Hts nr 3 2013 issuu by Strømmestiftelsen

FORDI DE MÅ

HVA BETYR DET Å HA EN JOBB?

LEDERUTVIKLERNE

1,1 milliarder mennesker Lever for under en dollar dagen. Hvordan klarer de det? SIDE 4-5

Vi har spurt mennesker over hele verden om hva jobb betyr for dem. SIDE 6-11

Jobben Gita gjør i år, kan forandre livet til 25 andre jenter. SIDE 12-15

NR. 3 2013, 34.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

TEMA I DETTE NUMMER:

Forsidebildet: Grace Namuleme har spesialisert seg på kyllingoppdrett, og har i dag 200 høns. Bedriften går så det suser. Foto: Siv Iren S. Kolstad

NR. 3 2013, 34.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder 4-5 Innblikk: 1,1 milliarder mennesker lever for under en dollar dagen. Hvordan klarer de det? 6-13 TEMA: Jobbskaper 14-19 Lederutviklerne 20-21 Ung jobbskaper i Jalimo 22-23 Livskunst 24-25 Hjertemoren 26-27 Stort&Smått 30-31 Ny bok: En fortelling om livskraft og håp i Bangladesh 32-33 - Heldigvis er det ingen som slår meg lenger hvis jeg svarer feil 34 Smilet 35 En verdig mulighet

8 14 20 4 22 SLIK BRUKER VI PENGENE

Innsamling 10,9%

Administrasjon 4,5%

Formål 84,6%

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siv Iren S. Kolstad JOURNALISTER: Siv Iren S. Kolstad, Bjørn Stian Hellgren, Asle Stalleland, Elisabeth Knutsen, Linn Iren Sjånes Pedersen, Egil Mongstad, Gro J. Kiledal GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 23.700 ADRESSE: Skippergaten3/5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Om lysende idéer og skaperkraft

30 32 Fadder

24 kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

I dette nummeret av HTS setter vi fokus på mennesker som skaper sin arbeidsplass. Jobbskapere. Vi har spurt mennesker over hele verden om hva jobb betyr for dem. De samme stikkordene dukker opp i samtaler med mennesker på gatene i Bamako, som blant fotgjengere i gågata i Kristiansand: Jobb gir meg trygghet. Selvstendighet. Fremtid. Derfor ønsker mennesker å jobbe. Å ha en jobb handler om å føle seg inkludert i samfunnet. For mennesker som deltar i Strømmestiftelsens prosjekter, er motivasjonen å bli selvstendige. Statistikken over mennesker som sparer penger og tar opp lån gjennom våre prosjekter, omfavner utallige yrker og deltidsjobber: Kyllingbonden, smykkedesigneren, fiskeren, mekanikeren, fruktselgeren, renholderen. Og lykteselgeren.

I kveldsmørket på en strand på Sri Lanka kom tre lysende lykter mot meg. En eldre mann plasserte en rød, en grønn og en gul oljelampe på bordet foran meg. Ved nærmere ettersyn så jeg at det var noe spesielt ved dem. De var laget av brukte lyspærer. Sokkelen var fjernet og glasset var malt på innsiden. Armer av aluminium, laget av hermetikkbokser, spente seg stramt rundt lyspærekroppen og dannet en ny sokkel på undersiden. En utbrent lyspærekropp hadde fått et nytt liv, snudd på hodet. Denne gangen med palmeolje og en veke i bunnen. Skinnende på ny – uten elektrisitet. Jeg har ofte tenkt på denne mannen med lyktene. En ekte gründer i sitt lokalmiljø. Ideen er utviklet og tilpasset på bakgrunn av de ressurser han har tilgang til. Han har gjort markedsundersøkelser. Oppdaget et marked for salg av fargerike lykter til strandgjester som nyter stjernehimmelen. Han har sett muligheter i et landskap som endret seg etter en nådeløs bølge. En bølge som tok med seg liv og fiskebåter, og forstyrret inntektsgrunnlaget til kystfolket. «Jeg mistet båten min under tsunamien». Det var det han sa. «Nå selger jeg lykter».

En ting har de til felles: De er alle ekte jobbskapere.

Verden over finnes historier om mennesker med skaperkraft. De ser muligheter og griper dem. Gleden over å tjene egne penger er et globalt fenomen. I alle verdenshjørner finnes det kontorer uten datamaskiner, forretningsmenn uten slips og arbeidere uten stereotype arbeidstitler. Arbeidsplasser tilpasses omgivelsene.

Siv Iren S. Kolstad redaktør

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Tekst: Asle Stalleland og Bjørn Stian Hellgren

FORDI DE MÅ

1,1 milliarder mennesker lever for under en dollar dagen. Hvordan klarer de det? Å leve i ekstrem fattigdom blir ofte definert som å leve for under en dollar om dagen, eller etter nærmere justeringer; 1,25 dollar dagen. Og det er faktisk enda verre enn det kan se ut til, ved første øyekast. Tallet justeres nemlig med såkalt kjøpekraftsparitet. Kort fortalt betyr det at når vi sier at 1,1 milliarder mennesker lever for under en dollar om dagen betyr det at de lever for det samme som du får for én dollar i USA, ikke det du får for én dollar i f.eks. Uganda eller Bangladesh. Setter vi grensen ved to dollar om dagen, som fremdeles er uhyggelig lite, øker antall fattige til 2,4 milliarder. I tillegg er det slik at disse målene på fattigdom er gjennomsnittstall. Altså tas det ikke hensyn til når dollaren blir tjent. En dag kan den fattige tjene 4-5 dollar, andre dager ingenting. Svært mange av de fattigste har store deler av inntekten sin fra jordbruk, og kan gå lange perioder uten særlig inntekt i det hele tatt. Mennesker som lever i ekstrem fattigdom må håndtere en økonomisk hverdag med høyst usikker inntekt, flere inntektskilder og konstante bekymringer. Det er ikke uvanlig å se fattige mennesker spare penger hos en slektning eller en god venn samtidig som de selv oppbevarer penger for andre. Denne måten å spare på fører til at man garderer seg mot fristelsen til å bruke de små midlene man har på ufornuftig vis. I tillegg til sparing kan de fattige ha et lån hos en mikrofinansinstitusjon, en kreditt hos den lokale kjøpmannen og en rekke andre løsninger. Hvordan klarer de fattige å navigere i dette kompliserte land-

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

skapet? Det enkle – og samtidig vanskelige – svaret er: fordi de må. De fattige forvalter de midlene de har til rådighet på best mulig måte, ikke for å oppnå høyest mulig avkastning på pensjonssparingen sin, men for å sikre mat på bordet hver dag, skolegang til barna, klær og husly. Manglende kontroll på økonomien fører til dårlig nattesøvn både i Norge og i Bangladesh, men konsekvensene kan ikke sammenlignes. Samtidig må det sies at god forvaltning ikke alltid er nok. For dem med det dårligste utgangspunktet er det ofte nødvendig at barna også jobber for at alle i familien skal kunne legge seg om kvelden uten en gnagende sultfølelse. Dermed mister barna skolegangen og muligheten til en bedre framtid. Fattigdommens onde sirkel fortsetter. Fattigdom blir ofte definert som mangel på muligheter. Manglende tilgang på kapital er en av de viktigste hindringene. Det er derfor mikrofinans kan være avgjørende for «en dollar dagen-mennesker» som vil klatre ut av fattigdom. Sikker sparing kan gi familier som lever av jordbruk sjansen til sette av pengene de tjener på avlingen, slik at de også har penger i tider der de ikke har noen inntekt. Et lån, kombinert med opplæring og utdanning, kan gi dem muligheten til å investere, slik at de også kan starte flere inntektsbringende aktiviteter. Slik øker de familiens inntekter og reduserer sårbarheten. Mikrofinans gir stigen – den fattige gjør klatringen selv. Fra en eller to dollar om dagen, til en inntekt som gir nok mat på bordet, skolegang til barna og trygghet for framtida.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

FAKTA Hva er Jobbskaper?

Jobbskaper er en ny givertjeneste hos Strømmestiftelsen. En Jobbskaper vet hvor viktig det er å ha en jobb, og ønsker å hjelpe fattige mennesker til det samme. Derfor investerer en Jobbskaper i Norge 250 kroner hver måned. I løpet av ett år får dermed fem mødre eller fedre mulighet til å ta opp et lite lån og bli sin egen Jobbskaper, slik at de kan forsørge familien sin. På den måten får de mat på bordet hver dag. Barna kan få skolegang. De har råd til medisiner hvis noen er syke, og alle får en tryggere fremtid. Jobbskaper er enkelt, og det virker! www.jobbskaper.no

Over hele verden er mennesker i jobb. Hver dag. Arbeidsuniformen varierer. Noen ifører seg dress og slips, mens andre tjener penger barbeint. Målet er uansett det samme: Skaffe mat på bordet. Ved hjelp av egen innsats.

> BARBERER PÅ SRI LANKA: Arulanandan Satheeshkumar (33) har startet egen virksomhet som barberer. «Jobben har gjort meg i stand til å gjenbygge livet etter krigen», forteller han.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Vi spør arbeidere. Verden over.

Hva betyr

det 책 ha en jobb? www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Hva det betyr FRUKSELGEREN

Olivia Nabugemwa (21) er tobarnsmamma og fruktselger. Olivia er alenemor, og for henne handler hver dag om å forsørge familien. Før sola står opp begynner Olivia sin arbeidsdag. Hun kjøper frukt på markedet, og lager delikate porsjonspakker med frukt som hun selger på gata. Den daglige inntekten på 23 kroner rekker til mat for henne og døtrene Shamila (3) og Shakira (6). «Etter at jeg begynte å selge frukt har jeg fått bedre inntekt. Hver uke setter jeg av litt penger for fremtiden. Med hjelp av sparepenger fikk jeg råd til å kjøpe en madrass. Jeg liker å jobbe og klare meg selv».

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

å ha en jobb BYGNINGSARBEIDEREN

Bendicto Kasujja (35) arbeider for å forsørge sine tre barn.

KYLLINGBONDEN

Grace Namuleme (40) eier 200 høns. Grace har spesialisert seg på kyllingoppdrett. For ett år siden tok hun opp et mikrofinanslån på 500.000 ugandiske shilling (1140 kroner). Nå har hun 200 høns. «Etter at jeg begynte med kyllingoppdrett har jeg kjøpt en eiendom og bygget meg et hjem. Jeg har også en utleiedel som gir meg ekstra inntekt. Så snart mitt første lån er tilbakebetalt, skal jeg ta opp et nytt lån på en million shilling (2.280 kroner) for å utvide bedriften». Grace har fire barn i alderen fra 14 til 21 år. «Takket være inntekten min kan jeg hjelpe barna mine økonomisk».

«Takket være muligheten til å jobbe sikres barna mine en trygg og god oppvekst. Jeg har også bygget et hjem til min familie og oppgradert huset til mine foreldre». Benedictos hjemsted ligger milevis utenfor Kampala, men på grunn av arbeidsmulighetene har han flyttet fra familien. I perioder når det er mindre arbeid reiser han hjem for å være hos familien. «Jeg er takknemlig for jobben min. Den gir meg inntekt og mulighet til å leve et godt liv».

>>> www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

FØRSKOLELÆREREN

Faridah Namuyomba (24) er førskolelærer i Kampala. «Jeg elsker barn! Jeg liker å leke med dem. Vi synger, leker spill og har det moro sammen», forteller førskolelæreren i barnehagen Miles2Smiles. Faridahs arbeid gir barna en trygg og god start på livet. «Det viktigste er å gi barna beskyttelse», sier hun. Førskolelæreren spiller en viktig rolle i å forberede barna på skolen. «Hver uke jobber vi med en ny bokstav eller et nytt tall. Vi synger, leker og snakker om alt som har med den bokstaven eller tallet å gjøre». Faridah forteller også at mange barn i barnehagen aldri får muligheten til å gå på skolen. «Ikke alle foreldre har råd til å sende barna på skole. Derfor er jobben min i barnehagen veldig viktig. For noen av barna er min undervisning den eneste de vil få».

MEKANIKEREN

John Ssali (52) har arbeidet som mekaniker i 20 år. 5-barnspappa John Ssali tok opp mikrofinanslån for ett år siden for å videreutvikle bilverkstedet. «Jeg er glad for å ha en jobb som gir meg mulighet til å kunne forsørge familien min. Å få tilgang til lån hjalp verkstedet, og gjorde meg i stand til å bygge et hjem til familien», sier han.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Mariam Coulibaly (27) Jobb: Kontorassistent Hjemsted: Bamako, Mali «Å ha en jobb betyr at jeg kan klare meg på egenhånd. I tillegg slipper jeg å kjede meg».

Boubacar Bocoum (31) Jobb: Omreisende selger Hjemsted: Bamako, Mali «Jobb skaper et stabilt familieliv. Når man er i arbeid har man mulighet til å gjøre investeringer og man kan hjelpe andre mennesker som trenger en håndsrekning».

Samuel Yugra (31) Jobb: Baker Hjemsted: La Paz, Bolivia «Jeg er baker på et barnehjem og sørger for at de har nok brød til enhver tid. Jeg kunne nok tjent enda mer en annen plass, men jeg trives veldig godt her. Jobben min føles viktig og nyttig, og i tillegg til å brødfø barna lærer jeg dem opp i bakerkunsten. Jeg er en arbeidsmann, og derfor betyr det svært mye for meg å kunne jobbe». Salia Coulubaly (59) Jobb: Tekniker i telefonselskap Hjemsted: Bamako, Mali «For meg betyr det å ha en jobb frihet og verdighet». Mercedes Antonia Neciosup Angeles (46) Jobb: Sykepleier Hjemsted: Callao, Peru «Så lenge jeg har en jobb, har jeg mulighet til å ta vare på familien min».

Reina Teresa Mamaní Ramos (36) Jobb: Hushjelp Hjemsted: La Paz, Bolivia «For meg er jobben veldig viktig, både fordi jeg er et arbeidsmenneske som ikke liker å sitte i ro, og fordi jeg trenger den av økonomiske hensyn. Mye av lønnen sender jeg hjem til mine syke foreldre. Jeg er veldig stolt av jobben min og legger ned mye krefter for hele tiden å gjøre en god jobb».

Svein Roland (68) Jobb: Regnskapsfører Hjemsted: Kristiansand «En jobb betyr alt. Det gir livet mening».

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Suzanne Coulibaly (25) Jobb: Regnskapsfører Hjemsted: Bamako, Mali «Jobben gir meg en følelse av uavhengighet. Å ha en jobb gjør at man føler seg nyttig i samfunnet. Når man har en jobb, kan man bo bedre».

Eli Winsnes Hillesund (41) Jobb: Bedriftsrådgiver Hjemsted: Kristiansand «Å ha en jobb er viktig for å ha et meningsfullt liv. Det er viktig å føle at man bidrar i samfunnet og får brukt egne evner. Det handler også om å tjene egne penger så man kan leve et selvstendig liv og kunne forsørge sine nærmeste».

Amrawati Harijan (20) Jobb: Lærer i Samvadprogrammet Hjemsted: Kapilvastu, Nepal «Jobben har gitt meg anerkjennelse. Selv om jeg tilhører dalitene (de kasteløse), lytter ledere og andre i samfunnet til min stemme, på grunn av jobben min. Jobben gir meg inntekt, men viktigst av alt er at jeg får kunnskap, og får muligheten til å utvikle ferdighetene og personligheten min. Jeg synliggjøres». Aminata Doumbia (28) Jobb: Omreisende peanuttselger Hjemsted: Bamako, Mali «Jobb gir et menneske makt til å ta beslutninger. Å være i arbeid skaper troverdighet og sikrer fremtiden. Arbeid gir tilgang til lån og andre goder».

K Kumaradasa (64) Jobb: Sikkerhetsvakt Hjemsted: Colombo, Sri Lanka «Jobben min gir meg økonomisk sikkerhet til å forsørge familien og spare for fremtiden. Jeg blir eldre. Å ha en jobb holder meg opptatt fysisk og mentalt. Selv om jeg er gammel, liker jeg ikke å ha mye fritid. Da føler jeg at jeg kaster bort tid».

Arulanandan Satheeshkumar (33) Jobb: Barberer Hjemsted: Mannar, Sri Lanka «Jobben har gjort meg i stand til å gjenbygge livet etter krigen. Å ha min egen inntektskilde gir meg kontroll over livet og økonomien. Inntekten brødfør familien min og gir mine to barn utdanning».

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Jennie Hummervoll Mjåland (26) Jobb: Student/ansatt på Turistkontoret om sommeren Hjemsted: Høvåg, Kristiansand «Jeg må jobbe ved siden av studiene for å få hjulene til å gå rundt. I Norge defineres man ofte ut ifra hva man jobber med. For meg er det derfor viktig å finne en jobb som jeg trives med».

Sabita Chaudhary (24) Jobb: CBMF i Samvadprogrammet Hjemsted: Bhawanipur, Nepal «Jobben gir meg både inntekt og sosial aksept – både i og utenfor familien min. Jeg har fått en stemme til å kunne diskutere samfunnsproblemer med andre i lokalsamfunnet. Selv foreldrene mine hører på mine råd. Nå som jeg har en jobb, er jeg glad og stolt over å være en datter. I mitt lokalsamfunn er det vanligvis ingen som hører på forslag som kommer fra en datter». Eivind Johanson (39) Jobb: Maler Hjemsted: Kristiansand «En jobb betyr at jeg har en trygghet for meg selv og familien».

Mateo Huaman Lopez (47) Jobb: Lærer Hjemsted: Lima, Peru «Jobben er viktig for meg, slik at jeg kan gi barna mine en utdannelse, og passe på at de har god helse».

Navn: Anette Espegren (36) Jobb: Produktsjef i Color Line Hjemsted: Kristiansand «Det er viktig at jeg kan bruke min kunnskap og erfaring, og være en del av arbeidslivet. Det er viktig for å føle seg nyttig i samfunnet. Dessuten er det viktig for å trives».

Shahanara Begum (36) Jobb: Skredder Hjemsted: Sathkira, Sri Lanka «Skredderjobben har gjort familien i stand til å få sitt eget hjem. Det er komplisert å dele hjem med andre familier. Med inntekt fra jobben fikk vi mulighet til å kjøpe vår egen jordlapp og forbedre økonomien. Nå er det ikke bare mannen min som tjener penger. Jeg hjelper også til, og vi har råd til å gi barna våre utdannelse». Wilmer Meza Espinoza (17) Jobb: Student Hjemsted: Lima, Peru «For meg er jobb det samme som sikkerhet og livskvalitet».

Silvia Lopez Gonzales (42) Jobb: Gateselger og husmor Hjemsted: Iquitos, Peru «Jobben min betyr at barna mine får mat». Patricia Peñaloza de Meruvia (52) Jobb: Hotelldirektør Hjemsted: La Paz, Bolivia «Jobben er helt avgjørende for å forsørge familien min, ettersom jeg er enke og eneforsørger. Samtidig er jeg heldig og får drive med det jeg liker aller best. I denne jobben er ingen dager like, og jeg får møte mange ulike, spennende mennesker og holde meg aktiv».

Sk. Eklasur Rahman (47) Jobb: Kokk Hjemsted: Bagerathat, Bangladesh «Jobben gir meg sikker inntekt til å brødfø familien og betale skolen for mine to sønner. Jobben gir meg trygghet for fremtiden fordi den har pensjonsavtale». www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Tekst: Asle Stalleland Foto: Oddvar Paulsen

Jobben Gita gjør i år kan forandre livet til 25 andre jenter.

Lederutviklerne K

lokken er seks om morgenen i en liten landsby i Rautahat, et fylke i det nepalske lavlandet mot grensen til India. Ei ung jente går ut fra ei hytte, setter seg på sykkelen og tråkker i vei til jobben. En time senere stopper hun utenfor et enkelt lokale, der hun snart skal lede 25 andre jenter i en prosess som skal gjøre dem til sjef i eget liv. Beboerne i landsbyen er daliter – kasteløse. De har hele livet vært nederst på rangstigen, og som jenter har de 25 deltakerne i gruppa alltid stått helt bakerst i køen.

Gita underviser i det enkle klasserommet. Ivrige jenter følger med.

HJELPER FOLKET SITT Gita er veileder i Samvad, Strømmestiftelsens utdanning for tenåringsjenter i Nepal. Gjennom to til tre timers skoledager blir sjenerte og engstelige jenter, som aldri har våget å si sin mening høyt i landsbyen, forandret på en måte man knapt kunne tro var mulig i løpet av det ettårige kurset. Veilederen i Samvad kan bli en av de viktigste personene i jentenes liv, og Gitas motivasjon for å ta jobben er svært tydelig: – Jeg ble Samvad-veileder for å hjelpe folket mitt. Jeg ser at mange er fattige og trenger hjelp. Jeg blir motivert av å være veileder fordi jeg ser at jeg kan bidra. Folk i landsbyen er veldig fornøyde med Samvad og sier det er det beste utviklingsprogrammet vi har hatt. Selv er jeg ikke dalit, men kommer fra en annen marginalisert urfolksgruppe. Jeg ønsker å bety noe for dem som har falt fra i skolen og har det vanskelig. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

< Gita opplever store forandringer hos jentene på kort tid.

STOLT OG SELVSTENDIG Gita er vitne til at jentene i programmet forandrer seg. I løpet av undervisningen endrer jentene seg fra å være usikre, til å bli stolte og selvstendige. – Jentene er ikke lenger så sjenerte, men mye mer åpne og dynamiske. De tør å si meningen sin i diskusjoner. De har forbedret hygienen hjemme. Landsbyen er positiv. Jeg lærer også opp foreldrene, og de forstår budskapet. Utgangspunktet her er foreldre som ikke forstår poenget med utdanning, og mener jentene burde være hjemme for å vaske og lage mat. REKRUTTERING Det er ekstremt viktig for Strømmestiftelsen å finne gode Samvad-veiledere, og det er en vanskelig jobb å rekruttere de rette personene. I Samvad er det en deltakende pedagogikk, der veilederen ikke står og holder enetaler for gruppen, men sammen med deltakerne jobber seg fram til løsninger på deres utfordringer i lokalsamfunnet. Derfor brukes tittelen «animator» på engelsk, eller veileder, heller enn lærer. Jentene i gruppa kaller ofte veilederen for søster.

For å gjøre en god jobb er det viktig både at veilederen selv kan identifisere seg med jentene i gruppa, og at jentene kan

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Lederutviklerne: F.v: Upama (20), Chandrawathi (18), Kamalawathi (23), Manju (18) og Rima (20).

identifisere seg med veilederen. Veilederen må med andre ord selv ha en bakgrunn som er lik deltakernes, og komme fra en marginalisert gruppe. I tillegg må veilederen ha en viss utdanning. Denne kombinasjonen kan være vanskelig å finne i samfunn der fattige kvinner er grovt diskriminert i utdanningssystemet. Veilederne er jenter som har gått mot strømmen – og som kan bruke sin egen historie til å styrke andre jenter. De er rollemodeller i sitt lokalsamfunn.

på skole, og på grunn av morens stahet fikk de det. Farens motstand skyldtes medgiften de må betale når døtrene gifter seg. Den øker nemlig med jentenes alder. 20 år gammel ble Kamalawathi gift. For venninnen Upama (20) var det motsatt. Upamas mor var sterk motstander av at datteren skulle ta utdanning, men faren og broren hennes, som begge er politimenn, var svært opptatt av Upamas skolegang. Hun utdanner seg nå til veterinær mens hun jobber som Samvad-veileder.

MOT STRØMMEN I Kapilvastu, et annet område i Nepal der Strømmestiftelsen driver Samvad-kurs, treffer vi fem veiledere som jobber i samme område. De er gode venninner og møtes ofte for å utveksle erfaringer, styrke hverandre – og ha det gøy sammen.

Rima (20) går i 12. klasse. Hun er enebarn, og derfor har foreldrene satset på utdanning for henne. Chandrawathi (18) går også i 12. klasse. Foreldrene hennes har satset på utdanning for de fire døtrene så vel som de to sønnene.

De fem unge kvinnene har svært ulik bakgrunn for å få seg utdanning og bli Samvad-veiledere. Kamalawathi (23) går første år på et bachelorstudium og jobber som veileder ved siden av. Da hun var yngre, var faren motstander av at døtrene skulle få utdanning. Det var to døtre og en sønn i familien. Men moren insisterte på at døtrene også skulle få gå

Også Manju (18) er et eksempel på at foreldre kan prioritere annerledes enn flertallet. – Siden døtrene skal bo hos svigerfamilien når de gifter seg har mamma og pappa lagt stor vekt på at døtrene deres skal få en best mulig utdanning, slik at vi kan klare oss godt når vi flytter hjemmefra, forteller hun. >>> www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Det er høy stemning i det lille lokalet når jentene forteller om hva de synes er bra med kurset de leder: – Dette er sosialt arbeid, vi utdanner jenter som ikke har gått på skolen. – Det er en stor ting for oss å ha lært noe viktig som vi kan dele med andre. – Vi identifiserer problemer og utfordringer jentene møter i hverdagen helt ned på familienivå, vi diskuterer problemene og finner måter å møte dem på. – Jentene i Samvadgruppa har blitt mye mer bevisste. De er ikke lenger redde for å delta, de deler ideer og tanker fritt og åpent.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

De unge kvinnene gestikulerer, ler og småerter hverandre. Man blir imponert over energien, engasjementet og evnen til å formidle. Men de har ikke alltid vært slik de er i dag. De skryter av opplæringen de har fått som Samvad-veiledere og sier den har hjulpet dem til å utvikle seg – i jobben og som mennesker generelt. Manju forteller: – Jeg har selv utdanning til og med 12. klasse, men Strømmestiftelsen har lært meg veldig mye jeg ikke kunne fra før. Det har handlet om kommunikasjon og samhandling med andre. Jeg har lært å kontrollere temperamentet mitt, lært å tenke positivt og utviklet selvtillit, slik at jeg i dag tør å stå fram og eksponere meg selv. – Det er en stor utfordring i landsbyen at så mange jenter mangler skolegang. Mange foreldre har vært negative til Samvad i utgangspunktet. De vil at barna deres skal jobbe og nekter å se verdien av utdanning.Men når foreldrene ser de

Nepal Kapilbastu Rautahat

Kathmandu

FAKTA Shonglap

betyr dialog på bengali, og er et 12 måneders undervisningsopplegg, i Bangladesh. Det første halve året med Shonglap lærer jentene om grunnleggende forhold i familie og lokalsamfunn. De lærer om egne rettigheter og muligheter og får bygget opp selvtilliten og troen på egen framtid. De neste tre månedene får ungdommene lese- og skriveopplæring, siden svært mange har sluttet skolen etter kort tid, eller aldri begynt på skolen. Gjennom de siste tre månedene får de opplæring i ulike typer inntektsbringende arbeid. Målet er å skape en varig inntekt for kvinnene.

Samvad

betyr dialog på nepali og er den nepalske versjonen av Shonglap. Strømmestiftelsen så at pedagogikken i Shonglap også hadde potensial til å skape store forandringer også for kasteløs ungdom i Nepal, og konseptet ble tilpasset nepalsk samfunn og kultur. Blant annet er lese- og skriveopplæringen mer omfattende her, siden analfabetisme er et langt større problem blant målgruppen i Nepal enn i Bangladesh. Shonglaps gode resultater har ført til at Strømmestiftelsen også nylig har startet tilsvarende programmer i Uganda og Sør-Sudan.

Operasjon Dagsverk

store forandringene hos jentene, ser de også verdien av Samvad, forteller hun.

er en årlig solidaritetsaksjon arrangert av, med og for ungdom. Aksjonen er underlagt Elevorganisasjonen. På OD-dagen jobber elever én dag til inntekt for et utviklingsprosjekt. Prosjektet velges av elevene selv gjennom avstemning på skolene som arrangerer OD og på elevtinget. I 2008 ble Operasjon Dagsverk tildelt Shonglap. Strømmestiftelsen søkte igjen om Operasjon Dagsverk i 2012, denne gangen til Samvad i Nepal og vant avstemningen. Les mer om norske elevers internasjonale solidaritetsengasjement på www.od.no

TØFF HVERDAG Det kan imidlertid koste å våge å være annerledes og utfordre gamle normer om at kvinnens plass er i hjemmet. Kamalawathi er gift og har mer utdanning enn ektemannen. Svigerfaren støtter hennes utdanning, men mannen er misunnelig, og dette skaper en vanskelig situasjon i hjemmet. I en landsby ikke langt unna treffer vi «Rajba», som er Samvad-veileder og tar utdanning til tross for sterk motvilje fra faren. Hun forteller om en svært krevende hverdag. – Tidlig om morgenen drar jeg til Samvad-gruppa jeg leder, før jeg går til undervisning på skolen der jeg selv utdanner meg. Når jeg kommer hjem om ettermiddagen må jeg gjøre alt husarbeidet, og det er sent før jeg får gjort lekser og for-

beredt neste dags Samvad-gruppe. Det er veldig tøft å måtte finne seg i alt faren min sier og gjør fordi jeg som kvinne tar en utdanning. I tunge stunder har jeg vurdert å ta livet mitt. Men troen på det jeg gjør og Samvad holder meg oppe. Det er utrolig givende og meningsfylt å se hvordan Samvad åpner øynene på andre jenter og forandrer dem. Samvad betyr utrolig mye for meg. Det er blitt som et viktig organ i kroppen – både jeg og jentene i landsbyen trenger Samvad for virkelig å kunne leve. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Ung Tekst&Foto: Egil Mongstad, Jalimo, Sør-Sudan

Det er lunsjtid. Den unge gründeren åpner dørene. Gjestene kommer, en etter en. Ris, chapati, en kopp te og en krydret og smakfull saus til risen. De betaler noen få sør-sudanske pund for maten. Og Betty koker, serverer, rydder og vasker opp. Smilet sitter løst – og inntekten kommer. På en dag kan den unge jenta ha en omsetning på 50 pund (ca 70 kroner). Men det varierer. Noen dager kan det være mer, andre dager mindre. FIKK ET YRKE Betty er bare 15 år gammel. For et år siden ble hun med på den sør-sudanske varianten av programmet Shonglap. I løpet av ni måneder får klassen på 30 jenter opplæring i helse, hygiene, ernæring, rettigheter, lesing og skriving. Gjennom kurset får de sjansen til å lære seg et yrke for å skape seg en jobb.

– Shonglap har endret oss, og det er med å endre samfunnet vårt. Vi har lært ting vi aldri har tenkt på før som er helt grunnleggende i et hvert samfunn og familie. At en må bruke vann og såpe etter å ha vært på tolettbesøk er jo en selvsagt ting, men det var vi ikke klar over før dette kurset. Alle bør jo forstå at hygiene handler om for eksempel det å vaske seg. Nå vet vi det og vi gjør noe med det, forteller Betty. RESTAURANT I LANDSBYEN Betty er jobbskaper i den vesle

landsbyen ikke så langt fra grensa til Uganda. Her har hun skapt sin egen arbeidsplass, og tilbyr også en annen kvinne opplæring i kokkekunst og restaurantdrift. Flere i landsbyen har vært flyktninger og har de siste årene kommet tilbake fra eksil i Uganda. Nå tenker de fremover og forsøker å etablere seg på nytt i hjemlandet. – Vi hadde det vanskelig. Jeg gikk ikke på skolen og hadde ikke jobb. Skolegangen ble avsluttet da jeg var 11 år gammel. Foreldrene mine hadde ikke råd mer, og jeg måtte begynne å tigge på gata. Jeg gikk lange turer inn i bushen for å finne ved som jeg solgte. Jeg jobbet for andre, grov i jorda, plantet og høstet på andres gårder for å tjene noen få pund og hjelpe hjemme. Pappa er dagarbeider, og det er ikke alltid han har jobb, forteller den unge jenta.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

jobbskaper i Jalimo

Betty Guwo venter gjester – mange gjester også denne lørdagen. I vinter fullførte hun Shonglapkurset. Nå driver hun sin egen lille restaurant.

HJELPER FAMILIEN Nå supplerer Betty foreldrenes økonomi. – Jeg tigger ikke lenger. Året på Shonglap har endret meg. Nå kan jeg kjøpe klær og ting jeg trenger til meg selv. Det kunne jeg ikke før. Dessuten kan jeg bruke kunnskapen Shonglap har gitt meg til å lære opp andre i hvor viktig det er med godt renhold, god personlig hygiene og ernæring, sier hun.

Alle på Shonglap får lære et yrke. Betty ville lære å lage mat og å drive en restaurant. Som første avgangskull fikk hun og de 29 andre deltakerne en startpakke innen det yrket de valgte å arbeide i. For Betty betydde det stoler og bord, samt gryter og kar, tallerkner og bestikk, til å komme i gang med restauranten. Hun leide seg et lokale og startet å koke. For den vesle kafeen betaler hun 100 pund (ca 170 kroner) i måneden i leie.

DRØMMER STORT Det freser i varm olje i panna. Tynne leiver blir til herlige chapati som skal serveres denne dagen. Det er lørdag og markedsdag i landsbyen. Markedet ligger bare noen få titalls meter fra restauranten. Betty regner med storbesøk denne dagen. – Kanskje 40 – 50 gjester til lunsj, sier hun og smiler. Markedet er godt kjent. Folk kommer helt fra Juba, nesten en dagsreise unna for å handle her. De kommer fra landsbyer i nærheten og fra Kajo Keji, en times biltur unna.

– Drømmen min er at jeg en dag kan bygge min egen restaurant og at jeg kan skape jobber og ansette flere. Det hadde vært fantastisk. Og så vil jeg bygge mitt eget lille hjem. Det er det jeg drømmer om nå, sier Betty – den unge gründeren i Jalimo i et ungt Sør-Sudan. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

UGANDA

Hun lærte smykketeknikken av sine barn. Nå er det disse ferdighetene som sikrer deres fremtid.

Livskunst

Tekst: Elisabeth Knutsen Foto: Oddvar Paulsen

oran på bordet ligger et uttall kjeder, tredd sammen av perler i resirkulert papir. Rose Kabashinguzi er alenemor til sju, den yngste fem år. I et av Kampalas fattigste strøk deler hun en hard hverdag med tusenvis av andre kvinner i samme situasjon. Forlatt av sine menn. Økonomisk eneansvarlig, og med mange munner å mette. Deres eneste mål har så langt vært å skaffe mat nok for dagen. Nå har noen av dem våget å drømme om noe større. Takket være spare- og lånegrupper og en barnehageplass av den helt spesielle sorten. Rose sitt første møte med Strømmestiftelsens partner, “Miles2Smiles”, var i 2010, da den yngste datteren Edith fikk en plass i barnehagen deres. Midt i Kampalas slumstrøk ligger

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Uganda

Kampala

det som har blitt en fredelig plett, bak en godt bevoktet port. Her får hundrevis av barn fra utsatte familier ta del i trygghet, læring og lek, mens deres hardt arbeidende mødre tar jobber av ulikt slag, og produserer varer til salg på markedet. For mange av disse små ville alternativet være å bli låst inne, hjemme alene uten tilsyn og stell hele dagen. Skal mor klare å skaffe inntekt og mat, må hun overlate barnet til seg selv. Det handler om å overleve. – Det viktigste med barnehagen og spare- og lånegruppa, er at jeg får sjansen til å sikre skolegang til alle de syv ungene mine, sier Rose. Hun viser hvordan hun sirlig klipper ut en perfekt målt “strimmel” av en brukt bok og ruller den hardt sammen til en perle, før den limes og tres på tråden. Etterpå

skal hver enkelt av dem glasseres med lakk. Hun klarer å lage ca. 20 kjeder i uka, og selger dem for 4000 shilling (8 kr). Avhengig av hvor mye hun får solgt, klarer hun å spare ca. 2000 shilling i uka. Noen ganger mindre, andre ganger mer. Pengene tar hun med seg til det ukentlige møtet i spare- og lånegruppa, hvor hvert av medlemmene bidrar med sitt og er ansvarlig for egne innbetalinger og lån. Det har gått snart to år siden den dagen de eldste barna hennes kom hjem fra et tilfeldig møte med noen, som hadde vist dem “perleteknikken”. Etter å ha blitt introdusert for denne, bestemte hun seg for å prøve selv. Med kreativitet og nøyaktighet har hun litt etter litt også utviklet produktrepertoaret til håndsydde lommebøker og vesker.

Edith, den yngste av barna hennes, er 5 år og snart klar for “graduation” på Miles2 Smiles. Senere i år begynner hun på barneskolen. Hun krabber opp på mammas fang og følger spent med mens moren viser frem alt hun har laget. De brukte bøkene og bladene gir hver perle en unik farge, og bidrar på denne måten til å skape noe nytt og vakkert av det som for mange regnes som verdiløst. Rose smiler beskjedent og stryker datteren over kinnet. Hvis Gud gir henne kunder, vil hun bygge seg et hus. Hun har allerede kjøpt tomten.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

BOLIVIA Linn Iren Sjånes Pedersen var Act Now student skoleåret 2010-2011. Da jobbet hun som frivillig i Alalay i Bolivia. Sommeren 2013 reiste hun tilbake til Bolivia og traff igjen menneskene i Alalay. Intervjuet med hjertemoren skrev hun under sitt siste besøk.

Nancy Lidia Choque har ingen egne barn, men har likevel oppdratt flere barn enn de fleste mødre.

Hjertemoren Tekst: Linn Iren Sjånes Pedersen

– Det er viktig at jeg ikke prøver å ta rollen som deres egentlige mor. Jeg skal fylle alle de funksjonene som en mor har, men jeg må alltid huske på at de bare er mine for en begrenset periode. Derfor kaller jeg det å være en hjertemor, en hjertemor som har plass til alle disse barna. Å jobbe som educadora* i Alalay er på ingen som helst måte en 9-16-jobb. Turnusen er én uke jobb, én uke fri. Den uken man er på jobb, er man på jobb hele døgnet. Som educadora Nancy Lidia Choque selv sier er man verken biologisk mor, adoptivmor eller fostermor, men en hjertemor. En hjertemor for alle barna som til enhver tid er i hennes hus. Det kan være ti-femten barn i huset, og hele tiden er det utskiftninger. Noen blir eldre og bytter hus, noen drar hjem til familiene sine, noen stikker av. Å være som en mor vil si at hun må ta vare på dem både fysisk, psykisk og emosjonelt. I tillegg til å sørge for at de har mat og klær og følge dem til skolen, må hun pleie dem når de er syke, passe på at de får nok leketid, følge opp leksele-

HJELP TIL SELVHJELP 2 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

singen, trøste dem, gi dem oppmerksomhet – alt som barn trenger. Som educadora har man oftest ansvar for ti-femten barn. Barn som alle har opplevd mye vondt og vanskelig. – En av mine viktigste oppgaver er å hjelpe dem å godta sin fortid og å lære dem å bearbeide den slik at de kan leve med den. Tankemåten må endres fra å ha et negativt preg til å bli fylt av håp. Jeg ønsker å hjelpe dem til å våge å ha drømmer for framtiden. Jeg tror at å vise kjærlighet er den eneste måten man kan hjelpe et menneske å endre tenkemåte og få tro på framtiden på, forteller hun. Som educadora bor Nancy i samme hus som barna og er derfor til enhver tid til stede for dem. Dette er for henne en drøm

Fadder

som har gått i oppfyllelse. Hun er nemlig lærerutdannet og jobbet tidligere som lærer på en barneskole. Men for henne var det ikke nok bare å møte barna på skolen og hjelpe dem med faglige utfordringer. Hun ønsket å følge dem tettere opp og drømte om å bo sammen med dem, ha dem på fanget og gre håret deres. Nå får hun i aller høyeste grad gjort alt dette, samtidig som hun får god bruk for sin pedagogiske utdanning. – Barna lærer meg så utrolig mye! Jeg lærer rett og slett å være en mor, med alt det det innebærer. Det viktigste jeg kan lære dem, er at de har en Far i Himmelen som elsker dem og som alltid er der for dem. Disse barna har nemlig opplevd

at folk – til og med foreldre – kan svikte, og da er det kjempegodt å vite at det fins én som aldri kommer til å svikte, uansett, avslutter Nancy med et varmt smil. Det er ingen tvil om at hun er en ekte hjertemor!

*) Educadora er den spanske betegnelsen som Alalay bruker for å beskrive kvinnene som arbeider på barnehjemmet. En educadora er både en barnehjemsmor, en tillitsperson og en veileder for barna. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 2 3 2013

STORT&SMÅTT

Strømmestiftelsen møtte Mette-Marit

For å bekjempe fattigdom på verdensbasis er det viktig å sette fokus på kvinners rett til trygge helsetilbud og utdanning. Sammen med organisasjoner fra hele verden, deltok Christina Milsom (ytterst t.h.) fra Strømmestiftelsen på en kvinnekonferanse i Kuala Lumpur i vår. Under konferansen fikk Strømmestiftelsen anledning til å møte kronprinsesse Mette-Marit for å snakke om kvinners rettigheter. – For å redusere dødeligheten blant mødre og oppnå tusenårsmålene om å bedre kvinners helse, må vi satse på utdanning av jenter. Slik kan de bedre gjøres i stand til å kreve sine rettigheter, ta gode valg og unngå for tidlig ekteskap, sier Christina Milsom.

Rekord for Lillesand Ungdomsskole

«Gi en dag» på Lillesand ungdomsskole (LUS) satte i år ny innsamlingsrekord. Elevene arbeidet en dag til inntekt for aksjonen, og hele 102.000 kroner ble overført til Strømmestiftelsen tidligere i år. Pengene fra LUS går til to prosjekt i Uganda: Barnehagen Miles2Smiles og gatebarnprosjektet CRO. Engasjementet var stort blant både elever og lærere. Strømmestiftelsen takker for fremragende innsats av komiteen bestående av Marte Juliebø, Philip P. Øiseth, Helene Engehagen, Anniken Skovli og Liban M. Ali (ikke med på bildet), samt lærerne Kristine Madland og Trine Larsen.

Shonglaprussen I mai 2013 trillet en annerledes russebil rundt på Sørlandet. Denne guttegjengen brukte russetida til å selge pølser til inntekt for Strømmestiftelsens Shonglap prosjekt i Bangladesh. Salg av pølser og reklameplass brakte til sammen inn 32.740 kroner! Vi takker så mye for innsatsen og ønsker lykke til med høstens studier.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Muskler, svette og innsamling

Jonas Halvorsen (31) fra Oslo er klar for ett års engasjement i Sør-Sudan. Engasjementet er en utvekslingsavtale mellom Fredskorpset, Join Good Forces, Strømmestiftelsen og vår partnerorganisasjon Holy Trinity Peace Village. Under oppholdet vil Halvorsen ha hovedbase i Juba, med jevnlige besøk til Kuron. Arbeidsoppgavene er knyttet opp mot yrkesutdanning i Sør-Sudan. Jonas har en mastergrad i pedagogikk. Han har ett års permisjon fra arbeidet i Bymisjonen.

Det finnes mange måter å samle inn penger til Strømmestiftelsen på. De muskuløse medlemmene av Crossfit i Kristiansand valgte den harde metoden, og svettet til inntekt for vårt arbeid. Ved hjelp av rå muskelkraft samlet de inn 824 koner.

Nyansatt Fundraiser Gunnar Jansen Bjorland (34) er ansatt som Fundraiser i Strømmestiftelsen. Han kommer fra stillingen som daglig leder i Kjøkkenskapet og gleder seg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver i Strømmestiftelsen. – For et privilegium å få lov til å bidra til at mennesker får muligheten til et bedre liv, sier Jansen Bjorland.

Vi er sterkt imponert!

Foto: Jøran Gamman

Til Sør-Sudan for Fredskorpset

Sommerpatruljen ga resultat Øystein Venås Sørensen (23) har i sommer reist landet rundt med en sau på slep. Sammen har de besøkt festivaler og fortalt om Strømmestiftelsens arbeid. Øystein og «Ullrik» møtte mange engasjerte mennesker og hele 288 nye fattigdomsbekjempere blir med videre. Takk for en utrolig innsats!

STRØMME BUSINESS PARTNER

Lar du deg engasjere? Ønsker du å gjøre en forskjell? Ønsker du at din bedrift skal ta et ansvar?

TA KONTAKT ALLEREDE I DAG PÅ TLF. 03002. Les mer på strommestiftelsen.no/csr

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Et lite lån var nok! Familien hadde bare ett måltid om dagen, barna var sultne hele dagen, og de fikk ikke gå på skole. For et år siden fikk Samira et lite lån og ble med i en gruppe på seks kvinner. Nå har hun sin egen jobb. I dag går det kjempebra, hun har kjøpt fire geiter, anskaffet egen eiendom, og familien hennes har nå fått en tryggere hverdag.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Bli med som Jobbskaper, du ogs책. Da hjelper du mennesker som Samira i gang!

w w w . j o b b s k a p e r. n o www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

NORGE

Tekst: Siv Iren S. Kolstad Foto: Silke forlag

Suksessromanen «Før flommen tar oss» har solgt 100.000 eksemplarer i Sverige. Romanen tar med leserne inn i et univers der skjebner fra to ulike verdener veves sammen: Den skandinaviske og den bangladeshiske.

Svensk bestselger:

En fortelling om livskraft og håp i Bangladesh Den kritikerroste svenske romanen, «Før flommen tar oss», har solgt 100.000 eksemplarer i Sverige. I høst lanseres den i Norge. For hvert eksemplar som selges i Norge, donerer Silke forlag 10 kroner til Strømmestiftelsens prosjekt Shonglap.

Handlingen er lagt til Bangladesh, et land som er kjent for tekstilfabrikker med uverdige arbeidsforhold og et samfunn preget av store sosiale og økonomiske forskjeller. Midt i dette travle, fargerike og komplekse samfunnet formidler forfatter Helena Thorfinn historiene til mennesker som lever i urettferdigheten. Historien og persongalleriet er fiktivt, men tematikken i boken reflekterer virkeligheten: Fattigdom, bistand, korrupsjon, kvinneundertrykkelse og barneekteskap. – Folk sier at boken er en øyeåpner. Jeg ønsker å vise leserne hvor kompleks

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

verden er, i tillegg til å gi en god leseropplevelse, sier Helena Thorfinn. OM BARNEEKTESKAP I begynnelsen av boken skildres et barneekteskap. En ung jente har blitt giftet bort til en mann som ikke elsker henne. Ekteskapet ble inngått av økonomiske grunner, og det ender i et drap. Hendelsen reflekterer en skjebne som er reell for tusenvis av unge mennesker i Bangladesh. – I Bangladesh giftes jenter ofte bort som barn fordi familiene ikke har råd til medgiften. Prisen som brudens fa-

OM BOKEN

milie betaler, øker med jentas alder. Derfor arrangeres barneekteskap. Jentene mister skolegang og livets skjebne er staket ut for dem uten deres innflytelse, forteller Helena Thorfinn. – I Bangladesh ser vi nå en spirende motstand mot barneekteskap, og det er stemmer som vi må lytte til og forsterke. All forskning viser at barneekteskap har negativ innvirkning på kvinners livskvalitet – og at dette får ringvirkninger for dem senere i livet, understreker hun. KOMPLEKS VIRKELIGHET Helena Thorfinn har selv bodd i Dhaka, og romanen er inspirert av hennes egne opplevelser og observasjoner. Under sitt opphold var Thorfinn ansatt ved den svenske ambassaden. Med ett bein i den svenske kulturen, og det andre i den bangladeshiske, opplevde hun kontrastene på nært hold. – Jeg syntes aldri at de rapportene og memoene jeg skrev helt speilet virkeligheten. Det var jo bare død tekst. Selv om hvert siffer var korrekt, stemte det ikke overens med virkeligheten,

forteller hun. Derfor satte hun seg ned og skrev «Før flommen tar oss». – Jeg ville fange alle historiene og menneskene som omga meg, nagle fast fortellingene deres i evigheten og vise dere der hjemme hvor komplisert verden er. Komplisert og full av muligheter, sier hun. TAKKNEMLIG SAMARBEID Silke Forlag donerer 10 kroner til Shonglap, Strømmestiftelsens utdanningsprosjekt for jenter i Bangladesh, for hvert eksemplar av boken som selges i Norge. – Vi er veldig takknemlige for at Silke Forlag vil samarbeide med oss. Boken tar opp unge kvinners situasjon i Bangladesh og peker spesielt på de tøffe utfordringene med barneekteskap og medgift. Denne kampen er Strømmestiftelsen meget engasjert i. Vi er glade for at boksalget kan bidra til et prosjekt med svært gode resultater i kampen for et verdig liv for unge kvinner i Bangladesh, sier Kristine Storesletten Sødal, Markeds - og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen.

Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De blir overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten. Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Kan verden forandres – før flommen tar dem?

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

MALI

FAKTA Speed School

er en intensiv utdanning på ni måneder for barn fra åtte til tolv år, som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne. De første to månedene undervises det på barnas eget morsmål og deretter på fransk. Skolene opprettes der det ikke er skoler fra før. Etter bestått eksamen kan elevene starte i vanlig 4. klasse. Strømmestiftelsen har Speed Schools i Niger, Mali og Burkina Faso, tre av verdens aller fattigste land.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

Tekst&Foto: Gro J. Kiledal

- Heldigvis er det ingen som slår meg lenger hvis jeg svarer feil Ramatau (11) fra Mali begynte på skolen da hun var sju år, og hadde en lærer som slo henne. Men en dag dro læreren sin vei og kom aldri igjen. Han ville tilbake til sin egen landsby. Ramatau måtte slutte på skolen. Men nå har hun fått en ny sjanse – og en ny, snill lærer. — I grunnen var det ikke så farlig, for han var ikke noen god lærer. Jeg var ofte redd for å svare på spørsmål fordi han ble så sinna når jeg svarte feil, og da slo han med pekestokken. Vi lærte egentlig ikke så mye av ham, sier Ramatau sjenert, mens hun forteller sin historie i skyggen under et stort tre. Årene gikk uten at den lille jenta fikk noe skolegang. Foreldrene var fortvilte, for de ønsket at hun skulle lære å lese og skrive, siden de selv ikke kunne det. Heldigvis kom Strømmestiftelsens Speed School til landsbyen etter hvert, og alle foreldre ble invitert til å melde inn barna sine som var mellom 8 og 12 år, og uten skolegang. Men Ramatau hadde ikke lyst. Hun tenkte med gru tilbake på hva som hadde hendt tidligere. — Det var pappa som sa at jeg skulle begynne på skolen igjen, men jeg var redd, for jeg tenkte på den andre læreren jeg hadde hatt. Men pappa sa at jeg måtte. Nå er jeg kjempeglad for at jeg begynte, det er så gøy å lære noe! Pappa sier at det er viktig at jeg lærer å lese og skrive, for verken han eller mamma kan det. Ikke storesøstera eller storebrødrene mine heller. I dag går lillesøstera mi og jeg på skolen, og jeg håper at jeg kan begynne i 3 eller 4 klasse neste skoleår. Ramatau smiler og vrir på hendene, og litt blygt kommer det: — Jeg synes ikke at noen av fagene er vanskelige. I grunnen er jeg ganske flink på skolen. Aller best liker jeg matematikk, jeg får nesten alt riktig på regnestykkene. Og så er det så gøy å skrive tall! Den unge jenta glimter til i øynene, og forteller at hun har begynt å lære moren bokstavene. — Vi leker skole hjemme når ingen andre ser oss. Jeg er

Klassebilde med læreren i bakgrunnen: Ramatau og klassevennene har en snill og dyktig lærer på Speed School.

læreren, og mamma er eleven min. Hun er ikke så veldig flink. Hun kan huske bokstavene, men hun synes det er veldig vanskelig å skrive dem. Ramatau har gått på Speed School i fire måneder nå, og er en av de ivrigste elevene i klassen. Ingen er redd for læreren her. Det synges og klappes, og undervisningsmetoden er veldig annerledes enn første gang hun gikk på skolen. Her får elevene lov til å stille spørsmål og delta aktivt, og læreren bruker ikke hard disiplin, men er trygg og tillitvekkende. — Hun rekker opp hendene på alle spørsmål og gjør alltid hjemmeleksa, forteller læreren med et smil. Så unge Ramatau har fått smaken på både å lære selv og lære fra seg. — Nå som jeg lærer å lese og skrive kan jeg hjelpe foreldrene mine. Når jeg blir stor vil jeg bli lærer. Da kan jeg være til hjelp for mange barn og så kan jeg lære moren min å lese og skrive på ordentlig, smiler den unge jenta.

– Det var pappa som sa at jeg skulle begynne på skolen igjen, men jeg var redd, for jeg tenkte på den andre læreren jeg hadde hatt. Men pappa sa at jeg måtte. Nå er jeg kjempeglad for at jeg begynte, det er så gøy å lære noe! www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

Kva er det augo dine ser som eg ikkje skjĂ¸nar Kva er det smilet ditt fortel meg som eg ikkje forstĂĽr Tekst og foto: Egil Mongstad

HJELP TIL SELVHJELP 3 2013 | www.strommestiftelsen.no

En verdig mulighet

Kanskje har muligheten til å arbeide, skape verdier og realisere drømmer blitt altfor selvsagt for mange av oss? Den høye arbeidsledigheten i Europa minner oss om at vi lever i en verden i økonomisk krise. I land som Spania og Hellas vokser køen av mennesker som søker arbeid. Eiendeler selges for å skaffe mat. Beskjeden som strømmer gjennom nyhetsinnslag fra arbeidsledige er klar: Vi ønsker å jobbe.

Å «bygge stiger» som man kan klatre opp av fattigdom på, er vår konkretisering av verdighet. Det er noe mer enn veldedighet. Ut fra egen erfaring vet vi hvor viktig det er å selv kunne realisere sine evner og drømmer. Med utgangspunkt i denne erkjennelsen setter vi sterkt fokus på å tilrettelegge for verdige veier ut av fattigdom. Stigene står der, men det er de fattige selv som må klatre.

Det er reell grunn til takknemlighet over å kunne rusle nedover Skippergata i Kristiansand på vei til arbeid. Å være en del av en arbeidsplass er meningsfylt, samtidig som det gir grunnlaget for inntekt og trygghet. Det er ikke selvfølgelige goder. I dag er det millioner som ikke har denne muligheten. Virkeligheten kommer nærmere når deler av vår egen verdensdel rammes.

Utdanning og mikrofinans er trinn på stigen. Begge er like viktige for å kunne klatre mot toppen. Gjennom utdanning får fattige utviklet sine holdninger, ferdigheter og kunnskap. Gjennom mikrofinans får de tilgang til kapitalen som gjør at de kan nyttiggjøre seg dette til å skape seg en jobb og en inntekt. Slik skapes varige endringer, der fattige selv sitter i førersetet for sin egen utvikling.

Det å kunne arbeide, og å bruke sine ressurser til å skape verdier for seg selv og samfunnet, er grunnleggende i bærekraftig utvikling. Derfor er det viktig at mennesker gis mulighet til å utvikle sine evner, samtidig som de har tilgang til ressurser som kan forvaltes. Enkeltmenneskets verdighet er grunnleggende for hvordan Strømmestiftelsen arbeider med å utrydde fattigdom. Menneskets rett til et verdig liv, begrunner hvorfor vi i det hele tatt er engasjert i utviklingsarbeid. Svært mange av våre medmennesker er faktisk ikke forunt et verdig liv, eller rettere sagt: De er frarøvet sine rettigheter til det.

Vi ønsker å skape jobbmulighet for enkeltmennesker, og finne entreprenør- talenter for å skape arbeidsgivere. Når det skapes verdier i lokalsamfunnet, blir det noe å dele. Det er verdig utvikling!

Generalsekretær Strømmestiftelsen

Å ta respekten for verdighet på alvor, pålegger oss et moralsk ansvar for å bidra til at alle mennesker får lik mulighet til et verdig liv. Derfor arbeider Strømmestiftelsen etter en rettighetsbasert utviklingsstrategi. Vårt arbeid skal bidra til å oppfylle menneskerettigheter og skape muligheter til å leve verdige liv.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2013

De mangler et levebrød. IDÉ/TEKST/LAYOUT/FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

Vi gir de jobbløse en jobbmulighet. Strømmestiftelsen gir fattige kvinner og menn en mulighet til å skaffe familien en stabil inntekt. Gjennom små lån og sparemuligheter klatrer de selv ut av fattigdommen. Strømmestiftelsen hjelper folk i gang. Du kan være med som jobbskaper: www.jobbskaper.no