Jobbskaperavisa 2014 by Strømmestiftelsen

Berta selger samtaler på boks.

Side 28

FOTO: ARILD VIK

Side 16

GRATIS!

Gründer fra Bryne

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

Havet som arbeidsplass

En hel avis til hele Stavanger, Sandnes og Jæren!

jobbskaperavisa NUMMER 2 SEPTEMBER 2014

STAVANGER, SANDNES OG JÆREN SKAPER I SEPTEMBER:

10.000 jobbmuligheter for verdens fattigste Les mer på side 2

FOTO: ARILD VIK

Hva betyr det å ha en jobb?

– Arbeid er viktig for identitet Joao fra Portugal vet hva det vil si å være arbeidsledig.

Vi spør mennesker over hele verden. Se side 12

Les hans historie på side 26

Fattigdomsfeller og luksusfeller

– Suksess er avhengig av hardt arbeid, pågangsmot og å få muligheter. Det har jeg sett i Norge, og det har jeg sett i Afrika.

Hallgeir Kvadsheim, kjent fra TV3-serien «Luksusfellen», svarer på spørsmål om jobb, økonomi og fattigdom. FOTO: ARILD VIK

Se side 8

Se side 20

FOTO: ANNE MARIT STALLELAND

Engasjert løgnas

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

I septemb Stavanger og Jæren jobbmul for verdens Over hele verden er mennesker i jobb. Hver dag. Arbeidsuniformen varierer. Noen ifører seg dress og slips, mens andre tjener penger barbeint. Målet er uansett det samme: Skaffe mat på bordet. Ved hjelp av egen innsats. Strømmestiftelsen gir jobbmuligheter gjennom mikrofinanslån og utdanning. For frisøren på Sri Lanka var starthjelpen en saks og en kam. En ung kvinne i Sør-Sudan ønsket å lære seg kokkeyrket. Mekanikeren i Uganda trengte å ta opp et lån. En inntekt brødfør familien, gir barna skolegang og gjør familien i stand til å kjøpe medisiner hvis noen blir syke. Ønsket om en selvstendig og trygg hverdag er like stort på Sri Lanka, i Uganda og i Sør-Sudan som i Stavanger, Sandnes eller på Jæren. Talentene er like store, men mulighetene er færre.

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

ber skaper r, Sandnes n 10.000 ligheter s fattigste!

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Vi støtter Jobbskaper, Foto: Ruben Hestholm

Stanley Wirak Ordfører Sandnes Første jobb: Avisbud i Rogalands avis og Stavanger Aftenblad

Charles Tjessem Mesterkokk Første jobb: Oppvaskhjelp

Erling J. Pettersen Biskop i Stavanger Første jobb: Dekksgutt på «Leda» mellom Stavanger og Newcastle

Hanne Berentzen Gründer/inneh. Ostehuset Første jobb: Ansatt i bakerbutikk

Cecilie Christ Daglig leder Stavanger Sentrum Første jobb: Jordbærplukker og barnevakt

Vegard Landro Fotballspiller, Bryne FK Første jobb: Har alltid spilt fotball

Lise Rossnes Daglig leder Gosh Respond Første jobb: Gartner hos Bjellandfamilien i Stavanger

Pål Mangor Kvammen Humorist Første jobb: Skøytesliper i Siddishallen

Sissel Leire Arbeidende styreleder, Kruse Smith Entreprenør Første jobb: Lagermedarbeider på Kruse Smith

Harald Minge Adm. dir. Næringsforeningen i Stavangerregionen Første jobb: Avisbud i Rogalands avis og Stavanger Aftenblad

Foto: Bryne FK

Silje Natland I Westknight Første jobb: Avløser på gården der hun vokste opp.

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

r, så klart!

Charlotte Thorstvedt DJ & sosialantropolog Første jobb: Le Cafe Francais. Jobbet der i to dager som ungdom.

r o f r o v H aper? Jobbsk

Christine Sagen Helgø Ordfører Stavanger

Dag Terje Solvang Markeds- og kampanjesjef i Høyres Hovedorganisasjon. Første jobb: Pleieassistent ved Nes sykehjem

De neste årene vil verden trenge 600 millioner nye jobber 73 millioner ungdommer er arbeidsledige Jobbskaping er en viktig strategi for å bekjempe fattigdom

Kjetil Thulin Eiendomssjef Spector Første jobb: Ryddegutt på lageret til Svarstad Trykkeri

Heidi Jeanette Nygård Salgs- og markedssjef i Conventor Første jobb: Auksjonarius for gull- og sølvsmed

Vidar Nisja Fotballspiller, Viking FK Første jobb: Avisbud i Stavanger Aftenblad

Kristian Arntsen Løgnas Første jobb: Platearbeider

KILDE: FN, VERDENSBANKEN OG STRØMMESTIFTELSEN

Foto: VIKING FK

Jan Arne Wold Gründer og eier av Woldcam Første jobb: Avisbud

Åge Westbø Gründer Første jobb: Lagermedarbeider på Fjogstad Hus Trelastlager

www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

GEIRMUND HANSEN (26) ARTIST OG JOBBSKAPER, STAVANGER. «For meg betyr jobb tilhørighet i samfunnet, samtidig som det betaler regningene og gir meg mulighet til å finansiere musikken min. Jeg støtter Strømmestiftelsens visjon om en verden uten fattigdom. Derfor er jeg Jobbskaper.»

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Slik skapes v dem bb. a n e r e Jack pte seg en jo som ska

JOBBSKAPEREN I KAMPALA • Jack Tinyebwa, 62 år, jobber som geitebonde. Nå gir 12 geiter familien inntekt. Geitene beiter seg store før de selges til slakteren for 34 kroner stykk. • Jack kan kjøpe mat. • Han kan kjøpe medisiner hvis noen i familien blir syke. • Han kan betale nevøens skolepenger. • Han kan reparere taket før regnsesongen. • Han har fått råd til å ansette en gårdsarbeider som hjelper ham å pleie avlingene. • For overskuddet kjøper han flere geiter.

Ett lite startlån var det som skulle til.

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

es jobbene NEVØEN «Jamil», 13 år og 6.klassing. Bor hos onkel Jack fordi foreldrene hans døde. Her får han mat, omsorg og skolegang. Når han har skolefri, leker han med katten Tilo. Det kan han gjøre fordi han slipper å jobbe.

FREMTIDEN Takket være Jacks jobb får han og kona en trygg hverdag. Jamil får en trygg barndom. Jamil får skolegang, og når han er voksen kan han få jobb. Han har fått kunnskap som han kan gi videre til sin familie. Og slik fortsetter det.

KONA «Edith», 60 år, har ansvar for matlaging. Geitedriften sørger for mat på bordet. Det blir nok mat til alle i familien. Og en leiv til katten Tilo. Med nok næring holder familien seg friske.

Hadde det ikke vært for Jacks arbeid, ville familiebildet vært helt annerledes. Jack ville ikke hatt råd til å betale for et sted å bo. «Edith» ville ikke hatt ingredienser til å lage middag. «Jamil» kunne vært hjemløs. Og uten skolegang. Og katten Tilo? Han ville ikke hatt Jamil som lekekamerat.

Men historien ble ikke slik. Jack skapte seg en jobb. Takket være Geirmund.

Du kan bli Jobbskaper i dag!

www.jobbskaper.no -eller ring oss på 03002

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Kristian Arntzen har fagbrev som platearbeider, men i en begravelse for 20 år siden bestemte han seg for å gjøre noe helt annet. I mørk dress og til tonene av orgelmusikk bestemte han seg for å bli løgnas på heltid.

Løgnas på heltid Av Arild Vik

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

jobbskaperavisa

FOTO: ARILD VIK

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

- I Norge har vi ofte nok med oss selv, men vi må tenke mye mer helhetlig om fordelingen av verdens goder. Jeg tror og håper at jeg er et helere og rausere menneske nå enn før jeg fikk se og oppleve livet i Afrika.

ngasjementet er ekstremt stort. Arntzen vil mye, og ytrer seg gjerne om både humor, politikk, bistand, industri, reklame, Uganda og Strømmestiftelsen. Og han har en stor fortellerglede. Vi møter ham hjemme i Stavanger. Han har travle dager og opplever suksess som komiker og revyartist. – Jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått mulighet til å jobbe med det jeg liker aller best. I Norge har vi heldigvis den fordelen at vi kan leve ut drømmene våre. Slik er det dessverre ikke i hele verden. ANNERLEDES JUL Det har Arntzen selv sett. I over ni år har komikeren fra Egersund hatt et stort engasjement for Strømmestiftelsen. Det hele startet med at barna ønsket en annerledes jul. I desember 2004 snakket jeg med mine to sønner om hva de ønsket seg til jul. Det var de som kom med ideen om å heller gi noe til noen som ikke har så mye. ”Vi har alt vi trenger”.

Arntzen kjente Olaf Gundersen i Strømmestiftelsen, og tok kontakt for å høre litt om hvordan de kunne hjelpe. – Strømmestiftelsens arbeid, engasjement og ansatte traff meg midt i hjertet. Jeg liker måten de tenker på og den rausheten de har til alle folk de møter. De vil hjelpe folk i gang og gi mennesker med evner mulighet til å utvikle dem.

tror og håper at jeg er et helere og rausere menneske nå enn før jeg fikk se og oppleve livet i Afrika.

FLERE AFRIKA-TURER Arntzens engasjement ble mer enn en julepresang i 2004. Han har hatt flere turer til Kenya og Uganda, og han har fått både venner og samarbeidsfirma til å involvere seg. I tillegg har han arrangert konserter med blant andre Tønes, Vamp, Morten Abel og Pål Kvammen til inntekt for Strømmestiftelsen.

– Mine besøk i Afrika har gitt meg en større forståelse for hvem afrikanerne er og hvilke behov de har. Dette har jeg lyst til å fortelle andre om, og jeg bidrar så godt jeg kan for at flere blir engasjert. Sammen kan vi hjelpe mennesker i fattige land til å få en jobb og en framtid.

– Hva har turene til Afrika gjort med deg? – Opplevelsene har vært sterke, og de slipper ikke taket. Jeg har fått et annet syn på hvordan vi har det og hvor takknemlige vi bør være. I Norge har vi ofte nok med oss selv, men vi må tenke mye mer helhetlig om fordelingene av verdens goder. Jeg

Over hele verden er mennesker i jobb. Hver dag. Arbeidsuniformen varierer. Noen ifører seg dress og slips, noen kler seg ut med løstenner og parykk mens andre tjener penger barbeint. Målet er uansett det samme: Skaffe mat på bordet.

FRA HOBBY TIL YRKE Kristian Arntzen startet sitt yrkesaktive liv som platearbeider i Egersund, men han har hele tiden vært aktiv i både musikkog revylivet i byen. – Far min drev en tankstasjon for handelsflåten, og det var vanlig at jeg fikk stå i kiosken. Til kiosken i

Gi mennesker jobbm Gå til www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

Egersund kom det mye tilreisende sjøfolk fra både Norge og utlandet, og jeg prøvde meg tidlig på å parodiere de ulike dialektene og språkene, sier Arntzen. Revy var hobby i mange år, men for å livnære seg jobbet han i industrien og deretter med reklame. På begynnelsen av 90-tallet, i mørk dress og til orgelmusikk i en begravelse tok han valget: nå er det enten-eller. – Siden den dagen har jeg levd av å få andre til å le. Det har vært kjekt, men knallhard jobbing. De første årene var jeg mye rundt og banket på dører for å få jobber. – Hva betyr arbeid for deg? – Mye av min identitet ligger i det jeg jobber med. Å ha en jobb som jeg brenner for og som jeg mestrer, gjør noe med selvbildet, og jeg er veldig glad for at jeg tok valget for 20 år siden og satset på det jeg hadde mest lyst til, sier han.

HARDT ARBEID OG SUKSESS I år har Arntzen spilt sommerrevy i Egersund. Sammen med Tønes og Ingvar Hovland har de hatt stor suksess med ”Løgn & Lort”, og de har spilt over 20 forestillinger med fulle hus. – Suksess er avhengig av hardt arbeid, pågangsmot og å få muligheter. Det har jeg sett i Norge, og det har jeg sett i Afrika. Selv om han har en travel hverdag med både revy og mange andre oppdrag, fortsetter han å engasjere seg i Strømmestiftelsen. Nå er han engasjert i et prosjekt i Uganda for gatebarn, og han er ambassadør for kampanjen ”Jobbskaper”. Nylig var han på besøk i prosjektet i Uganda. – Det er imponerende å se hva mange i Uganda får til med små ressurser. De er dyktige fagfolk med gründerånd, og de er stolte over det arbeidet de gjør. Å gi starthjelp i form av et lite lån, er ofte

det som skal til for å skape en arbeidsplass som kan brødfø en familie. JOBBSKAPER I kampanjen ”Jobbskaper” er Arntzen ambassadør, og engasjerer seg for å få ut mest mulig informasjon om prosjektene. – Jeg er veldig spent på hvor mange arbeidsplasser vi klarer å skape her i Rogaland. Vårt distrikt har lang tradisjon for giverglede og dugnadsånd, så jeg håper og tror på et godt resultat. – Hva håper du kampanjen skal føre til? – Vi vil samle inn penger for å skape nye arbeidsplasser utenfor våre landegrenser. I Rogaland har vi i mange år tatt det som en selvfølge at vi har arbeid. Slik er det ikke i resten av verden, og jeg håper vi alle kanskje blir litt mer takknemlige for det vi har og litt mer gavmilde i forhold til de som trenger litt starthjelp, sier Arntzen.

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

Arntzen har hatt flere turer til Afrika. Her er han sammen med Øyvind Staveland fra Vamp og Pål Mangor Kvammen i Uganda.

bmuligheter! NB! Husk at alle som blir Jobbskapere i 2014, er med i trekningen av to el-biler! Trekning: 31. januar 2015.

jobbskaperavisa

Dette er yr N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

BONDE PÅ JÆREN

– Gården vår er en fødeavdeling for griser, forteller Joveig Obrestad (34). Hvert år er hun jordmor for 2800 grisunger. Det er nærmere seks år siden familien Obrestad flyttet fra et byggefelt for å ta over gården på Jæren. – Vi leier drektige purker som føder hos oss, ny pulje hver åttende uke. Når grisungene er rundt 10-12 uker gamle, selges de videre, forklarer Joveig. – Hva betyr jobben din for deg? – Det er kjekt og tilfredsstillende å leve og jobbe på lag med naturen. Så lenge vi driver med smågrisproduksjon, får vi oppleve at nytt liv kommer til. Det er som når jorda våkner til liv etter vinteren, forteller hun. Før Joveig ble bonde, jobbet hun 10 år på et meieri. – I perioder savner jeg å ha flere kollegaer. Det er et pluss å jobbe sammen med min mann, men det hadde også vært fint å være i et større fellesskap. En ting jeg ikke savner, er å gå inn i en fabrikk, høre døra smelle bak meg, og vite at jeg ikke skal ut på åtte timer. – Det er rutinearbeid på en gård også, men på en annerledes måte enn på en fabrikk. Det er naturen som bestemmer arbeidsoppgavene, og vi må smi mens jernet er varmt.

KYLLINGBONDE I KAMPALA – Etter at jeg begynte med kyllingoppdrett, har jeg kjøpt en eiendom

og bygget meg et hjem, sier Grace Namuleme (40). Grace tok opp et mikrofinanslån på 500.000 ugandiske shilling (1140 kroner) for å spesialisere seg på kyllingoppdrett. Nå har noen fjær blitt til 200 høns. – Så snart mitt første lån er tilbakebetalt, skal jeg ta opp et nytt lån på en million shilling (2.280 kroner) for å utvide gårdsdriften, forteller hun stolt. Grace har fire barn i alderen fra 14 til 21 år, som hun forsørger. – Takket være inntekten min kan jeg hjelpe barna mine økonomisk, sier hun.

jobbskaperavisa

yrket mitt N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

IDRETTSLÆRER PÅ BRYNE – Som lærer er du med på å forme Norges fremtid. Du er en del av det kanskje viktigste prosjektet i Norge: Å få bety noe for ungdom, sier Jarle Mong (33).

LÆRER I NEPAL – For meg er det svært viktig å ha en jobb. Det gir meg trygghet. Jeg tjener mine egne penger og støtter familien min, forteller Shovawoti Tripathi (56). Hun er lærer og underviser 3. klasse. Til forskjell fra mange andre kvinner i Nepal, har Shovawoti et arbeid å gå til. Shovawoti kommer egentlig fra India, men har bodd mange år i Nepal. De siste syv årene har hun jobbet som lærer. – Takket være jobben kan jeg være med å sikre familien min og gi barna mine en god oppvekst. Jeg har mange venner som ikke har jobb. Når jeg ser hva de må slite med, føler jeg meg privilegert som har et arbeid og en inntekt.

Gi jobbmuligheter!

www.jobbskaper.no

ALLE FOTOS: STRØMMESTIFTELSEN

– Å være lærer er ufattelig mye mer enn å være en lønnstager. Jeg opplever hver dag som meningsbærende, og får en indre fred og trygghet for at jobben min betyr noe, forteller Jarle Mong. I syv år har han jobbet som lærer ved Idrettslinja på Bryne videregående skole. – Det oppleves ekstremt meningsfullt å kunne være der som veileder for mennesker som befinner seg i en sårbar periode av livet. Mange av de valgene man tar når man er mellom 15-20 år, får konsekvenser for resten av livsløpet – Hva betyr jobben din for deg? – Å være lærer er en slags livsstil. Det er et privilegium å kunne leve av det jeg syns er kjekkest i livet. Jeg underviser i fag som jeg interesserer meg for, som fotball. I tillegg har jeg en jobb der jeg hver dag er i kontakt med mennesker. Arbeidsdagen til en lærer er aldri statisk. Du er hele tiden i en dynamisk prosess, som krever at du endrer deg. For meg er det motiverende.

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

BYGGMESTER PÅ JÆREN – Jeg har spikret siden jeg var en liten gutt. Det har alltid vært i meg at det er det jeg skulle drive med, sier Espen Byberg (26). – Det er gildt å ha et arbeid å gå til. Noe som man mestrer. Jeg har aldri vært noen teoretiker, men er nok en typisk praktiker. Det er fint å få bruke kunnskapen til å bygge noe, forteller Espen Byberg, som jobber som byggmester i eget firma på Bryne. For snart ett år siden flyttet familien Byberg inn i et nytt hus på Jæren, en funkisbolig med tre etasjer, som Espen selv har bygget. – Jeg begynte på huset i 2012, og det har blitt en del lange kvelder, men jeg har en spesiell interesse for arkitektur og byggteknikk. Det har alltid vært i blodet, forklarer han. – Hva betyr jobben din for deg? – Det er klart at man jobber for å tjene til livets opphold. Jobb gir trygghet for meg og familien. Sånn sett har jeg samme utgangspunkt som en byggmester i Uganda, men samtidig blir kontrasten ganske brutal. I Norge handler ikke jobben bare om overlevelse. Noen ganger lurer jeg på hva som er vitsen med å legge ned så mye tid på å skape et flott hjem. Men for meg er det iallfall viktig å ha et arbeid å gå til, kjenne på mestringsfølelse, samtidig som man skaper et trygt hjem for familien. Jeg trenger noe å stå opp til – et arbeid å gå til, sier han.

MØBELSNEKKER I KAMPALA – Takket være inntekten fra bedriften min, har jeg hatt mulighet til å betale både skolegang og mat for barna mine. Jeg har også betalt universitetsutdannelse for et par av mine søsken, sier møbelsnekker Robert Kaketo (35) fra Kampala. Det har gått om lag 15 år siden han startet egen snekkerbedrift. For et par år siden tok han opp et mikrofinanslån for å gi bedriften et løft. Snekkerverkstedet, som ligger i utkanten av Kampala, har blitt en viktig inntektskilde for flere i lokalsamfunnet. – I dag har jeg 15 ansatte som arbeider med å produsere senger og andre tremøbler, forteller Robert.

Gi jobbmuligheter!

www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

SKREDDER I NEPAL – Uten jobb kan jeg ikke klare meg. Det kan verken jeg eller noen andre. Derfor er det viktig å ha et arbeid, sier skredder Insan Ali (36). Ali har jobbet som skredder i over 20 år og syr tøy og klær til de andre i landsbyen. Han har mye arbeid, og tjener rundt 1000 rupi (60 kroner) om dagen. Det er en god inntekt og nok til at han kan klare å forsørge kona og deres fire barn. – Alle har evner og noe de kan gjøre. Noen liker å snekre, andre liker å lage mat. Noen liker å mure og noen liker å sy. Alle skulle fått muligheten til å gjøre det de kan og tjene penger til å forsørge familien sin. Jobben min gjør at jeg kan klare meg. Jeg tjener nok til at jeg kan sende barna mine på skolen.

KLESDESIGNER OG SKREDDER I STAVANGER – Jeg lærte å sy av farmor da jeg var bare fire-fem år gammel. Hun hadde en flott, gammel Singer symaskin som jeg arvet etter henne senere. Jeg vet ikke om man kan si at vi håndverkere er født til å være det, men det er alltid det jeg har hatt lyst til: Bruke hendene til å skape noe, forteller Monica Öhman (38).

ALLE FOTOS: STRØMMESTIFTELSEN

Monica Öhman startet på scratch, med en liten systue i Stavanger. Fra systuen jobbet hun seg oppover til egne kolleksjoner, motevisninger og salg av plagg inn til andre butikker. – For meg har det vært viktig å skape min egen arbeidsplass og kunne jobbe med mitt fag. Det er en tøff bransje å være i, men hvis man lever og ånder for yrket sitt, så klarer man det. Men nå må det også sies, at jeg ikke hadde klart det uten mannen min, forteller hun. Det var i 2001 at hun tok sats og startet egen bedrift. Det inne-bar mye annet enn arbeidet bak symaskinen. – Jeg er ikke bare skredder, men må også gjøre de tingene jeg ikke kan. Jeg tar regnskapet og driver markedsføring. Veien blir til mens man går, og jeg har lært utrolig mye i løpet av disse årene, forteller hun. Monica har også fått muligheten til å bruke sin kreativitet til å arbeide med globale helseutfordringer. Sammen med Laerdal Global Health har hun utformet en fødselssimulator, for å forebygge dødsfall under fødsel i utviklingsland. – Det åpnet opp en ny horisont for meg. Å kunne sy, trenger ikke bare å resultere i et klesplagg. Det kan også brukes til å redde liv.

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Havet som arbe PĂĽ 80-tallet var fiskerlandsbyen Munnakaraya pĂĽ Sri Lanka fanget i en sirkel av fattigdom. Fiskerne hadde ikke tilgang til markedet og ble utnyttet av mellommenn som videresolgte fangsten. Familier manglet hus, sanitĂŚranlegg, utdanningstilbud og helsetjenester. Mange var gjeldsslaver til private pengeutlĂĽnere.

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

eidsplass

Tekst og foto: Egil Mongstad, Sri Lanka, 2014

Fiskerne i Munnakkaraya kom seg ut av fattigdommen da de fikk makt til å skape sine egne arbeidsplasser.

K FAKTA

Munnakkaraya, 1970-tallet • Strømmestiftelsen startet arbeidet i Munnakkaraya på slutten av 70-tallet. Lokalbefolkningen i fiskerlandsbyen Munnakkaraya på Sri Lanka var fanget i fattigdom. De manglet hus, sanitæranlegg, utdanningstilbud, helsetjenester og banktjenester. Lokalbefolkningen fikk støtte til å organisere seg og sammen finne løsninger på problemene. 1985 • De fleste i Munnakkaraya var gjeldsslaver til private pengeutlånere. Da organisasjonen Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society ble stiftet i 1985, fikk lokalsamfunnet et samlingspunkt der de kunne diskutere utfordringer, og sammen finne løsninger. Da lokalsamfunnet klarte seg på egenhånd, trakk Strømmestiftelsen seg ut av prosjektområdet. 2014 • Organisasjonen Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society har i dag nærmere 2000 medlemmer fordelt på 130 grupper. I tillegg til sparing tilbyr de huslån og lån til næringsutvikling. De gir også lån til dåp, gravferd, til å dra på pilegrimsreise, til fiskegarn, til båt og en rekke andre tiltak og behov. Ved å ta utviklingen i egne hender har lokalsamfunnet brutt fattigdomssirkelen. De har skaffet helsetjenester og utdanningsinstitusjoner, og skapt hele 9.800 arbeidsplasser.

lokka er fire om morgenen. Det er fortsatt mørkt når 60 år gamle Mihidnkulasoonaya Suwakin Fernando setter kurs mot fiskeområdene utenfor vestkysten av Sri Lanka. Det er bare kråkene og noen fiskere som lager liv i lagunen når Fernando setter seil og legger den gamle katamaranen fra land. – Her har jeg fisket siden jeg var guttunge, sier Fernando og setter kursen mot områdene hvor han vet han kan få de store rekene, de han kan tjene mest på. Han er ikke alene på havet. I morgenlyset dukker det stadig opp flere katamaraner. Lagunen er en viktig inntektskilde for de fleste familiene i fiskerlandsbyen. Som silhuetter mot en stålblå skumringshimmel flyter de tradisjonelle katamaranene stille bortover på havet. 1000 METER GARN I katamaranen har Fernando 1000 meter garn. 48 lengder knyttes sammen i en lang lenke som strekker seg en kilometer i sjøen. Når garna er i sjøen må Fernando vente noen timer før han kan trekke. Kråkene er ivrige tilskuere, og en flokk hvite terner flyr lavt over vannet. Fernando bruker ventetiden til å fiske med det tradisjonelle kastegarnet. For noen år siden fikk han konstatert leddgikt, og det er vondt å kaste. Men noen kast blir det før natta glir over mot dag. Fra flyplassen i nærheten høres lyden av fly som lander og letter. Når presidenten eller noen i hans familie er ute og flyr, blir lagunen stengt og ryddet for fiskere. Fiskerne rister på hodet – de skjønner ikke hva som er så farlig med at de ligger der og trekker sine garn. Det er stille i lagunen. Hvor stor blir fangsten denne dagen? Får jeg nok til å dekke familiens behov? Noen kråker skriker og flakser bort. En og annen fisker sier noe til mannen i nabobåten. Det går to og tre timer og snart setter de sine segl, den ene etter den andre på vei mot land og markedet med dagens fangst. Det er ingen motor som lager bråk her – her er det bare seil. FISKERNE LEVDE I FATTIGDOM Hverdagen til fiskere som Fernando har endret seg de siste 30 årene. På 80-tallet var innbyggerne i Munnakaraya sterkt preget av fattigdom. Familier manglet hus, sanitæranlegg, utdanningstilbud og helsetjenester. Selv om havet var fullt av fisk og fangsten var god, >>>

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Ektepar i jobb: Mihidnkulasoonaya og Denesia Fernando deler på utgiftene. Hun jobber nattevakter på fiskeutsalget i Negombo, mens han er rekefisker. hadde ikke fiskerne adgang til markedet. Det var mellommennene som satt igjen med fortjenesten. Når fiskerne kom hjem, brukte mange pengene de tjente på alkohol. Mange hjem og familier hadde det tøft på grunn av dette. – Men vi har fått det til og fått det mye bedre enn vi hadde det før, sier Fernando. Endringen kom da landsbyen selv tok tak i problemene. De har skaffet helsetjenester, utdanningsinstitusjoner og har skapt flere tusen arbeidsplasser. MANGLET BANKTILGANG I likhet med Fernando, har også Jude Shelton Silva bodd hele livet i Munnakkaraya. Som ung fisker ble han engasjert av Strømmestiftelsen. – Da Strømmestiftelsen kom hit for 25 år siden, utfordret de oss til å danne grupper og sammen finne løsninger på problemer og utfordringer, forteller Jude. Han ble med på å starte opp det lokale kooperativet Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society, for å forbedre forholdene i lokalsamfunnet. Han husker godt fattigdommen i landsbyen, og forteller hvordan mangel på inntekt gjorde fiskerne avhengige av lånehaier. – Ingen banker ville etablere seg her. Ingen ville gi lån til fiskerfamiliene som ikke hadde noe å sette i sikkerhet. Dermed var eneste alternativet pengelånere som kunne ta skyhøye renter og sette oss og våre familier i en endeløs gjeld. Vi var egentlig overgitt til oss selv og vår egen skjebne. Ingen hadde noen tro på oss, sier Silva. TOK MAKTA I EGNE HENDER – Hver dag brukte fiskerne opp pengene de tjente. Vi hadde ikke kultur for å spare. Vi visste heller ikke hvordan vi skulle spare. Derfor startet vi spare- og lånegrupper, hvor vi fikk

opplæring i husholdningsøkonomi og hvordan markedet fungerte, forteller han videre. Den største utfordringen var å stoppe pengestrømmen som gikk ut av Munnakkaraya, og heller få den til å sirkulere i lokalsamfunnet. – I begynnelsen var mennene skeptiske til endringene. Det var kvinnene som var drivkraften. Men etter hvert kom også mennene på banen. Alle fiskerne gikk sammen. Vi organiserte en egen markedsplass og inviterte eksportfabrikkene til oss. I stedet for å selge via mellommenn, solgte vi hele rekefangsten direkte til fabrikkene. Da fikk vi riktig pris, og vi kunne begynne å investere i vårt eget lokalsamfunn. Det ga oss mye makt og en tydelig stemme inn til myndigheter og politikere, forklarer Jude Silva, som i dag er leder av Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society. SELVSTENDIG ORGANISASJON Da lokalbefolkningen hadde fått den starthjelpen de trengte til å stå på egne bein, trakk Strømmestiftelsen seg ut. – Nå klarer vi oss selv, og har blitt en bærekraftig organisasjon med nærmere 2000 medlemmer, som har skapt arbeidsplasser i landsbyen. Det er en organisasjon som betyr noe for flere tusen mennesker. I dag har vi en hovedbank og to filialer i landsbyen. Skolene våre er blitt bedre, de sanitære forholdene er bedre, veiene er bedre, barnehagene er bedre, det er bedre hygiene og ernæring, og flere av våre ungdommer tar høyere utdanning. Munnakkaraya har blitt et eksempel som flere kommer til for å se og lære fra. Vi er stolte og takknemlige over hva vi har fått til, sier Silva. Dagens fangst: Omlag 2 kilo scampi.

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

matpriser : a k n a L i r S på ing K) Vannregn 492 (22 NO r: lt 0 0 0 8 pr.mnd/1 NOK) lk: 500 (23 e m r te li 1 ,50 NOK) ker: 100 (4 k u s o il k 1 OK) 75 (3,50 N 1 kilo ris: ) (3,50 NOK ismel: 75 a m o il k 1 0 NOK) at: 60 (2,7 m to o il k 1 ,60 NOK) ner: 80 (3 n ø b o il k 1 OK) : 50 (2,25 N k lø o il k 1

king 09 NOK) Gass til ko k): 2420 (1 ru rb fo . d (1,5 mn ) 0 (10 NOK a cola: 22 1 liter coc (25 NOK) kjøtt: 550 1 kilo biff 9,50 NOK) ing: 650 (2 1 hel kyll OK) : 400 (18 N r) to (s k s 1 kilo fi OK) 50 (6,80 N 1 : k s fi å m 1 kilo s 0 NOK) r: 300 (13,5 e k re å m 1 kilo s OK) : 40 (1,80 N 1 kilo salt ,70 NOK) (loff ): 60 (2 d rø b t it v 1 stk h OK) : 500 (23 N tt jø k e in v 1 kilo s

Endringen kom da landsbyen selv tok tak i problemene.

hentet inn atvarer er m å ntor p e n *Prise s regionko estiftelsen m r m le ø ta tr S m via m sa og gjenno ya. i Colombo unnakkara M i e rn e g g y b med inn

Mihidnkulasoonaya Suwakin Fernando

SÅRBAR LAGUNE Veien er ikke lang fra Munnakkaraya til hovedstaden Colombo, der presset på boligmarkedet øker. Motorveien gjør lagunen ved Munnakkaraya til et attraktivt område å bygge ut for dem som har penger. Fiskerne har allerede begynt å merke at yngleplasser og den viktige mangroveskogen er i ferd med å forsvinne. – Da motorveien til flyplassen ble bygget, ble deler av lagunen tatt. Mangroveskogen der var blant de beste yngleplassene for reker og scampi. Men nå er de borte. Det merker vi. Noen dager er det svært lite å få, sukker Fernando. For han og familien er hverdagen og fremtiden i stor grad avhengig av rekefangsten.

den faste oppkjøperen på markedet for 950 rupier (ca. 46 kroner). Fiskeren er fornøyd med det. Han bruker 300 rupier (ca. 14 kroner) på å kjøpe fisk til dagens middag – resten sparer han til vedlikehold av garnene. Det er en kostbar, men nødvendig utgiftspost. – For ikke lenge siden kjøpte jeg nye garn. For å få råd måtte jeg pantsette konas smykker, samtidig som jeg tok opp lån fra Munnakkaraya Thrift and Credit Cooperative Society. Men nå er lånet betalt ned og smykkene innløst. Organisasjonen er viktig for oss. Den har vært med å skape jobber, optimisme og muligheter. Uten den hadde det ikke vært enkelt her, forteller Fernando.

FRYKTER FOR FISKEPLASSEN Langs stranda ved Munnakkaraya har Fernando gjort båten sjøklar igjen. På katamaranen ligger garnene oppredd og klare til en ny dag og nytt fiske. I dag ble fangsten på omlag to kilo reker, som han solgte til

Formiddagssola er i ferd med å varme og den ene fiskeren etter den andre er på vei mot land og til markedet med dagens fangst. Det er ingen motor som lager bråk her – for her bruker fortsatt de fleste fiskerne fortsatt bare seil.

Sri Lanka Munnakaraya Colombo

www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Bjørn Stian Hellgren er siviløkonom og jobber som leder for Strømmestiftelsens mikrofinansavdeling. Vi har stilt ham noen spørsmål om jobb, økonomi og fattigdom. FØRSTE JOBB: Avisbud for Fædrelandsvennen.

Fattigdomsfellen 1. Hva betyr jobb for de fattiges økonomi? Det at en eller flere i husholdningen har en jobb, gjør at familien har en inntekt. Jo mer stabil den inntekten er, jo enklere er det for familien å planlegge økonomien sin, eller å stå i mot når uforutsette ting dukker opp. I tillegg tror jeg at det å ha en jobb gir mening til tilværelsen, man bidrar i samfunnet og man tar vare på familien sin. 2. Hvilke økonomiske utfordringer har man i familier der foreldre ikke er i jobb? Uten fast inntekt er det vanskelig, ja nærmest umulig å spare/legge seg opp penger. Uten en buffer, uten tilgjengelige midler, er familier utrolig sårbare dersom det skulle inntreffe en ulykke i familien, eller noe annet uforutsett skulle skje. I tillegg frarøves også mennesker uten tilgjengelig kapital verdifulle muligheter til å gjøre noe med sin økonomiske situasjon. Det hjelper lite at naboen din ønsker å selge deg en ekstra åkerlapp, slik at du kan dyrke mer grønnsaker og øke inntjeningen din, dersom du ikke har midler til å gjøre den investeringen. 3. Hvilke muligheter har fattige som havner i en vanskelig økonomisk situasjon? Mange støtter seg til familiemedlemmer, venner og bekjente. Dersom ikke det er mulig, finnes det et utall av lånehaier som tilbyr små lån til ekstremt høye renter. En av de store utfordringene fattige møter, er at de ikke har mulighet til å betale tilbake slike lånehaier. Rentene fortsetter å løpe, og man kommer inn i en ond spiral som det er umulig å komme ut av. En ikke uvanlig sparemåte er at man passer på hverandres penger. Jeg passer på din hundrelapp, og du passer på min hundrelapp. På den måten føles det ikke som om hundrelappen er min, og jeg kan ikke bruke av den. 4. Hvordan bør man ikke løse økonomiske utfordringer? En generell tommelfingerregel, som er like sann i Norge som i for eksempel Uganda, er at man aldri bør ta opp et lån for å betjene et annet – spesielt ikke dersom man ikke har en fast og sikker inntekt. Dessverre er det mange som ikke ser andre løsninger enn å ta opp et (kortsiktig) lån for å betale rentene på et annet kortsiktig lån. Og da går det fort galt. 5. Hvordan bør man løse økonomiske utfordringer? Finn ut hva det er behov for i lokalsamfunnet, kombinert med hva du selv er god på og ønsker å gjøre. Lag en plan for hva som må til for å komme i gang, hvor mye du kan regne med å tjene. Start i det små og sett alltid av et lite beløp til sparing. Kort sagt, begynn med å få oversikt over egen situasjon og dine egne muligheter. Det høres kanskje enkelt ut, men er langt fra enkelt i praksis. 6. Du har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom. Hvordan reagerer de når budsjettet går opp? Gjengangeren er lettelse, glede og en følelse av at hundre kilo forsvinner fra skuldrene. Når man ser at økonomien går rundt, bidrar det til realistiske fremtidsplaner. Det skaper grobunn for håp og drømmer. Mange opplever at de går fra å tenke kortsiktige løsninger til større drømmer og langsiktige planer. 7. Hvilke likheter ser du mellom nordmenn som sliter med økonomien og mennesker som lever i fattigdom i Bangladesh? Det går ut over livskvaliteten. Med lite penger mellom hendene, forsvinner fokuset bort fra den langsiktige planleggingen og over på hvordan man skal betale neste regning, eventuelt overleve til neste dag. Penger og inntekt blir altoppslukende og bidrar til en vond følelse.

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

8. Hva tenker du om jobbskaping som en strategi for å bekjempe fattigdom? Jeg tror det er en veldig riktig måte å tenke på. Jeg er overbevist om at små lån alene ikke løser verdens problemer, men kombinasjonen utdanning, yrkesopplæring og mikrofinans tror jeg fører til at mange mennesker får en solid plattform å stå på. En plattform de kan bruke til å jobbe seg ut av fattigdom og sårbarhet.

Bjørn Stian Hellgren

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

Siviløkonom og journalist Hallgeir Kvadsheim ble hele Norges økonomiske rådgiver da han ble programleder i TV3programmet Luksusfellen. Hvert år hjelper han mange nordmenn ut av økonomiske kniper. Vi har stilt ham noen spørsmål om jobb og økonomi. FØRSTE JOBB: Landbruksavløser på gården til foreldrene.

Luksusfellen 1. Hva betyr jobb for nordmenns økonomi? En trygg jobb med noenlunde stabil inntekt er grunnmuren i vår privatøkonomi. Selv noen få måneder uten jobb, kan få en familieøkonomi på skråplanet. Det ser vi dessverre altfor ofte i Luksusfellen. Man klarer ikke tilpasse forbruket og de månedlige utgiftene til den nye, lavere inntekten. Går arbeidsledigheten kraftig opp, får det store konsekvenser for norsk økonomi. Handelsnæringen kjenner det umiddelbart, men også boligmarkedet, børsen og rørleggeren. Selv dem som ikke blir direkte berørt av lavere sysselsetting, merker at folk blir mer sparsommelige. 2. Hvilke økonomiske utfordringer har man i familier der foreldre ikke er i jobb? I Norge har vi et økonomisk sikkerhetsnett for dem som havner utenfor jobbmarkedet, permanent eller i perioder. Men familieinntekten vil uansett synke uten jobb. Forbruket må senkes. Det betyr også at man må si nei til dataspill, nye mobiltelefoner og Tusenfryd. Men også de faste utgiftene må senkes, kanskje må man flytte til en billigere bolig eller si opp plassen på SFO. De økonomiske konsekvensene av å stå uten jobb får altså sosiale følger også for de minste i familien.

SPØRSMÅL & SVAR OM JOBB, ØKONOMI & FATTIGDOM

3. Hvilke muligheter har nordmenn som havner i en vanskelig økonomisk situasjon? De bør ringe banken. Hvis de har boliglån, kan avdragsfrihet hjelpe dem over kneika. Kanskje de kan få forskudd på lønn eller feriepenger hvis regningene hoper seg opp. Bedre det, enn forbrukslån. De har også mulighet til å få gratis økonomirådgivning gjennom NAV. Dessverre faller mange mellom to stoler: De får ikke mer hjelp eller lån fra banken, mens de får beskjed fra NAV om at de må ordne opp selv; de er ”for ressurssterke”. 4. Hvordan bør man ikke løse økonomiske utfordringer? Man bør ikke stikke hodet i sanden og håpe at det går over av seg selv. Det er heller ikke så smart å løse problemene med nye lån, med mindre du kan få samlet alle smålån og inkassobrev i ett, større lån med lavere rente.

5. Hvordan bør man løse økonomiske utfordringer? Ta kontakt med banken, ring dem du skylder penger. De fleste vil godta å utsette eller dele opp regningene. Kan du få avdragsfrihet, eller ta en ekstra jobb? Kan du selge ting fra garasjen via finn.no? Sjekk forbruket ditt via nettbanken. De aller fleste kan i perioder senke forbruket betydelig. Vær aktiv når du søker jobb, sett deg inn i bedriftene du vil jobbe for. Skreddersy søknaden, ikke bare send den samme til alle. 6. Du har hjulpet mange mennesker til å få orden på økonomien. Hvordan reagerer de når budsjettet går opp? Bare det å få et budsjett er en enorm lettelse for dem. Å få en oversikt, en plan på vei ut, er det de aller helst vil ha. Så lenge man får en slik plan, og er motivert for en livsstilsendring, klarer de aller fleste et stramt budsjett. De som lykkes, opplever at både en del psykiske og fysiske plager forsvinner. De får sove om natta, hodepine og stresset blir mindre, de blir gladere og får mer overskudd til resten av familien. 7. Hvilke likheter ser du mellom nordmenn som sliter med økonomien og mennesker som lever i fattigdom i Bangladesh? Jeg vet ikke om det er så mange likheter. Kanskje følelsen av utilstrekkelighet overfor sin egen familie, sårbarheten i det å ikke kunne forsørge dem man er mest glad i, at man behøver hjelp av andre? Samtidig er ulikhetene svært store. Uansett hvor mye man sliter økonomisk i Norge, får man som regel mat på bordet, vannet er rent og naturen frisk. Det er ofte den sosiale klassereisen som svir mest for nordmenn som sliter økonomisk, mens dette sjelden er tema for de fattige i Bangladesh. De har mer enn nok med å skaffe seg mat.

Hallgeir Kvadsheim

FOTO: ANNE MARIT STALLELAND

8. Hva tenker du om jobbskaping som en strategi for å bekjempe fattigdom? I og med at jobb er selve grunnmuren for folks privatøkonomi, i Norge så vel som Bangladesh, er jobbskaping kanskje det viktigste virkemiddelet for å få til en varig endring i folks liv. Ikke bare kan det skaffe mat på bordet, men også gi økt selvfølelse, mestring og bedre helse, fysisk og psykisk.

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

FOLK OM JOBB Mbabazi Tryphonia (34) Jobb: Detaljhandler og jordbruker Hjemsted: Rubirzi, nord i Uganda «Etter at mannen min forlot meg, ble min jobb ekstra viktig. Jeg kan ta vare på meg selv, sønnen min og foreldrene mine i landsbyen.»

Inger-Johanne Egeland Rodvelt (40) Jobb: Butikkeier, Syvende Himmel Hjemsted: Stavanger «Jobben min betyr veldig mye for meg. Det er både og jobb og en livsstil. Lønn betyr lite, så lenge man jobber med noe man trives med!»

Odong Remy (30) Jobb: Detaljhandler Hjemsted: Nebbi, nord i Uganda «Jobben min er viktig. På grunn av den kan jeg ta vare på familien min.»

Mamounata Tapsoba (36) Jobb: Lager og selger såper Hjemsted: Burkina Faso «Jeg lager egne såper som jeg selger. Inntekten min gjør meg i stand til å passe på at alle i familien er friske, og at jeg kan sende barna mine på skolen.»

Jonas Yengprakhon (62) Jobb: Sjåfør i Tine Hjemsted: Stavanger «Jobben betyr penger. Ingen penger – ikke noe liv. Det er enkelt.»

Adama Rosalie Kabore (26) Jobb: Lærer Hjemsted: Burkina Faso «Jobben min betyr å ha frihet til å sende barna mine til skolen. Den gir meg også mulighet til å skaffe meg et fremkomstmiddel, som en motorsykkel.»

Harouna K. Kabore (30) Jobb: Lærer Hjemsted: Burkina Faso «Jobben min betyr frihet til å dekke behov som tak over hodet og transport. Det gir meg også mulighet til å utvikle ferdighetene mine.»

Gi mennesker jobbm Gå til www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

Angelica Jasmine Cruz (22) Jobb: Student /Resepsjonist ved Rica Forum Hotel Hjemsted: Stavanger «I jobben min får jeg brukt min kunnskap og erfaring, og føler meg nyttig i samfunnet. Hver dag treffer jeg nye mennesker på jobb, og jeg trives veldig godt. Jeg er student, men har denne jobben i tillegg for å kunne tjene penger for å reise til Filippinene for å treffe familien min. Jeg sender også penger til dem.»

Amie Kabore (29) Jobb: Kjøper og lagrer kornprodukter for videresalg. Hjemsted: Burkina Faso «Fordi jeg har en jobb, kan jeg kle meg pent og sende barna til skolen.»

Bashir Qasemi (33) Jobb: Taxisjåfør i Norgestaxi Hjemsted: Stavanger «Jobben betyr alt. Viss man har jobb, har man respekt. Nå jobber jeg som taxisjåfør og driver eget transportfirma, men jeg har hatt mange ulike jobber gjennom hele livet. Som liten, da jeg vokste opp i Afghanistan, jobbet jeg blant annet som avisbud. Jeg begynte tidlig, og har lang og god erfaring med arbeidslivet.»

Irene Wakeni Muthei (31) Jobb: Frisør og husvert Hjemsted: Nairobi, Kenya «Jeg elsker jobben min. Takket være salongen min kan jeg tjene nok penger til å ta vare på meg selv. Jobben gir meg frihet og tar bort mange bekymringer.»

Oddny Torvanger Heggen (51) Jobb: Avdelingsbibiotekar/Barnebibliotekar ved Time Bibliotek Hjemsted: Stavanger/Kverneland «Jeg trives veldig godt i jobben min, og har jobbet ved Time bibliotek i 21 år. Jeg er barnebibliotekar og liker godt å jobbe med barn. Jeg elsker å lese barnebøker og fantasy. Og så er jeg spesielt opptatt av litteratur på nynorsk.»

Clarisse Oueadraogo (25) Jobb: Kakeselger Hjemsted: Burkina Faso «Jobben min gjør at jeg føler meg tilfreds. Den hjelper meg å ta vare på familien.»

bmuligheter! NB! Husk at alle som blir Jobbskapere i 2014, er med i trekningen av to el-biler! Trekning: 31. januar 2015.

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

Er du ungdom i et fattig land, er det ikke mange som jobber for deg. Sjansen er stor for at du er trengt inn i et hjørne av tapt skolegang og stengte dører. Og det du kunne trengt mest av alt, er en helt vanlig jobb.

Av Margrete Kilde Nes og Asle Stalleland, Strømmestiftelsen

INNBLIKK:

Jobbskaping blant ungdom I

2013 rapporterte International Labour Organization (ILO) om 73 millioner arbeidsløse ungdommer på verdensbasis. Av disse har mange aldri hatt en jobb, og i tillegg er mange millioner sysselsatt i usikre jobber med lav produktivitet og svært lav lønn. 85 % av alle unge mellom 15 og 24 år bor i utviklingsland. Afrika har den yngste befolkningen av alle regioner. Og den vokser. Ifølge African Economic Outlook vil andelen unge i Afrika bli doblet innen 2045. Dagens unge er en hardt prøvet generasjon, og faren er stor for at denne situasjonen vil eksplodere i årene som kommer. Lite vil bli viktigere enn å sørge for at ungdom får mulighet til å være med på å utvikle landet sitt i stedet for å ødelegge det. JOBB ER UTVIKLING ILO tegner et tydelig bilde av hva sysselsetting betyr. Det handler ikke bare om velferd for individet og familien, men like mye om ringvirkninger som fattigdomsreduksjon, økonomisk vekst og sosialt samhold. Alternativet for mange er det stikk motsatte – vold, narkotikamisbruk, ensomhet, depresjon eller selvmord. Mange tvinges inn i livsløp der de ødelegger seg selv, mens andre får livet brutalt ødelagt av mennesker rundt seg. Barneekteskap, trafficking til slaveri eller sexhandel, rekruttering til fundamentalistgrupperinger – mange står klare til å utnytte barn og unge som ikke har noe sikkerhetsnett rundt seg.

Lærlinger i Sør-Sudan: Ungdommer i full sving med å lære seg et yrke på landsbygda i Sør-Sudan. De ønsker seg jobber som kan bidra til å bygge opp landet og sikre fremtiden. FOTO: Jonas Halvorsen

Lite vil bli viktigere enn å sørge for at ungdom får mulighet til å være med på å utvikle landet sitt i stedet for å ødelegge det. UNGDOM MANGLER YRKESERFARING I rapporten «Africa at work» (McKinsey Global Institute 2012) er arbeidsgivere spurt om hva som er de viktigste grunnene til at de ikke ansetter flere. En viktig årsak er rett og slett manglende arbeidstrening. Særlig små bedrifter i de minst utviklede landene opplever at potensielle medarbeidere mangler helt grunnleggende kunnskaper om hva som skal til for å fungere i en jobb. Rapporten poengterer behovet for praktisk arbeidstrening i form av praksisplasser, lærlingplasser og andre serviceprogrammer som kan være med på å utvikle de egenskapene som arbeidslivet trenger. Tall fra Sør-Afrika viser at selv noen få måneders arbeidserfaring kan tredoble sjansen til å få en fast jobb. – Selv om det generelle utdanningsnivået har steget i Afrika de senere årene, er altfor lite av utdanningen praktisk rettet mot fag som arbeidsgiverne trenger, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Øyvind Aadland. LÆRLINGEORDNINGER Strømmestiftelsen har mange års erfaring med utdanning og mikrofinans

og har sett tusenvis av ungdommer skaffe seg en inntekt ved egen hjelp. Generalsekretær Aadland er nå klar til å utvide denne satsingen. – Både Strømmestiftelsen og ungdommene vi jobber med ser at det trengs en komponent til. Koblingen til det etablerte arbeidslivet har vært for svak, og vi trenger flere kontaktpunkter mellom arbeidsvillig ungdom og bedrifter med behov for arbeidskraft, sier Aadland. Strømmestiftelsen vil derfor framover satse mer på å koble ungdom til næringslivet, særlig gjennom lærlingeordninger. – Vi tror på ungdom som mange har gitt opp, og som veldig ofte ikke tror på seg selv. Vi tror at det finnes en annen vei videre. En jobb, en inntekt, et sted der noen trenger det du kan bidra med. Derfor er jobbskaping et stort fokus for Strømmestiftelsen i dag og vil ble enda viktigere i årene framover, sier Aadland.

ND jobbskaperavisa A L

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

GA SIN O I R BEN K L B FO M JO O

Arbeid gir mulighet og identitet Tekst og foto: Arild Vik

Joao Matos fra Portugal vet hva arbeidsløshet gjør med mennesker. Det har han opplevd i nær familie. - Arbeid er viktig for identitet og selvbilde, og jeg er svært glad for muligheten jeg har fått som ingeniør i Norge, sier han.

ortugal har vært gjennom en svært krevende tid. Min fars bedrift la ned, og han har vært arbeidsledig i flere år. Det har vært svært vanskelig for hele familien. Jeg har sett hvor viktig det er å ha en jobb, forteller Matos. Vi møter ham hos bedriften IK-Norway på Forus. Her har 28-åringen jobbet ett år som ingeniør i avdelingen Pipe Intervention. Han fikk muligheten til å reise til Norge etter endt mekanisk ingeniørutdanning i Portugal. – Jeg kommer fra Sør-Portugal, og der har det vært stor mangel på arbeidsplasser de siste årene. Flere av vennene mine går arbeidsledige eller har strøjobber, mens andre har reist ut av landet som meg. VIKTIG FOR SELVBILDET Kontakten med IK-Norway fikk han under en jobbmesse i Portugal. Der var den norske bedriften tilstede. – Jeg leverte min CV og kom på intervju samme dag. Det gikk ikke lang tid fra jeg var på intervju til jeg var på plass i Norge, forteller han.

Det var i 2006 den første utlendingen ble ansatt. I dag har de 18 nasjonaliteter ansatt på kontoret i Norge. – Jeg har sans for et flerkulturelt miljø, og har ledet andre bedrifter der vi har fått til et godt internasjonalt miljø. Først var det litt tilfeldig at vi ansatte folk fra blant annet Sør-Europa, men nå satser vi bevisst på å ha et flerkulturelt miljø. Men hovedgrunnen til å ansette Joao og andre utlendinger er at de har en kompetanse som vi har behov for, sier Eriksson. – Hva betyr et internasjonalt miljø i en bedrift? – Jeg opplever at vi har et spennende flerkulturelt samspill. Miljøet i bedriften blir romsligere, og et mangfold blir akseptert. De som jobber her får respekt for ulike personligheter. Jeg tror at de norske som jobber her har mest igjen for et slik miljø.

– Hvordan det? – Nordmenn er ofte fordomsfulle. Disse fordommene forsvinner her hos oss. Våre norske ansatte ser at utlendingene er dyktige fagfolk og hyggelige mennesker, sier Eriksson. DESIGNER SPESIALVERKTØY Som ingeniør hos IK-Norway jobber Matos med design av spesialverktøy. Han er med i både utviklingsfasen, følger produksjonen og følger også opp testing og operasjoner. - Jeg får være med i utviklingen av prosjekter fra A til Å. Det er både spennende, utfordrende og utviklende. – Hvordan er livet i Norge? – Jeg opplever nordmenn som gjestfrie. Så langt har jeg ikke lært meg mye norsk, og det gjør det

– Hva betyr arbeid for deg? – Arbeid er svært viktig. Det gir meg utfordringer, og jeg får utvikle meg innen mitt fag. I tillegg er det viktig for meg sosialt. Jeg har mange gode kollegaer. Jeg vet at arbeidsledighet gjør noe med selvbildet, forteller han. 18 NASJONALITETER Christian Bull Eriksson er daglig leder hos IK-Norway. Bedriften startet opp i 1987 og har ekspandert kraftig siden 2006. I dag har bedriften 82 ansatte i Norge.

FOLK OM JOBB

Som ingeniør hos IK-Norway jobber Matos med design av spesialverktøy. Han er med i både utviklingsfasen, følger produksjonen og følger også opp testing og operasjoner.

Amani Ndege (42) Jobb: Kyllingbonde Hjemsted: Mwanza, Tanzania «Å jobbe og spare har forbedret livskvaliteten til meg og familien. Jeg kan betale skolepenger for barna mine og gi familien et tryggere sted å bo.»

Eli Ulveseter (45) Jobb: Senterleder, M44 Hjemsted: Bryne «Jobben er en veldig stor del av livet mitt, og jeg har stor arbeidsglede. Som senterleder får jeg være med og bidra til at også andre opplever arbeidsglede. Det er utrolig givende!»

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

FAKTA IK Group • Startet opp i 1987 • Leverer nisjeteknologi og løsninger til rør og rørledninger for olje og gass. • Består av IK-Norway, IK-UK og IK-Saudi • Har 82 ansatte som jobber på Forus

Som ingeniør hos IK-Norway jobber Matos med design av spesialverktøy. Han er med i både utviklingsfasen, følger produksjonen og følger også opp testing og operasjoner.

litt vanskelig sosialt. På arbeidsplassen har jeg det svært bra, og jeg opplever at bedriften har behov for min kompetanse og satser på meg. – Noe negativt med ditt første år i Norge? – Ja. Prisene er veldig høye. Men heldigvis er lønningene tilsvarende, sier han og ler. STORT MANGFOLD De fleste utlendingene hos IK-Norway jobber som ingeniører, og kommer fra blant annet Polen, Russland, Bosnia, Romania, Portugal, India, Nepal, Sri Lanka, Iran, SørAfrika og USA. Matos har alltid hatt en drøm om å jobbe i oljenæringen og få oppleve å komme ut på en oljerigg. Den drømmen har han nå fått oppfylt. – Jobben jeg har i Norge vil gi meg muligheter til å lære mye nytt, og etter hvert kan denne erfaringen gi meg muligheter innen olje og gass i Portugal i framtiden.

Béatrice Nnkiema (32) Jobb: Koordinator innen mikrofinans Hjemsted: Burkina Faso «For meg, betyr jobben frihet, selvrealisering og selvtillit.»

IK-Norway har ikke hatt noen større kampanjer for å tiltrekke seg ingeniører fra utlandet. De var med på en messe i Portugal, der blant annet Matos ble rekruttert. Ellers kommer søknadene direkte via mail. – Hvilke praktiske konsekvenser har et internasjonalt miljø for bedriften? – Vi er allerede et internasjonalt selskap med fabrikk i England og kontor i Saudi Arabia. Det betyr at vi må ha all kommunikasjon på engelsk. Når vi ansetter nye folk her i Norge som kommer fra utlandet har vi ikke noe spesialopplegg for dem. De er selvhjulpne, men vi oppfordrer alle til å ta norskkurs og betaler for dette. – Har dere mange som slutter hos dere? – Nei. Vi har ekspandert og ansatt mange nye de siste årene, men vi ser at de som har vært her i mange år fortsetter. Vi har heller ikke problemer med at utlendinger blir her en kort periode. De

Udara Lucy (51) Jobb: Pottemaker Hjemsted: Nebbi, nord i Uganda «Jeg er glad jeg er i stand til å jobbe og tjene penger. Jeg trenger jobben for å kunne dekke utgifter som medisiner, og for å skape en fremtid for barna mine.»

kommer for å bli, både i landet og som medarbeidere her, sier Eriksson. STØTTE FRA DE HJEMME – Joao, hva tenker du om framtiden? – Nå har jeg egentlig nok med å absorbere oppstarten og livet i Norge. Jeg har ikke noen tanker om hvor lenge jeg skal bli i Norge. Trivselen i både land og jobb er høy, og slik jeg har det nå ser jeg ingen grunn til å reise. – Hva synes familien din om at du jobber i Norge? – De forstår mitt valg, og særlig min far har støttet meg. Han hadde selv mulighet for mange år siden til å reise utenlands for å jobbe, men takket nei. Det angrer han på. Derfor synes han det er både riktig og spennende at jeg har grepet denne muligheten, sier han.

Trafikkbetjent T26 (41) Jobb: Trafikkbetjent Hjemsted: Stavanger «Det betyr ganske mye å ha en jobb. Da er man ikke avhengig av andre. Det er mange som tror at det er forferdelig å jobbe som trafikkbetjent, men det stemmer ikke. 95 % av jobben er kjekk. Det er en allsidig jobb, der jeg kan veilede og hjelpe folk. Jeg anbefaler andre å få seg jobb som trafikkbetjent.»

D N N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4 LA N 28 jobbskaperavisa A I G RO EN S I Berta Lende Røeds egne erfaringer gav ideen til å lage den gode samtalen på boks. LK OBB O F MJ Hun har skapt sin egen arbeidsplass, og salgssuksess gir mulighet til både videreutvikling av O konsept og bedrift.

Selger samtale på boks

Tekst og foto: Arild Vik For nå kan Berta styre dagene slik hun ønsker selv om det er svært travelt. Boksen ble lansert i november 2013. Så langt har hun solgt 6000 bokser. Konseptet er lansert i Danmark, og hun har store planer for hvordan konseptet kan videreutvikles.

– Når vi var nyforelsket, var vi jo naturlig nysgjerrige på hverandre. Så opplevde vi det som mange andre gjør. Etter en lang dag med arbeid, barn og mas, landet vi i sofaen. Ungene var endelig i seng, og mannen min og jeg hadde litt tid for oss selv, gjerne foran TV eller andre skjermer. De gangene vi ble enige om å skru av og heller prate litt, merket jeg at de mest spennende samtalene ikke alltid kom på løpende bånd. Det ble gjerne ”Ja, hvordan går det på jobb?” eller noe med ungene. Hva gjør en da, spør Berta Lende Røed.

– Hva betyr arbeid for deg? – Arbeid er viktig. Vi må ha arbeid for å få inntekt, men jeg har ikke utviklet FuelBox for å tjene meg rik. Jeg har et sterkt behov for å jobbe med noe jeg brenner for, og det har jeg nå mulighet til å gjøre. Motivasjonen min er å bidra til å gjøre en forskjell, å berøre. Tilbakemeldinger fra mange par om at de har fått et nytt og bedre forhold, eller bare hatt en utrolig morsom og underholdende kveld, er det som motiverer meg mest, sier hun.

Dette var starten på det som i dag er blitt FuelBox. Med fire barn og en travel hverdag, opplevde hun at det gikk lenger og lenger tid mellom hver gang hun og ektemannen hadde den gode samtalen. Vi møter gründeren hjemme på Bryne. Etter at salget tok av, har hun flyttet kontoret ut i garasjen. Her har hun litt av lageret, og her pakker hun alt som skal sendes ut hver uke. FRA KONVOLUTT TIL BOKS Hun begynte å skrive ned spørsmål som hun ønsket å stille mannen, og enda viktigere, spørsmål hun ønsket at han skulle stille henne. Det var om alt fra verdispørsmål, drømmer, sex og økonomi, til barneoppdragelse og karriere. Disse spørsmålene samlet hun i en konvolutt. En kveld tok hun fram konvolutten. – Vi trakk spørsmålslapper fra konvolutten hver vår gang, men rakk ikke så mange. Det ble en magisk kveld. For hvert spørsmål genererte nye samtaler, og vi ble sittende og snakke til langt på natt, forteller hun.

FOLK OM JOBB

Deretter snakket hun med flere bekjente om konseptet, og hun fikk støtte fra Innovasjon Norge.

Salget har gått svært bra siden starten i november 2013. Mange esker med FuelBox er båret inn i garasjen på Bryne, og 6000 bokser er allerede pakket og sendt ut til hele landet.

– Men du tjener også bra på dette? – Jeg har tatt ut vanlig lønn siden salgsstarten i november. Det er jeg veldig fornøyd med, sier hun.

VILLE JOBBE MINDRE Berta Lende Røed hadde sammen med ektemannen, Thomas Lende Røed, blitt enig om at hun skulle jobbe litt mindre. Tidligere jobbet Berta innen salg og kommunikasjon.

VIDEREUTVIKLER PROSPEKTET I tillegg til boksen for par, har hun også utviklet en venneversjon. Nå kommer også en familieversjon og versjonene ”Lederutvikling” og ”Teamutvikling” for næringslivet. Hun jobber også med konsepter rettet mot både elever i skolen og eldre, samt at FuelBox på skreddersøm for ulike bedrifter er godt igang. Ideen bak alle disse versjonene er å skape gode samtaler som engasjerer og underholder, samtidig som de tar vare på, utvikler og styrker individer og relasjoner.

– Ideen om FuelBox kom parallelt med nedtrapping av annen jobb, forteller Lende Røed. – Har det blitt noe av nedtrappingen? – Nei. Men jeg har kunnet jobbe hjemmefra, og det har vært viktig for meg i den perioden vi er i nå, sier hun.

– Hva er viktig når en skal skape sin egen arbeidsplass? – Først og fremst var det viktig at jeg selv trodde på det jeg skulle levere. I tillegg var det veldig spennende å få tilbakemelding fra andre på FuelBox. De rundt meg likte ideen, men det betyr

Konvolutten ble til en boks. ”FuelBox – Den gode samtalen på boks”.

Marc Dudley (30) Jobb: Service Manager ved Rica Forum Hotel Hjemsted: Stavanger «Jobben min betyr alt. Jeg var alvorlig syk og nær ved å dø. Jobben er min identitet. Den får meg til å føle at jeg har noe å bidra med til verden. Gjennom jobben får jeg også mulighet til å utvikle meg, og det er viktig for meg.»

Ami Rouamba (28) Jobb: Lærer Hjemsted: Burkina Faso «Takket være jobben er jeg selvstendig, og jeg kan kjøpe mat og sørge for helsen min.»

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

FAKTA FuelBox - Den gode samtalen på boks. En boks som skaper gode samtaler som engasjerer og underholder, samtidig som de tar vare på, utvikler og styrker individet og relasjonen. Det er lansert både parversjon, venneversjon, familieversjon og 2 versjoner for bedrifter. Gründer Berta Lende Røed fra Bryne står bak konseptet.

ikke alltid at konseptet er salgbart til folk flest. Da responsen utenfra var bra så som den var, var det egentlig bare å gi gass og satse 100 prosent. – Hva gir deg mest glede i dette arbeidet? – Hver gang jeg pakker en FuelBox og sender ut til forskjellige steder i landet, så tenker jeg på det paret og den familien som nå vil få glede av min boks og kanskje til og med hjelp til å ta vare på sitt parforhold. Det motiverer og gir enorm glede. Å bety en forskjell for folk er noe vi alle ønsker, og det opplever jeg at jeg får gjøre gjennom Fuelbox, sier hun.

kjenner på vanlige utfordringer i en vanlig hverdag. Jeg har selv erfart et samlivsbrudd, og brenner for å skape et lavterskeltilbud for par som ønsker å jobbe med å ta vare på forholdet sitt, sier hun. I parversjonen har hun fått kvalitetssikret innholdet fra Modum Bad. Hun jobber med andre fagpersoner i de andre versjonene. – Det er godt og viktig å ha fagpersoner i ryggen når en lager et slik konsept, sier hun.

FRA EN VANLIG KVINNE Lende Røed har studert lærerfag og psykologi, men har de siste årene jobbet med foredrag og kurs innen kommunikasjon, salg og salgscoaching.

FLERE TEMA Parversjonen innholder 10 kategorier: Meninger, holdninger og verdier, Jobb og karriere , Erotikk, sex og samliv, Fremtid, fortid og nåtid, ”Snikksnakk”, Familie, barn og økonomi, Interesser, fritid og venner, Kjærlighet og romantikk, ”Minefelt” og Mine, dine og våre.

– Jeg ville ikke at dette skulle være et opplegg utarbeidet av profesjonelle samlivsterapeuter. Det er heller ikke et terapeutisk verktøy. Spørsmålene og temaene kommer fra en helt vanlig kvinne som

– Det er 170 kort med åpne spørsmål fordelt på disse kategoriene, og det er en viss spenning og underholdning i det å trekke spørsmål fra boksen. Her får vi mulighet til å snakke om viktige, mor-

Berit Hårr (28) Jobb: Mottaksleder/informasjonskonsulent ved Hå Mottakssenter Hjemsted: Bryne «Jobben min er meningsfull. Jeg møter mange ulike personligheter, og lærer mye av å møte mennesker som er i en såpass annerledes livssituasjon enn meg. Å ha en jobb betyr at man har mulighet til å leve det livet man vil. Jeg trenger å jobbe for å betale både de nødvendige og de unødvendige utgiftene mine.»

Jacques Kabore (27) Jobb: Lærer Hjemsted: Burkina Faso «Det er en lettelse å ha en jobb. Det betyr at jeg kan forsørge familien min.»

somme og engasjerende sider ved samlivet og livet generelt på en ufarlig måte. Spørsmålene er blant annet: Hvordan tror du andre beskriver oss som par? Hva er det beste med å komme hjem etter en reise? Hvilke forventninger mener du jeg har som er vanskeligst å leve opp til? Hvordan tror du våre barn beskriver oss som foreldre? – Hvor stort kan dette bli? – Jeg har mange ideer og ser at dette kan vokse seg stort. Det betyr etter hvert at jeg må vurdere å ansette noen. Jeg har allerede en veldig dyktig samarbeidspartner i Oslo, som bidrar både på utvikling og markedsføring av FuelBox. Konseptet har jeg et sterkt eierskap til, og jeg vil ha oversikt over utviklingen og ha det siste ordet når ting skal avgjøres. Jeg ønsker at bedriften vokser og utvikler seg, men ikke for enhver pris, sier Berta Lende Røed.

SKAP JOBBMULIGHETER!

www.jobbskaper.no

D GA SIN O I R BEN K L B FO M JO O

N jobbskaperavisa LA

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

God hjelp p책 v Tekst og foto: Arild Vik

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

jobbskaperavisa

veien tilbake Aleksander Seldal var den beste CNC-lĂŚrlingen hos Aarbakke og deltok i verdensmesterskapet i yrkesfag. Det var fĂ¸r bilulykken i 2008 og en mĂĽned i koma.

jobbskaperavisa

ammen med to kamerater er Sandnes-gutten Aleksander på tur fra Kvinesdal til hotellet Utsikten, der de bor denne helgen. Guttene har vært ute og handlet litt chips og cola, og på vei tilbake mister sjåføren kontrollen i en høyresving. Bilen havner i grøfta og blir deretter kastet tilbake i veibanen, hvor den blir liggende på taket. Aleksander sitter i baksetet, og blir sittende fastklemt. Han blir fraktet med ambulanse til sykehuset i Flekkefjord og deretter fløyet med luftambulanse til Stavanger. Skadene er omfattende. Hjerneskade, brudd på flere ribben og skade på begge lungene. – Legene trodde ikke jeg noen gang kom tilbake igjen i jobb, sier han.

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

ikke husker, men er blitt fortalt. I dag virker han tilsynelatende frisk, men har fortsatt utfordringer etter ulykken. Han har mistet følelsen for når han er sulten, han har problemer med synet og venstrehånden fungerer ikke optimalt. - Hvordan har du det i dag? - Jeg går jevnlig til fysioterapeut og er i opptrening, men livet i dag er veldig bra sammenlignet med det jeg ble forespeilet etter ulykken. Jeg er jo på jobb og kan maskinere, sier han stolt. FULL STØTTE AV ARBEIDSGIVER Aleksander bestemte seg tidlig for at han skulle tilbake i arbeid. Og han fikk full støtte fra arbeidsgiveren. De har vært med ham siden ulykkesdagen like før jul i 2008.

– Jeg husker ikke noe fra ulykken eller fra tiden etterpå.

Aleksander hadde fått fagbrevet som CNC-operatør året før ulykken, og hadde en ansvarsfull jobb som CNC-operatør på den største maskinen hos Aarbakke. Svein Ødegård er i dag innkjøper hos Aarbakke, men i 2008 var han formann på Aleksanders skift. Han fikk beskjed av personalsjef Hans Olav Frette noen dager før juleferien om å komme opp på kontoret.

Han ble operert like etter ulykken og lå en måned i koma. Hjerneskaden var omfattende. – Kirurgen fikk koblet ledningene i hodet riktig, for jeg kan både gå, snakke og jobbe, forteller han fornøyd.

– Jeg fikk da beskjed om ulykken med Aleksander. Vi samlet alle på hans skift og informerte om ulykken, og det var en tøff periode for mange av hans kollegaer. Aleksander lå i koma, og vi visste ikke hvordan det ville gå.

Humøret har vært viktig. Og pågangsmotet. Han forteller om ulykken, dagene etterpå og tiden i opptrening. Det meste er opplevelser han selv

Både Ødegård og Frette holdt kontakten med familien, og de reiste inn på besøk til Aleksander etter at han hadde våknet fra koma. Da hadde de

LANG VEI TILBAKE I dag treffer vi ham hos Aarbakke AS på Bryne. 28-åringen har hatt en tøff og lang vei tilbake til arbeidslivet. Det har gått seks år siden ulykken i Kvinesdal.

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

– Jeg er en optimist, og er ikke sur eller bitter for det som skjedde. Optimismen og viljen har tatt meg tilbake til livet og jobben, sier Aleksander Seldal (28) fra Sandnes.

med seg en signert Bryne-drakt. Humor og godt humør har alltid vært viktig for både Aleksander og hans kollegaer hos Aarbakke. – Jeg tok på meg drakten, men det blir nok den eneste gangen i mitt liv at noen ser meg i Bryne-drakt, forteller Aleksander og ler. Han er en ivrig Viking-supporter. SIKKER PÅ Å KOMME TILBAKE Allerede første gang de to kollegaene fra Aarbakke møtte Aleksander, forsikret ham dem om at han skulle komme tilbake i arbeid. Ikke alle var like sikre på det. – Turen hjem etter det første besøket, var tung for både meg og Hans Olav. Legene var usikre på om Aleksander noen gang ville ha mulighet til å arbeide igjen, og vi var redde vi hadde mistet en god kollega, forteller Ødegaard.

Høsten 2009 var Aleksander (i midten) tilbake igjen hos Aarbakke. Først var det én time én dag i uken. Dette ble utvidet etter hvert. Aarbakke tilpasset arbeidsoppgavene til Aleksanders kapasitet. Personalsjef Hans Olav Frette (t.h) og formann Svein Ødegård (t.v) har fulgt opp Aleksander hele opptreningsperioden.

I 2007 var Aleksander den beste CNC-lærlingen hos Aarbakke. Han fikk 2. plass i NM i yrkesfag, og reiste sammen med en annen operatør til Japan, der de kjempet mot andre unge CNC-operatører fra rundt 20 land. Konkurransen WorldSkills Competition blir også kaldt verdensmesterskap i yrkesfag.

jobb og i andre situasjoner som krever mer innviklete handlinger.

– Hvorfor er dere i Aarbakke så engasjerte i Aleksander? – Han er en god kollega, og vi hadde ikke lyst til å miste ham. I tillegg er han en veldig dyktig fagmann. Hos oss har vi alltid hatt tradisjon for å strekke oss langt for å få folk tilbake igjen i jobb. Her har vi ledelsen i ryggen, sier Ødegård. – Hvordan opplevde du støtten fra Aarbakke? Jeg hadde ikke noen forventinger om at de ville gjøre så mye for å få meg tilbake i jobb igjen. Det har vært svært viktig for meg, og har også vært viktig for både humør og motivasjon, sier Aleksander.

– Hvor viktig er arbeid for deg? –Det er viktig å oppleve at en bidrar med noe, det gjelder både egen inntekt og bidrag til Aarbakke og samfunnet. For meg var det ikke noe reelt alternativ å bli sittende hjemme i stolen og se på fjernsyn.

TILRETTELA OPPGAVENE Høsten 2009 var han tilbake igjen hos Aarbakke. Først var det én time én dag i uken. Dette ble utvidet etter hvert. Aarbakke tilpasset arbeidsoppgavene til Aleksanders kapasitet. En spesialist i nevrokirurgi mente at Aleksander ville ha problemer med å fungere i en avansert

– Jeg ville vise at han tok feil. I begynnelsen var det lite jeg kunne bidra med på jobb, men det var veldig kjekt å få komme ut og føle at jeg gjorde noe fornuftig.

Veien tilbake til arbeid har ikke vært lett. Mye trening og hardt arbeid har ført ham der han er i dag. I dag kjører han bil, jobber fullt og har nettopp giftet seg. – Jeg er en optimist, og er ikke sur eller bitter for det som skjedde. Optimismen og viljen har tatt meg tilbake til livet og jobben.

jobbskaperavisa

N U MME R 2 S E PT E M B E R 2 0 1 4

Vi er jobbskapere! Møyfrid Bjorland (61) Administrasjonskoordinator fra Bryne «Jeg har stor tillit til Strømmestiftelsens arbeid. Å ha en jobb er med på å gi et menneske selvtillit og verdighet. Jeg vil bidra til at flere får oppleve dette. Derfor er jeg jobbskaper».

Geirmund Hansen (26) Artist fra Stavanger «For meg betyr jobb tilhørighet i samfunnet, samtidig som det betaler regningene og gir meg mulighet til å finansiere musikken min. Jeg støtter Strømmestiftelsens visjon om en verden uten fattigdom. Derfor er jeg Jobbskaper.»

Ann Iren Pedersen (26) Sosionom fra Kverneland «Jeg er Jobbskaper fordi jeg synes det er viktig å være med på noe meningsfullt som er bærekraftig. Jeg tror på selvstendiggjøring og å gi andre en sjanse. Det er et viktig og meningsfullt arbeid som drives av Strømmestiftelsen».

Ingrid Karin Aas (26) Lærer fra Stavanger «Jeg er Jobbskaper fordi jeg vil bruke pengene mine til noe meningsfylt som kan hjelpe andre. Jeg synes det er flott å kunne bidra til at personer som kanskje har det vanskelig, får en jobb som de kan leve av».

Bli med, du også!

Synneva Erland (46) Gründer frå Bryne «Dette handlar om verdighet. Difor er eg jobbskapar».

Miriam Haugland (28) Lærer fra Bryne «Jobb gir mening, følelsen av å bidra og inntekt til familien. Jeg ønsker å bidra til å gi flere mennesker muligheten til jobb. Derfor er jeg jobbskaper!»

www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U M M E R 2 SE P TE MBE R 2014

Vi hjelper folk i gang Vi bygger stiger. Helt spesielle stiger. På disse stigene klatrer mennesker til et bedre liv. Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen med et ambisiøst mål: Vi skal utrydde fattigdom! Stigene er middelet for å nå dette målet. Mange bruker våre stiger. Hvert eneste år. I Mali klatret Sanou tilbake til skolegang og trygghet. Maria i Bolivia fikk yrkestreningen og mikrolånet som gjorde henne i stand til å komme i arbeid og forsørge sin familie. I Bangladesh tok tenåringen Rupali stegene som ga kontroll over eget liv, slik at hun unngikk skjebnen som sexslave. Hvert år viser historier som disse, og historiene til mer enn seks hundre tusen andre, at vår kamp mot fattigdom nytter. På våre stiger står det ikke «Made in Norway». Riktignok er det her i Norge vi henter de økonomiske ressursene som gjør oss i stand til å hjelpe. Men stigene bygges på de stedene rundt om i verden der de skal brukes. Arbeidstegningene utvikles også der, av våre lokalt ansatte sammen med de som skal bruke dem. De som selv kjenner

problemene på kroppen, vet også hvordan stigen bør bygges som skal hjelpe dem oppover. Når vi lykkes i vårt arbeid, er det fordi den lokale forankringen er så sterk i hvert enkelt prosjekt. Kvalitetsstempelet på våre stiger er «Made in Uganda» eller «Made in Nepal».

er en stor bidragsyter. Kostnadene holder vi nede, blant annet gjennom at vi bare har lokalt ansatte i våre prosjekter. Vi ønsker åpenhet og evaluerer hele tiden vår innsats for å sikre varige resultater. Slik finner vi ut hva som virker best, og kan endre på det som ikke fungerer.

Arbeidet vi gjør skaper varige endringer. Redskapene vi bruker for å oppnå dette, er utdanning og mikrofinans i form av smålån, sparemuligheter og forsikring. Kunnskap og økonomiske muligheter bidrar til mer enn at mennesker får dekket sine materielle behov. Det gjør også at mennesker lettere ser sine talenter og evner, og får kraft til å ta dem i bruk. Da skjer det gode ting. Ikke bare for det enkelte mennesket som tar første steget på stigen. Ofte følger hele lokalsamfunnet etter. Vår lokale modell gjør at ringvirkningene fortsetter også etter at vårt arbeid er avsluttet, fordi kompetansen og kunnskapen blir værende.

Starten på det som i dag er Strømmestiftelsen, var ett menneskes brennende iver etter å hjelpe sine medmennesker. Fra denne enmannsvirksomheten har Strømmestiftelsen utviklet seg til en internasjonal og profesjonell utviklingsorganisasjon. Men noe er fortsatt det samme: fra utgangspunktet til i dag er inspirasjonen for vårt arbeid Jesu liv og lære. Og et glødende engasjement for de fattigste. Derfor fortsetter vi å lage stiger. Slik at stadig flere kan klatre ut av fattigdommen. Vi gir dem muligheten. Det kan du også gjøre!

Vi er avhengig av små og store gaver fra private givere, bedrifter og andre samarbeidspartnere for å kunne bygge mange stiger. Også det offentlige

Her skapes jobbmulighetene! Les mer på www.strommestiftelsen.no

NEPAL BANGLADESH MALI

MYANMAR

NIGER

BURKINA FASO

SØR- SUDAN UGANDA

SRI LANKA

KENYA TANZANIA

PERU BOLIVIA

JOBBSKAPERAVISA er utgitt av Strømmestiftelsen i Kristiansand. Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal • REDAKTØR: Siv Iren S. Kolstad • JOURNALISTER: Arild Vik, Siv Iren S. Kolstad, Egil Mongstad, Asle Stalleland, Margrete Kilde Nes • GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen, Strømmestiftelsen TRYKK: Schibsted Trykk, Stavanger • OPPLAG: 85.000 • ADRESSE: Skippergaten 3/5, boks 414, 4664 Kristiansand • TELEFON: 03002 EPOST: postkrs@stromme.org • www.jobbskaper.no • www.strommestiftelsen.no Strømmestiftelsen er medlem av Innsamlingskontrollen

Sammen skaper vi 10.000 jobbmuligheter i september. Investerer du 250 kroner i måneden, skaper du jobbmuligheter til fem mennesker i året. Det gir fattige familier i Afrika og Asia en tryggere hverdag.

Bli med, du også! jobbskaper.no

El-bilene er sponset i sin helhet av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Bilene trekkes 31.januar 2015 blant betalende, nye jobbskapere fra perioden 11.september-31.desember 2014.

Bli Jobbskaper – vinn el-bil! Alle nye Jobbskapere i perioden 11. september og ut 2014 blir med i trekningen av en e-Golf og en e-UP! Se jobbskaper.no eller send SMS: JOBB til 03002 [ 250 kr. pr. mnd. ]