Hts nr 3 2014 by Strømmestiftelsen

HAVET SOM ARBEIDSPLASS

TIDSLINJE

HJERTEVENN – 15 ÅR SENERE

Fiskerne i Munnakkaraya kom seg ut av fattigdommen da de fikk makt til å skape sine egne arbeidsplasser. SIDE 6-11

Vi tar et tilbakeblikk på noen av Strømmestiftelsens prosjekter. Reisen går helt tilbake til 1976. SIDE 12-17

Siri Søftestad fra Kristiansand fikk e-post fra Christine fra Uganda, som hun var Hjertevenn med for 10 år siden. SIDE 20-21

NR. 3 2014, 35.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Forsidebildet: Fiskemarkedet i Munnakkaraya, Sri Lanka. Foto: Egil Mongstad

NR. 3 2014, 35.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder

Fadder

4-5 Innblikk: Satsing på jobbskaping blant ungdom

12-17 Tidslinje: Strømmestiftelsen siden 1976 18-19 Hjertevenn: Onkel Emma

20-21 Hjertevenn-15 år senere 22-23 Gategutt ble skolegutt 24-25 Lucie tok livet tilbake 26-27 Stort&smått 28-29 Slik skapes jobber 30-31 Syklende forretningskvinne

6-11 Havet som arbeidsplass

32-33 Burkina Fasos neste president 34 Smilet 34 Den store historien

20 27

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siv Iren S. Kolstad JOURNALISTER: Margrete Kilde Nes, Asle Stalleland, Egil Mongstad, Christina Milsom, Kirsten Falch, Doreen Basirika, Kristian Slettebø, Jonas Halvorsen, Nina Roland, Siv Iren S. Kolstad GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 23.200 ADRESSE: Skippergaten3/5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Gresshoppesvermer, leprakolonier og jobbskaping

28 24 22

1970-tallet: Den vesle fiskerlandsbyen Munnakkaraya på østkysten av Sri Lanka var fanget i en sirkel av fattigdom. Selv om fangsten var god, klarte ikke familiene å komme seg ut av fattigdommen. Folk manglet hus, sanitæranlegg, utdanningstilbud og helsetjenester. Mange var gjeldsslaver til private pengeutlånere.

historie om årene som har gått. Før soloppgang ble han med fiskeren Fernando ut på rekefiske. Siden Strømmestiftelsen begynte arbeidet i Munnakkaraya på slutten av 70-tallet, har landsbyen opplevd store endringer. I den spede begynnelsen ble det sørget for vann i kraner, hjem ble bygget og det ble startet spare- og lånegrupper. Mange norske givere bidro med pengestøtte til Munnakkaraya, for å gi fiskerne selvstendighet. I dag har fiskerlandsbyen brutt fattigdomssirkelen.

1980-tallet: Himmelen over Mali fikk svarte skyer av summende insekter. Enorme gresshoppesvermer invaderte landet og slukte avlingene foran øynene på bøndene. Dette rammet hardt en nasjon som allerede var på randen av sultkatastrofe. Arbeidet med å få kontroll over gresshoppene pågikk over flere år. Strømmestiftelsen ledet arbeidet med å sprøyte tusenvis av mål.

Det er viktig å minnes sin historie. Samtidig er det like viktig å se fremover. Mikrofinans, utdanning og menneskerettigheter vil prege vår historie videre:

På lageret har vi et bildearkiv som går tilbake til 70-tallet. Gamle svart-hvitt bilder i ulike formater, som forteller viktige historier om hvordan Strømmestiftelsens arbeid ble til. Bildene ligger sirlig ordnet etter land og prosjekt. På baksiden av hvert bilde står det håndskrevne notater fra feltbesøk. Bildene viser undervisning ved asfaltskoler i Calcutta, arbeidet med å skaffe rent vann til landsbyer på Sri Lanka, misjonærer og sykepleiere som pleiet spedalske på Madagasker, og jobben med å bekjempe gresshoppesvermene i Afrika. I dette magasinet tar vi et tilbakeblikk – og henter frem noen av prosjektene som Strømmestiftelsens givere har støttet gjennom årene som har gått. Vi har laget en tidslinje fra 21. september 1976 til høsten 2014. Vi får ikke plass til alle prosjektene og bidragsyterne, men vi har plukket ut noen hendelser som illustrerer hvordan Strømmestiftelsens arbeid har endret seg gjennom årene. Mange av våre støttespillere har vært med siden begynnelsen, og vil nok kjenne igjen mange av prosjektene.

2010-tallet: Hvert år blir tusenvis av jenter i Bangladesh giftet bort som barn. I Nepal vokser kasteløs ungdom opp i et samfunn der de undertrykkes. I Vest-Afrika faller barn ut av skolegangen. Arbeidsledig ungdom trekkes mot islamistgrupper. I følge den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) trenger verden 600 millioner arbeidsplasser i de kommende årene. Dette er vår vei videre.

Siv Iren S. Kolstad redaktør

I fjor var Egil Mongstad på Sri Lanka for å møte menneskene i Munnakkaraya, og høre deres kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

Er du ungdom i et fattig land, er det ikke mange som jobber for deg. Sjansen er stor for at du er en av veldig mange jevnaldrende som er trengt inn i et hjørne av tapt skolegang og stengte dører. Og det du kunne trengt mest av alt, er en helt vanlig jobb.

Satsing på jobbskaping blant ungdom Av Margrete Kilde Nes og Asle Stalleland

I 2013 rapporterte International Labour Organization (ILO) om 73 millioner arbeidsløse ungdommer på verdensbasis. Av disse har mange aldri hatt en jobb, og i tillegg er mange millioner sysselsatt i usikre jobber med lav produktivitet og svært lav lønn. 85 % av alle unge mellom 15 og 24 år bor i utviklingsland. Afrika har den yngste befolkningen av alle regioner. Og den vokser. Ifølge African Economic Outlook vil andelen unge i Afrika bli doblet innen 2045. Dagens unge er en hardt prøvet generasjon, og faren er stor for at denne situasjonen vil eksplodere i årene som kommer. Lite vil bli viktigere enn å sørge for at ungdom får mulighet til å være med på å utvikle landet sitt i stedet for å ødelegge det.

viklede landene opplever at potensielle medarbeidere mangler helt grunnleggende kunnskaper om hva som skal til for å fungere i en jobb. Rapporten poengterer behovet for praktisk arbeidstrening i form av praksisplasser, lærlingplasser og andre serviceprogrammer som kan være med på å utvikle de egenskapene som arbeidslivet trenger. Tall fra Sør-Afrika viser at selv noen få måneders arbeidserfaring kan tredoble sjansen til å få en fast jobb. – Selv om det generelle utdanningsnivået har steget i Afrika de senere årene, er altfor lite av utdanningen praktisk rettet mot fag som arbeidsgiverne trenger, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Øyvind Aadland.

JOBB ER UTVIKLING ILO tegner et tydelig bilde av hva sysselsetting betyr. Det handler ikke bare om velferd for individet og familien, men like mye om ringvirkninger som fattigdomsreduksjon, økonomisk vekst og sosialt samhold. Alternativet for mange er det stikk motsatte – vold, narkotikamisbruk, ensomhet, depresjon eller selvmord. Mange tvinges inn i livsløp der de ødelegger seg selv, mens andre får livet brutalt ødelagt av mennesker rundt seg. Barneekteskap, trafficking til slaveri eller sexhandel, rekruttering til fundamentalistgrupperinger – mange står klare til å utnytte barn og unge som ikke har noe sikkerhetsnett rundt seg.

LÆRLINGEORDNINGER Strømmestiftelsen har mange års erfaring med utdanning og mikrofinans og har sett tusenvis av ungdommer skaffe seg en inntekt ved egen hjelp. Generalsekretær Aadland er nå klar til å utvide denne satsingen. – Både Strømmestiftelsen og ungdommene vi jobber med ser at det trengs en komponent til. Koblingen til det etablerte arbeidslivet har vært for svak, og vi trenger flere kontaktpunkter mellom arbeidsvillig ungdom og bedrifter med behov for arbeidskraft, sier Aadland. Strømmestiftelsen vil derfor framover satse mer på å koble ungdom til næringslivet, særlig gjennom lærlingeordninger. – Vi tror på ungdom som mange har gitt opp, og som veldig ofte ikke tror på seg selv. Vi tror at det finnes en annen vei videre. En jobb, en inntekt, et sted der noen trenger det du kan bidra med. Derfor er jobbskaping et stort fokus for Strømmestiftelsen i dag og vil ble enda viktigere i årene framover, sier Aadland.

UNGDOM MANGLER PRAKSIS OG YRKESERFARING I rapporten «Africa at work» (McKinsey Global Institute 2012) er arbeidsgivere spurt om hva som er de viktigste grunnene til at de ikke ansetter flere. En viktig årsak er rett og slett manglende arbeidstrening. Særlig små bedrifter i de minst ut-

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Foto: Jonas Halvorsen

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

På 80-tallet var fiskerlandsbyen Munnakaraya på Sri Lanka fanget i en sirkel av fattigdom. Fiskerne hadde ikke tilgang til markedet og ble utnyttet av mellommenn som videresolgte fangsten. Familier manglet hus, sanitæranlegg, utdanningstilbud og helsetjenester. Mange var gjeldsslaver til private pengeutlånere.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Havet som arbeidsplass

Fiskerne i Munnakkaraya kom seg ut av fattigdommen da de fikk makt til 책 skape sine egne arbeidsplasser.

Tekst og foto: Egil Mongstad, Sri Lanka, 2014

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

lokka er fire om morgenen. Det er fortsatt mørkt når 60 år gamle Mihidnkulasoonaya Suwakin Fernando setter kurs mot fiskeområdene utenfor vestkysten av Sri Lanka. Det er bare kråkene og noen dusin andre fiskere som lager liv i lagunen når Fernando setter seil og legger den gamle katamaranen fra land. – Her har jeg fisket siden jeg var guttunge, sier Fernando og setter kursen mot områdene hvor han vet han kan få de store rekene, de han kan tjene mest på. Han er ikke alene på havet. I morgenlyset dukker det stadig opp flere katamaraner. Lagunen er en viktig inntektskilde for de fleste familiene i fiskerlandsbyen. Som silhuetter mot en stålblå skumrings himmel flyter de tradisjonelle katamaranene stille bortover på havet. 1000 METER GARN I katamaranen har Fernando 1000

meter garn. 48 lengder knyttes sammen i en lang lenke som strekker seg en kilometer i sjøen. Når garna er i sjøen må Fernando vente noen timer før han kan trekke. Kråkene er ivrige tilskuere, og en flokk hvite terner flyr lavt over vannet. Fernando bruker ventetiden til å fiske med det tradisjonelle kastegarnet. For noen år siden fikk han konstatert leddgikt, og det er vondt å kaste. Men noen kast blir det før natta glir over mot dag. Fra flyplassen i nærheten høres lyden av fly som lander og letter. Når presidenten eller noen i hans familie er ute og flyr, blir lagunen stengt og ryddet for fiskere. Fis-

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

kerne rister på hodet – de skjønner ikke hva som er så farlig med at de ligger der og trekker sine garn. Det er stille i lagunen. Hvor stor blir fangsten denne dagen? Får jeg nok til å dekke familiens behov? Noen kråker skriker og flakser bort. En og annen fisker sier noe til mannen i nabobåten. Det går to og tre timer og snart setter de sine segl, den ene etter den andre på vei mot land og markedet med dagens fangst. Det er ingen motor som lager bråk her – her er det bare seil. FISKERNE LEVDE I FATTIGDOM Hverdagen til fiskere som Fernando har endret seg de siste 30 årene. På 80-tallet var innbyggerne i Munnakaraya sterkt preget av fattigdom. Familier manglet hus, sanitæranlegg, utdanningstilbud og helsetjenester. Selv om havet var fullt av fisk og fangsten var god, hadde ikke fiskerne adgang til markedet. Det var mellommennene som satt igjen med fortjenesten. Når fiskerne kom hjem, brukte mange pengene de tjente på alkohol. Mange hjem og familier hadde det tøft på grunn av dette. – Men vi har fått det til og fått det mye bedre enn vi hadde det før, sier Fernando. Endringen kom da landsbyen selv tok tak i problemene. De har skaffet helsetjenester, utdanningsinstitusjoner og har skapt flere tusen arbeidsplasser. MANGLET BANKTILGANG I likhet med Fernando, har også

Endringen kom da landsbyen selv tok tak i problemene. Mihidnkulasoonaya Suwakin Fernando

Jude Shelton Silva bodd hele livet i Munnakkaraya. Som ung fisker ble han engasjert av Strømmestiftelsen. – Da Strømmestiftelsen kom hit for 25 år siden utfordret de oss til å danne grupper og sammen finne løsninger på problemer og utfordringer, forteller Jude. Han ble med på å starte opp det lokale kooperativet Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society, for å forbedre forholdene i lokalsamfunnet. Han husker godt fattigdommen i landsbyen, og forteller hvordan mangel på inntekt gjorde fiskerne avhengige av lånehaier. – Ingen banker ville etablere seg her. Ingen ville gi lån til fiskerfamiliene som ikke hadde noe å sette i sikkerhet. Dermed var eneste alternativet pengelånere som kunne ta skyhøye renter og sette oss og våre familier i en endeløs gjeld. Vi var egentlig overgitt til oss selv og vår egen skjebne. Ingen hadde noen tro på oss, sier Silva. TOK MAKTA I EGNE HENDER – Hver dag brukte fiskerne opp pengene de tjente. Vi hadde ikke kultur for å spare. Vi visste heller ikke hvordan vi skulle spare. Derfor startet vi spare- og lånegrupper, hvor vi fikk opplæring i husholdningsøkonomi og hvordan markedet fungerte, forteller han videre. Den største utfordringen var å stoppe pengestrømmen som gikk ut av Munnakkaraya, og heller få den til å sirkulere i lokalsamfunnet. – I begynnelsen var mennene skeptiske til endringene. Det var kvinnene som var drivkraften. Men etter hvert kom også mennene på banen. Alle fiskerne gikk sammen. Vi organiserte en egen markedsplass og inviterte eksportfabrikkene til oss. I stedet for å selge via mellommenn, solgte vi hele rekefangsten direkte til fabrikkene. Da fikk vi riktig pris, og vi kunne begynne å investere i vårt eget lokalsamfunn. Det ga oss mye makt og en tydelig stemme inn til myndigheter og politikere, forklarer Jude Silva, som i dag er leder av Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society. >>>

3Ektepar i jobb: Denesia Fernando (58) er også i arbeid. Fra halv tre om

morgenen selger hun fisk på det store fiskemarkedet i Negombo. – I går solgte jeg for 250 rupi og i dag tjente jeg 850 rupi. Det er en god inntekt og jeg trives godt med det, sier Denesia. Utgiftene til husholdningen deler de mellom seg. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

matpriser i Sri Lanka:

Vannregning K) ltr: 492 (22 NO pr.mnd/18000 3 NOK)

0 (2 1 liter melk: 50

100 (4,50 NOK) 1 kilo sukker: ,50 NOK)

1 kilo ris: 75 (3

: 75 (3,50 NOK)

1 kilo maismel

(2,70 NOK)

1 kilo tomat: 60

80 (3,60 NOK) 1 kilo bønner: ,25 NOK)

1 kilo løk: 50 (2

Gass til koking NOK) ruk): 2420 (109 (1,5 mnd. forb : 220 (10 NOK) 1 liter coca cola 550 (25 NOK) 1 kilo biffkjøtt: 0 (29,50 NOK)

1 hel kylling: 65

r): 400 (18 NOK)

1 kilo fisk (sto

NOK) åfisk: 150 (6,80

1 kilo sm

r: 300 (13,50 NO

1 kilo små reke

,80 NOK)

1 kilo salt: 40 (1

1 stk hvitt brød

(loff ): 60 (2,70

NOK)

tt: 500 (23 NOK)

1 kilo svinekjø

de ofte kjøtt Søndag spiser tid er fisk ff. Hverdagsmål – kylling, svin, bi og grønnsaker og reker med ris julemiddag er En tradisjonell ker, store og små re 3 – 4 sorter fisk, aker, ris kylling, grønns koteletter, biff, r. og mye krydde inn via varer er hentet *Prisene på mat i Colombo nt ns regionko or lse te tif es m m rø St yggerne mtaler med innb og gjennom sa a. i Munnakkaray

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

SELVSTENDIG ORGANISASJON Da lokalbefolkningen hadde fått den starthjelpen de trengte til å stå på egne bein, trakk Strømmestiftelsen seg ut. – Nå klarer vi oss selv, og har blitt en bærekraftig organisasjon med nærmere 2000 medlemmer, som har skapt arbeidsplasser i landsbyen. Det er en organisasjon som betyr noe for flere tusen mennesker. I dag har vi en hovedbank og to filialer i landsbyen. Skolene våre er blitt bedre, de sanitære forholdene er bedre, veiene er bedre, barnehagene er bedre, det er bedre hygiene og ernæring, og flere av våre ungdommer tar høyere utdanning. Munnakkaraya har blitt et eksempel som flere kommer til for å se og lære fra. Vi er stolte og takknemlige over hva vi har fått til, sier Silva. SÅRBAR LAGUNE Veien er ikke lang fra Munnakkaraya til hovedstaden Colombo, der presset på boligmarkedet øker. Motorveien gjør lagunen ved Munnakkaraya til et attraktivt område å bygge ut for dem som har penger. Fiskerne har allerede begynt å merke at yngleplasser og den viktige mangroveskogen er i ferd med å forsvinne. – Da motorveien til flyplassen ble bygget, ble deler av lagunen tatt. Mangroveskogen der var blant de beste yngleplassene for reker og scampi. Men nå er de borte. Det merker vi. Noen dager er det svært lite å få, sukker Fernando.

Sri Lanka

Colombo

FAKTA For han og familien er hverdagen og fremtiden i stor grad avhengig av rekefangsten. FRYKTER FOR FISKEPLASSEN Langs stranda ved Munnakkaraya har Fernando gjort båten sjøklar igjen. På katamaranen ligger garnene oppredd og klare til en ny dag og nytt fiske. I dag ble fangsten på omlag to kilo reker, som han solgte til den faste oppkjøperen på markedet for 950 rupier (ca. 46 kroner). Fiskeren er fornøyd med det. Han bruker 300 rupier (ca. 14 kroner) på å kjøpe fisk til dagens middag – resten sparer han til vedlikehold av garnene. Det er en kostbar, men nødvendig utgiftspost. – For ikke lenge siden kjøpte jeg nye garn. For å få råd måtte jeg pantsette konas smykker, samtidig som jeg tok opp lån fra Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society. Men nå er lånet betalt ned og smykkene innløst. Organisasjonen er viktig for oss. Den har vært med å skape jobber, optimisme og muligheter. Uten den hadde det ikke vært enkelt her, forteller Fernando.

Formiddagssola er i ferd med å varme og den ene fiskeren etter den andre er på vei mot land og til markedet med dagens fangst. Det er ingen motor som lager bråk her – for her bruker fortsatt de fleste fiskerne fortsatt bare seil.

Munnakkaraya, 1970-tallet Strømmestiftelsen startet arbeidet i Munnakkaraya på slutten av 70-tallet. Lokalbefolkningen i fiskerlandsbyen Munnakkaraya på Sri Lanka var fanget i fattigdom. De manglet hus, sanitæranlegg, utdanningstilbud, helsetjenester og banktjenester. Lokalbefolkningen fikk støtte til å organisere seg og sammen finne løsninger på problemene. 1985 De fleste i Munnakkaraya var gjeldsslaver til private pengeutlånere. Da organisasjonen Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society ble stiftet i 1985, fikk lokalsamfunnet et samlingspunkt der de kunne diskutere utfordringer, og sammen finne løsninger. Da lokalsamfunnet klarte seg på egenhånd, trakk Strømmestiftelsen seg ut av prosjektområdet. 2014 Organisasjonen Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society har i dag nærmere 2000 medlemmer fordelt på 130 grupper. I tillegg til sparing tilbyr de huslån og lån til næringsutvikling. De gir også lån til dåp, gravferd, til å dra på pilegrimsreise, til fiskegarn, til båt og en rekke andre tiltak og behov. Ved å ta utviklingen i egne hender har lokalsamfunnet brutt fattigdomssirkelen. De har skaffet helsetjenester og utdanningsinstitusjoner, og skapt hele 9.800 arbeidsplasser.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

Strømmestiftelsen 1 Strømmestiftelsen ble stiftet 21. september 1976. Vi har plukket ut noen hendelser som gir et lite innblikk i årene som har gått siden oppstarten. 1980 21. september 1976

Pastor Strømmes Minnestiftelse ble stiftet Stiftelsen vedtok å videreføre pastor Strømmes støtte til misjonærer i Asia og Afrika. De første bevilgningene ble kanalisert via misjonærer som arbeidet i Hong Kong, på Madagaskar, i India og i Japan. Senere ble navnet Pastor Strømmes Minnesstiftelse endret til Strømmestiftelsen.

Hjelp til selvhjelp-magasinets begynnelse Utgitt for første gang i 1980. Den gang under fanen «DE RØDE ANNONSER Meldingsblad for Pastor Strømmes Minnestiftelse». I 1987 ble navnet på bladet endret til Hjelp til selvhjelp. I magasinets første nummer i 1980 kunne man blant annet lese intervjuer med misjonær Agnar Espegren, som drev klinikk for narkomane i Hong Kong, og om misjonær Olav Hodne i Lutheran World Service, som ledet arbeidet blant de fattigste i Calcutta, bare noen kvartal fra Mor Theresa. Det ble holdt undervisning på fortauskoler og organisert grupper som sammen fikk tatt opp banklån og skaffet inntekt.

............................ 1976

1977

1978

1979

1981 1976

Pastor Strømmes røde annonser Strømmestiftelsen ble etablert 21. september i 1976 og har sin opprinnelse i det arbeidet som prest og kapellan i Kristiansand Domkirke, Olav Kristian Strømme, startet. Strømme var en innsamler uten sidestykke. Han var kjent for å bruke røde annonser i avisene for å samle inn penger til ulike misjons- og utviklingsprosjekter. Etter hans bortgang tok nevøen Gunnar Strømme arbeidet videre.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

1980

1981

TV-besøk i Fiskerlandsbyen Munnakkaraya, Sri Lanka I 1981 kom det internasjonalt fjernsyn til Munnakkaraya på Sri Lanka. Etter et par år med arbeid skulle vannkranene for første gang åpnes. Tidligere hadde landsbyen bare én kran på deling. Den lå 1,5 kilometer unna, og de hygieniske forholdene var dårlige. Dette ble starten på et prosjekt som endret livet for mange tusen mennesker – og en landsby som fikk makt til å endre sin skjebne. Prosjektet ble innIedet i samarbeid med organisasjonen Mary’s Venner. Det ble jobbet helhetlig med vann, helse, utdanning og jobbskaping. I 2013 mottok Munnakkaraya HTS-prisen, som en følge av den bærekraftige utviklingen som fiskerlandsbyen har klart å skape. Les mer om prosjektet på Munnakkaraya på side 6-11.

1976 -----> 1982

Radioprosjekt i Sør-Amerika Det første større prosjektet i SørAmerika var radioprosjektet «Gi indianerne en stemme» i Ecuador. En nærradio ble brukt som undervisningskanal inn mot indianerbefolkningen. Temaene for radioen var helse, landbruk, analfabetisme og kristentro. I dag jobber Strømmestiftelsen kun i Bolivia og Peru i Sør-Amerika, med prosjekter for gatebarn og ungdom, samt noen prosjekter innen mikrofinans i Andesfjellene.

1984

Rune Larsen ble ambassadør Han ga ut platen «Flammen» året etter. Inni coveret lå det en liten lapp med en oppmuntring om å støtte Strømmestiftelsen, samt en vedlagt kupong. Rune Larsen er fortsatt engasjert i Strømmestiftelsens arbeid.

1985

Sultkatastrofe i Sahel Strømmestiftelsen begynte arbeidet i Vest-Afrika da tørkeog sultkatastrofen brøt ut på midten av 80-tallet. I Mali ble det i flere år delt ut mat og drevet helseprosjekt for å forhindre barnedødelighet. I 1987 ble det også startet et prosjekt med solcellepanel som energikilde til vannpumper. I 2014 fokuserer Strømmestiftelsen arbeidet i Vest-Afrika på utdanning og mikrofinans.

1987

FNs Bolignødsår Fiskerne i Munnakkaraya på Sri Lanka bodde i falleferdige hus, som ga dårlig beskyttelse mot regn og oversvømmelse. Strømmestiftelsen besluttet derfor å bygge hjem til 75 familier i Munnakkaraya. I 1987 kostet det 15.000 kroner å bygge et hus på Sri Lanka.

.............................. 1982

1985

1983

1984

I fokus: De fattiges økonomi Strømmestiftelsens arbeid med spare- og lånemuligheter for de fattigste daterer seg tilbake til 80tallet. Allerede da begynte man å fokusere på de fattigstes manglende tilgang til banktjenester. De første formelle spare- og låneprogrammene ble startet i Bangladesh av Grantham Fernando, som var ansatt av Strømmestiftelsen. Mikrofinans er i dag en av Strømmestiftelsens hovedpilarer, sammen med utdanning.

1985

1985-1990

1986

Gresshoppebekjemping i Mali På 80-tallet opplevde bønder i Mali store svermer av gresshopper som spiste opp avlingene. I Hjelp til Selvhjelp-magasinet i 1989 fortalte prosjektleder Kjell Bentsen om viktigheten av å bekjempe gresshoppesvermene for å forhindre sultkatastrofer: «Én gresshoppe spiser ikke mer enn ca. 2 gram i døgnet. Men når vi har en tetthet på rundt 100 gresshopper per kvadratmeter går det altså med et halvt kilo på dette lille området, eller tilsvarende 500 kilo grønnfôr på ett mål bare på en dag». Norad og UD finansierte prosjektet, men Strømmestiftelsen ledet arbeidet med å sprøyte om lag 2 millioner mål årlig for å holde gresshoppeinvasjonen under kontroll. Vi var den største norske organisasjonen i kampen mot gresshoppinvasjonen i Sahel.

1987

1988

Innsamlingskontrollen Strømmestiftelsen ble medlem av Innsamlingskontrollen.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

Strømmestiftelsen 1989 -----> 1989

Hjertevenn Hjertevenn ble lansert i 1989, med fadderprosjekter i India, Bangladesh, Mali og Senegal. Dette var en ny vri på en tidligere giverordning som ble kalt fjernadopsjon. Allerede det første året meldte over 2000 nordmenn seg som Hjertevenner. Den gang fikk norske Hjertevenner bilder og informasjon om sitt eget fadderbarn. Med tiden har konseptet endret seg, og i 2014 støtter norske Hjertevenner alle barn i Strømmestiftesens prosjekter. Endringene ble gjort for å unngå forskjellsbehandling av barna og for å minske administrasjonskostnader. I 2013 nådde arbeidet 166 653 barn i våre prosjekter. I år feirer Hjertevenn 25 år. Les mer om Hjertevenn på side 16-19.

1994

Folkemordet i Rwanda Johannes Sannesmoen fra Strømmestiftelsen var til stede i hovedstaden Rwanda da folkemordet brøt ut. Han ble en viktig stemme og øyenvitne for norske medier. Strømmestiftelsen var aktiv i fredsprosessen i kjølvannet av folkemordet. Blant norske givere ble det samlet inn i overkant av 5 millioner kroner til Rwanda.

1994

Den første rammeavtalen med Norad Den første rammeavtalen med Norad ble signert i 1994 og var på 6,5 millioner. I 2014 har Norad økt sin støtte til 58 millioner. De siste årene har offentlig støtte samlet utgjort om lag 40 % av Strømmestiftelsens budsjetter.

.............................. 1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1989

Operasjon Dagsverk til Peru Strømmestiftelsen fikk Operasjon Dagsverk (OD) for første gang i 1989. Pengene gav ungdom fra indianerbefolkningen i Peru muligheter til utdanning og hjelp til å starte inntektsbringende arbeid. Misjonær Liv Haug var en sentral samarbeidspartner for Strømmestiftelsen. Det ble satt OD giverrekord på 25 millioner kroner.

1994 1989

Desentralisert organisasjon Året 1989 begynte arbeidet med å desentralisere Strømmestiftelsen. Det første regionkontoret åpnet i Dhaka i 1989 (hovedkontoret i Asia ble senere flyttet til Sri Lanka), kontoret i Peru åpnet i 1990, i Mali 1991 og kontoret i Uganda åpnet i 1994. I dag har Strømmestiftelsen kun lokalt ansatte i prosjektlandene, og vi jobber gjennom lokale samarbeidspartnere.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

1994

HTS-pris til Thor Heyerdahl Hjelp til selvhjelp-prisen ble for første gang delt ut i 1994. Den gang var det Thor Heyerdahl som fikk prisen for sitt engasjement for lokalbefolkningen i Tucume, Peru. Siden 1994 er prisen delt ut 12 ganger.

Konfirmant-aksjonen SKRIK Over 20.000 konfirmanter i Norge deltok i SKRIK- aksjonen i 1994. Konfirmantprest Svein Holberg tok initiativ til aksjonen for å engasjere konfirmanter i humanitære prosjekter. Fokuset for aksjonen i 1994 var foreldreløse barn i Rwanda. SKRIKaksjonen ble årlig arrangert av Strømmestiftelsen fra 1994-2012.

1995

ALALAY – «Jeg fryser» 4000 meter over havet, i Bolivias hovedstad La Paz, bor og jobber tusenvis av barn på gata. De sover i trær eller i tomme gravkamre. I 1995 inngikk Strømmestiftelsen et samarbeid med gatebarnorganisasjonen Alalay, som arbeider for å gi barna et trygt sted å bo. I dag drives også forebyggende arbeid for å forhindre at barn havner på gata. Tusenvis av norske givere har engasjert seg spesielt i arbeidet for gatebarn i Bolivia. Strømmestiftelsen samarbeider fortsatt med Alalay.

1996

Utveksling for ungdom: Act Now Hvert år reiser 15-16 norske ungdommer ut for å ha praksis i våre prosjekter. Strømmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now ble startet i 1996.

MYSA I 1996 startet et samarbeid med den kenyanske organisasjonen Mathare Youth Sports Association (MYSA), som driver et fotballprosjekt blant barn og ungdom i Mathare-slummen i Nairobi. I tillegg til idrett driver MYSA også blant annet informasjonsarbeid mot HIV, mediearbeid og miljøarbeid. MYSA har betydd svært mye for ungdom i Mathare, og har flere norske støttespillere. Strømmestiftelsen avsluttet samarbeidet med MYSA i 2012.

............................... 1996

1997 1997

1996

Ny Logo Et hjerte i sør.

1998

HTS-prisen til Muhammad Yunus Hjelp til Selvhjelp-prisen ble tildelt Yunus for hans arbeid med mikrofinans. Noen år senere fikk også Yunus Nobels Fredspris.

1999

2000

2001

1999

Jamii Bora og Kaputiei Høsten 1999 startet et spennende og utfordrende samarbeid med Jamii Bora Trust (JB), en organisasjon som tilbød finansielle tjenester til fattige mennesker fra slummen i Nairobi. Organisasjonen vokste raskt, og mange fattige startet små virksomheter som ga dem muligheter til gradvis å klatre ut av fattigdom. Drømmen om en egen bolig utenfor slummen vokste fram. Dette ble starten på boligprosjektet Kaputiei. Fra en oppstart med 50 tiggere har JB utviklet seg til å bli en bank for fattige og har etablert «byen» Kaputiei. Her har mange av de første medlemmene fått lån av JB og kjøpt sitt eget hus. Agder Energi, ABCenter og Skagerak Energi var sentrale støttespillere til JB og Strømmestiftelsen. I dag har Kaputiei egen skole, strøm og rent vann. I 2013 startet Strømmestiftelsen en utfasing av støtten til Kaputiei. En evaluering utført av Nordic Consulting Group konkluderte med at de kenyanske partnerne nå var i stand til å videreføre utviklingen av Kaputiei og banken på egen hånd.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

--> 15

Strømmestiftelsen 2002 -----> 2004

2003

Speed School i Vest-Afrika Speed School er en intensiv utdanning på ni måneder for barn fra åtte til tolv år, som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne. Etter bestått eksamen kan elevene starte i vanlig 3. eller 4. klasse. Skolene opprettes i landsbyer der det ikke finnes skoletilbud fra før av. Etter endt skoleår flytter skolen videre til en annen landsby. Strømmestiftelsen har Speed School-prosjekter i Niger, Mali og Burkina Faso, tre av verdens aller fattigste land. Siden starten i 2004 har i underkant av 125.000 barn gjennomført Speed School-utdanning i Vest-Afrika. 100.000 av disse har kommet seg videre til den offentlige skolen.

Ny strategi: Utdanning og Mikrofinans Strømmestiftelsen gjorde i 2003 et strategisk valg om å fokusere på to satsningsområder: Utdanning og mikrofinans. Derfor etablerte Strømmestiftelsen egne mikrofinansselskap i 2004. I 2013 nådde Strømmestiftelsen om lag 660.000 mennesker. Av disse deltar 2/3 i mikrofinansprogrammer.

2006

Mimeta Sammen med VestAgder fylkeskommune etablerte Strømmestiftelsen selskapet Mimeta – senter for Kultur og Utvikling. Mimeta arbeider med kultur innenfor internasjonalt utviklingssamarbeid.

2008

Operasjon Dagsverk til Bangladesh Tusenvis av norske ungdommer la ned en stor innsats for å sette fokus på undertrykkelse av jenter og barneekteskap i Bangladesh.

............................... 2002

2003

2004

2006

2007

2008

2006

2003

Business Partner opprettet Strømmestiftelsen utviklet sin relasjon med næringslivet fra enkeltdonasjoner til en langsiktig partnermodell. Dette gjorde næringslivet til en viktig brikke i arbeidet med å bekjempe fattigdom. I 2014 er det 54 partnerbedrifter som støtter Strømmestiftelsen sitt arbeid.

2005

2004

Tsunami rammet Sri Lanka Strømmestiftelsen var aktive støttespillere like etter naturkatastrofen. Det ble bygget nye hjem og skoler i områdene som var hardest rammet av bølgen. I dag har vi et spesielt fokus på områder nord på Sri Lanka, der Strømmestiftelsen deltar i arbeidet med å gjenoppbygge landsbyer etter borgerkrigen.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Shonglap: Stopp barneekteskap i Bangladesh 66 % av alle jenter i Bangladesh gifter seg før de er fylt 18. Hvert år inngås det tusenvis av barneekteskap. Jentene kan være så unge som 10-12 år. Shonglap ble startet i 2005 og er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år i Bangladesh. Programmet skal styrke jenters rettigheter i lokalsamfunnet og forhindre barneekteskap. Shonglap fikk Operasjon Dagsverkstøtte i 2008. Hittil har over 100.000 deltatt i programmet.

2006

Fredslandsby i Sør-Sudan Sammen med biskop Paride Taban begynte Strømmestiftelsen arbeidet med å bygge en fredslandsby i SørSudan i 2006. «Holy Trinity Peace Village, en landsby der folk fra nord og sør, fra forskjellige stammer og religioner kan leve sammen. Utvikling er fred, og fred skaper utvikling». – Biskop Paride.

2012 2009

Rosa logo Strømmestiftelsen fikk ny rosa logo. En sterk farge som krever oppmerksomhet og hinter tilbake til pastor Strømmes røde annonser. Vi tar med oss fargen fra røde annonser inn i en rosa fremtid. Visjonen er fortsatt den samme som pastor Strømmes drøm: En verden uten fattigdom.

Operasjon Dagsverk: Kasteløs ungdom i Nepal Situasjonen for kasteløse i Nepal er urovekkende. Arbeidet for kasteløse i Nepal startet opp i 2012, gjennom utdanningsprosjektet Samvad som retter seg spesielt mot kasteløs ungdom. Programmet fikk Operasjon Dagsverkstøtte i 2012. Siden oppstart har mer enn 8000 jenter og 1000 gutter gjennomført Samvad.

2014

Fredsforhandlinger i Sør-Sudan Arbeidet i Sør-Sudan fokuserer på utdanning, praktisk yrkesopplæring og jobbskaping. Vi er stolte over at Biskop Paride er en av våre næreste samarbeidspartnere. Strømmestiftelsen har jobbet i Sudan helt siden slutten av 80-tallet, i samarbeid med andre norske organisasjoner.

.............................. 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2013

Jordskjelvet på Haiti 12. januar 2010 krevde jordskjelvet på Haiti 230 000 menneskeliv. Strømmestiftelsen bidro med å samle inn penger til nødhjelp og gjenoppbygging av lokalsamfunn. 7 millioner kroner ble samlet inn og kanalisert gjennom utenlandske samarbeidspartnere.

Jobbskaper I følge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), vil verden mangle 600 millioner arbeidsplasser innen 2020. Jobbskaping er et av Strømmestiftelsens største fokusfelt i tiden fremover. Vi skaper jobbmuligheter gjennom å kombinere utdanning og mikrofinans. I 2013 ble den første Jobbskaperkampanjen arrangert i Kristiansand.

2014

Jobbskaperkampanje i Stavanger September 2014. Les mer på www.jobbskaper.no

Strømmestiftelsen 2014 -----> www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

HVERDAGSHELTEN:

Reservepappa

Alle barnas «onkel Emma»

Tidlig om morgenen, i det milde, varme sollyset, sitter en kjekk, ung mann på en benk like innenfor porten til barnehagen. Et bredt, varmt smil og et godt håndtrykk møter oss, og han presenterer seg som «Onkel Emma». Han er kledd i en knall orange t-skjorte, og er omkranset av barn som vil holde ham i hånda og sitte på fanget hans. Denne gangen var det lille Latif som vant koseplassen, og han sitter fornøyd og sutter på ei fille. Ved siden av ham ligger en oppslått bok, klar til å registrere barna som kommer inn. Emmanuel bor i barnehagen og er den første som møter barna om morgenen. Hver morgen står han opp klokka halv seks og åpner barnehagen. Så sitter han ved porten og tar imot barna når de kommer, mellom klokka seks og ni. Her er han både sosialarbeider og reservepappa for alle barna her. – Jeg har hatt begge mine praksisperioder her i Miles2Smiles og trives veldig godt, forteller han smilende. I tillegg til å gi barna et trygt farsbilde, bidrar han også til sikkerheten for barnehagens lokaler. Emmanuel bor nemlig i den nye avdelingen døgnet rundt, hele uka, som vaktmann. Det er helt nødvendig å ha døgnkontinuerlig vakthold, for å sikre at ingen kommer inn og tar noe om natten. – Hva motiverer deg for å jobbe her? – Jeg elsker barn, vil være et forbilde for dem, en de ser opp til. Her er mange alenemødre, så ungene trenger en farsfigur. De trenger å være sammen med begge kjønn. Jeg synger ofte sanger for dem, og prøver å få dem til å føle seg verdifulle. Et barns karakter må bygges fra bunnen av, så tidlig som mulig. Så en av mine oppgaver er å være den faren de ikke har – en trygg og stabil mann. Tekst: Kirsten Falch

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Fadder Hver dag er det en person som tar imot Latif, når han kommer til barnehagen: Emmanuel Ssemba (24). Han er sosialarbeider, vaktmann og reservepappa for alle barna i Miles2Smiles.

ØNSKER DU Å BLI HJERTEVENNFADDER? Ring oss på 03002, eller gå til www.fadder.no

Fadder «Onkel Emma» er alle barnas store helt, også Hjertevennen Latif. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

FAKTA Hjertevenn 25 år

Hjertevenn ble lansert i 1989. De første årene fikk norske Hjertevenner bilder og informasjon om sitt eget fadderbarn. Med tiden har konseptet endret seg, og i 2014 støtter Hjertevenner alle barn i Strømmestiftesens prosjekter. Endringene ble gjort for å unngå forskjellsbehandling av barna og for å minske administrasjonskostnader. I 2013 nådde arbeidet 166 653 barn i våre prosjekter. I år feirer Hjertevenn 25 år.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Christine (24) fra Uganda sendte e-post til sin norske Hjertevenn, Siri Søftestad. For å takke for skolepengene som hun fikk for 15 år siden.

Fadder

Hjertevenn – 15 år etter Tekst og foto: Doreen Basirika og Siv Iren S. Kolstad, Kampala/Kristiansand

– Den første e-eposten jeg fikk, slettet jeg. Jeg trodde ikke at den handlet om Strømmestiftelsen eller Hjertevenn. Men da det kom en e-post til, begynte navnet Christine å demre i bakhodet. Jeg tok kontakt med Strømmestiftelsen og fikk bekreftet at det var jenta som jeg hadde som Hjertevenn for mange år siden. Da ble jeg berørt, og syntes det ble viktig at kontakten ble fulgt opp, forteller Siri Søftestad fra Kristiansand. VILLE TAKKE HJERTEVENNEN Det var 24 år gamle Christine fra Uganda som tok kontakt med sin Hjertevenn. – Da jeg var liten hadde jeg en norsk Hjertevenn som het Siri Søftestad. Takket være henne fikk jeg begynne på barneskolen. Som voksen bestemte jeg meg derfor for å google navnet hennes, for å sende Siri en takk og fortelle henne at jeg har klart meg bra, forteller Christine. Hun sitter bak pulten sin på arbeidsplassen i Kampala. I fjor ble hun forfremmet til daglig leder i et konsulentfirma som har spesialisert seg på miljøspørsmål. – I 2012 fullførte jeg en bachelor i businessledelse, og nå er jeg i jobb, smiler hun. MISTET FAREN Da Christine var liten, var det ingen selvfølge at hun skulle få gå på skole. Hun ble født i 1991 i Bushenyi-distriktet, vest i Uganda. Da hun var ett år gammel døde faren, og familien havnet i en vanskelig økonomisk situasjon. Christines mor tjente litt penger som lærer på en barneskole i nærheten, men det var ikke på langt

– Jeg kan huske at mamma ble veldig glad og lettet. Det gjorde alt mye bedre for familien. Mine to søsken gikk på ungdomsskolen da, og utgiftene var ekstra høye. Jeg fikk stipend til å fullføre barneskolen, og senere fikk jeg et nytt stipend til ungdomsskolen og videregående, forteller Christine.

– Jeg ønsker Christine all verdens lykke til videre i hennes liv, sier Siri.

nær nok til å dekke utgiftene for henne og tre barn. – Da mamma ble enke, manglet vi nesten alt som barn trenger for å ha en god barndom, forteller Christine. Moren hennes var likevel fast bestemt på at barna skulle få en høyere utdannelse enn hun selv hadde fått. Hun sendte derfor de to eldste barna på skolen, selv om hun egentlig ikke hadde råd. Samtidig lette hun etter muligheter som kunne gi barna hennes et bedre liv. – Jeg tror mamma gikk rundt og håpte at en god samaritan ville stoppe opp og gi henne en håndsrekning, forteller Christine. FIKK SKOLESTIPEND I 1998 startet

Strømmestiftelsen et samarbeid med West Ankole Diocese, for å nå barn i sårbare situasjoner. Prosjektet ble støttet av norske Hjertevenner. Det ble utdelt skolestipend for å sørge for at fattige barn fikk utdanning. Ett av barna som fikk stipend, var vesle Christine, yngstemann i en søskenflokk på tre.

– TAKK, SIRI Det har gått mer enn ti år siden Christine gikk ut fra siste trinn på barneskolen, men hun husker fortsatt hvilken enorm betydning skolestipendet hadde for familien. – Jeg sendte en e-post til min norske Hjertevenn, fordi jeg bare måtte takke henne. Selv om det er mange år siden, sitter det fortsatt friskt i minnet. Familien min fikk skolemateriell, som bøker, blyanter og skoleuniformer. På toppen av det fikk vi stipend som dekket skoleavgiften. Jeg kommer aldri til å glemme den hjelpen. Den fikk meg hit jeg er i dag. Dersom ingen hadde hjulpet mamma på det tidspunktet i livet, tror jeg ikke at jeg hadde fått en lang utdanning. Suksessen jeg har i dag, er et resultat av dytten vi fikk fra våre norske Hjertevenner. Tusen takk, Siri. ØNSKER CHRISTINE LYKKE TIL – Det er godt å se at det fungerer. Man sender ikke penger ut i løse lufta, men hjelpen gir konsekvenser for enkeltmennesker. Jeg syns det var veldig hyggelig at Christine tok seg bryet med å søke meg opp og sende meg en hilsen. Det ga meg en opplevelse av mening. Jeg ønsker henne all verdens lykke til videre i hennes liv, forteller Siri.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

Tekst og foto: Kristian Slettebø, Act Now student 2013-2014

Uganda

Gategutt ble skolegutt

Mbale Kampala

- Livet på gata var så hardt at jeg flere ganger ønsket jeg ikke var født, sier Derrick (9). Han er et av mange gatebarn i Uganda som nå har fått håp om en bedre framtid.

For ett år siden gikk Derrick gatelangs og tigget i byen Mbale. Da ble han sett av sosialarbeiderne i organisasjonen CRO, som støttes av Strømmestiftelsens givere. Derrick fikk plass i rehabiliteringsklassen på CRO, og begynte i den offentlige skolen. Derrick kom til Mbale sammen med moren og to søsken etter at faren døde. Livet på landsbygda var for vanskelig for en enke med tre barn. I byen fant moren en ny mann. De giftet seg, men etter kort tid døde også han. Situasjonen var så håpløs at moren valgte å reise og overlot barna til deres gamle bestemor. – Mamma sa hun dro for å lete etter jobb, men vi vet ikke hvor, sier Derrick. Bestemoren, som var uten inntekt, klarte heller ikke å brødfø familien. Hun sendte barna ut for å lete etter egen mat. Derrick begynte å tigge i området rundt rutebilstasjonen, der han også hentet vann til folk i de lokale kioskene og til svette og slitne busspassasjerer. Ikke alle behandlet ham bra. – En dag ropte en busspassasjer på meg og viftet med penger som jeg trodde jeg skulle få. Jeg løp glad bort, men i stedet for penger fikk jeg et hardt slag i ansiktet. Jeg var ordentlig hoven i to dager, sier Derrick. I fjor fikk sosialarbeidere fra CRO øye på Derrick som gikk rundt og tigget. Først ville han ikke snakke med dem, men etter hvert åpnet han seg og ble med til CRO.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Derrick viste sosialarbeiderne hvor han bodde i Namakwekweslummen – i et enkelt, lite, leid jordhus med tak av bølgeblikk. Sosialarbeiderne så hvor dårlig stelt det var i hjemmet, og de forstod at gutten ble dårlig behandlet av bestemoren. Derrick ble derfor innmeldt i en rehabiliteringsklasse for videre oppfølging. I dag er Derrick en forandret gutt. Etter å ha gått på CRO i nesten et år, har han nå begynt i tredje klasse. Derrick trives på skolen, han liker å leke med de andre guttene og sier at han skal blir lege når han blir voksen. Gjennom støtten til CRO ble Strømmestiftelsens givere redningen for Derrick. Organisasjonen fortsetter å gi håp og liv til barna som samfunnet ellers ser på som verdiløse. CRO møter ikke bare barnas psykososiale behov, men gir dem også mat, legehjelp, formell utdanning og yrkesopplæring. CRO får med lokalsamfunnet i et håp om å redusere årsakene til at barna havner på gata i første omgang. Sosialarbeiderne prøver å finne slektninger til barna, slik at de kan bli gjenforent. Rehabiliteringsprogrammet inneholder mange aktiviteter, som sport, musikk, dans, studiegrupper og dramaklubber. Sport har vist seg å være den beste måten å rehabilitere flesteparten av ungdommene i programmet. Strømmestiftelsens givere har støttet CRO Mbale siden 2001.

Ni 책r gamle Derrick er n책 skolegutt. For bare et 책r siden vandret han gatelangs i Mbale for 책 finne penger til mat. www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

VEST-AFRIKA

Graven hennes var gjort i stand. Alle trodde hun var død.

Men Lucie tok livet tilbake! D

a Lucie var liten, fikk hun en alvorlig sykdom og falt i koma. Foreldrene hadde ikke råd til å gi henne medisinsk behandling. Alle trodde hun var død, og de gravde graven hennes. I siste liten oppdaget en lege at hun likevel levde. Da legen kom, sa han at jenta kom til å få hjerneskade fordi hun hadde vært i koma så lenge. Mot alle odds overlevde hun, men etter dette ble hun neglisjert hjemme hele oppveksten. Inntil den dagen hun møtte den entusiastiske og dyktige læreren på landsbyens Speed School, Jaqueline Roamba. Jaqueline tar et godt tak rundt Lucies spinkle skuldre mens hun forteller hennes sterke historie: – Lucie var nærmest utstøtt fra familien og lokalsamfunnet. De andre barna sa hun luktet vondt og kalte henne for en idiot. Egentlig hadde hun ikke en sjanse til å gå på skolen. Hun var veldig annerledes enn de andre barna, virket tilbakestående, var ustelt og hørte dårlig. Læreren oppdaget henne ved en tilfeldighet da storesøsteren begynte på Speed School, for Lucie sto utenfor Lucies strålende smil sier alt. Hun var dødsdømt, utstøtt og forsømt. I dag har hun vendt tilbake til livet og er blitt vanlig skolejente, takket være læreren på Speed School.

Tekst: Strømmestiftelsen • Foto: Nina Roland

hver dag og kikket lengselsfullt inn. «Hvorfor står du utenfor her?» spurte jeg henne en dag. «Jeg har så lyst til å begynne på skolen, jeg også», svarte hun. Mitt hjerte blødde for den spesielle jenta, og jeg lot henne begynne, forteller Jaqueline og ser varmt på den spesielle eleven sin. Men Lucie var virkelig ikke i stand til å ta vare på seg selv, så Jaqueline hjalp henne og viste hvordan hun skulle vaske seg. Hun måtte lære henne hvordan og hvor hun kunne hente vann på vei hjem fra skolen hver ettermiddag, så hun hadde vann til eget bruk den neste morgenen. – Jeg oppdaget også at Lucie gikk hele dagen uten mat, så da begynte jeg å dele maten min med henne, eller gav henne penger så hun kunne kjøpe seg noe, fortsetter Jaqueline. Den unge jenta var så forsømt at læreren en dag bestemte seg for å besøke foreldrene hjemme, for å finne ut hvorfor. Hun fant ut at Lucie bodde sammen med sin mor og far og sine fire søsken. Alle var svært fattige. Faren ville ikke ha noe med Lucie å gjøre, mens moren aksepterte henne og prøvde å selge litt bønner for å brødfø sine fem barn. – Da jeg så hvordan hun ble neglisjert hjemme, oppsøkte jeg moren hennes, og sa at hun også måtte lære henne å vaske seg, slik at hun ikke skulle bli

FAKTA Speed School

Speed School er en intensiv utdanning på ni måneder for barn fra åtte til tolv år, som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne. De første to månedene undervises det på barnas eget morsmål og deretter på fransk. Skolene opprettes der det ikke er skoler fra før. Etter bestått eksamen kan elevene starte i vanlig 4. klasse. Strømmestiftelsen har Speed Schools i Niger, Mali og Burkina Faso, tre av verdens aller fattigste land.

plaget på skolen lenger. Litt etter litt kom hun ren på skolen, og begynte å bli lykkelig, sier Jaqueline. Klasserommet var blitt et sted Lucie følte seg velkommen og trygg, kanskje for første gang i hele sitt liv. Her ble hun tatt på alvor og opplevde seg verdsatt av sin fantastiske lærer. Lucie gjennomgikk en total forvandling på bare få måneder. Nå smiler og ler hun, hun kan lese og skrive og liker matematikk. Hun har også klart å komme seg videre til vanlig skole, og går i dag i femte klasse. Dette er vår oppgave: Å forsikre oss om at slike smil kan våge seg frem i ansiktet til barn som Lucy – og forbli der.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

S TO R T & S M ÅT T Foto: Strømmestiftelsen

Dordi donerte 2,6 millioner

Stavanger Oilers skapte 200 jobber!

Dette er 97 år gamle Dordi fra Telemark. I forrige nummer av HTS fortalte vi hennes historie. Hun har viet hele livet til å hjelpe andre mennesker. På 60-tallet jobbet hun som helsesøster blant leprasmittede i Tanzania. I en periode jobbet hun også i India, for å behandle kolerasmittede fiskerfamilier. Før sommeren solgte hun leiligheten sin på Stabekk for over 2,6 millioner kroner. Pengene donerte hun til Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp sitt arbeid. Tenk at det fins mennesker som Dordi. Enkeltmennesker som setter andre først og som ikke mister troen på at det går an å forandre verden.

Tidligere i år ble Norges beste ishockeylag, Stavanger Oilers, engasjert i arbeidet med å skape jobbmuligheter til verdens fattigste. I løpet av bare én dag skapte ishockeylaget 200 jobbmuligheter! Det er inspirerende å samarbeide med så energiske støttespillere! Tusen takk!

359 nye fattigdomsbekjempere I sommer sto denne fargerike gjengen på festivalstand for Strømmestiftelsen. Tilsammen fikk de med seg hele 359 nye Fattigdomsbekjempere!

Fagerholt skole samlet inn 15 097 kroner Familie, venner og naboer var invitert til skolen en ettermiddag tidligere i år. Elevene sang og hadde dansefremvisning. Det ble solgt kaker, kaffe og saft, og afrikanske smykker og masker, til inntekt for Miles2Smiles i Uganda. Overskuddet denne ettermiddagen var på hele 15 097 kroner. Skolen hadde også en aksjonsdag tidligere i skoleåret, hvor de fikk inn i overkant av 40.000 til barnehageprosjektet i Kampala. Tusen takk!

Foto: Privat

Tusen takk for fantastisk sommerinnsats!

Foto: Strømmestiftelsen

Fredskorpsdeltakere til Sør-Sudan

Jonas Halvorsen er engasjert for ett nytt år som fredskorpsdeltaker. Jonas har blitt godt kjent med prosjektet i Kuron og har deltatt aktivt i å utvikle driften av yrkesskolen. Jonas reiste tilbake til SørSudan i august. Miriam Hagen er ny fredskorpsdeltaker for Strømmestiftelsen. Hun er utdannet lærer og har mediebakgrunn. I likhet med Jonas, vil også Miriam være knyttet til Kuron, og være med å utvikle utdanningstilbudet for ungdom. I august deltok hun på innføringskurs i Johannesburg, og har nå reist til Sør-Sudan for ett år.

Foto: Privat

Du kan bli en Jobbskaper i dag!

SEND SMS JOBB TIL 03002 - eller gå til www.jobbskaper.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Foto: Privat

10 185 kr fra Liantjønn barnehage

Foto: Strømmestiftelsen

Bli med Egil til Nepal

Utstilling med dalitjenter i fokus Miriam Myrthel Pedersen fra Flekkerøy er student på produktog industridesign ved universitetet i Oslo. Hun har laget en utstilling der hun fokuserer på Samvad og Strømmestiftelsens arbeid blant daliter i Nepal. Utstillingen var en prosjektoppgave med utgangspunkt i lys, og ble stilt ut både på Arkitekthuset i Oslo og på biblioteket i Kristiansand. Miriam ble kjent med Samvad gjennom våre nettsider, og hun har selv tidligere vært i Nepal. Vi synes det er spennende og viktig at situasjonen for unge dalitjenter belyses på denne måten!

I februar 2015 har du sjansen til å bli med på unik 10-dagers reise til Nepal. Nepal er et av verdens aller fattigste land. I Himalaya er det fortsatt flere millioner kasteløse, mennesker som ikke blir regnet med i samfunnet og som diskrimineres på flere plan. Strømmestiftelsen har arbeidet i Nepal i flere år, med spesielt fokus på utdanning og på spare- og lånegrupper.

HTS pris til pedagog i Mali

Turen til Nepal arrangeres av Via Travel, Dagen og Strømmestiftelsen. Reiseleder fra Strømmestiftelsen vil være Egil Mongstad. Han har arbeidet i Strømmestiftelsen i 16 år, og er i dag organisasjonens medierådgiver og samfunnskontakt. Mongstad har lang reiseerfaring og har bodd i Asia i flere år.

Dougnon har vært en sentral medspiller og en av hovedarkitektene i utviklingen av programmet. Dénis Dougnon er tilknyttet Universitetet i Bamako, der han er professor i høyere utdanning.

Professor Dénis Dougnon har vært i Kristiansand for å motta Strømmestiftelsens Hjelp til selvhjelp- pris for 2014. Han fikk prisen for sin medvirkning i utviklingen av vårt Speed School konsept i Vest-Afrika.

Foto: Strømmestiftelsen

Kontakt Via Travel for mer informasjon om reisen.

Foto: Strømmestiftelsen

Vigvoll skole i Kristiansand har hatt aksjonsdag til inntekt for ungdomsprosjektet La Restinga i Peru. Elevene sang, danset og holdt foredrag om La Restinga. Ute i skolegården var det pilkast og blikkbokskasting, samt salg av middag, kaffe og kaker. Til sammen kom det inn om lag 20.000 kroner til Peru. Takk for flott innsats!

Foto: Privat

Aksjonsdag på Vigvoll skole!

Liantjønn barnehage i Kristiansand hadde sommerfest for barna og familiene deres. De solgte kaker, kaffe, selvsnekrede fuglekasser, selvdyrkede blomster og urter, og hadde utlodning til inntekt for barnehagen Miles2Smiles i Uganda. Da den siste opptellingen var gjort, viste det seg at barnehagen hadde samlet inn 10 185 kroner til Miles2smiles. Tusen takk for et flott samarbeid!

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

GEIRMUND HANSEN (26) ARTIST OG JOBBSKAPER, STAVANGER. «For meg betyr jobb tilhørighet i samfunnet, samtidig som det betaler regningene og gir meg mulighet til å finansiere musikken min. Jeg støtter Strømmestiftelsens visjon om en verden uten fattigdom. Derfor er jeg Jobbskaper.»

Slik skapes v dem bb. a n e r e Jack pte seg en jo som ska

JOBBSKAPEREN I KAMPALA • Jack Tinyebwa, 62 år, jobber som geitebonde. Nå gir 12 geiter familien inntekt. Geitene beiter seg store før de selges til slakteren for 34 kroner stykk. • Jack kan kjøpe mat. • Han kan kjøpe medisiner hvis noen i familien blir syke. • Han kan betale nevøens skolepenger. • Han kan reparere taket før regnsesongen. • Han har fått råd til å ansette en gårdsarbeider som hjelper ham å pleie avlingene. • For overskuddet kjøper han flere geiter.

Ett lite startlån var det som skulle til.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

es jobbene NEVØEN «Jamil», 13 år og 6.klassing. Bor hos onkel Jack fordi foreldrene hans døde. Her får han mat, omsorg og skolegang. Når han har skolefri, leker han med katten Tilo. Det kan han gjøre fordi han slipper å jobbe.

FREMTIDEN Takket være Jacks jobb får han og kona en trygg hverdag. Jamil får en trygg barndom. Jamil får skolegang, og når han er voksen kan han få jobb. Han har fått kunnskap som han kan gi videre til sin familie. Og slik fortsetter det.

KONA «Edith», 60 år, har ansvar for matlaging. Geitedriften sørger for mat på bordet. Det blir nok mat til alle i familien. Og en leiv til katten Tilo. Med nok næring holder familien seg friske.

Hadde det ikke vært for Jacks arbeid, ville familiebildet vært helt annerledes. Jack ville ikke hatt råd til å betale for et sted å bo. «Edith» ville ikke hatt ingredienser til å lage middag. «Jamil» kunne vært hjemløs. Og uten skolegang.

Og katten Tilo? Han ville ikke hatt Jamil som lekekamerat.

Men historien ble ikke slik. Jack skapte seg en jobb. Takket være Geirmund.

Du kan bli Jobbskaper i dag!

SEND SMS JOBB TIL 03002 - eller gå til www.jobbskaper.no

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

UGANDA

– De kaller meg bare «den syklende kvinnen som selger fisk», ler Maria (24).

Tekst og foto: Doreen Basirika, Kampala

ført en knall rosa kjole, frakter Maria Nabyonga (24) varer fra markedet til landsbyen.

– Mange bruker mukene, småfisk, i matlaging. Men siden landsbyen ligger et stykke fra markedet, var det vanskelig for folk å kjøpe fisken, forteller Maria. Derfor tok hun opp et lån for å kjøpe en sykkel. – Nå leverer jeg fisk til mange familier i landsbyen. Jeg tror livet har blitt lettere for dem når de får fisken levert rett hjem. Samtidig har jeg skaffet meg et levebrød. Endelig er jeg selvstendig, jubler hun. JOBBJAKT For Maria var det en utfordring å finne jobb på landsbygda i Uganda. De fleste lever av jordbruk og har nok med sin egen familie. Maria ble mor i ung alder og mistet skolegangen. Uten inntekt var hun avhengig av støtte fra familiemedlemmer. – Jeg bor sammen med broren min og var avhengig av hans inntekt. Men jeg ønsket å skaffe en egen inntekt. Jeg har et barn som jeg må forsørge, og det var viktig for meg å finne en utvei. SPARE- OG LÅNEGRUPPA Muligheten åpnet seg da hun fikk høre om spare- og lånegruppa i landsbyen.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

– Da jeg hørte om sparegruppa, bestemte jeg meg for å bli med. Det var min mulighet, forteller hun. Maria var fortsatt avhengig av brorens inntekt, og hun måtte tenke kreativt for å tjene noen små mynter til sparing i gruppa. Hun tok mot til seg og spurte om noen trengte ekstrahjelp. – Jeg gikk rundt og spurte om noen trengte hjelp til å vaske tøy. Først reagerte folk med overraskelse, fordi det ikke er vanlig å leie inn folk til å hjelpe hjemme, forteller hun.

Syklende forretningskvinne

Men til Marias overraskelse fikk hun flere kunder etter hvert. – Flere sendte bud etter meg for å ta klesvasken deres. Slik klarte jeg å skaffe litt penger, som jeg kunne ta med inn i spare- og lånegruppa. – JEG BLE SELVSTENDIG Etter måneder med sparing vokste beløpet, og gruppen godkjente Maria som låntaker. Slik fikk hun kjøpt sykkelen – som i dag har gitt henne en god inntekt. For Maria betyr sykkelen selvstendighet.

– Det beste som har skjedd meg er at jeg har brutt avhengigheten. Nå har jeg min egen inntektskilde. Jeg er ikke lenger avhengig av gaver fra broren min. Jeg kan dekke mine egne utgifter og ta vare på barnet mitt, forteller hun. – Mitt neste ønske er å bytte ut sykkelen med en motorsykkel. Hvem vet; kanskje jeg en dag eier et stort transportselskap som frakter varer over hele Uganda?

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

BURKINA FASO

FAKTA hool på Speed Sc danning

ensiv ut - er en int for barn fra åtte til er ni måned har droppet ut av m so muår, lv to aldri fått len eller rste grunnsko begynne. De fø til å ises det på ligheten rv de un ter ene to måned morsmål og deret r et de barnas eg olene opprettes Sk r. Etter på fransk. oler fra fø sk s ne fin det ikke n elevene samen ka . bestått ek g 3. eller 4. klasse nli starte i va telsen har Speed tif na es m Strøm li og Burki Ma r, ge ste Ni Schools i verdens aller fattig av Faso, tre d. lan

n Falch Tekst: Kirste lesund Hil Foto: Nina

IKA

VEST-AFR

Mali Burkina

Niger Faso

kilometer r han 16 r dag løpe dag ident. Hve n han en es ka t, pr i rd bl . øm: Å bber ha ldig fattig is han jo har en dr ve hv år r er ve Fo . le m tt l på el sin, so ålet si Emmanue for å nå m te familien øt en st ol sk tilbake til frem og

n i s n e m m ø r Løper for d

te sjanse. deres sis dette blir de vet at skap, for t. noe be nn er fa t ku al de skt at tørste på t er et liv som an nner vi ra på Speed Alternative r Emmanuel, skjø begynte lometer ki ffe og e tre n. fir go vi tte gu ebeo et er Når hjem igjen skolen. D ed denne uel Tiendr r i fjor. be r Emman spesielt m så fort jeg kan til inutter. Så løper jegr jeg tilbake Han hete rkina Faso i okto r løpe . 20 m hool var – Jeg løpe Bu bruker ca lv. Klokka halv tre r den slutter. Speed Sc ioner så jeg School i e, og er i, ka to 3 mill én ve fem nå tidliger Mer enn på skole litt ris klok em igjen klokka e, gjør lekser og le m aldri gått å få en utdanning. skolen i det he gste og spiser r hj , på Han har , og løpe og rydder jeg hjem i seng klokka ni sjanse til går ikke s aller fatti til skolen er per sk stu va hans siste en seks til tolv år ger, tre av verden ngs hjemme, jeg en r kveld ine fø m er m Ni O tre e ald s og i en re nn so ve n de barn a Fa ulighe idskrafte i, Burkin leker med uel. for de m ham det. tatt i Mal ne er ofte at arbe r liten forståelse es geografisk an misunner gjøre ke sier Emm ha olen, og land. Årsa er fattige eller Det kan også skyld ikke på sk e og regne, må de r ne gå a. re e. e ld rn ol en lig sk venn at fore , skriv n gi ba e. og offent nning ka Mange av anuel lærer å lese på åkeren hjemm tene utda nder mellom hjem m e pensum Mens Em gjete dyr og jobb g tre års si lange avsta d School lig eid, uel lært se tå og svare oss ee rb an Sp sa m hu på Em tt fent er har de fors ært ført til of 2 barn gå n han bå ni måned r med sv har 52.17 e i etterkant over a, som har 10 20 I løpet av tt språk, så nå ka å sky og snakke imidlertid til e barn 2004 sse bl ss a di ny ks bare di Fr er lt av no , av he m % t er g han på et er fre egan på a. 75 r hver selv om aet komm Vest-Afrik er en stor seier fo s tapt skol på fransk, Men når kamer jen tre år e. skole. Det pehardt og tatt ig m m rt. ste bo t lav em , tar han som blås jobbet kj ! School, på skolen manuel blygheten er på Speed misliker ni måned e elever ne noe. Em noe han l . 11.000 ny plass. om det er n egentlig ikke fin . Han sier han vi ca ør er sp nn vi g ka di at Når begy flink nter på le Faso, slik ause. Men reren er I oktober ge flere ve en tenkep gene og sier at læ esident i Burkina Barn som fa mens man fattige. neste pr liker alle for å bli er veldig motivert og t m rd so ha , e arbeid ilien sin er ofte veldig støtte fam ol han kan e på Speed Scho n.n o får begynn est ifte lse w.s tro 12 | ww

eller dschool e mer? Vil du vit mestiftelsen/spee elefon og se om art-t Les på str ed din sm m n de scan QR-ko d School. ee film om Sp

mm ww w.s tro

est ifte lse

Husker dere meg?

HJ EL P TIL

SE LV HJ

EL P 3 20

Emmanuel Tiendrebeogo som vi ble kjent med tidligere som ‘den neste

presidenten’, er nå blitt 12 år. Han ble ferdig med Speed School våren 2013, og går nå i 5. klasse ved den lokale grunnskolen.

Tekst&foto: Christina Milsom og Nina Roland

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

EL P TIL n.n o | HJ

SE LV HJ

EL P 3 20

et er en oppvakt og kvikk gutt med et tillitsfullt smil som kommer mot oss med fotballen sin, der vi møter ham hjemme hos foreldrene. Han forteller fra sin hverdag: – Jeg står opp, går og steller meg, går til skolen, kommer tilbake på kvelden, bader, spiser og gjør lekser. Av og til hjelper jeg å rengjøre huset, og alle i familien henter vann, 1 kilometer unna, sier han. LØPER HVER DAG Det blir mye gåing og løping på Emmanuel. Skolen han nå går på ligger enda lenger unna enn den lokale Speed School som han løp fram og tilbake til, fire ganger hver dag, i fjor. Før var det ‘bare’ 4 kilometer fra Emmanuels hjem til Speed School. Da rakk han så vidt en løpetur frem og tilbake i lunsjen, slik at han løp 16 kilometer totalt hver dag. Nå rekker han ikke hjem i lunsjen. FAMILIEN Emmanuels familie består av far, mor, tre eldre søsken, Emmanuel og en yngre søster. Faren jobber som fotograf, men det er vanskelig å få arbeid utenom de store høytidene. Moren går fra hus til hus og vasker klær.

Likevel har foreldrene klart å finansiere skolegangen til alle barna, bortsett fra jente nummer to. Hun har aldri gått på skolen. Utdanningssystemet i Burkina Faso tillater ikke at en kan begynne på skolen når en er eldre enn 9 år, så nå er hun blitt for gammel. Dessverre var ikke Speed School kommet til landsbyen da hun var i riktig alder. Forskjellen mellom henne og søsknene er påfallende. Hun er mye mer sjenert og forstår ikke et ord fransk. Det gjør imidlertid de andre, og de smiler og er kontaktsøkende. Hadde det vært Speed School i området da hun var yngre, hadde kanskje situasjonen hennes vært annerledes. FRANSK PÅ SKOLEN Det mest utfordrende med den vanlige grunnskolen for Emmanuel, er at all undervisning foregår på fransk. Men Emmanuel henger likevel med i undervisningen, så godt han kan. – Hvis ikke det hadde vært noen Speed School her i fjor, så hadde jeg nok ikke fått begynne på den vanlige skolen. Nå ønsker jeg å fortsette skolegangen fram til jeg kan få meg en jobb, smiler Emmanuel fornøyd, mens han vinker på ekte presidentvis og løper avgårde for å trikse med fotballen.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

Eit smil opnar grensene det invitere til fred... Tekst og foto: Egil Mongstad

HJELP TIL SELVHJELP 3 2014 | www.strommestiftelsen.no

Den store historien.

Strømmestiftelsen blir ofte omtalt som «De røde annonsenes organisasjon». I dette nummeret av magasinet vårt tar vi deg med på en reise gjennom Strømmestiftelsens historie. På sekstitallet var det en prest i Domkirka i Kristiansand som het Olav Kristian Strømme. Han var en respektert mann – ydmyk og med god kontakt med mange mennesker. Med utgangspunkt i sin kristne tro var han veldig opptatt av mennesker som levde i sosial nød, og som norsk misjon kom i berøring med over hele verden. Olav Kristian Strømme var kjent for sin initiativrike karakter. Hans engasjement for å gjøre noe med verdens urettferdighet førte til handling. Han klarte, med de røde annonsene han rykket inn i datidens svart-hvitt-aviser, å skape et engasjement for å gjøre noe med verdens urettferdighet. Han samlet inn penger og formidlet dem til nestekjærlighets-arbeid. Disse annonsene ble kjent i vårt vidstrakte land, og ble banebrytende i innsamlingsarbeid. Og opphavet var ett enkelt menneske med en stor drøm og visjon om å hjelpe fattige mennesker. Etter at Pastor Strømme døde i 1976 fortsatte hans arbeid, og utviklet seg til det som i dag er Strømmestiftelsen – en internasjonal, profesjonell bistandsorganisasjon med visjonen: «En verden uten fattigdom». Strømmestiftelsen har fortsatt et ambisiøst mål om å utrydde fattigdom. Vi ser på det vi gjør som å bygge stiger. Gjennom mikrofinans og utdanning gir vi fattige mennesker en mulighet til å klatre ut av fattigdom, og vi gir dem stigen for å nå målet sitt. Men på våre stiger står det ikke «Made in Norway». Riktignok er det i Norge og i andre, såkalt rike land vi henter de økonomiske ressursene som gjør oss i stand til å hjelpe. Men stigene bygges på de stedene rundt i verden der de skal brukes. Arbeidstegningene utvikles også der, av våre lokalt

ansatte sammen med de som skal bruke dem. De som selv kjenner problemene på kroppen, vet også hvordan stigen best bør bygges. Når vi lykkes i vårt arbeid, er det fordi den lokale forankringen er så sterk i hvert enkelt prosjekt. Kvalitetsstemplet på våre stiger er «Made in Mali» eller «Made in Nepal»! Mye er forandret siden initiativet med de røde annonsene og et eksklusivt samarbeid med norsk misjon. I dag er vi ikke lenger en ren innsamlingsorganisasjon, men en internasjonal bistandsorganisasjon. Mange utfordrer oss i forhold til vårt verdigrunnlag, og derfor vil vi understreke at det står fast. Inspirasjonen for vårt arbeid er Jesu liv og eksempel. Dette avspeiler seg også i våre grunnverdier som er direkte utledet fra vårt kristne verdigrunnlag: Verdighet, rettferdighet og solidaritet. Vi ønsker å utøve et nestekjærlighetsarbeid slik Jesus utfordrer oss til, men vi tar gjerne andre i hånda på det horisontale plan, om enn med en annen inspirasjon, for sammen å bekjempe fattigdom. I en stadig mer polarisert verden tror vi den kristne nestekjærlighetstanken er et troverdig bidrag, og et mål i seg selv i en urettferdig verden! Vi er derfor fortsatt avhengige av små og store gaver fra private givere, bedrifter og andre samarbeidspartnere med ulike livsanskuelser og ståsted for å kunne bekjempe fattigdom. For bak hvert tall på alle de 659.825 menneskene vi nådde ut til i 2013, er det et ansikt og en skjebne. De er våre medmennesker. De bor kanskje langt borte, men er nær i våre hjerter.

Generalsekretær Strømmestiftelsen

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 3 2014

Sammen skaper vi 10.000 jobbmuligheter i september. Investerer du 250 kroner i måneden, skaper du jobbmuligheter til fem mennesker i året. Det gir fattige familier i Afrika og Asia en tryggere hverdag.

Bli med, du også! jobbskaper.no

El-bilene er sponset i sin helhet av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Bilene trekkes 31.januar 2015 blant betalende, nye jobbskapere fra perioden 11.september-31.desember 2014.

Bli Jobbskaper – vinn el-bil! Alle nye Jobbskapere i perioden 11. september og ut 2014 blir med i trekningen av en e-Golf og en e-UP! Se jobbskaper.no eller send SMS: JOBB til 03002 [ 250 kr. pr. mnd. ]