04 2018

NÅ HAR PRISEN PÅ DISSE ØKT SIDE 18

Vil ha «klamma»test på campus

SIDE 7

EN

ONSDAG 7.3 Nr. 4, 2018 Årgang 74 studvest.no

G

LI

SH

CO

N

TE

N

T: PA

G

E

9

Nesten bare menn snakket.

Professorens grep får flere kvinner med.

– Jeg føler ofte at det jeg vil si ikke er relevant for andre, og at det ikke er vits i å ta ordet.

SIDE 4-5

2

7. mars 2018

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Maria Rud Halvorsen

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Siren Fagertun Gunnarshaug

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Erlend Otterå Foto- og layoutredaktør: Toril Sunde Apelthun Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Og kvinnelige studenter må ikke gi seg.

Foto: SP-UIO

Forelesere må lage rom for at kvinner tar ordet – Det var uklarhet om hva vi egentlig hadde vedtatt.

Foto: HANS THORBJØRNSEN

For over en måned siden vedtok Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (SP-UiO) en akademisk boikott av Israel. Senere påsto flere av represent­ antene at de ikke hadde skjønt hva de hadde vedtatt. Hele resolusjonen ble derfor trukket. Leder for SP-UiO, Jens Lægreid, forklarer episoden med at det var på slutten av et langt møte.

(UNIVERSITAS).

– Underlig ureflektert

I denne utgaven av Studvest kan du lese at ny f­orkskning viser at kvinner tar ordet i forelesning mye s­ jeldnere enn hva menn gjør. Datainn­ samlingen ble utført i et inn­ føringsfag i sammen­ lignende politikk (sam.pol) på­ Univer­sitetet i Bergen.

­ idende Eirin Eikefjord pekte T også på selvtillit som en mulig årsak til at kvinner sjeldnere tar ordet.

Kvinner som ikke prater i ­forelesning ble en het debatt etter at professor i sam.pol, og en av forskerne i p ­ rosjektet, Lise Rakner, holdt igjen ­kvinnene etter en ­forelesning og spurte dem: «Hvorfor sier dere ingenting?». Blant ­kvinnene i salen var Studvest­ –journalist Ingeborg Sivertstøl som skrev en kommentar som løftet problemstillingen inn i offentligheten.

De kvinnelige studentene som blir intervjuet i saken trekker frem at de har ­merket gjennom livet at ­ gutter blir belønnet bare for å prøve. ­ Samtidig forventes det at jentene ikke åpner munnen ­ med ­ mindre de er sikre på at det de sier er riktig. Det er ­forståelig at det skaper et visst press hvis det stemmer.

Sivertstøl pekte på mulige årsaker som for eksempel at forskning viser at ­ kvinnelige studenter i større grad er usikre når de holder inn­ ­ legg eller svarer på s­ pørsmål.

Kommentator ­ i Bergens

Slik reagerte nylig avgått statssekretær Bjørn Haugstad på at prorektor ved NMBU Solve Sæbo vil skrote bokstav­ karakterer. Dette skrev Sæbø i en facebookstatus som ble delt av NMBUs rektor Mari Sundli Tveit. Det førte til en heftig debatt på Facebook. (KHRONO).

Men hvorfor er det slik at kvinner er mer usikre for ­ å snakke i for eksempel fore­lesning?

Men hva så om det man sier er feil? Hva er det verste som kan skje? Jo, du får beskjed om hva som er riktig og hvorfor på den måten lærer du noe nytt. Som student er man ikke utlært, det er hele p ­ remisset med lærings­prosessen. Gjennom å få påpekt hvor man

gikk feil, går man kanskje riktig neste gang. Og det ­ å delta er en viktig del av denne læringsprosessen. Som professor Lise Rakner sier: ­ – Noe av det ­ viktigste man lærer på ­universitetet er å ta del i muntlig kommunikasjon.

Alle strukturelle og kultur­elle problemer kan ikke nødven­ digvis løses innenfor Univer­ sitetets fire vegger.

Men det er ikke noe i veien for å ta tak her likevel. R ­ akner forteller at hun informerer alle sine studenter om denne problemstillingen, og hvis fem gutter på rad rekker opp hånden, venter hun heller til noen jenter rekker hånden opp i været. Dette tror Rakner har ført til at flere kvinner tar ordet i hennes forelesninger.

Dette er enkle grep alle fore­ lesere kan, og burde, prøve.

Da problemstillingen ble ­løftet i 2016 var det ikke alle som trodde dette var et reelt problem. Tallene viser at det

er det. Og derfor har forelesere et ansvar for å tilrettelegge for at kvinner også deltar i større grad.

I tillegg er det viktig at kvinne­ lige studenter tar litt ansvar selv. En enkel oppfordring: TA ORDET! I verste fall blir du møtt med et sukk fra en av dine medstudenter, eller kan­ skje du til og med sier noe som er feil. Det betyr ikke at du skal gi deg, eller tie. Du skal snakke enda høyere, og gjerne én gang til.

Nestleder.

– Vi har aldri hatt problemer med å få nok frivillige f­ orteller Mikkel Kvenås, ansvarlig redaktør i studentradioen i ­ Bergen.

Så bra, da er det kanskje på tide at dere begynner å heve kvaliteten.

Foto: AKADEMIKERNE

Likestilling: Gammel vane er vond å vende.

– Det må lønne seg å studere

– Navnedebatten har hatt en PR-effekt verdt mange millioner Rektor ved OsloMet – storby­ universitetet, Curt Rice, ser noen positive sider ved navnedebatten rundt opprettelsen av det nye u ­ niversitetet i Oslo sentrum. Han kaller også Språkrådet og medienes håndtering av navnet for smålig. (UNIFORM).

Illustrasjon: TRINE LOUISE WEEN

Foto: BENJAMIN A. WARD

Det skriver lederen i Akademikerne, Kari Sollien, i et leserinnlegg. Hun peker blant annet på at studie­s tøtten er for lav og at ingen er tjent med at s­ tudenter bruker tid på deltidsjobber når de egentlig skal bygge ­kompetanse. (UNIVERSITETSAVISA).

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

7. mars 2018

Hva gjør studenter som ikke får deltidsjobb, og som har en konstant baktanke om en sparekonto som en dag vil si stopp?

Hvordan overlever en arbeidsledig student?

JOHANNE M. ESPELAND Nyhetsjournalist

EMMELIE SALOMONSSON Illustratør

Nok en gang lyser skjermen opp med en ulest mail: «Vedrørende din søknad». Jeg trenger knapt åpne mailen for å vite hvordan den fortsetter: «Vi takker for vist interesse, men...». Og for ente gang åpner jeg fane etter fane. Ber til nav.no om at det i dag er noen som søker en stakkars student med smal arbeidsbakgrunn og tom lommebok.

Beregninger gjort av NSO i 2015 viser at studenter uten inntekter utover låne­ kassen går i minus med drøyt 3800 kr hver måned, med utgangspunkt i SSBs levekårs­ undersøkelse blant studenter.

Studvest skrev høsten 2017 at flere studenter gjerne får noen e­kstra lommepenger hjemmefra som kan hjelpe noe. Andre får inn det lille ekstra fra deltidsarbeid.

Men hva gjør de som er for sta til å komme tryglende til familie, som ikke har deltidsjobb og som har en konstant baktanke om at sparekontoen en dag kommer til å si stopp?

spesielt­når du gjerne vil ta deg en tur på konsert og drikke noen pils etter en lang dag med pensum.

Karrierestart.no skriver at grunner til at du ikke får arbeid kan være at du ikke bruker nettverket ditt, er

å bygge opp noe nettverk som åpner opp mulighetene.

Studenter er en gruppe som er lett tilgjengelige, gjerne også over lengre tid, eller en grad eller to om du vil. Det er en ­arbeidsgruppe som er velvillige og fleksible. Sånn sett

Flere studenter har behov for pengene en deltidsjobb bringer med seg for å kunne gjøre mer i studietiden enn å bare sitte på lesesalen.

Flere studenter har behov for pengene en deltidsjobb ­bring­er med seg for å kunne gjøre mer i studietiden enn å bare sitte på lesesalen. Etter leien er betalt sitter de fleste igjen med om lag 2500 kr som skal holde til alt av utgifter den neste måneden. Økonomisk bringer dette vansker,

­nderkvalifisert eller presteu rer dårlig på intervju. Beskriv­ elsen viser at søkeren ikke gjør det godt nok, og må prøve igjen. Som ung student kan du fort være underkvalifisert, og for mange kan dette være den første deltidsjobben de søker på. Flere er borte fra egen hjemby og har ikke hatt tid til

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne ­tiden i gamledager.

Derfor mener jeg at arbeids­ givere burde se mot s­tud-­ entene når de utlyser s­ tillinger.

Kanskje se til h ­ ­øyden og ta sjansen på han uten ­arbeids-­ bakgrunn og kontakter.

Studvestfotograf blir redaktør

Puppefanatisme

ste kvinnelige redaktøren i avisen noensinne og kun 30 år gammel.

Heia Heia!

Studvest nummer 15, 2011,

mer var blant ordene som ble trukket frem.

Studvest nummer 3, 2008

I 2011 var Marie Havnen fotojournalist i Studvest og fikk publisert dette bildet fra Vietnam i Studvest-magasinet. Senere ble hun fotoredaktør i Studvest, og denne uken ble hun innsatt som ansvarlig redaktør i Firda, en ­lokalavis i Førde. Hun er den førHver uke tar Studvest et

burde student-tittelen være positiv bakgrunn i seg selv.

Samfunnsopplysning har alltid vært viktig for Studvestredaksjonen. I dette tilfellet tok redaksjonen ansvar nok en gang ved å sette fokus på pupp. Den gjennomarbeidede artikkelen inneholdt flere faktabokser, blant annet en synonymliste. Airbags, hurraposer og vrengte bukselom-

3

4

7. mars 2018

STUDVEST

NYHET

13 PROSENT. Et forskningsprosjekt så på hvor mange kvinner som snakket i timene i forhold til menn. Det var like mange menn som kvinner i timene. Likevel var kun 13 prosent av svarene fra kvinner.

Tallenes tale: Kvinner snakker minst i forelesning Ni av ti av de som snakket i forelesning­ ene var menn. Men professor Lise R ­ aknes grep har fått flere kvinner til å delta.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eot@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Jeg husker videregående. Da var det vi jentene som snakket mest. Nå er det omvendt. Jeg vet ikke hvorfor, sier Live ­Idland.

Hennes medstudenter Marte Christophersen ­ Haugen og Maren Iversen nikker enig.

De studerer sammen­ liknende politikk og er vant til fore­ ­ lesninger med over hundre ­studenter.

Alle tre har erfart det samme: Det er de mannlige ­studentene som tar ordet mest i forelesningene.

– Det er dumt, fordi mange sitter nok med gode ­refleksjoner som aldri blir hørt, sier Idland.

etter timen.

«Hvorfor sier dere ingen­ ting, jenter?», lød spørsmålet fra professoren. Kommentaren utløste en stor debatt i media.

Snakker kvinner mindre i­ forelesningene enn menn?

Student utløste debatt Men hva skjer hvis du faktisk teller hvor mange k ­vinnelige studenter som ­ snakker i fore­ lesningene i forhold til m ­ annlige studenter? Nettopp dette har professor Lise Rakner ved ­Universitetet i Bergen forsket på.

Det begynte for to år siden, da daværende Studvest-­ journalist Ingeborg Sivertstøl skrev en kommentar om en av hennes første forelesninger – en forelesning der professor ­Rakner holdt igjen alle ­kvinnene

Kvinner står for 13 prosent Rakner og noen andre forskere begynte å undersøke ­ hennes eget fag. Ganske fort ble det tydelig at påstanden stemmer. ­Stud­vest omtalte forskningen da den var i startfasen. Nå er rapporten ferdig.

I løpet av åtte fore­ lesninger var det totalt 132 «­interaksjoner», det vil si enten kommentarer og spørsmål fra ­ studenter eller svar på ­spørs­mål stilt av fore­ leseren. Det var omtrent like mange mannlige ­

som k ­ vinnelige studenter i fore­ lesningene. ­Like­vel sto kvinner for 18 av de 132 inter­aksjonene, som tilsvarer omtrent 13 ­prosent.

– Disse tallene sjokkerer. Vi tror at vi har fikset like­stillingen i Norge, men det er noe som må jobbes med hele tiden, sier Rakner.

Hun tror at kvinner i større grad enn menn er for strenge med seg selv og holder tilbake det de vil si. Hun sier at k ­ vinner også reagerer mer på det hun kaller mikroaggresjon, som er små tegn på at de rundt deg syns det du sier er teit, for e ­ ksempel ved å heve øyenbryn.

– I tillegg tror jeg det ­eks­isterer en idé om at alle bør holde kjeft mens foreleseren står som en guru på scenen og snakker. Det er en gammel

tanke og skaper dårlig inter­ aksjon, sier Rakner.

– For jenter må alt være riktig De tre politikkstudentene peker alle på en kultur der man fra liten av lærer at gutter får lov til å være brautende, mens jenter skal være forsiktig.

– Jeg føler gutter får skryt bare for å prøve, mens for jentene­må alt være riktig, sier Iversen.

Den kulturen preger fore­ lesningene, hvor de ­ mannlige studentene snakker rett ut, mens kvinnene er redde for å dumme seg ut og tenker mer gjennom svaret, mener ­studentene. De understreker at de snakker på generelt grunn­ lag, og at det ikke gjelder alle.

Studentene er enige med

STUDVEST

5

7. mars 2018

NYHET

DELTAR. – Jeg har møtt kvinnelige studenter i kollokviegrupper som kan så mye, og lurt på hvorfor de ikke snakker mer i timene, sier student Live Idland, som sitter til høyre. Fra venstre Maren Iversen og Marte Christophersen Haugen.

UNDERVISER. Professor Lise Rakner underviser for studentene på sammenliknende politikk. Hun tror det er menn som snakker mest i mange klasserom, men at mange undervisere ikke er bevisste på det.

Rakner om at små tegn fra de rundt deg på at spørsmålene du stiller er teite, er med på å heve terskelen for å rekke opp ­hånden i forelesningene.

– Selv om jeg ikke ser det selv, så ser kanskje de bak meg at en medstudent himler med øynene når jeg snakker. Da lar de være å svare på spørsmål i frykt for at de skal få samme reaksjon fra medstudentene, ­ sier Iversen.

å fordele hvem som får svare.

Professoren må av og til si til studentene sine at hun ikke vil svare på noen spørsmål før hun ser kvinnehender i været.

– Jeg tar ikke imot spørsmål fra fem menn på rad. De som da har spørsmål kan nok med god grunn bli irritert av at de ikke får si det de har på h ­ jertet.

Men jeg må gjøre det sånn for å bevisst­ gjøre studentene, forteller ­Rakner.

Selv om hun har et ansvar for å fordele hvem som får svare, er hun klar på at studentene også har et ansvar for å bidra. Hun oppfordrer flere, både menn og kvinner, til å rekke opp hånden i forelesning.

– Jeg mener det er helt feil holdning å mene at problemet er at mennene snakker for mye.

Hvis bare noen få snakker så er det fordi de andre ikke gjør det, sier Rakner.

Stopper spørsmålene fra menn Da Rakner fikk tall på hvor mange av de kvinnelige student­ ene i forelesningene hennes som faktisk deltok, innså hun at noe måtte gjøres.

Nå informerer hun alle nye studenter om resultatene fra undersøkelsen. Hun mener man hele tiden må være opp­ merksom og sørge for at så mange som mulig kommer til orde, og at det er hennes ansvar

Mener hun har et ansvar Selv har hun merket at det har hatt en effekt. Nå ser hun flere kvinnehender enn før, og tror at en ny undersøkelse nå ville gitt andre resultater. Likevel er hun klar på at det er lett å falle tilbake.

– Hvis tre menn har svart på rad, blir det gjerne slik at ingen kvinner svarer den timen. ­Derfor er det viktig å hele tiden tenke på dette, sier Rakner.

– Viktig å ta del i samtalen På spørsmålet om hvorfor det er viktig å strebe etter at k ­ vinner deltar like mye som menn ­svarer Rakner at det handler om den læringseffekten det gir.

– Noe av det viktigste man lærer på universitetet er å ta del i muntlig kommunikasjon.

Forelesninger og seminarer er den eneste måten man får øvd på dette, forklarer Rakner, og mener det derfor er viktig at

både kvinner og menn deltar.

– Hvordan skal man for eksempel klare seg på jobb­ ­ intervju og ellers i arbeidslivet hvis man ikke lærer å kommu­ nisere muntlig, spør Rakner.

Politikkstudentene er enig i at det er viktig at flere deltar.

– Det er viktig for å få svar som er mer representative for dem som sitter i fore­lesning­s– salen. Kvinner svarer gjerne annerledes og kommenterer ­ ulike ting, sier Haugen.

– På den måten skaper vi også et godt undervisningsmiljø og respekt for andres meninger, legger Iversen til.

– Alle bør utfordre seg selv Selv deltar de begge i fore­ lesningene. Haugen sier hun aldri har vært redd for å ta ordet, og var blant de kvinnene som snakket mest. Likevel føler hun det hjelper når Rakner spesi­ fikt oppfordrer de kvinnelige

studentene til å svare.

– Sier hun at hun ikke tar imot spørsmål før hun ser kvinnehender, så rekker jeg hånden i været, forteller ­Haugen.

– Jeg er nok blant dem som ikke sier så mye. Jeg føler ofte at det jeg vil si ikke er relevant for andre, og at det ikke er vits i å ta ordet bare for å vise at jeg kan stoffet, sier Idland.

I stedet sender hun gjerne en epost til foreleseren. Hun snakker mer på seminarer, der hun føler det er mer lagt opp til interaksjon mellom underviser og student fordi gruppene er mindre.

Alle tre er enige i at de har et ansvar for sin egen læring, og oppfordrer studenter til å delta mer aktivt.

– Alle bør utfordre seg selv.

Da endres kulturen, sier Idland.

6

7. mars 2018

NYHET

STUDVEST

MULIG SKABBUTBRUDD BLANT NHH-STUDENTENE

•

NHH sendte ut en melding om et mulig utbrudd av skabb på skolen. I meldingen står det at skolen så langt kjenner til to tilfeller. – Vi skal straks i gang med UKEN hvor folk skal stå tett i tett, og da tenkte vi det var lurt å være føre var, sier prorektor ved NHH, Therese Sverdrup. Skabb er ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) et hudutslett som skyldes en midd, og fører til kløe.

NHH-fond investerer i oljeverstinger NHH-rektor Øystein Thøgersen ønsker bærekraftig satsing.

Samtidig investerer handels­høyskolens fond i flere olje­ verstinger. – Uansvarlig, ­mener Framtiden i våre hender-leder.

Tekst: JOHANNES STEEN js@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Norges handelshøyskole (NHH) har per 1. januar i underkant av 100 millioner i ulike fond.

Disse pengene er ­plassert i en rekke større ­selskaper, og blant ­fondenes største ­investeringer finner man olje­ selskaper som ExxonMobil, Chevron og Bp. Disse oljeselskapene gjør seg bemerket på flere over­ sikter over bedrifter som er verst på klimagassutslipp og lobby­virksom­het mot klima­ tiltak. For eksempel slapp

SLIK FORVALTES NHH-FONDENE ●●

●●

●●

11 eksterne fond med egne styrer, men som forvaltes av NHH. 2 interne fond med lik styre­ sammensetning som NHH. Fondene er investert i ulike verdi­ papir- og rentefond hos KLP.

miljø­organisasjonen InfluenceMap i fjor høst en kartlegging av ­hvilke store selskaper som driver hardest lobbyvirksomhet mot reguleringer på miljø- og klimafeltet. Av rapporten kan man se at NHHs fond har penger i sju av de ti verste selskapene.

NHH har også penger i fem av de ti selskapene med høyest historiske utslipp, ifølge den mye omtale undersøkelsen til tidsskriftet Climate Change fra 2013.

Studvest skrev i januar om det UiB-tilknyttede Meltzerfondets investeringer i olje og våpen. Saken skapte debatt, og Venstrealliansen krevde at universitetet trakk seg ut av ­ invester­ingene. Nå kommer det altså fram at også NHHs fond har penger investert i flere oljeselskaper.

– Investerer i fremtidige utslipp Investeringene får krass kritikk fra miljøorganisasjonen Fram­ tiden i våre hender.

– Vi mener ansvarlige ­investorer bør slutte å investere i selskaper som ExxonMobil. De står for store utslipp og viser lite vilje til å tilpasse seg en for­nybar fremtid, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, til Studvest.

Hun sier at mange olje­ selskaper har store fossile

r­eserver i bakken, og k ­ ritiserer dem som investerer i slike ­selskaper.

– Å investere i s­elskaper med store reserver i bakken er å investere i fremtidige klima­ gassutslipp. Å investere i s­elskaper som lobber mot klima­ reguleringer, er en støtte til deres forretnings­modell, sier Riise.

Rektor ved NHH, Øystein Thøgersen, fungerer som forretnings­ fører for fondene.

Han er ikke enig med Riise.

– Jeg er kjent med at Fram­ tiden i våre hender har en slik holdning til invester­ inger, men jeg opplever ikke at våre i­nvesteringer i fond kan ­oppleves slik, svarer rektoren.

FORNØYD. Eksternansvarlig i kjernestyret ved NHHS, Kristoffer Bakke, opplever at studentenes innspill blir hørt, også når det kommer til investeringer.

­ rofe­sjonell organisasjon som er p ­rimelig å følge. Hvis det ­virkelig er slik at ExxonMobil er ille, så vil Olje­ fondet trekke seg ut, sier ­Thøgersen.

Han forteller at de selv ikke har kapasitet til å drive a ­ nalyse av enkeltselskaper utover å følge Oljefondets ­ vurderinger, og satser heller på å være jevnt inne i verdensmarkedet ­gjennom indeksfond.

Ifølge ekstern­ansvarlig Følger oljefondets retningslinjer ­Kristoffer Bakke, stiller Kjerne­ Framtiden i våre hender slapp styret i studentforeningen NHHS i fjor en rapport som foreslo seg bak dette ­standpunktet. ­hvilke «verstinger» olje­fondet – Vi som studenter er burde trekke seg ut av. På l­isten fornøyde med at de følger de ­ er minst elleve av s­elskapene etiske retningslinjene til Oljesom også NHHs fond har­ fondet, sier Bakke. penger i.

Det statlige svenske fondet – Har et ansvar AP7 har solgt seg ut av Exxon­ Bakken Riise mener på sin side at Mobil på grunn av klimahensyn.

NHH som kunnskaps­ institusjon Så langt har ikke oljefondet gjort har et særlig ansvar. det samme, og rektor Øystein – De utdanner kompetanse Thøgersen sier at nettopp Oljefor fremtiden. Investeringene fondet er en rettleder for deres deres bør reflektere dette framinvesteringer. tidsansvaret, sier Framtiden i – Oljefondet er en våre hender-lederen.

Rektor Thøgersen sier at de setter langsiktig bærekraft høyt, men er uenig i at det må innebære å ta standpunkt utover Olje­ fondets vurderinger.

– Vi har et ansvar for å tenke bærekraft, og det leverer vi på gjennom et utdannings­ perspektiv. Men det er ikke gitt at vi skal drive noe mer a ­ ktivistisk strategi enn det vi gjør i dag.

Kristoffer Bakke i kjerne­ styret støtter dette standpunktet.

– NHH har et ansvar for å følge de etiske retningslinjene til Oljefondet, og det synes jeg er ansvarlig i seg selv, sier Bakke.

●● ●● ●● ●● ●● ●●

ExxonMobil Chevron corp BP PLC Royal Dutch Shell ConocoPhillips Total SA

– Bør redusere oljeinvesteringer Økonom ved klimaforskningssenteret Cicero, Asbjørn Torvang­er, mener at man ville gjøre lurt i å selge seg ned innen olje, både av klimahensyn og ­finansielt.

Han sier at NHH som en del av det norske samfunnet har et ansvar for å gjøre sitt bidrag til å nå målene i klimaavtalen som Norge er en del av.

– Jeg ville argumentert for at NHH bør selge seg ned fra oljen. En institusjon som NHH bør ta både samfunns­ansvar og en ­ finansiell betraktning ved å ikke gjøre seg avhengig av olje­ prisen. Det ville imidlertid kreve at man har støtte for det blant både ­studentene og styret, sier Torvanger.

ExxonMobil har fått ­an­­ledning til å kommentere­ Framtiden i våre henders ­påstander om selskapet. Pressetalsmann i ExxonMobil Norge, Tore Revå, vedkjenner seg ikke ­på­standene, og skriver følgende i en epost til Studvest: «ExxonMobil støtter Paris­ avtalen og arbeider ­ aktivt for å redusere klimagass­ utslippene på mange o ­mråder inkludert ­ ­ forskning for å sikre at vi kan l­ evere ­ nødvendig energi ­samtidig som ­utslippene reduseres.(..) De som ber om ­ at investorer t­rekker seg ut forstyrrer bare det ­ ­ virkelige arbeidet med å søke etter ­ løsninger på å takle klima­ ­ endringer samtidig med å forsyne verden med den ­ ­energien den trenger.»

●● ●● ●● ●● ●●

Occidental Petroleum Corp Eni SpA EOG Resources Inc Valero Energy Corp Mitsui & Co Ltd

FØLGER OLJEFONDET. NHH-rektor Øystein Thøgersen har tro på at å følge Oljefondets vurderinger er godt nok for å

DETTE ER oljeselskapene som NHH-fondene har penger i, som også Framtiden i

holde en god etisk profil.

våre hender har anbefalt å ekskludere, eller vurdere å ekskludere fra o ­ ljefondet.

7

7. mars 2018

FEM STUDENTER VAR USKIKKET

•

Det kom inn 207 tvilsmeldinger om skikkethet i fjor, ifølge Khro­ no. Tallene er fra 17 private og offentlige utdanningsinstitusjon­er.

Av alle tvilsmeldingene var det fem studenter som ble erklært uskikket til utdanningen. I skikkethetsvurderingen vurderes det om en student utgjør en mulig fare for liv og helse for de vedkom­ mende studentene vil komme i kontakt med i yrkeslivet.

Foto: LENE THORBJØRNSEN

STUDVEST

STORTINGET GIKK INN FOR STUDENTOMBUD

•

Det har vært snakket om lenge, men nå har Stortinget bestemt det: Det blir lovfestet student­ ombud. Et enstemmig storting har nå gitt regje­ ringen klarsignal til å gå inn for at alle høyere utdanningsinstitusjoner må ha student­ ombud.

– Dette er en viktig dag for norske studenter.

Vedtaket er med på å styrke rettssikkerheten til alle studenter i Norge. Vi ønsker å rette en stor takk til Stortinget for at de i dag er med på å sikre dette, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo i en pressemelding.

SJØLVTESTING. Nestleiar Aron Hagos i Velferdstinget Vest tykkjer det er behov for ei ordning der studentane kan teste seg sjølv for kjønnssjukdommar på campus.

Vil la deg teste deg for «klamma» på campus Ei løysing kan bli ­toalett der du kan teste deg sjølv for ­klamydia og legge ­testen i ein postkasse.

Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL

utanbys frå kan ha høg terskel for å teste seg, då dei ofte ikkje byter fastlege og difor må gå til helsestasjonen.

– Sjølv om me har helse­ stasjon tykkjer studentar at det er for høg terskel å gå dit. Dette blir ein måte å senke terskelen på, fortel han.

sgh@studvest.no

Foto: ANNA ISABELLA SVEINSSON as@studvest.no

– Me ser at for mange student­ ar ikkje nyttar seg av mogleg­ heitene dei har for å testa seg i dag, seier nestleiar i Velferds­ tinget Vest (VT), Aron Hagos.

Difor jobbar VT no for å få til sjølvtesting for kjønns­ sjukdommar ved alle studie­ stadar i Bergen. Hagos fortel at spesielt studentar som kjem

– Kvinner er flinkare til å teste seg Hagos seier også at det er ein forskjell mellom menn og ­kvinner når det gjeld testing for kjønnssjukdommar.

– Me ser at det er mange kvinner som nyttar helse­ stasjonen, og det er bra, men me ser òg at få menn nyttar seg av tilbodet, noko me tykkjer er problematisk.

Ved Universitetet i

­tavanger (UiS), har dei hatt S ordning for sjølvtesting sidan 2011, først hjå helsesøster, og deretter anonym sjølvtesting frå 2015.

– Ordninga me har no går ut på at det er fleire toalett på campus der du kan teste deg ­ sjølv og legge testen i ein post­ kasse. Etter nokre dagar får du svar. På denne måten slepp du å reise på helsestasjonen, seier leiar av Velferdstinget ved UiS, Anne Marie Lund.

Hagos er usikker på kva slags ordning dei vil gå inn for ved studiestadane i Bergen, men nemner UiS si ordning som eksempel.

– Akkurat korleis det vil bli gjort er uklart, for me har ikkje byrja det arbeidet, men me

j­obbar saman med kommunen om å finne ut kva som er den beste løysinga, fortel han.

Positiv utvikling i Stavanger Ved UiS har dei sett ei positiv utvikling etter at dei tok i bruk ordninga for sjølvtesting, og Lund fortel at det er færre som testar positivt enn før. I tillegg til sjølve testordninga har dei òg gjort tiltak for at dei som testar positivt skal gjennomføre ­behandling.

– Før måtte ein hente resept hos helsesøster, og så hente medisinen på apoteket, men ­ me såg at ein del falt av lasset når dei måtte det, så no kan du få antibiotika på campus om du testar positivt, seier Lund.

Hagos fortel at dei håpar å få i gang ei prøveordning i løpet av semesteret.

– Me ser at det er behov for det. No blir andre prevensjons­ middel nytta i større grad og kondombruken har gått ned.

Det har ført til økt risiko for spreiing av kjønnssjukdommar,

og den utviklinga har me lyst til å jobba imot. Åtvarar om personvernet I dag kan studentar teste seg på helsestasjonen for unge, som ligg på Engen. Agnes Giertsen, som er gruppeleiar for føre­ byggande helsearbeid i Bergen kommune fortel at dei lenge har jobba med Sammen om å finna ordningar som gjer at ein slepp å stå i kø.

– Me er veldig villige til å finna løysingar som gjer det lettare og kjappare. Eg ­tykkjer det er kjempefint at VT set ­fingeren på dette, seier ­Giertsen.

Ho er positiv til sjølv­ testing, men åtvarar at sikker­ heita for personvernet kan bli ei ­utfordring.

– Å droppe ei prøve med ­personopplysningar i ein post­ kasse vil eg ikkje anbefale. Då må ein kanskje opprette ­kontor ved alle stadane, og det blir mykje, seier Giertsen.

8

7. mars 2018

STUDVEST

NYHET

Her river de Branntribunen for å bygge studentboliger Det har vært mye fram og tilbake, men nå er byggingen av 332 ­studentboliger på Brann Stadion i gang.

oktober mente at de hadde så vesentlige mangler at Bergen ­ kommune ikke kunne god­ kjenne dem.

En måned senere snudde Fylkesmannen og ga grønt lys til planene. Nå har Brann Tekst: ELINE H. PETTERSEN begynt å rive tribunen for å ­ ehp@studvest.no få på plass studentboliger.

Foto: TORIL S. APELTHUN De vil bruke vinteren og kom­ tsa@studvest.no mende fotballsesong til å rive – Det vil bli en spesiell opp­ dagens lang­side mot sør, også levelse for studentene som skal kjent som Fjordkraft-tribunen. flytte inn i de nye boligene, Denne skal erstattes med en ny ­særlig for de fotball­interesserte, tribune, ­ lokaler til utviklings­ sier daglig leder Vibeke avdelingen, samt nye student­ ­Johannesen i Brann. boliger.

I februar i fjor ble det klart

– Hvordan tror du det blir at Kunnskaps­departementet for studentene som kommer fra gir støtte til planen om å f.eks. Trondheim eller Ålesund? bygge student­boliger på Brann – De må jo automatisk ­Stadion. Planene sto imidlertid­ bli Brann­-supportere, spøker i fare da Fylkes­ mannen i­­ ­Johan­nesen.

Studentene får ikke se kamp 125 av hyblene vil få vinduer inn mot fotballbanen. Men det vil likevel ikke bli slik at fotball­interesserte studenter med «vindusplass» får se kamp gratis. På kampdag vil nemlig Brann skjerme vinduene, slik at tilskuerne ikke vil merke at det er studentboliger der.

Johannesen legger vekt på viktigheten av intimitet på arenaen under kampdag, og ­ forteller at det vil være noe som kan trekkes opp og ned foran vinduene på studentboligene.

– Vi er opptatt av å lage en god løsning på dette og vil jobbe sammen med student­ samskipnaden, sier J­ ohannesen.

Studenter vil likevel kunne se på treningene som foregår på banen.

BYGGEPLANER. Setene på tribunen er allerede fjernet. Nå skal de rive tribunen for å bygge ny – med studentboliger inni.

BRANN-SUPPORTER. Studenter som flytter inn i studentboligene på Brann ­Stadion må automatisk bli Brann-supportere, sier daglig leder Vibeke ­Johannesen spøkefullt

Skal selge til Sammen De 332 hyblene som skal bygges skal selges til Student­ ­ sam­ skipnaden på Vestlandet (Sammen) for 265 millioner ­kroner. Brann fikk også et bud som var på 35 millioner ­kroner høyere enn det Sammen ville gi for boligene. Bakgrunnen var at investoren ønsket å presse opp prisen.

Klubben kunne ­ imidlertid ikke selge til investoren på grunn av reguleringer knyttet til arealet for hyblene.

– Det vi bygger nå kan ingen andre enn Sammen kjøpe, sier Johannesen.

Hun legger til at klubben

ikke har lov til å bygge etter andre krav og at samarbeidet med Sammen derfor er ­perfekt.

På spørsmålet om ­ hvorfor student­ hybler er noe Brann ­ønsker å bygge sier Johannesen at Sammen var en trygg kjøper av et areal de ikke hadde bruk for.

– Det å kunne løse ­utfordringer knyttet til mangel på studentboliger i byen er selv­ følgelig en bonus, sier hun.

Går byggingen etter planen vil hyblene være klare for inn­ flytting til semesterstart 2019.

9

7. mars 2018

STUDVEST

ENGLISH

– Staying in our bubble is easier Norwegian students rarely meet inter­ national students, ­according to a student survey.

Text: NAIMA SOUDANI na@studvest.no

Photo: NICKLAS H. CHRISTIANSEN nhc@studvest.no

JOSEF KOSLER jk@studvest.no

Bergen is both an international and a student city. According to Sondre Mandelid Kleppe, a Nor­ wegian student in Bergen, who met international students in class and in group works, ­Bergen could welcome its ­international students in a better way.

– International students are interesting. They bring diversity

and different perspectives in the lectures and that’s a good thing.

Don’t mingle together Students in Norway participate to a limited ex­ ­ tent in a ­cademic and social activities with ­ international students, accord­ ing to the 2017 Student ­ Survey «Studie­ barometeret» by the National Org­anization for the Quality of Higher Education (NOKUT).

A crushing 80 per cent of Norwegian respondents say that they never, or almost never, part­ icipate in profes­ sional or s­ocial activities with inter­ national students. 34 per cent of ­ international students responded that they never or ­ almost never participate in

professional or social activities with Norwegian students.

– Language is a barrier According to Kleppe, inter­ national students don’t have the chance to mingle with ­Norwegian students while they are in Bergen and it is main­ ly because of the Norwegian ­language.

– It’s a barrier that keeps inter­national students from the student society.

To him, this is a huge prob­ lem for international s­ tudents.

– Public arrangements could be made in English to bring more international ­ students.

They want to take part in normal s­tudent activities and ­ not be labelled as «international students».

Kleppe explains that he has been an international s­tudent himself in Australia for three months. He knows how it feels to be an outsider in a f­ oreign

FANTOFT. Maria Eriksen is a Norwegian student living at Fantoft.

s­ tudents can become.

– Staying in our bubble is easier than getting out of it, says Kleppe.

However, he thinks it is t­ he Norwegians’ job to make inter­ national students feel more comfortable in Bergen.

International students are very open.

Maria Eriksen, Norwegian student living at Fantoft.

c­ountry. He made a lot of ­friends regardless. B ­ ut he ended up s­urrounding himself with fellow Norwegians. He under­ ­ stands how hard it can be and how overwhelmed inter­national

The international ­students’ lair – I am Norwegian and I live at Fantoft, says Maria Eriksen, a Norwegian student.

This is not heard every­ day. ­Fantoft is known to lodge

a big amount of international ­students.

– I am a part of a band in Fantoft and I get to meet a lot of international students throug music and concerts, she conti­ nues.

She likes Fantoft’s atmos­ phere, created by a multitude of different cultures brought there by international students.

– International students are very open, but the problem for the people living at Fantoft is that they don’t get to meet ­Norwegians.

Eriksen says music is a good way to get to know people, and suggests that Sammen or ESN could create more events that would mingle international and Norwegian students together.

ESN Bergen agrees Øystein Breiteig, Erasmus ­Student Network (ESN) Bergen’s President, agrees with her.

– It would be better not to put all the international ­students into the same housing, says Breiteig.

According to him, a ­better mixing of nationalities into ­student housings would ­clearly mean a better integration for inter­ national students into ­Bergen student society and they would get to know Norwegians.

– We try to balance the housing allocation between Norwegian and International ­ students, but the reason why International students end up at Fantoft, Hatleberg or Alrek is due partly to their own choice, says Stein Ove Halhjem, the ­director of Sammen Housing.

He attributes this to these housing options being some of the most affordable alterna­ tives for international students in ­addition to the availability of the rooms.

BARRIER. Sondre Mandelid Kleppe thinks that the Norwegian language is a barrier that keeps international students from the student society.

25.MAI-2.JUNI 2018

USF VERFTET BERGEN

THUNDERCAT • CORY HENRY & THE FUNK APOSTLES ZAP MAMA • BO SUNDSTRÖM • CHARLOTTE DOS SANTOS SAM AMIDON • OLA KVERNBERGS STEAMDOME

NORGES BESTE STUDENTPRISER PÅ ALLE BILLETTER! NATTPASS FESTIVALPASS DAGSPASS

nattjazz.no Frivillig på Nattjazz? Registrer deg på våre nettsider.

Foto: Jurgen Rogiers • Artwork: Victoria Topping

KHRUANGBIN • MARTHE WANG • ROHEY • THE YOUNG MOTHERS NILS ØKLAND BAND • CORTEX • ERLEND APNESETH TRIO FIRE! • LANA TRIO & SOFIA JERNBERG og mange flere

PRINSEN AV UKEN UNDER LUPEN

12

Henrik festet ni ­dager i strekk for å bli kjent med alle de frivillige SJEFEN. Henrik Lund hilser UKEN 18 velkommen.

lysten til tusenvis av Bergensstudenter.

– I 2016 gikk det hett for seg. Axwell & Ingrosso hadde tatt turen, og jeg måtte pent delta i opprydningen­ dagen derpå. 4000 kvadratmeter med konfetti er et ­slitsomt syn for øyne i bakrus, forteller han.

KRISTOFFER WESTERGAARD Tekst og foto kw@studvest.no

BEATE FELDE Foto bf@studvest.no

Egentlig er det et militært område vi står på. Der hvor asfalten steiler brått mot gresset og Rosenkrantztårnet ruver i bakgrunnen. En laid back frakk med tilhørende chill solbriller skuer utover området. Koengen tilhører Henrik Lund og UKEN 18 nå.

Under seg har den joviale sjefen 1100 frivillige. Det er sammen med disse fotsoldatene NHH-studenten skal arrangere showet som annethvert år setter fyr på livs­

Teltet med hvitt pulver Joda, den gang var det sikkert kaos nok til å bli lettere oppgitt, men nå er det kun spent forventning å spore i uttrykket til Lund. Ikke så rart egentlig. ­Plakaten for UKEN 18 er fylt til randen med godt humør og store navn, alt fra St. Orvil’s Day til UKErevy. Innimellom ­finner du også Aurora, Radioresepsjonen, The Game og D.D.E.

Men store navn og store planer ser ikke ut til å vippe Lund av pinnen.

– Det er viktig at ting er på stell, men jeg tenker ikke så mye på presset.

For to år siden var han sjef for teltet under UKEN 16.

UKENARVEN. Inne på kontoret til styret henger arven etter tidligere UKEN-festivaler.

Den gang havnet et brannslokningsapparat i feil hender og simsalabim, så hadde CO2-kanonene til Karpe Diem skutt teltet fullt i hvitt pulver.

– Det endte med evakuering og et par medieoppslag. Men politi og brannvesen skrøt av oss etterpå, forteller Lund, påpasselig med å påpeke at sikkerhet ­ troner øverst på prioriteringslista.

Bak rattet på varebilen som skal ta oss rundt i dag, sitter Karoline S. Hansen. Den assisterende PR-sjefen er UKEN-sjefens høyre hånd for dagen.

– Du skal få lov til å kjøre fra nå av!

Hansens pekefinger er ikke til å misforstå. Ordren er myntet på Lund. Dagens plan er at de frivillige på både fakulteter og studiesteder skal smittes med ellevill UKEN-glede. Og slikt trenger man varebil til. I lag med et par stødige hender bak rattet.

– Freebies og hettegensere, alt skal ut til de frivillige, smiler Lund.

13

En av låtene til revyen fra 2008 runger fremdeles i gangene på de mange nachspielene til NHH. «Kvinnen i mitt liv» ble en umiddelbar slager, og årets UKEN-sjef er åpen om at det hadde så absolutt ikke vært feil dersom årets utgave også satte noen spor.

– Revyen er jo selve hjertet av UKEN, så den må jo bare bli bra!

Det er altså ingen hemmelighet at Lund har store forventninger til revyen. Men når det er sagt, så er ikke sjefen fri for nerver heller. Stor spenning er knyttet til det aktuelle temaet for årets oppsetning.

– Det skal jo settes på spissen, det har de ansvarlige for revyen vært veldig tydelige på. Men jeg har tenkt at noe av det kanskje er litt vel kontroversielt. Joda, det har jeg.

Det er ikke så vanskelig å forstå i grunn. Godt mulig er det at ikke hele studentbergen er klare for #metoovitser helt ennå.

– Men til syvende og sist er det viktig å spøke med kontroversielle tema, mener Lund.

Flere baller i luften Taket over er helt blått og sola skinner denne onsdagen i slutten av februar. Varebilen med UKEN-sjef, PR-leder og journalist ruller pent og rolig bortover brosteinen på vei til psykologisk fakultet.

– Oi! Du skal der du ja, utbryter Lund, idet en Volvo plutselig kommer inn i kjørebanen fra høyre.

Han har flere baller i luften om dagen. Store deler av festivalen går for ham ut på å være til stede for de frivillige. I tillegg kommer studiene, hvor han insisterer på å ta tre fag. Og det til tross for at sjefsjobben utgjør en normal arbeidsuke, noe den har gjort siden han stilte til valg.

– Man kan ikke søke seg til jobben som UKEN-­leder.

Man må vinne folkets gunst før de går til urnene. Vi lagde en slags TV-serie hvor visjonen for UKEN 18 ble presentert for å vinne valget, forteller Lund.

Den serien slo tydeligvis an, for nå sitter han her, med freebies og UKEN-gensere.

– Fremme! Psykologisk fakultet, utbryter Hansen.

Den assisterende PR-sjefen er avslappet i stilen og med et imøtekommende smil strekker hun ut hånda for å hilse på Anne Gro Parnemann, en av de frivillige på psyk. fak. Lund klør seg i hodet, smått usikker på om det er lov å parkere der vi står.

– Jaja, det får bare gå, sier han før han selv hilser på den frivillige.

– Kult å endelig se deg «in person».

– I likeså, svarer Lund, smått smigret over at han tydeligvis ikke går i manko på respekt innad i det ­ ­enorme teamet sitt.

Revy på kanten Sjefen trer en UKEN-genser over hodet.

– Viktig å promotere! gliser Lund, lykkelig uvitende om at frakken han slengte på sekundet etter skjuler ­ethvert snev av UKEN-reklame.

Inne på psykologisk fakultet står resten av gjengen til frivillig Parnemann på stand. Billettsalget ruller og går blant brosjyrer og plakater. Men det er logoen til #Methree som stikker seg mest ut. Revyen, selve bære­ bjelken til UKEN, har sannelig ikke gått av veien for å skape blest rundt årets festival.

– Man kjenner ansvaret tynge. Revyen har jo røtter helt tilbake til 1947, og den har ry på seg for å være den beste i landet, tør jeg påstå, forteller Lund.

Erre herre er party??

Etter endt visitt på psykologisk fakultet, retter Lund ­varebilsnuten mot mat.nat.

Mer trygg på parkeringen enn forrige gang, trer han ut av bilen og tar imot boksene med chips og gensere som PR-Hansen lemper opp på armene hans.

Nedover bakken fra fakultetet, spankulerer det et eneste stort glis mot oss.

– Halla! Her er det full fres! observerer gliset.

Axel Collett heter han, leder for de frivillige på ­stedet.

– Ja, 10.000 billetter solgt! Ballen ruller, svarer Lund.

Oppe på standen koser de frivillige seg med brownies og chips. Colletts utstråling smitter tydeligvis over på gruppa, noe Lund vet å verdsette.

– Som leder tenker man mye på logistikk, beredskap, budsjett, osv. Men for at folk skal gjøre en god jobb så må de ha det gøy også. Da hjelper det med sånne som Axel.

Og sannelig høres det ut som Henrik Lund & Co. har hatt det gøy. Etter den første runden med ansettelser i august 2017 ble alle de frivillige invitert til en hytte­tur på Kramboden for å bli bedre kjent. Noen ble der lenger enn andre…

– Siden de frivillige var så mange, så ble de fordelt på ulike dager. Men som leder er det viktig å si hei til alle, så derfor endte jeg opp med å feste ni dager i strekk, forklarer Lund.

Det er ikke utelukkende på Kramboden at sjefen koser seg i godt lag. Med seg på UKEN-laget har han

ikke bare funksjonærer, men også et UKEN-styre.

– Vi i styret blir jo en bestevenngjeng siden vi jobber så mye sammen. Mye av tiden min tilbringer jeg med dem, så joda, noen øl i godt lag har det blitt.

Og om det har gått noen pils under planleggingen og oppladningen til UKEN, ja, så smeller det virkelig når festen begynner.

– Du finner oss nok på en del nachspiel til fire om natta. Så er det på‘n igjen klokka tolv dagen etter. Og så må man jo regne med at to-tre dager går forbi uten søvn i det hele tatt.

Stor tro på de frivillige På vei fra mat. nat. til BI kjører vi forbi et banner fra fjorårets sykkel-VM. Tallenes tale var nådeløs etter at folkefesten var vel overstått, og det ble tydelig at arrangøren hadde gått i minus så det suste.

– Ja, der har vi et budsjett som slo litt feil, mumler Lund.

Han mener selv det er vanskelig å forutsi hvor mange billetter de kommer til å selge under UKEN, men kan fortelle at fjorårets omsetning var på 13,5 millioner.

– Men jeg tror at med 1100 frivillige så klarer vi å dra dette i land.

Etter enda et par runder med strabasiøse lukeparkeringer og freebies-dryss på både BI og Haukeland syke­ hus, kan Lund endelig sette seg tilbake i godstolen på UKEN-kontoret.

Nei, ikke helt enda, forresten. Først må mail åpnes, møter holdes og journalister høflig svares.

– Handler jobben om selvdisiplin?

– Tror nok det er en blanding. Jeg liker rutiner og har vent meg til at dette krever en del tid og arbeid. Men så skjer det jo gøyale ting hele tida da, så det føles ikke som en «normal» jobb. Ikke i det hele tatt!

Det hender likevel ofte at kveldene til sjefen blir ­tilbrakt på NHH, og han innrømmer at det tidvis kan bli slitsomt.

– Men siden vi alltid har hatt en klar plan, så har det gått seg til.

Og det er det vel strengt tatt ingen grunn til å tvile på. Lund ser i alle fall ikke ut som han har tatt seg vann over hodet.

– Hva skal du senere ikveld da?

– Nei, nå skal jeg vel snart ta meg en joggetur.

MAIL, MAIL OG MERE MAIL. Inne på styrekontoret delegerer Lund ansvar. Og svarer på mail. Masse mail.

14

Korrespondent “Mañana mañana” har tatt ­overhånd.

STEINAR TIMENES Chile

1

Den selvransakende verselinjen «I was just a child then, now I’m only a man» forekommer på albumet «Final Cut» fra 1983 – som strengt tatt også ble «final cut» før disse britiske guttene ikke lenger ville ta syre sammen. Bandnavn, takk!

7

13

8

14

Vi snobber et stykke oppover med et første verdenskrigspørsmål: Hva het slaget fra 1915 til 1916 mellom blant annet Storbritannia og Frankrike på ene siden og Det osmanske riket på den andre?

Poengbonanza: Jeg vil ha de fem høyest rangerte filmene på IMDb. Ett poeng for hver riktige. De fire første er ganske enkle – du er god om du klarer den siste!

2

Hva heter den intervallbaserte treningsformen som er oppkalt etter den japanske stipendiaten som oppfant den? Hint: Det er ganske trendy og du kan trene det hos Sammen.

9

Tildelingen av Årets Spellemann har definitivt ikke gått upåaktet hen. Hvilke fire kvinner har blitt kåret til Årets Spellemann gjennom historien? Fire poeng!

3

Podgorica er hovedstaden i landet som ble uavhengig så sent som i 2006. Navnet betyr «de svarte fjellene» – da vet du hvilket land jeg tenker på!

10

Vinter-OL utviklet seg til å bli et norsk kretsmesterskap.

Hvor mange medaljer endte vi opp med til slutt? Dette må du kunne, intet slingringsmonn!

4

Lee Chul-ho døde 16. februar, 80 år gammel. Hvilket (merke)navn var han best kjent under?

5

6

12

Hvilken fargerik elektronisk låt fra 1999 forbinder du med den italienske gruppen Eiffel 65?

15

Norske Storm Studios har laget de visuelle effektene i åpningssekvensen av en film som går sin seiersgang på kinoer over hele verden for tiden. Tittelen, takk!

16

Hva er det superkreative navnet på det nye gigafylket helt nord i landet?

18

Litt mer geografi – og vi upper gamet noe sykt: Blant de 25 største elvene i Norge, begynner to av dem på bokstaven R. Ett poeng for hver av dem!

19

Hvilken farge er det på draktene til fotballaget Manchester City?

20

Og til slutt et deprimerende spørsmål for alle oss som er født før Lillehammer-OL: I hvilket år er OL-kongen Johannes Høsflot Klæbo født? Intet slingringsmonn!

10.

11.

12.

13.

9.

8.

«Shawshank Redemption», «Gudfaren», «Gudfaren 2», «The Dark Knight» og «12 angry men» fra 1957.

Sissel Kyrkjebø, Herborg Kråkevik, Silje Nergaard og Astrid S. 39.

Vigra, Ålesund.

«Blue (Da Ba Dee)».

1889.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

Sør-Afrika.

«Black Panther».

Troms og Finnmark fylkeskommune.

Gobi.

Rena og Randselva.

Lyseblå (blå godkjennes).

1996

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Vi må dø 11:00 Skumma kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Fortiden Demrer 14:00 Hardcore 16:00 Radio Nova 21:00 Røverradioen

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Radioprogram med gutta 11:00 Et rikere sinn 12:00 IRL 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 MMA-revyen 16:00 Radio Nova

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Ordskiftet 12:00 Radioteateret 13:00 kroppslig 14:00 Crossfade 16:00 Radio Nova

TORSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Banal politikk 11:00 Kinosyndromet 12:00 Timeout 13:00 Nesten Kult 14:00 Bakrommet 16:00 Radio Nova 22:00 Kvegpels NOVA

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Paradisetimen 11:00 Nyhetsuka 12:00 Plutopop 13:00 Umir 14:00 Offside 15:00 Normcore 16:00 Radio Nova 21:00 Klubbkompaniet

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Ordskifte 12:00 BRUNSJ 13:00 Sinnekontroll (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Røverradioen 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Vi Må Dø (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 (Kroppslig) 11:00 Crossfade (R) 13:00 Hummer og Kanari (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Studentmorgen (R)

Forestill deg at du skal arrangere et vorspiel i Bergen sentrum og har bedt gjestene dine komme klokken 20:00. Flertallet vil møte opp tidsnok, men det er alltid noen få som møter opp for sent, kanskje en til to timer for sent. Fashionably late funker alltid som ­unnskyldning, men det er like irriterende hver gang fordi vi nordmenn generelt sett er ­punktlige.

Hvis du skal gjøre noe til et fastsatt tidspunkt i Chile kan du derimot stille opp to timer for sent, uten at noen bryr seg. Det oppfordres faktisk til det! Hvordan er det mulig?

I hvilket afrikansk land har nylig Cyril Ramaphosa blitt innsatt som president?

I Mongolia er det lite folk og mye areal. Hva heter den kjente ørkenen i landet?

Hvilken norsk flyplass nord for Bergen og sør for Trondheim blir særdeles potent om du putter en ekstra bokstav inn i navnet?

Plusspoeng for å plassere flyplassen i riktig by!

Hun vant Eurovision Song Contest med låten «Satelite» i 2010, og i takketalen sa hun «I heart you, Europe». Navn på tysk artist med behov for engelskkurs, takk!

Apropos Eiffel: Når sto Eiffeltårnet i Paris ferdig?

1 poeng for å treffe innenfor et slingringsmonn på tre år, 2 poeng for å treffe rett på!

17

11

Hva heter filmen fra 2014 som er regissert av Christopher Nolan med navn som Matthew McConaughey og Anne Hathaway på rollelisten?

Svar:

Quiz

Pink Floyd.

Tabata.

Montenegro.

Mr. Lee. «Interstellar».

Lena.

Slaget om Gallipolli.

Quizmaster

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

KIM ARNE HAMMERSTAD

«Har klokka slutta å funke?», ville ­enhver ­n ordmann spurt seg. Derfor valgte jeg å ­konfrontere den gjengse chilener om hvor det gikk galt. «Mañana mañana», var det ­eneste som trengtes å vite, i følge chileneren.

Men det vi nordmenn må vite, er at vi er ­kalde. I hvert fall ifølge chilenere. Jeg har tydeligvis et ansikt av stein. Ironisk, ikke sant? Jeg ble fortalt at vi nordmenn lider av mangel på klemmer. Ikke universal­klemmer, men klemmer av affekt. Det har seg nemlig slik at jeg er halvt norsk og halvt chilensk.

Et kontinent­krasj som resulterte i en hybrid med stein­ansikt, kalt Steinar. Mer billedlig: En schæfer som parrer seg med en chilensk fox terrier og får et avkom som var forsinket til sin egen fødsel. Hitler ville snudd seg i graven hvis han ikke hadde valgt cyanid og kremering. Nå sitter jeg på begge sider av gjerdet fordi en lignende diktator fikk den ene halvdelen av familien min på flukt mot Norge.

Historien lyder slik: For 30 år siden v­ algte mors­siden av familien min å flykte fra et skrekkelig diktatur. Som med alt vondt, er det godt ment i begynnelsen. Det var en ­økonomisk krise i landet, og høyre­siden ­mente at de v­ isste bedre enn venstre­siden. Høyre ­trumfet, og veltet regjeringen. Ikke med et tradisjonelt d ­ emokratisk valg, men ­gjennom et USA-støttet kupp. Landet ble deklarert som militærstat, og frem til i dag er det tydelige spor av neoliberalismens eksistens.

Jeg befinner meg nå i et land hvor u ­ likhetene troner på verdenstoppen. Fallhøyden fra ­rikdom til fattigdom er et stup de fleste ikke ville overlevd. Staten eier ikke engang sine egne motorveier, noe jeg finner veldig merkelig. Nå har jeg dratt på utveksling for å skjønne hvorfor samfunnet er slik. Returnert til «røttene mine» bare for å finne en­ gammel uvane.

Det verste med dette er at jeg nettopp hadde lært meg å komme tidsnok. Friskmeldt fra punktlighetsrehabiliteringen min i Norge.

Nå er jeg tilbake på gamle trakter. Lik en alkis som ikke kan legge fra seg flasken.

Beklager alle mine landsmenn: Punktligheten ­forsvinner sakte, men sikkert. Siesta­kulturen døde aldri i Chile, og nå blir jeg en del av den. Prøv å ha forståelse når jeg returnerer til hjem­landet. Mine norske med­studenter i Bergen brukte to år på å gjøre meg punktlig.

Chilenerne greide å snu det på en måned.

Forhåpentligvis er jeg ikke en forsinket halv­ hjertet klemmer med stein­ansikt innen jeg er tilbake fra utveksling.

15

EKSPONERT

JOSEF KOSLER Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

The city under the city...

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AVIS

FLYTTING

Gjør et smart valg. Prøv BT digital 1 måned for 1 krone.

Ordinær pris kr 199/mnd. Kun kr 99/mnd for deg under 30 år.

TRENGER DU HJELP TIL Å FLYTTE?

Bestill på bt.no

Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler.

BRILLER

Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810.

HUDPLEIE

TANNLEGE

Bergen Nasjonale Opera Edvard Griegs Plass 1 5015 BERGEN info@bno.no Tlf:55 21 61 50 www.bno.no Studentbillett kr 150 under 30 år.

Opplev store operaer i Grieghallen!

Husk gyldig studentbevis!

Face it Hudpleie Holbergsallmenningen 11 5005 Bergen

post@bergenoptikk.no Tlf: 55 28 50 00 www.bergenoptikk.no

post@faceit-hudpleie.no Tlf:55 23 01 50 www.faceit-hudpleie.no

Studenter får 15% på alle varer vi fører.

Vi kan også lage brille på dagen.

Tilbyr alt innen profesjonell ansikts-, hudog kroppsbehandlinger!

Bestill time online!

Få klipp hos vår frisør til studentvennlig pris!

Gjelder kl. 09:00–13:00 mandag – fredag

LEGE

Husk gyldig studentbevis!

frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf: 55 31 73 22 www.frankolsen.no Gratis synsundersøkelse Tilbyr 10% studentrabatt på briller, solbriller og kontaktlinser Husk gyldig studentbevis

DANS

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen

info@cubanorgedans.no Tlf: 911 47 064 www.cubanorgedans.no Lær deg å danse SALSA og andre gøye latinske rytmer til studentvennlig priser LAD KROPPEN MED GLEDE!

DATABUTIKK

Eplehuset Bergen Markeveien 6 5012 Bergen Tlf: 73 20 24 00 www.eplehuset.no Som student får du alltid 5% rabatt på alle Mac og iPad når du handler hos oss.

Husk gyldig studentbevis!

Ramsvik og Ramm Frisør

Husk gyldig studentbevis!

www.ramsvik.no Tlf: 05234 25% studentrabatt hos frisør 35% studentrabatt hos lærling

Kronstad Tannlegesenter Bjørnsons gate 29 5052 Bergen post@kronstadtannlegesenter.no Tlf:55 29 47 11 www.tannlegeslettestol.no

20% studentrabatt

MUSEUM OG VITENSENTER

Akutt hjelp. Time samme dag.

Husk gyldig studentbevis!

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

Cuba - Norge dans St. Jakobs plass 9 Bergen

firmapost@tannlegehuset.no Tlf: 55 27 33 66 www.tannlegehuset.no www.studenttannlegen.no Vi har 15% studentrabatt Bestill time online

Bergen Optikk AS Sletten Senter Vilhelm Bjerknesvei 4-10 5081 Bergen

Kong Oscars gate 22 5017 Bergen

Tannlegehuset AS Nattlandsveien 76 d 5094 Bergen

KOLLEKTIV www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

Kom og utforsk vår store utstilling, som er full av aktiviteter og installasjoner som engasjerer alle!

Vi har studentbillett.

VilVite – vitensenteret i Bergen Thormøhlensgate 51 på Marineholmen Tlf: 55 59 45 00 www.vilvite.no

Tannlege Bjelland & Co Strandgaten 3 5013 Bergen Tlf: 55 31 98 66 www.tannlegebjelland.no post@tannlegebjelland.no Velkommen til vår moderne tannklinikk i hjertet av Bergen sentrum!

Vi har 15 % studentrabatt på all behandling.

Husk gyldig studentbevis!

PIZZA

UNDERHOLDNING

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr

Klubbkveld på Rick´s hver torsdag og fredag med det beste av internasjonale, nasjonale og lokale komikere.

Som student får du 40% rabatt på periodebilletter.

Husk gyldig studentbevis!

KULTUR Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis

Studentpriser hver torsdag.

Bestill online på www.pizzabakeren.no

www.standupbergen.no post@standupbergen.no

HER KOMMER DET SNART FLERE GODE TILBUD

55 55 31 43

Tilbudsguiden Din guide til et billigere og bedre studentliv

18

7. mars 2018

STUDVEST

Så mye har ølprisen på Kvarteret økt Dette er en endring de måtte gjøre for å ikke gå i underskudd, forklarer daglig leder.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Har slitt økonomisk Under høstens general­ for­ samling ble Kvarteret-styret spurt om de hadde kommet

HANSA HAR ØKT PRIS. – Det er ikke noe politisk bak dette her. Det handler bare om at vi ville tape penger dersom vi ikke økte ølprisen i takt med kostprisen, forklarer Anette Arneberg, daglig leder på Kvarteret.

litt på vent mens mesteparten av fokuset deres var på e ­ ndringer i vaktvirksomhetsloven.

Studvest kunne i høst melde at nye regler for sikkerhets­ vakter kunne føre til h ­øyere priser, dager med stengte ­ dører og mindre vakthold på ­Kvarteret. De nye kravene skulle gjelde fra 1. januar, men senere ble det klart at denne endringen ville bli utsatt.

– Vi har i høst beskyttet

student­ prisen, ettersom vi kunne ha måttet gjøre ­endringer mange steder om lov­endringen trådte i kraft på nyåret. Så vi jobbet også indirekte med å ­ holde studentprisen så lav som forsvarlig, forklarer Arneberg.

Arkivfoto: JASMIN HOHMANN

Generalforsamlingen til Det Akademiske Kvarter bestemte i mai 2017 at styret det neste året skulle jobbe for å redusere ­prisene på øl og vin.

Nå har studentprisen på øl økt fra 47 til 49 kroner hos Kvar­ teret. Det forklarer daglig leder, Anette Arneberg, med at Hansa har økt kostprisen. Det vil si kostnaden for å få en vare fra en leverandør til eget lager, og at de derfor måtte heve prisen for å kunne ha en forsvarlig drift.

– Det var en endring vi måtte gjøre for å ikke gå i under­ skudd, sier hun, og legger til at de hele tiden jobber for å kunne bevare studentprisene på ­Kvarteret.

Videre presiserer A ­ rneberg at det i handlingsplanen deres står at de skal holde en f­ orsvarlig prispolitikk, noe hun mener de gjør ved å følge kostprisen til Hansa.

– Vi deler absolutt opp­ fatningen om at prisene skal holdes så lave som mulig for ­studentene, sier hun.

frem til en plan for å redusere prisene.

– Jeg skulle stått her med en plan, men det har jeg ikke. Har som sagt hatt mye å gjøre, sa økonomi­ ansvarlig Sondre Ty­ stad, den gang.

Han kunne under samme møte fortelle at salget av student­ øl fra 2015 til 2017 var redusert med 1,2 millioner ­ ­kroner. Han kalte det et «enormt tap av ølsalg» og understreket at eneste grunnen til at de ikke går i et stort underskudd er fordi de hadde kuttet i andre ting, for ­eksempel drift.

– Hvordan går det med ­økonomien deres nå?

– Jeg skal ikke legge skjul på at vi hadde et ganske dårlig økonomisk år. Nå har vi jobbet mye med å legge en strategi som kan snu trenden. Allerede nå i januar har vi sett gode salgstall, noe jeg synes er positivt, svarer daglig leder Arneberg.

– Ville ikke vært forsvarlig Videre kan Arneberg fortelle at de tidlig så at det ikke ville være forsvarlig å umiddelbart senke prisen på øl, med tanke på ­driften. Hun forklarer også at mye av arbeidet med det ble satt

Arkivfoto: ADRIAN GRINDBAKKEN

KULTUR

HØYERE PRIS. Studentprisen på øl hos Kvarteret har økt fra 47 til 49 kroner. – Studentprisen er den ølprisen vi i størst grad prøver å beskytte, sier Anette Arneberg, daglig leder på Kvarteret.

STUDVEST

19

7. mars 2018

KULTUR

OPPDATERT PÅ TRENDER. – Har du et ensfarget antrekk som man pynter med gulløredobber med rosa dusk, blir det veldig fresht, sier Susann G. Grongstad.

Susann (24) er gründer og student Hun markedsfører produktene sine via sosiale medier.

Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN ajnb@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

bf@studvest.no

ANNA ISABELLA SVEINSSON as@studvest.no

Susann Grønningsæter Grong­ stad (24) studerer medie­ vitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), samtidig som hun produserer og selger egne øre­ dobber.

— Jeg liker å oppdatere meg på trender og så at det begynte å bli «in» med dusker, så jeg ­bestemte meg for å lage et par til meg selv, sier hun.

— Hvor har du kjøpt de?

Grongstad sin virksomhet ­begynte med at vennene hennes lurte på hvor hun hadde kjøpt øredobbene hun brukte. Da hun fortalte at hun lagde dem selv, rant bestillingene inn.

— Jeg la ut et bilde av meg selv på Instagram med øre­ dobbene, og skrev at det var bare å spørre hvis man ønsket et eget par. Da var det mange som tok kontakt, sier hun.

Antropologistudent ved UiB Sofie Emili Kullerud (22) d ­ river også egen virksomhet, der hun produserer og selger egne ­brosjer.

— Jeg startet ikke opp fordi jeg skulle tjene penger. Jeg satte en fast pris på 250 kroner, og jeg har solgt en del for den prisen, sier hun.

Kullerud understreker at økonomidelen ved gründer­ virksomheten ikke har vært ut­ fordrende så langt, men at når hun skal videreutvikle produktet trenger hun bedre ­ og dyrere materialer. Da vil hun være avhengig av at hun tjener nok på det hun selger.

— Så langt har jeg lagd ­brosjene av ståltråd, og det er lett å finansiere, sier hun.

og mer populær vil hun sette av mer tid.

Vil ikke selge tull Grongstad sier hun er svært opptatt av at det skal være god kvalitet på øredobbene hun ­selger. Hennes største frykt er at en kunde ikke skal være ­fornøyd

Både Grongstad og ­Kullerud med produktene. markedsfører produktene sine

— Jeg vil ikke selge noe tull. via både Instagram og gjen-­ Studenten presiserer latter­ bruk­sappen Tise.

Tidkrevende bachelor Medievitenskapsstudent Grongstad forteller at da hun holdt på for fullt, ble det mange par øre­dobber per uke. Da tren­ den med dusker eksploderte var det enda flere som ville kjøpe, og hun lagde opp imot 20 par i uken. Etter sommeren i fjor var ikke dette lenger mulig.

— Jeg fikk rett og slett ikke tid. Både bacheloren og andre skoleting tok opp veldig mye av tiden min, så jeg måtte sette en liten stopp.

For Kullerud derimot er det enklere å kombinere virksomheten med studiet, ­ og hun hevder det ikke tar så lang tid å lage brosjene.

Hun har selv holdt på siden ­januar, og ­presiserer at dersom virksomheten skulle bli større ­

mildt at siden det er hun som skal betale for materialet er det veldig kjipt å ikke få solgt noe.

— Jeg selger ingenting som jeg ikke liker selv, sier ­Grongstad.

Kullerud på sin side deler ikke samme oppfatning.

— Noe av det jeg har laget er jeg mindre fornøyd med, men likevel vil folk gjerne kjøpe det, sier hun.

MOTIVERENDE KUNST. Kullerud forteller hun har ingen problemer med å lage brosjer ved siden av studiet.

20

7. mars 2018

HER VILLE OVER 100 STUDENTER VÆRE FRIVILLIG

…men en studentorganisasjon er ikke like populær.

– Ja, vi får inn massevis av folk, sier Mikkel Kvenås, ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen (SRiB). SRiB ligger for øyeblikket på cirka 200 medlemmer, og rekrutteringen har ifølge Kvenås vært stabilt god lenge. ­– Nå i høst hadde vi rundt 300 interessenter og 100 søkere. Vi har aldri hatt problemer med å få nok frivillige, forteller redaktøren.

Foto: ADRIAN BRUDVIK

KULTUR

STUDVEST

Slik blir busstilbudet under UKEN

KOLLEKTIV. Buss 3, 4, 5, 6, 39 og 83 går fra sentrum til NHH.

Tekst: AURORA BERG ab@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Vest­landets nest største kultur­ festival, UKEN, har startet. Den arrangeres hvert par­ tallår ved Norges handels­høyskole (NHH).

Skolen ligger rundt ti minutter unna sentrum med ­ buss, og man er derfor avhengig av kollektiv­transport eller andre transportmidler for å komme seg til arrangementene på NHH. – Det er fem busser som går ut mot NHH, så man har mulighet til å komme seg dit ­ hvert femte minutt, forteller Hendrik Lund, leder for UKEN. Ikke satt inn ekstra tilbud Selv om det ikke er noe pro­ blem å komme seg til NHH,

slutter bussene å gå tidlig i uke­ dagene. Det kan gjøre det ­vanskelig å komme seg hjem fra ­arrangementene.

– Vi har prøvd å få til et sam­ arbeid med Skyss, men de er ­negative, sier Lund.

Skyss har ikke satt inn e ­ kstra tilbud under festivalen.

Presseansvarlig i Skyss, Camilla Lundberg Berntzen, ­ forteller at de som har vært i ­ kontakt med UKEN er bortreist, og at hun d ­ erfor ikke kan gi et di­ rekte svar på hvorfor Skyss ikke ønsker å samarbeide med UKEN. – På generelt grunnlag kan jeg si at vi i hovedsak sam­ arbeider med store kultur- og idretts­ arrangement som be­ rører kollektivtrafikken. Et godt eksempel på dette er Sykkel­ VM, som ble arrangert i Bergen høsten 2017, sier hun.

Berntzen forteller v ­ idere at Skyss har satt inn ­ekstra buss­ avganger for store arrange­ menter som Lysfesten, Hansa­ dagene og Tall Ship Races, men at de utover dette har et b ­egrenset samarbeid med

­ ultur- og idrettsarrangemeter. k

– Vi har et begrenset ­budsjett, og må gjøre ­ prioriteringer innenfor ­ rammene vi har, forteller hun.

Andre muligheter Lund mener at mangelen på

nattbusser i hverdagene ikke blir noe problem. Han forteller at de har fikset parkeringsplas­ ser og at det er en taxisentral rett ved skolen.

– I helgene går det jo natt­ busser, og på ukedagene kan man ta taxi, sier han.

– Er det ikke litt dyrt med taxi?

– Neida, hvis man fyller opp en taxi blir det ikke mer enn 50 kroner per person, sier Lund.

Arkivfoto: HENRIK FOLLESØ EGELAND

– I helgene går det jo nattbusser, og på ukedagene kan man ta taxi, sier leder for UKEN.

IKKE ET PROBLEM. Sjef for UKEN, Henrik Lund, mener mangelen på nattbusser i hverdagene ikke blir noe problem.

STUDVEST

21

7. mars 2018

Riktignok er dette ikke en trend som går igjen hos alle Bergens student­ organisasjoner. Leder på utestedet Hulen, Mehrvan Emami, kan fortelle ­ at rekrutteringen ikke har vært optimal det siste året.

– Det raser ikke akkurat inn med folk. Så ja, vi sliter, sier Emami.

– Har mangelen på frivillige gått ut over driften?

– Noen roller som skulle vært besatt av frivillige må nå styret ta, forteller

Hulen-lederen.

På spørsmål om hvordan Hulen går fram for å skaffe frivillige, svarer­ Emami at de ikke gjør mye utenom det vanlige. De har info på nettsidene sine, og står på stand en gang i semesteret.

Resten går, ifølge Hulen-lederen, gjen­ nom «jungeltelegrafen». SRiB-redaktør Kvenås har på sin side ikke noe klart svar på hvorfor radioen har blitt så pop­ ulær blant bergensstudentene.

– Vi gjør ikke noe spesielt, egentlig.

Vi har PR på Facebook, står på stand og promoterer gjennom noen fadder­ grupper, sier han.

Les mer på studvest.no

Garage frir til studentene Rockeklubben skal bli ny, og da er det de unge de vil trekke til seg.

Garage vil forhåpentligvis bety fullt hus hver dag, sier han.

Skeptisk til endring En av de yngre kundene på Tekst: INGEBORG LØKLING Garage er Robert Ueland, ­ il@studvest.no som studerer master i areal Foto: TORIL SUNDE APELTHUN og e ­iendom ved Høgskolen tsa@studvest.no på Vest­ landet. Han har vært Utestedet Garage har i flere konsert­gjenger på ­Garage tiår vært et av Bergens mest jevnlig siden han begynte å ­ kjente utesteder for musikk­ studere i 2014. Ueland synes ­ interesserte. Nå lover daglig det ikke bare er positivt at leder Henning Christensen­ utestedet skal f­ ornyes. at også andre enn de hard­

– Jeg hadde hørt om Garage barka rockerne vil finne før jeg flyttet til Bergen, og har ­arrangementer som interesserer likt at Bergen har hatt sin egen dem på Garage. rockeplass. Jeg tror det kan bli – Vi ønsker å henvende vanskelig å snu vanene til folk oss mer til dagens ungdom. når de har hatt dette ryktet i 20 Vi ­kommer til å spille litt mer år, mener han. «mainstream» musikk og ha DJ

Ueland tror det står og f­ aller med dansegulv i overetasjen, på hvor godt Garage klarer å uten at det betyr at vi skal miste kombinere DJ i overetasjen med sjelen vår, sier Christensen. rock i kjelleren.

Førsteetasje vil altså bli mer

– Hvis man klarer å få de to tilrettelagt for dansing, med etasjene til å fungere sammen, platå­ heving av gulvet og ny kan det være man trekker hele ­maling på veggene. vennegjengen, og ikke bare de

Studvest møter daglig leder som liker rock. Prisene synes midt i snekringen av en ny bar, jeg er veldig bra, så det gjelder som også inngår i renoverin­ å vise at man er annerledes enn gen. Det er de unge Garage vil andre DJ-steder, sier han. trekke til seg fremover, spesielt Garage er kjent for sine studentene. Åpningen er plan­ stam­ gjester, og daglig leder lagt til å bli rundt 20. mars, og Christensen ­ forteller at Christ­ensen gleder seg til å se reaksjon­ ­ ene fra miljøet har hvordan det blir. vært todelt.

– Det er en ny verden, og da – Da vi renoverte for 15 kan ikke vi fortsette å henvende år siden var de fleste svært oss til den gamle. En uke på nye fornøyde ­ etter åpningen.

SPENT. Robert Ueland håper det nye konseptet til Garage vil fungere.

I ENDRING. Daglig leder på Garage, Henning Christensen har store planer for renoveringen av Garage.

­ amtidig ser vi også at de som S har de sterkeste meningene om hvordan ting skal være, ikke nødvendigvis er de som går på byen så ofte lenger, sier han.

Ikke bare enda et DJ-sted Hva kan Garage tilby som ikke de andre DJ-stedene har?

Christensen trekker frem det ­ store arealet på gateplan, med plass til det planlagte DJ-­settet og platåene. Han sier den s­ tørste utfordringen er å få folk inn for første gang.

– Klarer man å få folk til å

komme de to første kveldene i et nytt konsept, er mye gjort.

Hvis noen liker seg her, tar de kanskje med seg to-tre venner neste gang, og så er grunnlaget lagt, sier Christensen.

Nettopp dette med konsepter på initiativ fra ­ studenter er noe C ­ ­hristensen håper det vil bli mer av på Garage. Han tror ­ fagfester og arrangementer r­ettet mot studentmiljøet vil bli en vinn-vinn-situasjon, både for ­studentene og ­utestedet.

– Vi ønsker å tilby student­ vennlige priser og et stort lokale til studenter med gode ­ idéer. På den måten kan ild­ sjeler i studentmiljøet skape gode ­ arrangementer for med­ studenter, uten at de trenger å gå i minus, legger han til.

– Markedsføringen er viktigst Bendik Stølsnes, som s­tuderer engelsk ved Universitetet i ­Bergen, har vært på Garage én gang. Det var i forbindelse med at broren hans spilte konsert der.

– Det var god stemning der, så jeg tror det viktigste er at de markedsfører seg til studenter. Skaper de interesse ­ rundt ­arrangementene sine, så ­kommer folk, mener han.

Stølsnes tror mange studenter kun ser på Garage ­

som en brun pub.

– Jeg tror at om de er ­tydeligere i hvordan de markeds­ fører seg etter ­renoveringen, så vil de trekke flere studenter, sier han bestemt.

Vanskeligere å drive nisje Christensen forteller at det har blitt vanskeligere å drive nisje­steder de siste årene, med en voldsom økning i antall ­steder med skjenke­bevilgning i ­Bergen. Samtidig trekker han også frem at det har vært en ­positiv utvikling.

– Vi ser at folk er blitt mer tolerante for forskjellige typer musikk. Derfor håper vi at om det er metalkonsert i kjelleren, så vil konsertgjengerne likevel kunne trekke opp i baren der det spilles noe mindre heavy ­etterpå.

Han understreker at det fortsatt vil være konserter i ­kjelleren, men at de også der vil favne om et bredere spekter av artister enn tidligere. I t­illegg vil de strekke ut en hånd til ­studentene.

– Vi vil veldig gjerne ha inn­ spill. Hvis noen har nye idéer, er Garage villige til å prøve ut nye ting. Bergen er jo en studentby, og vi ønsker et enda tettere sam­ arbeid med studenter og ­foreninger, sier han.

22

7. mars 2018

STUDVEST

STUDVEST ANMELDER

Gripende vagina-teater

Studvest anbefaler ALBUM

«Vaginamonologene» Hvor: Tivoli på Kvarteret

Når: 3.–10. mars

«Vagina. Sånn, jeg sa det!»

Slik åpner Studentteateret Immaturus sin oppsettelse av Eve Enslers teaterstykke, «Vaginamonologene». Scenen er kledd i hvit silke, og fem hvitkledde skikkelser står og fniser mens de ramser opp ord som vulva og pusekatt.

Publikum blir informert om at det ordet, vagina altså, skal gjentas 126 ganger i løpet av stykket.

Skuespillet består av flere monologer, eller kanskje heller scener, som forteller forsk jel l ige men neskers ­historier om alt fra voldtekt til menstruasjon til ulike former for orgasme-stønn.

Forfatterskikkelsen er den e ne s te g je n nom g åe nde karakteren i stykket, men rollefiguren hopper sporadisk mellom fem kvinnelige skuespillere, slik at når stykket er ferdig har alle spilt samme karakter minst én gang. Det slo meg umiddelbart som en litt merkelig avgjørelse. Og så skulle det jo være monologer, ikke sant?

Jo lengre jeg kom ut i stykket, jo klarere ble det for meg at dette ikke plaget meg overhodet. Narrativen flyter godt, og alle skuespillerne er kari­ smatiske og overbevisende.

Enkelte øyeblikk tar regelrett pusten fra meg, det være seg av latter, sorg eller sjokk.

Andre, spesielt noen av de

Studenter freste i gang den 18 dager lange festen

lettere, kortere sekvensene mellom monologene, blir til tider litt flate og repeterende.

Spesiell heder må likevel gå til Stine R. Svellingens herlige tolkning av en gammel dame som motvillig beskriver sin første klumsete, sølete seksuelle opplevelse. Og til Oda Ramslands unge jente, Mille, som uttaler at «hvis dette var ei voldtekt, var det ei ganske deilig voldtekt». Og til… ja, dere skjønner tegninga.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til da jeg tuslet inn i salen for å anmelde «Vaginamonologene». Er dette her min greie? Er jeg en gang i nærheten av målgruppa for stykket? Kommer dette til å gi mening for meg i det hele tatt?

I etterkant kan jeg med glede meddele at Immaturus sin oppsetning er gripende, hjerteskjærende, varm, morsom, lærerik og akkurat passe klein.

Immaturus sin tolkning av «Vaginamonologene» kan altså anbefales på det varmeste.

Selv om denne anmeldelsen er av generalprøven, og vi ikke fikk et skikkelig inntrykk av hvordan publikum vil se ut, er det rimelig å anta at kvinnene vil være noe overrepresentert på et stykke som dette. Derfor går en spesiell anmodning ut til alle Bergens menn: Kom dere på vagina-teater!

Håvard Finnseth

TIDENES BESTE? En gang iblant må vi påminnes om rockens storhetstid og hvem kan gjøre dette bedre enn Guns N’ Roses?

Før bandet gikk i stykker på 90-tallet rakk de å spille inn et av tidenes beste debutalbum, Appetite for Destruction. Dette ble starten på en uforutsigbar reise og status som «verdens farligste band». Med klassikere som Welcome to the Jungle, Paradise City og Sweet Child o’ Mine står albumet fremdeles som en bauta i rock-sjangeren.

Filip Juricin

«UKErevyen 2018» Hvor: Aulaen på NHH

Regissør: Ingvild Bjørnson

Foto: ELLISIF NYGAARD

Foto: NORA ELVESTAD REINSNES

Appetite for Destruction (1987) – Guns N’ Roses

Når: Frem til 18. mars

Det er ikke til å komme fra at det er noe spesielt med stemningen i aulaen på NHH. Denne torsdagen startet festen tidlig, og det var ikke forgjeves.

For jubelen var h ø y og publikum allerede i gang da revysjef Henrik Holte trådde inn på scenen under premieren av UKErevyen 2018.

Han ga tydelig beskjed om at denne forestillingen skulle være mer aktuell sammen­ l ig net me d foreg ående student­revyer ved handelshøyskolen. Og allerede der, i valg av tema, gjør de mye riktig. Det er brennhett og noe folk er opptatt av. Årets revy har fått navnet #Methree, og det ble i midten av januar kjent at den skulle ha den dagsaktuelle #Metookampanjen som utgangspunkt. Sant skal sies, det er ingen enkel oppgave å lage underholdning av et så betent tema som trakassering uten å tråkke over streken.

Studentene i UKErevyen klarte imidlertid dette på en svært overbevisende måte.

Gjennom å sette lys på problematikken fra ulike vink­ler, fra forskjellige øyne og i mange dagsaktuelle situasjoner, viser produksjonen at de har håndtert temaet på en smart og gjennomtenkt måte. I de ulike sketsjene setter de temaet på spissen, får publikum til å le, samtidig som de ikke overskygger alvoret i problematikken. På

den måten klarer de å lage humor og satire av noe så alvorlig som seksuell traka­ ssering, krig og vold. Her fortjener studentene ros.

Samtidig skal man ikke stikke under stol at skuespillerne gjør en glimrende jobb i å både engasjere og underholde publikum. De har energi, er morsomme og viser at de både kan synge og danse. Akkompagnert av et solid orkester, som fortjener mye ros, blir fremførelsen helhetlig og imponerende.

Det er ikke så mye å kritisere UKErevyen for i år. Sant skal sies, alt er ikke morsomt hele tiden gjennom forestillingen og noen ganger blir det litt for tørt. For eksempel slår ikke sketsjen som tar for seg bergensk patriotisme like godt an, da det føles som om man har sett det samme før litt for mange ganger.

Men så kommer det en scene som gjør at man flekker tannrekka i et stort glis likevel.

Studentengasjementet er til å ta og føle på – og det er så innmari deilig.

Det speiles også av publikum.

Gjennom forestillingen holder studentene energien og samhandlingen oppe. Det gjør at det gode lagarbeidet på scenen smitter over på et publikum som fikk det de kom for – en god dose latter og gøyal underholdning.

Siren Gunnarshaug

FILM

Internasjonale klassikere UTVID HORISONTEN. På tide å friske opp språkkunnskapene fra videregående? Husk at USA, England og Norge ikke er de eneste landene som produserer filmer. Blant annet er de franske perlene La vie en rose, En langvarig forlovelse og Den fabelaktige Amélie fra Montmartre verdt å få med seg. I tillegg er Tyskland spesielt flink på filmer om krigs- og etterkrigstiden, og hvis du ikke har sett Der untergang eller De andres liv, er det virkelig på tide.

Aurora Berg

TRENING Turløype

KOM DEG UT. Det nærmer seg lysere tider! Til tross for at vinterkulde og snø har regjert Bergen sist uke, er mars måned kategorisert som vårmåned.

Når solen først titter frem er det utrolig deilig å komme seg litt ut.

En trenger ei masse tid eller utstyr. Ta beina fatt, få med deg en god venn eller sleng musikk på ørene og gå deg en tur. Det finnes mange ypperlige turløyper i Bergen sentrum, uten spesiell bratt stigning, som til og med kan være egnet dagen derpå. En liten runde rundt Store Lungegårdsvann via Nygårdsparken er perfekt rekreasjon og pause i fra hverdagens stress, spør du meg!

Ingrid Holm

STUDVEST

23

7. mars 2018

Apropos.

BAKSNAKK

Jeg slettet Instagram Jeg har gjennomført et forskningsprosjekt på effekten Instagram har på mitt humør og min selvtillit. Resultatet viser at det bare har hatt en positiv effekt å slette appen.

UKEN kansellert på grunn av skabb – Jeg smitta Staysman, innrømmer student.

For en stund tilbake kom meldingen om at smågnagere hadde gravd seg inn i huden og lagt egg på en rekke NHH-studenter.

Nyheten slo inn samtidig som startskuddet for årets UKEN ble avfyrt. Studentfestivalen blir aldri den samme igjen, mener festivalsjef Hen Rik Blund.

– En katastrofe for hele studentbergen og særlig NHH. Vi måtte innføre sexforbud og legge gummi over sofaene i kjeller’n. Her er vi ikke vant til å bruke den typen beskyttelse, forteller han nedstemt.

Blund avviser at han er en av smittebærerne, og forklarer det med at han aldri deler seng med noen andre. Likevel ser han ganske mørkt på sexforbudet, som han mener har lagt en demper på stemningen på NHH.

– Vi er jo de besteste bestevenner, oss i styret, altså. Og nå kan vi ikke gi hverandre en klem en gang, uten å få utslett på rygg og kjønnsorgan, sier han på gråten.

Om 100 år er allting glemt Tårene begynner imidlertid å renne skikkelig da Dustvest ­stiller spørsmål om hva som skjedde med festivalen han og resten av de frivillige studentene hadde jobbet med i to år.

For noen dager siden ble det avklart at den måtte avlyses flere dager før planlagt slutt.

– Jeg smitta Staysmann med skabb, innrømmer NHH-­ student (21), som i denne sammenheng ønsker å være anonym både når det kommer til navn og kjønn, for å beskytte seg fra

ryktespredning på Jodel.

Staysmann & Lazz skulle opptre under den famøse «Afterski»-festen, der det ble lovet at feststemningen skulle nå nye høyder. Fallet for de festglade økonomene var langt, da katastrofen inntraff.

– «En godt stekt pizza» er en underdrivelse i beskrivelsen av hvordan penisen min så ut etter besøket på handels­høyskolen.

Helt sykt. Jeg kommer aldri tilbake dit, sa en opprørt Svian Tarmtrøkker Thorbjørnsen, også kjent som Staysmann, til Dustvest.

Skal kline med sjøløve Som følge av hans dramatiske utspill i verdens viktigste student­blekke, så UKEN seg nødt til å avlyse de påfølgende ablegøyene i programmet.

– Skabb er lite forenlig med konseptet «familiehelg».

Mamma fortjener ikke skabb, sier UKEN-sjef Blund.

Videre kan han likevel fortelle at det nok blir kjekt med en tur på Akvariet.

– Sånn situasjonen på NHH er nå, så er det mer trygt å gjøre som Erna, kline med sjøløven Kim.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Varaordfører Marita Moltu melder seg ut av KrF etter 18 år i partiet og skal fortsette som uavhenging representant, melder BT. – Jeg skal representere alle, sier Moltu til samme avis.

– Bare ikke de homofile.

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 481 95 792 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Erlend Otterå nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 917 37 731

Kulturredaktør Siren Gunnarshaug kulturredaktor@studvest.no Telefon: 941 85 832

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Toril Sunde Apelthun fotoredaktor@studvest.no Telefon: 993 62 906

Grafisk utforming Halvard Alvheim Vegum Frida Strømme Ida Woldsund

Webansvarlig Preben Vindholmen

Illustratører Trine Louise Ween Tora Kyllingstad Emmelie Salomonsson Tanja Silvestrini

Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Fotojournalister Tore H. Thiesen

Beate Felde Adrian Grindbakken Julie Günther Nora Elvestad Nicklas H. Christiansen Ellisif Nygaard Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Kulturjournalister Iselin Grotle Loe Erik Aasebø Aurora Berg Ingrid Holm Nora Paulsen Skjerdingstad Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergesen

Jannike Svensvik Lars Stallemo Ingeborg Løkling Hans Magnus Meland Filip Juricin Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Kristoffer Westergaard Kristine Tjøtta Johannes Höghäll Johnsson Eline Hjellbakk Pettersen Kristine Kjendalen Johannes Steen

Andrea Ånestad Axel Fagerbakke Johanne Mikkelsen Espeland Synne G. Hammervoll Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim English section Cosmo Comito Molly Ramage Jamie Fung Marie Piquet Naïma Soudani

Resultatet kom ikke som et sjokk, melder selvtilliten min. Tidligere brukte jeg mye tid på å grave meg ned i Instagrams mørke grotter av selvforakt. Det er det slutt på nå.

Jeg er virkelig glad for at jeg takket ja til å være prøvekanin i mitt eget forsknings­ prosjekt.

Jeg valgte en kvalitativ metode fordi ingen andre ville stille opp. Av teori anvendte jeg hovedsaklig tostegs­hypotesen, som i korte trekk sier at hver gang man ser på bilder av Zac Efron sin perfekte brystkasse tar selvtilliten to steg tilbake.

Hypotesen var at dersom forsknings­ objektet ikke brukte Instagram på to uker, og dermed sluttet å eksponere seg for bilder av bedre trente mennesker, ville hans nivå av lykke vokse i korrelasjon med antall dager han ikke åpnet applikasjonen.

Alle forskningsobjekter meldte om vesentlig forbedret livskvalitet kort tid inn i perioden. Blant de mest i­ nteressante funnene var at objektet ble mindre stresset angående utdanning og karrieremuligheter.

Dette fordi han sluttet å se på bilder av rike menn i dress på luksusbåter i Thailand, omgitt av dype kløfter, champagne og reker. Nå har han slått seg til ro med å jobbe ulønnet i Studvest og spise knekkebrød til lunsj.

Et annet interessant funn var at forsknings­ objektet meldte om mer effekt­ivitet i hver­dagen. Det viste seg at det å bruke to til 14 timer på Instagram hver dag, ­faktisk ­reduserte antall timer man hadde tilgjengelig til skolearbeid og trening.

Forskningsobjektet rapporterte om en mer produktiv hverdag, bedre karakterer og en strammere rumpe. Etter at prosjektet var ferdig, gjennomførte jeg et kvalitativt dybdeintervju: – Hvordan vil du beskrive Instagrambruken din før du deltok?

– Før kunne jeg sitte på mobilen i timevis trykke meg videre inn på profiler, trykke meg inn på profilen til kusinen til kompisen til den første tilfeldige personen jeg bladde i bildene til, og til slutt havne på et kjæle­dyr, for eksempel pomeranianer­valpen Boo, som har over 17 millioner ­følgere, og p ­ lutselig ha en dyp identitets­k rise: Hvorfor er denne hunden mer populær enn meg? Er jeg ikke like søt som denne hunden? Hvorfor er det ingen som bryr seg nok om meg til å kaste min ­avføring i søppelet? Nå tenker jeg ikke sånn.

Forskningsresultatene viser at det å kutte ut Instagram fører til økt livskvalitet samt lengre levetid for mobilbatteriet. Prosjektet har kun sterke sider. Det trengs definitivt ikke mer forskning på området. Tallene har talt. Dersom alle sletter Instagram, vil de med sikkerhet få et bedre liv.

FILM:

Garage, 2230

Soul Night (DJ)

Det Akademiske Kvarter, 2200

Svømmebasseng

FREDAG 9:

Bergen Kunsthall, til 18. mars

Bergen Kino, premiere 16. mars

SIREN FAGERTUN GUNNARSHAUG

FYR LAUS ROCKEFOTEN. Ingenting er som litt vill dansing til gamle klassikere. Ønsker du å høre sanger fra 50-, 60- og 70-tallet, er Hulen stedet du bør være lørdag 10. mars. Dansegulvet under arrangementet Retrorocket er noe for seg selv, og det bør absolutt oppleves. I tillegg er det platemesse på dagtid. Retro er jo ganske fett, hæ?

FÅ MED DEG:

Martin Beck – Last Night

Insyriated

Nobel Bopel, 2000

Bergen Kunsthall, til 18. mars

Joachim Koener

Oseana Kunst & Kultursenter, til 6. august

Landskap, naturmotiver og nye innkjøp

UTSTILLING:

Bergen Kino, premiere 09. mars

Utøya 22. juli

Bergen Kino, premiere 09. mars

The Workshop

Bergen Kino, premiere 09. mars

Strangers: prey at night

Den Nationale Scene, fra 17. mars – 23. mars

Bye Bye Baby

Den Nationale Scene, fra 24. februar – 14. april

Far

Den Nationale Scene, fra 10. februar – 16. mai

Kristin Lavransdatter

Den Nationale Scene, fra 06. januar – 12. mai

Med Octavia på teatret

SCENE:

Bergen Kino, premiere 16. mars

Tomb Raider

Møhlenquiz

Hectors Hybel, 2000

Hulen, 2100

Café Opera, 2100

Quiz

Norsk Råkk + supp. Sklitakling

Quiz

Bymuseet i Bergen, 1100

Påskemoro

Det Akademiske Kvarter, 2100

BLVCK O

SUNDAG 18:

TORSDAG 15:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Psykiateket #2: Hjernens utvikling de siste tre millioner år

MÅNDAG 12:

Bergen Kino, premiere 09. mars

Hulen, 2230

Adjø, Christopher Robin

Ad fontes, 2000

Hectors Hybel, 2000

Legal, 2000

Hjemme Alene på Hulen

Det Akademiske Kvarter, 2100

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

Nobel Bopel, 2000

Quiz

Quiz

Kvinnedagen

Helhus: Typisk Norsk?

LAURDAG 17:

LittQuiz

Litteraturhuset, 1900

Tampen brenner! Klimaets uttrykksformer

TYSDAG 20:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 19:

Møhlenquiz

Klosteret kaffebar, 1930

Bymuseet i Bergen, 1100

Hulen, 2100

Quiz

USF Verftet, 1900

Laibach

Kurs i brikkeveving

SUNDAG 11:

Café Opera, 1900

ONSDAG 14:

Hulen, 2100

Hulen, 2200

Dreamarcher + Astrosaur

Det Akademiske Kvarter, 2100

Up&Coming: Tomine

TORSDAG 8:

Det Akademiske kvarter, 2000

Comet Kid 2013-2018

Garage, 2100

Dylanfest

Quiz

Garage, 2100

Ad fontes, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

Østre, 2100

Johannes Holtmon

FREDAG 16:

Retrorocket

The Dogs

Quiz

LAURDAG 10:

LittQuiz

Inside, 2000

Quiz

Pasha Det Akademiske Kvarter, 2100

Café Opera, 1900

TYSDAG 13:

Bergen Kino, premiere 16. mars

Quiz

Hulen, 2100

Det Akademiske Kvarter, 2000

Bergen Impro Battle 7.3

ONSDAG 7:

Lady Bird

Thea & The Wild

7. – 20. mars

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen