Hts nr 3 2017 by Strømmestiftelsen

NR. 3 2017 • 38. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

FORSIDEBILDET

Ei mor med sitt vesle barn på landsbygda i Niger Les meir side 4 – 14. Foto: Egil Mongstad. NR. 3 2017, 38. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Tok opp kampen mot machokulturen

Moro med fotball og matte

SIDE 22

SIDE 18

Fadder

Mammaskulen i Yunyaccassa

Sosialt engasjert brudepar

SIDE 14

SIDE 33

RE:ACT på SGMMF Festival

SIDE 31

Besøk fra Kristelig Folkeparti

SIDE 29

Samvad United - vant kampen

SIDE 14

- første kvinne på toppen i Strømmestiftelsen

SIDE 16

– Om en er sulten og ikke har noe å spise – da er en fattig

SIDE 6

Fant håpet i håpløsheten

SIDE 12

Mors mål er god skole

Nødhjelp til flomrammede i Asia!

SIDE 15

SIDE 4

– Uansett hva jeg velger, så blir det feil!

SIDE 10

Syerska i Yei

SIDE 32

IC ECOLAB RD

REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Asle Stalleland, Gro Justnæs Kiledal, Kirsten Falch, Guri Charlotte Wiggen GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 21.600 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. 3041

UnitedPress

0947

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

KAMPEN FOR MOR! I slummen i Dhaka sit ei mor. På eit teppe framfor henne ligg eit lite barn. Det er svakt og det er døyande. Med trøytte hender strekker ho koppen fram – ein slant kan være med å berge dagen for henne og det vesle barnet. Eg kjem aldri til å gløyme dette møtet. Det er mange år sidan no, men bildet sit som klistra fast. Ei mor som heilt inn i livets siste minuttar aldri har gjeve opp å vone for sitt barn. Dagen etter var barnet dødt. I Strømmestiftelsen er jenter og kvinner ei hovudmålgruppe. Det er fleire årsaker til det. Men ei opplagt årsak er at gjennom tidene har alltid kvinner og jenter blitt diskriminerte og haldne tilbake for skulegang og utvikling i samfunnet. Slik er det framleis mange stader. Men slik skal det ikkje være. Gjennom snart 20 år i Strømmestiftelsen har eg møtt mange sterke kvinner – verda er full av dei. Du finn dei stolte og trygge med ryggen bøygd over åkerlappen, sveittande over grytene, med born på ryggen. Trøytte og slitne. Alltid i arbeid, tidleg oppe og seint i seng, for seg og familien. Men du finn dei dessverre også mishandla, forslått. Du finn dei diskriminerte og utan rettar i samfunnet. Kvinner som dagleg tek vare på sine born, og dagleg få kjeft, slag og fornedra av sine menn og av samfunnet.

Likestilling er ein menneskerett, og i FNs bærekraftsmål er likestilling eitt av måla. Det same er rett til god utdanning for alle. Målet er sjølvsagt å styrke jenters og kvinners stilling. Det handlar altså om å gje begge kjønn like rettar og sjanse til å bestemme over eige liv. Og å gje kvinner rett til å bestemme over sin eigen kropp. Å gje kvinner tilgang til utdanning, helsetenester, arbeid og like juridiske rettar er heilt nødvendig for å skape utvikling i eit land. Samstundes er det viktig at mannen ikkje blir gløymd, men at familien i fellesskap kan frigjera seg frå fattigdom. Saman med våre samarbeidspartnarar, arbeidar me i Strømmestiftelsen for å styrke kvinners stilling. Me arbeidar med utdanning og lese- og skriveopplæring for vaksne kvinner, med å gje økonomisk tryggleik gjennom mikrofinans og spare- og lånegrupper, og for å styrke kvinners plass i samfunnet og familien. Kamp mot kjønnsbasert vald er ein svært viktig del av dette. Internasjonalt og politisk må det arbeidast målretta for å styrke kvinners plass. Difor er det viktig at dette alltid, uansett regjering og politisk styring, blir gjeve stor merksemd slik at ei mor, som henne i Dhaka, skal sleppe å gravleggje barnet sitt på grunn av fattigdom.

— Til slutt brydde eg meg ikkje lenger om at han slo, eg viste det kom og let det berre skje, så fortsette eg med livet mitt etter at han var ferdig. Dette fortel ei kvinne eg møtte i Peru for litt sidan. Ei kvinne og ei mor, som aldri gav opp å kjempe for sine born, og som aldri slutta å være limet – det som klarte å halde familien saman. Sjølv fekk ho ikkje gå på skulen fordi mor hennar ville gje gutane sine utdanning. Men ho ville lære å lese og skrive, og etter at ho hadde født ti born fullførte ho skulen og fekk oppfylt draumen sin.

Egil Mongstad redaktør

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

ndervisning på morsmål setter fart på utdanningen for barn i tre av verdens fattigste land i Vest-Afrika. Med ny støtte fra norske myndigheter skal Strømmestiftelsen også være med å peke ut retningen for den offentlige skolen. Undervisning på morsmål gir best resultater. Likevel er det europeiske språk som fortsatt dominerer i afrikanske skoler. Mens engelsk og fransk er offisielt språk i til sammen 44 av totalt 54 afrikanske land, er det bare 13 land som har afrikanske språk blant sine offisielle språk. Hvorfor er det slik? Henger kolonitiden så mye igjen? Årsakene er sammensatte. I mange tilfeller handler det om land som har svært mange ulike språk, ofte knyttet opp mot sin etniske gruppe. Hvis ett av disse får forrang fremfor de andre ved å bli offisielt språk, er det fare for konflikter, i verste fall borgerkrig. Da er det bedre å la det offisielle språket fra kolonitiden fortsette. Enkelte land har løst dette ved å ha flere offisielle språk. Andre land har rett og slett for mange ulike språk, og det blir vanskelig å trekke en naturlig linje for hva som skal være offisielle språk. Økonomi spiller definitivt en rolle: Jo flere språk det skal lages undervisningsopplegg i, desto dyrere blir det. Afrika har rett og slett for mange språk! LÆRER BEST PÅ MORSMÅLET Uansett årsaker har kolonitidens språkarv definitivt ikke vært bare positiv for barns læring i afrikanske skoler. Det er rikelig med forskningsmessig dokumentasjon på at barn

lærer best når det undervises på det språket de forstår og er oppvokst med. Ikke minst er dette tydelig i Vest-Afrika, der fransk fortsatt dominerer i skolen allerede fra første skoledag. Dette var også et viktig utgangspunkt da Strømmestiftelsen i samarbeid med den lokale organisasjonen Fandeema, og med professor Denis Dougnon i Mali utviklet en pedagogikk for å hjelpe barn som har falt utenfor skolen tilbake med et lynkurs – Speed School. Mens barna i den offentlige skolen blir undervist og både må skrive og snakke på fransk fra dag en, begynner Speed School med barnas morsmål, mens fransk gradvis fases inn. TRE ÅR PÅ NI MÅNEDER Resultatene har overgått også det vi selv forventet, og

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

føyer seg pent inn i rekken av dokumentasjon på hvor mye bedre barn lærer på språket de er vokst opp med. Myndighetene i Mali, Niger og Burkina Faso, der vi jobber, er så fornøyde med Speed School at de fleste elevene går rett inn i 4. klasse i den offentlige skolen etter det ni måneder lange lynkurset. Speed School er nemlig knyttet direkte til offentlig skole med en eksamen, der resultatene avgjør hvilket skoletrinn de kan begynne på. Hele 75 prosent kommer inn i 4. klasse. Med andre ord: Det de lærer på ni måneder tilsvarer det elevene i offentlig skole har lært gjennom de tre første årene. Og elevene fortsetter den raske faglige framgangen når de begynner i vanlig skole. En evaluering fra Burkina Faso viste nylig at over 40 prosent av elevene som

Mors mål er god skole

ble overført fra Speed School var blant de fem beste i sin klasse. EKSTRA STØTTE FRA EU OG NORAD Dette har blitt lagt merke til, og med støtte fra blant annet EU rustet vi i fjor høst opp til å gi Speed School-utdanning til over 50 000 barn som har falt utenfor skolen. I begynnelsen av juli fikk vi en svært hyggelig «sommerferiepresang» fra norske myndigheter, som bevilget 43,3 millioner

kroner til å sikre ytterligere 16 000 barn en helt ny mulighet. Norad understreker viktigheten av morsmålsundervisningen og ber Strømmestiftelsen også jobbe for at dette i større grad tas inn i den offentlige skolen. UTFORDRINGER INSPIRERER Veien er lang, og vi vet at det ikke blir lett. Bare i Burkina Faso er det omkring 70 ulike språk for en befolkning på 18 millioner. Det er ofte vanskelig å finne kvalifiserte mors-

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

Penger fra Norad skal gi 16 000 barn i Vest-Afrika en ny sjanse til utdanning.

målslærere innenfor de mindre språkgruppene. Likevel tar vi imot utfordringen med glede, fordi vi inspireres av det vi ser i klasserommene. Med morsmålet som inngang tar barna en utdanning som gir framtidshåp og helt nye muligheter. Kanskje vi en dag vil få samarbeide med en utdanningsminister i ett av de tre landene, som selv startet sin skolegang med morsmål på en Speed School fra Strømmestiftelsen? •

Hvis ett av disse får forrang fremfor de andre ved å bli offisielt språk, er det fare for konflikter, i verste fall borgerkrig. HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

– Om en er sulten og ikke har noe å spise – da er en fattig.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA MAMMA

NIGER

Niamey

Dosso

Jeg møtte henne i en landsby i Niger, noen få timers kjøretur utenfor hovedstaden Niamey. Regntiden hadde banket på døren. Himmelen var truende mørk denne formiddagen, og skyene bar i seg håpet om at det kunne komme mer regn. Noen dager tidligere hadde det riktignok regnet, og regnet hadde gitt sine verdifulle dråper av liv til den tørre jorda. Bøndene hadde sådd sine frø som skulle gi millet og mat til høsten, og noen steder hadde frøene spiret og skutt i været og blitt store, grønne planter. EGIL MONGSTAD Dosso, Niger

n kunne jo håpe at regnet ville komme også denne dagen. I et drag av vind blåste lett nedkjølt luft over markene. Den forfriskende brisen vitnet om at det hadde vært regn et annet sted. Men regnet kom ikke hit, ikke denne dagen heller. For regnet kommer ikke lenger slik som før. – Jeg hadde et barn som sultet i hjel for fem år siden, hun ble bare tre år gammel. Vi hadde ikke mat, og heller ikke penger så vi kunne kjøpe det vi trengte for å redde henne. Derfor er jeg med i spare- og lånegruppa i landsbyen. Fordi jeg tror det kan hjelpe oss når vi får en ny vanskelig situasjon. For tørke og sult og matmangel kommer helt sikkert igjen, forteller Hawa Abdou. Hun < 33 år gamle Hawa Abdou har kjent smerten med å miste et barn fordi hun ikke kunne gi det mat.

forteller at hun er 33 år gammel, er mor og har gitt verden ni barn. Tre er døde. Fire av de seks barna - tre gutter og en jente går på skolen. REGNET KOMMER IKKE For tørke og matmangel vil ta liv – igjen. Kanskje ikke i år. Men det vil komme. Alle snakker om dem: klimaendringene. Regnet kommer ikke som det har gjort før. I generasjoner har menneskene her, til faste tidspunkt på året, forberedt jorda på regnet som kommer – kunnskapen om dette har gått i arv fra generasjon til generasjon. Men nå stemmer ikke gammel kunnskap lenger. Regnet kommer ikke når det skal, og det drar før det må. Når det først kommer, er det ikke som før – men faller gjerne ned i en styrtflo som tar frøene og dreper spirene. >>>

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Hun kjenner sulten – den som gnager og spiser kreftene.

Hun sanker blader fra det næringsrike moringa-treet. Bladene tørker og selger hun og tjener noen kroner på det. Spare- og lånegruppa Hawa er med i har gitt henne nytt håp.

GRØNNE BLADER Røyken er borte, og det brenner ikke lenger under grytene på gruene på den åpne plassen utenfor huset til Hawa Abdou. Noen tørre, tykke stokker er matet inn under en av grytene. Flammen sluknet da morgenmåltidet var unnagjort. De skulle det. For ved er det heller ikke så lett å finne. Ofte må en gå langt og bruke flere timer på å finne brensel til å lage mat. På den åpne plassen mellom kokeplassen og hjemmet til Hawa ligger en haug av grønne blader på en duk av plast. Bladene er næringsrike og kommer fra moringa-treet. Når

de er tørre, blir bladene knust til pulver og brukt til krydder i sauser. De blir også kokt og brukt til salat, og de kan tillages ferske. – Om en er sulten og ikke har noe å spise – da er en fattig, sier Hawa. Hun vet hva det er å ikke spise. Hun kjenner sulten – den som gnager og spiser kreftene. Hun har kjent den flere ganger, og hun er helt sikker på at den kommer igjen. – Noen ganger er det kun dette vi har å spise, forteller Hawa og fyller favnen med blader som hun vender på for at de skal tørke. Bladene koker hun og selger det hun ikke bruker sjøl. Det gir henne en liten inntekt. SELVHJELP – Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal brødfø barna og familien min. Dette med mat er det som plager meg aller mest. Drømmen er at vi kan klare oss – at vi vet at vi kan spise hver dag. Men virkeligheten er at det kan vi ikke alltid. Mannen min har ikke arbeid. Vi lever av det vi kan klare å produsere selv, sier Hawa. I tillegg til millet dyrker de jordnøtter, erter og noen andre lokale grønnsaker. – Det vi ikke må ha selv selger vi, forteller hun. NOE HAR SKJEDD – Jeg ble med i en spare- og lånegruppe fordi jeg tror det kan Tomme gryter på kokeplassen fremfor hjemmet til Hawa Abdou der hun bor sammen med mann og seks barn.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

redde oss når det kommer en ny tørke og vi får ny matmangel og sult. Gruppa er for fremtiden og har allerede betydd mye. Vi er fattige og hadde ikke penger, vi hadde dårlige klær og kunne ikke kjøpe medisiner eller sende barna på skolen. Vi var mye syke. Men tingene har endret seg. Etter at jeg ble med i spare- og lånegruppa har mye skjedd. Etter et år kunne jeg kjøpe en sau, og snart håper jeg vi kan selge et lam eller to og tjene noe på denne. Og så har jeg, med lånet fra gruppa, fått et lite utsalg der jeg selger salt og sukker, kjeks og andre nødvendige ting en kan trenge i et hjem, sier Hawa Abdou. Et smil strekker seg forsiktig ut i munnvikene, og fra øynene kan en glimte noe som kan se ut som et håp om en forandret fremtid. Men det er ikke godt å vite. Fra nabohytta hilser ei ung jente. Noen minutter senere maler hun millet i det store staukekaret. Stokken går fast og hardt ned i bunnen av karet og blir dradd opp igjen med den andre hånda. Taktfast – en – to – en – to. Arbeidet er tungt og tar tid. Det er ofte de ungene jentene som må gjøre det. På himmelen har en nådeløs sol tatt plassen og presset bort håpet om vann og kraft til de voksende plantene som skal gi næring og mat utover høsten. Regnet kom ikke – ikke denne dagen heller. •

Hun sa til meg: «Det går nok bra!» Hvordan kunne hun? Jeg fikk aldri velge selv en gang.

TEMA MAMMA

KIRSTEN FALCH

SHIPA*: Mamma. For et underlig ord. Er det virkelig meg? Når jeg står her med gutten min i armene, så skjønner jeg jo at jeg er blitt mamma. Men likevel er det liksom ikke meg. Jeg skulle jo ikke ende opp som min mor. Jeg skulle ikke gifte meg og få barn før jeg var blitt voksen. Hun lovet meg det! Nå er jeg 17 år. Og har allerede vært gift med to menn. Jeg orker nesten ikke tenke på første gang, det var så ekkelt! Før jeg visste ordet av det, sto han bare der og gjorde krav på meg. Han viste meg fødselsattesten min. Der sto det at jeg var atten år. Men jeg var bare fjorten. Jeg hadde ingen valg! Han ba meg pakke klærne mine, og halte meg med seg. Jeg måtte være hos ham om nettene og gjøre ting jeg ikke makter å snakke om. Men jeg rømte fra ham og inn til Dhaka for å jobbe på en tekstilfabrikk. Klarte ikke være i nærheten av det mennesket mer. Han behandlet meg som et dyr! Men så ble jeg syk og måtte dra hjem igjen. Til mamma.

Og så en dag igjen – uten at jeg visste noe – sto det en ny, ukjent mann på døra. MOREN: Jeg kunne jo ikke vite at det ville gå slik med henne! At hun skulle havne i samme smørja som meg. Jeg er ikke et ondt menneske. Lille jenta mi, lille jenta mi! Hun skulle hatt et mye bedre liv enn det jeg klarte å gi

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

17-årige Shipa* fra Bangladesh sammen med moren og sin lille baby.

henne. Men jeg hadde jo ingen valg! Hører du – jeg hadde ingen valg! Jeg hadde ikke mat. Ikke penger. Jeg kunne ikke ta vare på henne mer. Hva skulle jeg gjøre? Så jeg forfalsket fødselsattesten hennes. Og giftet henne bort til fremmede menn. To ganger. *) Navnet er fingert.

FAKTA Hvert annet sekund blir ei jente giftet bort mens hun ennå er et barn.

Brutal fattigdom og desperasjon fører mennesker ut i fatale handlinger. To ganger ble Shipa tvangsgiftet til ukjente menn. Først som 14-åring, til en mann som mishandlet henne og skilte seg fra henne etter at hun rømte. Deretter som 16-åring til en voldelig og lutfattig kjerrekjører, som hun fikk barn med. Både hun og babyen er underernært. Hun har nesten mistet alt håp om et bedre liv. Akkurat som moren har hun aldri hatt noe valg. Siden 2008 har Strømmestiftelsen forhindret over 40.000 barneekteskap i Bangladesh. Ei jente blir ofte sett på som en økonomisk byrde og blir derfor giftet bort på grunn av foreldrenes bunnløse fattigdom. Men får hun en praktisk utdanning og tjener egne penger, får hun en helt annen verdi i familien. Og da tvangsgifter de henne ikke.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA MAMMA

– Jeg håper at minstejenta mi får et annet liv enn det jeg har fått. Tenk om hun kunne få seg en ordentlig jobb og slippe å ha det slik som jeg har hatt det!

– Uansett hva jeg velger, så blir det feil! – Det eneste jeg ønsker er at barna mine skal få en bra fremtid, men nå har jeg ikke råd til å sende alle på skolen. Hva skal jeg gjøre? Jeg må velge hvem som skal få muligheten videre, og hvem som må slutte. Det river i morshjertet mitt. Det kan ikke bli rettferdig. Uansett hva jeg velger, så blir det feil! sier Fausta og tørker tårene. Fausta sukker. Det hvite lommetørkleet fanger nok ei tåre på kinnet. Øynene er blitt røde. Fausta har ni barn i alderen 24 år til 11 måneder. Åtte av dem bor hjemme hos henne. Nå er dilemmaet om det er den ene sønnen eller to av døtrene som skal få fortsette på skolen. Hun forteller meg om livet som mor i Uganda, om utfordringer jeg som norsk mor aldri har måttet ta stilling til. Som ung mor til to små gutter stod hun på

bar bakke da mannen plutselig en dag reiste sin vei. Han ville være fri. Hadde det ikke vært for foreldrene hennes, ville hun og de små guttene stått på gata. I Uganda finnes det ingen sikkerhetsnett i form av sosiale stønader man kan trenge om man blir stående alene med ansvar for to små barn. Etter et par år hjemme hos foreldrene, kom det en dag en frier på døra og ville gifte seg med henne. – Det var en bra mann, sa faren min, og han var villig til å betale en god brudepris for meg. Jeg var i villrede. En kvinne kan ikke ta med seg barna som hun har fra før når hun gifter seg med en ny mann. De tilhører farens familie, men han ville jo ikke vite av dem. Skulle jeg reise fra guttene mine? Hva ville skje med dem? Nye tårer renner nedover kinnet. – Jeg har mye å takke foreldrene mine for. Da jeg giftet meg på nytt, ble guttene boende hos dem. Min far lovet å oppdra dem som om de var hans, og det gjorde han i mange år. Fausta kjemper med tårene når hun snakker om de vonde valgene hun må gjøre. Det er vondt å ikke kunne hjelpe sønnen min dette siste året, sier hun.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

– Som nygift reiste jeg til min nye manns familie. Men det var ikke lett. De visste at jeg hadde to gutter, og fortalte meg at jeg ikke var god nok for ham, at jeg burde skamme meg og reise min vei. Mannen min sa at jeg ikke skulle bry meg om dem. Han hadde valgt meg, og det fikk de bare godta. Han er snill. Han respekterer meg og har et godt hjerte, så jeg har vært heldig. Da foreldrene hennes ble eldre, ble det vanskelig å ta seg av guttene. Den yngste, Lawrence, kom tilbake til Fausta da han var 13 år. Den eldste hadde dessverre stukket hjemmefra, som sin far. – Mannen min mente at Lawrence trengte en yngre farsfigur enn en gammel bestefar. Han lovet å gjøre så godt han kunne for gutten min, og det løftet har han holdt. Men min svigerfamilie likte ikke at Lawrence kom hit. Han tilhørte jo ikke

Jeg håper datteren min får et bedre og enklere liv enn det jeg har hatt – det unner jeg henne.

familien på ordentlig. De mente at det var sløseri å gi den lausungen utdanning. Men, mannen min og jeg var enig om at på skole, det skulle han. Vi jobbet hardt og stod sammen side om side for å få det til. Nå har tingene endret seg fordi døtrene til Fausta og mannen skal begynne på ungdomsskolen. Da øker skolepengene, og de har ikke lenger råd til at alle barna kan få gå på skolen. – Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre? Nå som det ser ut til at vi må velge, sier mannen min at Lawrence får finne seg en jobb og hjelpe til, han er jo tross alt en ung mann. Men han har bare ett år igjen på skolen, og det er jo fryktelig dumt å gi seg nå når han nesten er i mål! Fausta sier døtrene hennes er veldig pene, så hun bekymrer seg for hva som kan skje med

dem hvis de ikke får fortsette på skolen. – Det er ikke godt å vite hva de kan finne på når det kommer unge menn som vil «hjelpe» dem og frister med penger, fine klær og et enklere liv. Jeg er enig med mannen min om at det beste vi kan gjøre for dem er å gi dem en ordentlig utdanning. Men det er vondt å ikke kunne hjelpe Lawrence også. Hvorfor er det slik at jeg må velge?

enklere enn mitt, og at hun slipper å måtte velge mellom barna sine, sånn som jeg nå må. • GRO JUSTNÆS KILEDAL Kampala, Uganda

Fausta sukker tungt. Den yngste jenta har krøpet opp på fanget hennes, fått seg litt melk og ligger nå sovende i mors fang. Fausta stryker kjærlig over de små føttene som beveger seg sakte rundt hverandre. – Nei, denne jenta her håper jeg får et bedre liv enn jeg har hatt. Jeg håper hun slipper å jobbe tidlig og sent, slik jeg må. Jeg har en bønn om at livet hennes må bli lysere og HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA MAMMA Møtet med all fattigdommen i Nepal fikk Mia Charlotte til å nesten gi opp håpet om at noe kunne nytte. Så møtte hun ungdommene i Samvad.

en kjente Mammabloggeren går en spennende høst i møte. Mia Charlotte Johnsen (20) er kjent for mange for sin blogg www.miacharlotte. blogg.no Enda mer kjent vil hun bli når hun sammen med en annen blogger, Marna Burøe, www.komikerfrue.no i slutten av oktober dukker opp i Aftenposten TV-serien Motherhood. Her har de to mammabloggerne blitt tatt med til Nepal, der de møter mødre med helt andre utfordringer enn det de to til vanlig skriver om i bloggen sin. TØFT MØTE Det ble et tøft møte for den unge trebarnsmoren. Hun hadde aldri før reist til et fattig land som Nepal, og før turen fikk hun heller ikke vite mer enn hvilket land de skulle til. Møtene med mødrene som slet for at barna deres skulle overleve fra dag til dag ble derfor en sterk opplevelse:

FOTO: ASLE STALLELAND

– Det var voldsomt å møte den brutale fattigdommen. Jeg var langt nede da jeg var der og opplevde hvordan mødrene og barna deres hadde det i hverdagen, hvor utrolig tøft det var. Jeg hadde forventet at det var ille, men det er veldig annerledes når du ser det med egne øyne og møter mennesker som har det så tøft. I hverdagen kjemper de for å overleve; å skaffe nok mat til barna sine er den største bekymringen for mange. Det gjorde sterkt inntrykk å se alt de var villige til å gjøre for å få det til å gå rundt. Noen måtte til og med prostituere seg. Det er vanskelig å sette ord på alt for dem som ikke har vært der selv. Jeg har også trengt

Fant håpet tid etter turen til å sortere følelsene rundt det jeg har opplevd, forteller Mia. I løpet av noen dager i mai møtte Mia og Marna en rekke mødre og barn i ulike situasjoner. Ønsket om å gjøre noe meldte seg raskt: – Etter de første møtene ønsket vi å hjelpe de enkeltpersonene vi traff. Etter hvert som møtene ble flere og vi så det enorme omfanget av problemet, skjønte vi at det ikke var så enkelt. Etter hvert begynte håpløsheten å ta over. Hvordan kunne vi hjelpe når det er så mange som lever i desperat fattigMammablogger Mia Charlotte Johnsen.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

dom? Vi nådde et punkt der vi mistet håpet om å kunne gjøre noe med det, sier hun stille. VENDEPUNKTET Heldigvis kom det et vendepunkt. Det kom i møtet med ungdommene i Strømmestiftelsens ett-årige kurs for tenåringer – Samvad. Samvad betyr dialog på nepali og lærer ungdom som har falt utenfor skolen å mestre livet, med opplæring om egne rettigheter, hygiene, lover og regler, og tilslutt en liten yrkesopplæring, slik at de kan tjene egne penger. Utdanningen har fokus på å skape positive endringer for ungdommene og lokalsamfunnet og ungdommene selv definerer hva de vil fokusere mest på. Resultatene er blant annet sterk reduksjon av barneekteskap, mindre kastediskriminering og at ungdommene tjener egne penger og i større grad kan ta sine egne valg. – Det var fantastisk å få møte disse ung-

Møtet med Nepal ble et tøft møte for Mia Charlotte. Her med en gjeng ungdommer i Nepal.

dommene som gav oss tilbake håpet og troen på at man kan gjøre noe som nytter. Innstillingen deres var utrolig bra. De tenkte ikke bare på seg selv, men jobbet for andre ungdommer også. Det var spesielt sterkt å se hvordan de hele tiden fokuserte på å gi det de selv har lært videre til andre, sier Mia engasjert.

noen gjennom bloggen. Når serien har hatt premiere, vil jeg også dele mer i bloggen om denne turen og møtene som har satt dype spor i meg, sier Mia Charlotte Johnsen. ASLE STALLELAND Oslo

Mia Charlotte Johnsen (t.h.) og Marna Burøe reiste til Nepal for å lage TV-serien Motherhood

FOTO: JOAKIM KLEVEN

VIL HJELPE Vi møter Mia hjemme i den smakfulle leiligheten hun deler med samboeren og deres tre barn i Hønefoss. Hun er tilbake i egen hverdag, men turen har også gjort henne til en litt annen enn den hun var da hun reiste: – Før ville jeg beskytte meg selv for det vonde som skjer i andre deler av verden. Jeg holdt meg unna nyheter fordi jeg ikke ville utsette meg for all urettferdigheten som skjer andre steder. Etter møtene mine i Nepal har jeg sett at jeg faktisk kan gjøre en bitteliten forskjell for andre – selv om jeg er på den andre siden av kloden.

BLOGG Premieren på Motherhood er i slutten av oktober, og fram til da må Mia leve i spenning. Verken hun eller Marna Burøe får nemlig lov til å se noe av serien før premieren. – Jeg gleder meg og er samtidig veldig spent på hvordan det vil se ut på TV. Fram til serien kommer får vi heller ikke lov til å fortelle så mye om det vi har opplevd. Jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til. Jeg ønsket likevel å utsette meg selv for noe ubehagelig for å kunne hjelpe

FOTO: JOAKIM KLEVEN

i håpløsheten

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

TEMA MAMMA Dei vaks ikkje opp med barnesongar og gode ord, disse kvinnene. Men no vil dei gje sine eigne born det dei ikkje fekk då dei sjølv var born.

Mammaskulen i Yunyaccassa

Dette har endra liva våre og oppveksten til borna våre. Me er gladare, tryggare og friskare. Me har rett og slett fått det mykje betre alle saman, seier mødrene i Yunyaccassa. Frå venstre Bernarda Salazar Hurtade med sonen Jonny (2mnd) på fanget og dotter Raida, 10 år bak. I midten Rula Mallcco Huamañ med tre år gamle Jazmine på fanget og sju år gamle Melica bak mamma. Heilt til høgre Antonia Salazar med den åtte månader gamle sonen Simion.

– Me lærer å ta vare på borna våre. Svaret er ærleg og beint fram, verken meir eller mindre. I generasjonar har foreldre her oppdratt borna sine med harde ord og streng disiplin. Men den tradisjonen står no for fall her i den peruanske fjellheimen. Gjennom organisasjonen Tierra de Ninõs, som Strømmestiftelsen samarbeider med her, får mødrene nye idear og ser at det er mogeleg å oppdra borna sine på ein annan måte enn den oppdragelsen dei sjølv fekk. – Me vaks opp med kjefting og juling, og det var ikkje ofte me fekk gode tilbakemeldingar på at me var bra. I dag ser me at det var ikkje bra å vekse opp slik. Hadde ikkje dette prosjektet kome til oss, hadde også me halde fram på same vis med våre eigne born. For me visste ikkje betre, seier Rula Mallcco Huamañ. På fanget sit tre år gamle Jazmine, og bak henne lener sju år gamle Melica seg inntil mamma. GLADE BORN – Det er spesielt å sjå korleis dette har endra oss. Borna våre er friskare. God og variert ernæring, grønsa-

ker, ost og egg er nokre av årsakene til det. Borna våre er gladare og tryggare. Me ser at dei leikar saman, og me ser korleis foreldre no snakkar godt til borna sine, gjev dei kjærleik og bryr seg om dei. Fleire av oss som no er vaksne vaks opp i hus der det ikkje var lys. Berre ei open dør sende lys inn. No veit me til dømes kor viktig det er med fleire lyskjelder og ventilasjon. Fleire vindauge gjer at me får meir lys, det blir meir trivsel, og borna kan gjere skulearbeid lettare. Sjølvsagt er det framleis mykje me ikkje får til, men me er på rett veg, og det er me glade for. For dette har gjort at me alle har fått det betre, seier Huamañ. OGSÅ MENNENE ER MED Ho får støtte frå dei to andre mødrene som er her. Til saman er det 11 familiar i gruppa, men dei fleste kunne ikkje kome denne dagen. På møta, som dei har ein gong i veka, tek dei opp ulike tema. Stundom kokar dei i lag, lærer å organisere heimen, lærer om helse, hygiene, å ha det reint og ryddig og å dele på oppgåvene i heimen. Også mennene ser at dette er bra.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

– I starten var dei ikkje så positive og skjøna ikkje kvifor me skulle bruke tid på dette. Men etter kvart har dei sett korleis dette endrar oss og kor mykje betre me har fått det, og no hender det at også dei er med på møta våre. Og er dei ikkje med spør dei kva me har lært, og me snakkar meir saman enn det me gjorde før, fortel Antonia Salazar og gir åtte månader gamle Simion ein god klem før ho legg han til brystet. I landsbyen blir det lagt merke til kva som skjer i gruppa, og fleire vil lære det dei har lært. På åkeren blir dei minste borna lagt i telt når dei skal kvile. Slik blir dei verna mot støv og vær og vind, heime kokar dei vatnet, har meir varierte måltid, og heile familien er mindre sjuke. Det er meir orden, meir glede og meir gode ord i heimen. – Me leikar med borna våre, gjev dei tryggleik og viser at me er glade i dei. Me har rett og slett fått det mykje betre, alle saman, seier dei tre mødrene i Yunyaccassa. •

EGIL MONGSTAD Yunyaccassa, Huancayo, Peru

NØDHJELP TIL FLOMRAMMEDE I ASIA!

Familien til Purnima Mardi fra landsbyen Kashipur i Birgonj evakuerer husdyr og eiendeler fra den ødeleggende flommen .

Strømmestiftelsen gir nå nødhjelp i våre prosjektområder Minst 1000 personer har omkommet, og over 24 millioner mennesker er rammet av den verste flommen på mange år i Bangladesh, Nepal og India. Bangladesh rammes hvert år av flom, men i år er situasjonen mer dramatisk enn på flere år for landet, der mer enn 150 millioner mennesker bor på et område tilsvarende mindre enn halve Norge. I nord-vest har flere mennesker omkommet i de enorme vannmassene, hus er tatt av flommen, store landbruksområder er ødelagt og over tusen skoler er stengt på grunn av vannmassene. Bare i Bangladesh er nærmere 2 millioner kvadratkilometer land lagt under vann, broer og veier er vasket bort og over 45 000 hjem er ødelagt. I Nepal og nabolandet India er ødeleggelsene også enormt store. I Nepal er over 80 000 hjem satt under vann eller vasket bort. Behovet for vann og mat er prekært, mens det på litt lengre sikt er en stor oppgave

å bygge opp igjen hus og næringsvirksomheter for dem som har mistet alt. Strømmestiftelsen var tidlig ute med nødhjelp til 46 landsbyer i Bangladesh, og har delt ut mat og rent vann til 370 familier. Også i Nepal har flommen ført til store ødeleggelser, spesielt i områdene Rautahat, Bara og Makwanpur. Her går Strømmestiftelsen inn med nødhjelp til 250 familier, i første omgang med rent vann og mat. Det er snøsmelting i Himalaya og mye nedbør i Kina, Nepal og India som er årsaken til at det hvert år er flom i Bangladesh. Men dette året er det spesielt ille. – Det er sjelden at flommen rammer så sterkt og at den rekker til høyereliggende

områder som Dinajpur. Det er et område av åser i nord-vest, og ligger noe høyere enn andre steder i Bangladesh. Men i år er dette distriktet også rammet, og fordi mennesker her ikke er vant med flom slik de er i resten av landet, har flommen gjort stor skade, forteller Strømmestiftelsens landansvarlige for Bangladesh, Mizanur Bhuiyan. – Avlinger er ødelagt, hjem er borte og folk lider. Over hele landet er prisene på nødvendige matvarer i ferd med å bli skrudd opp. Folk her bruker 60 - 70 prosent av sin inntekt til mat – og bare på noen få uker er prisen på ris steget fra 40 til 50 taka (4 til 5 kr) per kilo. For en fattig er det svært merkbart, sier Bhuiyan. •

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Hun har tatt utfordringene – klatret i gradene og havnet helt på toppen. Møter med mennesker har skapt et ekte engasjement for verdens fattige i sørlandsjenta som nå overtar som generalsekretær i Strømmestiftelsen. Hun blir den femte i rekken.

Kristine Storesletten Sødal – første kvinne på toppen i Strømmestiftelsen Det er bare noen uker siden Kristine Storesletten Sødal (45) tok fatt som generalsekretær i Sørlandets største, og en av landets store bistandsorganisasjoner. Hun blir den første kvinnen som skal lede arbeidet i Strømmestiftelsen. Med et budsjett som ligger opp mot 200 millioner kroner i året, og med til sammen nærmere 180 ansatte ute i verden og ved hovedkontoret i Kristiansand, vil det være mye å holde styr på. Men hun er ikke redd for utfordringen. – Jeg omgir meg med dyktige medarbeidere både ute og hjemme, liker å arbeide i team og gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sier hun. ET PRIVILEGIUM Kristine, eller Tina som hun aller helst liker å bli kalt, går inn i en jobb som hun de siste månedene har vikariert i. Hun kjenner organisasjonen og problemstillingene hun nå er den som skal ta den endelige beslutningen i. Hun vet det vil bli krevende. – Det er med stor ydmykhet jeg går til denne oppgaven. Det er gjort utrolig mye godt arbeid før meg, og det er et privilegium å være med å videreføre og videreutvikle dette. Ny teknologi blir mer tilgjengelig over hele verden, og bruk av digitale verktøy som kan gjøre bistanden bedre og mer effektiv vil være helt avgjørende for å nå lengre med å utrydde fattigdom. Samtidig er det viktigere enn noensinne å møte mennesker der de er og forstå deres situasjon. Det er sammen med våre lokalt ansatte og tilstedeværelse på grasrota vi har utviklet våre viktigste programmer som Speed School og Shonglap, som blant annet har reddet titusener fra barneekteskap. Vi må være der menneskene vi hjelper er og samtidig følge like tett på den teknologiske utviklingen som kan komme fattige til gode, sier Sødal. LITT VESTLENDING Jeg møter henne en sommerdag på en restaurant i sørlandshovedstaden. – Dette er jo nesten som å sitte på en uterestaurant i Bergen, sier hun og myser mot en

strålende sol. Glade, smilende mennesker farer forbi, noen nikker hun gjenkjennende til og hilser. – Jeg studerte i Bergen noen år. Da jeg bodde der, kjente jeg at det er jo nesten her jeg hører hjemme. Det er noe med språket, direktheten og væremåten som gjør at jeg nesten kjenner meg like mye som vestlending, forteller hun med et stort smil. Med mor og far fra Hardanger har det nok festet seg noen vestlandske gener i sørlendingen. Hun er utdannet lektor med fagene engelsk og religion og har tilleggsutdanning i økonomi og ledelse. Veien til toppen i Strømmestiftelsen begynte som programmedarbeider ved Hald Internasjonale senter i Mandal. Derfra gikk turen til Strømmestiftelsen, der hun arbeidet i kommunikasjonsavdelingen før hun etter noen år ble markeds- og kommunikasjonssjef. Til sammen har det blitt 14 års erfaring før hun nå tar fatt på jobben som generalsekretær. NY STRATEGIPLAN En av hennes aller første oppgaver som generalsekretær er å utvikle en ny strategiplan for de neste fem årene fra 2019. – Vi er jobbskaperorganisasjonen. Vi skal jobbe for at mennesker kan komme ut av fattigdom gjennom utdanning og jobber. Uten utdanning og jobb er man sårbar, og kan for eksempel enklere rekrutteres til radikale grupper, jeg tenker spesielt på områdene i Vest-Afrika. Det tette samarbeidet med myndighetene der om Speed School gjør at vi kan være med å gi tusenvis av barn ny sjanse til skolegang. Det gjør meg stolt, og dette og flere andre konsepter som Shonglap i Asia er noe vi skal jobbe videre med og videreutvikle, sier Sødal. KRISTENT VERDIGRUNNLAG Helt siden starten i 1976 har Hjelp til Selvhjelp vært et motto for Strømmestiftelsen, og arbeidet har vært forankret i et kristent verdigrunnlag.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

– Det er en arv vi er stolte av og som skal fortsette å prege organisasjonen. Jesus er et forbilde, og hans liv og lære er en inspirasjon og en motivasjon for meg personlig og for arbeidet vårt. Forestillingen om en nøytral tilnærming til religiøse spørsmål er å lure seg selv. I landene vi jobber er religion er en viktig del av livet. Det må vi forholde oss til. Samtidig spør vi ikke etter religiøs overbevisning, legning eller tilhørighet når vi utfører vårt arbeid. Vårt oppdrag er å utrydde fattigdom, sier Sødal. Selv er hun ansatt på åremål i fire år. – Jeg mener det er en riktig beslutning, og det er også mer og mer vanlig i topplederstillinger i dag, sier hun. Den nye generalsekretæren liker å lese, se en film, gå turer, være i fjellet og rett og slett av og til gjøre noe som ikke er fornuftig, bare noe som er litt gøy. MER SYNLIG Hun mener en av de store utfordringene fremover er kampen om giverne. Konkurransen blir hardere, og hun vil gjerne se Strømmestiftelsen mer synlig i markedet. — Det er giverne våre som gjør det mulig å utrydde fattigdom. I arbeidet med å oppnå dette er vi en viktig brikke, og alle som er med på dette er brikker i det enorme puslespillet. Global oppvarming og klimaendringer, utrygghet, radikalisering og konflikter gjør at vi må fortsette å arbeide for dette. Vi må dele mer og arbeide for en mer rettferdig verden. I dag lever vi i en urettferdig verden. Det skal ikke være slik, sier hun. EGIL MONGSTAD

Jeg gleder meg til oppgavene, sier Strømmestiftelsens nye generalsekretær, Kristine Storesletten Sødal, som mener nye metoder og bruk av digitale verktøy vil være helt avgjørende for å nå lengre med å utrydde fattigdom.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Tok opp kampen mot machokulturen

– Eg skjøna ikkje kva dei snakka om då folk begynte å snakke om at me kvinner hadde rettighetar. Det var heilt framand for meg. Det er to år sidan no, fortel Rufina Peralta. – Eg hadde høyrd ordet, men visste ikkje kva det betydde. Dette var ord som mennene definerte for oss. I ettertid forstår eg at dette òg er ord som hadde innhald og meining me ikkje skulle forstå. I vårt matchosamfunn er me lågast på rangstigen, og språket var med på å halda oss nede, legg Nancy Ortega Chumbes til. EGIL MONGSTAD De Santa Isabella de Chumbes, Peru

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

PERU

LIMA

Ayacucho

nye møter, eit saman med våre menn og eit utan. På det siste møtet kom det 80 kvinner. Til det møtet hadde me bestemt oss for å selje varer og tene pengar til gruppa me hadde starta, fortel Nancy Ortega Cumbes. – Eg hugsar godt, fortel Regina Aguirre, ei godt vaksen kvinne. – Eg fekk ansvar for å selje suppe denne dagen og hadde laga ei stor gryte. Men for kvar kunde som kom, gøymde eg meg. Eg torde ikkje møte nokon, og eg selde ingen ting. Me var ikkje vane med å stå framfor folk, snakke med andre. Vår oppgåve hadde vore å halde oss i bakgrunnen. Slik er det ikkje no. No er eg den beste seljaren i gruppa, seier ho med eit stort smil, og dei andre ler godt. – Prosjektet har gjeve oss tru på oss sjølve, at me er noko og at me kan noko. Me tener pengar og kan yta til fellesskapet i familien. Takk, for dette har gjort oss tryggare, og mennene ser at også me kan, seier dei tre kvinnene samstemt. Kvinnene i De Santa Isabella de Chumbes har teke opp kampen mot vald mot kvinner og born og endra sitt eige lokalsamfunn. Frå venstre Rufina Peralta, Nancy Ortega Chumbes og Regina Aguirre.

landsbyen De Santa Isabella de Chumbes, og i foreininga med same namn, har dei teke opp kampen mot matchosamfunnet og den kjønnsdiskrimineringa mykje av dette samfunnet er bygd opp omkring. I den romslege garasjen sit fire kvinner. I eit hjørne står ei stor mølle som foreininga har investert i. Denne har dei kjøpt i fellesskap og tener pengar på med å male mais og korn for fjellbøndene. Kvar fredag er dei saman her, i alt 25 kvinner. Her tek dei opp ulike tema og drøftar utfordringar i lokalsamfunnet.

I 2014 fekk landsbyen, som ligg i dei bratte fjellsidene nokre få timar frå byen Ayacucho i Andesfjella, besøk frå organisasjonen Paz y Esperanza, ein av Strømmestiftelsens sine samarbeidsorganisasjonar i Peru. På eit allmøte fortalde dei at dei arbeida med å styrke kvinners posisjon i familiar med å motivere til økonomisk aktivitet og ikkje minst til å ta opp kampen mot vald mot kvinner. IKKJE MEIR I BAKGRUNNEN – Det var starten. Etter det hadde me to

HALDNE NEDE I GENERASJONAR – Før var det slik at mennene våre heldt oss nede og gjorde oss avhengige av dei. Det var dei som skulle meine og snakke. Me skulle være stille og være i bakgrunnen. Gutane gjekk på skule, jentene var heime. Mennene skulle være ute, vi kvinner være heime. Mor mi ville ikkje at eg skulle gå på skulen, men ho sendte sønene sine. Men etter at eg hadde født 10 born har eg fullført barneskulen, og no kan eg både lesa og skriva, fortel Rufina Peralta. Ho er ei av over 60 prosent av alle kvinner i Peru som er utsett for fysisk vald. – Mannen min slo meg systematisk gjennom fleire år. Då borna var små, hadde eg ikkje arbeid, og me hadde lite pengar. Eg søkte arbeid. Men mannen fortsatte å slå og >>>

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Verst var det då det kom representantar frå lokale styresmakter og sa at om eg ikkje slutta med det eg heldt på med, kunne noko alvorleg skje meg

>>>

være valdeleg. Til sist slutta eg å bry meg om det han sa og det han gjorde. Eg har alltid støtta borna mina, dei var alltid saman med meg. Mannen min brydde seg ikkje, fortel ho. – Dette har me kvinner levd med i generasjonar. Menn brukar vald. Dei slår, luggar, sparkar og brukar ord som held oss nede. Om ein familie får ei dotter, blir det ikkje reagert, blir det ein gut inviterer faren til stor fest. Det er denne skilnaden og uretten me har teke opp kampen mot, fortel Nancy Ortega. KJEMPAR MOT VALDEN Alle tre hugsar korleis kvinnene blei valdtekne under den peruanske borgarkrigen. – Soldatane tok kvinnene, mødrene og søstrene våre og valdtok dei framfor borna. Det var ingen som tok vare på oss jenter, fortel dei. – Mange kvinner er redde for å ta opp overgrep og vald. Dei er redde for at mannen skal forlate dei. Me var ganske sikre på at me hadde mykje å tape på å ta denne kampen. Men med organisasjonen i ryggen viste me at dette var riktig. I starten kom

det mange, kanskje to – tre kvinner til oss kvar einaste dag med sterke forteljingar om overgrep og vald. No, etter at me har halde på med dette ei tid er det færre og færre som kjem, kanskje ei eller to i veka. Det hender også at det kjem menn og fortel om kvinner som slår. Me tek alle saker på alvor, seier dei modige kvinnene i Chumbes. SØKSMÅL OG TRUGSMÅL Men det har vore ein kamp. Mennene kjem med sterke reaksjonar og angrip både kvinnene og organisasjonen Paz y Esperanza, og seier dei er eit trugsmål mot familien. – Ein dag fekk eg besøk av politiet som klaga på at eg hadde skaffa dei så mykje ekstra arbeid fordi det var så mange kvinner som gjekk til søksmål mot mennene sine for valdsbruk. Men verst var det då det kom representantar frå lokale styresmakter og sa at om eg ikkje slutta med det eg heldt på med kunne noko alvorleg skje meg. Dei truga også mannen min og spurde om han visste kva eg held på med og at han måtte få meg til å slutte. Sjølv om eg stundom har lurt på om det var riktig å halda fram med dette har mannen min støtta meg heile tida. Og etter det siste besøket var eg meir sikker enn

Nancy Ortega Chumbes her med dotter si, er truga på livet for innsatsen ho og dei andre kvinnene gjer for å ta opp kampen mot overgrep og valdsbruk mot kvinner og born.

nokon gong at dette skulle eg aldri slutta med, fortel Nancy Ortega Chumbes. MINDRE VALD OG OVERGREP Ho og dei andre i kvinnegruppa er aktive i lokalsamfunnet. Dei heldt foredrag, reiser rundt og motiverer kvinner og støttar dei som vil gå til søksmål for vald. Dei har også nær kontakt med ombodsmannen for kvinnesaker og får hjelp av denne når det er påkravd. Og dei får gode resultat. Valden er redusert, og menn fortel at det dei gjorde var galt, no ser dei borna sine og dei ser verdien av samspelet og respekten for alle i heile familien. – Prosjektet har satt søkelys på noko viktig, og me ser at det blir betre. Det er fleire søksmål mot vald. Samstundes er det færre tilfelle av vald i heimane. Men diverre er det framleis mykje som står att. Frå ombodsmannens side ser me at dette treng å følgast opp og takast vidare, seier Angelia K. Gutierrez, lokal representant for ombodsmannen. Ho fortel at ei typisk straff for vald er bøter, gjerne opp mot 2000 soles (rundt 5000 kroner) og ei fengselsstraff på tre til seks månader. – Målsetjinga vår var å redusere valden og styrke kvinnene sin stilling i samfunnet. Det har me klart. Valden er redusert, familiar har fått det tryggare, og betre økonomisk, noko som er ein stor del av dette prosjektet, fortel Kathia Alminagorta Rodriguez frå organisasjonen Paz Y Esperanza.

Gruppa har investert i ei mølle som gjev kvinnene inntekter.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

– Stundom har det vore vanskeleg, og eg har lurt på kva eg heldt på med. Men me er fleire og me har stått saman om dette. Spør du meg så ville eg ville gjort det same igjen. Dette skal me fortsetje med, ta det me har lært til andre landsbyar og være med å styrkje kvinner og born sin stilling for å styrkje familiane. Dette har gjeve oss sjølvrespekt og trua på at me er noko i samfunnet, seier Nancy Ortega Chumbes.

Samvad United – vant kampen!

Pappa var redd for at han ikke ville klare å gifte meg bort dersom jeg var full av skrammer og arr.

Borte er de dagene da utendørs sport kun var en gutteting. Møt fotballjentene fra Ekta Samvadsenter i Bahera i Nepal. Til tross for enorm motstand har de vist at de kan takle ethvert hinder som kommer i deres vei.

– Pappa sa til meg at hvis jeg falt og slo meg, kunne jeg bare la være å komme hjem igjen. Han skulle ikke ha en datter med skrubbsår på beina. Foreldrene våre var redde for at de ikke ville klare å gifte oss bort hvis vi ble fulle av skrammer og arr, forteller tenåringsjenta Indu Pasawar. Hun er en av jentene som skapte høye bølger og virkelig fikk praten til å gå i landsbyen da hun og flere andre jenter i området begynte å spille fotball. Nyheten om at jentene fra fem ulike Samvadsentre hadde satt opp to lag og skulle arrangere en fotballkamp førte til stor motstand blant folk i landsbyene. De var HELT imot at jenter skulle spille fotball. – De trodde ikke at vi engang ville klare å sparke til ballen, ler jentene. HISTORISK FORANDRING Men laget og jentenes motivasjon for dette ble ingen lett kamp for motstanderne. Sammen med Samvad-veilederen og støttegruppen kjempet de med nebb og klør en viktig kamp for å snu de inngrodde holdningene. – Mange foreldre presset skikkelig på for å få jentene bort fra tanken på å spille fotball. De var redde for at dette ville ødelegge for familiens gode navn og rykte, forteller veilederen, Sangita Karm fra Ekta Samvad senter.

Men etter hvert skjedde det en endring, og litt etter litt klarte de å få folk til å engasjere seg i dette, og de overbeviste familiene sine om å komme og se på dem på den store dagen. Kampen sparket bokstavelig talt i gang en prosess som har ført til en kulturell forandring i området. Fotballkampen ble en enorm suksess! Bahera slo Nitanpur og vant. Foreldrene som sto på sidelinja var så stolte at de angret på at de hadde vært så negative i utgangspunktet. Gjett hvem som faktisk jublet høyest da jentene fikk medaljene og trofeet? IKKE MER DUKKER OG TEKOPPER – Jeg elsker å spille fotball! Brødrene mine ville aldri la meg spille sammen med dem før, men etter at vi vant denne kampen har de spurt meg om å bli med. Og de jentene som ikke var med på lagene ble så inspirert at de fant ut de ville starte opp andre idrettsaktiviteter også. Så nå er de i gang med å spille både badminton og cricket, forteller Sushmita Paswar. – Uansett hva vi velger å spille, så er vi sikre på at vi ikke lenger nøyer oss med å leke med bare dukker og tekopper lenger, smiler jentene.

FAKTA SAMVAD

er en ettårig utdanning for undertrykt og utstøtt ungdom i alderen 13-19 år fra de kasteløse dalitene og andre etniske folkegrupper i Nepal. Ordet Samvad betyr dialog, og deltakerne blir bevisstgjort gjennom samtaler. De deltar selv aktivt i å kartlegge sin hverdag, analyserer utfordringene de har og diskuterer løsninger. Sammen med en veileder og støttegruppa Samvad Support Team (SST) prøver de å endre holdninger i sitt lokalsamfunn. Samvad gir dem kunnskap om egne rettigheter, mot til å sette grenser, samt lese- og skriveferdigheter. De får også en yrkesopplæring så de kan tjene egne penger, og muligheten til å organisere seg og påvirke politikere og media. Slik blir ungdommene rollemodeller og endringsagenter i samfunnet de en gang var utstøtt fra.

ABC-NEPAL Oversatt av Kirsten Falch

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Fadder PERU Belén

LIMA

– Det er så mange syke her. Mange har malaria, noen får zika-viruset, andre har andre sykdommer og bestemor har bronkitt. Hun har ikke medisiner. Det er så trist, sier Alejandro. 10-åringen har skolefri. Mamma og pappa er på arbeid og kommer snart hjem, mens han er hjemme sammen med en eldre søster og søskenbarnet Jose Milton. Om få uker skal de flytte fra Belén. Myndighetene har bestemt seg for at det meste av Belén skal bygges ut og bli havn. Det går ingen veier inn til byen Iquitos, som Belén er en del av, og alle varer kommer med båt eller fly. Derfor trenger byen en bedre havn. FLYTTER TIL ET NYTT STED – Vi gleder oss til å flytte. Det skal bli så bra. Vi flytter til nytt hus med tre soverom, stue og kjøkken, bad med dusj og toalett og nøkkel i døra. Det skal bli så fantastisk, sier mamma Pilar Sanzhez med tårer i øynene. Hun er trøtt av å bo i dette området med utrygghet, vold og kriminalitet. – Det er ikke noe sted for barna våre, dette. Det er ikke så sjelden at det er skyting i gatene rett utenfor huset vårt, sier hun og kan >>>

Alejandro Acho Sanchez (10) elsker fotball. Så snart han kan er han og vennene i gata og dribler og spiller og drømmer seg til de store fotballbanene i Lima. Men det er ikke fotballspiller 10-åringen fra Belén vil bli. Han vil bli lege. Slik kan han hjelpe dem som er syke.

MORO MED FOTBAL OG MATTE

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

ALL HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Fadder Alejandro elsker å spille fotball. Selv hjemme i huset bruker han ballen flittig. Her dribler han sammen med søskenbarnet Jose Milton.

>>>

ikke skjule gleden over at de snart er borte fra dette strøket. Alejandro gleder seg også. Aller mest ser han frem til at det er tryggere å være ute og leke med vennene. Men det er ikke alle som flytter dit han skal, derfor er han glad han er med i organisasjonen La Restinga. Der kan han fortsatt holde kontakten med flere av vennene sine. LÆRER MYE PÅ LA RESTINGA – Det kom en til skolen vår og fortalte om La Restinga (en organisasjon Strømmestiftelsen samarbeider med red. anm). Jeg visste ikke hva det var, men jeg ble nysgjerrig. Jeg fortalte til mamma at jeg hadde lyst å bli med. Hun syntes det var en god idé. Her kunne jeg lære masse om rettigheter, for jeg ville vite mer om hvilke rettigheter jeg har, om hva som er loven, og om hvordan en kan jobbe mot vold, overgrep og kriminalitet. Her lærer jeg om helse og for eksempel at det er mulig å gå til helsesenteret og få medisiner uten at det koster, forteller Alejandro. En annen viktig ting han har lært er at alle har rett til eget identifikasjonsnummer. Ikke alle har det – det hadde heller ikke han.

– Uten et slikt nummer er det ingen som vet om deg – uten kan du ikke delta i samfunnet – derfor er det så viktig å ha det, forteller han. Nå har han det, og det er han stolt av. La Restinga er en organisasjon som arbeider med fokus på kultur og folks rettigheter i samfunnet i bydelen Belén, en bydel preget av stor fattigdom, mye vold, seksuelle overgrep, narkotika, korrupsjon og stor kriminalitet. – I La Restinga treffes vi flere ganger i uka. Vi spiller fotball, leker, snakker sammen og lærer mange ting. For eksempel at vi ikke må snakke i munnen på hverandre, at vi må ha respekt for hverandre og at vi alle er like verdifulle. Jeg har også lært at vi må hjelpe og være gode med hverandre. Nå hjelper jeg mer til hjemme, gjør rent og vasker opp før jeg går ut og leker. Da blir mamma glad, sier 10-åringen. Av og til er moren med på møtene, men når hun ikke kan, forteller Alejandro hva han har lært til henne og faren. MYE VOLD OG NARKOTIKA Hver dag står han opp klokka sju og spiser en

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

tallerken suppe eller noe annet før han går til skolen. – Jeg har sett folk med skytevåpen rane folk her. Det er så mye narkotika her. De som handler med narkotika holder til i denne delen av byen, og så er det så mange som bruker alkohol. Når jeg ser dette, blir jeg redd og løper inn og gjemmer meg. Når jeg blir stor vil jeg ha et møte med alle naboene mine om dette. Vi må snakke om det og ta dem som gjør det og sette dem i fengsel, sier han. – Barn som vokser opp og blir utsatt for dette, vokser opp med slik ytre påvirkning av negative opplevelser og kan lett gjøre disse personene til rollemodeller i egne liv. I disse områdene her er det så få positive rollemodeller som barna kan se opp til. Vi forsøker å finne dem i La Restinga, men det er like viktig å ha dem i nærmiljøet. Derfor jobber vi også med mødrene og kvinnene fordi det ofte er dem som setter grensene, som skaper rammene og peker på verdiene. Hjemmet er den viktigste arenaen for å motvirke negativ utvikling. Men ofte er hjemmene også sted for overgrep, seksuell utnyttelse og vold. Så utfordringene er mange, sier Jessica, som er psykolog i

< Alejandro og Jose på fanget til Acho Garcia, far til Alejandro. Han gleder seg til at de skal snart flytte ut fra Belen. Men jobbe det skal han fortsatt gjøre i Belen.

Takk til deg som bryr deg om barn!

Bli fadder! Hver natt sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole. Slik skal ikke barn ha det!

Belen er et belastet område i byen Iquitos i Peru. Det er ikke alltid at gatene er like trygge som dette. Bydelen ligger tett inntil elven Amazonas. I tørketiden er det tørt i gatene – men i regntiden stiger vannet til helt under husene.

< Matte er favorittfaget og når Alejandro ikke spiller fotball eller er med venner i La Restinga eller er ut i gata, gjør han matteoppgaver. Her samme med søskenbarnet Jose Milton som bar er fem år gammel.

La Restinga og har jobbet med disse spørsmålene i flere år. FOTBALLKAMP OG MATTEOPPGAVER Om få uker er sommerferien over for Alejandro. Han finner en fotball og tar noen dribletrekk over gulvet før han finner frem noen av bøkene sine og legger seg ned for å løse matteoppgaver sammen med Jose. I morgen skal han spille kamp. Han spiller på midtbanen. Laget heter Uracan (torden) Junior og ligger på tredje plass i serien. Den brasilianske venstrevingen Neymar er det store forbildet. Alejandro er flink til å spille fremover, og ofte er han med å legge frem pasninger som gir mål. – Det er gøy når vi lager mål. Jeg har ikke skåret selv enda, men det skal jeg nok en dag, sier han og smiler. – Bortsett fra ferien, sier han og ler godt, er matte er det beste med skolen. Jeg liker det. Jeg liker å regne og løse oppgaver. Og så har vi en god lærer. Ringo er flink og bryr seg om oss. Han viser oss hvordan vi skal gjøre oppgavene og gir oss spennende utfordringer. Det liker jeg, sier Alejandro. •

Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden) gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i våre prosjekter.

Gå til www.fadder.no Her i Hjelp til Selvhjelp vil du møte barn fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Du vil bli kjent med deres hverdag, deres gleder og mange utfordringer. Du får lese om barn som får hjelp på forskjellige måter, og barn som ennå ikke har fått denne sjansen.

Fadder HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Løsningen er å skape arbeid

PROFESSOR I MALI:

FOTO: EGIL MONGSTAD

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Tekst: GURI CHARLOTTE WIGGEN Frilansjournalist

Drømmen er at fondet «Go Formal» skal hjelpe oppstartsbedrifter i hele Vest-Afrika. I dag skriker arbeidsledigheten og fattigdommen om hverandre. Kan nye muligheter bidra til å bremse flukten til Europa og stoppe rekrutteringen til ekstreme grupper?

ali har en ung befolkning som i dag ikke har store utsikter for framtiden. Landet er satt «på vent». Fattigdom og den spente situasjonen i landet som har pågått siden 2012 begrenser folks muligheter. Veldig mange vil dra derfra. Men et fåtall har muligheten. Investeringer i morgendagens generasjon er skremmende liten. En stagnert økonomi og lite penger i omløp gjør situasjonen svært spent.

Studentene Koita Fatimatou (21) og Moise Dabelet (23) i samtaler med direktør Mbganick Guisse om framtidsdrømmen. Begge vil drifte flere forretninger samtidig.

FORVERRET FOR UNGE I Bamako forbereder en professor unge mennesker på at de selv skal skape framtidens jobber og realisere drømmen om egen virksomhet. – Hver dag sier jeg til mine studenter at de skal stole på seg selv og ikke på en eller annen leder på toppen. Jeg ser at de føler seg skuffet over systemet, og utdanningsnivået er lavt fordi det ikke finnes noen ansvarlig politikk, forteller Mbagnick Guisse, direktør ved Den Afrikanske skolen for Business & Administrasjon. (Institut Africain de Management (IAM) Skolen har mye til felles med vår egen BI, men har hovedvekt på innovasjon og entreprenørskap. Direktør Guisse byr på en kopp espresso og en flaske vann på sitt kontor, før han inviterer meg inn i en av klassene. Skolen har 530 studenter som her kan ta Internasjonalt Diplom, Bachelor- eller Mastergrader.

Stoppet ungdomsfestival

Instituttet finnes i flere naboland, og professorene utveksler undervisningstimer. FINNES INGEN OPPSTARTSFOND – Den uformelle økonomien i Mali er større enn den formelle og består ikke bare av de som er fattige; den er bare skjult. Denne økonomien reflekteres ikke i noe skattesystem og heller ikke i landets inntekter, forteller Guisse. Ideen hans er å utvikle et fond i samarbeid med de etablerte og store multinasjonale og nasjonale selskapene i Mali og motivere dem til å sette én prosent av overskuddet i selskapene inn i dette oppstartsfondet. Det skal også ha en uavhengig revisjon og profesjonell administrasjon. Fondet «Go Formal» skal bli noe mellom banking og mikrofinans, med muligheter til sparing, utdanning og helseforsikring. Mbagnick Guisse ønsker at fondet kan bidra til å gi unge entreprenører en finansiell mulighet til å skape jobb og gi lønnsomme bedrifter en mulighet til å gi noe tilbake ved å skape seg en bærekraftig samfunnsansvarsmodell. Han vil gjøre den uformelle økonomien til en del av den formelle og at «Go formal» kan bidra i en fredsskapende prosess i landet. LEDIGGANG, ROTEN TIL ALT VONDT Mbagnick Guisse belyser sammenhengen mellom arbeidsledighet, desperasjon, rekruttering til krig, emigrasjon og fattigdom. – Det finnes folk i vårt samfunn som føler seg spesielt isolerte. Forskjeller burde ikke skille folkegrupper fra hverandre, slik det gjør i dag. Krig kommer av mangel på dialog. Hadde man skapt muligheter, ville det ikke være tid til å krangle og slåss, sier Guisse. Han mener at religion ikke er den underliggende årsaken til rekruttering til terror og krig. – Det som virkelig er kriminelt er å tolerere at en befolkning lider, uten å gi dem noen mulighet til å overleve. Det blir mer og mer farlig ikke å finne løsninger for ungdommer. Har du en drøm, er det ikke så lett å bli en terrorist, sier Mbagnick Guisse. •

Mariam Sangaré (27) mener Kulturen i Mali er påvirket av det som skjer i toppen av systemet. «Jeg er redd for framtiden», sier hun.

Mariam Sangaré (27) tidligere programleder på Canal 2, event-arrangør, med Bachelor fra Instituttet, forteller hva som skjedde da hun skulle arrangere en stor gatefestival i Mali, for å promotere unge nystartede bedrifter. – Alt var klart. Jeg hadde fått noen sponsorer og innslag på radio rundt den kommende festivalen. Dette skulle bli stort for unge musikere, kunstnere, håndverkere og entreprenører. Så kom sjokket; midler vi allerede var lovet fra kulturdepartementet ble stoppet. Jeg ble så trist at jeg gråt av fortvilelse. Hele 800 unge maliere ble snytt fra å få vise fram sine tjenester og produkter, sier hun. – Jeg er redd for framtiden. Tidligere sa presidenten vår at han skulle skape 200.000 nye arbeidsplasser på to år. Den eneste måten å utvikle Mali på er å utdanne folk og skape jobber. Ingen jobber, ingen framtid, slår hun fast. Tekst & foto: GURI CHARLOTTE WIGGEN Frilansjournalist

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

På sommerturné for Strømmestiftelsen

Strømmestiftelsen får 43,2 ekstra millioner kroner til utdanning i Vest-Afrika I sommer, midt i ferietiden, mottok vi en gladnyhet: Strømmestiftelsen får en ekstrabevilgning fra Norad på 43,2 millioner kroner til Speed School i Vest-Afrika. Pengene skal fordeles over den neste femårsperioden fra 2017 til 2021, og brukes i Niger, Mali og Burkina Faso. Dette er midler som kommer på toppen av et allerede fra før omfattende arbeid med Speed School i denne regionen. Godt samarbeid med lokale myndigheter, svært gode resultater og at undervisningen foregår på det lokale morsmålet er noe av det Norad legger vekt på i sin begrunnelse for tildelingen til Strømmestiftelsen. — Dette er en fantastisk nyhet for oss og gir oss enda en mulighet til å nå ut til barn og unge med skolegang og utdanning. Speed School er for barn som har ikke har begynt på skole eller som av en eller annen grunn har sluttet på skolen. Dette er barn som lever i en sårbar situasjon. Med det konfliktbildet som utvikler seg i regionen som bakteppe, er det helt avgjørende at barn som faller utenfor utdanning får en ny sjanse. Vi er svært glade for at norske myndigheter på denne måten anerkjenner dette arbeidet, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Kristine S. Sødal. Siden starten på Speed School i 2004 har nærmere 140 000 barn, som hadde sluttet på skolen eller aldri fått begynne, fått en ny sjanse til å ta en utdanning. Flere av disse har tatt videre utdanning etter ungdomsskole og college, og studerer nå ved universiteter i regionen. Speed School er utviklet lokalt i Mali sammen med Strømmestiftelsen og har høstet stor internasjonal annerkjennelse mellom annet i FN og gjennom internasjonale midler mellom annet fra EU.

Her er Constantin Rust, Veronica Lyngstad, Johannes Wilhelm Rønnevig og Serine Lunde (liggende helt fremme) på stand for Strømmestiftelsen under sommerens sommerturné. Turneen gikk i år som i fjor til Skjærgårds på Risøya og til Arena på Dvergsnestangen. Teamet klarte i løpet av de få dagene i sommer å snakke med flere hundre unge mennesker om Strømmestiftelsen og arbeidet vårt, og mange valgte å bli nye givere for Strømmestiftelsen. På Risøya ble det også arrangert en egen bistandsdebatt der vi var med. Til sommerteamet denne gangen: Tusen takk for god innsats!

Fakta fra FN-sambandet

Visste du at...

– millioner av mennesker i India, Pakistan og Bangladesh vil bli utsatt for drepende hetebølger dersom klimagassutslippene ikke bremses, sier forskere bak ny rapport. (tidsskriftet Science)

– Utslipp av karbondioksid kommer fra fossile brensler og utvikling av sement. – I 1990 bestemte Verdens- Tonn CO2 pr innbygger: banken at fattigdoms• Niger: 0,11 grensen skulle tilsvare • Norge: 11,74 et forbruk på 1 dollar om Utslippene inkluderer dagen. Denne grensa er karbondioksid som er justert for prisnivå og kjøprodusert gjennom forpekraft slik at det er mulig brukt fossilt brensel, både å sammenligne land. som fast eller flytende Siden 1990 har grensen form, eller som gass.

JOBB SKAPER FRAMTID! 28

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

blitt justert flere ganger. Nå ligger den på 1,90 dollar om dagen.

Ny leder for Act Now Ragnhild Madland (34) er tilsett som leder av Strømmestiftelsens utvekslingsprogram, Act Now, ved Hald Internasjonale Senter i Mandal. Madland kommer fra en stilling som lektor ved utviklingsstudiet ved Universitetet i Agder. Hun er gift og har to barn. — Dette er en jobb jeg gleder meg til å ta fatt på. Det finnes fortsatt en idealist i meg, og det å kunne arbeide med ungdom, få

unge mennesker til å stille spørsmål til det etablerte og utfordre dem på det de alltid har trodd, motiverer meg, sier hun. I skoleåret 2001/2002 var Madland selv student ved Hald. Utenlandsoppholdet, som tok henne til Bangladesh og til byen Bagerhat, var på mange vis med å bestemme retning for studier og karrière. — Jeg har alltid vært mye opptatt av årsakene til fattigdom og de strukturelle problemene og utfordringene som skaper urettferdigheten i verden, sier hun.

Med strømmelogo på armen

Tatoveringer er kanskje ikke helt det en forbinder med Strømmestiftelsen. Men for Audun Oddenes, elev ved Haugesund Toppidrettsgymnas, var det helt naturlig. Han var en av mange ivrige elever som med stort engasjement deltok i skolens innsamlingsprosjekt for Strømmestiftelsen. Etter det var han med skolen på ei prosjektreise til Sri Lanka, noe som gjorde ham til en ivrig verver av nye faste givere. I fjor ble han med på reise til Uganda. — Det var dere som åpnet øynene mine for den «virkelige» verden vi lever i. Nå har jeg funnet ut at jeg vil utdanne meg til lærer og flytte til et u-land for å hjelpe med utdanning for barn som vanligvis ikke hadde fått denne muligheten. Og dette skjer takket være dere, sier Audun når vi spør om hvorfor han for alltid vil la seg merke med Strømmestiftelsens logo.

Besøk fra Kristelig Folkeparti Kristelig Folkepartis ledelse tok turen innom Strømmestiftelsens kontorer i Kristiansand for en bistandsprat i forbindelse med åpningen av valgkampen på Sørlandet. Det var en stor delegasjon med betydelig politisk erfaring som besøkte Strømmestiftelsen 21. august. Partileder Knut Arild Hareide hadde med seg 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad; 1. kandidat til Stortinget fra Vest-Agder, Hans Fredrik Grøvan; 2. kandidat Torhild Bransdal; 3. kandidat Per Sverre Kvinlaug; 4. kandidat Tove Welle Haugland; valgkampleder i Vest-Agder Rune André Sørtveit Frustøl; fylkessekretær Jorunn E. G. Lossius; trainee Celina Hagen og rådgiverne Emil André Erstad og Geir Arne Servan. (På bildet sammen med, fra venstre side: fungerende kommunikasjonssjef Rune Mørland, generalsekretær Kristine S. Sødal og media

Nyttig møte med Strømmestiftelsen for KrF-ledelsen i starten av valgkampen.

og samfunnskontakt Asle Stalleland.) Etter møtet gav Hareide uttrykk for at de hadde hatt et godt møte som hadde gitt viktige perspektiver for valgkampen. — Det er spesielt flott å høre om det fantastiske arbeidet Strømmestiftelsen gjør i så mange land. Det er nok av utfordringer

i vårt eget land. Men samtidig er det spesielt viktig at vi ser utover og ikke bare har nok med oss selv i vår oljerikdom. Nettopp det perspektivet har dette møtet med Strømmestiftelsen gitt oss. Og det er utrolig viktig, sa Knut Arild Hareide etter møtet. Generalsekretær Kristine Storesletten Sødal satte pris på besøket og på inn-

satsen Kristelig Folkeparti gjør for norsk bistand: — Vi er partipolitisk uavhengige, men setter helt klart pris på innsatsen KrF har gjort, både for å holde nivået på bistanden oppe, og for deres store fokus på bistandens innhold. Partiet har blant annet laget sin egen utviklingsmelding, og vi er i stor grad enig i innholdet i denne, sier Sødal.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Vervekonkurranse 2017 Vinn en reise til et av Strømmestiftelsens prosjekter!

Fra 1. januar til 31. oktober 2017 har vi i RE:ACT en vervekonkurranse gående for alle våre medlemmer. Premien er en fantastisk reise til et av Strømmestiftelsen sine prosjekter. Strømmestiftelsen har prosjekter i Bolivia, Peru, Burkina Faso, Mali, Niger, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda, Kenya, Nepal, Bangladesh, Myanmar og Sri Lanka. Disse prosjektene er med på å styrke foreldre, hjelpe barn og bygge samfunn, noe som blir gjort gjennom jobbskaping og utdanning. Som medlem i RE:ACT i 2017 har altså DU mulighet til å se et av disse prosjektene med egne øyne. Premien har en verdi på opptil 15.000 kroner.

For å bli med i trekningen, kan du enten • Bli medlem i RE:ACT • Verve medlemmer til RE:ACT Ved å bli medlem i RE:ACT og for hver person du verver, får du et lodd med i trekningen. Hvordan bli medlem? Du blir medlem ved å sende SMS: «React + ditt navn + e-post + fødselsår + (evt.) vervet av NAVN» til 2377 eller gå inn på nettsiden vår re-act.no/bli-medlem-2/ Konkurranseregler: • Alle som blir medlem i løpet av konkurranseperioden og som er født i perioden mellom 1985-2002, og dermed er innen vår målgruppe på 15 til 30 år, får et lodd og er med i konkurransen. • Man får også et lodd for hver person man verver som oppfyller kravene. • Styremedlemmer i sentralstyret til RE:ACT får ikke delta i konkurransen. • Konkurransen varer fra 01.01.17 til 31.10.17. • Vinneren av konkurransen trekkes 01.12.17.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

RE:ACT på SGMMFestival Tradisjonen tro var RE:ACT tilstede på Skjærgårds Mission og Music festival også i år! 4. – 7. juli var tusenvis av ungdommer og unge voksne samlet på Risøya i Tvedestrand. I år oppgraderte vi standen vår med blant annet klesbyttemarked og popcorn! Gjenbruk, redesign og Fairtrade ble en snakkis på standen, og sammen med Strømmestiftelsen og Hald Internasjonale senter ble det blant annet arrangert dans, noe som skapte både liv og røre i Strandgata.

Vil du bli en fattigdomsbekjemper? Som fattigdomsbekjemper hjelper du folk i gang gjennom utdanning og jobbskaping, slik at de kan få et bedre liv. Utdanning er nøkkelen til alt, og gir unge mennesker sjansen til å bli sjef i eget liv. Ikke gi tiggere penger - gi dem heller et lån, for ingen kan hjelpes ut av fattigdom uten selv å bidra. >Bli fattigdomsbekjemper i dag! w w w. f a t t i g d o m s b e k j e m p e r. n o

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Syerska i Yei

– Eg ville ikkje arbeide gratis for ei tante som ikkje lika meg og som alltid gjorde meir for si eiga dotter enn for meg, enda ho hadde adoptert meg.

SØR-SUDAN

JUBA Yei

EGIL MONGSTAD

Yei, Sør-Sudan

men det er ikkje nok til å forsørgje meg og borna våre. Me vil at dei skal gå på skulen og få ei utdanning. Skulen kostar 700 pund per termin. I tillegg kjem mat, skuleuniform og anna utstyr. Det blir for dyrt for oss, fortel Sida. Då ho høyrde om Bonga, ei eittårig utdanning der ein mellom anna får lære eit yrke, fortalde ho det til mannen sin og sa at dette var sjansen dei hadde venta på.

ttermiddagen er ung, og framleis står sola høgt på himmelen. Ein unge dukkar søvnig og snørrete opp frå eit teppe på betonggolvet. Men snart er han smilande på mammas fang. Frå rommet høyrer ein små samtalar, og innimellom tek symaskiner over lyden og dreg seg med ei jamn murrande lyd Bonga har endra livet til Juliana og den vesle familien. No syr ho klede og tener pengar gjennom vakkert og til seg og familien. – Før sat eg heime og venta på at mannen min skulle koma heim og fargerikt stoff som skal eg viste ikkje alltid korleis me skulle skaffe oss mat. Bonga endra det, seier Juliana. blir til kjolar, drakter og anna vakkert tøy. Dei fem kvinnene i rom– Bonga har endra livet vårt, seier Julianna met arbeidar saman og driv sin eiga verkborna hennar. Den eldste er fem år gamal. og ser smilande opp frå symaskina. Abore semd i et fellesskap der dei deler symaskiner Julianna var barnebrud og berre 16 år Moses står ved sida av og rettleier. Han er og utgifter. gamal då ho fekk han. Men ho blei brud skreddar og lærar, og hjelper jentene i arav eigen, fri vilje. beidet. 21 år gamle Julianna Sida let vesle Josef, – I tillegg til alt me fekk lære om helse og som berre er eit og eit halvt år gamal, sit– Tante var ikkje god med meg. Eg måtte hygiene, om ernæring og rettar og plikter i je på fanget. Han er den yngste av dei to arbeide mykje, eg vaska, kokte, henta vatn, samfunnet, fekk me òg sjansen til å lære eit rydda og gjorde reint. Hennar eiga dotter yrke. Eg valde skreddar. No er eg med i detfekk alt, all utdanning, all merksemd og alle te arbeidsfellesskapet, og eg tener pengar, føremoner, men ho hjelpte ikkje til heime. fortel den unge mora. Eg gifta meg fordi eg ville bort frå henne og Før sat ho heime og venta på at mannen SØR-SUDAN tante. Eg orka ikkje å bli utnytta meir. Eg skulle koma heim. Då var mat på bordet Sidan dette intervjuet blei gjort for litt over veit at eg ikkje var meir enn eit barn då eg ei utfordring kvar dag, og var det sjukdom eit år sidan har utviklinga i Sør-Sudan gått gifta meg. Men for å komme bort var dette var det eit spørsmål om pengar og om dei frå vondt til verre. Store politiske konfliktar løysinga for meg. Foreldra mine var fattige hadde råd til å oppsøkje lege eller kjøpe gjer at også områda kring Yei er sterkt råka og gav meg til tante. Eg prøvde å fortelja dei medisinar. og det hadde ikkje vore mogleg for meg korleis eg hadde det, men dei ville ikkje lytta å besøke denne byen i dag. Men nettopp og tvang meg til å være der, fortel Sida. – Slik er det ikkje no lenger. Me er så glade difor er det viktig med skildringar som for at eg fekk denne sjansen. No kan eg tene fortel om eit daglegliv midt i alt det vonde – Mannen min var 20 år og eg 16 då me 600 – 700 pund i månaden. (Nesten det som skjer der. Og midt i dette arbeider gifta oss. Foreldra mine visste ikkje om det, dobbelte av det ein lærar kan tene. Red. framleis Strømmestiftelsen med utdanning og dei lika det ikkje. Mannen min køyrer anm.) Livet er blitt lettare, og draumen er at og hjelp for fattige til livsopphald. Boda-Boda-taxi (motorsykkel) og kan tene eg ein dag kan utvide og gje arbeid til fleire. 15 – 20 pund om dagen (tre – fire kroner), Det hadde eg lika, seier Juliana. •

FAKTA

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

ØNSKET SEG BRYLLUPSGAVER TIL Å UTRYDDE FATTIGDOM:

Ønsker å være noe for andre Da Daniel Joachim Kleven og Margrethe Heggheim giftet seg i Time kyrkje på Jæren i sommer, ønsket de gaver til Strømmestiftelsen fremfor til seg selv. Og gaver ble det. Til Strømmestiftelsen kom det nærmere 23 000 kroner.

At gaven skulle havne hos Strømmestiftelsen var ikke tilfeldig, og handler om et opphold i Uganda for en del år siden, der Daniel

– Vi har stor tro på hvordan dere jobber med utdanning og mikrofinans og vi håper at det vi har gjort kan inspirere andre til å gjøre det samme. Vi ble selv inspirert gjennom å lese i Strømmestiftelsens blad om et par som gjorde dette. Og det finnes mange anledninger til å gi på denne måten, både til jul, bursdager og til bryllup, sier de to nygifte.

FOTOGRAF: WIDE IN WONDER

– Vi ønsker at vårt ekteskap skal være med å peke på andre og være noe for andre. Hos oss ligger det og en kristen motivasjon og tanke bak dette. Vi har stort sett det vi trenger, og i et bryllup kan en bli nesten litt forlegen over alt det en kan få. Så dette var det helt naturlig for oss å gjøre, sier Daniel Joachim Kleven og Margrethe Heggheim.

ble kjent med Strømmestiftelsen sitt arbeid.

Da Daniel Joachim Kleven og Margrethe Heggheimgiftet seg i sommer valgte de å be om penger i gave som de kunne gi til å arbeid mot fattigdom i verden. - Vi vil at våre ressurser kan bety og gjøre noe for andre, sier de to.

Sosialt engasjert brudepar Håkon Antonsen og Sigrid Jørgensen Bakke, som også giftet seg i sommer, valgte å be om gaver til veldedig arbeid. Fire organisasjoner, deriblant Strømmestiftelsen

FOTO: ERLING NÆSS

– Det er viktig for oss å være med å bekjempe fattigdom, sier Sigrid Jørgensen Bakke og Håkon Antonsen som giftet seg i sommer, og valgte å utfordre gjestene til å gi penger som bryllupsgavene som de kunne gi til Strømmestiftelsen og tre andre organisasjoner.

skal dele på over 50.000 kroner som ble gitt i gave til brudeparet fordi de ønsket at deres bryllup også kunne bety noe for andre. – Det er jo alltid en vurdering om en skal ønske seg en middagstallerken til 300 kroner, noe vi kan klare å skaffe oss selv dersom vi skulle trenge det en dag. Vi har jo egentlig det meste

av det vi trenger. sier Håkon Antonsen. Sigrid og Håkon var begge elever ved Sagavoll folkehøgskole i skoleåret 2010 - 2011, der de begge besøkte og samlet inn penger til et prosjekt skolen hadde for Strømmestiftelsen i Uganda. De ble begeistret over det de så av arbeidet og måten det ble gjort på. – Dette engasjerer oss, og ut fra vårt verdisyn er det viktig for oss å være med å bekjempe fattigdom. Vi i Norge har et stort ansvar for å gjøre noe, derfor ville vi dette, forteller Håkon og Sigrid. •

DEN PERFEKTE JULEGAVEN: EN LEKEBIL FRA MR. TOYS!

HJELP OSS Å OPPDATERE VÅR DATABASE PÅ INTERNETT. VINN LEKEBIL! Når du er giver hos oss, trenger vi å ha korrekte opplysninger om deg. Det gjør at vi kan slippe feilutsendelser, spare kostnader og miljøet. Vil du hjelpe oss? Gå inn på www.strommestiftelsen.no. Klikk på «Min side». Fyll inn ditt mobilnummer og klikk på «nytt/glemt passord». Da vil du få tilsendt et passord på sms du kan logge deg på med. Velg «Navn & adresse» og oppdater/legg inn riktig navn, adresse, e-post etc. Alle som har oppdatert sine opplysninger innen 15. oktober, er med i trekningen av en koselig lekebil fra Mr. Toys i Uganda!

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Glede! ei kjensle innanfrå Smil! fordi du er du – og vi er oss Tekst: Egil Mongstad Foto: Torleif Svensson

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

Generalsekretær Kristine S. Sødal

NESTEKJÆRLIGHET UTEN GRENSER Hvordan kan kristne verdier prege norsk politikk? Kanskje først og fremst ved å peke på at nestekjærligheten ikke kjenner grenser. Når du leser dette, kjenner du valgresultatet og kanskje også hvem som er statsminister og sitter i regjering. Så du vet mer enn jeg vet nå, mens jeg sitter og skriver dette, midt i den norske valgkampen. Det har vært en valgkamp der temaer Strømmestiftelsen er opptatt av fikk uvant mye oppmerksomhet i valgkampens startfase. Hvilken politikk som er i tråd med norske verdier og hva som er mest «kristen politikk» er debattert med høy temperatur, og bistand har vært en del av dette. Jeg tror ingen enkelt politiker eller parti sitter med fasiten på hva som er den mest kristne politikken. De mange debatter innad i Kirken viser at man kan se svært ulikt på politiske og etiske problemstillinger, selv om den samme troen ligger i bunn. Som bistandsorganisasjon med kristne verdier er vi også partipolitisk nøytrale. Likevel: Vi tror 40 års arbeid for å hjelpe mennesker ut av fattigdom, inspirert av Jesu liv og lære, gir oss noe å bidra med i debatten. Jeg vil derfor dele noen av mine tanker rundt begrepet kristne verdier. Få er uenige i at nestekjærlighet står sentralt, og i Strømmestiftelsen har vi en sterk tro på at dette også gjelder menneskene uten norsk pass – uansett hvor i verden de måtte befinne seg. Hvordan preger så omsorgen for andre mennesker norsk politikk og samfunn? Når vi i Strømmestiftelsen besøker prosjektene våre og snakker med menneskene i landsbyene der vi jobber, kan vi få mange interessante spørsmål. Et som ofte blir stilt er: «Hva skal vi gjøre for at vårt land skal bli like rikt som ditt?» Det er lett å tenke at vi som har oljen har vært heldige, mens de som vokser opp i fattigdom på landsbygda i Afrika har vært uheldige. Det er ikke så enkelt. Ved å se nærmere på årsakene til at Norge er et land der ingen skal trenge å sulte eller bli syke uten å få helsehjelp, tror jeg også vi kommer nærmere de virkelige «norske verdiene». Årsakene til rikdom kan være like komplekse som årsakene til fattigdom, men det er noe som er grunnleggende for

den norske velstanden og velferdsmodellen vi har i dag. De aller fleste betaler skatt, til vårt felles beste. Det norske samfunnet er preget av lav korrupsjon, og vi utmerker oss som et av landene i verden med størst grad av tillit. Den kristne tanken om nestekjærlighet har, sammen med solidaritet, vært av stor betydning for disse trekkene ved samfunnet, og er bærebjelker i det FN har kåret til «verdens lykkeligste land». Mens høy korrupsjon, lav skatteinngang og høy grad av mistillit er typiske trekk ved samfunn med stor fattigdom. Vi har etter 2. verdenskrig bygget en velferdsmodell der alle skal inkluderes og ingen falle utenfor det sosiale sikkerhetsnettet. «Leaving no one behind» er også et prinsipp for FNs nye bærekraftsmål, så her ser vi også global enighet om verdier vi setter høyt i Norge. Man kan spørre seg hvorfor Norge ofte spiller en viktig rolle innen utvikling og humanitært arbeid når vi tross alt er et lite land i en stor verden? Her tenker jeg mye av vår legitimitet ligger i at vi i de nordiske landene har fått fram noe ganske unikt med velferdsmodellen vår. Ja, vi er heldige som har oljen, men få land har som Norge klart å la penger fra naturressursene komme alle landets innbyggere til gode. Disse pengene beriker også kommende generasjoner. Det er vi stolte av, og kan være et godt eksempel for andre. Vanlige folk som betaler skatt og politikere som ikke tar imot bestikkelser er en viktig del av grunnlaget. Måtte dette fortsette i Norge, og spre seg til andre land! Samtidig må vi ikke falle i fella og tenke at «alt godt kommer fra Norge». I Strømmestiftelsen møter vi også de gode verdiene i lokalsamfunnene som vi gir starthjelp på veien ut av fattigdom. Mangt er felles mellom land og kulturer, og vi har også mye å lære. Blant annet møter vi sterke eksempler på folk som selv har lite, men likevel stiller opp for andre på en imponerende måte. Uansett hvem som er i regjering nå, eller om fire eller åtte år, håper jeg at de som styrer lar nestekjærligheten være en sentral verdi. I en stadig mer globalisert verden må vi da i enda større grad se utover vårt eget lands grenser. På den måten viderefører vi den gode arven med å tenke på fellesskapets beste – leaving no one behind.

HJELP TIL SELVHJELP 3 2017 | www.strommestiftelsen.no

ID É /T E K S T /L AYO UT: S T R Ø MME S T IFT E L S E N FOTO : PE R FR O N T H

Forsørgeren – når barnet er

Hvis mor og far hadde jobb med fast inntekt, kunne barnearbeid avskaffes. Over 160 millioner barn må gå på jobb istedenfor på skolen. Familiens forsørger skal være mamma og pappa! Bli Jobbskaper! 250 kr/mnd.