Samfunnet fyller 80!

JUBILEUMSPROGRAM

27. feb — 10. mar

50% HOLD DEG OPPDATERT I STUDIETIDEN - LES BERGENS TIDENDE! Som student får du alltid 50% rabatt på alle våre abonnement. * få tilgang til alle saker på bt.no * les digitalutgaven av papiravisen hver dag * velg om du vil ha papiravis i tillegg, hele uke eller kun i helgen * få rabatt på blant annet konserter, revyer og kino med BTkortet

Velg mellom Digital, Helg eller Komplett - alle inkluderer BTkortet.

Pris fra kr 99,-

Bestill på bt.no/student

3

innh ld / kalender

sidetall

tittel

sted

dato

-

-

4

Leder

-

-

5

Bergen og studentene

Logen

27/2

6

Jubileumskonsert

Teglverket

28/2

8

200 år på 200 minutt

Grieghallen

05/3

10

Jubileumsmøte med Stoltenberg

Sted annonseres

06/3

12

Financial Times løser finanskrisa

Studentsenteret

06/3

13

Norway: The Fittest State

Grand selskapslokaler

07/3

14

Snowden: The Inside Story

Studentsenteret

10/3

16

2052: Eit klimapessimistisk eventyr

-

-

18

Studentersamfunnets historie

trykk grafisk design

molvik grafisk tore sandvik monsen

4

LESER Jeg husker godt mitt første møte med Studentersamfunnet. Jeg hadde fått utdelt en flyer i kantinen på SV-fakultetet, med informasjon om «Åpningsmøte: Hardangerdebatt». Mer fordi jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til, enn fordi temaet engasjerte, tok jeg turen. Jeg ble raskt solgt!

Studentene som fra talerstolen angrep de etablerte politikerne i panelet, og ikke minst høytideligheten med taler og mektig korsang fra Studentersangforeningen. Ingenting vondt om fadderuken, men dette var første gang som ny student jeg virkelig følte jeg møtte universitetet og den virkelige studenttilværelsen.

Studentersamfunnet representerer noe av det viktigste ved høyere utdanning, og noe universiteter og høyskoler vanskelig klarer alene. Minst like viktig som den faglige kunnskapen er det å tenke kritisk, engasjere seg i samfunnet rundt og hente inn nye impulser. Det gir Studentersamfunnet i Bergen byens studenter (og innbyggere forøvrig) muligheten til flere ganger hver uke, og er et tilbud alle andre studiebyer kan misunne oss.

For å markere 80 år som Vestlandets største arena for offentlig ordskifte har vi lagt listen enda litt høyere enn vanlig. Vi har valgt de temaene som vi mener er de viktigste i samfunnet rundt oss: klimakrisen, overvåkning av borgere, velferdsstatens fremtid og den økonomiske krisen i Europa. Og vi har invitert noen av de mest interessante stemmene, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Velkommen med i feiringen!

av DANIEL NYGÅRD

5

STUDENTENE Mangt har blitt skrevet og sagt om studentene som fyller Bergen hver eneste høst, men ha det helt klart at Bergen setter stor pris på dere, og er avhengig av dere. At Bergen har blitt en av Norges største studentbyer er ingen selvfølge, våre utdanningsinstitusjoner er velrennomerte og vi kan også tilby gode arbeidsmuligheter etter endt utdanning. Studentersamfunnet som institusjon er helt uvurderlig i utdanningssammenheng. Her er det takhøyde, refleksjon og nytenkning som sitter i veggene. Det sies at «Samfunnet» tar de debatter som man ikke tør ta andre steder. Alle byer trenger en kilde der debatten kan gå fritt, da først får vi utvikling av det samfunnet vi lever i.

I 2014 der grunnlovsjubileet står i fokus blir vi påminnet om at det er ekstra viktig å ta vare på de gode institusjonene som praktiserer demokratiet på en så god måte som «Samfunnet« gjør. Upartisk, upolitisk og med manglende redsel for oppleste sannheter. Vi skal vokte over demokratiet vårt. Demokrati er slett ikke en selvfølge, men et resultat av et bevisst arbeid. Det er viktig at grunnverdiene i det norske samfunnet blir ivaretatt, og her er 80 års jubilanten «Samfunnet» en solid støttespiller.

Som ordfører ønsker jeg jubilanten et 80 års jubileum som fortjent! Gratulerer!

av TRUDE H. DREVLAND

foto: bergen pubcic library/otto borge

6

JUBILEUMS Med sangstudentane frå Griegakademiet, Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Riddere.

Studentersamfunnet inntek Logen for ein festkveld av første klasse med ein bråte framifrå musikarar.

Dei skal innleie ei sylskarp jubileumsveke fylt med debattar, foredrag og FNs spesialutsending for klima.

Det vert ein kveld med svulmande tonar og lettbeinte operetter levert som perler på ei snor. Gå ikkje glipp av urframføringa av jubileumskantata til Studentersamfunnet, skriven spesielt for høvet!

Innleder

Torsdag

27. februar

--

kl. 20:00

2014

Logen --

Møteleder Mia Julie Wiland

Øvre Ole Bulls plass 6 N 60° 23.480’, E 5° 19.344

foto: bergen pubcic library/otto borge

7

foto: jarle vines

8

ÅR PÅ

MINUTT

Studentersamfunnet og NRK2 presenterer verdas første direktesending av akademisk sakte-TV: Sjå Frank Aarebrot gå igjennom 200 år med norsk historie på sin eigen måte.

Jamvel om ein ynskjer objektive attforteljingar av historia, er det i praksis umogeleg å oppnå. Kvifor då ikkje, i presentasjonen av Noregs siste 200 år, gjera det til ei fullstendig subjektiv framsyning? Me har jo alle fått høyra den tørre og saklege versjonen på skulen. I staden kan det vera kjekt med ein annleis variant. Difor har me hyra inn sjølve riksskalden Frank Aarebrot, til å leie oss gjennom forteljinga om landet vårt frå 1814 til no.

Noregs grunnlov er ikkje som andre grunnlover. Ifølgje Aarebrot er ho den nest eldste i verda, berre slått av USA (og San Marino). Såleis er det på sin plass med ei feiring utanom det vanlege. Me lovar ein framifrå kveld med både relevant og irrelevant informasjon, som alltid følgjer med den kjære professoren vår. Kven vil få gjennomgå denne gongen? Borgarskapet? Kommunistane? Det blir uansett 200 makelause minutt til underhaldning for både den klokaste professor og den tåpelegaste lekmann.

Innleiar

Fredag

28. februar

Frank Aarebrot, professor i

kl. 19:45

2014

Teglverket Det Akademiske Kvarter

Møteleiar --

samanliknande politikk, Universitetet i Bergen

Olav Kyrres gate 49 N 60° 23.370’, E 5° 19.343’

foto: jarle vines

9

foto: policy network

10

JENS STOLTENBERG I løpet av en varm og våt vinter har Jens Stoltenberg blitt oppnevnt som FNs spesialutsending for klima. Nå kommer han til Studentersamfunnet for å snakke om sin nye deltidsjobb.

Jens Stoltenberg har blitt kritisert for å utsette viktige klimatiltak i vente på en internasjonalt bindende avtale. Nå skal han bidra til å få på plass en slik avtale i 2015. Han har fortsatt som leder av et parti som satser på økt utvikling av oljenæringen. Dette kan oppfattes som paradoksalt. Internasjonalt har han likevel stor troverdighet innen klimaspørsmål, og har vært en hyppig deltager på globale klimatoppmøter.

«Verden er ikke i rute for å nå klimamålene vi har satt oss», har han uttalt, og utfordringene står i kø.

Samtidig vil han nødig la miljøtiltak gå på bekostning av fattigdomsbekjempelse eller økonomisk vekst.

Ansvar og utgifter må fordeles på en rettferdig måte mellom fattige og rike land. Det er avgjørende at stormaktene er med på laget. Klimaavtalen må være bindende, og tiltakene må komme i tide.

“Klima er vår tids største utfordring” blir gjentatt til det kjedsommelige av våre politikere. Hva vil Stoltenberg gjennomføre som nasjonal og internasjonal aktør? Er det fortsatt kvoter som er svaret, eller vil vi få servert nye løsninger?

Innleder

Onsdag

5. mars

Jens Stoltenberg, Ap-leder og FNs spesialutsending for klima

kl. 18:00

2014

Grieghallen --

Møteleder Thea Marie Valler

Edvard Griegs plass 1 N 60° 23.377’, E 5° 19.706’

foto: policy network

11

12

FINANCIAL TIMES LØSER FINANSKRISA

Lederskribent i Financial Times, Martin Sandbu, gir sitt bilde av krisen i Europa. Hvordan ser flukten fra hengemyra ut fra kontorene i New York?

Er Europa på vei ut av krisen, eller er det stille før stormen?

Hvordan skal man få Europas tapte generasjon inn i arbeid samtidig som man skal holde statsfinansene i orden?

Framtidsutsiktene for unionen er europaparlamentsvalg, en britisk EU-avstemning og en maktforskyvning fra Brussel til Berlin. Hvilke økonomiske grep må tas for å redde Europas økonomi og ungdom?

Martin Sandbu er økonom med PhD fra Harvard og skriver for tiden bok om den europeiske krisen sett fra innsiden av Financial Times. Han vil dele sine meninger om hvilke reformer som mangler. Hvilken rolle bør IMF, Verdensbanken og Den europeiske sentralbanken spille i arbeidet med å få Europa på rett kjøl?

Innleder Martin Sandbu, Lederskribent i Financial Times Sted annonseres --

Torsdag Tidspunkt annonseres

Møteleder Erlend Sand

6. mars 2014

---

13

NORWAY: THE FITTEST STATE

Can group selection in evolutionary thinking explain the prosperity and stability of the Norwegian society?

President of The Evolution Institute and leader of “The Norway Project”, David Sloan Wilson, attempts to use evolutionary biology to shed light on why Norway of all countries, is succeeding as a nation. Adam Smith states that if every individual acts with his own best interest at heart, this will create a more efficient society. Wilson’s idea of group selection does on the contrary claim that individual thinking might hurt the group as a whole.

Wilson will be joined in conversation by the Norwegian biologist Dag O. Hessen. Together they will discuss why “The Norwegian Model” is so prosperous, what Norway should do to preserve this highly successful strategy, and whether or not it is transferable to other societies. How can Norway serve as a model to improve the conditions for people around the world?

Innledere Dag Olav Hessen Professor of Biology, UiO David Sloan Wilson President, The Evolution Institute, Professor at Binghampton University

Studentsenteret Egget

Torsdag

6. mars

kl. 18:00

2014

Innledere Håvard Eggestøl

Parkveien 1 N 60° 23.147’, E 5° 19.434’

foto: svennevenn. flickr.com/makarellos

14

SNOWDEN: The Student Society welcome The Guardian to discuss the ongoing process of revealing the Snowden documents.

In June 2013, Edward Snowden leaked classified material to the Guardian and Washington Post. This security breach has been called the most important leak in US history.

Snowden disclosed the existence of vast internet surveillance programs, which allow for easy access to Google and Yahoo accounts. He also revealed that the US has spied on 35 world leaders, among them close allies of the US.

By November, The Guardian had published one percent of the documents with «The worst yet to come».

British authorities have been taking full aim at the newspaper with overt threats and harsh measures.

What does the reaction imply for the state of press freedom around the globe?

David Shariatmadari is the Deputy Comment Editor of The Guardian. Journalist James Ball joined the Guardian directly from Wikileaks. Together they will discuss one of the most pressing matters of our time.

Speakers

Friday

David Shariatmadari, Deputy Comment Editor, The Guardian

6 pm

March 7th 2014

Host --

Nedre Ole Bulls plass 1 N 60° 23.490’, E 5° 19.447’

James Ball, Journalist, The Guardian

Grand Selskapslokaler --

foto: svennevenn. flickr.com/makarellos

15

foto: bi grafisk marked

16

2052:

Er du villig til å berre få eit born for å redde klimaet?

Jørgen Randers gjev deg denne og fleire oppskrifter på å redde verda, som politikarane ikkje vil høyre.

Jørgen Randers vil at me skal slutte med ikkje-fornybare energikjelder som olje, kol og gass. Samtidig bør Vesten omfordela all utviklingshjelp til å byggja lågkarbonenergisystem i fattige land og oppretta ein overnasjonal institusjon som fastset klimautslepp. Kanskje mest radikalt ber han oss skifta mål frå auka inntekt til auka tilfredsheit i samfunnsutvikling og meiner det billigaste klimatiltaket er å innføre eitbornspolitikk. Tør du høyre røynda?

Noregs mest kompromisslause klimaforkjempar Jørgen Randers gjestar Studentersamfunnet. Han var medforfattar av Hvor går grensen? (1972), som argumenterer for at eksponentiell vekst ikkje kan halde fram for alltid. I 2012 skreiv han 2052: A Global Forecast for the Next Forty Years, der han legg fram sin visjon for samfunnsutviklinga framover.

Innleiar

Måndag

10. mars

Jørgen Randers, professor i klimastrategi, Handelshøgskulen BI

kl. 18:00

2014

Teglverket Det Akademiske Kvarter

Møteleiar Preben Sørheim

Olav Kyrres gate 49 N 60° 23.370’, E 5° 19.343’

foto: bi grafisk marked

17

18

STUDENTERSAMFUNNETS HISTORIE - e n t ids lin je

Visste du at Studentersamfunnet ble til før Universitetet i Bergen? Hva er det egentlig som er bakgrunnen for alle tradisjonene og pompøsitetene som omhyller den mystiske Hans Majestet Pinnsvinet? Kan det stemme at Studentersamfunnet i dag har gjenopprettet sin fordums storhet?

I forbindelse med jubileet har vi tatt en titt i historieboken om Studentersamfunnet som kom ut ved tusenårsskiftet.

Den forteller en svært spennende historie, om en organisasjon som har spilt en unik rolle i norsk politikk og samfunn helt siden oppstarten i 1934.

Til glede for nye og gamle medlemmer har vi forsøkt å lage et kort sammendrag, her presentert i form av Studentersamfunnet i Bergens egen tidslinje. Mange ting har nok blitt utelatt, men tre ganger tre hurra, for heldigvis er den nye historieboken vår nå endelig tilgjengelig! Den gir det komplette bildet av Norges mest interessante studentorganisasjon, men først, en liten smakebit.

19

9. mars 1934 Studentersamfunnet i Bergen opprettes av 150 frammøtte studenter og akademikere tilhørende Bergens Museum. Elias Steen-Olsen blir første formann og frem til krigen skal Grand Hotel Terminus bli den viktigste møteplassen for foredragsmøtene.

I løpet av 30-tallet dannes Norsk Studentsamband (NSS, senere NSU og nå NSO) med primus motor i formann Knut Fægri og Studentersamfunnets Fri Undervisning i Bergen, nå kjent som Folkeuniversitetet i Bergen.

1934 — 1941 24. januar 1935

1936 Studentersamfunnet engasjerer seg i arbeidet med å bedre vilkårene for studentene i Bergen. I løpet av kort tid legges grunnlaget for et universitet som tidligere formann Knut Fægri under et foredrag omtaler som «Universitas Bergensis».

ET NYTT STUDENTERSAMFUNN

Den høye beskytter Hans Majestet Pinnvinet presenteres under en pølsefest.Dette inspirert av tradisjonen som her til lands begynte med Det Norske Studentersamfund i Oslo, da de innstiftet Den Gyldne Gris’ orden i 1859, en parodi på Kongens St. Olavs Orden av 1847.

Høsten 1938

Høsten 1941

Agnar Mykle begynner ved Handelshøyskolen. Miljøet og personer knyttet til Studentersamfunnet og «Den Økonomiske», som Mykle kaller skolen, vil senere bli inngående skildret i klassikeren «Sangen om den røde rubin» (1956).

NS overtar Studentersamfunnet etter pålegg fra Innenriksdepartementet og beslaglegger arkivet. En fire år lang dvale følger.

Etter krigen

DEN FØRSTE GJENREISNINGEN: STUDENTERSAMFUNNET BEFESTER SEG 1945 — 1959

I årene etter frigjøringen forsvarer på nytt Samfunnet den solide posisjonen som det viktigste utenomfaglige samlingspunktet for akademikere i Bergen. I sentrum står foredragsmøtene, nå tett fulgt og referert av lokalavisene.

Høsten 1948 Morgenavisen rapporterer at Kronprins Olav under en gallafest på Grand, som første storkorsinnehaver av pinnsvinordenen (som nevnt innstiftet som en parodi), etter ordre fra stormesterens ordre «kysset en av Pindsviinets terner (bærere red.anm) på kinnet».

1950-tallet Samfunnet får en sentral posisjon i samfunnsdebatten, spesielt siden samfunnene i Trondheim og Oslo har politisk valgte styrer, mens Samfunnet i Bergen fortsatt velger sine styrer uavhengig av politisk ståsted.

Resolusjonene som ble vedtatt på 30-, 40 og 50-tallet påvirket opinionen og skapte debatt i pressen.

20 Våren 1960

POLITISERING OG RADIK ALISERING 1960 — 1971

Fra dette semesteret har samtlige ledere av Samfunnet vært studenter. De vitenskapelige ansatte og eldre akademikere utgjør fremover en stadig mindre rolle.

Studentersamfunnet blir i større grad et samfunn for studenter.

Våren 1964

Mars 1970 Leninkuppet. Det konservative styret nekter mot et vedtak fattet på et medlemsmøte å feire 100-årsdagen for Lenins fødsel. De radikale fremmer et mistillitsforslag og styret må gå. Etter dette klarer aldri de konservative å reise seg i Samfunnet igjen og en periode med venstreorientert enevelde innledes.

1972 Studentersamfunnet er redusert fra å være et viktig debattforum til å bli et politisk organ for den ytterste venstresiden, noe som også har fått konsekvenser for tilstrømmingen. Medlemstallet har nå sunket til 179, fra rekordhøye 1130 våren før leninkuppet.

Høsten 1979

Politiske formannsvalg innføres. Politiseringen og radikaliseringen av Studentersamfunnet er i gang.

Samtidig fører den politiske drakampen til stor oppslutning. 600 møtte til en debatt om vietnamkrigen i 1966. I 1967 dukket 900 tilhørere opp til et «teach-inmøte» om kjønnsroller på Handelshøyskolen og året etterpå overvar hele 600 medlemmer generalforsamlingen.

FRA DEBATTFORUM TIL POLITISK ORGAN 1971 — 1980

Programbladet innleder med å skrive at «Målet er å holde koken!». Den gradvise avviklingen av det politiserte Samfunnet har startet, men engasjementet er allerede skadet og denne våren arrangeres kun seks debatter.

September 1984 På tross av skrantende engasjement og økonomi, klarer Studentersamfunnet å skape noe aktivitet. Hele 550 personer kommer blant annet på et møte med den omstridte NRK-korrespondenten Hans Wilhelm Steinfeld, som for anledningen ankommer Bergen i eget chartret fly.

Høsten 1985 På generalforsamlingen er det kun styret som møter opp. Et år senere eksisterer verken et program eller noen nevneverdig egenaktivitet. Engasjementet har ikke vært lavere siden krigen og Studentersamfunnet er i krise.

AVPOLITISERING OG KRISETIDER 1980 — 1986

21 Våren 1987

DEN ANDRE GJENREISNINGEN: DET AVPOLITISERTE STUDENTERSAMFUNNET 1960 — 1971

Styret går ambisiøst i gang med å rehabilitere Studentersamfunnet og organisasjonen tar en ny form og struktur, som vil vare videre inn i 2000-tallet.

Næringslivet blir en naturlig samarbeidspartner og UPOP, kulturkomiteen K3 og Torsdagskomiteen (senere Debatt) er blant nyvinningene. På tre år øker organisasjonen fra 6 til ca. 40 aktive.

Høsten 1989 Jannik Lindbæk (formann våren 1990) og William Hazell (første leder i Rådet, 1989) fra Samfunnet sammen med Martin Smith-Sivertsen fra studentpolitikken diskuterer mangelen på studentkulturhus i Bergen.

Arbeidet som begynnes vil resultere i åpningen av Det Akademiske Kvarter i 1995.

Utover 90-tallet gjennomgår Studentersamfunnet en organisatorisk profesjonalisering. Inntektene øker og semestermeldinger, handlingsplaner og møtelederseminarer innføres. Våren 1997 hadde Studentersamfunnet om lag 1500 medlemmer, foruten de aktive frivillige.

STUDENTERSAMFUNNET NÅR NYE HØYDER 1999 — 2014

Perioden etter tusenårsskiftet utpeker seg som en tid hvor Studentersamfunnet vokser markant i sin redefinerte rolle og når stadig nye høyder. Den ferske historien er svært spennende, kanskje spesielt siden mange av oss kjenner den så godt. Det er derfor med glede vi nå presenterer en revidert og utvidet utgave av historieboken som kom ut i år 2000! Den er tilgjengelig i salg fra og med jubileumsuken og hele perioden i det nye årtusenet er lagt til, så løp og kjøp!

Sammendraget er skrevet av David Yttervik Seetiangtham, med utgangspunkt i boken Ordet er fritt! av Paal Nupen og Gaute Losnegård, som i år kommer i ny, revidert utgave.

Boken tar for seg historien og utviklingen til Studentersamfunnet fra starten i 1934 og opp til i dag.

22

H. M. Pinnsvinet Hans Majestet Pinnsvinet, eller Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator, er Studentersamfunnets høye beskytter. Tradisjonen med å utnevne beskyttere fra dyreriket er vanlig i norske studentorganisasjoner. Pinnsvinet er blant de eldste zoologiske majesteter, og har siden lagt sine beskyttende pigger over Studentersamfunnets aktiviteter helt siden 1935.

Pinnsvinordenen I likhet med de fleste nordiske studentersamfunn har studenter og akademikere i Bergen en lang rekke tradisjoner som parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet. Den eldste av Bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles akademikere og medlemmer av Studentersamfunnet for «å belønne fremragende fortjenester av og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfunnet».

Samfunnets støtter Etter hvert så man også behov for en medalje som kunne tildeles personer utenfor organisasjonen. Som et tilskudd til Pinnsvinordenen stiftet derfor Studentersamfunnet Samfunnets støtter, som gis til personer utenfor organisasjonen som har bidratt på en ekstraordinær måte til Studentersamfunnets fremme.

SJUR HOLSEN (1969 – 2013) Studentersamfunnet i Bergen minnes politisk redaktør i Bergens Tidende, Sjur Holsen, som gikk bort etter lengre tids sykdom i oktober. Holsen besøkte Samfunnet flere ganger som innleder, og var sentral i arbeidet med samarbeidsprosjektet «BT-debatten» som startet i 2011. Han var innstilt til æresmerket Samfunnets støtter, men rakk aldri å motta medaljen. Utmerkelsen ble derfor tildelt post mortem.

23

Gratulerer Debattarena (80) Hilsen Orkester (249)

HOVEDSTØTTESPILLER FOR STUDENTERSAMFUNNET WWW.FILHARMONIEN.NO

BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER