgang til marknader som vil gje omsetnad og økonomisk oppgang. Det betyr også fleire varer frå Afrika inn i våre butikkar. Og til sist, så må du og eg legge press på politiske leiarar og krevje endringar som gjer at fattige kjem ut frå fattigdom. I dette bladet har me eit intervju med utviklingsminister Nikolai Astrup. Han er heilt tydeleg på at næringslivet har ein viktig rolle å spele for å nedkjempe fattigdom. Ikkje berre for å gå i bresjen for å skape arbeidsplassar og nye jobbar i ei verd som blir meir og meir folkerik. Men også for å gå i forkant for ei meir miljøstyrt og berekraftig utvikling. Meir omsetnad, fleire og større marknader, fleire kjøpekraftige grupper og mindre fattigdom gjer at vekst ikkje kan henge saman med dagens miljøforureining. I Afrika vil det i mange år framover være behov for sju – åtte millionar nye arbeidsplassar i året. Det betyr fleire rollemodellar og nye moglegheiter.

Egil Mongstad redaktør

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

ILLUSTRASJONSFOTO: ODDVAR PAULSEN

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Rollemodellene De største heltene i kampen mot fattigdommen er ikke hvite bistandsarbeidere. Det er de vanlige menneskene som hver dag går foran med et godt eksempel i sin landsby.

ASLE STALLELAND

et er tidlig morgen. Sola titter så vidt fram over sennepsåkrene. De som allerede er oppe for å jobbe på åkeren ser silhuetten av jenta på sykkel som farer av sted over landskapet. Hun sykler raskt og målbevisst, for hun har en viktig jobb å gjøre. Hun er veileder og ansvarlig for en Samvadgruppe, der 25 kasteløse ungdommer i den lille nepalske landsbyen får undervisning. Kastediskrimineringen og fattigdommen har fratatt dem muligheter, og dette er deres første og trolig eneste sjanse til å lære å lese og skrive. I landsbyen er det bare én av fem som kan lese. Jenta, som småsvett setter sykkelen fra seg utenfor den lille hytta, er i ferd med å endre på denne dystre statistikken. Da kurset startet, var man ikke klar over hvor mye ungdommene hungret etter å kunne lese og skrive, og hvor dårlig det stod til i utgangspunktet. Den opprinnelige planen gav ikke nok lese- og skriveopplæring, og ikke raskt nok heller. Derfor gikk jenta på sykkelen med på å komme en time tidligere hver dag for å gi ekstraundervisning. Ivrige ungdommer står allerede utenfor når hun smilende åpner døra, der kunnskapen skal deles. Jenta på sykkelen er en av de virkelige heltene innen utviklingsarbeid. Hun er en rollemodell, en som går foran med et godt eksempel. Hun setter i gang endringsprosesser. I den enkelte ungdom hun underviser

og inspirerer, og i gruppa. Tilslutt sprer det seg til hele landsbyen. Når jeg er ute på prosjektreise for Strømmestiftelsen, er det disse mer enn noen andre som imponerer og inspirerer meg. De gir meg troen på at fattigdommen faktisk en dag kan bli utryddet. Ghita, som hun heter, jenta på sykkelen, er en av dem. Strømmestiftelsens kurs med livsmestring og yrkesopplæring for ungdom har mobilisert flere tusen unge jenter og gutter som veiledere. I tillegg til å utføre en jobb de har betalt for, jobber de frivillig døgnet rundt, og legger svært mye tid ned i å være rollemodeller i sine lokalsamfunn. Det er ikke av sitt overskudd de gir. For mange er livet beinhardt. En annen Samvadveileder jeg traff i Nepal fortalte om en hverdag så tøff at hun flere ganger hadde tenkt at det beste var å avslutte livet for egen hånd. Men det var før Samvad kom inn i hennes liv og hun fikk dele det hun brenner for med yngre ungdommer i landsbyen: Viktigheten av utdanning, hvordan man sammen kan kjempe mot kastediskriminering, barneekteskap og andre undertrykkende tradisjoner som hindrer ungdommene i landsbyen å bli sjef i eget liv. Siden hun selv har valgt å ta høyere utdanning mot farens vilje, har hun knapt tid til å sove. Etter studier, ledelse av Samvadgruppen og lekser, må hun ta fatt på husarbeidet faren mener jenter som henne plikter å utføre. Men det tar ikke lenger motet fra henne. «Samvad er blitt som en viktig del av krop-

pen min, et vitalt organ», husker jeg hun sa. Når livet har en retning og mening, er det nesten utrolig hva man kan orke. Uten jenter som henne stopper utviklingen. Det er ved å satse på slike ildsjeler og gi dem tillit og muligheter at Strømmestiftelsen skaper forandring. I Bangladesh startet vi Shonglap, det første av Strømmestiftelsens livsmestringskurs, som siden har spredt seg til de fleste andre prosjektlandene våre. Tre år etter at Operasjon Dagsverk-programmet – som gav over 80 000 ungdommer denne utdanningen – var avsluttet, gjorde vi en grundig måling av resultater. Vi ville finne ut om utdanningen fortsatt preget ungdommenes liv flere år etter. Resultatene var oppløftende. Det var til stor inspirasjon å se at Shonglap ser ut til å ha avverget 40 000 barneekteskap, og at omtrent halvparten av dem som hadde droppet ut fra skolen nå var tilbake. Det var også gledelig å se at nesten 75 prosent av jentene nå tjente egne penger på grunn av yrkesopplæringen i Shonglap. Aller mest gledelig var det likevel å se at 60 000 jenter fortsatte å møtes i grupper som jobbet frivillig for endringer i lokalsamfunnet. Med starthjelpen fra Strømmestiftelsen fortsatte de på egenhånd den viktige jobben som rollemodeller. De inspirerer, påvirker og lærer bort. Viktigst av alt – de viser med seg selv som eksempel at forandring er mulig. •

Læreren i Samvad og Shonglap er rollemodellen, som motiverer, inspirerer og skaper forandring. HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Jobber er avgjørende for vekst og bærekraftig utvikling Jobber – sammen med utdanning, innovasjon og bruk av ny teknologi – er det som skal skape vekst og utvikling i Sør. Vår nye utviklingsminister er ikke i tvil om at næringslivet, i tett samarbeid med private organisasjoner, må og vil spille en større og viktigere rolle for å få til en bærekraftig vekst og utvikling i fattige land.

EGIL MONGSTAD Oslo

– I Norge har vi en lang tradisjon for bistand og utvikling. Men vi har ikke vært like gode til å kommunisere hvor viktig det er å skape jobber for å oppnå dette. Nå ser vi at uten en lønnsom privat sektor som skaper arbeidsplasser, er det ikke mulig å utvikle bærekraftige samfunn, sier utviklingsminister Nikolai Astrup. Det er ikke så mange måneder siden han fikk nøklene for å gjenåpne utviklingsministerens kontor på Victoria Terrasse. Men nå er han i gang, og jobben har allerede tatt han både til Ghana, Nepal og flere andre land rundt i verden. – For å si det slik: Det er ikke så mange dager jeg har vært på kontoret siden jeg begynte her, sier Astrup. EN TRUSSEL Å skape arbeidsplasser er viktig for den nye ministeren. – Vi vet at befolkningen i Afrika antagelig vil nærme seg to milliarder innen 2050. 70 prosent av dem vil være under 30 år. Det betyr at Afrika vil ha et årlig behov for kanskje sju – åtte millioner nye arbeidsplasser. Dette er en stor utfordring, sier Astrup og sier arbeid er helt avgjørende for å utvikle stabile og trygge samfunn, men også for å demme opp mot ekstremisme og rekruttering til ekstreme grupper. – «Al Shabab feeds on unemployment» (Al Shabab vokser på arbeidsledighet), sa Somalias finansminister i et møte jeg hadde med han. Med det mener han at Somalia ikke vil overleve som stat dersom han, som finansminister, ikke klarer å styre landets økonomi i en god retning. Det er en alvorlig trussel, ikke bare mot Somalia, men mot hele verden, sier Nikolai Astrup, og mener

dette er et godt bilde på at en må se sikkerhets- og utviklingspolitikk i sammenheng. – Altfor ofte blir dette sett på som to helt ulike størrelser. Det er de som for eksempel mener vi ikke skal bruke bistandsmidler i Sahelregionen. Men jeg mener at en stabil og trygg situasjon med arbeidsplasser og jobbmuligheter er helt avgjørende for å oppnå gode resultater av det vi gjør på klima, landbruk, utdanning og helse. Derfor må vi se dette i en sammenheng, sier utviklingsministeren. YRKESOPPLÆRING Astrup understreker at regjeringens satsing på utdanning også henger sammen med jobbskaping, og lover at det om kort tid blir lagt frem en plan om økning av innsatsen på yrkesfaglig utdanning. – Vi er i en tid der arbeidsmarkedet er i forandring. Jobbene blir mer digitalisert og automatisert og roboter overtar. Derfor er det viktig å utvikle tiltak og utdanning som er tilpasset morgendagens jobber, sier Astrup. Han understreker også hvor avgjørende det er å bygge bærekraftige institusjoner som skal samordne samarbeid for eksempel innen skatt, maritime næringer, kampen mot korrupsjon, for at internasjonale og lokalt næringsliv skal investere og skape jobber. – Like før påske var jeg i Ghana med 28 norske bedrifter. Alle peker på usikkerhet knyttet til uforutsigbare rammevilkår, både i forhold til skatter og avgifter og godt styresett. Alle peker også behovet for kompetent arbeidskraft. I Etiopia skal det norske

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Arbeidsplasser er helt avgjørende for å skape vekst og utvikling i sør, sier Nikolai Astrup, og mener sivilt samfunn har en viktig oppgave som medspiller med å bidra til jobbskaping.

selskapet Yara investere en milliard dollar i en kaliumgruve. For å få kvalifisert arbeidskraft, har vi innledet et samarbeide med Utviklingsfondet, som skal ha ansvar for en yrkesopplæring som skal utdanne arbeidere. Dette er et godt eksempel på hvordan sivilt samfunn og privat sektor kan arbeide sammen for å skape utvikling. Slik får vi utviklingseffekter ut av en stor investering, og det er helt avgjørende dersom vi skal få til langsiktig og varig utvikling i et land, sier Astrup. SAMSTEMT Han mener sivilt samfunn har en viktig oppgave med å bidra til jobbskaping. – En bedrift tar stor risiko når de går inn

i et land. Staten kan bidra med midler til risikoanalyser. Men sivilt samfunn kan, med sin lokale kunnskap og fantastiske kompetanse, være med å dempe risiko, for eksempel gjennom å arbeide for tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Så samspill er viktig, ikke bare innad i regjeringen, der ulike departement må spille sammen for å unngå at en motarbeider eller ødelegger for hverandre, men mellom alle gode krefter som drar i samme retning, sier utviklingsministeren. Selv om risikoen kan være stor, mener utviklingsministeren at norsk næringsliv må ha stor interesse av å gå inn i disse markedene fordi det er i Afrika og enkelte

områder i Asia at fremtidens vekst kommer. Ikke i Europa. ET KINDEREGG Han mener ny teknologi er helt avgjørende i fremtidens jobber og mener dette kan hjelpe utviklingsland til å hoppe over flere av trinnene på utviklingsstigen som vi selv har gått. – Mobiltelefonen gir for eksempel tilgang på informasjon fattige før aldri ville ha fått, innen værvarsling, landbruk, fiske og mye mer. Dette er et kinderegg med store muligheter i kampen mot fattigdom, sier han.

nå. Og mulighetene for å gjøre enda mer for så mange mennesker er enorm, ikke minst fordi vi har ny teknologi som gir oss jobber som ikke fantes før. Så derfor; om utfordringene er mange er jeg likevel optimist fordi teknologien åpner opp for nye jobber og nye muligheter, sier Nikolai Astrup. •

Derfor velger Astrup å se fremover. – Mulighetene er så mange. Ser man verden under ett, så har vi aldri hatt det bedre enn HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Rollemodellen, endringsagenten, forbildet, helten – kjært barn har mange navn. Men vi vet alle hvor viktig hun eller han er. Det gode forbildet for våre barn, for våre ungdommer for oss alle. Vi har de her i vårt eget samfunn, og de finnes der ute, i landene vi arbeider i - de mange frivillige, de som får lønn og arbeider for at verden skal bli et litt bedre sted for oss alle. I dette bladet ser vi litt på rollemodellen.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Elva har så smått begynt å stige. Snøsmelting i Andesfjella og uvanleg mykje regn fyller elvar og sender millionar av kubikkmeter med vatn ned frå fjella og inn i den mektige Amazonas-elva. Om få veker vil alt her være under vatn. Det er som om vatnet kveler vondskapen som er her. For å komme ut til dei mange tusen heimane som står på høge pålar, må ein i regntida gjere det med båt. Men vondskapen blir ikkje borte, den tek berre andre vegar.

Endringsagenten i Belén EGIL MONGSTAD Belén, Iquitos, Peru

– Eg gruar meg til karneval. Det er ikkje kjekt. Det er så mykje vald, så mykje alkohol. Det skjer så mykje vondt her i dei dagane, seier Shirley Panaijo. Tenåringen har rekt å bli 18 år gamal. Ho er ikkje gift. Ho har heller ikkje fått barn. Men ho går heller ikkje på skulen. Det er her ho var barn, og det er her ho no er tenåring, i den fattige bydelen Belén i jungelbyen Iquitos i Peru, der drap, narkotika, prostitusjon, overgrep og vald – og eit korrupt politi – er den brutale røyndomen til tusenvis av born og unge. Det er også her Shirly Panaijo skal bli vaksen. BESTEMOR I denne verda vaks ho opp med mor og besteforeldre, tanter og onklar. Det var her ho opplevde å bli sviken for aller første gong, då far hennar berre forsvann ut av livet hennar og aldri eigentleg har kome inn i det igjen. Og det var her mora blei meir og meir borte frå henne. – Bestemor betyr så mykje for meg. Ho har vore mitt faste haldepunkt. Utan henne veit eg ikkje korleis det ville gått, seier 18-åringen. Shirley med den som betyr mest for henne i livet. - Bestemor har gjeve så mykje, ho er mitt faste haldepunkt i livet, seier ho.

Tårer fyller augo, og ho gjev bestemor, som er sjuk og har diabetes, ein god klem. Men dei har ikkje medisin. På foten har den gamle dama med det store smilet også eit sår som ikkje gror. – Me får ikkje gjort noko med det. Me har ikkje pengar til å kjøpe medisin, eller å ta henne til doktor så ho kan få behandling. Det gjer så vondt, seier Shirley og let tårene falle. UTDANNING PÅ VENT Huset står på kraftige pålar heilt i kanten av den veksande elva. Om ikkje mange dagar er det umogleg å sitja her. Kiosken, som er levebrødet til familien, må dei flytta opp og inn i heimen når vatnet kjem. Her sel dei brød, toalettpapir, barbersaker, tannkrem og andre sanitærartiklar, men det gjev ikkje nok inntekt til at dei kan kjøpe medisin til bestemor. I ei hengekøye sit bestefar og reinskar røter som dei sel. Rundt han spring fleire andre born og leikar. Det er skuleferie no. Men om få dagar er det slutt på fridomen, og dei må tilbake på skulen. Men det gjeld ikkje for Shirley. Sjukepleiarstudiet ho hadde gleda seg står på vent. Ho har ikkje pengar til å fullføre. EI VOND TID – Pappa reiste frå oss då

eg var yngre. Han har lova meg at han vil betale for utdanninga mi. Det vil ta tre år å bli sjukepleiar. Men det skjer aldri. Han gjer aldri det han har lova. Han tek ikkje det ansvaret. Det har vore vondt for meg. Så vondt at eg låste meg inne, blei deprimert og ville ikkje møte andre folk. Det var ei vond tid. Kvifor skjer dette med meg og med oss? Det er så trist å sjå andre born og unge på gata, utan utdanning og arbeid. Dei har ikkje noko å sjå opp til. Rollemodellar finnes knapt. Politi og dei som skulle sjå etter tryggleiken vår er korrupte, det er ikkje arbeid. Det er ingen framtid her. Det er så vondt å vere vitne til at dette skjer med oss, seier 18-åringen. – Men eg vil klare det. Eg skal arbeide og fullføre studia mine. Men det er vanskeleg, og det vil krevje mykje, seier ho. SJUKEPLEIAR Shirly er ikkje som dei fleste andre tenåringsjentene i dette området. Svært mange her får born før dei er 15 år. Ifølgje offisielle tal vil ei av fem jenter i Peru vere mor før ho er fylt 19 år. Og av venene er Shirley snart den einaste som har klart å unngår det. – Eg vil ikkje. Eg vil gjere ferdig utdanninga mi og oppfylle draumen min først. Men studia for å bli sjukepleiar kostar meg 220 soles, (vel 500 kroner) i månaden, og det har >>>

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Shirley let tankane fly og ser utover området der ho bur. Draumen er framleis at ho skal klare å utdanne seg til sjukepleiar.

>>>

PERU Iquitos

LIMA

eg ikkje pengar til. Eg veit ikkje kva eg skal gjere, men eg skal få det til, seier ho. LA RESTINGA Belén er eit av dei fattigaste og mest belasta områda i Peru og er kjent for sine store sosiale utfordringar knytt til stor kriminalitet, arbeidsløyse, alkohol og narkotika, overgrep mot kvinner og born. Folketalet her er over 60 000. I dei enkle husa – som ofte er utan straum, gode sanitære tilhøve, og der det meste av matlaging skjer over open eld – kan det bu to – tre familiar, og i enkelte hus fire – fem. Her arbeidar Strømmestiftelsen saman med den lokale organisasjonen La Restinga for å bygge opp born og unge si sjølvkjensle og arbeide mot korrupsjon og undergraving av unge sine rettar. – La Restinga har redda meg. Folka der gav meg håp og tru på at det er mogeleg å ta opp kampen mot uretten. Det er meir enn eit år sidan eg møtte dei. Eg var langt nede, men dei utfordra meg, tok meg på alvor og fekk meg til å snakke om det som var mine

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

utfordringar. Dei gav meg så mykje. La Restinga gav meg kjærleik og venskap då eg trengte det som mest. Bortsett frå bestemor hadde eg aldri før opplevd ekte kjærleik eller ekte venskap, verken frå familie eller vener. La Restinga gav meg det. Dei har gjort meg til eit betre menneske. Sjansen var stor for at eg òg kunne vore ei av jentene på gata. Livet mitt var så vanskeleg. Men La Restinga såg meg. Det er eg glad for no. No tør eg snakke om det som plager meg, før det blir for vanskeleg, seier ho. JESSICA ER PSYKOLOG I LA RESTINGA – Når prostitusjon, overgrep og vald er ein del av kvardagen, trur borna at det er normalt, at det er slik det skal vere. At dette skjer er så vanleg at få stiller spørsmål om det er rett eller gale. Sjølvsagt finnes det familiar der dette ikkje skjer, og det er mange som tek opp kampen, følgjer opp borna sine og set både rammer og reglar for dei, seier Jessica. Ho kjenner området godt og veit at utfordringane her er store og dei er mange, og at nye utfordrin-

La Restinga gav meg kjærleik og venskap då eg trengte det som mest.

Folka i La Restinga møtte meg med respekt og kjærleik. Slik kjærleik hadde ingen vist meg før, fortel 18-åringen. < Når elva veks vil den stige til opp under golvet. Då er det berre mogeleg å komme hit med båt.

gar dukkar opp når gamle er borte. – For oss er det utfordringa. Borna veit ikkje kva som er rett eller gale, og har ingen gode rollemodellar å sjå opp til. Difor treng me slike som Shirley, som viser at det er mogeleg å gjere noko og som står opp og tek opp kampen mot det som er urett og feil i samfunnet. Ho er ein ressurs for oss og ein rollemodell for mange. Det er slike vi treng i dette samfunnet her, seier Jessica. – Eg er så glad ho er med i den organisasjonen. Og det me har lært frå henne har gjort at me har fått det betre i vår vesle familie. Ho er ei god jente, eg er så stolt av henne, seier bestemor Nilia Huayamana. – Og eg er glad eg blei kjend med La Restinga, seier Shirley og drøymer seg bort i eit magasin ho finn på eit bord. Snart er det kveld, og om litt breier mørket sitt teppe over livet i Belén. •

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

FAKTA Samvad

er en ettårig utdanning for jenter mellom 13 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom eller fordi de tilhører en lav kaste. Målet med utdanningen er å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter, lære dem et yrke og gi dem muligheten til å starte en virksomhet og tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

Målrettet ingeniørspire

STRØMMESTIFTELSEN ASIA Oversatt av Kirsten Falch

den brennende heten tråkker hun i vei på sykkelen sin. En halv time tar det henne hver morgen og ettermiddag, gjennom jungel og over elver – for å komme til skolen. Den ligger i India. Etter endt skoledag må hun hjelpe mor med å lage middag til husets 26 familiemedlemmer. Når middagen er over og oppvasken er tatt, er det omtrent midnatt. Først da kan hun begynne å gjøre lekser. Tammana er en ekte hverdagshelt. BRØT MED TRADISJONEN 17-åringen er et eksempel på ei som virkelig har kjempet seg gjennom kulturelle barrierer og brutt med gamle tradisjoner. Født og oppvokst i et tradisjonelt muslimsk samfunn, har skolegangen hennes kun vært fem år på koranskole. Men Tammana, som betyr «sterkt ønske» på den lokale dialekten, ville mer.

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

17-årige Tammana kunne klaget over en strevsom hverdag. I stedet teller hun sine velsignelser. Som eneste jente i landsbyen Marchwari i Nepal, har hun nemlig klart å komme seg på videregående skole. Tammana har gjort det flere jenter ønsker. Hun tar videre utdanning i India, og er nå blitt en rollemodell for flere i landsbyen. Målet erå bli elektroingeniør.

For fire år siden fikk hun begynne i en Samvad-klasse i landsbyen. Samvad er en ettårig utdannelse for unge jenter mellom 13 og 19 år, og handler om bevisstgjøring, menneskeverd, rettferdighet, om selvrespekt og at alle mennesker har samme verdi. Samvad gjorde at Tammana ville fortsette på skolen. Hun ville studere. Men hun møtte stor motstand fra foreldre og familie. Dessuten fantes det ingen videregående skoler i nærheten, så for å klare det måtte hun gå på skole i India. Det var eneste mulighet. Tammana gikk til Samvadlæreren sin og spurte om hjelp. På den tiden drev Tammanas besteforeldre handel, men solgte varene i veikanten. På Samvadsenteret bestemte de seg for å støtte bestemoren med 3-400 kroner, så hun kunne få et lite butikkutsalg. Det økte salget, og etter det tjente hun ca. 30 kroner hver dag – mye mer enn før. Nå kunne Samvad-

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

læreren utfordre familien til å la Tammana fortsette på skolen. Og slik ble det. Den unge jenta tok de eksamenene hun trengte for å komme videre, og hun tok dem med glans. EVNER UTOVER DET VANLIGE – Da faren min så karakterene mine, og så hvor gode de var, var han ikke i tvil og lot meg få lov til å studere videre, forteller Tammana lykkelig. Den talentfulle jenta begynte i første klasse på videregående skole, på den naturvitenskapelige studieretningen. Det regnes for den tøffeste og vanskeligste av dem alle, med matematikk, biologi, kjemi og fysikk som kjernefag. Da hun hadde sin første eksamen der, oppnådde hun 87,5 prosent av 100 oppnåelige. – Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet, sier hun med utilslørt stolthet. I landsbyen sin er hun nå blitt den med høyest utdannelse og er et forbilde for mange.

Hardt arbeid, viljestyrke og at jeg har tenkt positivt og ville få dette til, har gjort meg sterk.

Takk til deg som bryr deg om barn!

Bli fadder! Hver natt sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole. Slik skal ikke barn ha det!

Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter i Afrika, Asia og Sør-Amerika. For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden) gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i våre prosjekter.

Gå til www.fadder.no

Folk spør henne om råd og kommer til henne for å be om hjelp, og det er flere jenter enn før som nå går videre på skolen. – Det er så bra at flere jenter får gå på skole! Vi er ikke dårligere enn guttene, men vi trenger å bli støttet og oppmuntret i de valgene vi tar, sier hun. Tammana vil bli elektroingeniør. For å komme inn på studiet trenger hun 5 500 kroner. Men det klarer ikke faren, som er dagarbeider i India, å få til. Familien er stor, og han kan ikke støtte henne økonomisk. Men hun vil søke om et stipend. Folk, som før lo, kritiserte og motarbeidet henne, kan nå ikke få rost henne nok. Mange vil at barna deres skal bli som henne. – Hardt arbeid, viljestyrke og at jeg har tenkt positiv og ville få dette til, har gjort meg sterk. Derfor er jeg der jeg er nå, sier Tammana stolt. •

Fadder HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

I klassen sitter Rosa Linus og vet at hun snart skal føde. Det er ingen andre som vet det. Dette er hennes egen, vonde hemmelighet.

Nå skreddersyr hun sin egen fremtid

– Jeg gikk i tredje klasse på ungdomsskolen. Ingen visste at jeg var gravid. Jeg ble ikke så stor, så ingen kunne se noe på meg. Jeg hadde eller ikke fortalt faren til barnet noe om dette. Dette var kun min hemmelighet, sier Rosa Linus. Smilende og forsiktig forteller hun sin vanskelige historie om seg og datteren, Neema, som er swahili og betyr velsignelse. Historien har hun også delt med flere millioner lyttere på BBC. Å være 17 år og gravid, og å være helt alene om det, det kostet og hadde sin pris. – Jeg klarte ikke eksamen. Det som hadde skjedd meg stresset meg. Jeg ville ikke at noen skulle vite det, og gjorde alt for å skjule det. Det var så slitsomt. Det var nok den viktigste grunnen til at jeg ikke klarte eksamen. I tillegg var undervisningen så dårlig. Det var svært få i klassen som klarte eksamen. Når jeg strøk og i tillegg hadde fått barn, kunne jeg ikke gå videre på skolen. Foreldrene mine ble sinte da jeg fortalte at jeg skulle ha barn. De fikk ikke vite noe om det før den dagen jeg fødte. Men nå er de glade og støtter meg ett hundre prosent. Det var dem som gav henne havnet Neema, forteller Rosa. LIVBØYEN Hun er med i Bonga-klassen

«Unique», der hun også er leder. I snart et år har de holdt på, og i april er det eksamen og avslutning. Et av målene med Bonga er å gjøre jentene stolte og selvstendige og at de får lære et yrke og dermed et grunnlag for å tjene egne penger. Rosa ligger langflat på gulvet under halvtaket der gruppa har sine møter, og diskuterer mønster, klipping og sying sammen med 14 andre jenter i Bonga-klassen. Hun ønsket egentlig å bli jordmor, men da den drømmen brast, ble Bonga en slags livbøye for henne. Og nå skal hun bli skredder – Jeg har ingen sjanse til å bli jordmor. Jeg mangler eksamener og klarer ikke ta noe igjen. Derfor er Bonga så viktig for meg, sier hun og smiler. JENTER SOM VIL NOE I klassen er det flere andre jenter som alle er blitt mødre i ung alder. De diskuterer, måler og utfordrer skredderlærer Ahmed Salim. – Skredderyrket byr på et godt marked og gode penger for den som kan levere kvalitet, sier han. I ti år har han arbeidet med håndverket. – Jeg liker å undervise. Dette er fattige jenter som vil noe, og det er fint å hjelpe dem til et yrke som kan gi dem en god inntekt om de gjør en god jobb. De er interesserte, de lytter, lærer og arbeider hardt. Rosa er også en ivrig elev som er flink til å lytte og

stille spørsmål og har tålmodighet til å lære, forteller Salim. – Jeg hadde mistet troen på at jeg noen gang skulle lære et fag eller et yrke. Da jeg ikke klarte eksamen fra skolen og ikke fikk fortsette å studere, trodde jeg at min fremtid ble å være hjemme og passe barn. Men nå har jeg Bonga. Det har vært redningen min og gitt meg nytt håp. Nå hjelper jeg både mor og jeg går til Bonga-klassen. Når jeg er ute, er det foreldrene mine som passer datteren min. Men jeg har ingen kontakt med faren til datteren min, forteller den unge moren. GJORT MEG TRYGG – Bonga har forandret livet mitt. Før var jeg en usikker jente som ikke trodde på meg selv. Men det vi lærer har gjort meg trygg og gitt meg mer selvtillit. Nå forstår jeg mer om mine rettigheter og hvilke plikter jeg har i fellesskapet. Jeg kan mer og har lært å respektere andre og meningene deres. Jeg har lært en masse om hygiene, ernæring, helse og HIV/aids. Og om narkotika og andre utfordringer i samfunnet vårt. Jeg og familien min har fått det mye bedre. Og ikke minst – for noen få år siden hadde jeg aldri turt å stå frem foran en gruppe av andre mennesker og snakket. Og, Bonga har gjort meg trygg på at jeg har en oppgave å gjøre og en plikt til å delta og by på det jeg kan for å utvikle samfunnet vårt. For jeg vet at det er en oppgave der for meg også, og den jobben vil jeg ta. Bonga har gitt meg og den vesle datteren min en ny sjanse. Det er jeg så glad for, sier hun med et stort smil. • EGIL MONGSTAD & ANNIKA TOLLEFSEN Msongola, Tanzania

< Rosa sammen med andre i klassen følger interessert med når Ahmed Salim forklarer og underviser. >> Bare 17 år gammel ble Rosa Linus gravid og fikk et barn. Drømmen om å bli jordmor brast da. Men Bonga har gitt en ny mulighet. Nå vil hun bli skredder. Her er hun med symaskinen sammen med venner i klassen.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

FAKTA BONGA

er en ettårig utdanning for jenter mellom 13 og 19 år som har gått glipp av skolen eller som av ulike grunner ikke har klart å fullføre skolen. Årsaker til det kan være krig, fattigdom, lange avstander til skole og så videre. Målet med BONGA er å gi jentene en ny sjanse og gjøre dem stolte og selvstendige og gi dem kunnskap om egne rettigheter og plikter i samfunnet. I BONGA får de også lære seg et yrke og med det få et grunnlag for å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, prostitusjon, overgrep og utnytting. BONGA er også et tilbud til unge jenter som har fått barn. Ordet Bonga er swahili og betyr dialog.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Åkeren i Forgo Sogo For Amadou Bokari var ikke valget så vanskelig. Han ville ikke gå på skolen. Han ville leke, jakte og nyte friheten. Det har han angret på.

Når sola har nådd middagshøyden, slenger Amadou hakka over skuldra og går hjemover. 14-åringen har ennå mye igjen å hakke på den om lag et mål store åkeren før han er klar til å så. Her skal han om noen måneder høste sorghum. I naboåkeren arbeider en av søstrene sammen med mor og en yngre bror. En nabo styrer plogen, som trekkes av et esel og skjærer furer ned i den tørre jorda.

hytta vår og se vennene mine gå til skolen, og var glad det ikke var meg. Dagene mine var fulle av eventyr. Jeg hadde venner som heller ikke gikk på skolen. Vi lekte, jaktet fugler og hare og gjorde det vi ville, sier Amadou. – Han har en eldre søster som gikk på skolen. Men hun sluttet. Hun ville ikke, derfor la vi heller ikke noe press på at Amadou skulle begynne, forteller mamma.

LEKTE OG JAKTET – Da jeg var liten, tenkte jeg ikke på skolen. Jeg tenkte at jeg var heldig som slapp. Jeg kunne sitte utenfor

Men for Amadou begynte virkeligheten etter hvert å sige inn når en annen søster og en yngre bror, som begge går på skolen,

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

fortalte ham hva han gikk glipp av. – De hadde noe jeg ikke hadde. De kunne lese og regne. Jeg så at folk fikk respekt for det de gjorde og den kunnskapen de hadde. Jeg ville også. Men for meg var det for sent. Jeg var for gammel, sier 14-åringen. EN NY SJANSE – Jeg så hvor skuffet han var for at han ikke fikk dette, sier mamma. Da muligheten meldte seg gjennom Speed School, var det ikke vanskelig å bestemme seg. – Vi hadde aldri trodd at han ville få sjansen til å begynne på skolen en gang til. Men

Utdanning er viktigst av alt for meg nå. Drømmen er å gå videre på skolen og å få en god utdanning, sier Amadou. I tillegg til skolen må Amadou arbeide på åkeren han har ansvar for. Det er hardt og krevende arbeid, men viktig for ham og resten av familien i Forgo Sogo.

da dette tilbudet kom, var det ikke vanskelig å si ja, verken for ham eller oss, forteller mamma. – Ja, jeg har mistet friheten. Men jeg har fått så mye mer, og dét er så mye større enn det jeg har mistet, sier Amadou, som begynte rett på Speed School II. – Jeg har lært så masse – også om hvordan en skal oppføre seg, delta i samfunnet og bruke kunnskapen vi har fått. Matte er det jeg liker aller mest. Men alle fagene er fine, ikke minst sang og naturfag, sier han. Drømmen er å studere videre og kanskje en dag ta en høyere utdanning. – Kanskje kan jeg klare å bli doktor eller soldat, sier han og setter seg ned under greinene av det store tuntreet. Han vet det vil koste mye, både tid og penger, men han er villig til å arbeide for det. Avlingen fra åkeren han steller er hans. Noe gir han til

faren, og noe selger han for å dekke utgifter til skolen. EN BEDRE JOBB Landsbyen hans ligger ikke så langt fra grensa til Ghana, seks – sju mil sør for byen Say i Niger. Flere av vennene hans er der for å arbeide. Men han vil studere. – En dag vil studiene gjøre at jeg får en bedre jobb. Da kan jeg hjelpe foreldrene mine. Jeg er glad jeg fikk denne sjansen. Uten Speed School hadde det aldri gått, sier Amadou.

NIGER

NIAMEY Forgo Sogo

Snart er pausen over. Åkeren må være klar før regnet kommer. For et par dager siden regnet det litt, og snart kan det komme mer. Da må alt være ferdig, så han han kan få en god avling. For nå er skolen viktigere enn alt annet. • EGIL MONGSTAD Forgo Sogo, Niger

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Drømmen om en yrkes Et tilbud om skolegang og yrkesopplæring for ungdommer som ikke har fullført ungdomsskolen skaper ny optimisme blant både foreldre og unge i Burkina Faso.

EGIL MONGSTAD Binstigre, Burkina Faso

et vestafrikanske landet ligger sammen med sine naboland, Mali og Niger, langt etter når det gjelder skolegang for alle. Tusenvis av barn slutter på skolen på grunn av fattigdom og mangel på motivasjon. Men et undervisningsopplegg utviklet av Strømmestiftelsen, som gir ungdom en mulighet til å ta igjen undervisningen og få opplæring i et yrke, gjør at mange benytter sjansen. YRKESSKOLER – Dette er en fantastisk gave og mulighet for barna våre. Det gir dem en helt ny sjanse til å studere videre, dersom de vil det, sier en mann. Han snakker på vegne av en hel gruppe som er sammen i landsbyen for å diskutere en mulighet om å få yrkesutdanning for ungdommene. – Det er ikke alle som verken vil eller har evnene til å studere videre. Her i vårt område har de som faller utenfor stort sett bare to muligheter: å ha husdyr eller dyrke jorda. Begge delene er krevende, og i et tørt og vanskelig klima er det store utfordringer knyttet til det. De som ikke vil gjøre det, eller ikke har mulighet og land til det, drar til de store byene for å finne arbeid. Og det er ikke så lett. Derfor trenger vi en yrkesutdanning, slik at ungdommene våre kan lære et fag og få seg en jobb, sier mannen.

Sist høst kunne Strømmestiftelsen – sammen med Kavlifondet og en lokal samarbeidspartner – starte opp et arbeid her som skal gi ungdom en yrkesopplæring. Tiltaket er et av Kavlifondets satsinger inn mot Strømmestiftelsens arbeid med utdanning i det vestafrikanske landet. Speed School III gir unge teoretisk kunnskap og praktisk opplæring i et yrke. Tilbudet kan være alt fra snekring og elektriker til kok-

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

kekurs, frisør, data og solcellekraft, murer, skredder, husdyrhold og andre yrker. MANGE ØNSKER Samtalen går høylytt og intenst under mangotreet. På benker sitter 42 menn, mens de åtte kvinnene som har kommet sitter på bakken under treet. Og bak hoper det seg opp menn som nysgjerrig ser på. Noen deltar i diskusjonen, andre sier ingen ting, og bare kommer med

esutdanning i Binstigre BURKINA FASO

OUAGADOUGOU Binstigre

Yameogo. Han understreker behovet for noe som får barna og ungdommene til å bli i området. – En yrkesopplæring ville bety så mye for hele distriktet her, sier rektoren. FÅ VALG Nitze Marasmue er 21 år gammel. Han har fullført barneskolen, men kunne ikke fortsette på ungdomsskolen. Det ble for dyrt. Nå hjelper han foreldrene med gårdsarbeid. Når det ikke er sesong, arbeider han i gullgruvene, der han setter livet på spill for å lete etter det verdifulle metallet. Men drømmen hans er å lære et yrke og starte en butikk. – Slik det er nå er valgene svært få. Enten dyrker du jorda eller så har du husdyr. Også vi jenter vil lære et yrke og få utdanning, sier Morgho Blendin, nummer to fra høyre. Her diskuterer hun mulighetene en Eller så forsøker du å komme yrkesutdanning kan gi, også for jentene, samen med en gruppe andre i landsbyen. Fra venstre; Baga Irissa, Nitze Marasmne, til Europa. Men det koster Compaore Sambile, prosjektkoordinator Adama Bouda, Morgho Blendine, og en av landsbyens ledere. for mye. Jeg vil noe mer, sier 21-åringen. anerkjennende nikk og utrykk for å underJules Yameogo, som er rektor i den offentli– Derfor trenger vi noe, for eksempel en streke at de er enige i det som er sagt. ge skolen. yrkesutdanning vi kan satse fremtiden vår – Vi vil også lære og studere. Vi lager mat, – De som kommer fra Speed Schools er på, sier 21-åringen Nitze Marasmue. • føder barn og hjelper mannen. Men vi vil flinke elever. Men det er en utfordring å finnoe mer, sier Morgho Blendine, en av kvinne plass til dem. Nå har vi 60 elever og tre nene under mangotreet. klasserom. Når vi får 25 nye elever, betyr det at vi trenger et nytt klasserom, og det – Vi trenger en større ungdomsskole, og har vi ikke. Vi har heller ikke nok lærere til vi trenger et helsesenter her, sier en av de å gi en forsvarlig undervisning. Men vi skal eldste lederne i landsbyen. Han får støtte fra klare det. Vi har alltid klart det, sier rektor HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Det er så ille å tenke på at unge jenter ikke får bestemme over sine egne liv. Det er så urettferdig.

Anne Ma Bru Rem er som konfirmanter flest. Hun ønsker seg penger – mye penger til konfirmasjonen. Men pengene skal hun ikke ha selv, dem vil hun gi bort.

Konfirmasjonsgaven EGIL MONGSTAD Oslo

– Vi har det så godt, og vi er så privilegerte som får vokse opp i dette landet. Derfor vil jeg at det jeg får til konfirmasjonen skal gå til et prosjekt for unge jenter i Bangladesh, sier Anne Ma. Vi slår oss ned på en benk ved Akerselva. Anne Ma går i niende klasse på Sagene skole. Denne ettermiddagen er det «demokrati i praksis» som står på timeplanen, og en kampanje mot rasisme er noe av det klassen arbeider med. – Vi skal ha skuespill og flere andre aktiviteter, og holder på med å skrive manus nå, sier 15-åringen og smiler om kapp med den varmende vårsola. For dette opptar henne. – Ja, jeg ville gi gavene mine til et prosjekt, til noen som trenger det mer enn jeg. Jeg visste ikke til hva. Men nå vet jeg det. Sammen med pappa satte jeg meg ned og googlet flere organisasjoner. Og så fant vi Strømmestiftelsen og prosjektet Shonglap i Bangladesh. Jeg visste egentlig ikke så mye om hva Strømmestiftelsen var før, men nå har vi lest masse. Dette prosjektet er midt i blinken og traff meg veldig, sier tenåringen. Hun har invitert mange gjester til konfirmasjonen. Alle har fått informasjon om

prosjektet og at det er det hun ønsker at konfirmasjonsgavene skal gå til. – Skulle jeg hatt gavene til meg selv, kunne jeg sikkert sløst bort alt på unyttige ting. Men nå vil dette bli en mulighet for jentene i Shonglap, og det er viktig for meg, sier Anne Ma. SJEF I EGET LIV Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og gi muligheten til en yrkesopplæring og slik en sjanse til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, prostitusjon, overgrep og utnytting. – Jeg kunne vært en av dem. Jeg er jente og er i samme alder. Jeg bor i et samfunn som tar vare på meg, og jeg har en trygg fremtid. Forskjellen er at jeg er født her, og de der. Men det kunne like gjerne vært meg. Hadde jeg vært født der, kunne jeg vært barnebrud og blitt giftet bort som tenåring til en mye eldre mann som jeg ikke kjente. Men jeg bor her, og jeg gjør dette fordi jeg vet at Shonglap gir dem en ny sjanse. Dessuten er jeg privilegert og har mulighet

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

til å gjøre dette. Det er viktig for meg. Det er så ille å tenke på at unge jenter ikke får bestemme over sine egne liv. Det er så urettferdig. Mens vi som bor her får så mye og har alt, har ikke disse jentene den samme muligheten. Derfor gjør jeg dette, sier hun. FLYKTNINGER OG BÆREKRAFT Hun snakker ikke så mye til vennene sine om dette. De vet at det er hennes valg og at hun gjør det fordi det opptar henne. Hun er opptatt av rettferdighet og mener at måten vi behandler flyktninger på, og spesielt mindreårige flyktninger, er ganske ille. – Å returnere unge, mindreårige til land der det ikke er stabilt og trygt å være er ikke bra i det hele tatt, sier hun. Dessuten er hun opptatt av miljøet og mener vi slett ikke har et bærekraftig kosthold i dette landet. – Datomerking, og «best før»- varsel på

Anne Ma har bestemt seg for at pengene hun får til konfirmasjonen vil hun gi til arbeidet blant jenter i Bangladesh. – Vi har det så godt som vokser opp i dette landet. For dem kan dette bety en ny mulighet til å få utdanning og til å bli sjefer i egne liv, sier 15-åringen.

mange matvarer er jo ikke det samme som at maten er dårlig når den går over datoen. Vi lever i et overflodssamfunn og har et stor forbruk. Vi sløser og kaster tonnevis med mat i året. Og når vi vet at folk flere steder ikke har nok, da blir det feil. Vi og vårt forbruk bruker opp jordas ressurser og skaper klimaendringer, sier Anne Ma. Hun er en aktiv, ung dame og spiller fotball på Sagene IF. Hun spiller også piano, og er med i Det norske Jentekor, tidligere NRKs pikekor. Nå holder de på med en CD-innspilling av stykket «The Beauty That Still Remains» som handler om deler av Anne Franks dagbok, som det er satt musikk til. – Det er så fin musikk og så gøy å synge dette, sier hun og gleder seg til innspillingen, som er allerede neste dag.

Anne Ma tror det er mulig å utrydde fattigdom. Men det er vanskelig. – Hadde folk brydd seg mer om andre, hadde vi helt sikkert kommet mye lenger. Men da må folk engasjere seg. Fattige må få de samme sjansene vi har med utdanning og skole. Og vi må bidra og bli mindre selvopptatte, og tenke mer på verden som vår egen familie, der alle er like mye verdt. Vi må ikke se ned på fattige, på tiggere og

de som ikke har de så bra som oss. For de er ikke mindre verdt enn oss, sier 15-åringen. Om få dager (når dette blir skrevet, red. anm) skal hun konfirmeres. Ønsket hennes er å få penger, mye penger, som hun skal gi bort til arbeid blant jenter i Bangladesh som drømmer om skole og utdanning. Som ikke vil bli barnebruder, men lære et yrke, ta ansvar og bli sjefer i egne liv. •

Skal du feire bursdag, skal du gifte deg, eller vil du som Anne Ma gi eller dele konformasjonsgaven, bursdagsgaven, eller andre gaver du får med noen som kanskje trenger den mer enn deg? Da kan du ta kontakt med oss. Du treffer oss på telefon 38127500, og spør etter Turid Skjævestad. Eller send en epost til turid.skjaevestad@stromme.org

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Et klasserom, åtte symaskiner og en fremtid Da soldatene dro sin vei, hadde de først voldtatt alle jentene. Så drepte de dem. De var opprinnelig femten. Bare én klarte å rømme. Og hun overlevde.

EGIL MONGSTAD Palorinja, Nord-Uganda

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

og jeg klarte å bli borte mellom trærne og skjule meg fra ondskapen deres. Og de fant meg ikke, forteller Regina Pony. Hun er 25 år gammel, enke og har sju barn.

hun mot Uganda. Nå er hun i Palorinja i Nord-Uganda og er trygg i bosettingen som er opprettet her for flyktninger fra SørSudan.

– Jeg så det med mine egne øyne. Av en eller annen grunn, helt uforståelig hvorfor, kom jeg fra det med livet i behold. Jeg løp i sikksakk mens soldatene skjøt etter meg,

TRYGG I UGANDA Regina forteller sin historie med smerte. Hun er en av de første som gikk ut fra en Bonga-klasse i Kajo-Keji i Sør-Sudan da Strømmestiftelsen startet Bonga der for flere år siden. Da soldatene kom, kom også frykten. Sammen med flere andre kvinner rømte

Regina er med i en klasse med unge jenter som lærer å sy, slik at de i fremtiden kan ha en jobb og tjene egne penger. Undervisningen skjer i regi av Strømmestiftelsens lokale samarbeidspartner, The Diocece of Kajo-Keji. Alle har flyktet fra borgerkrigen i Sør-Sudan til >>>

rdene er like kalde og harde som ansiktet til hun som forteller dem. Ikke et smil, ikke et drag rundt munnen, verken før eller senere. Dramatisk hardt, som om opplevelsen er meislet fast til sinnets hjernebark, uutslettelig for all fremtid.

23 jenter fra bosettingen har gått på kurs og lært å sy. Nå skal jentene fortsette å sy slik at de kan skaffe seg en liten inntekt som kan bidra til å forsørge familien. HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Regina bærer fortsatt mye smerte i seg etter flukten fra Kajo Keji.

>>>

Men krigen gjorde at vi måtte flykte. Det er så vanskelig, jeg trives ikke her, sier 18 år gamle Robina Kojo, og brister i gråt. Hun er gravid og venter sitt første barn. 18-åringen giftet seg fordi alt virket håpløst. Det er det fortsatt. Mannen har heller ingen inntekt. Det eneste han bidrar med er å gi henne lov til å være med på kurset, og sier at hun må skaffe seg en symaskin og begynne å arbeide. Utover det er det ingen hjelp å få fra ham. Og snart kommer det et barn.

Palorinja i Uganda, ikke langt unna byen Moyo. Hit kom de for over et år siden, de aller fleste fra Kajo-Keji, bare noen få mil fra grensa. – Dette er så viktig. Vi må ha noe å gjøre og få oss et arbeid og tjene penger. Vi får mat og vann fra FN. Og vi har fått en plass å bo. Men rasjonene blir mindre og mindre, og alt baserer seg på at vi etter hvert skal klare oss selv. Derfor er dette så viktig – også fordi vi trenger å få tankene bort fra det vi har opplevd. De fleste av oss har sett familie, naboer, venner og andre bli drept. Det er vanskelig å leve med dette og vondt å tenke på at det skjer. Folk forstår ikke hverandre, derfor dreper de. Men her er det trygt. For oss er denne klassen den sjansen vi har, sier Anett Guo, en av jentene.

ALENEMØDRE Hun er ikke den eneste i klassen som har eller venter barn. De aller, aller fleste her har allerede fått ett eller flere barn. – Denne klassen er en mulighet for oss, sier 20 år gamle Linda Akwich. Hun har gått fra byen Wau, en by langt nord i SørSudan. Seks dager og seks netter tok det henne å komme hit. Moren er igjen i Wau. Hun ville ikke dra. Faren vet hun ingen ting om. Ham har hun aldri møtt. – Jeg gikk så å si hele tiden med de to barna

Det er 22 jenter i gruppa. Noen lærer design, andre å brodere og sy for hand, noen lærer å tegne mønster, og alle lærer å bruke den gamle Singer-symaskinen, med pedaltrøe og handsveiv. GIFTER SEG I DESPERASJON – I KajoKeji hadde vi det så bra. Vi samlet ved og brente kull som vi solgte. Her er det ikke lov å kutte trær og brenne til kull. Der var det enkelt å dyrke jorda. Det er ikke så enkelt her. Det var lettere å finne noe hjemme i Sør-Sudan som vi kunne tjene penger på.

Linda Akwich gikk i seks dager før hun kom til Uganda. – Jeg er så glad for å være her.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

mine. Vi var flere sammen, og vi så mange som hadde blitt drept, både regjeringssoldater og soldater i opposisjon. Det var for farlig å gå langs veien, så vi gikk i bushen, sier hun. 20-åringen har tre barn. Det ene døde. Mannen er også igjen i Sør-Sudan og kjemper på presidentens side. Men hun vet ikke om han lever. I Palorinja bor hun alene med de to barna, som er fem og to år gamle. Hun strikker og steller hår, men drømmen er å få en symaskin og starte en egen systue. – Jeg har aldri vært med på en klasse som dette. Jeg er så glad for å være her, sier 20-åringen, som kun har gått tre år på koranskole. FELLES INVESTERING En symaskin er en stor investering og koster 360 000 shilling (ca.760 kr), og fordi etterspørselen nå er så stor kan prisen ligge på rundt en halv million shilling (ca. 1000 kr). Men for den som har en symaskin, er mulighetene mange og fortjenesten kan være stor. En skoleuniform, som det er stort behov for

Jeg løp i sikksakk mens soldatene skjøt etter meg, og jeg klarte å bli borte mellom trærne og skjule meg fra ondskapen deres. REGINA PONY

18 år gamle Robina Kojo er gravid og savner hjemmet i Sør-Sudan.Her er hun sammen med Anett Guo. – Denne klassen er den siste sjansen vi har, sier hun.

her, kan gi en god inntekt. På en god dakan en skredder tjene 4000 – 5000 shilling netto (8–10 kr). Men det er dyrt å starte opp. Derfor er det flere jenter som tenker å starte sammen gjennom en spare- og lånegruppe, og dele en eller to symaskiner på flere.

var å arbeide for at unge mennesker skulle få utdanning, sier Robina.

GRENSELØST ARBEID – For Strømmestiftelsen handler dette om å fortsette et arbeid som allerede var startet i Sør-Sudan. Da borgerkrigen kom til Om noen uker har det gått ni Kajo-Keji, hadde ikke måneder, og de er ferdig med vår partner noe valg, de kurset. Da skal de begynne måtte flykte og følge etter å sy, tjene penger og forsørge folkene sine. Derfor er familien sin. også vi her – der folkene – Det er så vanskelig å forstå fra Kajo-Keji er, der vil hva det er som skjer i hjemlanogså vi være, sier Lars det vårt. Jeg tror det handler Saaghus, som er landanom mangel på kunnskap og svarlig for Sør-Sudan i maktsyke. Våre ledere har ikke Strømmestiftelsen. kunnskap nok for å ta riktige – Det vi skal gi er håp – valg. Dessuten er det ingen et håp som flyktningene kvinner med i regjeringen. Det kan knytte fremtiden sin Lars Saaghus. er en stor svakhet, sier Robina. til. Da handler det også Hun opplevde at en av dem om å gi dem en utdansom arbeider med utdanning der hun bor ning og et yrke, for en dag skal de hjem. ble bakbundet og skutt. Men inntil da vil vi være sammen med dem – Hva galt hadde han gjort? Alt han gjorde i bosettingen i Palorinja, sier Saaghus.

I den vesle systua går symaskinene. Fem av dem står stille på grunn av tekniske problemer. De åtte andre deler jentene på. En etter en flytter de fra maskin til maskin, bytter på, syr litt, snakker og ler. I dette rommer ligger fremtiden til alle disse jentene. •

SØR-SUDAN

JUBA Kajo-Keji Palorinja KAMPALA UGANDA

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Traumehjelparane I busetjinga for flyktningar i Palorinja i Nord-Uganda skal 184.000 menneske frå Sør-Sudan starte eit nytt liv. For å få det til må dei arbeida seg gjennom dei vonde opplevingane dei har med seg frå krigen i heimlandet og ta tilbake kontrollen over eige liv. Til det treng dei hjelp.

– Korleis kan ein klare å sjå framover, når sinnet er så fullt av vonde opplevingar? Meir enn 90 prosent – kanskje enda fleire av oss som er her – er traumatiserte og bærer med oss vonde minne frå den siste tida i Sør-Sudan, seier psykolog Kenneth Godi. Han leiar gruppa Belameling Psycosocial Support Organisation, ei gruppe på åtte personar som arbeider med mental helse for flyktningar frå Sør-Sudan. – Korleis kan folk fortsetje liva sine dersom alle disse vonde opplevinga er med på lasset, spør Godi. Arbeidet han gjer saman med dei andre i grupFor å sjå framover må mange pa er stort sett ha hjelp til å rydde opp i frivillig. Noko av vonde opplevingar. Difor er drifta er støtta dette me gjer så viktig, seier av Strømmepsykolog Kenneth Godi. stiftelsen gjennom vår samarbeidspartnar The Diocese of Kajo-Keji. Nyleg gjennomførte vi eit kurs for frivillige i busetjinga i korleis ein kan arbeide med traume. Kurset var halde av KFUK – KFUM Global, som har arbeida mykje med dette i Sør-Sudan. Målsetjinga er å utrusta medarbeidarar og styrka kompetansen deira til å gjennomføra samtalar som kan hjelpe.

TUNG BØR – Alt starta heime då soldatane kom. Folk har vore vitne til tortur eller blitt torturert sjølv. Dei har sett drap, opplevd nær familie blitt drepne, blitt valdtekne og vore vitne til overgrep. Dei har levd i eit miljø der alt har kunne skjedd. Det skaper stress. Og folk har måtte forlate heimane sine. Hit kom dei tomhendte, men med ei tung bør av vonde minner, fortel Godi. Han og dei andre medarbeidarane er dagleg ute i busetjingane og tek kontakt med folk. Folk kjem til senteret dei har oppretta på ein nedlagt vidaregåande skule. I tillegg har dei åtte senter ute i busetjingane, der alle kan kome for å snakke og dele sine historier med kvarandre. Dei kan òg være med i gruppeterapi. – Kvar og ein av oss kan ha tre – fire møter, og stundom fleire på ein dag, fortel Beatrice Baitio, som er terapeut. I time etter time har ho og dei andre i gruppa lytta til forteljingane som er både smertefulle og mange. MYKJE Å TAKLE For mange var det å kome hit til Uganda også vanskeleg. Det som var kvardagen heime er ikkje meir vanskeleg og ofte ikkje mogeleg her, og ein måtte takle nye fysiske og mentale utfordringar. – Fleire har freista å ta livet sitt. Folk som heime levde harmonisk med seg sjølv og nabolag, blei frustrerte og valdelege her. Menn forlet familien fordi dei ikkje kan forsørge dei, kvinner forlet sine menn for å finne «betre» menn. Heime kunne dei forsørge

Busetninga i Palorinja der det no bur 184 000 mennesker.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

seg sjølv, her må dei ha hjelp til det meste, seier Baitio. – Det er fleire tilfelle av familiar som har reist heim til Kajo-Keji for å hente mat. De kjem aldri tilbake. Eit tilfelle fortel om eit par der mannen blei drepen og kona tvangsgifta med ein av soldatane. Ho blei gravid og etter kvart frigjeven og kom seg tilbake til Uganda. Difor kan me fortelje dette, seier Baitio. STORT BEHOV – Det er ingen tvil om at det er eit stort behov for traumehjelp. Vald i heimane og overgrep mot born er også noko av det me arbeidar med. Han understrekar at det slett ikkje er alle som treng hjelp. – Men det er mange og det me gjer tek berre opp ein svært liten del av behovet. For det er svært mange som slit med dette. Og me treng meir ressursar både til medisin og folk som kan være ressurspersonar og delta i samtalegrupper, seier psykolog Jack Bolle. Han meiner folk må få tilbake trua på framtida. Difor er utdanning og arbeid så viktig. – Det er stor fattigdom her, og folk må få tru på at det finnes ein veg ut. Difor er me her, seier Kenneth Godi. • EGIL MONGSTAD Palorinja, Nord-Uganda

Dette er Belameling Psycosocial Support Organisation. Fremme frå venstre: rådgjevar Beatrice Baito, rådgjevar Lillian Sharon Lokudi, rådgjevar Beatrice Kiden, rekneskapsførar Betty Guo Loboyang. Rådgjevar Mikaya Loguli, psykiater og dagleg leiar Kenneth Godi og psykolog Jack Bolle.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

Voss Fallskjermklubb

Pikeforeningen på Sødal

har også i år bestemt seg for å sponse oss med gratis tandemhopp! Det er slett ikke første gang klubben så positivt stiller opp for Strømmestiftelsen. I mange år har den gitt flere hopp til svært mange av våre samarbeidsskoler. Og skolene bruker hoppene som premier i de mange ulike aktivitetene de har når de gjennomfører aksjonsuke. Klubben har også sponset oss med hopp som vi bruker i løpet av sommeren til ulike verveaktiviteter. Vi i Strømmestiftelsen takker for luftige premier som gir penger til arbeidet vårt. Og skulle du som leser få lyst på et hopp, så kan du sjekke det ut her: www.skydivevoss.no

En gang i måneden kommer en jentegjeng sammen på Sødal bedehus i Kristiansand. Der gjør de flere morsomme ting sammen. På hvert møte samler de også inn penger som de sender til Strømmestiftelsen, eller nærmere bestemt til Samvad i Nepal. «Pikeforeningen i Nepal», kaller jentene det selv. For litt siden fikk vi en boks med penger fra foreningen, der det var 2.124 kroner. Og vi sier tusen takk, jenter – for en fantastisk fin ting å gjøre!

CSR-konferanse

Strømmestiftelsen arrangerte i april CSR-konferansen, (konferanse om næringslivets samfunnsansvar) i Kilden i Kristiansand sammen med Kruse-Smith stiftelsen og DNB. Over 100 deltakere fikk oppleve blant annet vår faste, dyktige konferansier, John G. Bernander og Chosen-gründer Rolf Henrik Karlsen, (bildet) som holdt et engasjerende innlegg om hvordan de sikrer gode forhold for arbeiderne ved en tekstilfabrikk i Bangladesh.

Kristiansand Folkehøgskole Kristiansand Folkehøgskole (bildet) satte ny innsamlingsrekord og har sendt videre en sjekk til Strømmestiftelsen på 309 634 kroner. Vi takker alle dere som gjør dette og slik bidrar til at mennesker får det bedre! Tusen takk!

Lundheim doblet rekorden Det var ingen tvil – den gamle rekorden skulle knuses. Og elevene satte alle kluter til og gjorde det. Solidaritetsuka ved Lundheim Folkehøgskole i Moi samlet inn 202 000 kroner til Strømmestiftelsen og Sjef i eget liv. Elevene vasket biler, bakte og solgte kaker, stod på stand, hadde fotballturnering, arrangerte barne- og ungdomsdisko og mye mer. – Det pedagogiske målet var i bunn og grunn å gjøre noe for andre enn seg selv, og å være sliten med en god følelse etterpå. Det klarte vi. Vi kaller det vinn-vinn for alle; for bygda, for skolen og for menneskene som får hjelp av Strømmestiftelsen, skriver Eivind Eikli Hiorth, leder for solidaritetskomitéen ved skolen. Vi takker alle for strålende innsats, også denne gangen! Bildet: Fra venstre: Jonas Bjerkengen, Eline Noem Hansen, Knut-Harald Reite, Veslemøy Taule, Silje Hove Kjellesvik, Anette Salvesen, Selma Sperling, Helgi Eiriksson, Runar Johannessen.

JOBB SKAPER FRAMTID! www.jobbsk aper.no

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Gase Handeland (45) er tilsatt som ny markeds- og kommunikasjonssjef. Handeland er cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har også sammenlignende politikk, historie og u-landsfag i sin fagkrets. Handeland har flere års erfaring innen kommunikasjon. Før han kom til Strømmestiftelsen, var han pressesjef i Politidirektoratet. Han har jobbet i Helsedirektoratet og som kommunikasjonssjef i LHL (Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke). Han har i flere år også drevet med frivillig arbeid for KFUK/M Global og arbeidet med mange av deres prosjekter i Bangladesh og Nepal. – Jeg gleder meg til å ta fatt på denne jobben. Både gjennom utdanning og i frivillige verv har utviklingspolitikk opptatt meg. For meg er dette en mulighet til å kombinere denne interessen i et arbeid som betyr mye for de av verdens fattige som vi evner å hjelpe, og at jeg kan være med å motivere våre givere og andre til å fortsette å være med på vårt fellesprosjekt, som handler om å bekjempe fattigdom, sier Handeland. Ruth Helene Reme Jakobsen (39) er ansatt som ny økonomisjef. Reme Jakobsen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøgskole i Bergen. Hun har i flere år arbeidet med porteføljearbeid og kommer til Strømmestiftelsen etter vel fire år som controller i oljefondet i Norges Bank. Reme Jakobsen har hatt flere internasjonale oppdrag. Hun har arbeidet i Barcelona for General Motors. I Luxemburg har hun jobbet med porteføljer for store investeringsselskaper, som Merrill Lynch og Lux Nordic Wealth management. Hun har også arbeidet som administrasjonsleder for organisasjonen Menneskeverd. – Mennesket har alltid være en sterk drivkraft i det jeg gjør. Den uretten verdens fattige utsettes for engasjerer meg, og plikten og gleden det er i å hjelpe ligger i meg helt fra oppveksten hjemme i Lyngdal. Så jeg gleder meg til å ta fatt på denne jobben og legge til rette økonomisk, slik at vi kan få god og effektiv bistand ut av de pengene vi har å forvalte, sier Reme Jakobsen.

Sjekkefesten i Bø

«Sjekkefesten» ved Sagavoll Folkehøgskole i Bø ble også i år den festen den bruker å være, bare at sjekken aldri har sett høyere beløp. Vel 1,7 millioner kroner ble sluttbeløpet, inkludert kronedobling av beløpet som ble samlet inn høsten 2017, fra årets kull. Det er ny rekord. Sponsorløp, kafeer, jobbuke, Barnas Dag, basar og mye mer har virkelig gitt resultater! Tusen takk, Sagavoll!

Vil du bli en fattigdomsbekjemper?

www.fattigdomsbekjemper.no

Skal du feire noe snart? Mange av oss som har "alt", ønsker kanskje å donere en bursdagsgave, bryllupsgave eller jubileumsgave til Strømmestiftelsens arbeid. Du kan enkelt ta kontakt med oss, og vi ordner det praktiske. Ring Turid Skjævestad på tlf. 38 12 75 00 eller send en epost til turid.skjaevestad@stromme.org

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

KAFFEPRATEN MER RETTFERDIGHET

Det som skremmer er ikke mangel på engasjement, men høyrepopulismens fremgang i Europa og ellers.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Mer rettferdighet - mindre fattigdom – Som mennesker er vi alle like verdifulle. Da kan det ikke være sånn at noen har alt og andre har ingen ting. Det er en urett som vi må rette på. Derfor skal vi drive med utviklingsarbeid, sier Hilde Frafjord Johnson.

EGIL MONGSTAD Oslo

eneralsekretæren i KrF har brukt det meste av sitt voksne liv til å gjøre verden litt bedre. Hun tar imot på sitt kontor i Kirkegaten i Oslo. Herfra styrer generalsekretæren KrF-skuta med stø hånd gjennom brottsjøer, i motvind og medvind. En dobbeltbooking denne ettermiddagen ser ikke ut for å forstyrre henne nevneverdig. – Når jeg ikke lenger har min personlige assistent, kan dette fort skje, sier hun med et stort smil, og ordner opp i den vesle floken som har oppstått. Etter ti år i internasjonale lederstillinger i FN, både som spesialutsending for FNs generalsekretær i Sør-Sudan, som leder for FNs fredsbevarende operasjoner i landet, og før det som visegeneraldirektør og nestsjef i UNICEF, satte hun for snart tre år siden kursen hjemover til en utfordrende stilling i sitt eget parti, KrF. 16 år gammel ble hun med i KrFU, og i 1993 ble hun innvalgt på Stortinget. I begge regjeringene til Kjell Magne Bondevik var hun utviklingsminister. VERDEN BLIR BEDRE – Til alle glade givere – og til alle skattebetalere i det norske folk: Gratulerer! Kampen mot fattigdom virker. Det vi gir, gir resultater. Og skatten vi betaler, og som fordeles gjennom bistandsbudsjettet, gjør at mange millioner mennesker får det bedre, sier hun og slår fast: – Antall tilfeller av under- og feilernæring er nesten halvert, ekstrem fattigdom er halvert, flere har fått tilgang til rent vann, mange hundre millioner mennesker er kommet ut fra ekstrem fattigdom, og flere går på skole. Lista som tegner dette positive utviklingsbildet er mye lenger, sier Johnson, som også understreker de frivillige organisasjonenes rolle. Kampen mot fattigdom og uretten i verden er drivkraften i Hilde Frafjord Johnsons liv. – Det er viktig for meg at alle barn som vokser opp, skal få oppleve sin femårsdag, sier hun.

– Det store strukturene er viktige for å oppnå de store endringene, men de frivillige organisasjonene er et svært viktig supplement, sier hun. RETTIGHETER – Hvorfor dette engasjementet for verdens fattige? – For meg handler det om rettferdighet. At alle mennesker skal oppleve at de får sine grunnleggende rettigheter og behov ivaretatt og dekket. At barn som blir født får vokse opp og oppleve sin femårsdag, at de skal få gå på skole, få utdanning, lære et yrke og få ressurser til å klare seg. At de skal få muligheten til å få et levebrød og fø en familie. Så enkelt er det, sier Johnson. Hun vokste opp i Arusha i Tanzania, der foreldrene var misjonærer. Sju år gammel kom hun til Norge. – Å oppleve uretten og fattigdommen på nært hold, slik jeg gjorde som barn, gjorde et veldig inntrykk på meg. Så fra jeg var ganske ung har jeg vært sikker på at jeg skulle jobbe med å bekjempe fattigdom, sier hun. NY REGJERING I flere år arbeidet hun med Sør-Sudan og kjenner landet og utfordringene der bedre enn de fleste. – Hvorfor er det så vanskelig å få til en fred der? – Når et land mister sin leder, dør ofte også forutsetningene for freden, ikke minst i et land som er så sårbart som Sør-Sudan. Jeg mener at utgangspunktet for lederstriden som oppstod i 2013 lå i at president John Garang døde, og i en manglende autoritet fra Salva Kiir som tok over, sier hun. – Dessuten. SPLM (Sudan People’s Liberation Movement) hadde som visjon et fritt og selvstendig Sør-Sudan. Da visjonen ble realisert, ble limet som holdt bevegelsen sammen borte. Da klarte heller ikke andre med autoritet å holde dem sammen. Og sist, men kanskje den aller viktigste grunnen til krig, er en grunnleggende svikt i lederskap, der alle har satt seg selv fremfor både land

og folk. Det siste har skuffet meg mest, og er vanskeligst i prosessen mot fred. Derfor er det helt avgjørende at det nå kommer en overgangsregjering som partene er enige om. Det betyr en betydelig utskifting, og jeg har liten tro på at de som forårsaket krigen nå kan bidra til freden, sier Johnson. OPTIMIST Hun er optimist når hun tenker på fremtiden. – Solidaritetstanken, slik den vokste frem i arbeiderbevegelsen, og den kristne nestekjærlighetstanken, slik den ble forkynt i kirker og bedehus, har kanskje endret seg noe. Men vi ser mange unge som engasjerer seg i spørsmål om fattigdom og rettferdighet, og det er større bevissthet omkring både gjenbruk og forvaltning i vårt samfunn i dag, enn hva vi har sett på lenge, sier Johnson. – Det som skremmer er ikke mangel på engasjement, men høyrepopulismens fremgang i Europa og ellers. Deres kjennetegn er jo å være seg selv nok. Vi har jo denne typen tendenser i Norge også. Det er en utfordring når det er frykt som styrer hvordan vi skal forholde oss til mennesker som er i nød og kommer fra en annen kultur eller har en annen religiøs overbevisning enn oss. Her er vår egen kristne kulturarv viktig. Det er med trygghet i våre egne røtter at vi kan møte andre med åpenhet, sier Johnson. For Hilde er jobben både arbeid og hobby. – Det er jo alltid noe som skjer. Men når jeg ikke jobber, trener jeg, og holder kontakt med familie og venner og, ikke minst, mitt internasjonale nettverk. Men viktigst nå er partiet og den politikken KrF skal føre videre, sier hun og lover at innen utvikling skal KrF fortsette med en tøff og utfordrende utviklingspolitikk. – Vårt mål er mest mulig fattigdomsbekjempelse for hver krone – det er det de fattige trenger, og det er det vi trenger for at verden skal bli et mer rettferdig sted for alle, sier Johnson. •

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon og har som målsetting og visjon en mer rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom. Vi vil reagere på global urettferdighet gjennom lokal handling.

Mye på gang i RE:ACT! Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon RE:ACT ønsker en verden fri for fattigdom og en rettferdig og bærekraftig verden. I februar hadde organisasjonen generalforsamling. 30 ungdommer fra hele Norge kom sammen for å diskutere, legge planer og tenke fremover. Generalforsamlingen brukte en del tid til å snakke om vedtektene, og det ble valgt et nytt sentralstyre, der Helene Opheim ble valgt som leder. Det nye styret er valgt frem til høsten 2019. Når styret kommer sammen, skal de arbeide med nye planer, planlegge og gjennomføre kurshelger og nye kampanjer skal planlegges, utvikles og gjennomføres. Og, ikke minst: I 2019 kommer det et 10 års jubileum for organisasjonen som skal markeres! I organisasjonen er det lokallagene som driver mye av aktiviteten. I alt har organisasjonen seks lokallag i Sør-Norge. Mye av virksomheten som drives herfra handler om informasjon og holdningsskapende arbeid. Områdene organisasjonen arbeider på knytter seg mye til spørsmål om forbrukervaner og hvordan vi møter andre kulturer. RE:ACT har lokallag i Bergen, Haugesund, Trondheim, Oslo, Kristiansand og Volda, og en søsterorganisasjon i Mbale i Uganda.

På generalforsamlingen ble det vedtatt å opprette et helt nytt verv, et kompetanseverv, som skal arbeide innenfor områdene: «bærekraftig livstil og handel», «internasjonalt arbeid» og «integrering og kulturmøter». Hvert område får altså en kompetanseansvarlig som så skal lede hvert sitt utvalg. Dette er helt nytt for RE:ACT. Gjennom utvalgene er målsettingen å styrke kompetansen i organisasjonen, samt skape

Frida Marie Røvik (t.h), og generalsekretær Anne Espeland Berg sier nå takk for seg i ledelsen i RE:ACT.

en arena for å dyrke fram enda mer spennende opplegg, stunts, kurs, kampanjer og informasjonsarbeid. I tillegg til nytt styre skjer det også andre bytter i organisasjonen. Generalsekretær, Anne Espeland Berg, går av etter tre år som RE:ACTs første ansatte. Og nå ser vi etter en ny og engasjert person som fra høsten kan gå inn i 30 prosent fast stilling.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

I RE:ACT ønsker vi det det nye sentralstyret velkommen og takker samtidig det gamle styret med leder Frida Marie Røvik i spissen, for den gode jobben de har gjort, heter det i en melding etter generalforsamlinga. Nå tar Helene Opheim over stafettpinnen og skal lede RE:ACT-skuta videre. Med seg om bord har hun ni styremedlemmer og tre varamedlemmer.

For 250kr/mnd skaper du jobb og inntekt for fattige kvinner. Bli med pĂĽ strommestiftelsen.no eller ring 38 12 75 00!

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Eit blikk attende handlar ikkje om 책 dvele med fortida, men om 책 f책 auge p책 framtida. Tekst: Egil Mongstad Foto: Oddvar Paulsen

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

Generalsekretær Kristine S. Sødal

IKKE FOR TURISTER Det blir stadig mer utrygt å jobbe med bistand i Vest-Afrika. Derfor er det også stadig viktigere å hjelpe. En ting er sikkert når du besøker Mali, Burkina Faso og Niger. Du treffer ingen norske turister der. Det er også bra, siden landene er blant dem det norske Utenriksdepartementets reiseråd sier man ikke bør reise til, med mindre det er «strengt nødvendig». Når jeg nå nok en gang befinner meg på reise i Vest-Afrika, er det lett å spørre seg: Hvorfor velger Strømmestiftelsen å jobbe akkurat her? Jeg vet egentlig svaret, eller rettere sagt svarene. For det er mange gode grunner til at en utviklingsorganisasjon skal jobbe akkurat i denne delen av verden. En åpenbar grunn er at det er her vi finner de aller fattigste landene i verden. På FNs utviklingsindeks, der Norge alltid havner i toppen, har de tre vest-afrikanske landene vi jobber i klippekort nederst og er blant de aller fattigste landene på listen, med Mali som nummer 175, Burkina Faso nummer 185 og Niger nummer 187 av 188 land. Krig og konflikt, slik vi ser i blant annet Syria, Jemen og SørSudan, fører til mye menneskelig lidelse. Mange må flykte fra alt de eier. Økt fattigdom og sult er blant konsekvensene for mennesker der det kriges om makt og ressurser. Flere land er i dag ikke i direkte konflikt, men trues av internasjonal terrorisme, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet som utnytter statenes manglende kontroll. Disse landene regnes som sårbare stater, og har blitt en stadig viktigere satsing i norsk utviklingsarbeid de senere årene. Det aller beste er jo om man kan forebygge og hindre at konflikter bryter ut. Dette er også en av grunnene til at Vest-Afrika har blitt et satsingsområde og at Norge nylig opprettet en ambassade i Mali. I denne situasjonen er det derfor viktig med konkrete bedringer og håp til menneskene der de lever sine liv, slik at de for eksempel ikke blir lokket av menneskesmuglere eller ekstremister.

Utdanning er viktig, og god skole kan bidra sterkt til å hindre at ungdom lar seg rekruttere til ekstremistiske bevegelser. Barna får kunnskap som gir dem større mulighet til jobb så vel som forståelse og holdninger overfor de valgene de selv gjør. Da blir det mye vanskeligere for dem som spiller på ungdoms mangel på framtidshåp for å rekruttere til grupper som bygger på hatsideologier. Det er derfor veldig meningsfullt å få være med og gi barn som ikke har fått begynne på skolen en ny sjanse. Strømmestiftelsens Speed School er en ni måneders hurtigskole, der barn får muligheten til å komme inn i den offentlige skolen etter en eksamen. Dette har gitt tusenvis av barn i disse fattige landene en ny start i livet. Sammen med vår satsing på jobbskaping bidrar dette til at ungdom får noe meningsfullt å gjøre, slik at alternativet ekstremistene tilbyr blir langt mindre attraktivt. På grunn av terrortrusselen og rådene fra norske myndigheter, er det sjeldnere og sjeldnere jeg selv får besøke våre Speed School-sentere ute i landsbyene. Samtidig vet jeg at de som bor i Mali, Niger og Burkina Faso daglig må forholde seg til ustabilitet og frykt. Dette gjelder også en god del av mine kolleger som er lokalt ansatte i Strømmestiftelsen. De er heltene vi altfor sjelden hører om. Hver dag står de på for at barna skal få framtid og håp. Uten deres utrettelige innsats, hadde det vært umulig for Strømmestiftelsen å gjøre den viktige jobben med å gi utdanning og jobbmuligheter der det trengs mest. For oss som er utstyrt med pass fra et av verdens mest utviklede og trygge land, er kanskje det viktigste og riktigste at vi fjerner fokus fra oss selv og heller peker på dem som har passet sitt fra landene helt nederst på lista. Og med en fortsatt satsing på utdanning, jobbskaping og utvikling av lokale ressurser vil de forhåpentligvis klatre på utviklingsindeksen i årene som kommer. Så vil det kanskje også komme en dag der vi treffer på en norsk turist eller to i Mali, Niger og Burkina Faso?

En ting er sikkert når du besøker Mali, Burkina Faso og Niger. Du treffer ingen norske turister der.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2018 | www.strommestiftelsen.no

FOTO: PER FRONTH

Vi ser resultater av arbeidet vårt. Og vi fokuserer på kvinner. Strømmestiftelsen fokuserer på utdanning, jobb og mennesker som tar tak i mulighetene de blir gitt. Utdanningsprogrammene våre gir unge jenter kunnskap, mot og selvtillit og gjør dem til sjef i eget liv. Vi satser tungt inn mot jobbskaping. Vi gir ikke penger i handa til mennesker, vi gir muligheter slik at folk selv kan jobbe seg ut av fattigdom. Vi ser gang på gang at når kvinner får muligheten til jobb og inntekt, så skaper de et trygt og godt liv for sin familie.

For 250 kr/mnd skaper du jobb og inntekt for fattige kvinner. Bli med på www.strommestiftelsen.no eller ring 38127500!