Jobbskaperavisa 2016

jobbskaperavisa

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

LES MER: Jobbskaping – en global utfordring s. 2 • Når barnet er forsørgeren s. 6 • Mr. Toys lager leker s. 9 Vi støtter Jobbskaper, så klart s. 10 • Det er servert s. 12 • Shipas idé ble familiens gullegg s. 16 På jobb i helvete s. 20 • Hva betyr det å ha en jobb? s.22 • Fattigdomsfellen og luksusfellen s. 33

2

jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Jobbskaping – en global utfordring E

n jobb er mat på bordet og grunn til å stå opp om morgenen. En jobb er trygghet, tilhørighet og følelsen av å bety noe. En jobb er selve fremtidsmuligheten – både for deg selv og landet du bor i.

Bor du i ett av Strømmestiftelsens prosjektland, er det ikke mange som jobber for deg. Sjansen er stor for at du er en av veldig mange som er trengt inn i et hjørne av tapt skolegang, utrygghet hjemme, få voksne forbilder, mistenkeliggjøring og stengte dører. Det du kunne trengt mest av alt, er en helt vanlig jobb.

STADIG FLERE UTEN JOBB I dag er det over 200 millioner arbeidsledige voksne i verden, 75 millioner av disse er ungdom. Mange har aldri hatt en jobb, og i tillegg er mange millioner sysselsatt i usikre jobber med svært lav lønn.

Samtidig må 168 millioner barn arbeide for å overleve. Dette henger ofte sammen med at foreldrene ikke har stabil nok inntekt til å brødfø familien. Alle barn har rett til å være barn, og å gå på skole, men det er en lang vei å gå før alle barn i verden får rettighetene sine innvilget. Et viktig steg i riktig retning, er å få foreldrene inn i stabile jobber med anstendig lønn.

JOBB ER UTVIKLING International Labour Organization (ILO) tegner et tydelig bilde av hva sysselsetting betyr. Det handler ikke bare om velferd for individet og familien, men like mye om ringvirkninger som fattigdomsreduksjon, økonomisk vekst og sosialt samhold. Alternativet for mange er det stikk motsatte – vold, narkotikamisbruk, ensomhet, depresjon, selvmord eller migrasjon.

Mange tvinges inn i livsløp der de ødelegger seg selv, mens andre får livet brutalt knust av mennesker rundt seg. Barneekteskap, menneskehandel til slaveri- eller sexindustrien, rekruttering til fundamen-

Hva betyr din hjelp?

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

Du styrker foreldre.

De får muligheten til å skape seg en jobb, så de kan forsørge barna sine, gi dem trygghet, tak over hodet og mat hver dag.

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 3

w w w.jobbsk aper.no

talistgrupperinger – mange står klare til å utnytte de som ikke har noe sikkerhetsnett rundt seg. Dette gjelder spesielt sårbare, frustrerte unge mennesker.

HELE VERDENS UTFORDRING Når mangelen på alternativer og jobb driver mennesker til desperate handlinger, stopper ikke problemet ved et lands grenser. Frustrerte og desperate mennesker gir gode rekrutteringsmuligheter til internasjonale terrornettverk. Mange flykter fra landet sitt for å lete etter muligheter i andre verdensdeler. Tusenvis risikerer livet sitt under flukt, på jakt etter et bedre liv. Et viktig bidrag vi kan gjøre for å hjelpe disse menneskene, er å skape jobber i landene der de trengs aller mest.

I Asia er diskriminering et av de største problemene for mange fattige. Er du født som dalit (kasteløs) i Nepal, stenges du ute både fra utdanning og sosiale tjenester, og hvert år blir tusenvis av jenter sendt til India eller andre land. Mange blir tvunget til å jobbe som prostituerte. I Bangladesh holdes jenter nede gjennom diskriminering, vold, medgift og barneekteskap, mens på Sri Lanka opplever mange fattige å bli utestengt fra å ta del i den økonomiske framgangen landet opplever.

I Øst-Afrika er over 80 prosent av befolkningen under 34 år. Vi ser at svært mange unge flytter inn til byene fordi livet på landsbygda ikke har noe å gi dem. Ofte ender de opp med midlertidige jobber til svært lav lønn, eller uten arbeid i det hele tatt. Selv om stadig flere barn får gå på skole, er det fremdeles et stort problem at utdanningssystemet ikke gir barn og unge de nødvendige praktiske ferdighetene. Og fremdeles står altfor mange uten utdanning i det hele tatt.

I Vest-Afrika er det mye uro. Regionen har land med

svært lav utdanningsrate og stor andel analfabetisme.

2,8 millioner barn går ikke på skole, og arbeidsledigheten blant ungdom er høy og stigende. Regionen opplever en stor og økende trussel fra væpnede fundamentalistgrupper. De fisker i opprørt vann og rekrutterer mennesker uten faste holdepunkter i hverdagen. Kriminalitet og jakt på raske penger som kan dekke de mest grunnleggende behovene tiltrekker også mange. Håpløsheten fører også mange ut på den farefulle reisen over Middelhavet, ofte med et tragisk utfall.

med opplæring og oppfølging, de fattige styrer den økonomiske skuta helt på egen hånd – med nye jobber som vanlige resultater.

I Sør-Amerika jobber Strømmestiftelsen i Bolivia og Peru. Her lever flere tusen barn på gata, og hele 83 prosent av alle barn og unge i Bolivia opplever vold hjemme og på skolen. I Peru melder halvparten av alle barn og unge at de har opplevd det samme.

Skolefrafallet er høyt, og mange voksne går uten jobb. De som har jobb blir ofte utnyttet med svært lave lønninger i uformell sektor.

Vi jobber også med tidligere gatebarn, slik at de blir rehabilitert, får en yrkesutdanning og kommer seg ut i arbeidslivet. Trygghet og verdighet for mennesker som fikk den dårligst tenkelige start på livet, det er mulig!

INGEN ENKEL PAKKELØSNING Når Strømmestiftelsen jobber med å skape varige inntekter for fattige familier, ser vi at det kreves en helhetlig tankegang, der begge Strømmestiftelsens virkemidler – jobbskaping og utdanning – er viktig.

Utdanning og utvikling er nemlig to sider av samme sak: Med utdanning blir mennesker i stand til å klare seg selv, de blir bevisste samfunnsborgere og kan delta i informerte beslutningsprosesser. Hvis vi ikke satser tungt på menneskelige ressurser, er all annen investering ren risikosport. Å skape en varig og god arbeidsplass for et fattig menneske krever mye – også fra den fattige selv.

Mange skaffer seg en jobb gjennom deltakelse i spare- og lånegrupper, der lånet kommer fra gruppemedlemmene selv. Strømmestiftelsen bidrar

Du hjelper barn. Når foreldrene har en inntekt å leve av, kan barna gå på skolen eller barnehagen i stedet for å jobbe som slaver, bli giftet bort eller havne på gata. De slipper også å dø av sykdommer som kunne vært unngått hvis foreldrene hadde hatt råd til å gi dem nødvendig helsehjelp.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

Mange får også jobb gjennom utdanningsprogrammene våre. Her får blant annet tenåringsjenter hjelp så de kan unngå tidlig ekteskap, lære om rettigheter, helse og hygiene – og få seg en yrkesutdanning og en jobb. I tillegg satser vi målrettet på gründere med bedrifter som har et potensial til å vokse gjennom et talentfinansieringsprogram.

Det finnes nemlig ingen enkel pakkeløsning på jobbskaping, men Strømmestiftelsen har et rikholdig verktøyskrin – med verktøy vi vet virker veldig godt når vi bruker dem riktig. Mikrofinans, utdanning, rettighetsarbeid, yrkesutdanning og talentfinansiering, de har alle sin plass.

Nå utfordrer vi deg også til å bli med blant dem – som et verktøy for den utrolig viktige, mangslungne og dypt meningsfylte oppgaven: Å være jobbskaper.

Øyvind Aadland Generalsekretær Strømmestiftelsen

Du bygger samfunn. Jobbskaping, skolegang, kunnskap om egne rettigheter og sosiale nettverk gir mennesker tro på seg selv. Vi bidrar til at folk står sammen og gir dem reelle muligheter til å påvirke samfunnet og bygge demokrati på lang sikt.

4

jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

JOHN G. BERNANDER norsk politiker (H), næringslivsleder og jurist.

Tidligere kringkastingssjef i NRK og administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Driver i dag Tophdal AS.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

•

SEPTEMBER 2016

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 5

w w w.jobbsk aper.no

Respekt, mestring og utvikling I

noen år har jeg vært knyttet til Strømmestiftelsen, og Jobbskaperkampanjen som de driver.

Jeg har alltid hatt tro på at utvikling og velferd starter med å få enkeltmennesker i stand til å ta vare på seg selv. Når du gjennom egen innsats evner det, kan du også begynne å være noe for andre, forsørge en familie, bygge struktur og trygghet i nærmiljøet og etter hvert bære forandring til det bedre i samfunnet og landet.

STÅ PÅ EGNE BEIN Den beste bistand vi kan gi, er den som understøtter den enkeltes vilje, styrker evnen og gir mulighet til nettopp det å ta vare på seg selv og sine. Passiv bistand, store u-landsprosjekter, har dessverre alt for ofte feilet, fordi de har mistet dette overordnede mål av syne. Målet for vår innsats må være å få enkeltmennesker, familier og samfunn til å stå på egne bein, og ikke på andres.

Jobbskaper - og innsatsen omkring denne kampanjen, har ett fokus - å gi fattige mennesker den starthjelpen de trenger for å skape sitt eget levebrød.

Faste givere og enkeltbidrag skal gå til mikrofinansiering, spare- og lånegrupper og yrkesrettede utdanningsprosjekter. Som ambassadør i Jobbskaperprogrammet ser jeg at det virker.

Passiv bistand, store u-lands prosjekter, har dessverre alt for ofte feilet...

Snart kommer Edwin Guttierez til Kristiansand.

Sammen med Trond Moi vil Edwin invitere til årets viktigste middag, hos Bølgen og Moi. Edwin startet som gategutt i Bolivia, men han ble fanget opp av Claudia Gonzales, gatebarnas engel, en av de mange som Strømmestiftelsen og Jobbskaperprosjektet støtter opp om. Claudia så viljen i guttungen, fikk han inn i fagopplæring og ga ham selvtillit til å søke

seg opp, ut og fram til stjernestatus blant mesterkokkene. Nå er han på Hotel Savoy i London. Sammen med Trond, som også er ambassadør for jobbskaper vil han gi noe tilbake. De to setter hverandre stevne, med det de kan best, tryllerier fra potter og panner og til bordet til de som vil betale hva det koster å bli jobbskaper for et år.

GIR LEVEBRØD TIL VICTOR En annen av suksessene fra Jobbskaper, Victor Kiyingi – Mr. Toys fra Uganda - vil også gi tilbake ved å fortelle sin historie om veien fra arbeidsløs til leketøysfabrikant. Han lager lekebiler i tre for barna i slummen i Kampala. Fabrikant er vel å ta litt hardt i, verksted er vel et bedre ord, men ut triller den ene fargerike trebilen etter den. Det gir levebrød til Victor og hans nærmeste, men nå også arbeidsplass til to andre.

En annen av suksessene fra Jobbskaper, Victor Kiyingi – Mr. Toys fra Uganda - vil også gi tilbake ved å fortelle sin historie om veien fra arbeidsløs til leketøysfabrikant.

Han er min helt nå. Ikke bare fordi han lykkes, men han har vekket minnene i meg. Drømmen om den knallrøde og sortlakkerte trebilen, som stod i vinduet hos leketøysbutikken til Gustav Pedersen her i Kristiansand. Lykken, den dagen den ble min. Jeg vet ikke om bilene fra verkstedet i Kampala er like forseggjorte, som min lastebil. Men, de skaper forventninger, gir noe å ønske seg, spare til og jobbe mot. Gleden av å komme hjem med bilen under armen er grenseoverskridende og universell for guttetasser i alle land.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

Mr. Toys sine biler fyller guttedrømmen for de små i Kampala.

Det er etter hvert blitt mange Victor og Edwiner.

Ikke alle havner på fem stjerners fancy Savoy. Nei, de fleste blir som Victor igjen i landsbyen, i slummen i storbyen eller på landsbygda. Der de har grepet muligheten til å ta ansvar for seg og sine. Unge jenter reddes ut av klørne på menneskehandlerne, unge menn får stolthet verdighet og utvikling gjennom egen virksomhet. Nye rollemodeller skapes, det gir arbeid til flere, utvikling og velferd skapes.

GATEBARNAS ENGEL Jeg er ikke som gatebarnas engel i La Paz, og har aldri gjort noen innsats som hjelpearbeider eller fulgt Fredskorpset ut på oppdrag i verden. Jeg hadde vel nok med mitt, som de fleste av oss. Jeg beundrer de som tar jobben. Men, som jobbskaper og ambassadør for programmet, gir Strømmestiftelsen meg en mulighet til å være med å gjøre en forskjell. Jeg får treffe Victor og Edwin, de er med å gi tilbake, for de vet at det virker. Jeg håper kampanjen i Kristiansand i høst vil få mange av oss til å bli med som jobbskapere, så en ny Mr. Toys kan iverksette sitt prosjekt, hvor enn han nå går med drømmen om litt hjelp for å komme i gang.

Hilsen John G. Bernander, Kristiansand

6

jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Når barnet er forsørgeren Hvis mor og far hadde jobb med fast inntekt, kunne barnearbeid avskaffes.

For fortsatt må millioner av barn gå på jobb istedenfor på skolen.

Det er tidlig morgen i Nepal. Søskenflokken på seks trasker bortover veien med store sekker i hendene.

Mens de mer privilegerte i landsbyen gjør seg klare for å gå på skolen, vet disse barna at denne dagen er som alle andre dager. For også denne dagen handler om å samle inn mest mulig søppel som skal leveres til resirkulering. Den yngste er kanskje fem år. Ingen av dem går på skole.

DE ER IKKE ALENE om skjebnen sin. Ifølge FNs organisasjon for arbeidsliv, er det fortsatt 168 millioner barnearbeidere i verden i dag. Omkring halvparten av disse utfører det FN betegner som farlig arbeid.

Når vi snakker om barnearbeid i denne sammenheng, er det ikke småjobber i hverdagen. Det er ikke noe galt i at barna må hjelpe til med husarbeidet og kanskje klippe plenen en gang imellom, like lite i Norge som i Nepal eller Uganda. Barn har imidlertid rett til utdanning, og rett til å få lov til å være barn som leker og utfolder seg. Et barn skal forsørges, ikke være forsørgeren. Det er dette kampen mot barnearbeid handler om.

DET ER MANGE ulike årsaker til barnearbeid. Kulturelle forhold kan spille inn, og den lave kvaliteten på undervisningen i skolen kan også være en svært negativ faktor. Prisen for skolegang er høy i familier som trenger barnas arbeidskraft for å sikre at de samme barna ikke må legge seg sultne om kvelden.

Om foreldrene da ser at barna ikke lærer noe nyttig på skolen, ender regnestykket i familien ofte opp med at barna heller bør skaffe mat på bordet enn å bruke tid på skolen. Dette jobber Strømmestiftelsen med i våre utdanningsprosjekter, der vi blant annet har fokus på lærerutdanning og foreldremedvirkning på barneskolene.

FATTIGDOM ER imidlertid den viktigste årsaken til at så mange millioner barn jobber hver dag istedenfor å være på skolen. For å bekjempe barnearbeid, er det viktig at vi forstår de ofte tøffe realitetene som ligger bak valget når mor og far lar barna jobbe. Foreldre sender ikke barna sine på jobb fordi de er slemme og ikke unner dem noe godt. Fattigdom handler om å ha få valg i livet. For mange er også samtlige alternativer dårlige. Når det dreier seg om å overleve fra den ene dagen til den neste, er bar-nearbeid et forståelig valg for desperate foreldre.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

JOBBSKAPING blir kanskje det viktigste tiltaket for å bekjempe barnearbeid. Hvis foreldrene tjener nok penger til å forsørge familien, faller den viktigste grunnen til at barna skal jobbe – når de egentlig skulle være på skolen – bort. Når barnet arbeider istedenfor å ta utdanning, bidrar dette i den negative spiralen som fører til fattigdom. Uten utdanning vil barna ofte havne i samme desperate situasjon som foreldrene på arbeidsmarkedet, og det blir en enorm utfordring å komme seg ut av fattigdom.

DERFOR HENGER også Strømmestiftelsens innsats med å skape jobber til voksne og kvalitetsutdanning til barna så nøye sammen. Ved å skaffe voksne jobb med anstendig lønn, kan man forhindre barnearbeid.

Ved å få barn inn i skolen og forbedre kvaliteten på deres læring, styrker man barnas muligheter til å kunne forsørge sine barn igjen når de blir voksne.

Fattigdommens onde sirkel blir dermed brutt. .

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 7

w w w.jobbsk aper.no

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

8

jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Victor hadde en drøm om å kunne lage leker. Nå kjenner alle ham som Mr.Toys.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 9

w w w.jobbsk aper.no

Jeg startet med en håndsag.

Nå har jeg en ansatt og to lærlinger.

Mr.Toys lager leker i Kampalas slum I et lite snekkerlokale i utkanten av Kampala dufter det av trespon og nymalt treverk.

Mens de fleste andre snekkere i Kampala lager senger, garderobeskap, bord og stoler, er det helt andre produkter som står på hyllene i snekkerboden til Mr. Toys.

– Velkommen til Mr. Toys. Her lager vi robuste trebiler av miljøvennlig materiale, gliser Mr. Toys med utslåtte armer.

I bakgrunnen står en ansatt og pusser på en bilkropp som skal males i sterke farger, mens en annen limer sammen bildeler. Selv er Mr. Toys iført en frakk med Mr. Toys egen logo, har malingsflekker på hendene og løfter opp en av de ferdigmalte bilene, slik at den skinner i sollyset.

til fem år, forteller han og dreier bilen rundt for å vise bilskiltet.

– Bilene lages av resirkulert materiale. Vi henter paller fra containere i nærheten. Treet kuttes i passende stykker, som limes sammen til riktig form og males, forklarer han.

Bilene til Mr. Toys er laget for å vare. De skal tåle at barn sleper dem etter seg over steinete stier og gjennom skittent sølevann.

ulike bilmodeller. Men snekkerkunsten har jeg måttet lære meg selv, forklarer han.

SOLIDE BILER – Slik ser bilene ut når de er ferdige.

Vi lager ulike bilmodeller som passer for barn fra to

– Jeg gir alle mine kunder ett års garanti. Det er viktig med ordentlig kundeservice, forklarer han og nikker mot en rekke med biler med løse hjul og riper i lakken.

– De står i reparasjonskø. Det er mange barn som venter på å få tilbake bilene sine, så vi må jobbe hardt.

– Jeg startet med en håndsag, men det var tidkrevende og vanskelig å få bilene fine. Da jeg fikk lån til å kjøpe riktig utstyr, klarte jeg å lage bilene slik jeg ønsket. Nå er jeg på mitt andre lån, har en ansatt og to lærlinger, og sammen har vi laget rundt 800 biler, forteller han.

MISTET JOBBEN Mr. Toys heter egentlig Victor, men alle kaller ham for Mr. Toys. Før han begynte med lekeproduksjon, jobbet han i en organisasjon som arbeidet for barns rettigheter. Det skjedde noen endringer i organisasjonen, og han mistet jobben.

– Plutselig var det ikke penger til lønn. Jeg jobbet i fire måneder uten å få utbetalt lønn. Til slutt hadde jeg ikke penger til å brødfø familien, og jeg måtte tenke helt nytt, forklarer han.

Mr. Toys har et stort hjerte for barn, og en gammel drøm om å lage leker ble til virkelighet da ha måtte se seg om etter andre inntektskilder.

– Her i slummen hadde jeg i lang tid sett et behov for robuste leker. Barn som bor her mangler trygge leker.

De leker med søppel og farlige gjenstander. Derfor kom jeg på at jeg skulle prøve å lage noen biler, sier han.

Flere ansatte: Det kommer stadig inn nye lekebestillinger, og verkstedet til Mr.Toys har flere flittige hender.

Etter at salget tok av, ansatte han en person. I tillegg har han også to lærlinger.

Uten erfaring som snekker, satte han seg ned for å tenke ut en forretningsidé.

– Da jeg gikk på college, tok jeg noen ingeniørfag, som jeg fikk god nytte av da jeg begynte å tegne opp ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

LÅNTE TIL SAG Fra tegningene som ble skriblet ned i et forsøk på å skape et levebrød, har Mr. Toys nå lykkes med å skape en arbeidsplass for seg selv og tre andre. Gjennom en av Strømmestiftelsens mikrofinanspartnere fikk han tatt opp et lån for å skaffe en elektrisk sag.

LANGE VENTELISTER Pågangen er stor, og Mr. Toys har liste med 50 kunder som venter på å få kjøpt sin unike Mr. Toys bil. Den lille, fargerike snekkerboden har blitt en attraksjon i nabolaget, og mange barn strekker halsen langt for å få et glimt av trebilene idet de passerer hjemmet til Mr. Toys.

– Det er ikke alle foreldre som har råd til bilene, men jeg tilpasser prisene etter kundene. Jeg syns det er trist at barn her i slummen vokser opp uten leker.

Derfor har jeg gitt bort mange biler. Hvis du ønsker velsignelse, må du også velsigne noen andre, smiler han.

Mr. Toys er ikke helt som andre gründere. Når han drømmer om å utvide lekeproduksjonen, er det ikke for å skaffe seg selv en høyere inntekt, men for å kunne hjelpe barn som blir utsatt for overgrep og mishandling.

– Jeg ønsker å bruke overskuddet fra lekesalget til å lage et tilbud til barna i nabolaget. Min visjon er å starte en stiftelse som hjelper barn som er utsatt for overgrep. Det er min hjertesak, forteller han.

10 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Sissel Leire Arbeidende styreleder Kruse Smith Entreprenør

Frank Reichert Rektor Universitetet i Agder

En jobb gir mestring, tilhørighet og stolthet.

Det gir også struktur og en grunn til å stå opp på morgenen – en mulighet til å kunne gi ditt lille bidrag til fellesskapet og til å kunne få en inntekt. Jobb gir mening.

Livets lotteri lot meg vokse opp i Tyskland, med en fin familie. Jeg fikk en flott jobb i Norge.

Ved å hjelpe andre som er mindre heldige, føler jeg at jeg deler litt av min vinnerlykke.

Frank Brunner Billedkunstner

Mette Gundersen Bystyrepolitiker (Ap)

Jeg har tro på det å skape jobber for å bekjempe fattigdom. Det å bare gi gaver tror jeg ikke så mye på. Jeg tror man må få i gang en egenaktivitet, få folk i arbeid. Da får man mennesker til å klare seg sjøl. I tillegg skaper det mening i livet! Det å føle at man bidrar med noe, skaper noe og at man bidrar til samfunnet, det er stort.

Folk trenger en jobb, uansett hvor de bor.

Jobbskaper er med på å bygge et fundament for mange, men arbeidsplassene skaper menneskene selv. Det gir bærekraftige løsninger.

Jeg liker at Strømmestiftelsen har fokus på trygge arbeidsplasser og rettigheter for arbeidstakerne.

Disse er også med: Agnes Berntsen, Hotelldirektør, Strand Hotel Fevik Akmal Ali, Imam, Muslimsk Union Agder Amalie Nilssen, Teatersjef, Agder Teater Benedikte Rosland, Hotelldirektør, Hotel Norge Harald Andersen, Daglig leder, Kvadraturforeningen John G. Bernander, Tophdal AS Jørgen Kristiansen, Varaordfører (KrF) Kirsti Jacob, HR Direktør, Agder Energi Kurt Mosvold, Mosvold & co Leif Fosseli, Festivalsjef Palmesus Lene Røstad, Bedriftsleder, Spring trening Paal Hennig-Olsen, Adm.dir. Hennig-Olsen Per Helge Gumpen, Daglig leder, Gumpens Auto Reidar Fuglestad, Konserndirektør Dyreparken Ruben Storevold, Senterleder Sørlandssenteret Sissel Nordhagen, Eier, Norsk Tur Stein Hannevik, Sparebanken Sør Stein Reinertsen, Biskop, Den norske kirke Steinar Pedersen, Trener, IK Start

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 11

w w w.jobbsk aper.no

Vi støtter Jobbskaper, så klart!

Anita Dietrichson Administrerende direktør Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Per Fronth Kunstner

Kristine Lunde-Borgersen Håndballspiller og spillerutvikler

Prosjektet til Strømmestiftelsen, der målet er å skape jobber, er jeg blitt glad i. Det er fordi dette handler om å gi spesielt kvinner en jobbmulighet, som igjen gir barn en mulighet for utdanning og egenutvikling.

Får man mulighet til å utvikle selvstendighet og det å ta ansvar tidlig, tror jeg man legger et svært viktig verdigrunnlag for hele livet.

Jeg er utrolig privilegert. Jeg har en jobb som roper på at jeg skal komme – hver dag! En jobb som fyller livet mitt med mening – gjennom å forvalte skapelsens kraft. Det er jeg takknemlig for. På mine reiser rundt i verden for Strømmestiftelsen, opplever jeg hele tiden at det er nøyaktig det samme mennesket jeg møter overalt på kloden – det er meg, jeg er dem. Det eneste som skiller oss er mulighetene vi ble tildelt. Den forskjellen gjør Jobbskaper noe med.

Å skape jobber for å bekjempe fattigdom kan gjerne kalles hjelp til selvhjelp. Det er en bærekraftig måte å drive bistand på. Kan jeg bidra til å skape en ny jobb, kan det gi noen andre et bedre liv. Det gir mening for meg.

Harald Furre Ordfører (H) Kristiansand

Åkki Lidi Gründer og konseptutvikler

Trond Moi Mesterkokk, vinkelner og restauratør

Å ha en jobb er det viktigste for å unngå fattigdom, både for folk i Norge og i andre land.

Jobb gir tilhørighet, følelse av verdi og inntekt til å forsørge seg selv og andre. Å gi mennesker som kan og vil sjansen, er utrolig viktig og meningsfylt!

Jeg tror vi er skapt for å virke og at det å ha en jobb gir livet en mening og en følelse av å være til nytte og forhåpentligvis glede. Jeg tror ikke folk kan løftes ut av fattigdom på andre måter enn å skape noe der fattigdommen bor.

Fordi jeg er oppstarter og jobbskaper selv, kan jeg relatere meg til dette på flere måter.

Jeg mener det å ha en jobb å gå til er noe av det viktigste for alle mennesker. Det har så enormt store positive ringvirkninger for eget selvbilde! Fattigdom er noe av det vanskeligste å takle i livet, og det å få en jobb er den viktigste veien til å komme ut av dette på. Derfor er det så utrolig viktig å legge til rette for jobbskaping!

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

12 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

Edwin Gutierrez retter på kokkejakka, knepper knappene og åpner etuiet med knivene.

Han er gategutten fra Bolivia som har inntatt topprestaurantene, der han daglig pirrer smaksløkene til velstående britiske og internasjonale gjester. Både anerkjente The Savoy Hotel og eksklusive The Sloane Club i London står på lista over hoteller og restauranter han har kokkelert hos.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

•

SEPTEMBER 2016

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 13

w w w.jobbsk aper.no

Å ha en jobb er helt avgjørende.

Uten jobb er du frarøvet muligheten til å velge.

Det er servert E

dwin smiler. Han koser seg når det freser i panna og han kan boltre seg på kjøkkenet med ferske råvarer og eksotiske krydder. På kjøkkenet i leiligheten i Court Road i Øst-London disker han opp med nylaget quiche med and og quinoasalat med avocado.

– ALALAY viste meg veien til denne verdenen, sier Edwin Gutierrez. Det er Claudia (grunnleggeren av Alalay red. anm), og alle de andre som trodde på meg, som har gjort at jeg er der jeg er i dag, sier han.

I juni fylte han 41 år. Han har etablert seg med egen leilighet i London. Jobber er det nok av, og for tiden er han freelancekokk.

– Jeg trives, har det godt, og kan ikke tenke meg noe annet for tiden, sier 41-åringen.

IKKE MAMMA Men slik har det ikke alltid vært.

– Jeg hadde en god barndom. Pappa lekte mye med meg og søsknene mine. Han tok oss med på fotballkamper og var snill med oss. Mamma var omsorgsfull og god med oss, men med seks barn hadde hun et tøft liv og jobbet hardt hele tiden. Jeg husker mamma som rettferdig og trist, forteller Edwin.

– Da mamma døde, raste verden sammen. Pappa hadde funnet en annen, mitt søskenbarn, som flyttet inn til oss for å være hushjelp. Men en dag var ikke mamma mer. Pappa tok livet hennes. Hun var kanskje 39 år gammel. Jeg sluttet skolen og ville ikke ha noe med verken pappa eller min stemor å gjøre. En gang reiste pappa bort. Jeg husker jeg kastet alle tingene hennes ut av huset. Pappa ble sint. Han slo meg hver dag, og truet oss. Jeg bygde opp et enormt hat til ham og lovet meg selv at en dag skulle jeg ta ham. Nå hater jeg ham ikke lenger, men jeg vi aldri akseptere det han gjorde. Det har gått over 30 år siden den tristeste dagen i mitt liv. Jeg har et godt forhold til faren min nå. Men nå synes jeg bare så uendelig mye synd på ham. Han er alene nå, og jeg vet at han hver dag angrer på det han gjorde, sier Edwin.

MINNENE – En dag tok jeg med meg en blå genser som mamma hadde strikket til meg, og så rømte jeg. Jeg kunne ikke være hjemme mer. Det var ikke mulig. Jeg ble gategutt, forteller han.

Edwin blander egg, smør og mel og elter det sammen med litt salt før han pakker deigen inn i tynn plastfolie og legger den i kjøleskapet.

Praten går om mat, oppskrifter og hvor mye glede det gir ham å oppleve at maten han lager metter og gir andre mennesker glede.

– Mamma var flink til å lage mat. Når jeg skal kose meg, koker jeg ris og blander i hvitløk og ferske grønnsaker slik hun gjorde så mange ganger for oss.

Det er duften av mamma, og noe av det som for meg tar vare på alle minnene etter henne, sier stjernekokken i London.

DEN VERSTE NATTEN – Livet på gata var hardt, det er et liv i løgn, det er en illusjon og har ingen fremtid, sier Edwin og blir alvorlig. Han var rundt 11 – 12 år gammel da han havnet på gata. Han bodde i trær, under broer og i skjul. Han ble kjent med farlige miljøer, møtte narkohaier, mafia og opplevde at venner ble borte. Uten at han sier det, antyder han langt på vei at de såkalte cut-cut miljøene – organiserte gjenger som stjeler organer – tok flere av dem.

En dag ble han tatt av politiet. De var to – tre stykker og tok ham med til en kjeller i posthuset.

– Den natten er, av alle, den verste natten i mitt liv.

Det de gjorde med meg den natten kan jeg ikke snakke om. Det kommer for evig til å forfølge meg, sier han. Blikket blir vått. Minnene er for vonde og opplevelsen et merke som aldri blir borte.

– Det er vanskelig å forstå at mennesker kan være slik, sier han ettertenksomt og sårt.

ALALAY – Barndommen min var en helt vill opplevelse. Men jeg var målbevisst på at gata ikke skulle få meg. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle drikke alkohol og at jeg ikke skulle ta stoff. Jeg flyttet hele tiden fra sted til sted for å finne nye miljøer. Jeg visste at dersom jeg ble lenge på et sted, ville det bli vanskeligere å flytte. Jeg bestemte meg for at jeg skulle overleve livet på gata, sier Edwin.

Han reinskjærer andebrystene og kverner over litt salt og pepper før han legger dem i en varm panne.

Så heller han noen dråper olivenolje over og masserer dråpene forsiktig inn på hver side. Snart freser det fra panna.

CLAUDIA – Det er Alalay som har gjort meg til den jeg er i dag. Alalay var min familie og Claudia min mor. Hun møtte meg på gata og gav meg aldri opp.

Jeg har stor respekt for henne. Hun kalte meg Edwinchito, «lille-Edwin», sier han og smiler. (Claudia er grunnlegger av Alalay og har vært drivkraften bak organisasjonen siden starten i 1989, red.anm.) En dag fant Claudia en som ville betale for at jeg kunne utdanne meg som kokk. Han betalte, og jeg studerte gastronomi og kokkeyrket i to år. Jeg har aldri fått takket ham for det han gjorde. Jeg vet heller ikke hvem denne personen er. Det er trist. Skulle gjerne møtt ham og takket. Han åpnet nye dører for livet mitt, sier Edwin.

Edwin blander egg, kremfløte, vårløk, chorizo-pølse, og rasper et godt stykke parmesanost som han har i.

Så rører han alt sammen i en bolle og lar det hvile, før han senere skal helle det over paibunnen, som nå er halvstekt og står og kjøler seg ned.

Fra Europa Hotel og Hotel Presidente i La Paz, gikk turen til Brasil. Han fikk jobb som suppesjef på en av de anerkjente restaurantene i byen.

– En soussjef utfordret meg til å skjære ut skulpturer i vannmeloner og gresskar. Jeg fikk et bilde av ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

hvordan det skulle være. Jeg tok utfordringen, og fikset det. Det hjalp meg til nye, spennende jobber.

Jeg liker utfordringer, det er det som er drivkraften, sier Edwin.

THE SAVOY – London har alt. Her er det enorme muligheter. Men det kommer ikke av seg selv. Det er mye hardt arbeid, offer og innsats som skal til, sier Edwin, som etter Brasil flyttet til London.

I 2003 møtte han Charles Tjessem, som det året vant Bocuse d’Or. Sammen med Strømmestiftelsen ble kokeboken «Mestermøte» laget. Boka er senere også gitt ut på spansk.

– Det betydde mye. Da den ble oversatt, ble jeg plutselig mer etterspurt. Media ville snakke med meg, restauranter og soussjefer ville ha tak i meg. I London søkte jeg en jobb blant flere hundre andre på kjøkkenet i det anerkjente historiske hotellet The Savoy.

Jeg fikk jobben. Det var en helt fantastisk opplevelse, sier Edwin og smiler bredt. Senere er det blitt andre jobber og andre hoteller. Nå sist, den eksklusive The Sloane Club. Nå jobber han selvstendig og kan ta de jobbene han selv vil.

– Det er mer lønnsomt, sier han.

Edwin kjenner på andebrystene som snart har den rette motstanden. Så tar han dem opp fra panna og lar dem hvile i 10 – 15 minutter før han skjærer dem opp.

DET ER SERVERT – Å ha en jobb er helt avgjørende.

Uten jobb er du frarøvet muligheten til å velge. En jobb hjelper en til å skape, tenke og bli bedre og gir mulighet til å få del i ting du ikke trodde du kunne få. Da jeg landet i London hadde jeg min erfaring og troen på meg selv, men jeg kunne svært dårlig engelsk. Det ble den første kampen, sier han på flytende engelsk.

Så kom det flere kamper. Men en dag løsnet det.

– Nå er jeg her. En drøm er å åpne en restaurant og etablere et institutt hjemme i La Paz, der unge gutter og jenter kan lære å kokkelere, og legge grunnlaget for å skape sine jobber. Og kanskje vil en av dem en vakker dag bli vinner av den kjente kokkeprisen Bocuse d’Or. Da ville på mange vis ringen være sluttet, sier Edwin.

Han legger de oppskårne filetene av stekt andebryst utover den ferdige paibunnen. Så heller han røra med krem, egg, vårløk og parmesan over og setter alt i stekeovnen. Noen minutter senere skjærer han fornøyd av et stykke og anretter på en tallerken med oppskåret avocado og en antydning olivenolje med persille.

– Det er servert, sier han fornøyd.

14 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Slik skapes jobbene Et sannsynlig scenario:

1. En fattig kvinne får et lån. Sammen med lånet får hun opplæring i et yrke og kunnskap om rettigheter og helse. Hun bestemmer seg for å kjøpe ei høne for pengene hun har lånt.

3. Livet smiler, og økonomien vokser. Gründeren ansetter andre i landsbyen. Dermed hjelper hun flere enn seg selv og sin familie. En bærekraftig utvikling er i gang.

2. Høna legger egg som hun selger videre. Hun investerer i flere høner og øker inntektene. Nå har hun råd til å forsørge familien sin og sender barna på skolen.

4. Barn får være barn, de voksne får et levebrød. Samfunnet står på egne bein. Ett enkelt lån har gitt varige resultater og ringvirkninger i et helt lokalsamfunn.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 15

w w w.jobbsk aper.no

168 millioner barn må jobbe for å overleve.

Sånn skal det ikke være.

Bli Jobbskaper! 250 kr/mnd tlf. 03002

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

16 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

Shipas idé ble familiens gullegg Med en sprellende, lysegul gåsunge i hendene står Shipa på fjorten år og smiler fra øre til øre. Hennes idé om å begynne med oppdrett og egg-produksjon har forvandlet hele familiens økonomi. Og dermed også hennes egen fremtid.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

•

SEPTEMBER 2016

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 17

w w w.jobbsk aper.no

Tid for mat. Shipa og familien har nå omtrent fire hundre ender og gjess som holder til i dammen faren og onkelen har gravd ut selv.

U

nge jenter i Bangladesh blir ofte sett på som en økonomisk byrde av foreldrene. Mange fattige familier ser ikke verdien av å bruke penger på skolegang for døtrene, som likevel bare skal gifte seg og få barn. Og jo eldre ei jente blir, desto høyere medgift må foreldrene hennes betale til svigerfamilien. Selv om loven sier at man må være 18 for å inngå ekteskap, blir mange jenter giftet bort altfor tidlig, ofte med store helsemessige konsekvenser, både for henne og barnet.

Men hvis ei jente kan bidra til å skaffe familien ekstra inntekter, kan hun øke sin egen verdi. Og da blir skjebnen hennes en helt annen.

Dette skjedde med Shipa.

Som tolvåring ble hun med i en av Strømmestiftelsens Shonglapgrupper, en ettårig utdanning for unge, fattige jenter i alderen 11-18 år.

De første tre månedene er et slags grunnkurs, der jentene lærer seg å diskutere og uttrykke sine egne meninger. Målet er blant annet at de skal lære seg å si nei til ting som ikke er bra for dem: For eksempel å bli giftet bort som barn eller å slutte på skolen for tidlig. Gjennom Shonglap lærer de seg å argumentere mot disse tradisjonene.

– Siden hun hadde lært seg hva som krevdes, våget vi å satse på dette, forteller faren hennes, Baslu.

Sammen med broren, som bor i nabohuset, gravde han ut en dam og kjøpte inn noen ender. Det var for ett år siden.

– Vi valgte å begynne med eggproduksjon. En gang i uka kommer en oppkjøper hit og henter eggene, som deretter selges i butikker i nærheten, sier han, og legger til: Hver and verper ett egg per dag i fire-fem måneder. Så tar de en pause i ca to måneder før de deretter begynner å legge egg igjen.

Inntektene fra eggene har revolusjonert familiens økonomi.

– Vi har nå omtrent fire hundre ender og får 50 øre per egg. Når vi har betalt våre omkostninger, kan vi kjøpe både mat og klær til alle i familien. I tillegg kan vi betale skolepengene for barna våre, noe som ofte var et problem før, forteller faren.

Shipa har en drøm: Hun vil studere for å bli lærer.

– Før var det en helt umulig tanke. Men jeg håper det kommer til å bli slik nå. Hun er verd det, sier faren og kikker stolt på datteren sin.

Deretter kommer en mer positiv fase, der jentene blir inspirert til å uttrykke sine drømmer for fremtiden.

I tillegg får de mulighet til å delta i korte kurs, der de lærer seg et praktisk yrke, som kan gi dem en inntekt.

Inntektene fra eggene har revolusjonert familiens økonomi.

– Jeg valgte å delta i et kurs som handler om hvordan man aler opp ender, og jeg ble veldig inspirert, forteller Shipa. Etter en stund lykkes hun med å overtale faren sin om at dette var en god idé.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

18 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Familiens forsø

- skal være

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 19

w w w.jobbsk aper.no

sørger

mamma og pappa!

FOTO: PER FRONTH

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

20 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

•

SEPTEMBER 2016

SEPTEMBER 2016

•

21 F A Kjobbskaperavisa T A

w w w.jobbsk aper.no

Jeg måtte lide under forferdelige overgrep: Gjengvoldtekter, kunder som gav meg regelmessig juling og mishandlet meg.

Strømmestiftelsens arbeid mot trafficking: Strømmestiftelsen driver et omfattende arbeid mot trafficking, og ABC Nepal er en av våre viktigste samarbeidspartnere. Først og fremst driver vi et forebyggende arbeid, der det ettårige kurset Samvad er et svært viktig element. Her lærer jenter i tenårene om hvordan bakmennene innen trafficking jobber, slik at de kan unngå å bli lurt.

Vi driver tilsvarende kurs i Bangladesh, Uganda og Sør-Sudan. I Nepal, som er spesielt utsatt for menneskehandel driver vi også sentre nær grensen, med stab som jobber oppsøkende for å avsløre og stoppe forsøk på menneskehandel.

I 2012 vant ABC Nepals leder Durga Ghimire Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelp-pris for sin mangeårige innsats for å stoppe trafficking og hjelpe ofrene. Durga valgte å bruke prispengene til rehabilitering av jenter som er reddet fra bordeller i India. Jentene som har fortalt sine historier i denne artikkelen er blant de som er hjulpet på senteret.

På jobb i helvete Mangelen på en anstendig jobb har mange konsekvenser. For jenter i Nepal fører desperasjonen etter jobb og inntekt til at mange foreldre og unge jenter blir lurt, slik at jentene ufrivillig ender som sexslaver på bordell.

NB! Vi advarer mot meget sterke historier.

Livet på et bordell i India er fullt av ydmykelser, vold frykt og fornedrelser. I boka ”Life in Hell” har Strømmestiftelsens samarbeidspartner ABC Nepal samlet historiene til noen av jentene som har blitt reddet fra redslene i de indiske horehusene.

Jentene forteller om livet på bordellet og hvordan de ble lurt dit. Noen har historier om forelskelser og ekteskap som ender i skrekk og vantro når det viser seg at mannen de elsker har solgt dem til bordell. Andre blir fristet med jobber utenfor landsbyen.

En av jentene fra boka, ”Patrivia” hadde det tøft hjemme, med en psykisk syk far som var voldelig mot de andre familiemedlemmene. Da en dame tilbød henne en godt betalt jobb i et skredderverksted et stykke fra hjemstedet, takket hun ja. Men hun ble lurt. Turen gikk over grensen til India, og før hun forstod hva som foregikk, var hun solgt til et bordell for 30.000 rupi (ca. 2300 kroner). ”PATRIVIAS” HISTORIE: – Hva skal jeg jobbe med, spurte hun. – Hvorfor er jeg her? Hva skjer? Jeg vil hjem!

– Du gjør det jeg sier deg, svarte bordelleieren. – Du finner snart ut hva det er.

– Jeg vil ikke være her, svarte hun, denne gangen sterkere. – La meg gå, jeg vil ikke være her.

Bordelleieren bare lo og gikk. ”Patrivia” så etter støtte fra de andre jentene i rommet.

– Det finnes ingen mulighet til å komme bort herfra, sa de.

– Du skal jobbe som prostituert.

STERK KOST Jentenes fortellinger om livet på bordellet er meget sterk kost. De blir utsatt for overgrep og fornedrelser daglig. De blir behandlet som en vare. Mange kunder er sadistiske, men når jentene klager, møter de ingen støtte hos bordelleieren.

En av jentene forteller: – En dag prøvde en kunde å stumpe sigaretten sin i hånda mi. Jeg mistet selvbeherskelsen og ropte: ”Du er ikke et menneske! Har du kone, døtre og søstre hjemme? Er ikke din mor en kvinne?”

– Han ble rasende og knuste en ølflaske over hodet på meg. Jeg skrek etter hjelp. Bordelleieren kom, men det var meg hun var sint på.

– Han er en kunde, brølte hun. – Du skal finne deg i alt han sier og gjør med deg!

LEVDE I FRYKT En annen jente beskriver årene på bordellet slik: – De neste årene levde jeg i konstant frykt. Jeg måtte lide under forferdelige overgrep: Gjengvoldtekter, kunder som gav meg regelmessig juling og mishandlet meg. Dette var hverdagen. Helgene var verst, da måtte jeg betjene 20-25 kunder om dagen. Alle jentene hadde det slik, noen led enda mer enn meg.

Jeg så med egne øyne mange unge jenter som døde av bordelleierens mishandling. Likene ble gjemt.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

Bordelleieren hadde ingen respekt for menneskeliv.

Penger betød alt for henne. Hun sluttet å gi oss mat hvis vi ikke tjente penger til henne. Selv gravide ble behandlet slik. De ble banket og nektet mat hvis de ikke ville ta imot kunder. Fem dager etter fødselen skulle de ta imot kunder igjen. Babyene ble tatt fra dem. Vi vet ikke hvor det ble av dem. De kan ha blitt brakt til et barnehjem, men jeg er redd det er mer sannsynlig at de ble drept.

REDDET I motsetning til de aller fleste ofrene for traffickingen mellom Nepal og India, har altså jentene som forteller historiene blitt reddet ut, og fått hjelp av ABC Nepal til å kunne leve et så normalt liv som mulig. De har imidlertid fått livsvarige skader både på kroppen og sjelen. Mange har også fått forkortet levetiden betydelig ved å ha pådratt seg hiv-smitte.

Hjelpen fra ABC Nepal gir likevel håp for livet videre. En av jentene forteller: – Da jeg fikk påvist aids mistet jeg all livsgnist, og det betød ingenting om jeg overlevde fra en dag til den neste. Jeg lå i senga og nektet å snakke med noen i ukevis. Plutselig forstod jeg at jeg ennå var i live og mange mennesker ønsket å hjelpe meg. Jeg kom meg ut av senga og begynte å glede meg over de dyrebare dagene jeg fortsatt har igjen av livet mitt.

22 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

Hva betyr det å ha en jobb?

•

SEPTEMBER 2016

JOBB SKAPER

Over hele verden er mennesker i jobb. Hver dag. Arbeidsuniformen varierer. Noen ifører seg dress og slips, mens andre tjener penger barbeint. Målet er uansett det samme: Skaffe mat på bordet.

Ved hjelp av egen innsats.

Strømmestiftelsen gir jobbmuligheter gjennom små lån og utdanning. For frisøren på Sri Lanka var starthjelpen en saks og en kam. En ung kvinne i Sør-Sudan ønsket å lære seg kokkeyrket. Mekanikeren i Uganda trengte å ta opp et lån til nye maskiner. En inntekt brødfør familien, gir barna skolegang og gjør foreldrene i stand til å kjøpe medisiner hvis noen blir syke.

EN TRYGG BARNDOM

Ønsket om en selvstendig og trygg hverdag er like stort på Sri Lanka, i Uganda og i Sør-Sudan som i Norge.

Talentene er like store, men mulighetene færre.

Amie Kabore (29) Jobb: Kjøper og lagrer kornprodukter for videresalg.

Hjemsted: Burkina Faso «Fordi jeg har en jobb, kan jeg kle meg pent og sende barna til skolen.»

JOBB SKAPER

GOD HELSE

Amrawati Harijan (20) Jobb: Lærer i Samvadprogrammet Hjemsted: Kapilvastu, Nepal «Jobben har gitt meg anerkjennelse. Jeg tilhører dalitene (de kasteløse), men ledere og andre i samfunnet lytter til min stemme, på grunn av jobben min. Jobben gir meg inntekt, men viktigst av alt er at jeg får kunnskap, og får muligheten til å utvikle ferdighetene mine.»

JOBB SKAPER

SELVTILLIT Olivia Nabugemwa (21) Jobb: Fruktselger Hjemsted: Kampala, Uganda Olivia er alenemor, og for henne handler hver dag om å forsørge familien.

«Etter at jeg begynte å selge frukt har jeg fått bedre inntekt. Hver uke setter jeg av litt penger for fremtiden. Med hjelp av sparepenger fikk jeg råd til å kjøpe en madrass.

Jeg liker å jobbe og klare meg selv».

JOBB SKAPER

STABILE HJEM

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

Arulanandan Satheeshkumar (33) Jobb: Barberer Hjemsted: Mannar, Sri Lanka «Jobben har gjort meg i stand til å gjenbygge livet etter krigen. Å ha min egen inntektskilde gir meg kontroll over livet og økonomien. Inntekten brødfør familien min og gir mine to barn utdanning».

JOBB SKAPER

SAMFUNN

Aminata Doumbia (28) Jobb: Omreisende peanuttselger Hjemsted: Bamako, Mali «Jobb gir et menneske makt til å ta beslutninger. Å være i arbeid skaper troverdighet og sikrer fremtiden. Arbeid gir tilgang til lån og andre goder.»

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 23

w w w.jobbsk aper.no

Mbabazi Tryphonia (34) Jobb: Detaljhandler og jordbruker Hjemsted: Rubirzi, nord i Uganda «Etter at mannen min forlot meg, ble min jobb ekstra viktig. Jeg kan ta vare på meg selv, sønnen min og foreldrene mine i landsbyen.»

JOBB SKAPER

BEDRE LIV

Bendicto Kasujja (35) Jobb: Bygningsarbeider Hjemsted: Utenfor Kampala, Uganda «Takket være muligheten til å jobbe sikres barna mine en trygg og god oppvekst. Jeg har også bygget et hjem til min familie og oppgradert huset til mine foreldre. Jobben gir meg inntekt og mulighet til å leve et godt liv».

JOBB SKAPER

VERDIGHET

JOBB SKAPER

STERKE MØDRE

Reina Teresa Mamaní Ramos (36) Jobb: Hushjelp Hjemsted: La Paz, Bolivia «For meg er jobben veldig viktig, både fordi jeg er et arbeidsmenneske som ikke liker å sitte i ro, og fordi jeg trenger den av økonomiske hensyn. Mye av lønnen sender jeg hjem til mine syke foreldre.

Jeg er veldig stolt av jobben min.»

JOBB SKAPER

STOLTE FEDRE

Béatrice Nnkiema (32) Jobb: Koordinator innen mikrofinans Hjemsted: Burkina Faso «For meg, betyr jobben frihet, selvrealisering og selvtillit.»

JOBB SKAPER

SMIL

Amani Ndege (42) Jobb: Førskolelærer Hjemsted: Mwanza, Tanzania «Å jobbe og spare har forbedret livskvaliteten til meg og familien.

Jeg kan betale skolepenger for barna mine og gi familien et tryggere sted å bo.»

Suzanne Coulibaly (25) Jobb: Regnskapsfører Hjemsted: Bamako, Mali «Jobben gir meg en følelse av uavhengighet. Å ha en jobb gjør at man føler seg nyttig i samfunnet. Når man har en jobb, kan man bo bedre.»

Bli Jobbskaper!

250 kr./mnd > jobbskaper.no / tlf. 03002 ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

24 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Jobbskaperne Foreldre har fått jobb og inntekt. Barna får gå i barnehage og på skole.

På fire år har mikrofinans forandret landsbyen Masemele i Tanzania.

E

n liten gruppe mennesker er samlet på enkle plaststoler i en sirkel i skyggen under det store mangotreet. For dem alle har det skjedd store endringer de siste fire årene. Etter at Strømmestiftelsen startet arbeid med utdanning og mikrofinans på stedet, har livet tatt en ny og positiv vending for svært mange i den lille landsbyen ved Victoriasjøen.

Yohana Sukari er leder for en av landsbyens spareog lånegrupper. Den energiske mannen forteller en historie som imponerer.

– Før jeg ble med i gruppa, eide jeg bare en sykkel.

Jeg syklet rundt i landsbyen og solgte melk, sier han.

– Etter å ha spart en stund fikk jeg råd til to sykler til, så jeg fikk med meg brødrene mine i virksomheten. Senere fikk jeg spart opp penger og kjøpte til sammen åtte kuer, så nå går forretningene veldig godt, forteller han.

400 FAMILIER For fire år siden ble det startet ni spare- og lånegrupper i området. I dag er over 400 familier engasjert i mikrofinans.

– Det har skjedd store endringer for hele familien etter at Strømmestiftelsen kom hit. Tidligere forstod jeg lite om hvordan markedet virket og syntes det var vanskelig å finne ut hvordan jeg kunne tjene og spare penger. Gjennom Strømmestiftelsen har jeg lært hvordan jeg kan drive forretninger effektivt – og hvordan jeg kan spare penger. Nylig åpnet jeg til og med en bankkonto, forteller han.

Med sitt siste lån har Yohana satt i gang et nytt, stort

prosjekt: En bygning med plass til 12 butikkboder.

Han har tro på at dette skal skaffe nye inntekter for ham selv og andre i landsbyen. Når bygget står ferdig, skal de fleste bodene leies ut.

BEDRE SKOLEGANG Strømmestiftelsen og vår lokale samarbeidspartner TAHEA jobber helhetlig med å skape jobber og inntekt til de voksne, mens barna i landsbyen sikres en utdanning. Før fantes det ingen førskole og barnehage i området, men nå finansierer spare- og lånegruppene dette.

– Spare- og lånegruppene har virkelig bidratt til bedre skolegang for barna. Strømmestiftelsen utdannet lærere og assistenter, mens spare- og lånegruppene betaler lønnen deres. Alle spare- og lånegruppene setter også av penger i et felles utdanningsfond for landsbyen. Dette fondet finansierer måltider på skolen for barna, forteller, Yohana Sukari.

– I det siste har de eldste barna våre også blitt med på møtene i gruppa, for vi mener det er viktig for dem å lære om entreprenørskap, om å spare penger og å bruke og investere dem fornuftig, forteller han.

LIKESTILLING Yohanas kone, Laurencia Sukari, forteller at spare- og lånegruppene har vært viktige for likestillingen i landsbyen. Etter at hun fikk hjelp til å skaffe seg en jobb, har familien fått råd til skolepenger for deres ti barn.

– Først ville ikke mennene ha oss med, forteller hun.

Mange kvinner i landsbyen ble forlatt av mennene sine og slet med å forsørge seg selv og barna. Jeg oppfordret disse til å bli med i gruppene. Vi gav

oss ikke, og etter hvert har vi klart å snu det. Nå er kvinnene velkomne og verdsatte medlemmer i spareog lånegruppene. For min egen del har deltakelsen bidratt til at jeg har klart å skape en egen virksomhet og inntekt, forteller hun.

OVERTRO og lærerskepsis Gjennom samtalene og diskusjonene i spare- og lånegruppene har folk i landsbyen fått ny kunnskap og det har skjedd viktige holdningsendringer.

– Vi har i stor grad fått bort overtroen som tidligere preget samfunnet. Før forlot skolelærerne ofte landsbyen etter veldig kort tid, fordi mange trodde lærerne var hekser og gjorde livet vanskelig for dem. Etter at vi startet med spare- og lånegruppene har folk forstått at dette ikke er riktig. Lærerne er nå velkomne, blir tatt godt vare på og inkludert blant folk i landsbyen, forklarer Laurencia.

BROBYGGER Yohana er stolt over det de har oppnådd, men ser også framover til å finne løsninger på utfordringene landsbybeboerne fortsatt står overfor.

– Det er et stort problem at vi mangler elektrisitet.

Dessuten har vi for få brønner og derfor dårlig tilgang til drikkevann.

Rett utenfor skolen går det en vei der biler og motorsykler av og til kjører temmelig fort, og vi er bekymret for barnas sikkerhet. Derfor ønsker vi også å få satt opp et gjerde rundt skolen, forteller han engasjert, med et blikk som forteller at dette, dette skal de også få til sammen. •

Skolen gir barna en fremtidsdrøm.

Yohana med butikkbodene han skal leie ut.

Spare- og lånegruppa har endret livet for mange i landsbyen. Kvinnen på bildet har startet sin egen bedrift.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 25

w w w.jobbsk aper.no

Nå er kvinnene velkomne og verdsatte medlemmer i spare- og lånegruppene. For min egen del har deltakelsen bidratt til at jeg har klart å skape en egen virksomhet og inntekt.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

26 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Hvis ikke det hadde blittsatt opp en hurtigskole hjemme i landsbyen min, hadde jeg nok måttet jobbe i stedet, sier Emmanuel.

Bli Jobbskaper! 250 kr/mnd > ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 27

w w w.jobbsk aper.no

Sprinter inn i fremtiden med hurtigskole E

mmanuel er gutten som virkelig vil, og som får det til!

jobb. Emmanuels mamma går fra dør til dør og vasker tøy. Faren jobber som fotograf.

Hver dag i ni måneder løp Emmanuel 16 kilometer frem og tilbake til skolen.

– Jeg løp så fort jeg kunne. Det var fire kilometer én vei, og jeg brukte rundt 20 minutter på løpeturen. Klokka tolv løp jeg hjemom for å spise ris, før jeg sprang tilbake til skolen klokka halv tre, forteller Emmanuel.

I de landsbyene Strømmestiftelsen setter opp hurtigskoler, startes også opp spare- og lånegrupper og voksenopplæring. På den måten styrkes foreldrene, slik at de kan skape seg jobber og få en tryggere inntekt. Høye kostnader er nemlig en av hovedårsakene til at barn må bli hjemme fra skolen – de må heller jobbe for å hjelpe familien.

Han begynte på Speed School, hurtigskole, i Burkina Faso. Før det hadde han aldri gått på skolen, så hurtigskolen var hans siste sjanse til å få en utdanning. I løpet av ni måneder lærte han seg tre års pensum. I dag har han fullført hurtigskolen og går på vanlig skole.

Ved denne helhetlige tilnærmingen, med gratis hurtigskoler for barna og voksenopplæring og spare-og lånegrupper for foreldrene, får Emmanuel og hans venner gå på skolen.

Hurtigskoler er en intensiv utdanning for barn fra åtte til tolv år som har gått glipp av skolegang i de vestafrikanske landene Mali, Burkina Faso og Niger.

Målet er å hjelpe barna tilbake til skolebenken.

Noen av barna har vært tvunget til å slutte i grunnskolen, mens andre aldri har fått muligheten til å begynne i det hele tatt. Årsaken er alltid den samme: Fattigdom.

FORELDRENE HAR JOBB En av grunnene til at Emmanuel får gå på skole, er fordi foreldrene er i

Det drives også utstrakt holdningsskapende arbeid der hurtigskolene settes opp. Her blir foreldre og lokale ledere informert om hvor viktig det er å sende barna på skolen, og at jenter har like mye rett til skolegang som guttene. Dette tar tak i mange foreldres, ofte nedarvede, negative holdninger til utdanning.

Resultatene er klokkeklare: Et stort flertall av de innskrevne barna på hurtigskolene har aldri gått på skolen før, noe som tydelig viser behovet for disse skolene. Og når de etterpå begynner i vanlig skole, gjør de det ofte like bra, eller bedre, enn de andre elevene.

LØPER FORTSATT Det blir mye gåing og løping på Emmanuel. Skolen som Emmanuel nå går på ligger enda lenger unna enn hurtigskolen, så nå rekker han ikke lenger å løpe hjem i lunsjen. Men det gjør ingenting. For Emmanuel er mest opptatt av å lære.

– Hvis ikke det hadde blitt satt opp en hurtigskole hjemme i landsbyen min, hadde jeg nok måttet jobbe i stedet. Nå ønsker jeg å fortsette skolegangen fram til jeg kan få meg en jobb, smiler Emmanuel fornøyd.

tlf. 03002 ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

28 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

168 millioner barn må jobbe for å overleve.

Sånn skal det ikke være.

Bli Jobbskaper! 250 kr/mnd tlf. 03002

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

•

SEPTEMBER 2016

SEPTEMBER 2016

•

w w w.jobbsk aper.no

Familiens forsørger

jobbskaperavisa 29

- skal være mamma og pappa!

FOTO: PER FRONTH

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

30 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Dette er yrket mitt

MØBELSNEKKER I KAMPALA – Takket være inntekten fra bedriften min, har jeg hatt mulighet til å betale både skolegang og mat for barna mine.

Jeg har også betalt universitetsutdannelse for et par av mine søsken, sier møbelsnekker Robert Kaketo (35) fra Kampala.

Det har gått om lag 15 år siden han startet egen snekkerbedrift. For et par år siden tok han opp et mikrofinanslån for å gi bedriften et løft. Snekkerverkstedet, som ligger i utkanten av Kampala, har blitt en viktig inntektskilde for flere i lokalsamfunnet.

– I dag har jeg 15 ansatte som arbeider med å produsere senger og andre tremøbler, forteller Robert.

LÆRER I NEPAL – For meg er det svært viktig å ha en jobb. Det gir meg trygghet. Jeg tjener mine egne penger og støtter familien min, forteller Shovawoti Tripathi (56). Hun er lærer og underviser 3. klasse.

Bli Jobbskaper! 250 kr/mnd tlf. 03002

Til forskjell fra mange andre kvinner i Nepal, har Shovawoti et arbeid å gå til. Shovawoti kommer egentlig fra India, men har bodd mange år i Nepal. De siste syv årene har hun jobbet som lærer.

– Takket være jobben kan jeg være med å sikre familien min og gi barna mine en god oppvekst. Jeg har mange venner som ikke har jobb. Når jeg ser hva de må slite med, føler jeg meg privilegert som har et arbeid og en inntekt.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 31

w w w.jobbsk aper.no

SKREDDER I NEPAL – Uten jobb kan jeg ikke klare meg.

Det kan verken jeg eller noen andre.

Derfor er det viktig å ha et arbeid, sier skredder Insan Ali (36).

Ali har jobbet som skredder i over 20 år og syr tøy og klær til de andre i landsbyen.

Han har mye arbeid, og tjener rundt 1000 rupi (60 kroner) om dagen. Det er en god inntekt og nok til at han kan klare å forsørge kona og deres fire barn.

– Alle har evner og noe de kan gjøre.

Noen liker å snekre, andre liker å lage mat.

Noen liker å mure og noen liker å sy.

Alle skulle fått muligheten til å gjøre det de kan og tjene penger til å forsørge familien sin.

Jobben min gjør at jeg kan klare meg.

Jeg tjener nok til at jeg kan sende barna mine på skolen.

KYLLINGBONDEN Grace (40) har spesialisert seg på kyllingoppdrett.

Hun tok først opp et mikrofinanslån på 500.000 ugandiske shilling (1140 kroner). Nå har hun 200 høns. «Etter at jeg begynte med kylling-oppdrett har jeg kjøpt en eiendom og bygget meg et hjem. Jeg har også en utleiedel som gir meg ekstra inntekt.

Såsnart mitt første lån er tilbakebetalt, skal jeg ta opp et nytt lån på en million shilling (2.280 kroner) for å utvide bedriften.» Grace har fire barn i alderen fra 14 til 21 år. «Takket være inntekten min kan jeg hjelpe barna mine økonomisk.»

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

MEKANIKEREN John Ssali (52) har arbeidet som mekaniker i 20 år.

5-barnspappa John Ssali tok opp mikrofinanslån for ett år siden for å videreutvikle bilverkstedet.

«Jeg er glad for å ha en jobb som gir meg mulighet til å kunne forsørge familien min. Å få tilgang til lån hjalp verkstedet, og gjorde meg i stand til å bygge et hjem til familien», sier han.

32 jobbskaperavisa

Hva skjer?

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

9. SEPTEMBER

Fredagslunsj på Bølgen & Moi serveres kl. 12.00 Møt kunstneren Per Fronth.

B J Ø R N E I D S VÅG M / B A N D

ÅRETS VIKTIGSTE KONSERTBEGIVENHET

ÅRETS VIKTIGSTE MÅLTID

Tirsdag 13. september i Kilden Konserthus kl. 19.30!

Mesterkokkene Edwin Gutierrez og Trond Moi møtes.

Tegn en Jobbskaper-avtale på kr. 3000,og nyt et festmåltid!

Sted: BØLGEN & MOI, KRISTIANSAND Tid: 14. SEPTEMBER KL. 19.00

Påmelding til kristine.rosseland@stromme.org

Strømmestiftelsen 40 år:

STOR

TORSDAG 15. SEPTEMBER

HOTEL NORGE FLYTTER GRYTENE UT PÅ MARKENS! Kjøkkensjef Reino Kristiansen fra Hotel Norge og Mesterkokken Edwin Gutierrez fra London kokkelerer sammen. Kom og smak!

Høsten viktigste sykkeltur!

BURSDAGSFEST på Sørlandssenteret lørdag 24. september

MR. TOYS LAGER BILER PÅ SØRLANDSSENTERET 19. - 24. september

LØRDAG 17. SEPTEMBER KL. 11.00 FRA JEGERSBERG Påmelding til lene@springtrening.no Du kan ringe 08421 eller direkte i et Spring-senter

Bli med og sykle for verdens fattigste!

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 33

w w w.jobbsk aper.no

Fattigdomsfellen

Luksusfellen

Bjørn Stian Hellgren er siviløkonom og jobber som leder for Strømmestiftelsens mikrofinansavdeling.

Vi har stilt ham noen spørsmål om jobb, økonomi og fattigdom.

Siviløkonom og journalist Hallgeir Kvadsheim ble hele Norges økonomiske rådgiver da han ble programleder i TV3-programmet Luksusfellen. Hvert år hjelper han mange nordmenn ut av økonomiske kniper.

Vi har stilt ham noen spørsmål om jobb og økonomi.

FØRSTE JOBB: Avisbud for Fædrelandsvennen.

FØRSTE JOBB: Landbruksavløser på gården til foreldrene.

1. Hva betyr jobb for de fattiges økonomi?

De kan planlegge økonomien sin, eller å stå imot når uforutsette ting dukker opp. En jobb gir mening til tilværelsen, man bidrar i samfunnet og kan ta vare på familien sin.

1. Hva betyr jobb for nordmenns økonomi?

En trygg jobb er grunnmuren i vår privatøkonomi. Selv noen få måneder kan få en familieøkonomi på skråplanet. Det ser vi dessverre altfor ofte i Luksusfellen. Man klarer ikke tilpasse forbruket til den nye, lavere inntekten.

2. Hvilke økonomiske utfordringer har man i familier der foreldre ikke er i jobb?

Det blir nærmest umulig å spare. Og uten en buffer er familier utrolig sårbare dersom noe uforutsett skulle skje. I tillegg frarøves man også muligheten til å gjøre noe med sin økonomiske situasjon.

2. Hvilke økonomiske utfordringer har man i familier der foreldre ikke er i jobb?

I Norge har vi et sikkerhetsnett for dem som havner utenfor jobbmarkedet. Men familieinntekten vil uansett synke. Forbruket og de faste utgiftene må senkes. Kanskje må man flytte til en billigere bolig eller si opp plassen på SFO.

3. Hvilke muligheter har fattige som havner i en vanskelig økonomisk situasjon?

Mange støtter seg til familiemedlemmer, venner og bekjente. Dersom ikke det er mulig, finnes det et utall av lånehaier som tilbyr små lån til ekstremt høye renter, men man kommer fort inn i en ond spiral som det er umulig å komme ut av.

3. Hvilke muligheter har nordmenn som havner i en vanskelig økonomisk situasjon?

De bør ringe banken. Hvis de har boliglån, kan avdragsfrihet hjelpe dem over kneika. Kanskje de kan få forskudd på lønn eller feriepenger.

Bedre det, enn forbrukslån. De har også mulighet til å få gratis økonomirådgivning gjennom NAV.

4. Hvordan bør man ikke løse økonomiske utfordringer?

Aldri ta opp et lån for å betjene et annet! Dessverre er det mange som ikke ser andre løsninger enn å ta opp et (kortsiktig) lån for å betale rentene på et annet kortsiktig lån. Og da går det fort galt.

4. Hvordan bør man ikke løse økonomiske utfordringer?

Man bør ikke stikke hodet i sanden og håpe at det går over av seg selv.

Det er heller ikke så smart å løse problemene med nye lån, med mindre du kan få samlet alle smålån og inkassobrev i ett, større lån med lavere rente.

5. Hvordan bør man løse økonomiske utfordringer?

Finn ut hva det er behov for i lokalsamfunnet, kombinert med hva du selv er god på og ønsker å gjøre. Lag en plan for hva som må til for å komme i gang, hvor mye du kan regne med å tjene. Start i det små og sett alltid av et lite beløp til sparing.

5. Hvordan bør man løse økonomiske utfordringer?

Ring dem du skylder penger. De fleste vil godta å utsette eller dele opp regningene. Kan du få avdragsfrihet, ta en ekstra jobb? Selge ting? De aller fleste kan i perioder senke forbruket sitt betydelig.

6. Du har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom.

Hvordan reagerer de når budsjettet går opp?

Med lettelse, glede og en følelse av at hundre kilo forsvinner fra skuldrene.

Når man ser at økonomien går rundt, bidrar det til realistiske fremtidsplaner. Det skaper grobunn for håp og drømmer.

6. Du har hjulpet mange mennesker til å få orden på økonomien.

Hvordan reagerer de når budsjettet går opp? Å få en oversikt, en plan på vei ut, er det de aller helst vil ha. Så lenge man får en slik plan, og er motivert for en livsstilsendring, klarer de aller fleste et stramt budsjett. De som lykkes, får sove om natta, stresset blir mindre og de får mer overskudd til resten av familien.

7. Hvilke likheter ser du mellom nordmenn som sliter med økonomien og mennesker som lever i fattigdom i Bangladesh?

Det går ut over livskvaliteten. Med lite penger blir fokuset hvordan man skal overleve til neste dag. Penger og inntekt blir altoppslukende og bidrar til en vond følelse.

7. Hvilke likheter ser du mellom nordmenn som sliter med økonomien og mennesker som lever i fattigdom i Bangladesh?

Jeg vet ikke om det er så mange likheter. Kanskje følelsen av utilstrekkelighet overfor sin egen familie? Uansett hvor mye man sliter økonomisk i Norge, får man som regel mat på bordet. I Bangladesh har de mer enn nok med å skaffe seg mat.

8. Hva tenker du om jobbskaping som en strategi for å bekjempe fattigdom?

Kombinasjonen utdanning, yrkesopplæring og mikrofinans tror jeg fører til at mange mennesker får en solid plattform å stå på som de kan bruke til å jobbe seg ut av fattigdom og sårbarhet.

8. Hva tenker du om jobbskaping som en strategi for å bekjempe fattigdom?

I og med at jobb er selve grunnmuren for folks privatøkonomi, i Norge så vel som Bangladesh, er jobbskaping kanskje det viktigste virkemiddelet for å få til en varig endring i folks liv. Jobb kan gi økt selvfølelse, mestring og bedre helse, fysisk og psykisk.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

34 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Hvem er Strømmestiftelsen?

Vi drømmer om en verden uten fattigdom.

som kunne vært unngått hvis foreldrene hadde hatt råd til å gi dem nødvendig helsehjelp.

- Umulig, sier kanskje noen. Men den stoltheten og verdigheten vi ser hos hvert menneske som klatrer ut av fattigdom, er vårt bevis på at arbeidet nytter.

Altfor mange barn vokser opp uten trygghet og skolegang fordi foreldrene deres ikke har en sikker og god inntekt. Mister man håpet om et godt liv der man har sine røtter, får det store konsekvenser, både i familien, lokalsamfunnet og landet man bor i.

VI STYRKER FORELDRE. De får muligheten til å skape seg en jobb, så de kan forsørge barna sine, gi dem trygghet, tak over hodet og mat hver dag.

VI HJELPER BARN. Når foreldrene har en inntekt å leve av, kan barna gå på skolen eller barnehagen i stedet for å jobbe som slaver, bli giftet bort eller havne på gata. De slipper også å dø av sykdommer

Det hele startet med Pastor Olav Kristian Strømme og hans brennende iver etter å hjelpe sine medmennesker. Fra denne enmannsvirksomheten har Strømmestiftelsen utviklet seg til en internasjonal og profesjonell utviklingsorganisasjon. Men noe er fortsatt det samme: fra utgangspunktet til i dag er inspirasjonen for vårt arbeid et glødende engasjement mot urettferdighet. Strømmestiftelsens identitet er basert på kristne verdier, slik de kommer til syne i Jesu liv og eksempel.

Prosjektene finansieres gjennom gaver fra private givere, stiftelser og bedrifter, samt bistandsmidler fra Norad og internasjonale institusjoner.

VI BYGGER SAMFUNN. Jobbskaping, skolegang, kunnskap om egne rettigheter og sosiale nettverk gir mennesker tro på seg selv. Vi bidrar til at folk står sammen og gir dem reelle muligheter til å påvirke samfunnet og bygge demokrati på lang sikt.

Strømmestiftelsen driver utviklingsarbeid i 13 land.

Vi har regionkontorer i Asia, Sør-Amerika, ØstAfrika og Vest-Afrika. Alle kontorene ledes og drives av lokalt ansatte, en modell vi har valgt for å bygge og bevare kompetanse i mottakerlandene. Selve arbeidet i felt utføres av rundt 120 partnerorganisasjoner, som vi utvikler programmene våre i samarbeid med. Vi legger stor vekt på at organisasjonen er forankret på grasrotnivå. Ikke-diskriminering er et sentralt prinsipp og vi hjelper alle på lik linje, uavhengig av politisk ståsted, religion, seksuell legning, etnisitet og nasjonalitet.

I over 40 år har vi sett hvordan mennesker blir sterke av å hjelpe seg selv.

Utdanning og jobb gir mennesker et bedre liv!

Strømmestiftelsen gjennom 40 år 21. september 1976 Pastor Strømmes Minnestiftelse ble stiftet.

Stiftelsen vedtok å videreføre pastor Strømmes støtte til misjonærer i Asia og Afrika. De første bevilgningene ble kanalisert via misjonærer som arbeidet i Hong Kong, på Madagaskar, i India og i Japan.

Senere ble navnet Pastor Strømmes Minnesstiftelse endret til Strømmestiftelsen.

1976

Folkemordet i Rwanda Johannes Sannesmoen fra Strømmestiftelsen var til stede i hovedstaden Rwanda da folkemordet brøt ut. Han ble en viktig stemme og øyenvitne for norske medier. Strømmestiftelsen var aktiv i fredsprosessen i kjølvannet av folkemordet. Norske givere ble det samlet inn i overkant av 5 millioner kroner til Rwanda.

I fokus: De fattiges økonomi.

Strømmestiftelsens arbeid med spare- og lånemuligheter for de fattigste daterer seg tilbake til 80-tallet. Allerede da begynte man å fokusere på de fattigstes manglende tilgang til banktjenester.

De første formelle spare- og låneprogrammene ble startet i Bangladesh av Grantham Fernando, som var ansatt av Strømmestiftelsen.

1985 Pastor Strømmes røde annonser Prest og kapellan Olav Kristian Strømme var en innsamler uten sidestykke. Han var kjent for å bruke røde annonser i avisene for å samle inn penger til ulike misjonsog utviklingsprosjekter.

1994

1985

1989

1985-1990 Gresshoppebekjemping i Mali På 80-tallet opplevde bønder i Mali store svermer av gresshopper som spiste opp avlingene. Norad og UD finansierte prosjektet. Vi var den største norske organisasjonen i kampen mot gresshoppinvasjonen i Sahel.

1994

1989 Hjertevenn ble lansert i 1989, med fadder-prosjekter i India, Bangladesh, Mali og Senegal.

Dette var en ny vri på en tidligere giverordning som ble kalt fjernadopsjon.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

1996 Utveksling for ungdom: Act Now Hvert år reiser 15-16 norske ungdommer ut for å ha praksis i våre prosjekter.

1995

1996

1995 ALALAY – «Jeg fryser» ble startet av Claudia Gonzales 4000 meter over havet, i Bolivias hovedstad La Paz. I dag drives også forebyggende arbeid for å forhindre at barn havner på gata. Tusenvis av norske givere har engasjert seg spesielt i arbeidet for gatebarn i Bolivia. Strømmestiftelsen samarbeider fortsatt med Alalay.

SEPTEMBER 2016

•

jobbskaperavisa 35

w w w.jobbsk aper.no

JOBBSKAPERAVISA er utgitt av Strømmestiftelsen i Kristiansand. Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang.

Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom.

Derfor gir vi heller muligheter.

ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal • REDAKTØR: Kirsten Falch • JOURNALISTER: Egil Mongstad, Asle Stalleland, Siri Landstad Guttormsen, Kirsten Falch, Conny Sjögren, Nina Roland, Siv Iren S. Kolstad • FOTO: Per Fronth, Hans Jörgen Ramstedt, Oddvar Paulsen, Nina Roland, Siv Iren S. Kolstad, Egil Mongstad, Michelle Larson, Sidsel Jørgensen GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen • TRYKK: Schibsted Trykk, Kristiansand • OPPLAG: 59.250 ADRESSE: Skippergata 5, boks 414, 4664 Kristiansand • TELEFON: 03002 EPOST: postkrs@stromme.org • www.jobbskaper.no • www.strommestiftelsen.no

Her arbeider vi

Kristiansand

ASIA VEST-AFRIKA NEPAL NIGER MALI

BANGLADESH SØR-SUDAN

MYANMAR

BURKINA FASO UGANDA

PERU

SRI LANKA

KENYA

TANZANIA

BOLIVIA

ØST-AFRIKA

SØR-AMERIKA

Les mer på strommestiftelsen.no

1997 Muhammad Yunus fikk Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelp-pris for hans arbeid med mikrofinans.

Noen år senere fikk også Yunus Nobels Fredspris.

1997

2003 Ny strategi: Utdanning og Mikrofinans.

Strømmestiftelsen gjorde i 2003 et strategisk valg om å fokusere på disse to satsningsområdene.

2003

2003 Business Partner opprettet.

Strømmestiftelsen utviklet sin relasjon med næringslivet fra enkeltdonasjoner til en langsiktig partnermodell. Dette gjorde næringslivet til en viktig brikke i arbeidet med å bekjempe fattigdom.

I 2014 er det 54 partnerbedrifter som støtter Strømmestiftelsen sitt arbeid.

2004 Speed School i Vest-Afrika, en intensiv utdanning på ni måneder. For barn fra åtte til tolv år, som har droppet ut av grunnskolen eller aldri fått muligheten til å begynne. Skolene opprettes i landsbyer der det ikke finnes skoletilbud fra før av.

2004

2006 Fredslandsby i Sør-Sudan.

Sammen med biskop Paride Taban begynte Strømmestiftelsen arbeidet med å bygge en fredslandsby i Sør-Sudan i 2006.

2006

2004 Tsunami rammet Sri Lanka.

Strømmestiftelsen var aktiv støttespiller like etter naturkatastrofen. Det ble bygget nye hjem og skoler i områdene som var hardest rammet av bølgen.

2008

2006

Shonglap: Stopp barneekteskap i Bangladesh.

Jenter kan være ned mot 10-12 årved giftemål.

Programmet skal styrke jenters rettigheter i lokalsamfunnet og forhindre barneekteskap.

ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

2008 Operasjon Dagsverk til Bangladesh. Tusenvis av norske ungdommer la ned en stor innsats for å sette fokus på undertrykkelse av jenter og barneekteskap i Bangladesh.

2010

2010 Jordskjelvet på Haiti.

12. januar 2010 krevde jordskjelvet på Haiti 230 000 menneskeliv. Strømmestiftelsen samlet inn 7 mill. kroner til nødhjelp og gjenoppbygging av lokalsamfunn.

2012 Operasjon Dagsverk: Kasteløs ungdom i Nepal.

Situasjonen for kasteløse i Nepal er urovekkende.

Samvad retter seg spesielt mot kasteløs ungdom.

2012

2013

2016

2013 >>>>>>>>> JOBBSKAPER. Strømmestiftelsen fokuserer nå på jobbskaping som verktøy for å utrydde fattigdom. Mennesker får starthjelp for å kunne skape et bærekraftig liv videre.

36 jobbskaperavisa

w w w.jobbsk aper.no

•

SEPTEMBER 2016

Familiens forsørger

168 millioner barn må jobbe for å overleve.

Sånn skal det ikke være. Bli Jobbskaper!

jobbskaper.no / tlf. 03002 ANNONSEBILAG FOR STRØMMESTIFTELSEN

FOTO: PER FRONTH

- skal være mamma og pappa!