Hts nr 4 2016 by Strømmestiftelsen

NR. 4 2016 • 37. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

FORSIDEBILDET

Adhel har mye hun må gjøre hjemme etter skolen. Les mer side 28. Foto: Egil Mongstad. NR. 4 2016, 37. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Skoleplassen som betyr så mye

Sparekassen i Zorgho

SIDE 27

Fadder

SIDE 28

Ny leder i RE:ACT

SIDE 31

Rømte fra ondskapens favntak

SIDE 6

Når ekteskapet er et overgrep

Frå offer til livreddar! Et helt halvt liv på veien med juleglede

SIDE 4

SIDE 14

SIDE 24

Soppdyrkeren

SIDE 20

Takk for utfordringen!

SIDE 18 Flytende skoler

SIDE 32

Drømmen som ødela alt

Storsatsing i Vest-Afrika

SIDE 17

SIDE 12 Lille mamma, lille barn

SIDE 8

IC ECOLAB RD

REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Gro J. Kiledal, Asle Stalleland, Ruwanthi Jayasundare, Sondre Aasbø, Conny Sjöberg, Aditya Patel, Per Fronth, Jeanett James Villegas GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 21.600 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. 3041

UnitedPress

0947

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

DEI GLØYMDE BORNA Det er mange born verda over som aldri får oppleve juleglede, som aldri kjem til festpynta julestover med julemat, julekaker, juletre og julegåver. Du møter dei over alt i heile verda. Dei er i gatene våre, i storbyane våre over heile Europa, i slummen og på landsbygda i Afrika og Asia, i USA, i Sør Amerika. Dei pussar sko, dei sel aviser, dei vaskar frontruta på bilen din, dei tiggar og dei stel.

Vi møter unge jenter som blir gifta bort lenge før barneåra har fått sleppe taket i dei, og dei kan klare seg sjølv. Du kan lese om jenter som blir selde til bordellar, og opplever det verste av alle fornedringar, og du kan lese om små jenter som blir mor lenge før dei er ferdig med tenåra og må oppdra og passe på at eigne born får den omsorga dei sjølv aldri fekk. Fattigdomen etterlet seg mange offer.

Dei er borna me gløymer, og dei som samfunnet overlèt til seg sjølv. Dei blir utnytta seksuelt, utsett for overgrep fysisk og psykisk, dei svelt, dei frys, dei er redde og dei har det vondt. Det er dei fattige borna - dei som veks opp i fattigdom utan dei trygge rammene omkring livet.

Jul er óg tida for ettertanke og omtanke, tid for å dele, og å gjera godt mot våre medmenneske. Dette kan det være verdt å stogge opp ved og tenkje over når me no førebur oss til å feire jul, og kjøpesentera byd over kvarandre med gode tilbod. Kredittkorta vil nok sitja laust i lommebøkene og betalingsterminalene kjem i år, som i fjor til å tikka inn rekordomsetjing.

Omlag 16 prosent av verdas born som veks opp i såkalla utviklingsland er underernærte. Over 400 millionar born har ikkje tilgang til reint vatn, meir enn 140 millionar har aldri gått på skule. Slik kunne me fortsetja.

Opp i dette kan det være verdt å feste blikket på hovudpersonen, han som er grunnen til at me feirar jul, og motivasjonen for det arbeidet me gjer i Strømmestiftelsen. Han som blei menneske og kom til ein stall og tok bustad i mellom oss.

Å være fattig er å være sårbar, og er du eit fattig barn er du ekstra sårbar. Ifylgje FN veks ein milliard born opp i ein eller annan form fattigdom. Fattigdom svært øydeleggande borns mentale og fysiske utvikling og for korleis dei utviklar seg åndeleg og kjenslemessig. Fattigdom sender born i arbeid, ut på gatene, inn i gruvene og i systovene, og ut på åkrane, og gjer at born ikkje får være born og kan vekse opp, gå på skule, lære og leike. Fattigdom stel borns barndom og gjer at svært mange ikkje får utvikle seg innanfor trygge rammer, verna mot utnytting, vald og overgrep. I Sør-Sudan er til dømes talet på barnesoldatar på nytt aukande. Born som skulle gått på skule, blir utrusta med våpen og blir offer for vaksne sine lovbrot.

Heller ikkje han kom til ei festpynta julestove, med julemat, julegåver og juletre, men han kom med seg sjølv, til alle dei gløymde borna, til alle dei over heile verda over som aldri får oppleve juleglede, kom han med den største av alle gåver: kjærleiken. Riktig gledeleg jul alle våre lesarar!

Egil Mongstad redaktør

I dette bladet forsøke me å setje søkelys på korleis fattigdom får svært alvorlege fylgjer for born som blir offer for vaksne sine handlingar og feilgrep.

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

ILLUSTRASJONSFOTO: STRÃ&#x2DC;MMESTIFTELSEN

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Når ekteskapet er et overgrep Hvert andre sekund blir ei jente giftet bort før hun er 18. For mange er bryllupsdagen slutten på fremtidshåpet.

likket er tomt og stemmen tonløs. Den 16 år gamle jenta sitter med barnet på fanget og forteller sin historie. 10 år gammel ble hun giftet bort. Bare ett år fikk hun gå på skole. Og fordi hun er jente, kan hun heller ikke ta seg noen jobb. Hun har i det hele tatt svært få muligheter i livet sitt. – Vi har ingen framtid, sier jenta om seg selv og datteren. Den slitne, spinkle kroppen og de matte øynene hennes forteller en historie som er ubegripelig smertefull. Men dessverre veldig vanlig. For barneekteskap er svært utbredt. I utviklingsland blir en av tre jenter gift før de har fylt 18, og over 700 millioner kvinner i verden har blitt gift som barn. Det vestafrikanske landet Niger topper den dystre statistikken med en andel på 76 prosent som blir giftet bort før 18-års dagen. Barneekteskap er en skikk som fratar unge mennesker sine rettigheter, muligheter og framtidshåp i en rekke land. Spesielt for jenter innebærer ofte et tidlig ekteskap at skolegangen tar slutt altfor tidlig, og mulighetene deres til jobb og kontroll over eget liv kan forsvinne før de er 16. Barneekteskap henger ofte sterkt sammen med kvinneundertrykking. I land som Bangladesh og Nepal ses kvinner på som en økonomisk byrde og barneekteskap kan være sterkt knyttet til dette. Siden jenter regnes som en ekstra utgift for familien, må

jentas foreldre betale en medgift til guttens foreldre når de gifter seg. Dette kan regnes som en slags kompensasjon for de ekstra kostnadene familien vil få når jenta flytter over til dem. Enda verre blir det at medgiften mange steder øker med alderen. Med andre ord: Jo tidligere du gifter bort datteren din, desto lavere blir medgiften. Vi skal heller ikke glemme at også gutter kan være ofre for barneekteskap. Selv om de har mye mer å si enn jentene har de ofte en felles skjebne i at barneekteskapet er noe de ikke ønsker. For Strømmestiftelsen er kampen mot barneekteskap en viktig del av vårt arbeid for å bekjempe fattigdom og hjelpe mennesker til å få oppfylt sine rettigheter. I 2005 utarbeidet Strømmestiftelsen det ettårige kurset Shonglap, med mål om å gjøre jenter til sjef i eget liv. Her lærer jentene å tro på seg selv, de lærer om sine rettigheter og landets lover, blant annet at lovfestet minstealder for giftermål i Bangladesh faktisk er 18 år, selv om det sjelden respekteres. Etter at Shonglap ble valgt som prosjekt for Operasjon Dagsverk i 2008 og flere andre også har sett den store effekten denne utdanningen har for jentene, har over 100 000 jenter i Bangladesh fullført Shonglap. I dette prosjektet er det ungdommene selv som setter agenda for endringene de vil jobbe med i lokalsamfunnet, og kampen mot barneekteskap topper listen over

de viktigste utfordringene de jobber med i svært mange Shonglap-grupper. På grunn av de gode resultatene har også Shonglap spredt seg. I Nepal er det startet tilsvarende grupper under navnet Samvad, i Uganda, Sør-Sudan og Kenya har Shonglap blitt tilpasset kultur og kontekst og fått sine avleggere. Kampen mot barneekteskap løftes høyt i alle landene. Ungdommene som ønsker forandring viser i mange tilfeller et imponerende mot og evne til å få gjennom sine mål. Et inspirerende eksempel er kommunen Paklihawa i Nepal, der tidligere omkring 70 prosent av ekteskapene som ble inngått, var barneekteskap. Det ville imidlertid ungdommene i Samvadsentrene i kommunen få en slutt på. De mobiliserte alt fra foreldre til ledere i kommuneadministrasjon, samt politiet. Resultatet var at kommunen erklærte seg som Nepals første barneekteskapfrie kommune. Nå håper flere å komme etter, og det er ingen tvil om at slike kommuner trengs. Hvis dagens trend fortsetter, vil det være hele 1,2 milliarder kvinner som er gift som barn i 2050, ifølge organisasjonen Girls Not Brides. Med andre ord: Verden trenger Shonglap og rollemodeller som våger å stå opp mot barneekteskap mer enn noensinne.

ASLE STALLELAND

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Det finnes i dag 168 millioner barnearbeidere verden over. Den tidligere sexslaven Maina var en av dem. Kunstner Per Fronth har møtt henne. Her er hans fortelling.

PER FRONTH samtidskunstner KATHMANDU/NEPAL/JUNI 2016

Rømte fra ondskapens favntak

aina trekker til side sløret med den broderte blomsten som har dekket ansiktet hennes. Lyset fra den åpne døren faller inn og fester seg på den spede jentekroppen. Fotograferingen er over. Så ser hun på meg med gnistrende, og samtidig, milde øyne. Hun utstråler så mye takknemlighet at jeg har problemer med å håndtere klumpen i halsen. Nå trer hun frem og gir meg en stor, varm avskjedsklem pakket inn i et energisk smil; jeg er allerede veldig beveget, som i en positiv ubalanse, fullstendig tom for ord. OPPRØRENDE Det er et menneskemøte. Slik vi alle har mange av gjennom livet. Men dette river i meg. Jeg er så opprørt og sint og samtidig fyllt med uhåndterlig empati. «Maina», hennes opprinnelige navn må være skjult, er tidligere sexslave og barnearbeider. Hun ble solgt som en vare fra sin hjemby i Nepal til et bordell uendelig langt unna i India som 16-åring. I dag er hun en vakker jente, et barn, en voksen, i én og samme person. Du ser det på henne. Jeg merkes av det. Og jeg opplever hun har en styrke som overgår min. Hun er en datter, til og med en mor. Jeg har selv en datter. En uendelig strøm av forferdelige bilder flyr over netthinnen min. I utgangspunktet skal de to jentene møte livet med samme muligheter. Men hverken naturen eller den menneskelige natur kjenner på den slags rettferdighet. EN HALV iPHONE Vi befinner oss i et hus i utkanten av Kathmandu sammen med Maina og tolv andre unge jenter som alle er bærere av de jævligste historier man kan tenke seg; de forteller de har alle vært ofre for human trafficking, blitt lurt av onkler og nære bekjente, betalt for og endt opp som prostituerte over grensen til India i sør.

De har vært på reise til helvete – og er sakte, men sikkert på vei tilbake til livet som ble frarøvet dem i barneårene. Blytunge minner som alltid markerer sin vekt når de, i et millisekund, vekkes til live igjen. En barneprostituert koster ca. 30.000 Rupi – vekslet om til 3460 norske kroner, eller omtrent en halv iPhone om man vil. Prisen jentene betaler knuser alle kjente referanser.

et bordell hvor hun ble seksuelt utnyttet hver bidige dag, og bedt om å seksuelt tilfredstille alle kunder i alderen 15 - 70 år. Maina protesterte iherdig, men ble straks straffet med uutholdelig tortur av bordelleieren. Hun sier hun forsøkte selvmord ved flere anledninger, men uten å lykkes; utgangsdøren mange barneprostituerte velger for å ende smertehelvetet sitt på.

Huset de tretten unge jentene nå lever sammen i er en del av et prosjekt drevet av ABC Nepal. Her får de skolegang, psykologisk hjelp, og for hver jente utarbeides det en plan, et fremtidskart, for å styrke dem til å møte livet, del to, som ligger fremfor dem. De lever beskyttet og i skjul.

Til slutt greide hun å rømme fra bordellet, men ble innhentet av mannlige ansatte som slo henne til blods med jernrør samtidig som de knuste hendene hennes. De avsluttet med å rive opp hennes indre kjønnsorganer – og forlot henne i veikanten overbevist om at jobben var velgjort og at døden ville innhente henne. Hun lå bevisstløs i veistøvet og våknet på et sykehus. Her ble hun tatt vare på av doktorer, og ved hjelp av politiet ble hun fraktet til Jogbani, en grenseby til Nepal. Derfra tok ABC Nepal seg av henne og sendte henne videre i sikkerhet til ABC Kathmandu, barnehjemmet for tidligere sexslaver, hvor hun i dag bor fordi hun ikke har noen slektninger å gå til.

BLE LOVET JOBB ABC Nepal er organisasjon som helt siden starten i 1987, aktivt har arbeidet mot sexslave-handel for mindreårige og for kvinners rettigheter på et politisk nasjonalt nivå. De har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sitt banebrytende arbeid; i 1996 reddet de ut 35 mindreårige jenter fra slavearbeid i Apollo-sirkuset i New Dehli. Jenter fra Nepal utgjør majoriteten av prostituerte i Indias bordeller, de fleste av dem mindreårige og med pådratt HIV/AIDS. Maina vokste opp i Biratnagar i Nepal på grensen til India, en by med ca. 200.000 innbyggere. Moren hennes døde mens hun var et lite barn, og faren forsvant samtidig. 15 år gammel ble hun gift med en jevnaldrende gutt, og mens hun var gravid i femte måned forlot også han henne. Uten evne til å forsørge seg selv godtok hun et tilbud av en nabo om å bli med til Pune i India, nesten 1200 kilometer unna, en storby med 2,5 millioner innbyggere. Her lovet han Maina jobb – og en fremtid. FORSØKTE SELVMORD Dessverre holdt han hva han lovet. Hun fikk fast arbeid. I Pune ble Maina umiddelbart solgt til

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

FØDT PÅ NYNå har Maina bodd i dette ABC Shelter i litt under seks måneder. Hun har vært gjennom flere operasjoner på sykehuset og kan derfor leve et tilnærmet «normalt» liv igjen. Men som hun sier: – Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake til Nepal igjen, og jeg er har store problemer med helsen min. Jeg går jevnlig i terapi. – Og jeg tenker virkelig på at jeg er født på ny - at livet har kommet til meg én gang til! Maina har godtatt at bildet og historien hennes, i sterk anonymisert form, kan publiseres for å skape oppmerksomhet rundt menneskehandel og det ABC Nepal risikerer for skjebner lik hennes. •

SEXSLAVEN KATHMANDU, NEPAL

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

BARNEMÃ&#x2DC;DRE LIMA, PERU

Lille mamma, lille barn JEANETT JAMES VILLEGAS Lima, Peru

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Siden hun var åtte år har Nelly* hatt ansvar for andre barn. Ikke bare måtte hun arbeide på gatene i Lima for å skaffe penger til familien. Hun måtte også hjelpe moren med å passe på sine fem yngre søsken. Nå er hun 15 år og har ansvar for datteren på 11 måneder.

– Det er tid for å gi henne melk nå, sier Nelly og ser med kjærlige øyne mot babyen sin, som tydelig sier fra at «nå vil jeg ha mat!». Nelly bor på et senter for unge mødre, og er en av 14 unge jenter som lever her sammen med barna sine. – Det hun liker aller best er å vekke meg midt på natta. Da kommer hun krypende over rekkverket til sin egen seng og opp i min. Så famler hun omkring og gir seg ikke før hun har vekket meg. Hun vil ha mat, det får hun, og etter noen minutter sovner hun igjen, sier Nelly og stryker datteren sin forsiktig over håret med kjærlig hånd.

lokka er snart halv elleve i Villa Maria del Triunfo i Lima, Peru. 15 år gamle Nelly tar en pause i rengjøringen på kjøkkenet og går målrettet mot stellerommet for å hente jentebabyen sin, som spreller og smiler mot henne mens hun løfter henne opp. Hun fortsetter på lette føtter opp trappene, inn på soverommet og bort til senga si, hvor hun plasserer en pute opp mot veggen og setter seg inntil. I armene holder hun barnet som hun forsiktig stryker og roer ned.

– Vi liker å leke sammen. Hun springer på de ustøe beina sine, og jeg løper etter og skal liksom ta henne. Da ler og smiler hun, og verden er god. Det er så godt å kjenne på den lyden av glede og latter! Det er så herlig, sier Nelly og gir datteren et kjærlig kyss på kinnet. ANSVARSFULL STORESØSTER Åtte år gammel var Nelly allerede en erfaren gateselger. Arbeidet hun gjorde var viktig for familien; Det var aldri et spørsmål om hun kunne, dette var noe hun skulle.

– Jeg vokste opp uten far. Vi hadde ingen pappa som kunne hjelpe oss. Jeg måtte passe på søsknene mine, lage mat til dem. Mamma arbeidet til sent på kvelden. Men jeg måtte arbeide jeg også. Jeg solgte søtsaker på bussene og ute på gata. Jeg fikk aldri leke … jeg lekte aldri da jeg var barn. Jeg kunne ikke det, jeg hadde ikke tid til det for jeg måtte jo jobbe, sier hun og blir trist i blikket. — Mamma hadde det vondt. Hun ble slått av dem som var far til brødrene mine. Jeg måtte også være med mamma, passe på henne og hjelpe henne når hun ble slått. For ett år siden kom hun til mødrehjemmet, og er nå den som har vært lengst ved senteret. – De andre ser på meg som en storesøster. Det er et stort ansvar. De ser opp til meg, og jeg må passe på hva jeg gjør og hva jeg sier. Det jeg gjør, det vil også de gjøre. Jeg forsøker å være et forbilde for dem. Jeg forteller dem hva som er reglene og rutinene våre her og hvordan vi best kan oppføre oss mot til hverandre, sier hun stolt. SLUTTET PÅ SKOLEN – Da jeg ble gravid, sluttet jeg skolen og stakk hjemmefra. Jeg var redd mamma ville straffe meg. Hun hadde fortalt meg så mange ganger at «dersom du blir gravid, skal du virkelig få kjenne hvem jeg er!» Det hun egentlig sa, var at hun rett og slett ville slå meg helseløs. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var redd. Derfor flyttet jeg inn til han som er >>> *) Navnet er anonymisert

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Nelly vil gi sin egen datter en bedre start på livet enn den hun selv fikk.

– Den dagen jeg nærmest tvang Nelly til å jobbe og passe småsøsknene sine, mistet hun barndommen sin. Hun hadde ingen sjanse til å være barn lenger, i stedet ble hun en liten kvinne – uten noen til å veilede seg og snakke med. Jeg var der aldri for henne. Da jeg forstod hva jeg hadde gjort, var det for sent. Dessverre ble hun kjent med gatas liv – hun møtte gutter som var eldre enn henne. Det jeg som mor skulle fortalt henne – det lærte hun fra de eldre guttene. Da jeg ville snakke med henne, var det for sent – da var hun blitt gravid, forteller moren med et sukk. Nå har hun mistet omsorgen for alle barna sine. De er tatt av barnevernet og plassert på ulike hjem rundt i byen fordi hun ikke kunne ta vare på dem. BÆRER IKKE NAG Nelly vil ikke kritisere eller bære nag til moren sin. I stedet forsøker hun å tenke positivt. Hun har alltid et smil på lur og er ivrig etter å gjøre det bra. Hun lærer nye ting hele tiden, men fortsatt har hun mye å lære om barnestell, som å huske å skifte bleier ofte nok og sjekke at ikke klærne er blitt våte. – Jeg må lære dette nå. Men jeg føler jeg har mye energi, og jeg er ivrig etter å lære. Jeg er jo en ganske ung mor, men jeg tenker at datteren min er en god gave til meg.

>>>

far til barnet mitt. Han var 19 år gammel, forteller den unge moren. I fem måneder bodde hun sammen med kjæresten før moren fant henne og tvang henne hjem igjen til barnepass og de yngre søsknene.

til livets opphold. Hun ser med smerte på livet til både seg og datteren.

Ikke bare forlot hun hjemmet sitt, hun måtte også slutte på skolen på grunn av hele situasjonen. Egentlig skulle hun ha vært ferdig på ungdomsskolen nå. Men det blir nok en stund til. Nå er hun heldigvis tilbake på skolen, men må gå på et lavere trinn for å ta tilbake det tapte.

– Jeg var ikke heldig med noen av fedrene til barna mine. Begge har behandlet meg dårlig, slått meg, vært voldelig og ydmyket meg. De gjorde bare alt vanskelig for meg. Nelly måtte passe på dem alle sammen mens jeg var på jobb fra seks om morgenen hver eneste dag gjennom hele uka, til sent om kvelden. Presset var så stort, og jeg måtte selge mye for å få nok til å handle mat for til neste dag. Det var vanskelig, forteller hun.

MISTET BARNDOMMEN Nellys mor har forsont seg med datterens situasjon, og besøker henne og barnebarnet på senteret annenhver uke. Hun jobber fortsatt på gata og selger smultringer, søtsaker og sjokolade

Hun lærte datteren sin opp til hvordan hun kunne hjelpe seg å selge. Men fra den dagen var de yngste barna hennes også helt alene hjemme. Nå ser hun tilbake og ransaker seg selv.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Fortiden kan hun ikke gjøre så mye med. Så hun prøver å se fremover. – Når jeg tenker på fremtiden vår sammen, gir det meg styrke og glede. Dersom jeg fikk en ny sjanse, ville jeg selvsagt gjort mye annerledes. Jeg ville for eksempel gjort mer for mamma i stedet for å leke voksen ute på gata. Men nå er jeg her og prøver å bli den beste moren jeg kan for datteren min. Vi har det fint sammen, og jeg forsøker å gi henne en annen fremtid enn det jeg fikk. Nå skal hun ta ei økt i mødresenterets bakeri og bake julekaker, mini-muffins og alfajores, en kjeks med melkekrem i midten. Hun liker godt å være i yrkespraksis i bakeriet. Men baking er likevel ikke med i fremtidsplanene hennes, for drømmen er å bli mekaniker. – Kanskje litt rart for ei jente, men jeg liker å mekke. Jeg vil gå på yrkesskole og bli den beste kvinnelige mekanikeren i hele landet, sier hun og ler mot den vesle jenta si. •

Tenårings-mammaene Tallet på unge jenter som blir gravide er en stor utfordring i Peru. Siden år 2000 har tallet steget med 4,6 prosent, til 14,6 prosent i 2015. Myndighetene i Peru har gjort 2016 til et år der de vil å fokusere på graviditet blant unge jenter. – Det er spesielt i de fattige områdene at vi ser dette. Her vokser mange barn opp med foreldre som ikke er tilstede i deres liv. De opplever mangel på omsorg og nærhet, foreldrene snakker ikke med barna sine og er ikke spesielt opptatt av barnas skole og utdanning. Barna har også ofte ingen rollemodeller å se opp til, sier Filomena Guillen. Hun er leder for senteret for barnemødre, Centro de Desarrollo Técnico Productivo (CEDETEP) i Villa Maria del Triunfo i Lima i Peru. Hun mener at både skolen, familiene, myndighetene og samfunnet svikter på disse områdene. – Et stort problem er det også at helselære, seksualundervisning og opplæring om prevensjon er svært mangelfull i skolene, sier Guillen. Hun mener fattigdom og sosial utrygghet er grunnen til at tallet på barnemødre øker i Peru.

Strømmestiftelsen, arbeidet med et prosjekt som skal forebygge og redusere graviditet blant unge jenter. Prosjektet er rettet mot ungdom, lærere, skoler, lokale ledere og politikere i de mest utsatte og sårbare områdene i Villa Maria der det er mye vold og kriminalitet. Prosjektet inngår i en nasjonal plan for å redusere graviditet blant tenåringer med 20 prosent innen 2021, og skal få tenåringsjenter til å utsette det å bli forelder til de blir voksne. – Selv om vi ser flere positive resultater av prosjektet, er det mange utfordringer. Tallet på nye tilfeller av jenter mellom 12 og 17 år som blir gravide er dessverre fortsatt økende. På de siste 20 årene har dessverre ikke myndighetene gjort mye her. Mønsteret er at mange jenter blir gravide hjemme blant

sin egen familie, eller med noen fra nabolaget. Sosial utrygghet, fattigdom og mangel på kunnskap er årsakene til dette, sier Filomena Guillen. Uten at dette gis stor oppmerksomhet, vil den vonde sirkelen bare vokse og vokse. Vi trenger å bryte den, og vi må gjøre det nå for å forebygge graviditet blant unge jenter. – Vi må arbeide med skolen, politikere og samfunnet for at ikke flere jenter skal oppleve å få barndommen sin ødelagt. Det krever både penger, politisk vilje og innsats. Men vi må gjøre det – for jentenes del. Det er helt nødvendig, sier Filomena Guillen. • JEANETT JAMES VILLEGAS Lima, Peru

Gjennom CEDETEP har over 1000 jenter fått hjelp til å gi sine egne barn en god start på livet. Hit til senteret kommer gravide tenåringsjenter helt nede i 12 – 13 års alderen. – Det er svært krevende, og en trenger mye medfølelse når en møter disse barna som selv sitter her med egne barn, sier Esperanza Marchand. I flere år har hun vært psykolog ved senteret, og samtalene har vært mange, vanskelige og dype. – En tenåring som er gravid og venter sitt første barn har svært ofte ingen å gå til. Flere av dem har vært utsatt for vold, overgrep, voldtekt og incest. Angst, usikkerhet, et stort ansvar, fordømmelse og avvisning fra foreldre er svært ofte en del av det som møter disse jentene. I tillegg må jentene takle at samfunnet ser på en mor – enten hun er liten og barn selv, eller voksen kvinne – som en som gir opp alt og skal tåle alt for sine barn. Dette er en måte å tenke på som er dypt ulykkelig for alle kvinner, enten du er ung eller eldre, sier Esperanza Marchand. Siden 2014 har CEDETEP, med støtte fra

Tallet på unge mødre er økende i Peru.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

BARNEBRUD SØR-SUDAN

SØR-SUDAN

Kuron JUBA

Drømmen som ødela alt for Alvel

Alvel Bakita (18) giftet seg da hun var 16 år gammel. Ikke fordi hun måtte, men rett og slett fordi hun ville.

r Acot

– Jeg forelsket meg i en gutt. Han hadde så mye som jeg ville ha. Vi var fattige. Jeg hadde det ikke så bra hjemme. Vi hadde ikke penger, ingen av oss hadde god jobb, og det var lite mat. Huset vi bodde i var lite, og det var trangt. Det er her vi sitter nå, sier hun og ser på sin mor som sitter ved siden av. – Jeg ville ha noe mer, og jeg trodde at gutten jeg hadde forelsket meg i kunne gi meg det, sier den unge jenta. DET VESLE ROMMET Store hvite, gule, røde og andre fargerike duker kler det vesle rommet. Tøyene henger under taket og på alle veggene. Huset er på 4 x 4 meter. På en sengekant sitter mor og datter. Den vesle hytta er satt opp av en enkel treramme og står litt for seg selv på en åpen plass mellom andre hus som stikker opp bak sandgule matter. Veggene er flettet med strå og elefantgress, og på taket ligger det en stor presenning. – Dette er det vi har, sier moreen. Vi er fattige. Hver natt er det ni personer som sover i dette vesle rommet. Da er det trangt her, sier Mary Abok Deng og ser seg rundt. Øynene er skarpe og triste. Utfordringene er mange for den store familien. Ved siden av henne sitter datteren. For tre år siden

valgte hun å gifte seg. Et forsiktig smil kommer frem på leppene. Men øynene er tomme. Livet har herjet litt med den nitten år gamle jenta. LURT Hun ble gravid. Nå har hun et barn som snart er to år gammelt. Og mannen har hun knapt sett siden barnet ble født. – Han har ikke gjort noe som helst for meg. Han stakk av da jeg trengte ham. Nå er jeg ikke glad i ham og vil ikke ha noe med ham å gjøre lenger. Han lurte meg, sier Bakita

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

trist. Så sterkt hun kan, advarer hun andre jenter til å ikke la seg lure av tomme løfter og svulstige drømmer som gutter kommer med. – Det dummeste jeg har gjort er at jeg sluttet skolen og stakk av med den gutten. Det har bare vært vanskelig for meg, sier hun og lar blikket reise bort. GRAVID – Her sitter jeg med et barn. Jeg har ikke mat, vi har ikke vann, jeg har ikke arbeid, jeg har ikke utdanning og jeg har

- Jeg gjorde noen feile valg og må ta følgene av det i dag, sier Alvel.

ikke et godt hus til meg og barnet mitt. Det eneste vi har er mange problemer, sier hun og ser på sin mor. Da hun ble gravid, ble moren svært skuffet. – Valget var ikke så vanskelig. Datteren min måtte gifte seg. Men nå har jeg tilgitt, og vi må forsøke å komme videre i livet, sier mamma Mary. Ifølge organisasjonen «International Center for Research on Women» er over 50 prosent av alle jenter i Sør-Sudan under 18 år blitt

gift. Alvel Bakita er bare en av dem. Det er svært vanlig at de enten stikker av fordi foreldrene er fattige og kan ikke gi dem det de drømmer om, eller at de blir giftet bort for en medgift. — Det er ikke riktig å gifte seg når en er så ung. Vi er ikke klare for det, ikke modne til det og ikke voksne nok til å ta ansvaret. Jeg angrer på at det skjedde, sier Bakita. Nå forsøker hun å ta igjen det hun har tapt. Moren arbeider nå på St. Daniel Comboni primary School som frivillig og lager

mat til lærerne. Datteren er elev der. – Det gir meg et bitte lite håp for fremtiden. Nå vil jeg fullføre barneskolen, og dersom jeg klarer det kan jeg kanskje komme meg videre til secondary school og så til sist få en utdanning. Kanskje kan jeg bli lærer, sier hun og smiler tappert. Men smilet sitter langt inne for 18-åringen som ble mor så altfor tidlig. • EGIL MONGSTAD Maper Acot Aru, Sør-Sudan

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

24 år gamle Maya Devi blei gift då ho var fem år gamal. No vil ho gjere landsbyen sin til barneekteskap fri sone.

24 år gamle Maya har tatt opp kampen mot ein gamal tradisjon og vil stanse barneekteskap i landsbyen.

– Mamma, kvifor må eg flytte til det andre huset? Får eg nye vener til å leike med der? Har dei nye og andre leikar der? Spørsmåla er mange for femåringen. Mamma er stille og kjemmer varleg håret til den vesle jenta si. Så smiler ho og seier at alt vil bli bra. Maya smiler tilbake og tek et godt tak i mammas hand. Lite veit ho at denne dagen skal snu heile livet hennar opp ned og at ho, berre fem år gamal, skal gifte seg med ein nabogut som er 11 år eldre. I Nepal er det ulovleg å gifte seg før ein har fylt 18 år. Men barneekteskap har djupe røter i det nepalske samfunnet. 37 prosent av alle jenter i landet er gift før dei har fylt 18 år og 10 prosent før dei har fylt 15 år. IKKJE PÅ SKULEN Maya vaks opp i

Frå offer til

Mangadhwa i Kalaiya der barneekteskap er svært vanleg. Fattigdomen er stor, og mange lever under fattigdomsgrensa. Mayas foreldre hadde fem born, alle jenter. Verken foreldra, Maya eller nokon av søskena har gått på skule. – Eg har aldri kjent på gleda eg trur det må vere å bla i ei bok og forstå det som står der. Eg har heller ikkje nokon gong forstått fullt ut kva det vil seie å drøyme. Det er først no, for nokre månader sidan at eg har lært å skrive namnet mitt, og begynner å forstå at det å drøyme kan være vakkert. Det har eg lært etter at eg blei med i ei REFLECT gruppe i landsbyen min, fortel Maya. REFLECT er ei samtalegruppe for vaksne knytt til ungdomsprogrammet SAMVAD, som Strømmestiftelsen driv i Nepal.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

FEM ÅR OG STORT ANSVAR – Då eg var liten, var det vanleg at små jenter skulle gifte seg. Eg tenkte ikkje så mykje over at det var slik. Det kjentest ikkje så ille. Men eg hugsar at eg grua meg til å flytte til det andre huset, fortel Maya. Ho fortel at ho var for ung til å forstå skilnaden mellom sin eigen heim og heimen ho flytta til. Men gradvis skjøna ho at pliktene og ansvaret til ei «kone» var for store for ei lita jente. – Kvar dag var eg tidleg oppe for å koste og gjere reint på gardsplassen, koke mat og stelle for mann og svigerforeldre. Og ofte måtte eg òg arbeide for landeigaren, fortel ho. BARN OG MOR Maya var berre 15 år gamal då ho blei mor for første gong. Jenter

BARNEBRUD NEPAL

livreddar! som blir mor når dei sjølv er born får ofte store helseskader, og set livet på spel for seg sjølv og barnet sitt. Men press frå mann og svigerforeldre om å føra slekta vidare er vanskeleg å takle for ei ung jente som ofte har lite eller ingen ting å seie om sin eigen situasjon. Svært mange, både mor og born, døyr i barsel i barneekteskap, og helseproblema etter ein fødsel kan være både store, omfattande og øydeleggande for kroppen, noko Maya sjølv fekk erfare.

(Bildet øverst) Det er viktig at alle jenter forstår at barneekteskap ikkje er rett og at utdanning er viktig. (Over) —Eg vil at borna mine skal få utdanning. Det er viktig for dei, og alle dei tre gutane mine er med på Samvad-grupper, seier Maya.

i drøftar dei mellom anna barneekteskap, og saman med dei andre har Maya lagt ein plan for korleis dei skal ta opp kampen mot dette. Teater, gatespel og møter frå hus til hus er nokre av aktivitetane. – Me vil gje foreldre kunnskap om kvifor tidleg ekteskap er så farleg, og samstundes peike på skule og utdanning som viktig, seier Maya. Til no har det forhindra to barneekteskap.

ungdommen sin. No er ho blitt ein aktivist som har teke opp kampen mot barneekteskap, medgift, kastesystemet og kjønnsdiskriminering. Saman med kvinnene i gruppa har ho bestemt seg for å gjere landsbyen til eit område der barneekteskap ikkje skal førekoma. 24-åringen som blei gifta bort då ho var fem år gammal, er fast bestemt på målet.

Maya er no 24 år gamal og har tre søner. Alle går på engelsk privatskule. – Utdanning er viktig. Eg vil ikkje at borna mine skal få den same skjebnen som den eg fekk, seier ho.

ØYDELAGT BARNDOM No er også Mayas mann med på laget. – Først lika han det ikkje. Men då han såg kor mykje støtte eg fekk frå dei andre i landsbyen, er både han og svigerforeldra mine stolt over det eg gjer, fortel Maya.

– Historia skal ikkje få gjenta seg. Dette skal me stoppe, seier Maya og smiler nøgd mot dei tre nabojentene som glade og smilande kjem heim frå skulen. – Det er slik me skal ha det – utdanning gjev von om ei anna og betre framtid for våre døtrer, seier ho.

TEK OPP KAMPEN I gruppa ho er med

Sjølv fekk ho øydelagt barndommen og

TEKST: RUWANTHI JAYASUNDARE, STRØMMESTIFTELSEN ASIA OG ADITYA PATEL, PROGRAM COORDINATOR, DEUC FOTO: ADITYA PATEL, DEUC

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

BARNS RETTIGHETER JUBA, SØR-SUDAN Sør-Sudan har mye å ta fatt på når freden en dag kommer. Noe de må gjøre noe med, er hvordan jenter og kvinner kan spille en viktig rolle i å bygge landet opp igjen, og hvordan kvinnene kan få en likestilt rolle i samfunnet.

En utgift og en vare – Samfunnet vårt er ikke opptatt av hvordan kvinner i Sør-Sudan skal ha en rolle i oppbyggingen av landet vårt. Det er få kvinner i administrasjonen og i lederstillinger hos oss. Tradisjon og kultur gjør at jenter blir giftet bort tidlig. Foreldre sender ikke jentene sine på skolen. Det er å kaste bort pengene. De skal jo bli gift likevel og flytte til en annen familie. Slik tenker en her, sier Elisabeth Philip. Hun er leder for det statlige kontoret for kjønn og likestilling i Juba, et kontor som har som formål å fremme likestilling i samfunnet. JENTER GIFTES BORT TIDLIG – Det er svært mange, spesielt blant nomadene som ikke tror på det med utdanning. Ei jente med utdanning gir mindre medgift. Ei som har gått på skole er gjerne noe eldre, og jo eldre, desto mindre attraktiv.

I flere stammer er det slik at jentas første menstruasjon er et tegn på at hun er klar til å bli giftet bort. Da er det fest. Den som da kommer med flest kuer, får jenta. I flere av disse samfunnene er det ingen grenser for hvor mange koner en kan ha. Det vanlige er mer enn to – men det kan også være åtte – ti eller flere. Flere mener at ei jente som er over 20 år ikke kan få barn, og jo yngre jenta er, desto mer intelligente barn får hun. Derfor er skole bortkastet. Jentene skal ikke studere. De skal giftes bort, sier Philip. GUTTENE FÅR ALLE MULIGHETENE – Det er guttene som får oppmerksomheten. Mens jentene er sårbare og utsatte, får guttene mulighetene. Blir ei jente gravid, for eksempel etter voldtekt, har vi ingen juridisk praksis som gjør det mulig å eventuelt straffe gutten. En annen ting er at ingen foreldre

vil melde fra om noe slikt, fordi det fører skam over familien og gjør at hun ikke blir gift senere, sier Mary Esbon. Hun arbeider spesielt med jenter og jenters rettigheter. – I vårt samfunn har foreldre enorme rettigheter overfor sine døtre. De kan tvangsgifte døtrene sine, de kan forhåndsbestemme hvem de skal gifte seg med, og så videre. Det er ikke uvanlig at ei jente blir gitt bort til en eldre mann, gjerne mange år eldre. Alt handler om fattigdom. Men for jentene handler det om mye mer, og det er svært vanlig at jenter som opplever dette, spesielt blant nomader, begår selvmord, sier Esbon. LIKESTILLING NØDVENDIG – Jeg mener det er helt avgjørende for fremtiden til Sør-Sudan at jentene får likestilt utdanning og blir behandlet på samme måte som guttene, sier Mary Esbon. Hvert eneste år lager hun, sammen med sjefen sin Elisabeth Philip og de to andre kollegaene på kontoret, et budsjett og en handlingsplan for hvordan de vil arbeide med informasjon om kvinners og jenters rettigheter i samfunnet. Og hvert eneste år hører de ingen ting verken fra statsråd eller andre lenger oppe i systemet. Pengene de ønsker kommer ikke. – Det er fryktelig vanskelig å ikke få gjøre noe. Vi vil så gjerne. Det eneste vi stort sett gjør er å vente på neste lønningsdag, sier de. – Hadde vi hatt penger, kunne vi gjort mye. Vi kunne hatt kampanjer i skolene, hatt radiokampanjer, og mye mer. Men vi har ikke noen sjans. Det virker som om vi ikke eksisterer, sier Elisabeth Philip. • EGIL MONGSTAD Juba, Sør-Sudan

Hadde vi fått penger, er det svært mye å ta fatt på, sier Elisabeth Philip, sittende ved bordet. Her er hun sammen med sine kollegaer. Fra venstre Mary Esbon som leder arbeidet med unge jenter, i midten John Akim, som leder arbeidet med de som har behov for spesialundervisning, og til høyre visedirektør Robina Maika.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

UTDANNING VEST-AFRIKA

Storsatsing i Vest-Afrika

FOTO: ODDVAR PAULSEN

Strømmestiftelsen skal utdanne over 50 000 barn i Vest-Afrika.

Penger fra EU og stiftelsen Educate Above All (EAA) setter i gang en storsatsing for å få barn som har falt utenfor skolen i Mali, Niger og Burkina Faso tilbake i utdanning. Her fra en Speed-School i Mali.

ed midler fra EU og stiftelsen Educate Above All (EAA) setter Strømmestiftelsen i disse dager i gang en storsatsing for å få barn som har falt utenfor skolen i Mali, Niger og Burkina Faso tilbake i utdanning.

Over 52 000 barn skal i løpet av de neste fem årene gå Strømmestiftelsens akselererte utdanning Speed School i de tre landene, som er blant de fattigste i verden og har over tre millioner barn som jobber istedenfor å gå på skole. Dette blir en av de største enkeltsatsingene i Strømmestiftelsens historie. SPEED SCHOOL (HURTIGSKOLER) er en ni måneders intensiv utdanning for barn mellom åtte og tolv år, som har gått glipp av skolegang i Mali, Burkina Faso og Niger. Målet med Speed School er å hjelpe barna tilbake til skolebenken. Speed School-konseptet, som er utviklet av

Strømmestiftelsen og lokale partnerorganisasjoner i Vest-Afrika, har blitt en viktig del av satsingen for å få barn tilbake på skolebenken. Dette skyldes de gode resultatene som er oppnådd og det unike samarbeidet Strømmestiftelsen har med utdanningsdepartementene i de tre landene. Det er i alle tre land en offisiell eksamen, der resultatet avgjør hvilken klasse du kan begynne i etter fullført kurs. Alle barn som fullfører Speed School får begynne på barneskolen, og de siste tre årene har 74 prosent fått begynne i 4. klasse, som er det høyeste klassetrinnet man kan komme inn i gjennom Speed School. DEN ØKONOMISKE RAMMEN for Strømmestiftelsens del av PASS+ prosjektet, som er finansiert av EEA og EU-prosjektet, er til sammen på omkring 100 millioner kroner. PASS+ er et prosjekt under et konsor-

tium som består av Plan Internasjonal og Strømmestiftelsen, pluss lokale partnerorganisasjoner. Det er første gang Strømmestiftelsen er involvert i et slikt samarbeid i denne skalaen. EU-prosjektet i Mali er en del av EUs bilaterale støtte til regjeringen i Mali for å styrke utdanningssektoren i landet. Det var det maliske utdanningsministeriet som ønsket at Strømmestiftelsen skulle implementere den delen av EU-programmet som gjaldt å få barn som har falt utenfor undervisning tilbake på skolebenken. – Vi er stolte og ydmyke over denne tilliten som er vist oss og vil jobbe målrettet for at disse barna, som tidligere ikke har fått mulighet til utdanning, skal få den skolegangen de har rett til, sier fungerende generalsekretær i Strømmestiftelsen, Titus Tenga. • ASLE STALLELAND

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

KAFFEPRATEN

SVEIN OVE FAKSVÅG

Ved årsskiftet sier Svein Ove Faksvåg takk for seg som styreleder i Strømmestiftelsen. Da har han styrt stiftelsen i seks år. Før det var han to år med i styret og ett år i rådet.

Etter åtte år i styret, seks år som styreleder, og ett år i rådet i Strømmestiftelsen sier Svein Ove Faksvåg takk for seg. – Det har vært en fantastisk reise, og jeg er privilegert som har fått være med på dette, sier Faksvåg.

Takk

for utfordringen! EGIL MONGSTAD Oslo

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

– Når vi har det så godt som vi har det her i Norge, har vi plikt til å dele og å bidra til verdiskaping andre steder i verden. Jeg er økonom, og i den verdenen er det kun to problemstillinger: Det handler om å få mest mulig verdiskaping ut av de ressursene en har, og om å fordele den verdiskapingen som er der. Dette opptar meg. Vi har en plikt til å bry oss som medmennesker. For meg handler det dypest sett om min kristne tro, og at hvert menneske, uansett hvor det er i verden, har like stor verdi, sier Faksvåg. BONDEHEIMEN Dryppende våt kommer han til avtalt møte i kjelleren på Bondeheimen i Oslo. Høstregnet har igjen omfavnet byen og leg-

Den største utfordringen vil bli å finne midler til alt det en ønsker å gjøre.

kan til å få mer verdiskaping inn i ulike kristne organisasjoner. Det har gitt meg mulighet til å jobbe med Bibelselskapet og Diakonhjemmet, for å nevne noen, sier Faksvåg. Han kom inn i Strømmestiftelsen i en periode med en del utfordringer i organisasjonen. Da spørsmålet kom om han ville sitte i rådet, sa han ja etter å ha tenkt seg nøye om. Ett år senere, ble han med i styret, og etter to år ble han styreleder. – Jeg mente at jeg hadde noe å tilføre stiftelsen, derfor sa jeg ja, sier han. DET KRISTNE VERDIGRUNNLAGET Faksvåg er opptatt av verdigrunnlaget Strømmestiftelsen bygger på. Uten det kristne perspektivet hadde han aldri sagt ja til å være med i verken råd eller styre. – Da hadde jeg heller brukt tiden min på noe annet. Det kristne fundamentet er viktig. Vi må ha med oss en positiv uro og fokus på om vi forvalter den arven godt nok. Vi har gjort svært mye, men det er mulig vi har vært for lite opptatt av vår kristne arv og hvordan den skal konkretiseres i en ny tid. Det er jo her drivkraften og begrunnelsen vår ligger, og det er her det særegne med oss ligger, sier han.

ger sitt dyvåte teppe over hovedstaden. – Det er så stille, der kan vi snakke i fred, sa han da vi avtalte å møtes der. Han henger av seg og dumper ned på benken, mens summing og klirrende bestikk mot Bondeheimens porselen gir gjenlyd i bakgrunnen; og folk spiser kjøttkaker og praten går høylytt fra bordene rundt oss. STYRELEDER Livet hans har handlet mye om næringslivet, business og ledelse. Han har blant annet vært investeringsdirektør i NORFUND og kjenner bistandens virkelighet fra den siden. – Som kristen har jeg ønsket å bruke noe av tiden min i kristen virksomhet. Med den bakgrunnen jeg har, ville jeg bruke det jeg

STØRST INNTRYKK Som styreleder har han sett mye av arbeidet ute. – Det som har gjort mest inntrykk er å møte alle dem som gjennom ulike prosjekter har fått en ny sjanse, og å se hvor målrettet de jobber for å nå drømmene sine. Noe av det mest utfordrende har vært MYSA-saken. Det var en vanskelig sak, sier styrelederen. Han undrer seg litt over hvor mye tid og krefter en bruker på å avdekke økonomiske avvik. I dette farvannet har myndighetene mange kjøreregler som de viser til. – Men handler det om menns misbruk av makt, så er det et kjempevanskelig tema å ta opp. Jeg er sikker på at vi handlet rett i den saken. Så kan vi stille spørsmål om vi kunne håndtert ting på en annen måte, det kunne vi sikkert, men det der var en vanskelig sak, sier styrelederen. – En annen krevende sak har vært å samle organisasjonen og å få alle til å dra i samme retning. Det var en del sprik da jeg kom. Nå føler jeg at organisasjonen står sammen

og drar i samme retning. Vi har en imponerende stab med dedikerte personer som arbeider med svært krevende oppgaver og i utfordrende miljøer, sier Faksvåg. HØY KVALITET Han mener det er tre områder Strømmestiftelsen alltid må ha stor oppmerksomhet mot. Det ene er styring og drift. Det andre er å være strategisk posisjonert i forhold til det en skal gjøre, og det tredje er å ivareta vår kristne begrunnelse. – Dette er helt avgjørende for fremtiden, som vil by på flere og store utfordringer. Det blir flere krav til lokal organisasjon og krav til lokal finansiering, og det vil bli viktigere å tenke lokal forankring og utvikling av prosjekter. Fremtiden vil også by på mer samarbeid med andre og utstrakt bruk av ny teknologi. Den største utfordringen vil bli å finne midler til alt det en ønsker å gjøre. Derfor er det helt avgjørende at en har et styre og et råd og en stab med høy kompetanse innen disse områdene, sier styrelederen. JULEHØYTIDEN Jula feirer han sammen med familien hjemme i Lier. – Det at Guds sønn ble født og kom til verden og til oss med kjærlighetsbudskapet, betyr svært mye for meg. Og jul er en fin anledning til å åpne noen dører til budskapet. Det var ingen som hadde plass til ham, leser vi i evangeliet. Hva gjør vi overfor flyktningene som kommer – åpner vi vårt hus for dem? Eller er det mer behagelig å la det være? spør Faksvåg og lar spørsmålet henge. 66-åringen kommer ikke til å ligge på latsiden etter tiden som styreleder. – Jeg er fantastisk privilegert som har fått være med i dette arbeidet, sier han og håper at han fortsatt kan holde kontakt med Strømmestiftelsen. – Siden jeg har vært styreformann, vil jeg være forsiktig og trå varsomt i dette farvannet. Men det jeg kunne tenke meg, dersom det skulle bli en sjanse, er å jobbe med hvordan ny teknologi kan bidra innen bistand i den «fjerde industrielle revolusjon». For dette blir et viktig område i fremtidens bistand, sier Faksvåg. •

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

REPORTASJE NEPAL

Det er fem år siden Baburam Poudel begynte å dyrke østerssopp. Han hadde lest om det og tenkte at dette var noe han kunne tjene penger på. Men starten var vanskelig.

Soppdyrkeren fra Tilauri Baburam satset på soppdyrking. Det har gitt ham et godt arbeid og en god inntekt.

– Jeg slet i tre år før jeg fikk dreisen på dette. Mest vanskelig var det å lage halmballene som soppen vokser i, for det er så mange steder i prosessen det kan gå galt. Jeg tror vi har vært innom de fleste av dem, sier Baburam og smiler mens han prøver å forklare hva som skal til for å lage god sopp.

som overhodet mulig, og selv må vi vaske oss grundig før vi gjør denne jobben. Vi gjør alt utendørs; her er både husdyr og folk, og mye støv og skitt som kan komme med vinden. Dette er derfor den vanskeligste og viktigste fasen. Er ikke halmen helt steril, kan muggsopp utkonkurrere østerssoppen, og da må vi bare kaste alt og begynne på nytt, sier Baburam.

HALMEN DAMPES De har kommet frem til at halm fra ris er best. Så skal de ha soppsporer, dyrkningsposer av plast, masse vann og et veksthus. Prosessen er møysommelig. Først må halmen vaskes godt. Når den er blitt knusktørr igjen, blir den kuttet i småbiter på en halmkutter. Så må halmen vaskes på nytt og deretter dampes så den blir helt ren og steril. – Damp er det siste vi bruker. Den skal drepe alle bakterier og all eventuell muggsopp som må bort for at de små soppsporene våre kan vokse og utvikle seg. Alt må være så rent

MØRKLAGT DRIVHUS Etter damping må halmen kjøles ned før den blir lagt lagvis sammen med soppsporer (soppens frø - Red. anm) inn i dyrkingsposer. Familien Poudel legger fire lag med sporer i hver pose. De har funnet ut at det er viktig å begynne og slutte dyrkningsposen med et lag med halm. Når posen er fylt og tettet godt igjen, blir den satt på et mørkt sted for å spire. Etter en tid vil det utvikle seg et hvitt og bomullsliknende stoff inne i posene. Det er soppens «røtter» eller mycel, som det heter på fagspråket. – Når mycelet er godt utviklet, lager man

GRO J. KILEDAL Tilauri, Nepal

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

små hull i plasten slik at soppen kan komme ut. Så blir posen hengt opp inne i drivhuset der det skal være helt mørkt. Mørket holder på fuktigheten og gir riktig farge på soppen, som skal være helt kritthvit. Det blir den ikke dersom sollyset kommer inn, forteller Baburam. STOR OMSETNING Det tar 20 – 25 dager fra dyrkningsposen er hengt ut til de første soppene dukker opp. Fra da av går det fort. En uke senere kan de begynne å høste den ettertraktede soppen. Og soppen selger godt. – Vi kunne sikkert ha solgt det dobbelte, men vi har husdyr og mye annet å gjøre på gården, så slik det er nå kan vi ikke gjøre mer, sier Baburam. Han forteller at halm og det meste av det han trenger til sopproduksjon kommer fra egen gård. Det eneste de må kjøpe er soppsporene og plastposene. Etter at

Fra veksthuset og produksjon av østerssopp, som han driver sammen med kona Shanti.

FAKTA SOPP lever av å bryte ned andre organismer og ta næring fra dem. Det gjør de ved å danne et nettverk av celletråder, på fagspråket kalt mycel. Når mycelet har vokst seg stort, er soppen klar til å lage frukt, eller sopp som vi vanligvis kaller det. Sopp består av 90 prosent vann og 10 prosent tørrstoff. Den inneholder lite fett og proteiner, men byr på mange helsefremmende stoffer som vitamin B, kalium, sink, jern, selen, fiber og viktige antioksidanter. De mest eksotiske soppene, som shiitake, østerssopp og maktake, har høyest nivå av antioksidanter.

dyrkningsposene har gjort nytten, blir innholdet kompostert og tilbakeført til jorden. – Vi får om lag fem kilo sopp fra hver dyrkningspose, og en pose med soppsporer holder til to slike dyrkningsposer, forteller Baburam, som dyrker soppen sammen med kona Shanti. Soppsporene koster 140 rupi pr. pose (11 kr). En pose kan gi totalt om lag 10 kilo østerssopp som han selger for 15 kroner for kiloen og gir en inntekt på nærmere 150 kroner. MYE KAN GÅ GALT Sterile dyrkningsposer, jevn temperatur og rikelig med vann er helt avgjørende for å dyrke sopp. Soppen trives best når det er rundt 20-25 grader. Men midt på sommeren, når temperaturen ute kan krype over 40 grader, er det ikke så enkelt. – Soppen skal helst ikke ha mer enn 30 grader, for da dør mycelet. Derfor må vi kjøle ned veksthuset med vann, både utenpå og

inni. Det er derfor tak og vegger er laget av strå. Å vanne veksthuset er litt av en jobb, og den sterke varmen gir mindre sopp, det samme skjer når det er regntid og kaldt. – Men dette er jobben vår, og vi holder nå på året rundt. Det er fantastisk og like magisk hver gang soppene begynner å vokse, sier Baburma, og utbryter med et fornøyd smil: – Da vet vi at vi tjener penger denne gangen også!

NEPAL

Tilauri KATHMANDU

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

Mottok Hjelp til selvhjelp-pris

I september mottok selskapet Proximity Designs i Myanmar Hjelp til selvhjelp-prisen for 2016. Selskapet fikk prisen for sine innovative, grensesprengende og nytenkende løsninger på gamle utfordringer. Proximity Designs har blant annet utviklet nye metoder for at bønder, med en robust, enkel og ikke minst rimelig trøpumpe, lett kan vanne større landområder på kort tid uten bruk av mye håndkraft. Selskapet har bidratt til nye og effektive løsninger i kampen mot fattigdom. Resultatene er oppsiktsvekkende og bidrar til en vesentlig økning av lønnsomheten i jordbruket i Myanmar. Prisen, som er på 100 000 kroner, ble delt ut i Kilden i Kristiansand av Edwin Gutierrez fra Bolivia. – Prisen er en stor motivasjon for oss. For få år siden var Myanmar et av verdens mest lukkede land, bare forbigått av Nord-Korea. Mye av den utviklingen som har skjedd i jordbruket, har ikke bøndene i Myanmar fått del i. Vi ønsker å hjelpe bøndene og gi dem nye verktøy som kan gi et mer lønnsomt jordbruk og øke inntektene deres, sa en av grunnleggerne av selskapet, Debbie Aung Din, da hun mottok prisen.

Julegavene – som gjør verden litt bedre Så du er ikke ferdig med julegavene enda – ikke du heller. Hva da med et aldri så lite besøk på vår nettbutikk, www.strommestiftelsen.no/nettbutikk ? Handler du noe her, vil du være med å gjøre verden litt bedre. Du kan også ringe 03002 og bestille gaver via telefonen. Vi er klare til å ta deg godt imot! I vår nettbutikk finner du noe for enhver smak og lommebokstørrelse. Du kan for eksempel gi et gatebarn trygghet, du kan gi et lån til en fattig mor eller far som vil starte en liten virksomhet, du kan kjøpe kyllinger og geiter, stoppe barneekteskap eller sende et barn på skolen. Med på kjøpet får du et nydelig kort der du kan skrive en personlig hilsen. Se ellers i bladet for mer informasjon. God jul!

Vellykket Jobbskaperkampanje I september holdt Strømmestiftelsen igjen sin årlige Jobbskaper-kampanje. Denne gangen var kampanjen tilbake i Kristiansand, hvor målet var både å få inn flere faste givere samt skape oppmerksomhet omkring barnearbeid.

— For det første handlet det om å få flere nye faste givere, og for det andre ville vi rette oppmerksomhet mot et spesielt tema. Denne gangen valgte vi barnearbeid med budskapet om at det er mamma og pappa som skal være familiens forsørger, og ikke barna. Barnearbeid kommer alltid som et resultat av fattigdom, derfor var det viktig for oss å bruke Jobbskaper-kampanjen for å få oppmerksomhet om barnearbeid, sier prosjektleder, Kristine Røed Rosseland. Til sammen fikk vi over 600 nye faste givere de ukene kampanjen varte. Det betyr svært mye i kampen mot fattigdom. — Hver ny giver er en garantist for at vi kan langtidsplanlegge arbeidet vårt, sier hun. Gjennom ulike arrangement i Kristiansand sentrum og på Sørlandssenteret, ble det i tre uker satt fokus på Strømmestiftelsens arbeid med å utrydde fattigdom, der jobbskaping er en viktig del.

www.strommestiftelsen.no 22

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

— Det ble noen gode uker, og det var fint å oppleve at byen tok imot oss og satte pris på det vi gjorde og skapte av liv i byen. Takk til alle dere som var med oss og som ble Jobbskapere! Støtten betyr mye, sier Røed Rosseland.

Stjernekokk med på Jobbskaper-kampanje

ØYSTEIN V. SØRENSEN

Kokkelering, glede og inspirasjon. I september var den anerkjente kokken Edwin Gutierrez i Kristiansand for å delta i høstens Jobbskaper-kampanje for Edwin i midten, flankert av elevene og Strømmestiftelsen. lærerne på restaurant og matfaglinja. Edwin er tidligere gategutt fra La Paz i Bolivia, der han etter flere år på gata fikk hjelp av organisasjonen Alalay til å komme seg bort fra gata. Alalay har i flere år samarbeidet med Strømmestiftelsen og har hjulpet tusenvis av gatebarn i La Paz og Santa Cruz. Ett av dem var altså Edwin, som nå er voksen. I Kristiansand møtte Edwin kokkeelevene på restaurant og matfaglinja ved Tangen Videregående skole, hvor han arrangerte en liten kokekonkurranse, der fire lag kjempet mot hverandre. De unge kokkeelevene ble motivert og inspirert av Edwin, som nå i flere år har arbeidet i London, blant annet som kokk ved det anerkjente historiske hotellet, The Savoy. Edwin deltok også aktivt under Jobbskaper-kampanjen, hvor han kokte sammen med Trond Moi på restaurant Bølgen og Moi i Kristiansand på et arrangement for nye Jobbskapere. I tillegg laget han fingermat sammen med Reino Kristiansen, kjøkkensjef ved restauranten Smak av Norge på Hotel Norge i Kristiansand. Maten serverte de til forbipasserende i byens travle handlegate, Markens.

Strømmestiftelsen feiret 40 år

Fullsatt sal med 1000 mennesker, utdeling av Hjelp til Selvhjelp-pris og en musikalsk bursdagsfeiring for en i aller høyeste grad vital og livskraftig 40-åring, var rammen da Strømmestiftelsen feiret 40 år i arbeide for de fattige og underpriviligerte i samfunnet. Byens storstue, teater- og konserthuset Kilden, var kulissene, og artisten Bjørn Eidsvåg (bildet) med sine musikanter bydde på musikalske opplevelser. Feiringen var lagt opp i forbindelse med årets jobbskaperkampanje, som denne gang var lagt til Kristiansand. Kveldens konferansier, François Sibbald, bandt kvelden sammen på en stødig og humoristisk måte. Festkvelden ble gitt av Gumpen Gruppen og Sparebanken Sør. Eventbyrået Team Works gjorde hele arrangementet på dugnad. Arrangementet gav et overskudd på 365 000 kroner etter at alle kostnader var trukket fra. Tusen takk, alle som bidro til en flott festkveld!

Strømmestiftelsen og UIA sammen om teknologikonferanse «Innovation for hunger – hungry for innovations», var tema da Strømmestiftelsen og institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder i september inviterte til temadag. Nærmere 80 studenter og andre fikk med seg flere spennende foredrag der teknologi i bistands- og utviklingsarbeid var tematikk.

den rike del av verden. Vår målgruppe er de fattige, de som svært sjelden opplever at noen bruker moderne design og vitenskap for å møte deres behov og skreddersy noe for dem. Så langt har vi nådd ut til nærmere en million bønder i Myanmar med våre produkter, sa Aung Din.

Årets vinner av Strømmestiftelsens Hjelp til selvhjelp-pris, Debbie Aung Din (bildet) fra selskapet Proximity Designs i Myanmar, var en av foredragsholderne. Hun fortalte tydelig hvordan moderne design, målrettet mot verdens fattige, kan gjøre store ting og forbedre landbruksproduksjon og lønnsomheten til småbønder.

Disse deltok også med innlegg på konferansen: Anne Beathe Tvinnereim, underdirektør i Norad med ansvar for miljø og matsikkerhet; Shantanu Mathur, IFAD (Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling); professor Kjell Havnevik, Universitetet i Agder; Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen og Nimal Martinus, regiondirektør for Strømmestiftelsen Asia.

— Det meste av moderne design er gjort med tanke på

Flere av innleggene understreket det store potensialet for fattigdomsbekjempelse som ligger i uoppdaget modere teknologi og design. — Det er fint at vi som bistandsorganisasjon sammen med akademia, FN og Norad kan være med å sette søkelys på dette. Det er viktig at vi gjør det, sa generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

I 29 år har Tor Arne Ranghus og et stort knippe norske artister fylt kirkerom land og strand rundt med vakker julemusikk og førjulsstemning med julekonserten «Stille natt Hellige natt». Og det er ikke noe annerledes i år. Nå drar han på tur med Rune Larsen, Marian Aas Hansen, Maria Haukaas Mittet, Alexander Rybak, Hans Petter Moen og musikerne Jon-Willy Rydningen og Olav Torget.

Et helt halvt liv på veien med juleglede – Det er en fantastisk reise. Det å få være med å fylle kirkene våre med vakker julemusikk og oppleve at folk kommer igjen år etter år, det er en god følelse og faktisk svært rørende, sier Tor Arne Ranghus. «Stille natt Hellige natt» er på sett og vis hans baby. Neste år kan han se tilbake på 30 år med konserten, en konsert som faktisk har mye av det samme med seg år etter år siden starten for 29 år siden. 75 år har han blitt, men det er ingen ting som tyder på at han har tenkt å gi seg. – Er jeg frisk, så håper jeg å holde på til jeg er 80, sier han med et stort smil. KIRKEROMMET Opplegget og tanken med konserten har vært den samme som da han startet «Stille natt Hellige natt» sammen med Karsten Isachsen. – Vi ville bruke kirkerommene til å formidle julens sanger og musikk og til å skape god, ekte og vakker førjulsstemning. Vi ville ta norske, kjente artister med inn i kirkerommet for å formidle dette. Jeg skulle ta det praktiske, og Karsten skulle være med som konferansier, sier Ranghus. De første årene var Anita Skorgan med i

kirkene i Osloområdet, Nora Brockstedt var med på Hedemarken, og Karoline Krüger i Bergensområdet. I tillegg hadde vi med oss to musikere, Olav Torget og Jon-Willy Rydningen. – Selvsagt var det noen som ikke likte at vi tok artister inn i kirkerommene. Men de aller fleste var positive. Kirkerommene er jo fantastiske konsertarenaer. Mer enn 65 prosent av dem som kommer på konsertene våre er jo også kirkefremmede, så konserten vår betyr en del også i den sammenheng. Nå har vi holdt på i 29 år, og det er jo fantastisk å oppleve hvor mye konserten betyr for folk. Flere steder kommer folk gjerne og står i kø en time eller mer før vi åpner dørene, sier Ranghus. ALLE JULEKONSERTERS MOR Da han og Karsten Isachsen begynte, var de alene om denne typen konserter. Nå skal alle inn i kirkene med sine konserter. Denne julen er det 45 ulike grupper som er i kirker og kulturhus landet rundt. – Det har jo tatt helt av. Men «Stille natt Hellige natt» er jo fortsatt regnet for alle julekonserters mor, og vi er den mest besøkte av alle julekonsertene. Blant artistene har

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

den et godt rykte, så det er ikke vanskelig å finne artister som vil være med oss. Det er jeg veldig takknemlig for, sier han. ET RIKERE LIV For Ranghus har julekonserten vært en økonomisk suksess. – Det har vært hyggelig å drive med dette. Det har gitt meg muligheter til å gjøre andre musikalske oppsettinger som jeg ellers ikke kunne gjøre fordi det ikke ville være økonomisk forsvarlig. En helt annen og viktigere ting er at konserten også bidrar med midler til Strømmestiftelsen, som den kan drive bistandsarbeid for. Samarbeidet med stiftelsen har gjort meg mer bevisst på det med fattigdom, og jeg har sett at det nytter å hjelpe. Jeg er så heldig at jeg har fått være med å se arbeidet på nært hold, både i Uganda, Sør-Sudan, Peru og Nepal. Jeg er imponert over det jeg har sett, og jeg er sikker på at Strømmestiftelsen gjør et godt arbeid. For min egen del har dette gitt meg mye, og jeg vil si at det har gitt meg et bedre og rikere liv. Også når jeg snakker med artistene, er de stolte over å få være med, og jeg opplever at de forteller med glede om samarbeidet, forteller Ranghus.

JULEKONSERT STILLE NATT HELLIGE NATT

Det er fantastisk å fylle kirkene våre med vakker musikk i ukene før jul. - Det gjør meg glad, sier Tor Arne Ranghus.

10 MILLIONER Han forteller at grunnen til samarbeidet med stiftelsen var at konserten solgte svært godt og at de alle hadde et ønske om å gjøre noe for andre mennesker andre steder i verden. – Så fikk vi kontakt med Strømmestiftelsen, og siden har dette vært et godt samarbeid for alle parter. I over 15 år har vi fått være med å tilføre til sammen over 10 millioner kroner til det arbeidet Strømmestiftelsen gjør, sier Ranghus. Han er svært glad for at konserten har med seg denne dimensjonen. – Så langt jeg vet er vi de eneste som har med dette i sitt opplegg. Og for artistene betyr det mye at vi kan bidra med noe som handler om å gi Hjelp til Selvhjelp, forteller han. 170 000 KILOMETER I 28 år har han kjørt turnébussen selv. 6000 kilometer hvert år, fra Trøndelag i nord, langs Vestlandet og Sørlandet til østlandsområdet og siste konsert i Uranienborg kirke den 22. desember. Til sammen ca. 170 000 kilometer, en distanse som tilsvarer fire ganger rundt jorden ved ekvator. Kun en gang har de måttet avlyse en kon-

sert. Uvær på vestlandskysten førte til at de ikke kom over fjorden fra Stavanger til Karmøy og måtte avlyse en konsert i Haugesund. – Og så har vi hatt en punktering en gang, men da kjørte ikke jeg, sier han. EN FORMIDLER Han er lærer og har jobbet som rådgiver i skolen i 25 år før han begynte på heltid å arrangere store arrangement. I 1968 var han med å starte Tensing bevegelsen sammen med presten Kjell Grønner. – Jeg har alltid vært interessert i arrangementer, og i Ten-singtiden hadde jeg ansvar for flere store oppsettinger og arrangement. Jeg har hatt teknisk ansvar for overføring av noen av Billy Grahams korstog. Senere har det blitt både oppsetting og regi på flere musikaler.

sammen med venner. Men budskapet om julens innhold er viktig for meg. I likhet med mange hundre millioner andre mennesker verden over, tror også jeg på dette. Det er viktig for meg, sier han. Så spør jeg ham hva han gleder seg mest til i livet. – Å våkne og stå opp. Jeg gleder meg til dagen, sier han, og så synger han: «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet, hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.» • EGIL MONGSTAD Oslo

Neste år skal han for eksempel sette opp Jungelboken. – Dette har alltid fasinert meg, og jeg gleder meg over å kunne være en formidler av gode opplevelser, sier han. GLEDE – Jula, da har jeg fri, og feirer den HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

- Jeg gleder meg til hektiske uker før jul, og det betyr mye for meg at konserten støtter Strømmestiftelsens arbeid, sier Maria Haukaas Mittet.

Julestjerne på turné med Stille natt Hellige natt Helt siden Maria Haukaas Mittet var liten jente har musikken vært livet, yrket og det meste av det hverdagen dreier seg om. – Sang er livet, det er terapi, det er glede, det er en livsstil og egentlig det som det meste av hverdagen min dreier seg om, sier 37-åringen. Nå forbereder hun seg på en ny turné med Norges desidert eldste og mest tradisjonsrike julekonsert, Stille natt Hellige natt. Maria Haukaas Mittet er født på Finnsnes i Lenvik kommune, men vokste opp på Senja. Med en far som spilte gitar og en bror som trakterte piano var det ikke vanskelig å bli glad i musikk og sang. I niårsalderen begynte broren å spille piano i et gospelkor, og dermed ble hun med der. – Tiden i gospelkor var skjellsettende for meg. Jeg lærte å tilegne og nærme meg musikken. Det var en tid der jeg lærte å bli glad i musikk og sang, forteller Maria. 11 år gammel ble hun med på en oppsetting av musikalen Annie, og siden er det blitt en rekke andre konserter, musikaler og opp-

tredener. Og i 2015 gikk hun seirende ut av musikkprogrammet Stjernekamp i NRK. Maria er i år med på julekonserten «Stille natt Hellige natt» for andre år på rad, og hun legger ikke skjul på at hun gleder seg til det. – Vi er en god og godt sammensveiset gjeng som reiser sammen. Vi er blitt venner og har det gøy når vi er på tur. Det er fantastisk å oppleve at selv etter at det har gått ett år siden sist vi var sammen, så er det som om vi knapt har vært fra hverandre når vi møtes igjen, sier Maria. Hun legger slett ikke skjul på at det er både hektiske og intense dager som ligger foran henne. – Det er både hektisk og intenst. Fra 23. november har vi ca. to konserter hver dag til og med 22. desember. Men jeg har jo stått på en scene før og føler meg godt rustet til å ta fatt på dette, også denne gangen. Når en er så heldig at en kan få gjøre det en er aller

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

mest glad i, så er jo det en stor motivasjon som både gir energi og glede. Det er et stort privilegium å få lov til å reise rundt i flere av landets store kirker, å formidle julens varme og lage julestemning for folk, med vakker julesang og julemusikk. Det at vi også støtter Strømmestiftelsen og det arbeidet dere gjør, er med på å gi dette en helt annen dimensjon som jeg er stolt over å få lov til å være med på, sier Maria Haukaas Mittet. Den 22. desember er det slutt på turnébusslivet. Da venter mann og to barn i ferdigpyntet julestove og tradisjonsrik julefeiring sammen med familien hjemme i Oslo. – For meg er julen tradisjon, familie og det å være sammen. Men uten julens egentlige innhold ville det ikke vært jul, sier hun. EGIL MONGSTAD Oslo

Sparekassen i Zorgho Awa Kabore kan ikke få takket nok for spareog lånegruppa hun er med i. Nå kan hun også lese bokstavene og forstå tallene. Alt har hun lært fordi hun er med i alfabetiseringsgruppa i spareog lånegruppa hun er med i. – Verden er blitt helt annerledes. Nå kan jeg lese tall, forstå bokstavene, og folk på markedet kan ikke lure meg lenger. Dette har gitt oss en mulighet til å tjene mer på det vi gjør, sier Awa Kabore. Hun er med i en spareog lånegruppe i landsbyen Zorgho utenfor hovedstaden Ouagadougou i Burkina Faso. – Gjennom spareog lånegruppa kan vi spare for å kjøpe varer vi kan selge, eller andre nødvendige ting vi trenger i familien. I lese- og skrivegruppa lærer vi bokstavene, vi lærer å lese, og nå kan vi tallene og pluss og minus. Dette har åpnet øynene våre for mange nye ting. Vi lærer også hvor viktig det er med hygiene, om familieplanlegging, at en vasker hendene før en spiser og passer seg for smitte og sykdommer, forteller hun. Hun har også begynt å forstå noen ord på fransk.

Awa Kabore viser meg lageret der hun har flere sekker med millet som hun selger for å sikre familien en inntekt og barna skolegang.

Gruppa hun er med i startet for tre år siden. Selv sparer hun 100 CFA (1,30 kr.) i uka. Hun har tatt flere lån, det siste er på 10 000 CFA (130 kr.). Pengene bruker hun til å kjøpe millet som hun selger videre. Hun vil ikke si hvor mye hun tjener på det, men det er bra, sier hun.

– Det er en frihet i å ha penger. Nå kan jeg betale skolepengene til barna mine og gi dem en utdanning, noe jeg selv ikke fikk. Utdanning er viktig, for det gir dem en fremtid, og for meg vil det være en sikkerhet, sier hun. • EGIL MONGSTAD Burkina Faso

TA R A N P R O D U K S J O N O G S T R Ø M M E S T I F T E L S E N P R E S E N T E R E R

stille natt hellige natt

ALEXANDER RYBAK • MARIA HAUKAAS MITTET • MARIAN AAS HANSEN • HANS PETTER MOEN • RUNE LARSEN MUSIKERE: JON-WILLY RYDNINGEN OG OLAV TORGET Vår Frue kirke Trondheim Vår Frue kirke Trondheim Ålesund kirke Spjelkavik kyrkje Herøy kyrkje Volda kyrkje Skjold kirke Rådal Fjell kyrkje Fjell Åsane kirke Johanneskirken Bergen Gand kirke Sandnes St. Petri kirke Stavanger Søm kirke Kristiansand

23.11 23.11 24.11 24.11 25.11 25.11 26.11 26.11 27.11 27.11 28.11 28.11 29.11

kl 18.00 kl 20.30 kl 18.00 kl 21.30 kl 17.30 kl 21.30 kl 18.00 kl 21.30 kl 17.00 kl 21.00 kl 17.30 kl 21.30 kl 17.30

Kristiansand Domkirke Trefoldighetskirken Arendal Eidsberg kirke Bøler kirke Oslo Våler kirke Våler kirke Vinger kirke Kongsvinger Mortensrud kirke Oslo Sagene kirke Oslo Sofiemyr kirke Vestby kirke Grefsen kirke Oslo Asker kirke

29.11 30.11 03.12 03.12 04.12 04.12 04.12 05.12 05.12 06.12 06.12 07.12 07.12

TICKETMASTER.NO TLF.: 815 33 133

kl 21.00 kl 18.00 kl 17.00 kl 21.30 kl 14.30 UTS! kl 17.00 kl 21.00 kl 18.00 kl 21.30 kl 17.30 kl 21.30 kl 17.30 kl 21.00

Grorud kirke Oslo Grorud kirke Oslo Notodden kirke Kongsberg kirke Bragernes kirke Vålerenga kirke Oslo Immanuels kirke Halden Fredrikstad Domkirke Ski Nye kirke Ski Nye kirke Lillestrøm kirke Lillestrøm kirke Skien kirke

08.12 08.12 10.12 10.12 11.12 11.12 12.12 12.12 13.12 13.12 14.12 14.12 16.12

kl 18.00 kl 20.30 kl 17.00 kl 21.30 kl 17.00 kl 21.00 kl 17.30 kl 21.30 kl 18.00 kl 21.00 kl 17.30 kl 20.00 kl 17.30

Brevik kirke Lillehammer kirke Gjøvik kirke Østerås kirke Oslo Majorstuen kirke Oslo Sandefjord kirke Tønsberg Domkirke Tune kirke Jeløy kirke Brumunddal kirke Vang kirke Fagerborg kirke Fagerborg kirke

16.12 17.12 17.12 18.12 18.12 19.12 19.12 20.12 20.12 21.12 21.12 22.12 22.12

kl 21.30 kl 17.00 kl 21.00 kl 17.00 kl 21.00 kl 17.30 kl 21.30 kl 17.30 kl 21.30 kl 17.30 kl 21.00 kl 17.30 kl 20.00

facebook.com/stillenatthelligenatt HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Skoleplassen som betyr så mye

Hver eneste dag, både morgen og kveld, må åtte år gamle Adhel koste gårdsplassen og holde det rent. Det må hun gjøre slik at de kan se om slanger har krøpet over gårdsplassen i løpet av natten, eller om dagen.

Skolen er fantastisk. Jeg liker å være der, liker å lære, sier åtte år gamle Adhel.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Adhel har flere oppgaver hun må gjøre hjemme, både før og etter skoletid.

Fadder

et er varmt under soltaket på gårdsplassen til Mary og datteren Adhel. Det er ingen slanger som har lurt seg inn her denne dagen heller. Men de må alltid være på vakt. Et bitt av en slange kan drepe, og det er nok av steder slangen kan skjule seg. Derfor må de koste slik at de kan se sporene i sanden etter en eventuell slange som har snodd seg over plassen.

om å lese og skrive, sier den vesle jenta, og ser på sin mor. Gårdsplassen er stor og ren. Helt i utkanten står en hytte der all matlaging foregår. Like ved har Adhel og mamma gravd ned et par planter som hun må vanne hver dag. Når hun kommer hjem fra skolen må hun gjøre husarbeid og passe barn. Så må hun gjøre skolearbeid og repetere det hun har skrevet ned og lært på skolen.

VIKTIG MED SKOLE Tre senger står sammen i en hestesko. Det er her de oppholder seg det meste av dagen, i skyggen, skjult for en brennende sol og 40 stikkende varmegrader. En bestemor passer et barn. – Jeg vil at Adhel skal få utdanning. Jeg vil at hun skal lære noe. Jeg vil at hun skal få en god fremtid, og ikke få det slik som jeg. Jeg måtte være hjemme. Jeg fikk aldri sjansen til å gå på skolen. Derfor vil jeg at datteren min skal få den sjansen, sier mor til Adhel, 28 år gamle Mary Atap.

GIFT 16 ÅR GAMMEL – Jeg måtte gifte meg da jeg var 16 år gammel. Jeg ville ikke, men slik var skikken og kulturen vår, sier mor til Adhel. Nå er hun enke. Mannen hun giftet seg med døde for noen år siden. Han var lærer. – Da han hentet meg fra skolen for å gifte seg med meg, var jeg bare 16 år gammel. Jeg hadde ikke en gang fullført fjerde klasse, forteller hun. – Han kom og sa at han ville ha meg. Han hadde flere koner fra før, og jeg skulle bli den nyeste. Foreldrene mine sa nei. De var ikke klare for at jeg skulle bli giftet bort. Men de sa ja da de fikk kuer. Jeg tror de fikk 60 kuer for meg. Det var mye. Mannen som ville ha meg bestemte alt – han betalte for meg, og han bestemte. Slik var det. Jeg hadde ikke noe å si, sier Mary og ser på datteren sin.

VIL BLI LÆRER Skoledagen er over for åtteåringen som går i andre klasse på St. Daniels Comboni primary school. – Jeg liker så godt å gå på skole. Hver dag står jeg opp klokka seks. Først må jeg koste gårdsplassen, så kan jeg spise litt og ta noe te før jeg går, sier hun og ser beskjedent ned. Drømmen er at hun en dag kan bli lærer, slik faren hennes var. – Utdanning er så viktig, og jeg håper jeg en dag kan lære andre om det som er viktig,

– Jeg vil ikke at det skal skje med henne. Jeg har fått seks barn. Fem er døde. Adhel er den eneste jeg har igjen. Jeg vil aldri god- >>>

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Takk til deg som bryr deg om barn!

Bli fadder! Jeg måtte gifte meg da jeg var et barn. Det vil jeg ikke at datteren min skal oppleve. Jeg håper hun får en utdanning. Kanskje kan hun bli lærer, sier mamma Mary.

>>>

ta at noen tar henne, eller at hun gifter seg mens hun er et barn, slik jeg måtte. Det er ikke riktig at barn skal gifte seg. De er ikke utviklet til det, og de er heller ikke klare for ansvaret. Jeg var det ikke, og datteren min vil heller ikke være det når hun er barn, sier den unge moren. FLERE KONER – Mannen min var polygamist. Jeg fikk ingen ting da han døde. Det var de andre konene som delte det meste seg imellom. Jeg får litt hjelp fra familien hans, men det er ikke så mye. Vi må klare det meste selv. Jeg selger grillkull og jordnøtter. Det er ikke så mye jeg tjener på det, men det hjelper litt, og gir oss en liten inntekt, sier Mary. MEDGIFT – Jeg håper virkelig at hun kan få en utdanning og få seg et godt arbeid slik at hun kan ta vare på meg når hun blir voksen og jeg gammel. Kanskje kan hun bli lærer? Jeg håper også at jeg kan få litt medgift for henne som kan komme meg til gode. Det ville gjøre det lettere for meg når hun flytter. Da vil jeg ha litt igjen, sier moren og kaster et blikk bort på datteren som har vasket kokekarene og legger en stor tallerken ut i solen for å tørke. Så sender hun datteren av gårde for å vanne de to plantene de har satt ned og for å rydde og vaske opp kokekar og fat i hytta der de koker. – Det som blir vanskelig for oss fremover er om vi klarer oss og kan få tak i det vi trenger. At vi har nok mat. Men aller viktigst er det at Adhel klarer skolen og kommer seg videre, det er det som betyr mest for oss, sier mamma.

EGIL MONGSTAD Aweil, Sør-Sudan

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Hver natt sover det barn i en søppelhaug. De sulter, fryser og er ensomme. Noen blir kidnappet og solgt som slaver. Andre sniffer flybensin eller lim for å unnslippe en brutal virkelighet. Mange blir frarøvet fremtiden sin fordi de må jobbe og ikke får gå på skole. Slik skal ikke barn ha det! Som Hjertevenn-fadder gir du beskyttelse, trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i Strømmestiftelsens prosjekter i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

For bare 9 kroner dagen (275 kroner måneden) gir du trygghet, skolegang og en bedre barndom til alle barn i våre prosjekter.

Gå til www.fadder.no Her i Hjelp til Selvhjelp vil du møte barn fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Du vil bli kjent med deres hverdag, deres gleder og mange utfordringer. Du får lese om barn som får hjelp på forskjellige måter, og barn som ennå ikke har fått denne sjansen.

Fadder

Ny leder i RE:ACT

ALLE FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

RE:ACT har gjennomført generalforsamling, og mye nytt og spennende har blitt vedtatt. Blant annet har Frida Marie Røvik overtatt rollen som leder i sentralstyret.

En gjeng glade og engasjerte ungdommer på generalforsamling til RE:ACT i solfylte Bergen.

Fra den 7. til 9. oktober var ivrige medlemmer fra hele landet samlet i solfylte Bergen for å diskutere RE:ACTs fremtidsplaner. Ekstra gøy var at det for første gang var flere ulike nasjonaliteter med på deltakerlisten. Dette ga nye, spennende og viktige innspill i diskusjonene. I tillegg til formaliteter og fremtidsplaner, bestod helgen også i mye sosial moro og god mat. SONDRE AASBØ

Den formelle delen av generalforsamlingen resulterte blant annet i nytt sentralstyre, spennende kampanjeplaner, nye konsepter og ikke minst valg av ny leder for sentralstyret. Katrine Nødtvedt har i halvannet år hatt lederansvaret, og gir nå vervet videre. RE:ACT ønsker å takke Katrine for den fantastiske jobben hun har gjort gjennom sin tid som styreleder. Hun har med stødig

hånd og stort engasjement styrt orgsanisasjonen mot stadig nye høyder. Tusen takk! Vi er samtidig veldig stolte av å ha fått med Frida Marie Røvik som ny leder. Frida er 20 år og kommer fra Oslo. Hun var i fjor leder for Sagavoll Folkehøgskoles innsamlingsaksjon, ”Prosjekt Øst-Afrika”. Her kommer noen tanker fra henne:

RE:ACTs nye styreleder, Frida Marie Røvik.

«I fjor jobbet jeg gjennom Sagavoll folkehøgskole og Strømmestiftelsen med et prosjekt i Mwanza i Tanzania. Dette åpnet virkelig øynene mine for at man som enkeltmennesker kan utrette en hel del. Derfor er RE:ACT sitt arbeid lokalt så utrolig viktig, siden det faktisk gir muligheten til å starte med seg selv.

Jeg har store håp og drømmer for RE:ACT. Med et viktig budskap og en engasjert målgruppe, håper jeg at vi kan nå ut til enda flere unge og dermed bli enda større og kunne utrette enda mer. I tillegg er det spennende med et nytt styre, som kanskje kan bringe nye ideer og impulser til organisasjonen. Gled dere til fortsettelsen! Det gjør i alle fall jeg!»

RE:ACT sitt arbeid er ikke bare betydningsfullt utad, men også innad. Medlemmene har et sosialt nettverk som er inkluderende og trygt. Dette danner grunnlag for nye, gode ideer, tiltak, erfaringer og innspill, noe som lover godt for den neste styreperioden. Med så mange engasjerte mennesker samlet på et sted, tror jeg at man kan utrette store ting. Jeg har troen på at dagens unge har store ambisjoner for denne verdenen vår, men at mange ikke vet akkurat hva de kan gjøre for å bidra. I tillegg er det vanskeligere å ta stilling til problemer som ikke påvirker oss direkte. Nettopp derfor er det lokale arbeidet her i Norge så viktig.

Frida Marie Røvik

Bli med i RE:ACT

Dersom du ønsker å bli medlem av RE:ACT og støtte vårt arbeid, sender du SMS med «React + ditt navn + epost + fødselsår» til 2377. (50 kr)

< Fra årsmøtet i Bergen. HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

REPORTASJE BANGLADESH

Flytende I

flere måneder i året skaper monsunregn problemer og legger store deler av landsbyen under vann. Det gjorde skolegang nærmest umulig.

Sommeren for to år siden samlet vår samarbeidspartner de fattigste familiene i Ballop Dur. Landsbyen ligger i den nordøstlige delen av Bangladesh, ved en sideelv til elven Meghna, en av landets største elver. Målet var å sette ord på de store utfordringene i landsbyen, og å se hva de kunne gjøre med det. Litt over to år senere har livet blitt veldig mye bedre for svært mange, blant annet takket være en flytende skole og en spareog lånegruppe.

«Kan du ikke gjøre noe med det, må du forsøke å bli venner med det.» Kanskje var det slik de tenkte, de som startet flytende skoler i området rundt landsbyen Ballop Dur nordøst i Bangladesh.

For familien Akthter var barnas skolegang og familiens dårlige økonomi to store utfordringer. Datteren Subarna (13) hadde sluttet på skolen etter tredje klasse. Det ble opprettet en spareog lånegruppe. For å gjøre noe med familiens økonomi fikk de tilbud om kurs i grønnsaksdyrking og oppdrett av kylling. – Før hadde vi ikke mye penger til å kjøpe mat for. Nå produserer vi vår egen mat og har penger også til andre ting. Og alle barna våre går på skolen», forteller mamma Helena Akhter stolt. For de yngste barna i Ballop Dur har de innredet en elvebåt til førskole. Båten blir også brukt til forsamlingslokale og til landsbyens Shonglap-gruppe. Padi Rani er lærer og forteller at når det er flom, kommer flere av barna til skolen i båt. – Foreldrene skysser dem i båt. Barna kommer fra fattige familier der få foreldre kan lese og skrive. Men de merker at barna lærer mye. Derfor er førskolen en viktig og god forberedelse for den vanlige skolen. For uten førskolen er sjansen stor for at de ikke vil klare undervisningen på skolen. Barna elsker skolen! De vil ikke engang være hjemme når de er syke, og ber foreldrene ta dem til skolen, forteller Padi Rani og smiler. •

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

skoler i Ballop Dur TEKST: CONNY SJØBERG / FOTO: HANS-JÖRGEN RAMSTEDT

Mange barn i Bangladesh får skole og barnehage med flytende skoler. Båtene blir også brukt som Shonglap-sentre. HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Ei lita jente â&#x20AC;&#x201C; eit lite spirande liv med alle sine hĂĽp ei lita jente som ber framtida i seg Tekst: Egil Mongstad Foto: Oddvar Paulsen

HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Generalsekretær Øyvind Aadland

INN I VARMEN

Hun var kanskje bare 13-14 år, ugift og gravid. Hun levde i et samfunn der dette var sosialt uakseptabelt. Forklaringen hennes på det hele var ganske utrolig. Ikke minst for mannen hun skulle gifte seg med. Det skulle et mirakel til for at han ville bære skammen sammen med henne, og ikke bryte forlovelsen. Men så var dette heldigvis også miraklenes tid, og barnet de oppdro er selve årsaken til feiringen av julehøytiden vi når går inn i. Barnet i krybben er også inspirasjonskilden for det arbeidet Strømmestiftelsen gjør blant fattige i ulike deler av verden. For det er langt flere enn Jesu mor som trenger vern mot skam og utstøtelse. I mange land har det dessverre skjedd lite i forhold til nedvurderingen av kvinner siden den første julen ble feiret i en stall. Over 700 millioner av kvinnene som lever i dag er blitt giftet bort som barn, oftest uten noen mulighet til å påvirke valget selv. Bak tallene skjuler det seg unge kvinner som er blitt frarøvet mulighetene til egne valg. Barnebrudene er bare en av gruppene av lidende unge kvinner. Blant de andre vi møter i vårt arbeid i Strømmestiftelsen er de unge kvinnene som forlates når de er blitt gravide og må bære ansvaret og omsorgen for barnet alene. Mange mødre er også ofre for ektemannens vold og alkoholforbruk. Vi har i tillegg den store gruppen mødre som ganske enkelt er ofre for fattigdom og sliter hver eneste dag for at barna skal kunne gå mette til sengs. Strømmestiftelsen jobber for å nå de aller fattigste. De utstøtte, som ikke har fått en sjanse. Dessverre er kvinner i flertall her. Derfor er arbeid for likestilling og kvinners rettigheter en viktig del av vårt arbeid. Det handler i stor grad om holdninger og makt. Når kvinnene regnes som en byrde, og mennene sitter med makten, blir det vanskelig for en ung kvinne noen gang å la livet sitt bli styrt av egne valg og få bruke ressursene sine.

Undertrykking er på sitt mest effektive der det fører til at den som blir undertrykt selv tror på undertrykkeren og ikke innser at de selv kan spille en viktig rolle i eget og andres liv. Dette gjelder i høy grad også kvinneundertrykking. Derfor er vår første jobb ofte å hjelpe jenter og kvinner til å se hvilken ressurs de faktisk er og bygge opp selvtilliten deres. Utdanningsprogrammene Shonglap og Samvad, for jenter i tenårene i Bangladesh og Nepal, er inspirerende eksempler. Her finner vi jenter som tidligere ikke våget å si sin mening i familien. Når de nå ikke engang nøler med å tilkalle politiet for å stoppe venninnens barneekteskap, ser vi hvilken kraft det ligger i å la unge jenter finne ressursene som bor i dem selv. I Strømmestiftelsen tror vi ikke verdens fattigdom skyldes mangel på ressurser hos fattige. Ressursene er der. Vår rolle er å være en katalysator som kan sette dem i stand til å gjøre nytte av dem. I mange lokalsamfunn lider kvinner i alle aldre fordi ingen vil gi dem en sjanse. Shonglap, og andre prosjekter, beviser at jenter som får vise hva som virkelig bor i dem kan skape store forandringer i sitt lokalsamfunn – bare de får sjansen. Barnet som ble båret fram av en ung kvinne for mange år siden fant ved sin fødsel varme og trygghet i en stall. Siden har varmen fra barnet spredt seg over hele verden med budskapet om nestekjærlighet og «det du har gjort mot en av disse mine minste, har du også gjort mot meg». Drevet av denne inspirasjonen vil Strømmestiftelsen også hjelpe dem som er støtt ut i kulden inn i varmen, så varmen deres også kan spre seg til andre som trenger det. Jeg ønsker alle våre lesere en velsignet jul!

Siden har varmen fra barnet spredt seg over hele verden med budskapet om nestekjærlighet. HJELP TIL SELVHJELP 4 2016 | www.strommestiftelsen.no

Julegavene J U L E N

2 0 1 5

- som gjør verden litt bedre!

GI EI GEIT

Melk, kjøtt og oppdrett av husdyr er en viktig inntektskilde for fattige mennesker. Gi en fattig kvinne mulighet til å kjøpe ei geit, og dermed skaffe seg et levebrød. Vi tror nemlig på bæærekraftig utvikling!

kr. 200,GI BARN TRYGGHET Det er tre grunner til at de fleste gatebarn i Bolivia sniffer lim: De glemmer at de fryser. De glemmer at de er sultne. De glemmer alt det vonde de har opplevd. Gatebarn og foreldreløse barn trenger noen som bryr seg. Gi et barn trygghet!

kr. 150,-

GI EN SKOLEPLASS

Blyanten er det sterkeste våpenet vi har. Det er også en av de fineste gavene man kan gi. Utdanning er ryggraden i ethvert samfunn, og gir barn verdifulle kunnskaper og ferdigheter. Samtidig får de et grunnlag til å forbedre sin egen livssituasjon. Denne gaven bidrar til en skoleplass for et barn som trenger det.

kr. 350,GI KYLLINGER

At én fjær kan bli til fem høns, er ikke alltid så dumt. Det kan faktisk redde en familie ut av fattigdom. Med denne gaven gir du en fattig kvinne mulighet til å ta opp et lite lån slik at hun kan kjøpe seg kyllinger.

kr. 75,-

Bestill julegavene på tlf. 03002 eller strommestiftelsen.no Her finner du også andre gavetips!