Hjelp til Selvhjelp nr 4 2018 by Strømmestiftelsen

NR. 4 2018 • 39. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

God Jul

ønskes alle våre lesere og støttespillere!

FORSIDEBILDET

Kasal lever fortsatt med minnene fra den vonde dagen da søsteren falt i brønnen og druknet. Foto: Øystein Venås Sørensen. NR. 4 2018, 39. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

30 år med førjulskonserten «Stille natt Hellige natt»

Sjarmør med barnehageplass

SIDE 22

SIDE 24

Drømmen om en symaskin

SIDE 6 Den vonde dagen for Dhurga

SIDE 14

Julegaver som gleder!

SIDE 23 Shonglap inspirerte henne til å kjempe mot urett

Reiser seg etter skjelvet

SIDE 10

SIDE 26

28 070 sjefer i eget liv

SIDE 28

Uten fadderne stopper barna?

SIDE 4

IC ECOLAB RD

REDAKTØR: Egil Mongstad JOURNALISTER: Asle Stalleland, Susanne Fernandez Henriksen, Gro Justnæs Kiledal, Karen Kilane, Martin Hagen GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 20.200 ADRESSE: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 38 12 75 00 GIVERKONTONUMMER: 3000.32.51000 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. 3041

UnitedPress

0947

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806-1602

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

med

HJERTEVENN Neste år er det 30 år sidan Strømmestiftelsen lanserte fadderordninga «Hjertevenn». «Hjertevenn» fekk mykje merksemd og det var populært. Givartenesta hadde gjennomgått ei oppussing, fått nytt namn og var tidlegare det som blei kalla for fjernadopsjon. Det første året fekk Strømmestiftelsen 2000 «Hjertevenner» og fekk me årleg mange nye gjevarar. Fram til i dag har denne fadderordninga gjeve Strømmestiftelsen over 750 millionar kroner til kampen mot fattigdom. Det er eit svimlande stort beløp – gjeve av engasjerte og trugne gjevarar som trur på det å kjempe mot fattigdom og med på kampen for menneskeverd og rettferd. Fjernadopsjon som det lenge blei kalla, og seinare for Strømmestiftelsen Hjertevenn-fadder, har vore, og er ei viktig inntektskjelde for organisasjonar som vil være med å nedkjempe fattigdom. Til saman blir det årleg samla inn 25 milliardar kroner gjennom ulike fadderordningar i land verda over. Fleire millionar born får hjelp gjennom denne ordninga, og millionar av familiar som er fadderar får informasjon, kunnskap og lærer om fattigdom og korleis en kan være med å kjempe mot den. I ein artikkel på dei neste sidene i dette bladet ser me nærare på verknaden av fadderordninga, og korleis fadderordninga kan vise til svært positive resultat. Mellom anna viser undersøkingar at sjansen for å fullføre ungdomsskule er heile 42 prosent høgare for fadderbarna enn for andre.

Frivillig arbeid har ein stor plass og er ein viktig del i det norske samfunnslimet. Historisk har dette arbeidet stått for fleire av dei sosiale endringane i samfunnet vårt og hatt ein viktig rolle innan utdanning, helse og omsorg. I bistand og utviklingsarbeid er mykje av spiren og motivasjonen til dette henta ut frå det sosiale ansvaret mellom andre Norsk misjon tok i kampen mot fattigdom. For Strømmestiftelsen betyr det frivillige engasjementet svært mykje, og for verdas fattige betyr det enda meir. Gåvene me får inn gjennom faste gjevartenester som Hjertevenn og Jobbskaper, og på andre måtar, gjer det mogeleg for oss å kjempe mot fattigdom. Norske styresmakter har også anerkjent dette og har mellom anna gjennom ordninga for skattefrådrag på gåver til frivillige organisasjonar, synt at det frivillige har ein stor verdi. I dette bladet får du også nokre små glimt av lys – nokre møter med menneske som får liva sine endra nettopp fordi enkeltpersonar tek ansvar og bryr seg. Takk for at du og tek ansvar og er med i kampen mot fattigdom! Eg ønske dykk alle ei riktig god jul!

Neste år skal me i Strømmestiftelsen presentere «Hjertevenn» i ei litt ny drakt og med eit litt nytt innhald som me vonar skal skape interesse og gje større nærleik til borna me skal arbeide blant. Egil Mongstad redaktør

Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Våre verdier:

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Ni millioner barn får årlig til sammen omkring 25 milliarder kroner fra faddere i rike land. Men fører det egentlig til at barna får det bedre?

Uten fadderne ASLE STALLELAND

ildet av et afrikansk barn festet med tape på kjøleskapet er et kjent syn i norske hjem. Vi er blant verdens rauseste folkeslag når det gjelder bistand. Det meste kommer over statsbudsjettet, men av pengene som gis av enkeltpersoner er faste givere, og spesielt faddere den klart største bidragsyteren.

rige fadderordning for å sikre utdanning og framtidsmuligheter for barn. Som faddere blir vi engasjert i barn som bor et helt annet sted i verden og opplever helt forskjellige utfordringer fra oss. Vi vil hjelpe barna som uten vår støtte ikke ville få gå

ILLUSTRASJONSFOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

Det er flott at så mange ønsker å hjelpe barn andre steder i verden, og Strømmestiftelsen er blant organisasjonene som får betydelige inntekter gjennom Hjertevenn, vår mangeå-

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

på skolen, kanskje ikke få nok mat og ikke få legehjelp når de er syke. For noen av oss brukes informasjonen vi får om fadderbarnet aktivt i barneoppdragelsen. Gjennom informasjonen vi får om fadderbarnet lærer våre egne barn om hvordan det er å være barn i andre kulturer, der

stopper barna? svært mye av det vi tar som en selvfølge ikke er på plass. Fadderbarnet blir den viktigste sammenhengen mellom barna i fadderfamilien og barna som lever i fattigdom i helt andre land. Fadderbarnet blir den som viser at vi er villige til å bry oss og ta ansvar. Det store spørsmålet er om Hjertevennbarn og andre fadderbarn får det bedre med støtten de får fra fadderne i rike land. Dette ville forskere ved University of San Fransisco finne ut. De var ikke fornøyde før de hadde intervjuet over 10 000 voksne i Bolivia, Guatemala, India, Kenya, Filippinene og Uganda, som alle mottok støtte fra faddere mens de var barn. Svarene de fikk var oppløftende for alle som har hatt bilde av et fadderbarn på kjøleskapet. En av forskerne, økonomiprofessor Bruce Wydick, uttrykte overraskelse over hvor store endringer fadderprogrammene fak-

tisk skapte. «Som utviklingsøkonom er jeg vant til å se relativt beskjedne resultater fra hjelpeprogrammer, men jeg ble overveldet over hvor stor virkning hjelpen har hatt på fadderbarna», skrev han i US Journal of Political Economy i aprilnummeret 2013. Spesielt i forhold til utdanning viste undersøkelsen gode resultater. I Uganda var sjansen for å fullføre ungdomsskolen 42 prosent høyere for fadderbarna, mens sjansen for å få universitetsutdanning var hele 83 prosent høyere for den samme gruppen. Strømmestiftelsen var ikke en del av denne undersøkelsen, men resultatene i arbeid for barn står ikke noe tilbake for det som ble funnet i den amerikanske studien. Speed School, tilbudet vårt til barn i Vest-Afrika som ikke har fått begynne på skolen, er ett av prosjektene Hjertevennfaddere bidrar i. Her har vi hittil gitt utdanning til 200 000 barn som ellers ikke hadde fått begynne på skole. Andre viktige Hjertevenn-

programmer er Shonglap, Samvad og Bonga, som blant annet har forhindret omkring 50 000 barneekteskap. I tillegg til den helt konkrete hjelpen med blant annet utdanning og helse er det verdt å merke seg at det å vite at mennesker på helt andre steder i verden bryr seg om og støtter, kan bety mye rent psykologisk for barn som er født med et vanskelig utgangspunkt. Silvia, et tidligere Hjertevennbarn i Strømmestiftelsens gatebarnprosjekt Alalay i Bolivia ble nylig intervjuet i HTS. Det tidligere gatebarnet fikk utdanning og terapi gjennom Hjertevennprosjektet. I dag er hun gift, har barn og er i en høytstående stilling i et av Bolivias departementer. For henne var det å få hjelp fra mennesker i Norge noe helt spesielt, forteller hun: - Jeg visste at kjærligheten fra Alalay alltid følger meg. Ikke bare fra de andre som jobbet i prosjektet, men det var utrolig sterkt å tenke på at det til og med fantes mennesker i Norge som ikke kjente meg, men likevel ønsket å hjelpe. Dette gav meg en enorm styrke, slik at jeg kunne stå imot og klare meg når det ble vanskelig. Skolegang, helse og mat på bordet er viktige bidrag fra fadderne, men det er ikke bare pengene som sendes som er viktig i forholdet mellom fadder og fadderbarn. For et barn som føler seg forlatt kan det bety en stor forskjell å vite at det finnes noen som aldri har møtt dem og likevel viser omsorg og vil hjelpe dem til en bedre fremtid. •

Jeg ble overveldet over hvor stor virkning hjelpen har hatt på fadderbarna.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

DrĂ¸mmen om en symaskin 6

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

JOBBSKAPER NIGER

NIGER

NIAMEY

Goroubankassam

Det er møte i sparekassen i landsbyen. 25 damer kommer sammen her en gang i uka for å hjelpe hverandre til å få det litt bedre.

EGIL MONGSTAD Goroubankassam, Niger

– Vi sparer og låner – vi snakker sammen om utfordringene vi har, og ofte finner vi sammen løsninger på problemene våre, forteller kvinnene som sitter i skyggen under de tunge greinene fra akasietreet midt i landsbyen. Her har landsbyens eldste sittet i generasjoner og diskutert, tatt viktige bestemmelser og ledet landsbyens mange familier gjennom gleder, prøvelser og utfordringer. Aldri før har kvinnene her hatt en så viktig >>> Spare- og lånegruppa er en viktig møteplass for kvinnene i Goroubankassam. HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

JOBBSKAPER NIGER

Jeg har fått verdigheten tilbake og familien har det bra. DARI SAIDOU

>>> vår sikkerhet. I den står vi sammen så vi kan møte utfordringene som dette når de kommer, sier kvinnene. SÅRBART OG USIKKERT Rundt hyttene leker barna. Det er dem som er fremtiden til disse kvinnene og for landsbyene i Niger. Dette lutfattige landet, rangert som verdens aller fattigste land, på kanten av Sahara, kjemper folk mot klimaendringene og fattigdom. I utkanten av landsbyen setter frøene etter shorgum-planten rot, og regnet som har passert over områdene setter fart på spiringen. Om noen måneder skal de høste det de har sådd. Men fortsatt henger usikkerheten som mørke skyer over landsby etter landsby i disse områdene. Klimaet endrer seg og været har sviktet dem før, og det kommer til å gjøre det igjen.

Dari Saidouhar en viktig oppgave i gruppa.

stilling – tatt bestemmelser og forberedt landsbyens familier, store og små, på utfordringene som ligger foran dem. EN SIKKERHET – Vi har kalt gruppa vår «Paraplyen» eller «Hallasey» på det lokale språket. Det er denne som skal gi oss friheten og beskytte oss mot de utfordringene som kommer. For vi vet de kommer igjen,

og de kan være store og vanskelige. Det handler om helse, medisiner, legehjelp, matsikkerhet, utdanning, festdager som bryllup eller navneseremonier, begravelser. Vi har opplevde tørke og hunger. Avlinger har slått feil, og flere ganger har vi hatt matmangel og opplevd sult. Det er så mange situasjoner som krever at vi har penger til å møte disse på en trygg måte. Spare- og lånegruppa er

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

– Regntiden er ikke så stabil som før. Regnet kommer ikke alltid når det skal, og når det kommer er det heller ikke slik det har vært. Det kan være lite, eller veldig mye, det kan ødelegge og skape flom og vaske bort frøene. Da må vi så på nytt. Vi merker at noe har forandret seg. Det var sikrere før, avlingene var større, og vi tjente mer penger. Før kunne en sekk med frø gi tre – fire sekker med sorghum. Nå kan det hende du får en sekk eller to, men det er mindre enn før. Utarmet og næringsfattig jord, og for lite eller for mye regn gjør at vi lever med denne usikkerheten, sier Kadi Saidou, en av kvinnene i spare- og lånegruppa. HØNER OG GEITER De har holdt på i ett år nå og er alt i gang med det andre året der de sparer og låner sammen. Hver uke må alle legge minimum 300 CFA (4,30 kroner) i sparekassen. Pengene blir lånt ut, og renta på fem prosent i måneden setter de sjøl. Det er ingen begrensinger for hvor mye de kan låne, det er kun hvor mye penger

Vi har fått det mye bedre etter at vi fikk dette tilbudet. Jeg har fått verdigheten tilbake, sier Dari Saidou.

det er i kassen som setter en stopper for det. Sparekassen forandrer lokalsamfunnene, og familiene får det bedre. Ei kvinne forteller at nå kan hun kjøpe høner og geiter, noe som for henne var helt umulig før. En annen forteller at hun kan låne fra sparekassen for å kjøpe jordnøtter som hun lager matolje av. Oljen selger hun, og for pengene har hun kjøpt geiter og høner for å investere i familiens fremtid. Mennene applauderer i bakgrunnen og er glade for det som skjer. PENGELÅNEREN – At vi fikk dette tilbudet, har forandret oss og gitt oss en mye større sikkerhet. Når vi trengte penger før, måtte vi låne av hverandre, eller vi måtte gå den ydmykende veien til pengelåneren. Alle visste at de som gikk dit hadde problem. Og det var ikke alltid de fikk lån. Det kunne være ydmykende å blottstille seg for alle i landsbyen på den måten. Nå hjelper vi hverandre og snakker sammen om det som er vanskelig. Slik blir det lettere, sier kvinnene i gruppa. Et av tilbudene de har er et rentefritt lån til sykdom og legehjelp når det er akutt behov for det. PENGELÅNEREN – Alle får det bedre med dette. Det at vi kan ta disse lånene på-

virker selvsagt hele familien og storhusholdningen. Det gjør noe med hvordan vi lever og har det, sier 55 år gamle Dari Saidou. 55-åringen har født seks barn, og i storfamilien bor det 13 personer. Hun ble med i gruppa fordi hun så at dette var en mulighet for henne og familien. Fattigdom, sult og sykdom er truende skyer, også over familien hennes. Hun har opplevd sult og flere ganger gått de ydmykende skrittene til pengelåneren. – Det er ingen tvil om at vi har fått det mye bedre. Å være fattig er å miste verdigheten, det er å ikke ha penger, å ikke ha god helse, å ikke ha ressurser til å møte behovene våre. Fattigdom kan få et menneske til å gjøre dumme ting, og noe man vil angre på. Jeg var veldig fattig før jeg ble med i gruppa. Nå har jeg fått det mye bedre. Jeg har fått verdigheten tilbake og familien har det bra, sier Saidou, og tar meg med hjem der hun og familien bor. MINDRE FATTIG På den store gårdsplassen står det seks hytter. Et par kuer er festet til en påle i utkanten av gårdsplassen, under et skjul er det halm og høy til dyrene. På plassen tusler det geiter og høner. – Jeg er mindre fattig nå, forteller Saidou og

forteller hvordan hun før måtte gå til pengelåneren for å låne når noe skulle markeres, når det skulle være et bryllup, til medisiner og spesielt under Id-feiringen ved slutten av fastemåneden Ramadan. Dari Saidou selger forskjellige kornsorter. Hun kjøper inn stort og har god fortjeneste. Hun har lånt 20 000 CFA (290 kroner) og kjøpt 200 kilo som hun deler opp og selger. – Før kunne jeg selge 100 kilo i uka og ha en fortjeneste på 2000 (29 kroner) på det. Nå selger jeg noe mindre. Men dette varierer etter hvor mye penger folk har, sier den driftige forretningskvinna. – Drømmen min er at vi som familie skal klare oss og ha det godt fremover. Jeg ønsker å kjøpe en symaskin. Det er behov for det i landsbyen, og hadde jeg klart å spare penger og fått låne slik at jeg kunne klare det, vil jeg gjøre det. Men det er dyrt, og jeg vet ikke om jeg får det til, sier Saidou. En symaskin koster rundt 900 kroner og vil være et stort løft for 55 åringen. Spare- og lånegruppa er hennes håp om at hun en gang skal klare det. •

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

UTDANNING BANGLADESH Riba Aktar vil studere og ta opp kampen mot uretten som held fattigfolk nede og jenter borte frå utdanning.

FAKTA SJEF I EIGE LIV

Shonglap er ei eittårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som ikkje har gått på skule på grunn av fattigdom. Målet med Shonglap er å gjera jentene stolte og sjølvstendige og gje dei kunnskap om eigne rettar og plikter i samfunnet. Ta opp kamp mot prostitusjon, barneekteskap og gje dei kunnskap om menneskerettar. Lære dei eit yrkje som gjev dei sjanse til å tene eigne pengar. Kunnskap opnar for å ta kvalifiserte val. Slik kan dei unngå for tidleg ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting, og fortsetja skulegang og få ei utdanning.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Shonglap inspirerte henne til å kjempe mot urett EGIL MONGSTAD Kahaliajuri, Bangladesh

– Det er så mykje urett i samfunnet vårt. Det er så urettferdig, det øydelegg så mykje, seier Riba Aktar. 16-åringen kjem frå Kahaliajuri, ein liten landsby nordaust i Bangladesh der ho bur saman med far og mor og to søsken. Å KJEMPE MOT URETTEN – Kvifor er det til dømes lov for ein mann å ha fleire koner? Polygami er ein stor urett mot oss kvinner. Og kvifor er det så mykje korrupsjon? Det øydelegg landet vårt. Spørsmåla er mange når Riba begynner å stille dei. Draumen er at ho ein dag verkeleg kan ta opp kampen mot korrupsjon og kjempe for kvinner og jenters rettar. At ein nevø sit fengsla i Dhaka, tiltalt og dømt for å ha brukt falske pengesetlar, meiner ho er eit døme på uretten som skjer i samfunnet. – Det er ikkje sant! Han har aldri gjort det, seier ho, og er overtydd om at han er tiltalt og dømt for noko han ikkje har gjort. – Det er dette eg vil kjempe mot; uretten og korrupsjonen som gjer at fattigfolk aldri kan være sikre på om dei blir rekna med og tekne på alvor. LANG SKULEVEG Riba er student og går første klasse i vidaregåande skule i byen Mohangonj. Skulevegen er lang og tek kvar dag tre timar. Klokka sju om morgonen er ho på veg, og heime er ho ikkje før det har gått 12 timar. Det er berre når ho har eksamen at ho leigar eit rom i byen for å sleppe den lange reisa. Om sommaren må ho ta båt over dei over fløymde rismarkene og om vinteren reiser ho med bil og rickshaw. Målet er at ho etter vidaregåande skule skal fortsetje utdanning og studere jus i Dhaka. – Eg vil kjempe mot uretten. Kvifor er det til dømes i orden at det er gutane som skal arve jord, medan me som er jenter ikkje får noko? Landretten er ein stor urett og i vårt land er det berre to – tre prosent av jorda For Riba Aktar (16) har Shonglap fått henne til å ta opp kampen mot uretten i samfunnet. Draumen er å bli advokat og at ho ein dag kan kjempe for kvinner og jenters rettar med loven i handa.

Riba saman med nokre av venene sine. Til venstre Roxy Aktar og i gul drakt til høgre er Shibili Aktar.

som tilhøyrer kvinnene. Eig du ein fiskedam er det mennene som arvar også den. Bror bryr seg ikkje lenger om søster når det handlar om arv, og ei heller retten til utdanning. Det er vondt at det er slik, seier ho engasjert. SHONGLAP For eit år sidan vart ho med i ei Shonglap-gruppe i landsbyen. – Eg ville det. Eg har gått på skule og har fullført både barneskule og ungdomsskule. Shonglap er ein stad vi kan snakke saman, dele utfordringar og diskutere fleire sider av dei felles utfordringane me har. Me lærte om helse og hygiene, om ernæring og om rettar og plikter ein har i samfunnet. Me snakka mykje om vald mot kvinner og born, barneekteskap og korleis arbeide med lokale styresmakter for å få til ting me har rett og krav på. Utdanning endrar måten me lever på og korleis me tenkjer.Shonglap har gjort at fleire forstår kor viktig utdanning er og kor avgjerande det er for framtida at born får gå på skule, fortel Riba. På Shonglap lærde ho å sy, og ho har også teke eit lite lån i Goddi-fondet og har mellom anna kjøpt ei ku som gjev faste inntek-

ter. Goddi-fondet er eit mikrofinanstiltak oppretta av ein norsk gjevar. INSPIRERT Riba fortel korleis Shonglap har endra hennar familie: Søster mi er over 20 år gamal og ikkje gift. På grunn av det fekk ho ikkje lov til å gå ut, og måtte halde seg heime. – Men alle har rett til fri bevegelse. Dette har me snakka mykje om i Shonglap, og eg har fortalt foreldra mine om det, og dei har endra meining. Shonglap har gjeve oss trua på at også me kan. No har me fått ei stemme. Me blir lytta til og kan diskutere med foreldra våre. Vi blir tekne med på råd, og me kjenner både kva rettar og plikter me har i samfunnet. Shonglap har gjeve oss ein betre plass i samfunnet. Riba Aktar kjem frå ein fattig familie og har to systrer som aldri fekk fullføra skulen. Og sjølv er ho heller ikkje sikker på om draumen om å studere i Dhaka let seg gjere. Prislappen er høg og vegen er lang. Men kampen mot urett kjem ho aldri til å gje opp. Shonglap har inspirert henne til det. •

Bror bryr seg ikkje lenger om søster når det handlar om arv, og ei heller retten til utdanning. HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

JOBBSKAPER UGANDA

Kaffeprodusenten

– En dag vil jeg bli verdenskjent for kaffen min, sier Dan Matouvu (33) og viser stolt frem kaffen han lager. Kaffen har fått navnet Ngabi. Det har han hentet fra slekta han kommer fra, Ngabi-klanen.

– Jeg er stolt av slekta mi. Jeg kunne ikke tenke en bedre måte å hedre dem på enn å lage «verdens beste» kaffe og kalle kaffen min opp etter dem, sier trebarnsfaren i Kampala i Uganda. Det er bare fire år siden han bodde på et lite og trangt rom med familien sin. I dag har han sju ansatte som jobber med salg og markedsføring til både supermarkeder og mindre butikker. – Jeg bor i et område der det blir dyrket kaffe. Når innhøstingen foregår, er kiloprisen lav og det er gunstig å kjøpe. Utenfor sesongen kan jeg også få tak i gode bønner. Men da øker prisen. Frakten blir dyrere, og med stor etterspørsel og mindre bønner i markedet går prisen opp, forteller Dan. Han ble med i ei spare- og lånegruppe fordi han trengte penger til å kjøpe kaffebønner. Han begynte å spare, og når kaffeprisene var lave, tok han opp lån og kjøpte så mye kaffe han kunne. – Jeg vet at bøndene her leverer god kvalitet, og de kjenner meg og vet hva jeg trenger. Da jeg begynte for fem år siden, kunne jeg litt om kaffe. Men jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så bra, sier han.

For han betyr kvaliteten alt. – Jeg jukser ikke. Jeg vet om mange som blander forskjellige ting inn i kaffen for å spe den ut. Jeg skal bare ha rene bønner. Verken oppmalt skall fra kokosnøtter, soyatilsetninger eller andre uhumskheter skal inn i min kaffe! Jeg selger kvalitet, sier han bestemt.

pris, og det tjener vi på, sier Dan og smiler førnøyd.

Etter vasking og soltørking blir bønnene brent. – For snart tre år siden fikk jeg råd til å kjøpe en kaffebrenner. Den kostet meg to millioner Uganda shilling (ca. 4.400 kr). Et halvt år etterpå klarte jeg også å kjøpe en elektrisk kaffekvern. Før gjorde vi alt dette arbeidet manuelt. Men nå produserer jeg mer og tjener mer. Og da vi fikk tilgang til penger, kunne vi tenke langsiktig og handle volum, for eksempel når vi kjøpte plastbokser til kaffen. Da fikk vi også bedre

Om tre år håper han å ha 30 ansatte, og om ti år håper han å ha sin egen kaffeabrikk som eksporterer Ngabi kaffe til hele verden.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

I dag har familien flyttet til et stort nytt hus. De to eldste barna går på gode skoler. Den minste er i barnehage. De har penger til det det de trenger, og ingen behøver lenger å legge seg sultne.

– Jeg har gått fra å være en som ikke var noen, til å bli en som betyr noe og bidrar til samfunnet. Det er bra. Ingen ting er umulig, sier en strålende glad kaffeprodusent i Uganda. • GRO JUSTNÆS KILEDAL Kampala, Uganda

Jeg har gått fra å være en nobody til en somebody!

JEG TRENGER DEG - bli fadder!

Som Hjertevenn støtter du / barnehager / førskoler / grunnskoler / speed schools (hurtigskoler) / arbeid mot barneekteskap / kampen mot barnearbeid / inkludering av barn med funksjonsnedsettelse / yrkesopplæring for ungdom / rettigheter for barn / trygge oppvekstmiljø / beskyttelse av risikoutsatte barn

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

REPORTASJE LUMBINI, NEPAL

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Dhurga skulle passe den yngre søsteren sin. Men så skjedde det som aldri skulle skjedd – søsteren falt i brønnen og druknet.

Den vonde dagen for Dhurga H

un er så fattet og kontrollert, denne jenta på 10 år. Lillesøster Kasal er aldri lenger unna enn at den tynne og sterke armen kan rekke henne. Klok av skade eller skadet av klokhet? Det er ikke godt å si. Dhurga er en flink pike som har gjort så godt hun kunne. Hun har tatt voksnes ansvar, gjort mer enn en jentunge kan klare. Passet på og ordnet opp. Og likevel holdt det ikke. PASSET PÅ LILLESØSTRENE Pappa reiste langt for å få arbeid, han kom bare hjem til familien i Lumbini en gang i måneden. Mamma hadde to forskjellige jobber, og var borte fra soloppgang til solnedgang. Hjemme satt tre søstre. Noen ganger fikk Dhurga gå til førskolen. Der fikk hun treffe andre barn, være sammen med bestevenninna fra nabohuset og leke. På førskolen fikk hun lære nye ting, og hun kunne leke med venner uten at hun hadde småsøstre i hælene. På førskolen var hun venninne og elev, når hun kom hjem, var hun en liten voksen. 10-åringen tok ansvar, viste omsorg, vasket og ryddet huset, tente opp ilden og kokte mat. Hun passet på at lillesøstrene ikke brant seg på bålet der hun kokte alle måltidene. Den mellomste søstera hjalp til.

Lillesøster Kasal er aldri langt unna storesøster Dhurga. Livet til de to søstrene blir aldri det samme igjen etter at de fant søsteren deres livløs og druknet i en brønn i landsbyen.

Sammen klarte de å få hverdagen til å gå rundt mens mamma var på jobb. DEN TUNGE DAGEN Lillesøster Kasal kravler tett inntil storesøster når noen kommer inn i rommet der vi sitter. Hver gang vi gjør en brå bevegelse eller det skjer noe i rommet, griper hun fast i storesøstera. – Noen ganger er hun veldig strevsom, og hun har gitt meg mange problemer. Men det gjør ikke noe. Jeg kunne aldri finne på å forlate henne. Jeg elsker henne jo, sier storesøster Dhurga. I dag som i går er det hun som passer på sin lillesøster, i fjor passet hun på to lillesøstre. Det var heller ikke noe som var uvanlig den dagen da ulykka skjedde. Det var helt vanlig og hadde skjedd så mange ganger før at mellomste søster fikk leke med noen av vennene sine mens storesøster selv passet på treåringen, som var yngst. Nei, alt var som det hadde vært før. Ingenting var uvanlig med denne dagen heller, ikke før ulykka skjedde. Livet blir aldri det samme igjen etter den ettermiddagen da hun så søstera bli dratt livløs opp fra brønnen. Heller ikke for minstejenta blir livet noen gang det samme igjen. ALLTID SAMMEN – Vi har prøvd å la Dhurga begynne i første klasse sammen med de andre vennene sine. Hun hadde hatt så godt av å leke med jevnaldrende, gå på skolen og være sammen med vennene sine der. Men lillesøster har ikke klart å venne seg til at den ene søsteren døde da

hun falt ned i brønnen. Hun klamrer seg til storesøster og er så redd for å bli forlatt. Og Dhurga er så ansvarsfull og beskyttende, og redd for å miste lillesøstera. Derfor er de to alltid sammen. Målet er jo at lillesøster en gang skal kunne være alene i barnehagen mens Dhurga går til et annet klasserom, sier førskolelæreren som sakte, men sikkert vinner lillesøsterens tillit. Så setter vi oss i bilen for å dra videre. Vårt besøk er over. På gressplenen løper barn i klynger og leker. Alle barna har forlatt klasserommene. Ettermiddagslyset faller over barn som ler, synger og roper. Vi vinker et siste farvel. Så får vi sett to små skikkelser helt på den andre siden av skoleplassen. En storesøster som tålmodig lytter til den lille som forteller noe. Det er Dhurga og Kasal. Hånd i hånd. • KAREN KILANE Lumbini, Nepal

NEPAL

KATHMANDU Lumbini

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

KAFFEPRATEN

KJELL ROLAND

Sosialøkonom med drømmer for Afrika Afrika skriker etter arbeidsplasser. Men vesten – investorer – næringsliv og privatpersoner er livredde for å ta i det. Går det feil, er belastningen for stor.

et er bare få uker siden Kjell Roland gikk av som leder for det statlige utviklingsfondet Norfund. Men sosialøkonomen har ikke lagt fra seg engasjementet for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i fattige land. Han ble hentet inn til Norfund for å rydde opp i en vanskelig situasjon for fondet. Han hadde tenkt å bli i to år – det ble 12. GOD FORTJENESTE – Da jeg begynte forvaltet vi tre – fire milliarder kroner. I dag er forvaltningskapitalen 24 milliarder, vi har 300 000 arbeidsplasser i porteføljen og fondet har en gjennomsnittlig fortjeneste på 10 prosent på investeringene. Det er faktisk bedre enn oljefondet, sier Roland. I 12 år har han høstet både ros og ris for måten han har drevet Norfund på. Han har kritisert bistanden for hvordan de møter næringslivet og høvler over media for hvordan de beskriver norske investeringer og skremmer bort investorer som vil skape noe i Sør. På den andre siden har de kritiske stemmene vært høye, og bistandsbransjen har vært blant de mest ivrige. LETER ETTER FEIL – Vi kjemper mot forestillingene om alt som er galt i Afrika, med politiske skyggelandskaper som ikke ivaretar de vestlige idealene. Det gjør at mange vegrer seg for å investere. Og omdømmebelastningen blir for stor dersom noe går galt. Norfund skal ta risiko, men oppgaven er og å invitere andre for å skape utvikling. Og arbeidsplasser gir inntekter, generer skatt, og bidrar til samfunnsbygging og økonomisk vekst. Men dessverre er det aktører i bistanden som bare leter etter feil i slike investeringer. Og når noe går galt blir det blåst opp, og medieoppslagene forsterker fordommene vi har om fattige land. Og det, sammen med frykten for negativ omtale, gjør at næringsliv, bedrifter og investorer ikke vil investere, sier Roland.

ØKONOMISK VEKST Når Roland nå forlater Norfund vil han fortsatt arbeide med å få folk til å investere i Afrika og Asia. – Vi lever i en del av verden med store og overlikvide markeder, der renten er nær null og kjøpekraften stor. Motsetningen til Afrika blir voldsom. Jeg vil skape vekst her og overbevise investorer om at dette er lønnsom virksomhet. Utfordrende – ja. Men Norfund har vist at det er mulig, sier Roland. Han viser til Øst-Afrika som gjennom de siste 15 – 20 årene har hatt en god økonomisk vekst og utvikling. – Lønnsomhet er aldri et mål, men det er et middel for å lykkes i det vi gjør. Norfund må bevise at det er mulig for å trekke med større private investorer. Milde gaver har ikke løftet noe land ut av dyp fattigdom. Ryggraden i bærekraftig utvikling er et lønnsomt næringsliv, ikke almisser, mener Roland. VEKST OG VELSTAND For å oppnå FNs bærekraftsmål nummer åtte om anstendig arbeid og økonomisk vekst for alle innen 2030, er investeringer i et fungerende banksystem en klar forutsetning. – Målgruppen for bankene må være små- og mellomstore bedrifter og fattige mennesker. Afrika trenger banker som tar samfunnsansvar og skaper vekst og velstand nedenfra, slik våre sparebanker gjorde for 150 år siden. Han mener bistanden på 1950- og 60-tallet gjorde mer for å skape arbeidsplasser, enn hva en ser i dag. Da bistanden startet handlet mye om å skape et lønnsomt næringsliv. På 1970-tallet gikk 30 prosent av bistanden til næringsutvikling. I dag er det bare tre – fire prosent som går til å skape arbeidsplasser. PÅ VIKENDE FRONT I AFRIKA – Afrika skriker etter arbeidsplasser. Men norske fri-

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

villige organisasjoner er mer opptatt av å si hva vi mener er riktig for dem enn å lytte til deres behov, mener Roland. Han tror Norge kaster bort mulighetene og mister innflytelse i Afrika. – Vi får mindre å si fordi vi gir uttrykk for at vi vet bedre enn dem som har skoen på. Vi forteller dem at uansett hva de gjør, så er ikke det godt nok, og vi gir uttrykk for at vi vet bedre hvordan de skal gjøre det. – Fakta er at vi taper innflytelse i Afrika, og mens vi gjør det overtar kineserne. Kina er der Norge var på 1950 og 60 tallet da vi var opptatt av å skape jobber og næringsutvikling i Sør, sier Roland, vel vitende om at han nærmest har en hel bistandsbransje som vil være uenig med han. FORNYBAR ENERGI – Det som har gledet meg mest gjennom disse årene er at vi fikk til det nordiske mikrofinansinitiativet der norske private investorer investerer i Sør. Det som har skuffet meg er at norske myndigheter ikke helt forstår hvor mye vi kunne bidratt med ved å få norsk næringsliv til å bygge ut ren energi i utviklingslandene. Økonomisk vekst krever at vi får på plass fornybar energi. Her kan vi få en vinn-vinn situasjon, med næringsliv i Norge som peker forbi fossilalderen, løse klimaproblemet og bekjempe fattigdom på lang sikt. Vi burde konsentrert oss mer om noe vi kan, mens bistanden sprer seg på alle gode formål uavhengig av hva vi har av forutsetninger til å bidra med. Det er skuffende, sier Roland. • EGIL MONGSTAD Oslo

Afrika trenger investorer og folk som vil være med å skape arbeidsplasser og utvikling, sier den tidligere direktøren i Norfund, Kjell Roland.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

SMÅTT & STORT FRA NÆRT OG FJERNT

God profilering i flymagasin

FOTO: PRIVAT

Det er ikke hvert år Strømmestiftelsen og et av våre prosjekter får omtale i magasinet til et av verdens største og aller beste flyselskaper, Qatar Airways. Men nå har det altså skjedd.

Her er gjengen som har stått på: Fremme fra venstre: Louise Terkelsen, Anna Vatne, Oda Backe Hudalen, Tea Bjelland, Mathilde G. Hagane og Emilie Terkelsen. Bak fra venstre: Christoffer Pedersen Holt, Kim Elias Pedersen, Iver Backe Hudalen, Øyvind Sollie, Håkon Olsen, Torbjørn Sollie og Chris Winther Christensen.

Solgte hummerlodd for 12.800 kroner

Tidene kommer og tidene går, men ved Hope Skole er det en ting som består; det årlige hummerlotteriet. For like sikkert som skoleåret går mot høst, har skolen sitt årlige hummerlotteri der de lodder ut tre hummere og et kilo reker. I 43 år har de hatt lotteriet. Pengene går til inntekt for de som ikke har det så godt som oss.. De siste 19 årene har pengene gått til Strømmestiftelsen og til kampen mot fattigdom. Til sammen har det kommet inn 125 000 kroner til Strømmestiftelsens arbeid fra skolen utenfor Risør. – Dette er en gammel tradisjon som er viktig for oss. Det skaper stort engasjement og mye glede. Vi bruker det i undervisningen. Det er svært populært, og vi gjør det for å hjelpe barn som ikke har det så godt som oss, sier rektor Kristin Vintermyr.

I stollomma på alle flyene til Qatar Airways når vi ut med budskapet om hvor viktig utdanning er, og at Speed School hjelper Amina og flere tusen andre barn tilbake til en skoleplass. I den siste utgaven av flyselskapet sitt magasin står det en lang artikkel om hvordan Amina fra Mali får skolegang gjennom programmet Speed School i Vest-Afrika. Programmet (PASS +) blir drevet av Strømmestiftelsen sammen med Plan International og Educate a Child, et program gjennom Education Above All Foundation. Prosjektet skjer i samarbeid med utdanningsmyndighetene i Mali, Burkina Faso og Niger.

Denne høsten var det de eldste barna ved skolen som solgte lodd for i alt 12.800 kroner. Vi takker for kjempefin innsats! FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

Utviklingsministeren besøkte Strømmestiftelsen

FOTO: ODDVAR PAULSEN

I oktober besøkte utviklingsminister Nikolai Astrup Strømmestiftelsen i Kristiansand. Utviklingsministeren var i Agder for å snakke med ulike aktører om hvordan en kan delta og arbeide med å promotere FNs bærekraftsmål. I Strømmestiftelsen møtte han ansatte og hadde møte med generalsekretær Kristine S. Sødal. Her fikk han høre Nicolai Astrup besøker Strømmestiftelsen. hva vi gjør for å promotere bærekraftsmålene, og forståelse for at vi har valgt FNs bærekraftsmål fire – fem og åtte som våre kjerneområder i den kommende femårsperioden.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Fantastisk innsats, Sagavoll! De løp, slo hjul, svettet, peste, tuslet eller gikk på ski på bar asfalt så mange runder de bare orket i ei utendørs løype på 1,2 kilometer. Ungdommene på Sagavoll Folkehøgskole hadde sitt årlige sponsorløp en iskald fredag 26. oktober til inntekt for Strømmestiftelsens utdanningsprogram «Sjef i eget liv». Pengene er med på å støtte ungdom i Øst-Afrika med utdanning og yrkesopplæring. I skrivende stund er ikke summen av innsamlingen kjent, men innsatsen var formidabel. Tusen takk for engasjementet deres, Sagavoll!

Stor innsamlingsiver for Strømmestiftelsen Flere av Strømmestiftelsens samarbeidsskoler har også denne høsten vært i full sving med sine innsamlingsaktiviteter. Kreativiteten er upåklagelig.

FOTO: PRIVAT

Ved Skeisvang videregående skole i Haugesund har elevene satt opp en billedvegg i skolens kantine for å få oppmerksomhet rundt skolens innsamlingsprosjekt, og for å fortelle om Strømmestiftelsen sitt arbeid. Ved Vardafjell videregående skole inviterte elevene våre utvekslingsstudenter Sabita Chaudhary og Gauri Maya Ghalan fra Nepal (bildet) til å delta på skolens internasjonale dag. Også ved våre andre videregående skoler er elevene godt i gang med aksjonene de planlegger å gjennomføre dette skoleåret.

På bildet fra venstre: Marna Haugen Burøe, Joakim Kleven, Karen Kilane og programleder Asle Stalleland.

Podcast – «Lyden av forandring»

Podcasten er i skrivende stund under produksjon og kan trolig allerede lastes ned fra Strømmestiftelsens hjemmeside (www.strommestiftelsen.no) når du leser dette.

FOTO: PRIVAT

De populære bloggerne Marna Haugen Burøe, kjent fra bloggen komikerfrue, og Joakim Kleven var med Strømmestiftelsens Karen Kilane og Asle Stalleland i studio for å spille inn podcasten «Lyden av forandring». Podcasten handler om Strømmestiftelsens utdanningsprogram Samvad i Nepal. Samvad er et program som mellom annet handler om å gjøre ungdom til sjef i eget liv og bekjempe barneekteskap. De to bloggerne besøkte i fjor Nepal og ble imponert over hvilke endringer Strømmestiftelsens Samvadkurs skaper for ungdom og unge jenter i Nepal. – Kurset gjør jentene sterkere og stoltere. Mine problemer blir små i møte med den virkeligheten disse jentene lever i, sier Joakim Kleven.

Julegavene som gjør verden litt bedre!

Bestill symbolske julegaver på tlf. 38127500 eller strommestiftelsen.no/nettbutikk

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

HJERTEVENN BURKINA FASO

Ediths hemmelege draum For far var det viktig at dottera fekk begynne på skulen. I tre år forsøkte han å få henne inn utan at han lukkast med det, for det var ikkje plass til henne.

eydon Nikiema sender den fulle bollen med sur mjølk rundt til mennene som sit under skuggetreet i utkanten av gardsplassen. Kvar tek ein munnfull og sender bollen vidare til sidemannen. Med ryggen mot trestammen sit 11 år gamle Edith Nikiema og lyttar til vaksensnakket. Han er stolt. Det var viktig at dotter hans fekk begynne på skulen. Om ikkje ville ho møte vaksenlivet utan verken å kunne lese eller skrive, slik både han og kona hans har gjort. Han har ikkje tal på kor mange gonger dei sjølv er blitt lurt og kor mange pengar dei har tapt når dei har vore på markanden for å selje varene sine, eller når dei skal handle. Dei er blitt lurt på vekt, betalt for meir enn dei hadde fått, og seld mindre enn dei hadde gjort. – Det er så viktig med utdanning. Det betyr alt. No kan Edith hjelpe oss, og passe på at me ikkje blir lurde. Når me reiser med bil, kan ho lese skilt og fortelje kor me er. Utan utdanning hadde ho også vore ei av dei som hadde blitt ståande igjen. Eg er så glad ho fekk denne sjansen, seier mor Basaga Tiendrebeogo. For eit år sidan fekk Edith begynne i SpeedSchool. Saman med 23 andre jenter og gutar i landsbyen fekk ho sjansen. Og ho greip den. No tenkjer både ho og foreldra at ho skal gå vidare på skulen. – Speed School har gjeve oss og henne ein ny sjanse, den skal me bruke, seier far. Årsprøven foreldra hennar vonar skal sende henne vidare inn i den offentlege skulen viser at ho er den nest beste av i alt 24 elevar i klassen. Av 10 oppnåelege poeng har ho skåra 9,50. I diktat, historie, og grammatikk og fleire andre fag har ho fått beste

Edith ønsker å lære meir og studere. Speed School har gitt henne ein ny sjanse til å studere og få draumen sin oppfylt.

karakter. I matte har ho ni. Den svakaste karakteren ho har er åtte. – Eg likar å skrive, eg likar å lese og synes det er kjekt å ha lekser, seier den unge skuleeleven. Draumane er store og ynskja er mange når ho ser framover. Men no kan ho jobbe med skule, lekser og lære. Oppgåver med å hente ved, luke i åkeren, vaske, koke og gjere reint heime, blir det mindre av. Ho må hjelpe når ho kan, men no er først og fremst skule, lekser og utdanning det viktigaste for henne. – Draumen vår er at ho kan lære eit yrke, kanskje studere og komme lenger enn det me gjorde. Når du kan lese kan du også lære meir om til dømes nye metodar å dyrke på. Det kan gje oss større avlingar, og slik kan me tene meir pengar, seier far og mor. Dei veit enno ikkje at dotter deira er den

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

nest beste eleven i klassen. Det vil dei snart få vite. Men dei veit at utdanning er viktig for framtida hennar, og vil gjere alt dei kan for at ho skal få den utdanninga ho treng for å komme vidare, studere og kanskje få oppfylt den draumen ho ber på. • EGIL MONGSTAD Binstingre, Burkina Faso

FAKTA Speed-School

er ei tilrettelagd utdanning for born frå åtte til 12 år som av ulike grunnar har slutta eller aldri fekk begynne på skulen. Siktemålet er å gje borna ein ny sjanse til å gå vidare på skulen og faktisk fullføre skulen og få ei utdanning. For skuleåret 2018-19 har me 905 slike Speed-School senter i Vest-Afrika der me underviser 22,625 barn.

HJERTEVENNFADDER NORGE Siden starten for snart 30 år siden har Strømmestiftelsen givertjeneste Hjertevenn fått inn 730 millioner kroner til arbeid blant barn i våre prosjekter. Nå gjennomgår Hjertevenn en oppussing som vi håper skal gi enda større nærhet til barna som får hjelp.

Hjertevenn

– gammel givertjeneste – nytt innhold

– Vi vil at Hjertevenn-fadderne våre skal få en god opplevelse og bedre mulighet til å bli kjent barna som får hjelp gjennom Hjertevennordningen vår. Ved å fortelle historiene på ulike måter ønsker vi at fadderne på en tettere måte, kan bli kjent med barna og arbeidet de støtter, sier Gro Justnæs Kiledal. Hun er ansvarlig for givertjenesten Hjertevenn, og håper at «nye Hjertevenn» vil falle i smak. Neste år er det 30 år siden den populære givertjenesten ble lansert. Nå blir det markert med å gi Hjertevenn et nytt utrykk og innhold. FOTO: TORLEIF SVENSSON

– Mye av arbeidet vi gjør i Strømmestiftelsen handler om å hjelpe barn til en bedre og tryggere hverdag. Utdanning, førskole, og gode oppvekstforhold er noe av det vi arbeider med. Hjertevenn en viktig og en helt avgjørende inntekt for å få dette til, sier Kiledal.

FOTO: KIRSTEN FALCH

– Hadde vi ikke hatt denne givertjenesten kunne vi ikke hatt så mange prosjekter og ikke nådd ut til så mange barn. I 2017 fikk vi inn 27 millioner kroner fra våre Hjertevenner, som er den største og viktigste givertjenesten vi har. Målet vårt er at «nye Hjertevenn» skal gi oss flere nye givere, være med å øke inntektene våre, og slik også nå ut til enda flere barn, sier Kiledal. Et av de nye tiltakene i «nye Hjertevenn» er en digital familiepakke med fortellinger om barn i våre prosjekter som får hjelp. Det vil være oppgaver og Quiz som er tilpasset barn, og du vil også kunne lese om andre norske givere som er Hjertevenner. Vi skal fortelle historier, vise bilder og video for å skape nærhet til barna i prosjektene.

I julebrevet vil alle Hjertevenn-faddere få mer informasjon om givertjenesten og bli kjent med endringene vi gjør. Alle vil samtidig få en bok med en historie de kan lese for barna eller barnebarna sine. – Boken har vi laget for å hjelpe foreldre og voksne til å snakke med barna om fattigdom, og at det nytter å ta opp kampen mot fattigdom, sier Kiledal. Hun håper at gamle Hjertevenner vil oppleve at det blir mer spennende og interessant å være giver også etter omleggingen, og at nye Hjertevenn-faddere vil bli begeistret for opplegget. – Vi håper og tror at «nye Hjertevenn» vil appellere både til morshjertet, til smårollingen på fem, til bestefar og bestemor, til hele familien og folk i alle aldre. Vi gleder oss til å la deg blir kjent med barna vi arbeider med og til å begynne å fortelle alle de gode og fine historiene om barna som får hjelp på grunn av deg og det du gjør som Hjertevenn-fadder, sier Kiledal. • EGIL MONGSTAD

Gro Justnæs Kiledal. HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Hvorfor er du Hjertevenn?

Thomas Farestveit, 10 år

Spiller Oliver i Detektivbyrå nr. 2-filmene. Aktuell med Operasjon Mumie høsten 2019.

– Mamma spurte om jeg ville være Hjertevenn, og så tenkte jeg at det virket ganske gøy. Det er bra å være Hjertevenn for da hjelper du barn, og så gir du penger hver måned slik at barn får hjelp. Jeg synes garantert at andre bør bli Hjertevenn. Det er nemlig en veldig hyggelig ting å gjøre, sier Thomas, som til og med har planlagt å dele litt av skuespillerlønnen med barn som trenger hjelp. 22

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Sjarmør med barnehageplass Shristy (4) var alene 12 timer hver dag. Hun hadde selv ansvar for å unngå brønnene, ildstedet og bilene i gata, men det lå ikke i livlige Shristys natur å holde seg unna noe som helst. Heldigvis fikk Shristy barnehageplass i tide. Shristy har bare gått i barnehagen i to måneder, likevel føler hun seg allerede hjemme i det store rommet med leker, ABC-plakater og sanger. Fra hun var to til fire år, klarte hun seg hjemme alene. Eller, hjemme hos seg selv var hun vel sjelden i løpet av de lange dagene. Denne jenta var nemlig aldri skapt for å sitte alene hjemme i et lite rom. Shristy trives best i fullt liv, når noen ler sammen med henne eller av henne. Så da pappa, som mange andre fedre, reiste til utlandet for å jobbe, og mamma var på arbeid fra seks om morgenen til seks om kvelden, måtte hun finne et annet publikum. Shristy sprang fra hus til hus, hun dro dit hvor hun kunne finne noen å leke og showe med. - Hva fant du helst på da du var alene hjemme? Før Shristy rekker å svare, roper en av venninne høyt: Hun gjorde jo akkurat det samme da som hun gjør nå: Hun danset hele dagen. Egentlig var det bare én ting som kunne skremme Shristy: Tordenvær og lyn. Da lå hun og gjemte seg alene hjemme i mørket. Liten, redd, alene og utrøstelig. Utenom tordenværet var det få ting som kunne sette denne jenta ut av spill. Å leke ved vannet, løpe over gata, snakke med fremmede – det skremte henne ikke. Shristy kom seg i barnehagen i tide. Før hun som venninna falt ned i en av de mange usikra brønnene i landsbyen. Før hun som mange andre ikke rakk å smette unna en av motorsyklene på veien. Før hun traff en av de mange fremmede som prøver å lokke med seg små barn de kan selge videre.

og fra barnehagen. Det er heller ingen som sjekker om hun kommer hjem fra barnehagen i tide. Likevel er Shristy et av de heldige barna i gata. Barnehagen hun har fått plass i, er en av de beste i hele regionen. Jevnlig kommer pedagoger hit for å lære om opplegget. Selv om barnehagen har et solid pedagogisk opplegg og trygge voksne, er det ikke en plass som de velstående familiene skal kunne okkupere. De fleste barna her har foreldre, som på lik linje med Shristys foreldre, har tunge og dårlig betalte jobber. Shristy er et av barna som ser ut til å kunne overleve de første fem årene av livet, og dermed øker sjansen for å få vokse opp betraktelig. Men, Shristy – hva er det du er mest takknemlig for? - Bestevenninna mi! Vi tar følge til barnehagen hver dag, ler hun. Så vrir hun seg ut av barnehagetantens fang, gjør en morsom grimase og kaster seg inn igjen i dansen med de andre barna.

Det er vanskelig å si at Shristy er heldig. Hun bor i et av verdens fattigste land, hun er et barn som står i fare for å bli skadet både fysisk og emosjonelt, ofte er hun sulten. Ingen følger fireåringen til

Takk til deg som er Hjertevenn. Du hjelper Shristy og omlag 320 000 andre barn som trenger en barnehage- eller skole-plass. Flott, ikke sant?

En treåring skal ikke få lungene ødelagt av røyk og kjemikalier på en farlig arbeidsplass. En seks-åring skal ikke jobbe på en byggeplass og bære tunge murstein. En tiåring skal ikke gifte seg. Barna skal heller synge barnesanger av sine lungers fulle kraft, bygge lekehus i barnehagen og løpe til skolen med bøker under armen. Som Hjertevenn hjelper du barn til en trygg hverdag, oppvekst og fremtid. Gjennom barnehager og skoler hjelper Strømmestiftelsen om lag 320 000 barn hvert år i noen av verdens fattigste land. Med deg på laget kan vi sammen hjelpe enda flere. HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

FØRJULSKONSERT NORGE

Det er oktober. I Vågsbygd kirke er lysene tent. Fra utsiden hører vi lyden av sang fra barnekor. Sangene kaller frem den gode følelsen og minner oss om at julen er hellig, og den er nær.

30 år med førjulskonserten TEKST: MARTIN HAGEN OG KAREN KILANE FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

I år er det 30-årsjubileeum for kirkekonserten «Stille natt Hellige natt», en kirketurné der flere store norske artister er med å synge julen inn i adventstiden. I Kristiansand skal de i år også ha med de tre barnekorene Soul Children og Soul Teens fra Vågsbygd kirke samt barnekoret Jubilo fra Kristiansand Frikirke. Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud er tre av de fem artistene til årets førjulskonsert som har funnet frem til øvingslokalene i Vågsbygd kirke denne høstkvelden for å øve sammen med korene. De to som ikke er der er Tor Endresen og Maria Haukaas Mittet. – Det er så fint å være sammen om en så flott tradisjon. Her i Kristiansand har vi også vært så heldige at vi har fått med oss

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

tre gode barnekor, noe som blir veldig gøy, sier Rybak. For noen år siden var han med Strømmestiftelsen til Nepal og fikk se arbeidet og snakke med unge jenter som er med i utdanningsprogrammet «Samvad –Sjef i eget liv». – Turen gav meg en ekstra dimensjon til konsertene. Når man møter mennesker som lever i så vanskelige forhold, er det naturlig å sette mer pris på hva man har, sier Rybak. Siden 1988 har «Stille natt Hellige natt» spilt for mer enn 500 000 publikummere, og besøkt over 150 forskjellige kirker over hele Sør-Norge. I år holder de 49 konserter i 40 kirker over det ganske land. Rune Larsen har vært med konserten i 17 år.

3Lisa Børud og Rune Larsen med

barnekorene Soul Children og Soul Teens fra Vågsbygd kirke samt barnekoret Jubilo som var med på konserten i Kristiansand den 3. desember.

FOTO: JARLE NYTTINGNES

5Med på laget dette året er

Tor Endresen, Maria Haukaas Mittet, Alexander Rybak, Lisa Børud og nestor Rune Larsen, som i år er med for syttende gang. Musikere er Tove Kragset og Olav Torget.

«Stille natt Hellige natt» – I Kristiansand blir jubileet markert med at vi har med oss flere barnekor. Utover det gjør vi som vi alltid har gjort; forteller at julens budskap ikke handler om å få, men om å gi. Det kan være mat til de sultne, medisiner til de syke, eller tid til de ensomme. Julen er de utstrakte henders høytid, sier Larsen og merker at folk som får høre om idéen «Hjelp til selvhjelp» lar seg engasjere: – Innholdet i julesangen «O jul med din glede» kan fort drukne litt i støy og lek på juletrefester. Men teksten er så sterk. «Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg den andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd, og lover å elske hverandre.» Det er en fantastisk

tekst! Kjærlighet viser seg, og blir best forstått gjennom handling. Her kommer Strømmestiftelsen inn i bildet. Vi kan snakke og synge om kjærlighet, men kjærlighet oppleves først og fremst ved at noen viser omsorg for deg. I konserten vil vi gjerne være med og peke på de som gjør jorden til et deilig sted å være for flere mennesker, sier Rune Larsen.

FAKTA STILLE NATT HELLIGE NATT

Strømmestiftelsen har samarbeidet med julekonserten «Stille Natt Hellige Natt» i 20 år. Gjennom disse årene har konserten bidratt med over 11 millioner kroner til Strømmestiftelsens arbeid og til bekjempelse av fattigdom i verden.

Vi ønsker alle en god juletid, og sier som Rune Larsen: «Ikke glem å ta vare på hverandre.» Turnéen startet i Tromsø den 22. november og avsluttes i Oslo den 22. desember. Eventuelle ledige billetter finner du på www.ticketmaster.no • HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

JOBBSKAPER NEPAL

Reiser seg etter skjelvet Bal Krisna Pariyar (35) mistet mannen i sykdom og familiehjemmet i jordskjelv. Men da det også så ut til at hun skulle miste framtid og håp, dukket muligheten opp til å starte sin egen arbeidsplass.

å formiddagen 25. april 2015 rammet det første av to kraftige jordskjelv Nepal. Nærmere 9000 mennesker mistet livet, og over en halv million hjem ble skadd eller ødelagt. Huset til Bal Krisna Pariyar og mannen var ett av dem. Som så mange andre i Nepal er Bal glad for at skjelvet tross alt skjedde på en formiddag med fint vær og skolefri, og ikke på natta da hele familien var hjemme og lå og sov, eller i løpet av en skoledag. Hun mistet hus og hjem, men heldigvis overlevde mannen og begge sønnene.

mann hadde som mange andre småbarnsfedre reist til Midtøsten for å finne en jobb som gjorde at han kunne forsørge familien. De fikk nok penger til å overleve, men han tjente aldri så mye at de kunne klare å slutte å bekymre seg for barnas framtid. Etter to år kom Bals mann hjem fra Midtøsten. Da hadde arbeidet der gjort ham for syk til at han kunne jobbe mer. De neste årene reiste Bal fra sykehus til sykehus med mannen, med et håp om at familiefaren, ektefellen, forsørgeren og hennes beste venn skulle overleve.

LÅN Men da jordskjelvet kom, hadde skjelvet allerede nådd Bals liv. Fattigdommen hadde alltid hengt som en mørk skygge over den vesle familien. Bals

Helsetjenestene i Nepal er ikke gratis, og Bal måtte låne penger for å prøve å redde mannen. Men mannen døde, og da Bal og sønnene til slutt så faren sovne inn,

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

visste Bal at hun hadde fått et svimlende lån på 6000 kroner. KAFÉVERT I dag har ikke Bal den samme uroen over hvordan familien og barna skal overleve. – Nå er jeg i stand til å stå på egne bein. Det har vært så mange bekymringer, men nå vet jeg at jeg kan ta vare på både meg selv og barna mine, sier Bal, mens hun ser stolt bort på bedriften hun driver. Ungdommene som har pause fra skolen, flokker seg rundt kafeen til Bal Krisna Pariyar. Tobarnsmoren og forretningskvinnen har utviklet en enkel lunsjrett som er blitt spesielt populær blant de som er unge. Bal bor i Thaha, et område som ligger i

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

Bal Krisna Pariyar mistet hus og hjem da jordskjelv rammet Nepal i 2015. Nå har hun reist seg fra ruinene, og med støtte fra Strømmestiftelsens selvhjelpsgrupper tjener hun penger og forsørger seg og familien.

høylandet sør for hovedstaden Kathmandu. Her var ødeleggelsene store etter det kraftige jordskjelvet i 2015. I dette området har Strømmestiftelsen bidratt med gjenoppbygging av landsbyer og små lokalsamfunn. Støtten har gått til selvhjelpsgrupper der fokus har vært å gi mennesker mulighet til å skape arbeidsplasser. Bal ble med i en av disse gruppene. – Jeg kom selv på ideen om å starte kafé og butikk. Jeg lager snacks som selger godt og har slått godt an i nabolaget – spesielt blant de unge, sier Bal. TRYGGERE NÅ De siste årene har heller ikke vært helt uten utfordringer for Bal. Sykdom har ført til mye fravær og kostbare behandlinger. Likevel, situasjonen hennes er

en helt annet nå enn forrige gang hun måtte betale sykehusregningene for mannen. Hun står tryggere nå enn før. Bal har jobbet så hardt at hun nå har betalt ned lånet, utvidet bedriften og kan sende guttene på skole. Huset ble ødelagt da jordskjelvet ristet Nepal for tre år siden, og livsgrunnlaget for Bal falt sammen. Fattigdommen var i ferd med å knuge lufta ut av henne. Men da hun fikk muligheten, greip hun den med begge hender. Nye rystelser vil nok fremdeles komme, men med egen inntekt og ny selvtillit, er Bal rustet. •

NEPAL

KATHMANDU

Thaha

KAREN KILANE Nepal

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

28 070 sjefer i eget liv

FOTO: EGIL MONGSTAD

Operasjon Dagsverk 2012 har skapt store endringer for kasteløse og andre marginaliserte ungdommer i Nepal. Strømmestiftelsens ettårige kurs i livsmestring, rettigheter og yrkesopplæring har gitt 28 070 jenter og gutter en helt ny mulighet til å bli sjef i eget liv.

halvert. For første gang har også tre nepalske kommuner offisielt blitt erklært «barneekteskapfri sone», takket være innsatsen til Samvadungdommene.

STORE ENDRINGER Det er likevel mer enn nok av gledelige resultater som lar seg måle. Ikke minst med hensyn til barneekteskap, der 100 prosent av Samvaddeltakerne har forpliktet seg til å ikke gifte seg før de er 20 år. Endringene har imidlertid ikke stoppet her. Ungdommene har også påvirket de andre familiene i sine lokalsamfunn. I områdene der det har vært Samvadgrupper har forekomsten av barneekteskap blitt

BEKJEMPE KASTEDISKRIMINERING Fem landsbyer er også erklært fri for kastediskriminering, og ungdommenes påvirkningsarbeid fortsetter også etter at Operasjon Dagsverks støtte er avsluttet. Hele 22 386 ungdommer er med i Samvads oppfølgingsforum og nettverk. Det er nettverk og grupper som jobber lokalt, regionalt og nasjonalt for å bekjempe kastediskriminering, barneekteskap og chaupadyskikken der kvinner blir utstøtt fra familiens hus mens de menstruerer. I gruppene tar de også opp andre sosiale problem og utfordringer som alkoholisme, vold i

ndring av holdningene til daliter og andre lavkastegrupper er blant de gledeligste endringene som er kommet ut av norske elevers Operasjon Dagsverk i 2012. Det er som Saraswati sier, ikke alltid lett å måle disse resultatene, men de betyr enormt mye for dem som i dag ikke lenger opplever diskriminering.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

hjemmet, vold mot kvinner og barn og andre samfunnsutfordringer. Disse ungdommene jobber frivillig. Og på denne måten fortsetter pengene norske ungdommer jobbet inn å skape nye resultater og forandringer, også i årene etter at prosjektet formelt ble avsluttet. Det er altså 28 070 ungdommer som på grunn av Operasjon Dagsverk har fullført Samvadkurset. Dette er godt over målsettingen på 25 000. Flere av de andre resultatene overgår også målene vi satte oss da prosjektet startet. Hele 99 prosent mener kurset har styrket selvfølelsen gjennom deltakelsen i Samvad. Omtrent like mange forteller at Samvad har ført til bedre forhold innad i familien, med venner og i lokalsamfunnet.

UTDANNING NEPAL

«Endringen i holdningene til kasteløse kan ikke måles i tall og statistikker, men jeg kan føle endringen i hvordan folk fra de høyere kastene ser på meg. Jeg er selv et godt eksempel på denne forandingen. Da jeg stilte som kandidat i lokalvalget, ble jeg støttet og motivert av folk fra høyere kaster, mennesker som tidligere diskriminerte meg. Nå var disse menneskene med å stemme meg fram til seier, så jeg ble valgt inn i kommunestyret»

Saraswati Priyar, tidligere Samvad-animator

NEPAL

KATHMANDU

FAKTA SAMVAD

TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN Samvad er et tilbud Strømmestiftelsen har utviklet til ungdom. Et viktig mål er å gi ungdommer, som fortsatt har en mulighet til å komme tilbake til den offentlige skolen, en ny start her. 9855 ungdommer er tilbake i skolen og har fått en ny sjanse til å ta utdanning etter Samvad. Det er også viktig for særlig de eldre ungdommene å sikre seg jobb og inntekt, og 7192 har i dag arbeid som gir inntekt. Mange bruker pengene de tjener til egen og søskens utdanning.

ne i dette Operasjon Dagsverkprogrammet. Blant de gledeligste uforutsette resultatene er etableringen av mødre-Samvad, der Samvadjentene deler sin nye kunnskap med mødrene sine. En annen positiv effekt er at jenter som har vært gjennom Samvad oppretter barneklubber der yngre søsken lærer om helse, hygiene og blir fortalt hvor viktig det er å ta utdanning. I dag er det 124 mødregrupper og 344 barneklubber i aktivitet. Noen har til og med fått støtte fra lokale myndigheter. ASLE STALLELAND

I Nepal gikk 6338 jenter og 664 gutter ut av Samvad i 2017. I alt ble det opprettet 285 Samvadsenter dette året, 28 av dem var for gutter. Siden 2014 har fem landsbyer sagt at de ikke skal ha kastediskriminering i sin landsby, og tre landsbyer har erklært at de ikke aksepterer barneekteskap. Samvad betyr «dialog» på Nepali og er en ettårig utdanning for jenter og gutter mellom 13 og 19 år. Samvad retter seg spesielt mot ungdom fra blant annet de kasteløse «dalitene». Målet er å gi kunnskap om egne rettigheter og mot til å sette grenser samt gi lese- og skriveopplæring. De får også yrkesopplæring så de kan tjene egne penger. De får muligheten til å organisere seg og påvirke politikere og media. Slik blir ungdommene rollemodeller i samfunnet de en gang var utstøtt fra. Og slik kan de også unngå og arbeide mot barneekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

MØDRE-SAMVAD Samvad har også skapt store ringvirkninger i lokalsamfunnene. Ungdommenes store engasjement har ført til resultater på områder vi ikke forutså da programmet ble startet. Dette viser at ungdommene selv i stor grad har styrt prosesseHJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Barnets høytid

Hun har aldri kjent noe så mykt i hele sitt liv. Hun blir liggende og stryke fingrene over huden i nakken hans. Og så lukter han så godt. Hun vet hun snart må reise seg opp og finne vann til å drikke, skifte det våte sengetøyet og tenne opp i grua. Men hun kan vente fem minutter til. Bare ligge her stille og kjenne varmen fra den lille kroppen.

ILLUSTRASJONSFOTO: STRØMMESTIFTELSEN

KAREN KILANE

Hun nynner for ham, den samme melodien som hennes mor sang for henne da hun var liten. Den samme melodien som hun har nynnet gjennom hele svangerskapet. Så tungt det har vært. Trøttheten i kroppen, oppkast og kvalme. Folkesnakket og mumlinga bak ryggen hennes. Månedene med tunge løft, alle de gangene hun var redd for at hun hadde jobbet så hardt at han ville slippe taket i henne lenge før tiden. Men han hadde overlevd. Og nå lå han her hos henne. De to hadde til og med overlevd de siste timene, hvor hun ikke bare trodde hun skulle dø, men hvor hun også hadde så vondt at hun ønsket å forsvinne inn i smertene og aldri mer våkne. Hun skulle ønske hun hadde hatt noen rene tøystykker med seg. Hun merket at kulden var i ferd med å trekke opp fra bakken. Borte i hjørnet hadde hun sett at det lå nytt, tørt høy. Det var nok ment for kua, men det måtte da gå greit om hun tok noe?

falt over ende. Hun la guttungen fra seg, løsnet de små fingrene hans som holdt rundt lillefingeren hennes. Hun fikk fyr på bålet, kastet vekk det våte, skitne høyet og byttet det ut med nytt høy. En mus pilte over bakken. Kjæresten hennes hadde gått for å lete etter noen kvinner som kunne komme og se til henne. Han måtte vel snart komme tilbake? Med ett kjenner hun hvor trett hun er. Det verker i magen og hun kjenner feberen krype oppover ryggen. Skulle det være så vondt, egentlig? Hun la seg ned igjen på høyet, løftet gutten tilbake på brystet og forsvant inn i søvnen mens hun pustet inn lukten av ham. Slik Maria fødte for 2000 år siden, slik føder mange kvinner i dag. Alene, uten helsepersonell, uten sterile laken og varmt vann. Noe av det farligste som finnes her i verden er å bli født inn i fattigdom. Barn og kvinner er spesielt sårbare i møte med fattigdom.

Lyrikeren Helge Torvund har skrevet disse ordene:

lyset du treng finst

2000 år etter at Betlehemstjernen kastet sitt lys over den vesle grotta – der ei sliten, men letta ungjente for første gang løftet opp den lille gutten, Jesusbarnet, og fikk se lyset i øynene hans – feirer vi fremdeles barnet og barnas høytid, lysets høytid. Og vår bønn for verdens barn og deres mødre denne jula er at de skal oppleve at lyset de trenger, varmen de trenger, tryggheten de trenger, hjelpen de trenger – virkelig finnes.

Forsiktig kom hun seg opp på beina. Hun måtte ta seg for slik at hun ikke

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

RE:ACT NORGE

Hva ønsker du deg til jul? Desember er måneden da lys og glede skal skinne i våre hjerter. Lukten av nybakte kjeks og lyden av herlig musikk i hjemmet ringer julen inn. Butikkene fyller hyllene og er klare for stressa mennesker på jakt etter den perfekte julegaven, og lommebøkene blir lettere.

i. Gjør julen spesiell ved å gi en gave med omtanke. Vis dem rundt deg at du verdsetter dem! Man kan gi en opplevelse der man kan finne på ting sammen som man nødvendigvis ikke gjør hver dag. Bygg et teppefort med barna eller dra på skattejakt på loftet. De minste gavene kan ofte gi størst glede! Bruk penger på noe som kan gi glede til dem som virkelig trenger det.

Vi kjøper gaver i bøtter og spann hvert eneste år for å fylle det minste lille tomrom under juletreet. Samtidig finnes det noen som ikke får nyte jula på samme måte som oss. Noen er på flukt, andre mangler mat på bordet. Noen sitter ute i kulda, andre sitter alene og forlatt. De får ikke bade i pakker som oss andre.

* Gjenbruksbutikker har mye fint. Man kan også gi ting til butikken som man ikke trenger selv. Mange gjenbruksbutikker gir overskuddet til veldedighet og gode formål, så dette kan være en fin måte å gjøre julen mer betydningsfull for andre.

Det brukes vanvittige summer på julegaver hvert år, og gavene blir bare større og større. Trenger vi alle disse gavene? Er det det som skal til for at julen skal bli koselig og vellykket? Skal stress og penger drive oss inn i juletiden? Gir man gaver bare for å gi? Vil gaven virkelig skape glede hos dem som får den? Alle disse tankene slår meg når vi åpner pakke etter pakke på julaften.

* Gi litt av tiden din til andre. Meld deg frivillig til å dele ut mat på suppekjøkken eller vær sammen med noen som kanskje trenger å øve på og bli bedre i norsk. Åpne opp hjertene og hjemmene, og inviter inn medmennesker som ikke har noen å feire jul med.

* Strømmestiftelsen har ulike gaver med mening som man kan gi. Gi en symbolsk gave til noen som trenger det! Gi en jobb, skoleplass eller jenter en stemme! Send en julehilsen sammen med kortet og si hvorfor du ville gi denne meningsfulle gaven. Hva jula skal handle om og hvilket fokus man skal ha er det bare du og vi selv som bestemmer. La oss fokusere på dem rundt oss og alle dem som ikke er like heldige som oss. La oss spre varme til hjertene der ute i verden! Hva ønsker du deg til jul? RE:ACT ønsker en gledelig jul til alle!

RE:ACT ønsker å oppfordre til å kjøpe mindre, kaste mindre og gi noe fra hjertet, så vi har noen tips til hvordan man kan bidra til en meningsfull jul.

FOTO: PRIVAT

* Julen handler ikke om hvor mye penger man bruker, men mer om tiden man bruker sammen med dem man elsker og er glad

Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu

RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, et fellesskap der ungdom utfordres til å engasjere seg i temaer knyttet til miljø, bærekraft og integrering. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden fri for fattigdom. Gjennom kulturmøter, engasjerende informasjonsarbeid og aktiviteter som problematiserer nordmenns forbruksmønster ønsker vi å utfordre unge på å reagere på global urettferdighet gjennom lokal handling.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

JULEGAVER NORGE

Gode gavetips:

FOTO: ØYSTEIN VENÅS SØRENSEN

skeliste er du • Skriver du øn e å bid,ra til mindr faktisk med på rbruk, for da er sløsing og fo ten større for at sannsynlighe m blir brukt. du får noe so isk hilde og gi en et • Gjør som Mat kanskje et enda julegave. Og k is et en g nsk de bedre tips: Ø e- Gå til Strømm . lv se julegave ttbutikk. stiftelsens ne er gjenbruk. • Et annet tips det i vinden om Ikke bare er t. al ni ge lt he så dagen, men og For eksempel r! se el ev pl • Kjøp op erbilletter, at te , er tt lle kinobi ømmebasseng inngang til sv på kafe. eller gavekort or Mange setter st • Lag ting selv. e m e som er hjem pris på å få no t r at du har bruk laga. Det vise e på gaven. Du tid og omtank s pel fylle et glas kan for eksem ge ødblanding, la med knekkebr r bake noe. badesalt elle

Mathilde på julegavehandel til Strømmestiftelsen i Skippergata 5 i Kristiansand. Etiske julegaver havner nok under juletreet til Mathildes venner og familie dette året.

JULEGAVER SOM GLEDER!

For ti år siden var det ikke vanlig at det dukket opp kort med geiter under norske juletrær. I dag gir imidlertid 1 av 10 nordmenn såkalte etiske julegaver. Mathilde Stray Øksendal (24) er en av dem. – Jeg husker da min tante spurte om jeg var gammel nok til å få en geit i julegave. Jeg sa nei. Noen år senere fikk jeg det likevel. Egentlig ble jeg litt sur, ler Mathilde. Nå har hun selv lagt inn et stopp hos Strømmestiftelsens lokaler i Kristiansand under julehandelen. Og kan du ikke komme dit kan du avlegge en visitt til Strømmestiftelsens nettbutikk og kjøpe gavene dine der. – Jeg kan jo ikke akkurat røpe hva jeg har kjøpt til hvem. Men jeg har et tips jeg kan dele: Det går jo for eksempel an å gi en kylling til 75 kroner i tillegg til en annen gave. Mine nevøer og nieser klarer ikke å finne ut hva de ønsker seg når jeg spør dem. Når en tiåring ikke kommer på noe de har lyst på, da trenger de kanskje ikke så mye mer

heller? Så i år satser jeg på en kombinasjon: Nevøer og nieser får en kylling hver – og i tillegg får de en litt mer ordinær gave, sier Mathilde. Mathilde har også tenkt å gi «Stopp et barneekteskap»-kort til en kvinne hun kjenner svært godt, men som hun ikke vil røpe navnet på. – Å handle julegaver er hyggelig, men også litt strevsomt, smiler Mathilde før hun går videre på leit etter tilleggsgaver til nevøer, nieser og en omsorgsfull mor. JULEGAVETIPS Det er hun ikke alene om. For mange kan det oppleves som vanskelig, og ikke minst tidkrevende, å finne de gode julegavene. Gavene er for mange nordmenn

en stor og viktig del av julefeiringen, og vi kjøper stadig flere og dyrere gaver. De kommende ukene vil nordmenn trekke kortet for godt over 11 milliarder kroner, og i snitt kommer hver av oss til å handle for over 10.000 kroner. Hva skal disse milliardene bli brukt på? Framtiden i våre hender sier at de fleste ønsker seg opplevelser, og ikke ting, til jul. Hele 4 av 10 ønsker seg et varig minne, mens kun 1 av 4 ønsker seg harde pakker. Det er gode nyheter både for miljøet og for bistandsorganisasjoner. • KAREN KILANE

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Spenning â&#x20AC;&#x201C; glede! hĂĽp ein skuleplass Ein dag med ny kunnskap. Tekst & foto: Egil Mongstad

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Generalsekretær Kristine S. Sødal

SNUDD PÅ HODET Den populære danske presten og forfatteren Johannes Møllehave jobbet noen år som fengselsprest i statsfengselet i Vridsløselille. Under en gudstjeneste i fengselet bad han en fange om å lede i bønn. Han visste ingenting om bakgrunnen til denne fangen, men fikk senere vite at fangen som ledet forsamlingen i bønn var dømt for mord. Reaksjonene lot ikke vente på seg: Andre fanger syntes ikke det sømmet seg at en morder skulle være den som ba på vegne av forsamlingen, men at det heller burde være en av de som satt inne for lettere forhold, som for eksempel økonomisk svindel. Blant de ansatte var det en enda mer kritisk holdning: Vel hadde den nye presten valgt en av de verste han kunne finne blant fangene, men ærlig talt: Det var jo en grunn til at de satt der hele gjengen. Det måtte jo tross alt være et minstekrav til bønn. Neste gang håpet de presten var klok nok til å gi en av de ansatte denne oppgaven. Vi skal snart feire jul, og bakgrunnen for denne høytiden er en konge som satte en helt ny standard for hvordan vi mennesker skal tenke. Da Jesus kom til verden som et lite, sårbart barn var det trolig så langt unna som det var mulig å komme de opprinnelige forventningene vismennene hadde, der de satte av sted for å følge stjernen som ledet til den nye kongen. Historien om kongen som gjorde alt annerledes sluttet på ingen måte her. Hele Jesu liv handlet om å snu vanlige menneskelige forventinger på hodet. Han valgte seg disipler som aldri ville vært vurdert for jobbintervju hos den tids andre ledere. Han valgte seg en omgangskrets som lignet mer på klientellet i fengselet, enn dem med klippekort på VIP-fester eller de faste på invitasjonslista ved bispevisitaser. Og hans budskap til dem som satt med makten var på ingen måte pakket inn med silkepapir og gullsløyfer. For oss som ønsker å ha Jesus som forbilde, er dette utrolig viktig å ta med seg. Men når noen gjør noe uventet, noe vi intuitivt

reagerer på med motstand, er det lett å glemme hvordan Jesus snudde opp-ned på hvordan man skal se på andre mennesker, slik fengselspresten så i reaksjonen hos både innsatte og ansatte ved statsfengselet i Vridsløselille. Møllehave brukte anledningen til å si noe om hvem evangeliet er for, og hvordan alle er like innfor Gud. I Strømmestiftelsen jobber vi daglig med mennesker som befinner seg på nederste hylle, sett med våre tradisjonelle «status, rikdom og posisjon-briller». Med andre ord, dem på øverste hylle med Jesus-briller. Men hvor flinke er vi egentlig til å ta disse perspektivene med oss i våre daglige valg? Hvor flinke er vi til å se alle mennesker slik at vi tør å vise dem tillit og gi dem ansvar for noe de fleste andre ikke tror de vil klare? En ting er sikkert. Det skjer noe fantastisk når vi gir mennesker som aldri før har blitt regnet med, en sjanse. Da vi begynte å jobbe aktivt for å få landsbyens funksjonshemmede ungdommer med på utdanningen vår Shonglap i Bangladesh, fikk vi en uventet tilbakemelding om resultatene. Ikke bare betød utdanningen en helt ny mulighet for ungdom som tidligere aldri var regnet med. Det betød også store ekstraressurser ved Shonglap-senteret. For mange familier ble så glade og takknemlige for at deres ungdom endelig fikk denne nye sjansen at de ble utdanningssenterets ivrigste frivillige. Barnet i krybben var den uventede kongen som snudde opp ned på vår måte å se verden og andre mennesker på. La oss denne julen inspirere hverandre ekstra til å åpne opp døra for noen som andre ikke regner med – om de er nær oss hjemme eller i land som Bangladesh. Jeg ønsker alle våre lesere en god jul!

Det skjer noe fantastisk når vi gir mennesker som aldri før har blitt regnet med, en sjanse.

HJELP TIL SELVHJELP 4 2018 | www.strommestiftelsen.no

Julegavene som gjør verden litt bedre! Gi kyllinger

Kyllingene bor et annet sted i verden, og hjelper fattige mennesker til å få mat og inntekt.

Gi ei geit

Geitene bor et annet sted i verden, og hjelper fattige mennesker til å få melk og mat.

Gi en skoleplass Denne gaven bidrar til at et barn lærer å lese, skrive og regne

Gi en jobb

Denne gaven bidrar til at en fattig kvinne kan skape seg en jobb og et levebrød.

Bestill de symbolske julegavene på tlf. 38127500 eller strommestiftelsen.no/nettbutikk

75,200,350,600,-