Jobbskaperavisa 2013 by Strømmestiftelsen

Stor bykonsert lørdag 21.september Thom Hell og en rekke artister blir med på den store Jobbskaperkonserten. Side 34

KRISTIANSAND:

Båtflyktninger fra Vietnam skapte egen bedrift

Side 34

GRATIS!

En hel avis til hele Kristiansand!

jobbskaperavisa NUMMER 1 SEPTEMBER 2013

ÉN BY ÉN MÅNED 10.000 JOBBER

Hva betyr det å ha en jobb? Vi spør mennesker over hele verden. Se side 16

Trygve Holtskog fra Kristiansand:

- Det kan være fristende å la seg skjerme, men det er sunt å bli stilt ansikt til ansikt med livets realiteter. Les mer på side 24

KRISTIANSAND SKAPER I SEPTEMBER:

10.000 jobbmuligheter for verdens fattigste Les mer på side 4

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

I septem skaper vi i Kr 10.000 j for verdens Over hele verden er mennesker i jobb. Hver dag. Arbeidsuniformen varierer. Noen ifører seg dress og slips, mens andre tjener penger barbeint. Målet er uansett det samme: Skaffe mat på bordet. Ved hjelp av egen innsats. Strømmestiftelsen gir jobbmuligheter gjennom mikrofinanslån og utdanning. For frisøren på Sri Lanka var starthjelpen en saks og en kam. En ung kvinne i Sør-Sudan ønsket å lære seg kokkeyrket. Mekanikeren i Uganda trengte å ta opp et lån. En inntekt brødfør familien, gir barna skolegang og gjør familien i stand til å kjøpe medisiner hvis noen blir syke. Ønsket om en selvstendig og trygg hverdag er like stort på Sri Lanka, i Uganda og i Sør-Sudan som i Kristiansand. Talentene er like store, men mulighetene er færre.

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

mber ristiansand jobber s fattigste!

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Kristians er dere Som liten gjorde det inntrykk på meg da min mor fortalte om en periode mens hun og broren var små og faren var uten jobb. Store , sterke og flinke morfar kunne ikke skaffe seg utkomme for familien og usikkerheten rådde grunnen. Da tok hun med i aftenbønnen – og så må du hjelpe pappa å få jobb. Broren grep straks inn og sa- « du må be om fast arbeid, Tulla». Det fikk han, og gikk ikke av før etter fylte 70, etter en lang arbeidsdag på Falconbridge. Jobben betydde mye. Trygghet for livsopphold, selvfølelse og ikke minst en plattform for å kunne gi barna muligheter til å gjøre ting han selv ikke hadde hatt anledning til.

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

nsandere; e med? Strømmestiftelsen har forstått det. Vi har en av Norges ledende bistandsorganisasjoner her på Sørlandet og i Kristiansand. Det er jeg stolt av. Nå drar de i gang sin største kampanje noensinne. Jobbskaper. Kristiansandere utfordres. Vi skal vise at vi er én by, og i løpet av en måned skal vi sette alle kluter til for å nå ett mål – 10.000 flere jobber for fattige mennesker. Ja, Strømmestiftelsen ber oss om å gi gjennom faste månedlige bidrag eller som engangsbeløp for bedrifter som slutter seg til målsettingen. Jeg er med, og jeg deltar fordi Strømmestiftelsen har et apparat og virkemidler som viser at det nytter. John G. Bernander

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Om man er kunstner, idrettshelt, gründer, direktør, akademiker eller politiker – Vi vet alle hvor viktig det er å ha en jobb. Derfor inviterer vi deg til å skape jobb for de aller fattigste i verden.

nth

ro Per F

vik jobb: e n an rste H n fø i n Stei Min evikar banke fjord m s i a r R d Fe rlan ning n e H ø S Tor

Kurt Mosvold jobb: Min førstesiering Skipsfinan i London

• •

Du vet hvor viktig det er å ha en jobb Du skaper jobb til fem foreldre i året

Vi er : Leire Sissel første jobbider Min rmedarbe h Lage ruse Smit på K

• Du vil bidra til at andre også får jobb • Du gir familier en tryggere fremtid

auvd L n n u

Tor

ersen : d n A b d Haral n første jobditør Mi aneekspe Jernb SB hos N

Reida

nder a n r e .B John G obb: rste j emselger ø f n Mi og iskr en Avis- amresand på H

•

Du investerer 250 kroner hver måned

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

er med! en

stad

Fugle

ildal V n e Preb

ekjøn d n u r G Arvid jobb: e t s r ø Min farbeider påo Med nevika Ess Han

Vi vet alle hvor viktig det er å ha et arbeid å gå til. Jeg vet at det sikrer familiers velferd, trygger barnas oppvekstkår, gir bedre ernæring, helse og sikkerhet. Men kanskje aller viktigst er at det gjør mennesker stolte. Det gir kvinner og menn muligheter til å vise at de kan og vil skape seg et arbeid dersom de fikk sjansen til det. Jeg har sett stoltheten i øynene på fattige mennesker som fikk den muligheten og tok den. Derfor heier jeg på jobbskaperkampanjen. Erik Solheim leder OECD-DAC (Development Assistance Committee) og tidligere utviklingsminister

Disse var ikke til stede da bildet ble tatt: Anita S. Dietrichson, Mette Gundersen, Jesper Mathisen, Åkki Lidi og Espen Albert

Hvordan bli jobbskaper?

SEND SMS JOBB TIL 03002

- eller på www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Innblikk i økonomien til en alenemor i Kampala, Uganda.

Jobber seg ut av Så lenge det ikke regner, tjener Olivia 23 kroner om dagen. Hennes dagsinntekt avgjør fremtiden.

Tekst og foto: Siv Iren S. Kolstad, Strømmestiftelsen

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

VERDIE N AV EN JOBB

av slummen KAMPALA 2012: Flomvannet blandet seg med kloakk før det skvulpet over dørstokken hjemme hos Olivia (21) og hennes to døtre, i et av Kampalas slumområder. Vannet steg til en halvmeter, og barna måtte evakueres. Klærne ble som vanlig bundet sammen oppunder taket for å unngå vannmassene. To store sekker med kull kunne ikke reddes. KAMPALA 2013: Olivia (21) sukker tungt når hun minnes flommen for ett år siden. Før regntiden kom og overfylte de grønne kanalene i nabo-laget, hadde Olivia investert i sort kull. – Jeg skulle selge kullet på markedet, men da

det ble ødelagt måtte jeg begynne helt på nytt, forteller hun. Kullet som skulle gi mat på bordet, dekket i stedet jordgulvet som en tykk, sort grøt. – Jeg forsøkte å tørke kullet i sola, men det gikk ikke. Jeg tapte 100.000 ugandiske shilling (ca. 230 kroner). 10 dagsinntekter, forteller hun stille mens frokosten tilberedes. – Dersom jeg ikke tjener penger en dag, betyr det at barna mine ikke får mat den dagen, sier hun. HJEMMET Innerst i rommet gjesper Shamila (3), mens Shakira (6) har fått på seg den hvite og blå

skoleuniformen. Det er ingen lyskilder i rommet, bortsett fra morgenlyset som strømmer gjennom den åpne døra og lyser opp familiens fem kvadratmeter. De få møblene i rommet er hevet med mursteiner, tilpasset flomfaren i Kampalas lavereliggende slum. – Husleien her er lavere enn andre steder, men til gjengjeld er vi sårbare når det regner, sier hun. Husleien som Olivia snakker om ligger på 60.000 shilling (136 kroner), og utgjør nesten én ukes inntekt. Skal familien flytte til et område som ikke er flomutsatt, stiger månedsleien til mellom 150.000

jobbskaperavisa

og 200.000 shilling (345-460 kroner). Det har hun ikke råd til enda. Hun prioriterer mat. – Jeg har ikke råd til melk til begge jentene, men Shakira er seks år og gammel nok til å drikke te, legger hun til, mens hun heller varm, svart te i koppen til eldstedatteren. Olivia ble mor allerede som 16-åring. Som 21-åring er hennes dagsinntekt avgjørende for hennes - og de to døtrenes- fremtid. Morgenrutinene består av kjappe bevegelser. Et kappløp mot sola som stadig blir sterkere. I løpet av minutter forvandles familien på tre til to uniformerte skolejenter og en eneforsørger iført forkle og hårnett. Etter flommen endret Olivia inntektskilde fra kulltil fruktsalg, og på armen henger nå en plastkurv som skal fylles med frukt fra markedet. Frukten kuttes opp, før den videreselges i porsjonspakker. – Nå slipper jeg å være redd for at oversvømmelse skal ødelegge levebrødet vårt. FRUKTSALGET Mellom Kampalas høyreiste bygg blander dresskledde forretningsmenn, kvinner med fargerike skjørt og gateselgere seg sammen med en og annen turist. Midt i mylderet er også en ung kvinne med delikate minifruktfat. Olivia har vandret langs hovedkanalen videre inn i Kampalas trafikkerte kjerne. Hun er lommekjent i byens gater, der utallige selgere har sine faste plasser. – Her jobber jeg når barna er på skole og i barnehage, forteller hun mens blikket skanner bybildet. Trafikken hoster, mens sola steiker. En mann strekker seg ut av en minibuss i fart og kjøper en fruktporsjon. Olivia har gjort markedsundersøkelser og hun kjenner sin kundegruppe. I løpet av få måneder har hun skaffet seg flere faste fruktkunder.

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Mannen i dress. Portvakten og han som selger motorsykler. – Det er ikke marked for å selge fruktporsjoner i mitt nabolag, men her i sentrum er det mange som har råd til å betale 1000 shilling for ferdigskrellet frukt. På en god arbeidsdag tjener jeg 10.000 shilling (23 kroner). 23 KRONER DAGEN Av Ugandas 35 millioner innbyggere, regner man med at 51,5 prosent lever under fattigdomsgrensa på 1,25 dollar (7,6 kroner) om dagen. Når Olivias inntekt på 23 kroner fordeles på henne og de to barna, havner familien på fattigdomsgrensa. Det krever balansekunst å få budsjettet til å gå opp. Mat, vann, husleie, medisiner, skolepenger og klær. Som i resten av verden, har matprisene i Uganda økt etter finanskrisa. For de fattigste i Kampala betyr dette mindre næringsrik kost. –Jeg tjener nok til å fylle barnas mager, men inntekten rekker ikke til kjøtt. Vi spiser mye bønner, bananer og ugali (en mettende, men næringsfattig, tykk maisgrøt), forklarer hun. – Til jul i fjor kjøpte jeg en kylling. Den kostet 30.000 shilling (68 kroner). USIKKERHETEN Den største utfordringen for dagarbeidere som Olivia er at inntekten varierer fra dag til dag. Gatesalget er avhengig av været, fruktsesongen, klokka og andre omstendigheter. – Folk kjøper ikke frukt når det regner, forklarer hun. Og markedsverdien på Olivias fruktfat faller utover ettermiddagen.

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

matpriser i uganda:

offentlig kran: Drikkevann fra Regjeringen øre) for 20 liter. 5 (4 g in ill sh 0 20 er ventet giften, og prisen har nå økt vannav illing (1 krone). å stige til 500 sh lvliter 0 shilling per ha Melk: 1500-200 ) (3,50-4,50 kroner shilling per rør Sukkerrør: 1000 (2,30 kroner) . 0 shilling per kg Brød: 2000-380 ) (4,50-8,60 kroner t man brød og område pe ty (Avhengig av handler i) er g per kg(5,90 kron Ris: 2600 shillin

– Jeg må selge alle i dag. Hvis ikke blir frukten dårlig, forklarer hun. Olivia har lært seg å leve med usikkerheten. Hun vet at ikke alle dager er like. Derfor er hun også klesvasker og perlemaker. Hver dag vurderes dagens strategi for å lappe økonomien sammen. – Når fruktsalget går dårlig, tjener jeg litt penger på å vaske klær for andre. I det siste har jeg også begynt å lage smykker, sier hun. «BANKEN» Ettermiddagen er på hell. Olivia har solgt unna halve kurven med frukt. Hun tar en omvei til en bod der en venninne jobber, og gir henne pengene. Venninnen passer på fortjenesten. – Jeg prøvde å spare på egen hånd før, men jeg endte opp med å sløse det bort. Som de fleste andre dagarbeidere, har ikke Olivia bankkonto. Månedlige bankgebyrer som strekker seg opp mot 20.000 shilling (46 kroner) ekskluderer de fattigste fra å være bankkunder. Derfor består Olivias økonomi av fysiske sedler som hun oppbevarer på ulike steder, blant annet i lommer til mennesker hun kjenner. Pengene er tryggere hos andre enn hjemme hos henne. Døra av sprikende planker gir lite motstand dersom noen vil inn. Uten trygge steder å oppbevare verdisaker, er det vanskelig å planlegge langsiktig. – Jeg tør ikke å ha verdifulle gjenstander hjemme, forteller hun. SPAREGRUPPA Det er lørdag formiddag. Et steinkast fra markedet sitter en gruppe kvinner på et svalt murgulv. De kjenner hverandre. Kvinnene er alle mødre, dagarbeidere og gründere, som har funnet sin løsning på mangelfulle banktilbud til fattige. En gang i uka møtes de for å samle inn og telle hverandres sparepenger, som

oppbevares i en metallboks med tre hengelåser. Bankboksen står trygt i midten av sirkelen, under alles påsyn. – Før opp 4000 shilling (9 kroner) på Olivia. En bok med håndskrevne navn og tallrekker utgjør kontoutskrifter, som de kan bla i for å følge sine transaksjoner. En ny kolonne legges til for å registrere ukas sparepenger. LÅNET Tallrekken bak Olivias navn forteller historien om en flom, et økonomisk tap, en ny idé og økt sparing. Sparebeløpet gjør et uventet hopp i april 2013. Fra 2000 til 4000 shilling (4,50-9 kroner) i ukentlig sparing. – Etter at kullet ble ødelagt, hadde jeg en periode der jeg solgte frukt som noen andre hadde tilberedet. Men jeg tjente dårlig. – Jeg tok mot til meg og begynte for meg selv. Gjennom sparegruppa fikk jeg et lite lån til å kjøpe fruktkniv, kurv og et forkle, forteller hun. Ved siden av henne står fruktkurven. – Etter at jeg begynte å spare penger har jeg også fått råd til å kjøpe en madrass, forteller Olivia. – Jeg liker å jobbe og klare meg selv. Jeg skal jobbe hardt for å flytte oss ut av slummen.

)

illing per kg Maismel: 1600 sh ali og grøt) ttes til å lage ug (maismelet beny (3,60 kroner) k. shilling per styk Tomat: 100-200 (23-45 øre) kg. 500 shilling per Bønner: 2000-2 oner) kr ng. (4,50-5,70 Avhengig av seso styk Løk: 50-200 per (11-45 øre)

song. k. Avhengig av se

g per boks. Kull: 2000 shillin laging. ig forbruk til mat gl da ør gj ut ks En bo (4,50 kroner) er) shilling(3,50 kron Coca Cola: 1000 kroner) g per kilo (11,40 Biff: 5000 shillin 4 kroner) r en hel kylling (3 Kylling: 15 000 fo ) tider. (68 kroner 30 000 rundt jule av shilling avhengig Fisk: 3000-7000 6 kroner) størrelse(6,80-1 00-3000 shilling Småfisk /krill: 15 ) (3,40-6,80 kroner

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Slik skape em d v a n e Jack er jobb. som fikk

JOBBSKAPEREN I NORGE Lege Kristin Astrid Øystese, 30 år, er Jobbskaper x 2. Hun vet viktigheten av en jobb og hun ønsker å gi muligheten til andre.

JOBBSKAPEREN I KAMPALA • Jack Tinyebwa, 62 år, jobber som geitebonde.Nå gir 12 geiter familien inntekt. Geitene beiter seg store før de selges til slakteren for 34 kroner stykk. • Jack kan kjøpe mat. • Han kan kjøpe medisiner hvis noen i familien blir syke. • Han kan betale nevøens skolepenger. • Han kan reparere taket før regnsesongen. • Han har fått råd til å ansette en gårdsarbeider som hjelper ham å pleie avlingene. • For overskuddet kjøper han flere geiter.

Ett lite startlån var det som skulle til.

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

es jobbene NEVØEN «Jamil», 13 år og 6.klassing. Bor hos onkel Jack fordi foreldrene hans døde. Her får han mat, omsorg og skolegang. Når han har skolefri, leker han med katten Tilo. Det kan han gjøre fordi han slipper å jobbe.

FREMTIDEN Takket være Jacks jobb får han og kona en trygg alderdom. Jamil får en trygg barndom. Jamil får skolegang, og når han er voksen kan han få jobb. Han har fått kunnskap som han kan gi videre til sin familie. Og slik fortsetter det.

KONA «Edith», 60 år, har ansvar for matlaging. Geitedriften sørger for mat på bordet. Det blir nok mat til alle i familien. Og en leiv til katten Tilo. Med nok næring holder familien seg friske.

Hadde det ikke vært for Jacks arbeid, ville familiebildet vært helt annerledes. Jack ville ikke hatt råd til å betale for et sted å bo. «Edith» ville ikke hatt ingredienser til å lage middag. «Jamil» kunne vært hjemløs. Og uten skolegang. Og katten Tilo? Han ville ikke hatt Jamil som lekekamerat.

Men historien ble ikke slik. Jack fikk jobb. Takket være Kristin Astrid.

Hvordan bli Jobbskaper?

SEND SMS JOBB TIL 03002 - eller bruk www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Hva betyr det å ha Over hele verden er mennesker i jobb. Hver dag. Arbeidsuniformen varierer. Noen ifører seg dress og slips, mens andre tjener penger barbeint. Målet er uansett det samme: Skaffe mat på bordet. Ved hjelp av egen innsats.

> BARBERER PÅ SRI LANKA: Arulanandan Satheeshkumar (33) har startet egen virksomhet som barberer. «Jobben har gjort meg i stand til å gjenbygge livet etter krigen», forteller han.

FOLK OM JOBB

Mariam Coulibaly (27) Jobb: Kontorassistent Hjemsted: Bamako, Mali «Å ha en jobb betyr at jeg kan klare meg på egenhånd. I tillegg slipper jeg å kjede meg.»

Mercedes Antonia Neciosup Angeles (46) Jobb: Sykepleier Hjemsted: Callao, Peru «Så lenge jeg har en jobb, har jeg mulighet til å ta vare på familien min.»

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

en jobb? Hva er Jobbskaper? Jobbskaper er Strømmestiftelsens oppskrift på å skape jobbmuligheter for fattige mennesker. En Jobbskaper vet hvor viktig det er å ha en jobb, og ønsker å hjelpe fattige mennesker til det samme. Derfor investerer en Jobbskaper i Norge 250 kroner hver måned. I løpet av ett år får dermed fem mødre eller fedre mulighet til å ta opp et lite lån og bli sin egen Jobbskaper, slik at de kan forsørge familien sin. På den måten får de mat på bordet hver dag. Barna kan få skolegang. De har råd til medisiner hvis noen er syke, og alle får en tryggere fremtid. Jobbskaper er enkelt, og det virker!

Hvordan bli Jobbskaper?

SEND SMS JOBB TIL 03002 www.jobbskaper.no

Svein Roland (68) Jobb: Regnskapsfører Hjemsted: Kristiansand «En jobb betyr alt. Det gir livet mening.»

Aminata Doumbia (28) Jobb: Omreisende peanuttselger Hjemsted: Bamako, Mali «Jobb gir et menneske makt til å ta beslutninger. Å være i arbeid skaper troverdighet og sikrer fremtiden. Arbeid gir tilgang til lån og andre goder.»

Salia Coulubaly (59) Jobb: Tekniker i telefonselskap Hjemsted: Bamako, Mali «For meg betyr det å ha en jobb frihet og verdighet.»

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Dette leve MEKANIKEREN

John Ssali (52) har arbeidet som mekaniker i 20 år. 5-barnspappa John Ssali tok opp mikrofinanslån for ett år siden for å videreutvikle bilverkstedet. «Jeg er glad for å ha en jobb som gir meg mulighet til å kunne forsørge familien min. Å få tilgang til lån hjalp verkstedet, og gjorde meg i stand til å bygge et hjem til familien», sier han. FØRSKOLELÆREREN

Faridah Namuyomba (24) er førskolelærer i Kampala.

«Jeg elsker barn! Jeg liker å leke med dem. Vi synger, leker spill og har det moro sammen», forteller førskolelæreren i barnehagen Miles2Smiles. Faridahs arbeid gir barna en trygg og god start på livet. «Det viktigste er å gi barna beskyttelse», sier hun. Førskolelæreren spiller en viktig rolle i å forberede barna på skolen. «Hver uke jobber vi med en ny bokstav eller et nytt tall. Vi synger, leker og snakker om alt som har med den bokstaven eller tallet å gjøre». Faridah forteller også at mange barn i barnehagen aldri får muligheten til å gå på skolen. «Ikke alle foreldre har råd til å sende barna på skole. Derfor er jobben min i barnehagen veldig viktig. For noen av barna er min undervisning den eneste de vil få.»

Shahanara Begum (36) Jobb: Skredder Hjemsted: Sathkira, Sri Lanka «Skredderjobben har gjort familien i stand til å få sitt eget hjem. Det er komplisert å dele hjem med andre familier. Med inntekt fra jobben fikk vi mulighet til å kjøpe vår egen jordlapp og forbedre økonomien.»

Wilmer Meza Espinoza (17) Jobb: Student Hjemsted: Lima, Peru «For meg er jobb det samme som sikkerhet og livskvalitet.»

Jennie Hummervoll Mjåland (26) Jobb: Student/ansatt på Turistkontoret om sommeren Hjemsted: Høvåg, Kristiansand «Jeg må jobbe ved siden av studiene for å få hjulene til å gå rundt. I Norge defineres man ofte ut ifra hva man jobber med. For meg er det derfor viktig å finne en jobb som jeg trives med.»

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

er jeg av: BYGNINGSARBEIDEREN

KYLLINGBONDEN

Grace Namuleme (40) eier 200 høns.

Grace har spesialisert seg på kyllingoppdrett. For ett år siden tok hun opp et mikrofinanslån på 500.000 ugandiske shilling (1140 kroner). Nå har hun 200 høns. «Etter at jeg begynte med kylling-oppdrett har jeg kjøpt en eiendom og bygget meg et hjem. Jeg har også en utleiedel som gir meg ekstra inntekt. Så snart mitt første lån er tilbakebetalt, skal jeg ta opp et nytt lån på en million shilling (2.280 kroner) for å utvide bedriften.» Grace har fire barn i alderen fra 14 til 21 år. «Takket være inntekten min kan jeg hjelpe barna mine økonomisk.»

K Kumaradasa (64) Jobb: Sikkerhetsvakt Hjemsted: Colombo, Sri Lanka «Jobben min gir meg økonomisk sikkerhet til å forsørge familien og spare for fremtiden. Jeg blir eldre.»

Bendicto Kasujja (35) arbeider for å forsørge sine tre barn. «Takket være muligheten til å jobbe sikres barna mine en trygg og god oppvekst. Jeg har også bygget et hjem til min familie og oppgradert huset til mine foreldre.» Benedictos hjemsted ligger milevis utenfor Kampala, men på grunn av arbeidsmulighetene har han flyttet fra familien. I perioder når det er mindre arbeid reiser han hjem for å være hos familien. «Jeg er takknemlig for jobben min. Den gir meg inntekt og mulighet til å leve et godt liv.»

Sabita Chaudhary (24) Jobb: CBMF i Samvadprogrammet Hjemsted: Bhawanipur, Nepal «Jobben gir meg både inntekt og sosial aksept – både i og utenfor familien min. Jeg har fått en stemme til å kunne diskutere samfunnsproblemer med andre i lokalsamfunnet.»

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Båtflyktningene fra Vietnam sk og lærte kristiansandere å spis Tekst og Foto: Arne Roger Janse

I dag er restauranten Lotus like kjent og kjær som Snadderkiosken. Familiebedriften omsetter for 15 millioner kroner i året og sysselsetter 19 mennesker – de fleste innvandrere.

– Det har vært en lang reise, sier Trond Vo, daglig leder og eldstesønn av gründerne Dieu og Sam Thi Vo. Han tenker først og fremst på oppbyggingen av Lotus, fra den spede begynnelsen nederst i Tordenskjoldsgate, til Kristian IVs gate (som i en periode var byens mest dobbeltparkerte gate da Lotus-kundene hentet sin take-away) – og fram til innflyttingen i dagens moderne lokaler i Vestre Strandgate. Men reisen har vært mye lengre enn som så. Og mer utfordrende enn å lære språket, forstå kulturen, takle vinteren og jobbe altfor lange dager i et nytt land. Reisen til Kristiansand startet 10. april 1980, da

19 personer fra Vo-familien – 11 barn og åtte voksne – tok sitt livs valg. Mens fiskebåtene dro til land for å søke ly, styrte Dieu Vo en liten båt ut på det åpne havet, bort fra kommunistregimet som jaktet gamle motstandsoffiserer, slike som han. – Pappa sa det var 50 prosent sjanse for å overleve, men 100 prosent sjanse for at han ville bli tatt av kommunistene om vi ikke reiste, forteller Trond Vo, som var 12 år da han forlot hjemlandet. Etter en dramatisk uke på sjøen, i dårlig vær og med minimalt av mat og drikke, kom redningen. Vo-familien ble plukket opp av et hjelpeskip, spesielt på utkikk etter båtflyktninger. – Skipet var amerikansk, så de ville sende oss til USA. Men min mor hadde fire brødre som flyktet >>>

Samuel Yugra (31) Jobb: Baker Hjemsted: La Paz, Bolivia «Jeg er baker på et barnehjem og sørger for at de har nok brød til enhver tid. Jeg kunne nok tjent enda mer en annen plass, men jeg trives veldig godt her. Jobben min føles viktig og nyttig, og i tillegg til å brødfø barna lærer jeg dem opp i bakerkunsten.»

Mette Gundersen Jobb: Politiker Hjemsted: Kristiansand «Jeg tror at det å ha en jobb er det viktigste fundamentet for å klare seg. I Norge har vi et godt sikkerhetsnett, som hjelper oss dersom vi blir arbeidsledige. Å kunne bidra til at mennesker som bor i land uten velferdsstat, blir gitt muligheten til å jobbe og ta vare på seg selv – det er en god ting å være med på.»

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

jobbskaperavisa

kapte sin egen arbeidsplass se ris og nudler. SLIKE BL EN JOBB T SKAP

Trond Vo er daglig leder på Lotus, men trør gjerne til bak wokpannene.

Boubacar Bocoum (31) Jobb: Omreisende selger Hjemsted: Bamako, Mali «Jobb skaper et stabilt familieliv. Når man er i arbeid har man mulighet til å gjøre investeringer og man kan hjelpe andre mennesker som trenger en håndsrekning.»

Reina Teresa Mamaní Ramos (36) Jobb: Hushjelp Hjemsted: La Paz, Bolivia «For meg er jobben veldig viktig, både fordi jeg er et arbeidsmenneske som ikke liker å sitte i ro, og fordi jeg trenger den av økonomiske hensyn. Mye av lønnen sender jeg hjem til mine syke foreldre. Jeg er veldig stolt av jobben min.»

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Her er Trond sammen med mamma Sam Thi og pappa Sam Thi.

Dieu Vo stod ved roret da han og familien ble plukket opp av et amerikansk hjelpeskip i 1980. Etter et opphold i en flyktningleir i Singapore kom familien til Kristiansand.

året før oss. Vi visste de var reddet av et norsk skip og at de var kommet til Kristiansand, sier Trond Vo. Familien søkte og fikk opphold i Norge. Mor, far og seks barn kom til et mottak i Møllevannsveien og flyttet videre til Vennesla. Barna ble sendt på skole, mor og far på tre ukers norskkurs. Så fant de jobb; far på trevarefabrikk, mor på tobakksfabrikk og senere på Dynopak. De levde nøkternt, sendte penger til familie i Vietnam og sparte. Drømmen var å starte noe eget. I 1989 ble sparepengene investert i fastfood-restauranten MacNorge i Tordenskjoldsgate. Menyen ble endret til vietnamesiske og kinesiske retter. På det nye skiltet stod det Lotus. – Min mor jobbet i restaurant i Vietnam. Hun visste hvordan stedet skulle drives. Og far reiste til Tyskland for å lære av andre vietnamesiske restauranter, sier Trond Vo.

Navn: Anette Espegren (36) Jobb: Produktsjef i Color Line Hjemsted: Kristiansand «Det er viktig at jeg kan bruke min kunnskap og erfaring, og være en del av arbeidslivet. Det er viktig for å føle seg nyttig i samfunnet». Dessuten er det viktig for å trives.»

Lotus ble drevet på si. Faren laget sauser og åpnet dørene før han gikk på jobb på trevarefabrikken. Moren kom da hun var ferdig på Dynopak. Barna hjalp til etter skoletid. – En tøff tid med lange dager, oppsummerer Trond Vo. Familien jobbet nesten livet av seg, nesten uten å tjene penger. Ingen talte arbeidstimene. – Vi var glade for hver eneste kunde. Det er vi fortsatt, sier Trond. Lotus handler fortsatt om lange dager. Selv med 19 ansatte blir det det. I dag er det Trond som åpner om morgenen. Og som kanskje også lukker for kvelden. Elektroingeniøren flyttet hjem fra Stavanger da foreldrene trengte hjelp. Eldstesønnen lærte seg alle arbeidsoppgavene på kjøkkenet og overtok driften. Nå sitter han mest på kontoret, men trør til der det trengs, også ved wokpannene.

Arulanandan Satheeshkumar (33) Jobb: Barberer Hjemsted: Mannar, Sri Lanka «Jobben har gjort meg i stand til å gjenbygge livet etter krigen. Å ha min egen inntektskilde gir meg kontroll over livet og økonomien. Inntekten brødfør familien min og gir mine to barn utdanning.»

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

Mette Gundersen og Arvid Grundekjøn:

Vi er uenige i mye, men vi enes om noe: Vi tror at jobbskaping er viktig for å utrydde fattigdom globalt

Pappa Dieu (73) er ekstrahjelp, mens mamma Sam Thi (64) er fast ansatt. Trond er det eneste av barna som jobber på Lotus. – Søknene mine synes det er for tøft. Lotus tar for mye tid. Jeg er her sju dager i uken, og kona jobber også her. Vi stenger klokka 22, men ofte er vi ikke hjemme før om natten. Vi tenker ikke på tiden, vi tenker bare på arbeidsoppgaver. Noen ganger er vi veldig slitne og tenker at det beste hadde vært å legge ned. Men på de tøffeste dagene tenker jeg tilbake på hva vi har vært gjennom som familie. Det gir meg styrke, sier Trond Vo. Gjennom Lotus har familien Vo ikke bare skapt sin egen arbeidsplass, men også andres. - Vi føler vi har gjort noe bra for samfunnet og at vi gjennom Lotus er godt integrert. Vi må takke kundene våre for at de kommer tilbake om og om igjen. Noen har spist den samme retten hos oss siden vi startet for 24 år siden, sier Trond Vo.

Hvordan bli Jobbskaper?

SEND SMS JOBB TIL 03002 -eller www.jobbskaper.no

Eivind Johanson (39) Jobb: Maler Hjemsted: Kristiansand «En jobb betyr at jeg har en trygghet for meg selv og familien.»

Suzanne Coulibaly (25) Jobb: Regnskapsfører Hjemsted: Bamako, Mali «Jobben gir meg en følelse av uavhengighet. Å ha en jobb gjør at man føler seg nyttig i samfunnet. Når man har en jobb, kan man bo bedre.»

Silvia Lopez Gonzales (42) Jobb: Gateselger og husmor Hjemsted: Iquitos, Peru «Jobben min betyr at barna mine får mat.»

jobbskaperavisa

Da språket stilnet. Da kameraet ble senket og fargene traff netthinna. Uten filter. Øyeblikket vi turte å trekke pusten. Ventet til støvet la seg. Da et travelt gatehjørne ble til et stille alter.

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

jobbskaperavisa N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

TEKST: SIV IREN S. KOLSTAD • FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

SLIKE BL EN B JOB APT SK

Yrke: Graffitikunstner

Terje Andersen (32) lever av en sprayboks.

Tekst og foto: Siv Iren S. Kolstad

Sk. Eklasur Rahman (47) Jobb: Kokk Hjemsted: Bagerathat, Bangladesh «Jobben gir meg sikker inntekt til å brødfø familien og betale skolen for mine to sønner. Jobben gir meg trygghet for fremtiden fordi den har pensjonsavtale.»

Eli Winsnes Hillesund (41) Jobb: Bedriftsrådgiver Hjemsted: Kristiansand «Å ha en jobb er viktig for å ha et meningsfullt liv. Det er viktig å føle at man bidrar i samfunnet og får brukt egne evner. Det handler også om å tjene egne penger så man kan leve et selvstendig liv og kunne forsørge sine nærmeste.»

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

FAKTABOKS

«Teeeeerje», «Teeerje!» Stemmen kommer nærmere. «Timen begynner. Hørte du ikke at det ringte?» En liten tass i en skolegård i Flekkefjord, med blikket klistret på veggen. Det er 80-tallet, fargeskalaen er pudderrosa og gutten er som hypnotisert. Til slutt må læreren ta ham i armen og geleide ham inn i klasserommet. – I løpet av helga hadde noen tatt seg inn i skolegården og malt et fantastisk bilde på veggen. Terje Andersen (32) klør seg på den tatoverte leggen mens han forteller om sitt første møte med graffiti. – Det var noe med de sterke fargene som appellerte til meg. Jeg hadde aldri før sett noe lignende. 20 år senere bor Terje Andersen i Kristiansand. Han har gjort det som mange drømmer om: Omdannet hobbyen til en inntektskilde. Et dristig levebrød. Men for ham handler det om å kunne forme sin egen hverdag og bevise at man kan utøve et yrke som ikke er A4. – Nå føler jeg at jeg er der jeg skal være, sier han. LOKALET Det lukter nymalt i det store lagerrommet på Samsen kulturhus. Lyskasteren skrus på og lyskjeglen treffer en stor krukke under arbeid. Lageret har hyller fulle av spraybokser, masker som beskytter mot avgasser, og umalte lerret. Bare få meter fra arbeidsrommet ligger den støvete jernbanelinja. – Perfekt beliggenhet, mener Andersen. – Jeg har et nostalgisk forhold til jernbaner. Det er noe med gjerder som kan hoppes over. De trigger kreativiteten. Men jeg holder meg på den riktige siden av gjerdet, altså, blunker han. Krukken på arbeidsbordet er nesten ferdig. Om kort tid skal den pryde inngangen til Samsen Kulturhus. JOBBSKAPEREN – De første oppdragene jeg gjorde, tok jeg betalt for i spraybokser. Nok spraymaling til jobben, pluss litt ekstra til neste jobb. Terje Andersen understreker at veien til å skape seg et kreativt levebrød, har krevd tålmodighet. – Man må ha noe å vise til før man kan tjene penger. Jeg tror det er mange som har for høye forventninger til avkastning, allerede fra første oppdrag, sier han. Sprayboks har gradvis vokst til et AS som tar oppdrag for både privatpersoner og bedrifter. Oppdragene varierer: Fra å dekorere stuevegger og pyntekrukker, til festivalkulisser. – Selv om man driver innen en kreativ bransje, gjelder det å ha litt forretningssans. Det er ikke alltid man kan jobbe med rene kunstprosjekter, sier han.

Patricia Peñaloza de Meruvia (52) Jobb: Hotelldirektør Hjemsted: La Paz, Bolivia «Jobben er helt avgjørende for å forsørge familien min, ettersom jeg er enke og eneforsørger. Samtidig er jeg heldig og får drive med det jeg liker aller best. I denne jobben er ingen dager like, og jeg får møte mange ulike, spennende mennesker og holde meg aktiv.»

– Det er perioder i året da inntekten er minimal, men da må man bare leve litt enklere. Og det er verdt det. For å skaffe litt stabil inntekt har vi begynt å lakkere russebiler. DE SOM INSPIRERTE Tilbake til 80-tallet i Flekkefjord. Etter episoden i skolegården tok Terje sprayboksen i egne barnehender. Han fant en passende vegg langs skoleveien og laget sitt eget mesterverk. Veggen ble oppdaget. – Det var da musikklæreren min skaffet meg en vegg inne på skoleområdet. Det var nok mest for å styre meg i riktig retning, siden jeg malte ulovlig, men jeg oppfattet det som å bli tatt på alvor.

Sprayboks AS er en liten, kreativ bedrift som holder til i Kristiansand. I tillegg til å skape sin egen arbeidsplass er de også JOBBSKAPERE – og bidrar til at mennesker i Øst-Afrika og Asia får mulighet til å klatre ut av fattigdom. PS. Ser du en rosa vegg i Kristiansand, er sjansen stor for at den er laget av Sprayboks.

I ungdomsårene ble han kjent med Samsen kulturhus i Kristiansand. Huset som har fulgt ham siden. – Samsen kulturhus hadde noen betongvegger som vi kunne øve oss på. Vi malte de om og om igjen. Samsen har alltid vært flinke til å gi unge mennesker sjanser. Kommer man med en idé, blir man alltid møtt med positivitet. GIR MULIGHETER I dag er Terje selv i en posisjon der han kan motivere ungdommer til å utvikle sine talent. (Innenfor graffitisjangeren kan man regnes som veteran når man har bikket 30.) – Det er mange dyktige unge graffitikunstnere i Kristiansand. Noen av dem jobber litt hos oss. Enkelte får nøkler til arbeidsrommet, slik at de kan komme her og øve. Jeg syns det er viktig å gi folk ansvar og tillit. JOBBSKAPER Selv om Sprayboks er en liten bedrift, er de også en av Strømmestiftelsens støttespillere. Litt av fortjenesten fra kreative oppdrag investerer de i andres fremtid. – I oppstartfasen satte jeg selv stor pris på mennesker som ga meg muligheter. Jeg vet hvor mye det betyr. Ved å gi lån til gründere som har dårlige kår og ingen eller liten sikkerhet, hjelper Strømmestiftelsen fattige til å løfte seg selv ut av fattigdom. Det liker vi. Derfor er vi jobbskapere gjennom Strømmestiftelsen, sier Andersen.

Amrawati Harijan (20) Jobb: Lærer i Samvadprogrammet Hjemsted: Kapilvastu, Nepal «Jobben har gitt meg anerkjennelse. Selv om jeg tilhører dalitene (de kasteløse), lytter ledere og andre i samfunnet til min stemme, på grunn av jobben min. Jobben gir meg inntekt, men viktigst av alt er at jeg får kunnskap, og får muligheten til å utvikle ferdighetene mine.»

jobbskaperavisa

FAKTA

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Trygve Holtskog 49 책r fra Kristiansand Konsernsjef i Expert fra 2000 til 2009, konsernsjef i Europris i 2010. Driver i dag egen konsulentvirksomhet og sitter i styret til en rekke selskaper.

Konsernsjefen var redd Det gikk akkurat

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

jobbskaperavisa

d for mĂ¸tet med nĂ¸den. t slik han fryktet.

jobbskaperavisa

Tekst og Foto: Arne Roger Janse

et er høst 2005. Trygve Holtskog, konsernsjef i Expert, skal for første gang reise til Sri Lanka for å besøke prosjektene som elektronikkjeden støtter gjennom Strømmestiftelsen. Holtskog har hørt mye om prosjektene, til og med tatt initiativet til at Expert støtter dem. Han har argumentert i ledergruppen om viktigheten og riktigheten av å bruke penger på Sri Lanka, og flere av topplederne har allerede besøkt prosjektene. Bare ikke sjefen sjøl. – Jeg var redd. Redd for hva møtet med nøden ville gjøre med meg, sier Holtskog. Som konsernsjef var han der det skjedde. Han var den som fikk det til å skje. Holtskog forhandlet store kontrakter, åpnet nye butikker, ekspanderte til flere land. Veksten var eventyrlig. Under Holtskogs ledelse firedoblet Expert omsetningen. Suksessen kostet. 200 reisedøgn i året. Og noen år senere: et hjerteinfarkt som nesten tok livet av ham. – Men jeg likte livet mitt slik det var. Så jeg var redd for at reisen til Sri Lanka ville tvinge fram en endring. Jeg hadde jo en anelse om hva som ventet. Å reise fra Norge, der vi har alt, til mennesker som har nesten ingenting. Jeg hadde ingen appetitt på den kontrasten. Jeg hadde ikke lyst til å se fattigdommen. Det var enklere å lukke øynene; ikke se, ikke vite for mye, sier Holtskog. Strømmestiftelsens klarte etter hvert å overtale Holtskog til å reise.

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Det kan være fristende å la seg skjerme, men det er sunt å bli stilt ansikt til ansikt med livets realiteter - For befolkningen i landsbyen handlet det ikke bare om utlån av penger og bygging av infrastruktur. Det handlet også om at noen trodde på dem. Jeg ble utfordret til å sette et ansikt på dem som trodde på befolkningen. Det var umulig å si nei, sier Holtskog. Expert støttet flere mikrofinansprosjekter på Sri Lanka. Mennesker uten egenkapital, uten sikkerhet og uten mulighet til å gå i den lokale banken, fikk låne penger som gjorde dem i stand til å skape sin egen arbeidsplass. Lånene ble betalt tilbake over tid og pengene brukt om igjen som lån til andre. – Konseptet er genialt. Vi skal selvsagt hjelpe, men de som får hjelp må yte noe selv. De fleste mennesker har mer ressurser enn det som kommer til overflaten. Ofte handler det om at noen gir dem en sjanse, en mulighet til å hjelpe seg selv. Det er hva mikrofinans handler om, sier Holtskog. – Reisen til Sri Lanka ble akkurat så grusom og fin som jeg fryktet. Jeg møtte mennesker som levde i jordhytter, mennesker som hadde ingenting og som levde for mindre enn én dollar om dagen. Jeg kan ennå kjenne varmen og luktene og høre lydene. Jeg møtte mennesker som fortalte forferdelige historier om sitt eget liv, men som likevel var positive og lykkelige, sier Holtskog. Han og reisefølget ble tatt i mot som celebriteter. – Vi stod foran en hel landsby og fikk servert det

beste de hadde, mat de så absolutt hadde mer behov for å fordele mellom seg, enn å gi oss fremmede. Vi fikk drikke i kopper som var i dårligere forfatning enn de du finner på fyllinga i Randesund. Det var da jeg følte jeg fikk døren midt i fleisen. Jeg syntes ikke bare det var krevende å ta i mot, jeg tenkte også på om jeg turde å spise dette; det beste de hadde å tilby. Jeg følte skam over hva vi i Norge synes er vanskelig. Livet fikk en ny dimensjon, sier Holtskog. Møtet med en ung mor som hadde fått lån til å kjøpe hamp, slik at hun kunne lage og selge tau for å brødfø seg og barna sine, sitter sterkt på netthinnen. De som reiste sammen med Holtskog, forteller om en stille konsernsjef som beholdt solbrillene på etter å ha tatt farvel med kvinnen. – Det kan være fristende å la seg skjerme, men det er sunt å bli stilt ansikt til ansikt med livets realiteter, sier Holtskog. Han reiste skamfull fra jordhyttene på Sri Lanka til villaen på Gimlekollen. – Reisen gjorde noe med tankesettet og verdigrunnlaget. Jeg ble utfordret på hva som er viktig. Instinktivt tenkte jeg at jeg skulle klare meg med mindre når jeg kom hjem. At det ikke var så viktig å kjøpe den nye bilen, skifte ut sofaen eller spise på restaurant flere dager i uken. Jeg tenkte jeg skulle leve enklere, at det var umulig å fortsette i samme spor etter å ha opplevd hvordan menneskene på Sri Lanka hadde det.

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

Reisebrev fra Sri Lanka Egil Mongstad, Strømmestiftelsen

Nå er drømmen oppfylt Det er ni år siden jeg var her første gang. Jeg kom hit til Mavadiwembu på østkysten av Sri Lanka sammen med to kollegaer, og to fra selskapet Expert. Jeg skulle lage reportasje. De skulle for aller første gang møte prosjektet som de vurderte å støtte. Prosjektet skulle gi fattige tilgang til nye hus og jobbmuligheter gjennom tilbud om en enkel form for mikrofinans. Det ble et sterkt møte med mennesker som levde i dyp fattigdom. Naturen her var tøff og hard. Under- og feilernæring, sykdom og fattigdom. Varmt om dagen og kaldt om natten. Husene var bygget i sanden – enkle bambushytter med blader fra bananpalmen som tak og vegger. Der bodde og sov de på enkle matter. Der vokste barna opp, der bodde de. Når natten kom var det kaldt, og om dagen var sanden brennende i den sterke solen.

– Men så er det rart da, hvor fort man kommer inn i den vanlige tralten, hvor fort man havner i gamle mønster, sier Holtskog. Han kjøpte ny bil. Og byttet sofa. Og fortsatt er han glad i å spise på restauranter. Men han har også en større bevissthet, et større engasjement og et større hjerte for mennesker som har det vanskeligere her i livet enn han hadde før.

«Jeg skulle ønske jeg kunne gi barna mine bedre boforhold. Regner det, så regner det inne, og blåser det, så blåser det gjennom hele huset. Jeg blir trist når jeg tenker på det. Mitt aller største ønske er å få et nytt hus. Livet ville blitt så mye enklere da», sa en 35 år gammel kvinne, som jeg møtte for ni år siden. Ute på gårdsplassen møter jeg nå 32 år gamle Pasamesh Waran Ethayarani.

På armen bærer hun datteren, to år gamle Duvemnugiah. Sønnen Yuneshkhan, som er sju år gammel er på skolen. Pasamesh var en av familiene som bodde i enkle hytter i sanden da vi var her for ni år siden. – For oss ble det starten ut fra fattigdom. Fortsatt er det tøft og vi må jobbe hardt, men dere gav oss muligheten. Nå har vi klart å skape våre egne jobber, vi sender barna våre på skole og ikke minst så har vi fått nye, bedre og sikrere hjem, forteller Pasamesh. Mannen arbeider som snekker. Selv har hun skapt en liten hjemmeindustri der hun selger enkle staver, og kan med dette spe på familieøkonomien. Pasamesh har lånt ni ganger. Hun har kjøpt geiter, bygd større hus og fått et bedre liv. Alt fordi en bedrift i Norge, en ledelse og en person, trodde på muligheten prosjektet ville gi menneskene i Mavadiwembu, og ønsket å være med på den. Det ble en investering som skapte jobber, bedre boforhold, bedre helse, skolegang og en fremtid med mye håp for så mange. – Nå drømmer jeg om at barna mine skal få den utdanningen jeg ikke fikk, og den jobben som kan ta dem bort herfra og gi dem et bedre liv. Takk for at dere har bidratt til å gjøre det mulig, sier Pasamesh.

– Jeg har et genuint ønske om å bidra til å gjøre en forskjell i menneskers liv. Jeg bruker mer tid, krefter og midler på det enn tidligere, så reisen gjorde noe med meg, sier Holtskog, som i dag støtter prosjekter i utviklingsland og sitter i styret for Hopeful, som arbeider for vanskeligstilte ungdommer i Kristiansand. Han har aldri vært tilbake på Sri Lanka, men han får fortsatt rapporter fra prosjektene han besøkte. – Det går bra. Veldig bra faktisk. Landsbyene vi var engasjert i står sterkt og er forbilder for andre prosjekter i regionen. Vi var mange som var med på å skape et lite stykke forandring i livet til mennesker langt borte. Det er jeg stolt av, sier Holtskog.

Slik er det i hagen til 35 år gamle Pasamesh i dag. Nytt hus, murvegger, dører og sikkerhet. I hagen vokser det planter og trær, og her dyrker hun også grønnsaker.

Han oppfordrer kristiansandere til å delta i Jobbskaper-aksjonen. – Lediggang er roten til alt ondt. Det ser vi tydelig i Sør-Europa i disse dager. Arbeid skaper stolthet og gir livsgrunnlag. Det er den beste måten å hjelpe folk til å hjelpe seg selv, sier Holtskog.

Hvordan bli Jobbskaper?

SEND SMS JOBB TIL 03002

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Jobbskaperen fra Sødal Strømmestiftelsen hver måned. I løpet av 22 år har beløpet blitt hele 91.000 kroner. Karis bidrag har gitt foreldre i Øst-Afrika muligheten til å skaffe seg en inntekt, gitt starthjelp til gründere i Mali og gitt gatebarn i Bolivia yrkesopplæring.

Tekst og foto: Siv Iren S. Kolstad

GODE GRUNNER – Hvorfor engasjerer du deg? – Oj, det er mange grunner til det. Den mest åpenbare grunnen er at jeg bor i Norge. Vi nordmenn er i en unik posisjon, og det føles nesten som en forpliktelse å dele med de som ikke har så mye. Den andre grunnen er nestekjærlighet, og et ønske om å bidra i verden. Den tredje grunnen er mer egoistisk: Skattefradrag for gaver til veldedige formål. Og så gir det meg god samvittighet, sier hun.

– Selv om jeg gir, velger jeg ikke bort noe. De fleste av oss merker ikke på lommeboka at vi deler noen hundrelapper i måneden. Kari Aas Hansen er trebarnsmor, sykepleier og jobbskaper gjennom Strømmestiftelsen. Siden 1991 har hun gitt til

Gir jobbmuligheter. Kari er opptatt av at pengene hun gir bidrar til at fattige kan skape seg et eget levebrød og ha muligheten til å forme sin egen hverdag. Gjennom jobbskaper er hun med på å gi jobbmuligheter.

– Det føles ikke som et offer for meg, men jeg vet hvor mye det betyr for dem som mottar det, sier Kari Aas Hansen (49). Hun har støttet Strømmestiftelsen fast i 22 år.

– Å ha en jobb handler ikke bare om å skaffe inntekt. Jobben knyttes også til vår identitet og vår selvfølelse. Vi har behov for å oppleve at vi gjør noe meningsfylt med livet. Dette tror jeg også gjelder for de fattige, sier hun. – I Norge har vi daglig en rekke valgmuligheter, mens den største utfordringen for de fattige er at de mangler valg. Jeg syns det er fint å bidra til å gi fattige mennesker muligheter, sier hun. DET NYTTER – Jeg kan ikke få understreket nok hvor betydningsfylt engasjementet til mennesker som Kari er. År etter år støtter de prosjekter. Man føler kanskje ikke at noen hundrelapper i måneden utgjør noen forskjell, men det gjør det, sier Turid Skjævestad, leder for giverservice i Strømmestiftelsen. Hun har sett at det nytter. – I løpet av mine år i Strømmestiftelsen har jeg truffet mange mennesker som har fått muligheter til å jobbe seg ut av fattigdom. Dette er muligheter som de får, takket være sånne som Kari, sier Skjævestad.

Jobbskaperen fra Vågsbygd barn. Han har sin daglige arbeidsplass på Sørlandets Sylinderservice. Bedriften, som ble startet av hans far i 1947, tok han selv over for snart 25 år siden. Bedriften har også en fast giveravtale med Strømmestiftelsen.

Vågsbygdmannen Frank Jakob Holvik har vært fast giver til Strømmestiftelsen i 15 år, noe han kjenner er både riktig og viktig.

Tekst og foto: Egil Mongstad

– For oss som har det så godt er det ikke noe stort offer å dele. Vi kunne helt sikkert gitt mer enn det vi gjør også. Som faste givere betaler vi 250 kroner i måneden for hver giveravtale vi har. Begynner man å regne på hvor mye 250 kroner i måneden er per dag, så blir det hele nesten litt komisk. Det er ikke mange kronene, og samtidig er det midler som vi vet kan bety så uendelig mye for så mange, sier Holvik.

– Det skulle da bare mangle at vi som har så mye kan dele med dem som ikke har. Vi lever i et av verdens rikeste land. Vi har rett og slett en forpliktelse til å dele. Vi har vært givere hos Strømmestiftelsen siden barna våre var små. Det er nå mer enn 15 år siden, og vi vil fortsatt være med å dele, sier Frank Holvik.

UTFORDRINGEN Han ble utfordret til å bli giver av gode venner. – Vi trengte nok et lite push – en utfordring. At noen tok seg tid til å utfordre var det vi trengte for å komme i gang. En konkret utfordring der og da gav oss noe å tenke på. Da var det ikke vanskelig å bestemme seg, eller vanskelig å forstå hvorfor det er viktig å engasjere seg, sier han.

53-åringen fra Vågsbygd er gift og har to voksne

– Strømmestiftelsen er en organisasjon vi stoler på.

Vi har tillit til at de kan forvalte våre penger på en god måte, at de er en katalysator for vår hjelp som skal bidra til å skape utvikling og bedre levekår for mennesker der de bor. – Alle mennesker trenger noen som kan hjelpe dem i gang. Min far fikk den hjelpen da han hadde behov for det. Det var noen som trodde på hans idé da han ble jobbskaper og startet verkstedet i 1947. DRØMMER Det er mange mennesker i Afrika og i Asia som har mange gode ideer, som har drømmer og planer for seg og sin familie, som gjerne vil skape egne jobber og kanskje arbeidsplasser for andre. Men de samme menneskene mangler støtte og midler til å sette drømmene i gang og bygge en arbeidsplass som gir inntekt, vekst og bedre levekår. At vi kan være med på å oppfylle slike drømmer, er jo stort, sier Holvik. Holvik mener kristiansandere skal være stolte av at byen har en av Norges fremste utviklingsorganisasjoner. – Det viser jo at Sørlandet og Kristiansand har et blikk som ser utover. Byen skal være stolt over at de kan være med å skape jobber og utvikling for fattige mennesker i Sør. Det er det grunn til å glede oss over, sier Holvik.

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

jobbskaperavisa

Bli Jobbskaper p책 www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

Degol Hidru (36) smiler. Ett år etter at han ble ansatt for å vaske gulvene i Lille Bageri er han blitt sjåfør. – Jeg fikk en sjanse og lovet meg selv å arbeide hardt, sier Degol.

VERD IE AV ENN JOBB

«Før snakket jeg med kjellergulvet, nå snakker jeg med kundene». FAKTA

Tekst og foto: Siv Iren S. Kolstad

Lille Bageri holder til i Kristiansand. I tillegg til å skaffe arbeidsplasser på Sørlandet er de også JOBBSKAPERE – og bidrar til å skape jobbmuligheter i Øst-Afrika og Asia.

Mens bakerne ved Lille Bageri i Lillemarkens triller ut rundstykker som skal heves, triller Degol et tårn av grønne kasser med rykende ferske brød ut til varebilen. Han er innom for andre gang i løpet av morgenkvisten for å hente et nytt lass som skal ut til kundene. – Var det noe mer som skulle med? Arbeidsuniformen, den hvite t-skjorta med påtrykket Vi elsker deig, symboliserer mer for Degol Hidru enn kjærlighet til brødbakst. Den betyr også synlighet, respekt, fellesskap og nettverk. – Uten uniform er jeg bare en vanlig person. Når jeg har på meg uniformen er det lettere å kommunisere med andre, forteller han. NØKKELEN Da Degol flyktet fra Eritrea til Norge i 2009, stilte han seg spørsmålet: Hva slags person skal jeg bli? Fire år senere stiller han igjen det samme spørsmålet. Denne gangen som sjåfør i en stor varebil, og på et språk som en gang var uforståelig for ham. – De første dagene i Norge opplevdes som å være i en tåke, beskriver han. Han ønsket å finne seg en jobb, og spurte en han kjente. På et ark foran ham ble det tegnet opp en dør. – Og så spurte han meg; «Vet du hvordan du åpner denne døren?» Jeg svarte at man bare trykker ned dørhåndtaket. Da så han lurt på meg og sa: «Men hva om døren er låst?» «Da trenger jeg en nøkkel.» «Akkurat.» Etter den vesle samtalen på et transittmottak på Østlandet, bestemte Degol seg for å lære norsk. I syv måneder pugget han ord etter ord. – Jeg skjønte at dersom jeg skulle klare å skape meg et liv i Norge, så var jeg avhengig av å kunne språket. For å bygge tillit må man kunne kommunisere uten misforståelser, sier han. FRA GULVVASKER TIL SJÅFØR I løpet av ett år hos Lille Bageri har Degol endret stillingsbeskrivelse tre ganger. Den første arbeidsoppgaven var å vaske kjellergulv. Så begynte han å ta oppvasken, og nå er han sjåfør. Han trives best med sjåførtittelen. – Før snakket jeg med kjellergulvet, nå snakker jeg med kundene, ler han. Degol understreker at å tilhøre en arbeidsplass er viktig for å kunne vokse som menneske.

– Det er nødvendig å ha en jobb for å kunne utvikle seg. Jeg kjenner mange som ønsker jobb, men som ikke har fått muligheten, sier han. SJÅFØREN Varebilen har stoppet i Sørlandsparken. Lasterommet er tomt. – Yesss, det var siste levering. Maten må ut til folket! Degol lukker skyvedøra og tar plass bak rattet igjen. – Jeg pleier å si at det er du som må lete etter jobben, ikke omvendt. Grunnen til at jeg har fått jobb, er fordi jeg selv har tatt initiativ. Og selvfølgelig også fordi jeg fikk sjansen. For å vinne respekt og tillit må man vise hvem man er. Jeg fikk en sjanse, og jeg lovet meg selv å jobbe hardt.

JOBBSKAPERNE Ørjan Toreid Eriksen, sjefsbaker og avdelingsleder ved Lille Bageri, er imponert over Degols arbeidsglede. – Vi fikk tips om at vi burde ta en prat med Degol angående jobb. Det har vi aldri angret på. I begynnelsen hadde vi ikke så mye å tilby ham, men det lille vi hadde sa han ja til. Han utførte jobben så ansvarsfullt og med slik positivitet at så snart noe mer åpnet seg opp, var vi raske med å tilby dette til Degol. Det er en fryd å kunne gi muligheter til mennesker som virkelig griper dem og viser at de fortjener det. Slike situasjoner gjør oss glade for å kunne være Jobbskapere, sier Ørjan Toreid Eriksen.

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

Bli Jobbskaper! SEND SMS JOBB TIL 03002 - eller bruk www.jobbskaper.no Du gir kr 250,- pr. m책ned. Det betyr at du skaper fem jobbmuligheter p책 ett 책r.

www.jobbskaper.no

jobbskaperavisa

N U MME R 1 S E PT E M B E R 2 0 1 3

bykonsert tis!

Gra

21. sePteMber skippergata/Markens

11.00-13.00 • Eksplosivt Vitenshow • Neal Fullerton • 4 av byens barnekor m.m Både folk og røvere har tatt turen fra Kardemomme by i Dyreparken og til scenen... Det går rykter om at røverne har planer om å røve trikken i Kristiansand, men de får nok en overraskelse når de ikke finner noen trikkeskinner. Kanskje lever bussene farlig på lørdag?

13.00-15.00 • Thom Hell • Marian Aas Hansen • Tor Endresen • Christian Ingebrigtsen • Maren Flotve Reme

m/Jan G. Johansen Storband

FT LU

GI B

E ILEN

N PAUSE

EUROPEISK MOBILITETSUKE

jobbskaperavisa

N U M M E R 1 SE P TE MBE R 2013

Vi hjelper folk i gang Vi bygger stiger. Helt spesielle stiger. På disse stigene klatrer mennesker til et bedre liv. Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen med et ambisiøst mål: Vi skal utrydde fattigdom! Stigene er middelet for å nå dette målet. Mange bruker våre stiger. Hvert eneste år. I Mali klatret Sanou tilbake til skolegang og trygghet. Maria i Bolivia fikk yrkestreningen og mikrolånet som gjorde henne i stand til å komme i arbeid og forsørge sin familie. I Bangladesh tok tenåringen Rupali stegene som ga kontroll over eget liv, slik at hun unngikk skjebnen som sexslave. Hvert år viser historier som disse, og historiene til mer enn seks hundre tusen andre, at vår kamp mot fattigdom nytter. På våre stiger står det ikke «Made in Norway». Riktignok er det her i Norge vi henter de økonomiske ressursene som gjør oss i stand til å hjelpe. Men stigene bygges på de stedene rundt om i verden der de skal brukes. Arbeidstegningene utvikles også der, av våre lokalt ansatte sammen med

de som skal bruke dem. De som selv kjenner problemene på kroppen, vet også hvordan stigen bør bygges som skal hjelpe dem oppover. Når vi lykkes i vårt arbeid, er det fordi den lokale forankringen er så sterk i hvert enkelt prosjekt. Kvalitetsstempelet på våre stiger er «Made in Uganda» eller «Made in Nepal». Arbeidet vi gjør skaper varige endringer. Redskapene vi bruker for å oppnå dette, er utdanning og mikrofinans i form av smålån, sparemuligheter og forsikring. Kunnskap og økonomiske muligheter bidrar til mer enn at mennesker får dekket sine materielle behov. Det gjør også at mennesker lettere ser sine talenter og evner, og får kraft til å ta dem i bruk. Da skjer det gode ting. Ikke bare for det enkelte mennesket som tar første steget på stigen. Ofte følger hele lokalsamfunnet etter. Vår lokale modell gjør at ringvirkningene fortsetter også etter at vårt arbeid er avsluttet, fordi kompetansen og kunnskapen blir værende. Vi er avhengig av små og store gaver fra private

givere, bedrifter og andre samarbeidspartnere for å kunne bygge mange stiger. Også det offentlige er en stor bidragsyter. Kostnadene holder vi nede, blant annet gjennom at vi bare har lokalt ansatte i våre prosjekter. Vi ønsker åpenhet og evaluerer hele tiden vår innsats for å sikre varige resultater. Slik finner vi ut hva som virker best, og kan endre på det som ikke fungerer. Starten på det som i dag er Strømmestiftelsen, var ett menneskes brennende iver etter å hjelpe sine medmennesker. Fra denne enmannsvirksomheten har Strømmestiftelsen utviklet seg til en internasjonal og profesjonell utviklingsorganisasjon. Men noe er fortsatt det samme: fra utgangspunktet til i dag er inspirasjonen for vårt arbeid Jesu liv og lære. Og et glødende engasjement for de fattigste. Derfor fortsetter vi å lage stiger. Slik at stadig flere kan klatre ut av fattigdommen. Vi gir dem muligheten. Det kan du også gjøre!

HER JOBBER VI! Les mer på www.strommestiftelsen.no

NEPAL BANGLADESH MALI

MYANMAR

NIGER

BURKINA FASO

SØR- SUDAN SRI LANKA UGANDA

KENYA TANZANIA

PERU BOLIVIA

SLIK BRUKER VI PENGENE Innsamling 10,9%

Administrasjon 4,5%

Formål 84,6%

JOBBSKAPERAVISA er utgitt av Strømmestiftelsen i Kristiansand. Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal • REDAKTØR: Siv Iren S. Kolstad • JOURNALISTER: Siv Iren S. Kolstad, Egil Mongstad, Arne Roger Janse, Asle Stalleland, Janse Kommunikasjon • GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen, Strømmestiftelsen TRYKK: Schibsted Trykk, Kristiansand • OPPLAG: 40.000 • ADRESSE: Skippergaten 3/5, boks 414, 4664 Kristiansand • TELEFON: 03002 EPOST: postkrs@stromme.org • www.jobbskaper.no • www.strommestiftelsen.no Strømmestiftelsen er medlem av Innsamlingskontrollen

Noen hundrelapper gav meg en ny jobb!

Bli Jobbskaper! Send SMS JOBB til 03002 - eller bruk www.jobbskaper.no

For kr. 250,- pr. mnd. gir du fem jobbmuligheter p책 ett 책r.