05 2018 by Studvest

Studenter reagerer på forslag om studieavgift på opptil 10.000 kroner SIDE 6

ONSDAG 21.3 Nr. 5, 2018 Årgang 74 studvest.no

STORT asin

g påskema

- Krim - Quiz 4

SIDE 11-1

Nå vil hun ha studiepoeng for lederverv SIDE 18-19

NYNORSK JOURNALISTUTDANNING

med løn SØKNADSFRIST 15. APRIL n y n o r s k a v i s s e n t e r. n o

Her kan studenter med psykiske lidelser få hjelp Det er de unges sykdom.

SIDE 4-5 findriv.no / Foto: Bent Are Iversen

Oda (21) jobber over 40 timer frivillig i uka

21. mars 2018

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Maria Rud Halvorsen

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Siren Fagertun Gunnarshaug

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Erlend Otterå Foto- og layoutredaktør: Toril Sunde Apelthun Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Dårlig idé. Å ta penger fra en gruppe som allerede har det vanskelig økonomisk, kan umulig

Foto: FPU OSLO

være den beste måten å utjevne sosiale forskjeller.

— Det flere grunner til at vi vil legge ned Studentparlamentet.

Foto: ROSE LINCOLN

Fremskrittslisten er en ny liste som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Olso. De vil like gå godt legge ned hele parlamentet. Første kandidat for listen, Johan Hertzberg, mener at studentparlamentet er defekt og fungerer som et forvokst elevråd. I tillegg vil de legge ned fag som tverr faglige kjønnsstudier, som de mener er et ulønnsomt studie. (KHRONO).

– Dette er en stor ære.

Foto: TORIL APELTHUN

Forrige uke ble det annonsert at vinn eren av årets Holbergpris er den amerikanske professoren Cass Sunstein. Styreleder i Holbergprisen, Sigmund Grønmo, uttaler at Sunstein sitt arbeid har endret flere fagfelt innen juss og samfunnsvitenskap, i tillegg til at han har hatt stor betydning for ut formingen av politikk i USA. (BERGENS TIDENDE).

Studieavgift er en dårlig idé I denne utgaven av Studvest kan du lese at Civita-rådgiver Mats Kirkebirkeland ønsker å innføre studieavgift for høyere utdanning. Kirkebirkeland påpeker i et notat at andelen studenter med høyt utdannede foreldre vokser og spør om det er rettferdig at de skal få gratis utdanning som blant annet finansieres av skattepengene til dem som ikke tar høyere utdanning. Han foreslår å innføre det han kaller en «moderat» studie avgift på et sted mellom 5000 og 10.000 kroner. Han mener de ekstra pengene som kommer fra en eventuell studieavgift kan gå til tiltak i tidligere deler av utdanningsløpet, som barneskole og videregående, noe som igjen vil føre til større sosial mobilitet. Han påpeker også i et intervju om den samme saken i Khrono at han ser på rettferdighet på samfunnsnivå, ikke nødvendigvis på individnivå.

Vel, la oss ta det ned på studentnivå for ham. For et par uker siden viste studentrådgivere fra Øko nomiformidlingen på NHH at studenter som kun lever på studielånet må klare seg på mye mindre enn hva regjer ingen hevder er minimum for livsopphold. Det vil si at studenter som lever på studie lånet er langt unna inntekten man minimum skal ha igjen etter at skatt og faste bo utgifter er betalt, og som skal dekke alt fra mat, drikke, klær, sko, strøm, varme, telefon og så videre. Studenter har med andre ord skikkelig dårlig råd. Det er ikke en nyhet. Kirkebirkeland sier at studieavgiften kan finansieres gjennom Lånekassen. Selv om avgiften ikke går utover det daglige budsjettet, kan det å ta penger fra en gruppe som allerede har det økonomisk vanskelig umulig være den beste

måten å utjevne forskjeller på. Studenter trenger ikke dette ekstra presset ved en ekstra utgift eller et høyere lån. De er allerede en utsatt gruppe. Vi har studier, noen av oss deltidsjobb, verv, økonomi, trening og et sosialt liv å tenke på. 10.000 kroner ekstra i studielån vil ikke lette på stresset. Et annet poeng er som Kirkebirekland selv sier i Khrono at dem med en svak ere sosioøkonomisk bakgrunn kan være mer kritiske til å ta opp lån. Et høyere studie lån har dermed potensiale til å skremme dem fra å søke høyere utdanning. Da vil studie avgiften virke direkte mot større sosial mobilitet, som jo er Kirkebirkelands uttalte mål.

middag, desperat jakte på deltidsjobb, stresse over valg og muligheter og prøve å klare seg i det som allerede er en meget utfordrende økonom isk og psykisk hverdag. Vi foreslår at han prøver å leve på nudler i en uke, og deretter ser om dette fremdeles er et forslag han står for.

Nestleder.

I denne utgaven av Studvest kan du lese at studentene velger kafé i stedet for lesesal. Vi caller faktafeil i tittelen. Rettelse: «Studenter velger alkohol i stedet for lesesal».

Kirkebirkeland kan fundere på dette mens studenter fortsetter å spise knekkebrød til

Vårrengjøring. Vårrengjøring. Ermene brettes opp, og vekk feies de visne blomstene og hatretorikken som burde vært kastet for lenge siden.

— Studentpolitikk vil nok aldri bli kult.

— Han gjorde veldig mye bra, men han likte også showet.

Fysikeren Stephen Hawking døde 76 år gammel forrige uke. Hans Kristian Eriksen, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo sier at Hawking har gitt viktige bidrag til forskning på sorte hull og universitetets skapelse. Samtidig mener han Hawking likte å være kjendis. (PÅ HØYDEN).

Illustrasjon: TANJA SILVESTRINI

Foto: UIO

Varg Lukas Folkman fra Venstrealliansen går ut mot Norsk studentorganisasjons (NSO) evne til å engasjere studentene. Han skriver i et leserinnlegg at selv om student politikk ikke er så kult, er det NSOs oppgave å formidle hvordan politikken deres vil påvirke studentenes hverdag. (UNIVERSITAS).

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

21. mars 2018

Ta ansvar. Det er visst mer behagelig med kjønnssykdommer og barn, enn å bruke kondom.

Bruk kondom AURORA BERG Kulturjournalist

EMMELIE SALOMONSSON Illustratør

Studietiden er preget av nye bekjentskap, festing, drikking og tydeligvis også kjønns sykdommer. Fordi studenter er den gruppen som er mest utsatt for kjønnssykdommer, noe som er en konsekvens av at de ikke bruker kondom. Noe av det største fokuset i seksualundervisningen på både ungdomsskolen og videregående er at man skal praktisere sikker sex, noe som igjen involverer bruk av kondom. Dessverre er det altfor mange som glemmer hvor viktig kondomer faktisk er, og fokuserer heller på at det er «mindre digg» og «øde legger stemningen». En undersøkelse gjort i for bindelse med verdens preven sjonsdag i 2011, viste at Norge faktisk er det dårligste landet i Europa til å bruke kondom. Hele 52 prosent av de norske mennene, og 49 prosent av de norske kvinnene som del tok i undersøkelsen, svarte at de hadde hatt ubeskyttet sex med en ny partner. Andre land som hadde lignende tall er Kina, Estland, Kenya, Korea og Thailand. Det er ganske flaut. For er folk egentlig klar over risikoen de utsetter seg for når de velger å ha ubeskyttet sex med en ny partner? Hver gang du har ubeskyttet sex med en ny partner, risikerer du å bli smittet av en kjønns sykdom. Blant annet har du en tiendedels sjanse for å få en form for HPV, noe som kan

medføre både kjønnsvorter og livmorhalskreft. Man må selvfølgelig ikke glemme klamydia. Ifølge folkehelseinstituttet (FHI) har én av 20 seksuelt aktive unge klamydia til enhver tid, noe som vil si at sannsynligheten for å bli smittet er relativt stor. Mange tar lett på den seksu elt overførbare sykdommen

Norge er det dårligste landet i Europa til å bruke kondom.

ettersom den kan kureres med en liten antibiotikakur, men forblir sykdommen ube handlet over lengre tid kan det føre til nedsatt fruktbar het eller sterilitet. Klamydia har få eller ingen symptomer, så sjansen for at den forblir uoppdaget er stor, og da er du også en levende smittekilde.

Positivt utgangspunkt

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

I tillegg har man en rekke mindre utbredte sykdom mer som HIV, gonore, hepa titt B og C, herpes og syfilis som ikke skal glemmes. Spe sielt når det kommer til HIV, er det lett å tenke at «det skjer ikke meg», men ifølge FHI ble hele 213 pers oner diagnostisert med viruset i Norge i 2017.

I 2011 intervjuet Studvest noen journaliststudenter om TV2s forslag om å samle alle medi ene i Bergen i ett bygg. De var positive, og det var også rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, og instituttet for informasjons- og medie vitenskap. I 2015 la Erna Solberg grunnsteinen og i august i fjor flyttet blant annet journalistikkstudentene ved UiB inn.

Også skal man selvfølgelig ikke glemme konsekvensen som egentlig er formålet med sex; reproduksjon. Hormo nell prevensjon som p-piller, p-stav osv., er svært pop ulært, noe som sannsynligvis er en faktor i at folk dropper kondom. Blant annet bruker tre av ti kvinner mellom 20 og 34 p-piller som preven

sjonsmiddel. Slike preven sjonsmidler hindrer kanskje kvinnen fra å bli gravid, men sjansen for å bli smittet av kjønnssykdommer er like stor. Bruken av hormonelle pre vensjonsmidler har visst gitt inntrykket av at det er greit å ikke bruke kondom, fordi «alle jenter går på p-piller», og hvis de ikke gjør det «kan de jo bare kjøpe en angrepille». Det mener i hvert fall flere av guttene både jeg og venninner har vært borti. Men hormonell prevensjon kan ha stor påvirk ning på kvinner, og innebærer bivirkninger som risiko for blodpropp, humørsvingninger og nedsatt sexlyst. Å ta det som et selvfølge at en frem med skal utsette kroppen sin for det, så man kan gi eller få klamydia uten å bli gravid, er ganske egoistisk.

Haiket til nissen

I 2008 var fire studenter fra Studentradioen litt bekymret for hvordan det skulle gå med juleønskene. Derfor tok de saken i egne hender og haiket rett og slett til den største nissen de kunne finne. Det er nissen Gollis i Nord-Norge. Vi får håpe de fikk det de ønsket seg det året. En ekstra tanke går ut til en av studentene som utsatte masteren sin for å være med på eventyret.

tiden i gamledager.

Studvest nummer 15, 2011

Studvest nummer 27, 2008

Også er det jo alltids noen som blir gravid. Da kommer dilem ma om man skal ta abort eller beholde barnet. Altså må jenta velge mellom å gjøre et inn grep som kan påvirke henne psykisk resten av livet eller å bli forelder med en person man så vidt kjenner. Og er du gutt har du ikke mye å si om jenta ønsker å beholde barnet. Så er det ikke enklere å bare bruke kondom? Er det virke lig så stor forskjell, at det er verdt å risikere å få kjønnssyk dommer og lage et barn, bare for å ha sex uten kondom? Nei. Så vær litt ansvarlig. Slutt å spre kjønnssykdommer. Ikke bli eller gjør noen gravid ufrivillig. Vær smart. Bruk kondom.

21. mars 2018

STUDVEST

NYHET

PSYKISK HELSE. Én av fem studenter sliter med psykiske problemer, ifølge SHoT-undersøkelsen 2014. Sjefen for Kronstad DPS, Randi-Luise Møgster tror det tallet vil være enda høyere når resultatene av den nye SHoT-undersøkelsen legges frem til høsten.

Her er nesten halvparten av pasientene unge Over 4500 unge slet så mye psykisk at de ble henvist til distriktspsykiatrisk senter i fjor. Tekst: AXEL FAGERBAKKE af@studvest.no

Foto: ELLISIF NYGAARD en@studvest.no

Solen skinner sterkt over de syv fjell i det Studvests utsendte går av Bybanen på Danmarksplass. Bilene suser forbi i høy fart i begge retninger, og holdeplassen er full av mennesker som surrer rundt på vei til ulike steder. Solstrålene virker til å gjøre folk ekstra blide denne dagen, men vi skal på besøk til et sted der solen kanskje ikke skinner like sterkt for alle. Nemlig til Kronstad distriktspsykiatriske senter. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) driver med behandling av psykiske problemer der pasi

enten har mer alvorlige plager og trenger lenger behandling over tid. – Mange unge trenger hjelp Nye tall viser at det i 2017 var 10.398 pasienter som ble henvist til de ulike DPS-ene i Bergen. Av disse var 4707 i aldersgruppen 18 til 30 år, noe som tilsvarer 45 prosent av alle pasientene. – Tallene bekrefter det vi ser i det daglige om at en høy andel unge trenger hjelp for sine psyk iske problemer. Det er rimelig å anta at flere av våre pasienter er studenter, sier klinikk direktør ved Kron stad DPS, Randi-Luise Møgster, som har takket ja til å vise oss rundt på senteret. Tallene som Studvest har fått er hentet fra Kronstad DPS, Bjørgvin DPS, Solli DPS og Betanien DPS. – Angst og depresjon er de mest vanlige psykiske plagene for pasientene, forteller Møgster.

– De unges sykdom Studentenes helse og trivsels undersøkelse (SHoT) fra 2014 viste at én av fem studenter sliter med psykiske problemer. Det er dobbelt så mange som resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Det pågår nå en ny SHoT-undersøkelse som vil bli publisert til høsten. – Samfunnsutviklingen de siste årene, samt mine egne erfaringer, gjør at jeg tror tallene vil være enda høyere nå, sier Møgster. Hun påpeker at dagens sam funn legger et stort press på unge og at studenter er ekstra utsatt ettersom de er i en livs situasjon der de møter mange nye utfordringer, blant annet masse ansvar som de tidligere ikke har hatt. – Livsstilsykdommer er de gamles sykdommer, mens psyk iske lidelser er de unges sykdom, sier hun.

Alle får en behandler Møgster tar oss videre på en om vising. Vi ser pasienter og an satte som spiser lunsj sammen i lyse og koselige omgivelser. Stemningen er løs og munter. Veggene er prydet med vakre malerier og gatekunst i diverse

farger. Det virker ikke som vi er på et senter der brorparten sliter med angst eller depresjon. – Det er viktig å ufarliggjøre behandling av psykiske pro blemer. Da kan det være flere kommer og deler sine bekym ringer, og vi kan unngå at en

SAMARBEID. Erfaringskonsulent Anne Blindheim (til venstre) sammen med klinikkdirektør Randi-Luise Møgster. – Personer som Anna er med på å formidle håp og kontakt for pasientene våre gjennom å dele egne erfaringer og resultater av behandling, sier Møgster.

STUDVEST

21. mars 2018

NYHET

SOLSTRÅLE. – Det er et privilegium å kunne tilby hjelp til dem som trenger det i samfunnet, sier klinikkdirektør Randi-Luise Møgster.

bekymring utvikler seg til noe mer alvorlig, sier Møgster. På Kronstad har de både polikliniske, dagbaserte, døgn baserte og ambulante tjenester for pasientene. Hva pasienten blir tilbudt avhenger av hvilke symptomer de har og hvilke vur deringer som blir tatt. – Alle pasienter får uansett tildelt en behandler som kan være en psykolog, spesialist psykolog eller psykiater som

følger dem gjennom behand lingen, forklarer Møgster. Antall pasienter øker Totalt fikk Kronstad DPS henvist 2245 pasienter i aldersgruppen 18 til 30 år i fjor. Det er 853 flere henvisninger enn året før, noe som tilsvarer en økning på 61 prosent. Møgster forklarer at de har hatt en årlig økning av pasienter helt siden senteret åpnet i 2013.

– Det er et velkjent problem i helsepolitikken at økningen i budsjettene ikke alltid sam svarer med økningen i antall pasienter. Det fører til utford ringer i hverdagen, men vi har ikke vært nødt til å avslå pasi enter ennå fordi vi ikke har kapasitet til dem, forteller Møgster.

å bidra til at psykologene og legene skal kunne behandle pasienter. – Grunnsteinen i behand lingen vår er gjennom samtaler, både i grupper og individuelt, sier Møgster. I tillegg får de en skredder sydd plan etter deres behov. Det kan inkludere musikk

Det er viktig å ufarliggjøre behandling av psykiske problemer. Randi-Luise Møgster, klinikkdirektør, Kronstad DPS.

Kronstad DPS hadde ifølge de siste tallene fra Helse Norge 59 dager ventetid i gjennom snitt under perioden mai til august i 2017.

VIKTIG ARBEID. Dag Drotningsvik i IPS Bergen hjelper tidligere pasienter ved Kronstad DPS med å komme ut igjen i arbeidslivet. – Vi ser at 40 til 50 prosent av dem vi hjelper får og beholder jobb etter to år, sier han.

Formidler håp I gangene på Kronstad møter vi mange ulike mennesker som arbeider for pasientene. En av dem er den tidligere profesjonelle fotballspilleren Claus Lundekvam, som har vært åpen om egne rus- og psykiske problemer. Totalt har Kronstad fire erfaringskonsulenter som Lundekvam, som alle er med

terapi, billedterapi, kunstterapi, jobbstøtte og fysisk mestring gjennom idrett. Vil hjelpe folk å leve Lundekvam jobber på senteret som sportslig leder for Psykiatri alliansen ved Kronstad. De fun gerer som et normalt idrettslag med alt av aktiviteter fra fotball til zumba og pilates. – Vi er utrolig takknemlig for at Kronstad DPS legger til rette for at vi kan få gjøre vårt arbeid her, sier Lundekvam, og forteller at de har over 1000 brukere av deres idrettstilbud. Møgster på sin side mener

at de drar like mye nytte av Psykiatrialliansen som de gjør av dem. – Jeg er boklig lært, men mennesker som Claus har et levd liv med erfaringer. Sammen bidrar de to tingene til at vi kan skape god behandling for pas ientene, sier hun. Omvisningen går mot slutt en og vi er snart tilbake på bybaneholdeplassen på Dan marksplass. Solen skinner frem deles over Bergen når Møgster tar farvel med oss i utgangsdøren. – Vi ønsker ikke at folk skal leve livet her inne, men få hjelp til å leve det der ute, konklu derer hun med et smil.

KLINIKKDIREKTØRENS RÅD TIL MENTALHYGIENE: ●● ●●

●● ●● ●● ●●

Øv deg på å være glad i deg selv Spørre hverandre hvordan man har det Sove regelmessig Sette realistiske mål Greit er godt nok Slappe av og kose seg selv om man har mye å gjøre

21. mars 2018

HUN SKAL LEDE BI-STUDENTENE

•

Toril Liaaen (21) er ny leder av BI Studentsamfunn. Det siste året har hun jobbet som HR-ansvarlig i BIS, og hun kaller oppgaven som står foran henne en stor, spennende utfordring. Liaaens visjon for BIS det kom mende året er å skape engasjement i studentmassen, og å forbedre kom munikasjonen fra ledelsen ut til den jevne BI-student. – Det er over 2000 studenter her, men bare 40 av dem som har engasjert seg i BIS. Jeg ønsker å skape trygghet i studentsamfunnet og få flere til å engasjere seg.

Foto: TORE H. THIESEN

NYHET

STUDVEST

Vil innføre skolepenger for å utjevne sosiale forskjeller Mats Kirkebirkeland mener en studieavgift på mellom 5000 og 10.000 kroner vil gjøre susen. Det får flere til å reagere. Tekst: ELINE H. PETTERSEN ehp@studvest.no

Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

– Jeg vil gjerne snakke med han som har foreslått dette og høre hvilke grunner han har, sier student Fabian Johnsen (22). Hans medstudent Peter Rolfsen spøker med at det hadde vært greit med en studie avgift på 10.000 kroner dersom pengene blir brukt til å pusse opp fakultetet han går på. – Hva skal disse pengene egentlig brukes til? Fest til fore leserne? spør Johnsen. – Jeg hadde ikke droppet studiene om dette hadde blitt innført, men det er sure penger, sier Aryan Gharshi (21).

Foto: CIVITA

– Alle må betale Utspillet om å innføre skole penger kommer fra Mats Kirkebirkeland, som er råd giver i tenketanken Civita. Kirkebirkeland peker på at dersom foreldrene dine kun har grunnskoleutdanning er sannsynligheten for at du tar høyere utdanning bare 20

10.000. Rådgiver Mats Kirkebirkeland i Civita mener en studieavgift på mellom 5000 og 10.000 kroner kan være med å finansiere tiltak mot sosiale ulikheter.

SKOLEPENGER. Studentene (fra venstre) Peter Rolfsen, Aryan Gharshi og Fabian Johnsen reagerer på forslaget om å innføre skolepenger. – Jeg hadde ikke droppet studiene om dette hadde blitt innført, men det er sure penger, sier Gharshi.

prosent. Dersom foreldrene dine har høyere utdanning er sannsynligheten for at du tar høyere utdanning selv 60 prosent. – Vi har et utdanningssystem som reproduserer sosiale for skjeller, sier Kirkebirkeland. Han tror at en studieavgift på mellom 5000 og 10.000 kroner i semesteret kan være et virkemiddel for å redusere denne ulikheten. – Hva med studentene som kommer fra mindre ressurs sterke familier, altså familier med lavere sosioøkonomisk status, skal de også betale? – Alle må betale avgiften, også de som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk bak grunn, men disse pengene skal kunne finansieres fra Låne kassen, sier Kirkebirkeland. Kirkebirkeland mener i til legg at en del studenter ikke tenker så godt gjennom studie valget sitt og at en studieavgift vil føre til at de tar mer gjen nomtenkte studievalg.

NSO går hardt imot skolepenger Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, er enig i at det ved første øyekast kan virke logisk å bruke en studie avgift til å redusere ulikhetene i utdanningssystemet, men inn vender at forskningen på feltet er svak. – Han snakker om sosial ulik het og sier skolepenger skal fikse problemet. Det stemmer ikke. Hvis Kirkebirkeland er opp tatt av omfordeling av penger

at alle har lik rett til utdanning, sier Beldo. Selv om han er enig i at det er et problem at bare 20 prosent av dem som kommer fra fam ilier med lav sosioøkonomisk status velger å studere, mener han at diskusjonen starter i feil ende. – Problemet ligger ikke i at høyere utdanning er gratis, men heller at så mange velger å ikke benytte seg av tilbudet, mener Beldo.

Vi har et utdanningssystem som reproduserer sosiale forskjeller. Mats Kirkebirkeland, rådgiver i Civita.

i samfunnet, burde han foku sere på generelle skatter og av gifter og ikke føre byrden over på studentene, mener Mikalsen. Han får støtte av lederen i Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats Beldo. – Vi er fullstendig imot inn føring av skolepenger i Norge. Gratisprinsippet vi har i dag gjør

– Effekten i Norge er usikker Katrine Løken, økonomipro fessor ved Norges handels høyskole, er enig i at det kan være økonomisk gunstig med en studieavgift. Hun presiserer at hennes mening er basert på en engelsk studie og at effekten det vil ha i Norge er usikker. – Sånn i utgangspunktet

skulle man jo tro at det bare blir dyrere for alle og at det er verre for de med lavere sosioøko nomisk status, sier Løken. Hun forteller at hoved grunnen til at det har fungert i England er fordi studielånet der er basert på inntekt og student ens sosioøkonomiske status. – Min hypotese er at det ikke vil ha like stor effekt i Norge fordi forskjellen mellom fattige og rike er vesentlig mindre. Kirkebirkeland mener stu dieavgiften kan spare staten penger, og at disse pengene kan brukes til tiltak som skal få andelen studenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn opp, for eksempel ved å styrke lærertettheten i tidlige stadier i skolen. Beldo fra NSO mener imidlertid fokuset heller burde ligge på den videregående skolen og at de må informeres bedre om hvilke muligheter elevene faktisk har.

STUDVEST

21. mars 2018

NHH: – VI FØLGER MED PÅ JODEL

•

«Vi som ledelse følger med på det som skjer på Jodel, og me ner det er uakseptabelt at det kommer bølger av hets mot navngitte personer», skriver ledelsen på Norges handelshøyskole (NHH) i en epost til alle studentene på skolen. Prorektor Linda Nøstbakken forklarer at ledelsen har fått med seg flere hetsende meldinger på Jodel den siste tiden. – Blant annet var det en voldsom storm etter diskusjonen om seksuell trakassering tidlig i februar, sier hun.

3-6 UKERS VENTETID HOS PSYKOLOGEN

•

Skal du ha time hos Sammens psykologer må du belage deg på å vente mellom tre til seks uker. – Gjennom hele året pleier ventetid en å være rundt tre og en halv uke i snitt. Men når den maksimale ventetiden går opp mot seks uker så syns jeg det er for mye, sier sjefen for Sammens psykologtjeneste, Øystein Sandven. Til sam menligning er ventetiden for studentene knyttet til Norges arktiske studentsamskipnad på to uker, ifølge Khrono, som har laget en over

sikt over ventetiden ved landets studentsamskipnader. Ventetiden er lengst for studentene knyttet til Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, der man kan risikere å vente opptil sju uker. – Vi forventer at samskipnadene gjør sitt for at køene minker slik at studenter kommer raskere inn og får den hjelpen de har behov for, sier velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk s tudentorganisasjon, Jonas Strisland til Khrono.

OPPRØRT. Representant for fagutvalget for profesjonsstudiet i psykologi kull 17, Sara Furuholmen, mener de ikke har fått være med på beslutningen om å slå sammen bibliotekene ved de to fakultetene.

– Jeg er bekymret for det faglige og sosiale hvis dette skjer Studentledere ved psykologisk fakultet mener universitetet har gått over hodet på dem og bestemt at biblioteket skal slås sammen med biblio teket på samfunns vitenskapelig fakultet. Tekst: EINAR LOHNE BJØRU elb@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Høsten 2017 ble det bestemt at Psykologisk og Samfunns vitenskapelig bibliotek ved Universitetet i Bergen (UiB) skal slås sammen. Planen er å flytte Psyko logisk fakultets (Psyk.fak) bibliotek ut av lokalene de har nå, som er i fakultetets hoved bygg, og inn der Samfunns vitenskapelig fakultet (SV) har sitt bibliotek.

Ønsker å beholde biblioteket – Vi er opprørte. Biblioteket er et viktig samlingspunkt for oss studenter. Et nytt bibliotek med SV vil bli for stort og upersonlig. Jeg er bekymret for det faglige og sosiale hvis dette skjer, sier Sara Furuholmen, representant for fagutvalget for profesjons studiet ved Psyk.fak. Hun mener mange beslut ninger blir tatt over hodet på studentene, og viser også til avgjørelsen om å flytte noen linjer ved fakultetet opp til det nye campus Årstadvollen. – Vi får ingen direkte med virkning. Biblioteket er en typisk sånn sak der det ikke tas hensyn til fagutvalget, sier Furuholmen. Hun håper studentene videre vil bli involvert hele veien. Psykologisk Studentforen ings leder, Ane Randulff, sier hun forstår at noe må gjøres for å spare plass, men mener det er synd biblioteket flyttes, da det brukes aktivt av studentene.

Også hun mener at studentene ikke får komme på banen før store avgjørelser blir tatt. Leder for Studentutvalget ved SV, Anna Fossen-Helle, synes det er fint at det blir nytt bibliotek og er positiv til å dele med Psyk.fak.

Furuholmen stusser han ved. – Det forbauser meg litt. Dette har blitt diskutert over lang tid. Han poengterer at stu denter fra begge fakultet skal representeres i utformingen av det nye biblioteket. Bernstrøm

Vi får ingen direkte medvirkning. Biblioteket er en typisk sånn sak der det ikke tas hensyn til fagutvalget. Sara Furuholmen, representant for fagutvalget for profesjonsstudiet ved Psyk.fak.

– Men det er litt nedtur at to fakulteter må dele ett bibliotek når vi er vant til å ha et hver. Det kan bli kamp om plassene, sier hun. Forbauset over kritikken Universitetsdirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm, kjenner ikke til detaljene om hvorvidt studentene har vært involvert i beslutningen om å slå sammen de to bibliotekene. Kritikken fra

sier også at fakultetsstyret, der studentene har representanter, besluttet å delta i prosessen med å etablere Helsecampus Årstadvollen i 2017. – Ved å flytte noen deler av fakultetet opp til Årstadvollen blir det færre studenter i sentrum. Det muliggjør en sammenslåing av biblio tekene ved SV og Psyk.fak, da disse ligger geografisk nær hverandre, sier han.

Helt nytt bibliotek Avedelingsdirektør ved Univers itetsbiblioteket, Maria-Carme Torras Calvo, presiserer at Psyk-fak ikke flytter inn hos SV, men at de skal skape noe nytt og at alt innvendig skal bygges om. Hun understreker at tjen estene biblioteket leverer skal være tilgjengelige for student ene under ombyggingen. Spes i elt eksamens tiden skal gå så uforstyrret som mulig. Prosjektet starter i mars 2018, og er forventet ferdigstilt sommeren 2019. – Vi vil benytte denne muligheten til å tenke ut dette arealet på nytt. Blant annet er det etterspurt flere grupperom på SV. Det kan nå være mulig å få til, sier Calvo. Hun vet ikke hvor mye det vil koste til slutt.

21. mars 2018

STUDVEST

NYHET

Velger kafé i stedet for lesesal KONSE. Kafé er et populært alternativ til lesesalen. Studenter peker på at det er fint med variasjonen det tilbyr.

– Det er noe med stemningen, sier student. Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: NORA ELVESTAD REINSNES ner@studvest.no

Med rolig jazz over høyttalerne og lukten av nykvernet kaffe i luften er det lite som minner om en lesesal. Likevel skimtes flere studenter med bøker og pcskjermer spredd utover bordene i kafélokalet.

Torsdag ettermiddag i Bergens kafeer synes slik å være en travel tid. Kundene er dypt inne i ulike studier: biologi, juss og noen romaner her og der. Flere er samlet med medstudenter på den ene siden

ALTERNATIV. Sosialt arbeid-student, Inger Lineikro, synes også at HF-biblioteket og Studentsenteret er gode leseplasser. – Her får du noe av de samme fordelene som på kafé, sier hun.

og en kopp kaffe på den andre. Hvorfor det er slik kan studentene Inger Lineikro og Lina Furuseth forklare. – Kafeer er jo det ultimate studiestedet. Det er ofte god internettilgang, gjerne rolig selv om det er litt folk rundt, toalettilgang og god kaffe, sier Lineikro. Selv sitter de gjerne på kafé istedenfor lesesalen i ny og ne. Studieatmosfære Russisk-student Furuseth forteller at for henne er det gjerne et problem at det blir for stille på lesesalen. Hun trives i stedet med den atmosfæren kafé miljøet presenterer, hvor man kan høre småprat og mindre støy rundt seg. Dette mener hun hjelper med egen konsentrasjon. – Det er noe med stem ningen. På lesesalen, spesielt i eksamensperioden, merker jeg at de rundt meg er stresset og arbeider. Dette påvirker meg veldig når jeg skal studere, forklarer hun. Dette kan stemme for flere, mener førsteamanuensis i sam-

funnspsykologi, Bjørn Sætrevik. Han forklarer at det er gjort forskning som tyder på at bak grunnsstøy og «små» distrak sjoner i omgivelsene kan for bedre konsentrasjonen. – Det ser ut som at det er et optimalt nivå med aktivering for å gjøre ulike oppgaver, og at miljøet påvirker hvor aktiverte vi er, sier han. Stappfullt Det store antallet studenter som setter seg har gjort at de ansatte ved Godt Brød i Christies gate til tider må be studentene gjøre plass for andre kunder. – Studenter er velkomne til å sette seg ned, men noen studenter sitter derimot gjerne opp til sju timer. Da må vi be dem sette seg et annet sted, sier daglig leder, Irene Hirtsøy. Nestleder for Kaffemisjonen, Jan Richter Lorentzen, forteller at de aldri har hatt et problem med mengden studenter ved deres kafeer. – For oss er det fjernt at vi skal måtte be studenter gå, sier han. Han kan likevel fortelle at

STUDVEST

21. mars 2018

NYHET flere av kundene også her er studenter. På tross av at studenter er blant den samfunnsgruppen med minst inntekt, er de også gjerne blant dem som kan prioritere noen kafébesøk i løpet av uken. – Ingen gjør så mye ut av det lille de har som studentene. Dette gjør at de er en gruppe i særstilling, sier Lorentzen. Kafeene har også opplevd at studenter til tider setter seg ned med matpakken, og i Godt Brøds tilfelle, kjøper en kaffe med gratis påfyll. – Noen tror også at vi er en del av universitetet, som en slags kantine. Det er vi ikke, men vi forstår at det lett kan misforstås, sier Hirtsøy. Hverdagsluksus Nestleder Lorentzen mener at denne «kafé-studeringen» ikke er en ny trend. De har lenge sett både studenter og ansatte sitte med arbeidet sitt på kafeen Blom, like ved SV-fakultetet. – Det er en form for luksus. I stedet for å jobbe for å skape

denne stemningen selv på lesesalen får du det ferdiggjort. Han mener at studenter som kommer til dem gjerne er opptatt av noe litt ekstra og det at man skal trives, selv når man leser pensum. For om man koser seg, vil man gjerne også sitte lenger. – Slikt sett kan det være bedre å jobbe i omgivelser hvor en trives bedre, selv om vi ikke skulle være mer effektive per minutt vi sitter der, heller enn at vi sitter i omgivelser som en misliker, og dermed jobber sjeldnere eller i kortere perioder, sier førsteamanuensis Sætrevik. Også studentene stiller seg bak dette. – Det å være på kafé for bindes litt med kos, og kan gjøre det å studere litt hyggeligere, mener Furuseth. – Men det spørs jo litt på økonomien, legger Lineikro til.

TRIVES. – Det er liksom noe annet enn å sitte i stillheten på lesesal, sier russisk-student Lina Furuseth.

21. mars 2018

STUDVEST

ENGLISH

To be an American foreigner right now

AMERICAN. Gabriel Calvin is an American who has been living in Norway for over six months.

— The first phrase I learned in Norwegian was «Jeg stemte ikke på Donald Trump». Text: MOLLY RAMAGE ramage@studvest.no

Photo: BEATE FELDE

bf@studvest.no JOSEF KOSLER jk@studvest.no

This is how Gabriel Calvin, a student from Missouri, assess how living in Norway during Trump’s presidency has im p acted his semester abroad. He is spending a full year on exchange studying Comparative Politics at the University of Bergen (UiB). The first year of Trump in the White House has come to a close. For young Nor wegians, last year in the United States was followed via Facebook news feeds and Twitter tags. This incessant stream of journal articles, memes and comedic relief shows no sign of stopping. Yet what Norwegians may not see every day, is what the

abroad experience is like for Americans during the Trump administration. — There was this girl at a bar, we were having a conversation and I asked where she was from, she said «Belgium». When I told her I was from the US, she said «Oh», and walked away. It was really kind of shocking. Despite of this experience, Calvin emphasises that people are fairly open-minded here. — Norwegians are more curious than anything else. Other than having to explain the electoral college here and there, his time in Europe has not been tainted by Trump. — Not everyone hates Trump Maddie Nelson, a student from Minnesota, US, is on exchange at the Faculty of Law at UiB. She recalls her first days here, when at least four Norwegians approached her about what it’s like to be American during the Trump administration. — It’s not that everybody

outright hates Trump, I think there’s a lot more of me hating on Trump, than the other way around. I am usually the one who opens the door to these types of conversations, she admits. Austin Rayford, from Cali fornia, US, is doing his master’s in the Faculty of Medicine at UiB, isn’t as convinced. — If a Norwegian can put all of that aside, and say that you are still worth hanging out with despite having voted for Trump, that’s ok, but I don’t know if I could be friends with someone that stupid. — Do you dread having these political conversations with nonAmericans? — No, it doesn’t bother me to talk about the United States, because I like politics and I like Norwegian’s viewpoints. This is why I came to Bergen, to learn about other cultures, and to use that knowledge later, Nelson says. — But there are times when

you’re at a bar and you don’t want to be talking about Trump, she adds. — It’s a relief getting away Rayford has another point of view. — When I talk to people about American politics, I also get more questions. But for me, that’s not what I prefer to dis cuss. I just explain that I came here because I was tired of having to deal with that. It’s such a relief to not have that a

part of my life anymore. Rayford explains that despite Trump in office, certain parts of America don’t seem to be compromised by the political climate. — We are still for instance, viewed internationally as the leaders in research and academia, he says. And finally as Calvin laments. — It’s very easy to paint the United States with one very big brush.

STUDENT. Austin Rayford is an American who has come to Norwy to pursue his masters.

BLOD ER TYKKERE ENN ØL

SHERLØK HÅPLØS Dustvest-journalist og privatetterforsker

HÅVARD FINNSETH INGEBORG LØKLING ANNA JULIE N. BERGESEN SIREN GUNNARSHAUG Tekst

TRINE LOUISE WEEN Illustratør tlw@studvest.no

Dustvest-journalist og selvutnevnt privatetterforsker Sherløk Håpløs løser mordgåte på Kvarteret. Det hele begynte en mørk og stormfull marskveld. Jeg satt på Dustvest-kontoret med aioli-smak i munnviken og dagens Sammen-middag i barten. Tiden hadde gått fra meg i arbeidet med en nådeløs kritisk sak om Studentforeningen Heklende på Høyden (SHH), og Mordet på Orientekspressen virket som en perfekt avslutning på en ellers middelmådig dag. Akkurat dette skulle jeg vel gjerne gjort i min egen leilighet, men der har jeg ikke lest av strømmåleren siden oktober 2016. I lys av sibirkulda har jeg derfor tilbragt de siste ukene i sovepose i bøttekottet til Bergen student-TV. Jeg trengte litt rus etter et par kapitler med glimrende Poirot-drama, og spaserte derfor mot sentrum for å skaffe meg en halvliter. Valget falt på Kvarteret, selv om stemningen mellom Dustvest og studenthuset i det siste hadde vært enda kjøligere enn temperaturen i TVstuen min. Dustvest hadde nemlig publisert en rekke saker om de økte ølprisene, og Kvarterets daglige leder Ping Vin hadde rast mot regjeringen, Dustvest og Gud selv i alle medier som ga henne spalteplass. I hennes nærvær ønsket verken ministre, skarpe journalister eller presteskapet å oppholde seg. Selv til torsdagskveld å være var byen stille, men en summende spenning lå i luften i det jeg trasket ned de bratte bakkene. Det var som om alle Bergens spir og hustak var klar over de grufullhetene som var i ferd med å inntreffe. Den eneste skikkelsen jeg skimtet skyndte seg opp Olav Ryes vei med to bøtter Tante Muggels mirakuløse muggsoppmiddel (nå med duft av hylle bærblomst!)™. Lite visste jeg at mitt livs største utfordring som journalist skulle finne sted akkurat den kvelden hvitløksånden min kunne satt tårer i øynene på selv den barskeste tannlegestudent. Foran meg tårnet Kvarterets fasade, blodig rød i det dunkle lyset. Jeg var ved veis ende. Et redselsfullt skrik fylte mine slitne øreganger i det jeg stampet nedover trappen, med min trofaste skriveblokk i den ene hånden, og en nytappet pils i den andre. Hylet ble umiddelbart fulgt opp av lyden av løpende skritt og en øredøvende kakofoni av hysterisk babling på nederlandsk. Enten var dette en usedvanlig innovativ Immaturus-forestilling, eller så hadde den lenge etterlengtede inngangsbilletten til privatetterforskningens verden landet rett i mitt smulete fang. Jeg snudde på hælen og stormet i retning av lydene. På scenen i det nylig oppussede Tivoli, som i et renessansemaleri, lå forsknings- og høyere utdannings

minister Fniselin Nydød, bein og armer spredt i umulige vinkler. Hun var kritthvit, og det engang så smil ende ansiktet lå fordreid i sjokk og smerte i en pøl av tyktflytende rød væske. Etter noen sekunders lynrask analyse konkluderte jeg selvsikkert: hun var død. Rundt den forhenværende ministeren sprang en skikkelse i ring og veivet hysterisk med armene. Den eneste andre personen i rommet stod lent mot sceneveggen mens hun blåste tyggegummibobler. Jeg dro fram journalistblokken, og beveget meg stille ned til scenen. Skikkelsene ble brått musestille, og kom gradvis til syne. Den første gjenkjente jeg umiddelbart. Det var ingen ringere enn Kvarteret-leder Ping Vin. I det jeg nærmet meg slapp hun demonstrativt tyggisen på gulvet og tråkket på den. Blikket hennes flakket fra meg, til liket, så tilbake til meg igjen. Det var ikke spor av angst i blikket. Øynene boret seg kaldt og kalkulerende inn i meg, og jeg kjente beina mine begynne å skjelve. «Hva ville Poirot gjort?», hvisket jeg innbitt til meg selv. Til sammenlikning minnet den andre figuren mer om en kjøkkenulykke av galaktiske proporsjoner. Håret strittet vilt, og minnet meg slående om sveisen ekskjær esten min hadde hatt etter et privat kveldsseminar med Bjørnar Moxnes. Hun skalv, og mumlet messende på det jeg vagt gjenkjente som nederlandske versjoner av Disney-sanger. Den svarte uniformen hennes var nå farget mørkerød. Noe sa meg at dette kom av langt dyst

rere årsaker enn spesielle nederlandske moter. Jeg snudde oppmerksomheten min mot liket. Hun hadde på seg en skreddersydd dress, og jeg konkluderte med at hun ikke kunne ha vært på Kvarteret på kosetur. En gjennomtrengende eim av skvipete kaffe, som fra et kjedelig møte, underbygde denne påstanden: Dette var business, ikke pleasure. En knust flaske Bulmers med pæresmak lå spredt rundt Nydød, og den voldsomme bloddammen som rammet inn hodet hennes tydet på at ølflasken hadde en finger med i spillet. Bulmersetikett en var klistret stramt over munnen hennes, som om det siste hun hadde sagt sørget for at hun ble tiet for godt. Med andre ord; dette var ingen ulykke. I det jeg elegant sirklet liket for andre gang opp daget jeg noe som definitivt kunne løse denne groteske saken: det var flere fotspor i blodet! Hvis jeg kunne finne ut hvem disse avtrykkene tilhørte ville jeg finne mord eren umiddelbart, tenkte jeg tilfreds. Ping så på meg som om hun tenkte det samme. – Det er dine avtrykk, kjøtthue. Jeg stirret i vantro ned på føttene mine. Den røde, seige røra piplet fram fra under sålene. Faen. De helt nye skoene. Mamma ville bli rasende. Kvarteret-lederen fortsatte: – Og vær vennlig og ikke søl. Vi har foredrag om bære kraftig duebæsjpolitikk her om to timer. Takket være Dustvest sine notiser om ølpriser, kommer ingen

forskningen, tordnet jeg kraftfullt. Nå smilte Baartjendeer plutselig, og uten et ord til snudde hun skarpt og bøyde seg ned over liket. Hun rakte begge hendene ned mot hennes spinkle kropp, og begynte å romstere. Drastiske tiltak måtte iverksettes. Jeg rev ut et ark fra skriveblokken, og skrev med store, tydelige bok staver: LA STÅ! Fornøyd med resultatet spankulerte jeg rett bort til liket av ministeren, skjøv den nå fornøyde, muntert plystrende bartenderen unna og klistret arket ved siden av liket. – Vi må samle alle de mistenkte. Jeg trenger svar, mumlet jeg effektfullt inn i min hvitløksduftende bart. Et lyn flerret himmelen på det mest dramatiske vis, og lyste opp de sjokkerte ansiktene foran meg. Det viste seg bare å være lyset i gangen som flimret og deretter sluknet på grunn av manglende vedlikehold, men stem ningen var likevel satt. Med skjelvende fingre dro jeg frem min semi-treige iPhone 4s og tastet frem en melding adressert til en av de mest mistenkelige mistenkte: «Kom til Kvarteret NÅ. Ellers sender jeg sjefen min på deg 8-). Hilsen Sherløk Håpløs». Tiden var inne… — Mitt øyeblikk hadde kommet. De mistenkte var samlet, og jeg spankulerte i sirkel rundt liket av den nå svakt luktende Fniselin. Alle timene med Poirot-lesning; alle de rare blikkene fra mine Dustvest-kolleger; alle mam mas insisteringer om at jeg måtte finne meg en jobb snart. I kveld skulle det bli verdt det. – Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har samlet dere her, sa jeg til mitt publikum med min beste belgiske aksent. – Egentlig ikke, du forklarte det nettopp, før du ba oss gå ut og komme inn igjen for dramatisk effekt, svarte Muld Varp, småirritert. – Jeg har samlet dere her fordi jeg akter å komme til bunns i hvem som har drept Fniselin, fortsatte jeg uaffisert. De mistenkte utvekslet forvirrede blikk, men sa ingenting. Jeg fortsatte: – Muld Varp. Hulen-leder. Kvarteret-hater. Et ministermord på erkefiendens grunn vil jo gjøre deg og Hulen til det hippeste, fresheste studentvannhullet i hele Bergen. Motivet er soleklart. Ved å ta livet av en profilert gjest spolerer du for Kvarteret, og gjør deg selv til det eneste reelle alternativ. Hva sier du til ditt forsvar? – Hvor desperat etter kunder tror du jeg er!? utbrøt Muld. – Jeg ante ikke at noen hadde blitt drept før du sendte meg melding og truet med flere kritiske artikler

om Hulen! Alvorlig talt. Dessuten var jeg i ferd med å skrubbe vekk m-, eller, ja, jeg var meget opptatt! Min årvåkne nese la plutselig merke til at Muld luktet svakt av hyllebærblomst. Jeg snudde så min opp merksomhet mot bartenderen. – Baartjendeer Van Ootvechsljingen. Mulig uten landsk spion, og mistenkelig opptatt av å rydde vekk bevis materialet. Fniselin gikk rett over ditt nyvaskede gulv med skitne sko, og det rablet for deg. Jeg er redd de ikke serverer mye griesmeelpudding met rode bessen saus i norske fengsler! – Griesmeelpudding!, utbrøt Baartjendeer entus i astisk og klappet i hendene. Belgisk og så nederlandsk. Mitt kontinentale intel lekt kjente ingen grenser denne kvelden, tenkte jeg for nøyd. Men Mensa-søknaden fikk vente. Jeg rettet mine lynende øyne mot Kvarterets daglige leder. – Også du da, Ping Vin. Stemmer det ikke at Bulmers med pæresmak er din favorittdrikk? – Det stemmer overhodet ikk-, begynte Ping, men jeg kuttet henne av. – Du tenkte kanskje du kunne slå to fluer i en smekk, eller hva? Kose deg med litt deilig cider og samtidig bli kvitt en trussel mot ditt komfortable internpris-imper ium? Den avdøde har tross alt øverste myndighet ved rørende pengeflyten til din lille organisasjon her. Det ville jo vært en grusom tragedie om prisen på øl måtte økes enda mer, ikke sant? – Det har du ingen bevis på. Jeg er uskyldig, fnøs Ping. – Uansett, er du ferdig med dette tullet? Dueekspertene lander snart, og vi må få vasket scenen. Jeg ignorerte henne, og gikk frem og tilbake på scenen mens jeg betraktet de mistenkte. Alle hadde utmerkede motiver for å ønske å ta ministeren av dage. Min første detektivnøtt hadde vist seg å være mer utfordrende enn forventet. Nå var gode råd dyre, til og med dyrere enn ølet på dette gudsforlatte stedet. Så, ærbødige Dustvest-lesere: Hvem er morderen? Den utkonkurrerte bedagelige lederen på Hulen? Bar tenderen med støv (eller blod?) på hjernen? Eller den indignerte Kvarteret-lederen?

SVAR: Ping Vin var morderen. Hun hadde sittet i møte med Fniselin Nydød, som standhaftig hadde stått på sitt mot Pings krav om økt støtte til billig internøl. I et siste forsøk på å få ministeren over på sin side, tok Ping henne med inn i Tivoli for å vise hvilke muligheter den utvidede kapasitet en ville gi for økt ølsalg. Men heller ikke dette overbeviste Nydød, og Ping så rødere enn regnskapstallene fra 2017. Med dødelig presisjon fant Bulmers-flasken sitt mål. Muld Varp hadde alibi: Han var på Hulen og skrapte mugg av veggene i gjerningsøyeblikket. Baartjendeer Van Ootvech sljingen fant liket, men hadde ingen grunn til å ta livet av Nydød. Hun bare elsket å rydde.

hit for å drikke lenger. Med et utvidet Tivoli skulle vi ønske vi hadde hatt råd til mer spennende foredrags holdere, men se på oss nå. Midt i dette dramatiske skuet var det likevel noe jeg ikke fikk til å stemme. I Poirots ånd funderte jeg på hvem som ville tjent på en katastrofe av dette kali beret på Kvarteret. Like raskt kom det til meg. Aha, Kvarterets erkefiende og største konkurrent, Hulen! Med sviktende ølsalg og muggsopp langt oppover veggene hadde de lenge slitt med å få studentene til å ta turen til fuktkjeller’n i Olav Ryes vei. Senest i forrige uke hadde bedagelig leder, Muld Varp , brakt sin vrede over Kvart erets PR-kåte frivillige inn i Dustvests edle spalter: – Jeg hater - hater - hater Kvarteret og alle som bruk er studielånet sitt på det overprisede ølet og nachosen deres, lød tonen fra Varp mens han entusiastisk stakk synåler i en halmdukke av Ping Vin. I det dette tanketoget var fullført, snudde jeg min skarpe detektivsans tilbake til nuet, og vendte blikket mot Kvarteret-lederen. – Hvor lenge har Fniselin ligget her, spurte jeg skarpt. En plutselig flom av nederlandsk gjorde det tydelig at det ikke var Ping, men den vettskremte skikkelsen ved siden av som hadde funnet liket. – Spør Baartjendeer Van Ootvechsljingen. Hun er ny bartender her på huset. Vi trodde hun kunne snakke brukbart engelsk. Vi hadde sparket henne allerede, hvis hun ikke var så forferdelig god til å rydde, forklarte Ping oppgitt. Baartjendeer Van Ootvechsljingen fektet vilt med arm ene, og etter noen minutters tolkningsdans Nasjonalteateret verdig, mente jeg at hendelsesforløpet begynte å bli klart. Bartenderen hadde funnet liket, før hun umiddelbart løp for å finne Kvarterets daglige leder, som furtet på kontoret etter et mislykket møte. Elementært. Men bablingen og armviftingen stoppet ikke. Baar tjendeer pekte med en skjelven finger på liket, med de bulende øynende fiksert på Ping. – Schoonmaken! Schoonmaken! Snel! Ping rynket på øyenbrynene, og snudde seg for virret mot meg. En tanke manifesterte seg bakerst i hodet mitt. Schoonmaken… Det ordet… Et bilde fra min barndom krøp langsomt fram for mitt indre øye. Pappas spesielle nederlandske venn, hun som alltid kom innom da mamma var på korøving, hadde sagt noe slikt hver gang mors bil hørtes i grusen utenfor huset. – Aha!, ropte jeg triumferende, og snudde meg mot den forvirrede daglige lederen. – Schoonmaken! Rydding! Hun vil rydde bort liket! Få henne bort fra Fniselin, dette er min krimgåte! Hun kan ikke ødelegge åstedet før vi er i gang med etter

PåskeQuiz

«En påske uten quiz er som en sofa uten Behn», sa ingen noensinne. Uansett, tradisjonen tro er det klart for årets påskelabyrint i Studvest. Vi begynner forholdsvis enkelt: Hvilket forlag, med direktør som i sin tid ledet «Vil du bli millionær», har hisset på seg kristenfundamentalister for å korsfeste en påskekylling på forsiden av årets krim-antologi?

Det har også stormet kriminelt mye rundt justisminister Sylvi Listhaug den siste tiden. Hva heter hennes partner in crime som er politisk rådgiver i Fremskrittspartiet?

En tidligere justisminister fra Arbeiderpartiet har skrevet utallige krimromaner om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Navnet, takk!

Også her i Bergen skrives det krim over en lav sko. Hva heter UiB-alumnien som har skrevet krimromanene med forsvarsadvokaten Mikael Brenne i hovedrollen?

Det var mange som mente at produsentene bak de melkekremfylte påskeeggene burde brenne, da det ble kjent at de fremdeles inneholder den skumle palmeoljen. Hva heter produsenten som har fabrikk på Grünerløkka i Oslo?

En av palmeoljekritikerne var Sophie Elise. Hvilken radiotrio omtalte henne som «knulledukke» i beste sendetid i 2014?

Vatikanstaten grenser, ikke overraskende, bare til Italia. Hva får du om du bestiller en caffe americano i Italia?

Hvis americanoen din blir i sterkeste laget, kan det være greit med litt melk i den. Hvor høy fettprosent kan melken maksimalt ha for å kunne kalles lettmelk?

Bart Simpson er like påskegul som foreldrene sine. Hva heter de to? To poeng!

«The Simpsons» hadde premiere samme år som «Påskelabyrinten» gikk på radioen for første gang i Norge. Hva heter programlederen alle quizmastere ser opp til?

Over til bøkenes bok: Nevn de fire evangelistene som har bidratt til Bibelen. Fire poeng å hente!

Andre bøker som leses mye i påsken er krimbøker. Henning Mankell skrev mellom 1991 og 2013 litt for mange om den tverre politimannen Kurt Wallander. Med slingringsmonn på tre, hvor mange bøker?

En langt nyere radiokanal som mange født på nittitallet og som bodde i en av de store byene har et forhold til, sto opp fra de døde i fjor. Med seg på laget har de profiler som Siri Kristiansen og Lars Berrum. Hvilken kanal tenker jeg på?

I 1991 startet en krig vi på sett og vis lever med konsekvensene av den dag i dag. Operasjon «Desert Storm» startet krigen for fullt, og i ettertid har kong Harald attpåtil påstått at det indirekte tok livet av kong Olav. Hva heter krigen?

Nevnte Berrum var for noen år siden med i et P3-program som delte navn med en kokebok de aller fleste av oss har stående i bokhyllen hjemme. Hva heter boken?

Er det bare jeg som fikk lyst på dessert nå? Uansett – dessert er et ord vi har lånt fra fransk. Hva tror du det betyr?

Hvem vet – kanskje du finner oppskriften på marsipan i denne kokeboken. Uansett, gi meg inntil tre ingredienser som er sentrale i marsipan! Tre poeng.

Til kaffen kan det være godt med en Twist eller to. Etter at Freia oppdaterte innholdet i posene i fjor, hvor mange ulike typer sjokolade finnes det nå i hver pose?

Eggene var kanskje ikke laget av marsipan, men til og med før den kristne påskefeiringen var egg en viktig del av den jødiske påskefeiringen. Hva kaller en jøde påskehøytiden?

Jødisk påske var det også da vår venn Jesus begynte å lefle med det overnaturlige. Hva var det som skjedde på skjærtorsdagen som i dag er en del av sakramentene i den katolske kirken?

17. Mandler, melis og eggehvite. 18. Pesach. 19. Han innførte like så godt nattverden. 20. Valgmonarki: Paven er konge, men han er valgt av kardinalene. 21. Espresso vannet ut med vann.

Majoriteten av stasjonene på Bergensbanen befinner seg i Hordaland fylkeskommune. Men hvilken stasjon er den siste som befinner seg i Hordaland?

Lettmelk kom på markedet først i 1984. Hvem skrev boken om «1984»?

Svaret på forrige spørsmål har gått på Norges eldste og største radiokanal, NRK P1. Med et slingringsmonn på fem år, når hadde P1 sine første sendinger?

10. Maud. 11. Hercule Poirot. 12. Homer og Marge Simpson. 13. Viggo Valle. 14. 1933. 15. Radio1. 16. «Fra boller til burritos».

Moderkanalen til svaret i forrige spørsmål viste i 2014 humorpåskekrimmen «Mordet på Bergensbanen», med karakterene Kenneth Holm og Jean Henry Holms. Hva het de to hovedrolleinnehaverne som fikk sitt gjennombrudd i «Torsdag kveld fra Nydalen»? To poeng!

Den katolske kirken styres fra Vatikanstaten. Hvilken styreform har denne staten?

En som derimot aldri fikk seg noe, men som har en lei tendens til å dukke opp i påsken kommer fra Spa i Belgia og har en eiendommelig bart. Gi meg navnet!

På hvilken kanal kan du i april nyte nok en sesong med pute-TV-serien «Bloggerne»?

22. 1,5 prosent. 23. George Orwell. 24. Matteus, Markus, Lukas og Johannes. 25. 12 bøker. 26. (Den første) Gulfkrigen. 27. «Å rydde bordet».

Svar:

Bergensbanen ble offisielt åpnet i 1909 av kong Haakon. Hva het konen hans?

Hvilken artist markerte seg med låten «Plot Twist» i fjor?

Til slutt får du femti prosents sjanse for riktig svar. Faller 2. påskedag på datoen 22. mars eller 22. april i 2019?

TV2 Livsstil. Morten Ramm og John Brungodt. Finse stasjon. Upsete og Myrdal ligger før og er i Sogn og Fjordane, men banen tar en tur inn igjen i Hordaland før den går inn i Buskerud.

7. 8. 9.

Quizmaster

1. Juritzen Forlag. 2. Espen Teigen. 3. Anne Holt. 4. Chris Tvedt. 5. Freia. (Kraft Foods godkjennes også). 6. Radioresepsjonen.

KIM ARNE HAMMERSTAD

28. 13. 29. Sigrid. 30. 22. april

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Vi må dø 11:00 Skumma kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Fortiden Demrer 14:00 Hardcore 16:00 Radio Nova 21:00 Røverradioen

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Radioprogram med gutta 11:00 Et rikere sinn 12:00 IRL 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 MMA-revyen 16:00 Radio Nova

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Ordskiftet 12:00 Radioteateret 13:00 kroppslig 14:00 Crossfade 16:00 Radio Nova

TORSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Banal politikk 11:00 Kinosyndromet 12:00 Timeout 13:00 Nesten Kult 14:00 Bakrommet 16:00 Radio Nova 22:00 Kvegpels NOVA

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Paradisetimen 11:00 Nyhetsuka 12:00 Plutopop 13:00 Umir 14:00 Offside 15:00 Normcore 16:00 Radio Nova 21:00 Klubbkompaniet

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Ordskifte 12:00 BRUNSJ 13:00 Sinnekontroll (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Røverradioen 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Vi Må Dø (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 (Kroppslig) 11:00 Crossfade (R) 13:00 Hummer og Kanari (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Studentmorgen (R)

EKSPONERT

ANNA ISABELLA SVEINSSON Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Hvor mange sykepleiere trengs for å skifte en lyspære? Ingen. Oppgaven blir delegert videre til sykepleierstudenten.

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AVIS

FLYTTING

Gjør et smart valg. Prøv BT digital 1 måned for 1 krone. Ordinær pris kr 199/mnd. Kun kr 99/mnd for deg under 30 år. Bestill på bt.no

BRILLER

TRENGER DU HJELP TIL Å FLYTTE? Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler. Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810.

HUDPLEIE

KULTUR

Studenter får 15% på alle varer vi fører. Vi kan også lage brille på dagen.

Face it Hudpleie Holbergsallmenningen 11 5005 Bergen post@faceit-hudpleie.no Tlf:55 23 01 50 www.faceit-hudpleie.no Tilbyr alt innen profesjonell ansikts-, hud- og kroppsbehandlinger!

Kong Oscars gate 22 5017 Bergen

Få klipp hos vår frisør til studentvennlig pris!

HER KOMMER DET SNART FLERE GODE TILBUD

Gratis synsundersøkelse Tilbyr 10% studentrabatt på briller, solbriller og kontaktlinser Husk gyldig studentbevis

DANS LEGE Cuba - Norge dans St. Jakobs plass 9 Bergen

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg. N-5013 Bergen

Lær deg å danse SALSA og andre gøye latinske rytmer til studentvennlig priser

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

LAD KROPPEN MED GLEDE!

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

DATABUTIKK

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

KOLLEKTIV Eplehuset Bergen Markeveien 6 5012 Bergen Tlf: 73 20 24 00 www.eplehuset.no

Bergen Nasjonale Opera Edvard Griegs Plass 1 5015 BERGEN

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

Som student får du alltid 5% rabatt på alle Mac og iPad når du handler hos oss.

Som student får du 40% rabatt på periodebilletter.

Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til vår moderne tannklinikk i hjertet av Bergen sentrum! Vi har 15 % studentrabatt på all behandling.

Vi har studentbillett.

Husk gyldig studentbevis!

VilVite – vitensenteret i Bergen Thormøhlensgate 51 på Marineholmen

TAXI

PIZZA

info@bno.no Tlf:55 21 61 50 www.bno.no

TAXI 1 Tlf: 55 70 00 00 www.taxi1.no Bestill turen på nett eller app!

22 % rabatt ved bestilling via app.

Studentbillett kr 150 under 30 år.

Benytt kampanjekode «studvest».

Opplev store operaer i Grieghallen! Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis

TRENING

Bestill online på www.pizzabakeren.no

TANNLEGE Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN: Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

FRISØR

Ramsvik og Ramm Frisør www.ramsvik.no Tlf: 05234

Last ned appen fra Google play / App Store Tannlegehuset AS Nattlandsveien 76 d 5094 Bergen firmapost@tannlegehuset.no Tlf: 55 27 33 66 www.tannlegehuset.no www.studenttannlegen.no

Husk gyldig studentbevis!

Tilbudsguiden Din guide til et billigere og bedre studentliv

www.ikseed.com

UNDERHOLDNING

Vi har 15% studentrabatt Bestill time online Husk gyldig studentbevis!

25% studentrabatt hos frisør 35% studentrabatt hos lærling Bestill time online!

Få bedre utbytte av treningen og lær av Norges Eliten! Book treningstime med Norgesmestere og Europamestere når som helst og hvor som helst!

Interessante og spennande teater for studentar. Alltid studentpris!

Gjelder kl. 09:00–13:00 mandag – fredag

www.skyss.no

Kom og utforsk vår store utstilling, som er full av aktiviteter og installasjoner som engasjerer alle!

Tlf: 55 59 45 00 www.vilvite.no

Sjå : www.hordalandteater.no

info@cubanorgedans.no Tlf: 911 47 064 www.cubanorgedans.no

Tlf: 55 31 98 66 www.tannlegebjelland.no post@tannlegebjelland.no

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Husk gyldig studentbevis!

frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf: 55 31 73 22 www.frankolsen.no

Tannlege Bjelland & Co Strandgaten 3 5013 Bergen

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

Bergen Optikk AS Sletten Senter Vilhelm Bjerknesvei 4-10 5081 Bergen post@bergenoptikk.no Tlf: 55 28 50 00 www.bergenoptikk.no

MUSEUM OG VITENSENTER

Klubbkveld på Rick´s hver torsdag og fredag med det beste av internasjonale, nasjonale og lokale komikere. Studentpriser hver torsdag.

Kronstad Tannlegesenter Bjørnsons gate 29 5052 Bergen post@kronstadtannlegesenter.no Tlf:55 29 47 11 www.tannlegeslettestol.no

20% studentrabatt Akutt hjelp. Time samme dag. Husk gyldig studentbevis!

www.standupbergen.no post@standupbergen.no 55 55 31 43

Lokale og nasjonale tilbud til studenter

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet. Les mer om hvordan vi gjĂ¸r din studiehverdag enklere pĂĽ samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

21. mars 2018

KULTUR

PABLO ESCOBARS SØNN KOMMER TIL BERGEN

• Juan Pablo Escobar kommer til Litteraturhuset i Bergen 10. april, i forbindelse med sin andre bok om sin far, melder Bergens avisen (BA). Han skal intervjues av Teresa Grøtan på scenen. – Det er forlaget som hentet Escobar til Norge, men da vi fikk vite om muligheten til å få ham til Bergen, tenkte vi umiddelbart at det var noe vi måtte gjøre, sier programkonsulent ved Litteraturhuset, Sandra Lillebø, til BA.

STUDVEST

Foto: TORIL S. APELTHUN

TRAVEL. Leder av Studentersamfunnet, Oda Bjerkan (21), foreslår et nytt, tverrfaglig ledelsesfag for studentledere i Bergen.

Vil ha studiepoeng for lederverv Student og Samfunnet-leder Oda Bjerkan (21) bruker over 40 timer i uka på frivillig arbeid. Nå foreslår hun å gjøre et fag ut av det. Tekst: INGEBORG LØKLING

jeg mestrer best. Faktum er likevel at dette ikke er noe alle studenter kan gjøre. Det finnes aktive medlemmer fra alle studieinstitusjoner i Studenter samfunnet, men oppover i ledervervene begynner det å siles ut. Mange har rett og slett ikke mulighet til å ta på seg verv, forteller hun.

lokling@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

— Det å være leder for en studentforening kan være mer enn en heltidsjobb, sier Oda Bjerkan. Hun er leder for Studenter samfunnet i Bergen, og stu derer sammenliknende politikk. Sistnevnte kommer som regel i andre rekke, da Bjerkan forteller at hun jobber 40-45 timer fri villig i uka med arbeid tilknyttet Studentersamfunnet. Dette fikk Studvest langt på vei bekreftet da de fulgte henne en hel dag i fjor høst. Bjerkan mener dette kun er mulig fordi hun har et såpass fleksibelt studie. — Jeg har strategisk valgt emner med lite obligatorisk oppmøte og eksamensformen

— Ikke bærekraftig Bjerkan tror grunnen til dette er at den store arbeidsmengden lederne har, gjør det uforenlig med studiene for en del stu denter. Mange har fag med obligatoriske oppmøtekrav eller praksis som de ikke kan gå glipp av. Dette kan gjøre student miljøet i Bergen fattigere, mener hun. — Studentmiljøet skal ha plass til alle, og jeg mener det på mange områder ikke er bære kraftig at studentlederne må sjonglere studier og verv som i dag. Det setter dem også i en økonomisk sårbar situasjon når de ikke har tid til å ha deltids jobb. De kan stå i fare for å forsinke studieløpet, og dermed

miste stipendet. — Mens jeg har vært leder av Studentersamfunnet har fire styremedlemmer sagt fra seg deltidsjobber for å prioritere organisasjonsarbeidet og studier. Både de og jeg lever utelukkende på studielånet i dag, forteller hun. Løsningen, mener Bjerkan, er å tilby et tverrfaglig ledelses emne for studentledere på alle institusjonene. Emnet bør gi et visst antall studiepoeng, og stille krav på lik linje med andre emner, men det vil dermed inngå i studieløpet. Dette vil føre til at lederne får under visning i ledelse, samtidig som de kan dedikere mer tid til eventuelle andre fag og til ledelses rollen sin. Det er også andre fordeler med et slikt emne, tror Samfunnet-lederen. — Tenk så mange gode disku sjoner en ville fått av å samle alle studentlederne i Bergen jevnlig under samme tak i en undervisningssituasjon! Det kunne potensielt også gjort sam arbeidet mellom organisasjonene enda bedre, mener hun.

Ikke udelt positiv Eksternansvarlig i Kjernestyret ved NHH, Kristoffer Bakke, forteller at han kjenner seg igjen i det Bjerkan forteller om den store arbeidsmengden. — Per i dag tilhører det sjelden hetene at medlemmer i Kjernestyret fullfører studiet på normert tid. Vi bruker mer tid på det frivillige arbeidet enn vi ville gjort på en 100 prosentstilling, forteller han. Bakke tror imidlertid ikke at folk kvier seg for å engasjere seg i foreningene på NHH slik som ordningen er i dag. Hvert år er det rundt 20 stillinger med en stor arbeidsmengde som utlyses, og alle blir fylt, for teller han. Han tror likevel kon kurransen om stillingene ville blitt større om Bjerkans forslag blir implementert som et emne. — Det vil nok absolutt bli flere som ønsker å stille til verv, og det er jo positivt for kvali teten på dem som blir valgt, sier han. Bakke tror mange i Kjernestyret ville benyttet seg av et slikt emne om det var på plass i

dag. Han er imidlertid ikke utelukkende positiv til for slaget fra Bjerkan. Han mener det kan være negativt om det skaper et «klasseskille» mellom de som får studiepoeng for vervet sitt, og de som ikke får det. — Jeg tror det vil være vanskelig å utforme emnet slik at det passer inn i alle studiene. I tillegg håper jeg ikke noen vil stille til verv på feil grunnlag, i den tro at det er en snarvei til studiepoeng, sier han. Bjerkan understreker at dette ikke skal bli tilfelle. — Dette emnet bør ikke kompensere 100 prosent for det arbeidet som legges inn i organisasjonen. Du skal ikke kunne spare tid og krefter på å velge en lederposisjon heller enn å velge tradisjonelle fag. Jeg vil også understreke at dette er et forslag som verken vil gagne meg eller sittende styrer i studentmiljøet. Det er for kommende genera sjoner, sier hun, og forklarer det med at hun vil være ferdig med sitt lederverv ved utgangen av nåværende semester.

STUDVEST

21. mars 2018

KODE GÅR MED STORT UNDERSKUDD

• Bergens Tidende melder at museet har brukt opp hele egen kapitalen, økt gjelden kraftig og går med det største underskuddet

siden museet ble opprettet. Regnskapet viser at museet gikk med 4,9 millioner i underskudd i fjor, i tillegg til en negativ egenkapital på over 14 millioner kroner. – Den økonomiske situasjonen er alvorlig. Vi må øke inntektene, og spare penger, sier direktør Petter Snare til BT.

UTESTEDENE I RICK’S-HUSET KAN FORSVINNE

SAMLET INN NÆRMERE 17 MILLIONER KRONER

melder BT. Dermed kan alle utestedene måtte stenge i løpet av 2019. I fjor kunne BT melde at DNS ønsker å reise et nybygg på det fredede parkanlegget rundt teaterbygget. – Vi er glade for at man nå skal utrede bygget som et fullgodt alternativ for DNS, sier styreleder Stein Olaf Onarheim, til BT.

Leger uten grenser. Lørdag lagde hun innsamlingsaksjonen med et mål på 100 000 kroner. Det ble fort endret, da hun så engasjementet som kom, melder På Høyden. – Dette skyldes god timing, og mye jobbing i sosiale medier, sa Ahamath til samme avis.

på Universitetsmuseet ved UiB, Camilla Ahamath, • Neste år går leiekontrakten til Rick’s ut og huseieren ser ut til har • Webredaktør å ønske å erstatte nattklubbene med Den Nationale Scene (DNS), per tirsdag morgen samlet inn nærmere 17 millioner kroner til

Dette er studentbergens første DJ-gruppe – Det er mer enn å bare trykke på «start», forklarer leder. KJENNER SEG IGJEN. Eksternansvarlig i Kjernestyret på NHH, Kristoffer Bakke, sier deres medlemmer sjeldent fullfører på normert tid.

Tekst: FILIP JURICIN juricin@studvest.no

Foto: JOSEF KOSLER jk@studvest.no

Vil gå utover andre Det at studentlederne får faglig uttelling for vervene sine, dersom faget implementeres, vil også være positivt for studentmiljøet i Bergen som helhet, mener Bjerkan. — For det første vil flere kunne stille til verv om de lettere kan innpasse det i studie hverdagen sin. For det andre vil lederne få bedre tid til å jobbe med flere prosjekter enn i dag. Jeg ser mange prosjekter jeg ønsker å utvikle, men tiden strekker ikke til, sier hun. — Noen vil kanskje spørre om det ikke bare handler om å jobbe litt mindre? — Vi jobber stadig for å delegere nedover i organisa sjonen, men ikke alt kan dele geres når en sitter ansvarlig for 150 medlemmer, og opptil seks arrangementer i uken. Dersom jeg hadde halvert arbeids mengden, ville dette til syvende og sist gått utover noen andre i organisasjonen, eller det vi kan tilby studentene. Det er ikke noe jeg ønsker, sier Bjerkan. Foreligger skisse Rektor ved NHH, Øystein Thøgersen, sier han er klar over at studentlederne på skolen legger en enorm innsats i for eningene, men at det ikke foreligger noe entydig synspunkt på dette forslaget fra skolens side inntil videre. — Vi er positive til sam arbeid med de andre institu sjonene, men vi må vurdere for slaget nærmere. Dette innebærer jo å innføre særlige løsninger for en liten gruppe med allerede ressurs sterke studenter. Derfor må vi se på om dette er riktig bruk av ressurser på en skole som setter likebehandling av studentene høyt, sier han. Rektor ved Universitetet

i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, forteller på sin side at forslaget ikke bare er aktuelt, men at det ved SV-fakultetet allerede foreligger en skisse til et slikt fag. Der vil de som tar faget følge noen forelesninger og bruke sitt arbeid i foreningene som case. En mappeevaluering vil utgjøre grunnlaget for eksamen. — Utfordringen er å finne ut hvordan faget kan innpasses i de forskjellige løpene. Vi ser at ledelsesverv ene i dag trekker færre studenter fra for eksempel juss og medisin, så dette er ikke bare et godt, men også et viktig forslag for å sikre bredde i studentforeningene, mener Olsen. UiB-rektoren forteller at institusjonene til nå ikke har snakket sammen seg i mellom, og at den studieadministrative delen med å sikre at faget får innpass på alle studie steder må på plass før faget kan startes opp. — Konkretiserer erfaring Begge rektorene er klare på at ledelseserfaring fra student foreninger er svært attraktivt på arbeidsmarkedet. Bjerkan mener at å institusjonalisere dette i et fag vil gjøre det lett ere å trekke frem erfaringen på et jobbintervju. — Når man kan vise til at man har tatt et konkret emne med klare læreplanmål, blir det enklere å forklare en potensiell arbeidsgiver hva man har gjort. Mange statsråder har jo aldri vært ledere før, men på UiB vil man ha muligheten til å prøve seg som leder tidlig, enten man er sammen lignende politikk-, medisineller historiestudent, sier hun.

– BI er en skole med veldig mange arrangementer, og det blir dyrt å leie inn folk til å spille under festene, så jeg tenkte «hvorfor har ikke BI en egen DJ-gruppe?». Derfra tok jeg kontakt med studentforeningen og fikk lov til å starte en egen under gruppe for DJs, forteller Nicolas Hamid (20). Han studerer bedrifts økonomi på BI Bergen, sam tidig som han jobber som DJ på Downstairs i helgene. I starten var planen hans å studere i Sogndal, der de har en egen DJ-gruppe for studenter. I stedet ble det Bergen, men tankene om en DJ-gruppe for studenter tok han imidlertid med seg til økonomistudiene og brosteinsbyen. Nå er han leder av BIS DJs. – En DJ styrer stemningen i et rom, lokale eller en arena ved å spille og mikse musikk som passer til anledningen. DJ-en «beatmatcher» sanger slik at tempoet er synkronisert og lager smidige overganger fra sang til sang, forklarer Hamid.

– Burde være flere grupper Etter oppstarten av under gruppen i desember 2017 har de spilt under flere arrangementer i regi av BI. Han mener samholdet i gruppen er et stort pluss. – Å lære seg DJ-ing er veldig vanskelig i begynnelsen. Du stresser, blir nervøs og vet ikke helt hva du skal gjøre. Vi har en kjempegod gjeng nå og plan legger å spille under flere arrangementer i fremtiden. Hvis ting går som planlagt har alle på BI mye å se frem til, forteller han. Hamid mener også at andre skoler burde opprette lignende grupper med fokus på elek tronisk musikk. – Det er veldig synd at det ikke er flere grupper for stu denter. DJ-faget er blitt veldig populært i vår generasjon, spes ielt gjennom festivaler som Tomorrowland og Ultra, sier han. Ikke bare for erfarne DJs BIS DJs nyeste medlem, Odin Spillum Aam (20), har kun vært med i et par måneder, men kan likevel fortelle at han allerede har lært mye. Gjennom en tilfeldighet fant han gruppen etter å ha sett en annonse på hjemme siden til BI og tenkte at det kunne bli en god mulighet til å bli kjent med andre musikere på

DJ-LEDER. Nicolas Hamid er grunnlegger og leder i BIS DJs.

skolen. Aam forteller at han kunne mye om musikkproduksjon før han ble med i gruppen og antok at det lignet på DJ-ing, men det viste seg å være litt annerledes enn først antatt. – Mange tror at det bare er å sette på en spilleliste med gode sanger på Spotify, men det er mer enn å bare trykke på «start». En DJ har en del oppgaver, sier han. Aam nevner at man ikke nødvendigvis trenger å være en erfaren DJ for å bli med i gruppen. – De andre har mer erfaring enn meg, så jeg er på en måte «lærlingen» i gruppa, fort eller Aam, og legger til at det har vært fint å få tilbakemelding på jobben man leverer. – Vanskelig å bli DJ i Bergen Det var en konsert med Axwell & Ingrosso som fikk leder Hamid på sporet av å ville satse på å lære seg DJ-yrket. Han begynte på et kurs høsten 2016 og satte seg som mål å spille på et utested innen et år. – Det er veldig vanskelig å bli DJ i Bergen, fordi du må ha et nettverk og kjenne folk. Jeg brukte nettverket mitt til å bli kjent med bookingansvarlig på Downstairs. Der begynte jeg som lærling i desember 2016 og begynte å spille fast neste vår, forteller han. Hamid ser på DJ-ing som både en deltidsjobb og hobby. Å kombinere lidenskapen for elektronisk musikk, samt det å spille for et publikum, er ifølge ham verdens beste jobb. At han begynte på økonomistudiet er han også glad for, det har nemlig vært veldig nyttig for enkeltmannsforetaket han har som DJ. – Har du noen tips til andre som vil begynne med DJ-ing? – Hvis du virkelig brenner for musikken må du bare gå for det. Du må sette mål for deg selv og bruke nettverket ditt. Man må jobbe hardt, være tålmodig og ydmyk, svarer Hamid.

21. mars 2018

STUDVEST

KULTUR

MY LITTLE KITCHEN. Studenten Thea Bolstad (21) driver matblogg samtidig som hun studerer på NHH. – For å få det til å gå rundt må jeg være effektiv, sier hun.

Møt blogg-Thea som studerer på NHH Hun har gitt ut tre bøker siden hun startet på økonomi studiene.

nhc@studvest.no

nere blogging med studier? – Det handler om balanse. Jeg fokuserer mye på studiene, mens bloggen blir en jobb som jeg har ved siden av. For å få det til å gå rundt må jeg være effek tiv, men til nå har det gått veldig fint, svarer hun.

– Jeg får en del meldinger om jeg kan tipse om matpakker som er greie å ha med på skolen, forteller Thea Bolstad. 21-åringen studerer full tid på tredjeåret ved Norges handels høyskole (NHH) og driver matbloggen My little kitchen. Den startet hun da hun var 15 år og eksperimenterte på foreldrenes kjøkken. Siden den gang har merkenavnet og bloggen vokst, i tillegg til at hun har gitt ut tre bøker ved siden av studiene. – Hvordan er det å kombi-

– Blir ikke kjent igjen på bussen Videre kan studenten fortelle at bloggen hennes skiller seg litt ut fra andre blogger, ettersom hun ikke skildrer sitt hverdags liv. På grunn av det slipper hun å oppdatere like ofte, og leserne kan bla i arkivet hvis de ønsker å finne oppskrifter. – Jeg baker mye når jeg først baker, og bruker en del tid på å lage innleggene, sier Bolstad, og opplyser om at det er flere timers arbeid som ligger bak alle postene. – Hadde folk på studiet

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG kulturredaktor@studvest.no

Foto: NICKLAS CHRISTIANSEN

ditt hørt om deg da du startet på NHH? – Noen hadde hørt om bloggnavnet og merkevaren min, men jeg blogger ikke om meg som person, så de kjente nok ikke meg igjen. Det er ikke sånn at folk kjenner meg igjen på bussen, svarer hun og ler.

synes er bra for kategorien hun driver, kan studenten fortelle at fremtidsplanene ennå er uklare. Hun har ingen planer om å slutte med bloggen med det første. – Jeg vet ikke hva jeg skal bruke studiene eller bloggen min til, sier hun.

Bloggen har på en måte blitt en del av identiteten min. Thea Bolstad, NHH-student og blogger.

– Bloggen har på en måte blitt en del av identiteten min. Jeg har holdt på med dette i syv år, og de som kjenner meg på NHH har ikke kjent meg som den jeg var før My little kitchen. Inspirasjon i blogg-verdenen Til tross for at hun allerede har en blogg med et lesertall hun

Likevel er hun klar på at bloggen har vært en lærings arena, og trekker frem at hun har fått innblikk i ulike bran sjer, har bygget opp et eget merkevarenavn og møtt mange dyktige personer. – Det har inspirert meg veldig, og det gjør at jeg ten ker på en karriere der jeg

kan kombi nere det jeg lærer gjennom studiet med det jeg har opp arbeidet meg av kunnskap i blogg-verden en, konstaterer Bolstad. Bruker familiehemmeligheter For studenten har hobbyen blitt til en jobb. Hun forteller at hun sjelden blir lei av å bake, etter som det alltid er muligheter for å prøve seg på noe nytt. Til tross for dette har hun noen triks i ermet for å få opp skriftene ekstra gode. – Hvordan blir oppskriftene dine til? – Det varierer veldig, men jeg har brukt en del familie hemmeligheter fra farmor, beste mor og oldemor som er skikkelig gode oppskrifter. I tillegg prøver jeg meg frem selv, forklarer hun.

STUDVEST

21. mars 2018

KULTUR

Slik gikk det da professoren prøvde Jodel – Tonen i kanalene til UiB er mer sjarm erende enn NHH sin, mener hun. Tekst: ERIK AASEBØ ea@studvest.no

Foto: ELLISIF NYGAARD nygaard@studvest.no

Studvest spurte professor i digital kultur ved Universi tetet i Bergen (UiB), Jill Walker Rettberg, om hun var villig til å laste ned og teste ut det anonyme debattforumet Jodel. Etter to dager satt hun igjen med blandede inntrykk. – Det meste virker uskyldig, og jeg har lest mye morsomt. Det var også morsomt å se at det var en mer uskyldig tone på dagtid, og at det på natten gikk over til mer seksuelle fantasier, sier hun.

UIB-KANAL. Her lurer studentene gjerne mer på faglige ting, påpeker

Foto: SKJERMDUMP, JODEL

professoren.

NHH-KANAL. Den skiller seg ut fra UiB sin, mener professor.

Hun kan fortelle at forsk ning viser at man fort kan miste grensene sine når man er anonym. Den sosiale settingen er også en faktor som spiller inn på hvordan man oppfører seg i slike forum, forklarer Rettberg. – Derfor er det interessant å se på forskjellene mellom for eksempel NHH og UiB sine egne kanaler på Jodel. Tonen i kanalene til UiB er mer sjarm erende, mener professoren. Rettberg la også merke til at mange studenter bruker Jodel til å spørre om studieråd. – Derfor burde vi forelesere være mer aktive på Jodel og svare på spørsmål, mener hun. – Man kan miste hemninger Magnus Knustad skrev master oppgave om adferd i kommen tarfelt på nett. Han fikk også i oppdrag å laste ned og teste ut Jodel i noen dager. Han forteller at han sitter igjen med mange positive inntrykk, men at han også la merke til både mobbing og provoserende atferd. – Men det virker som en plattform som først og fremst brukes for å dele tanker med hverandre og spørre om ting man lurer på uten å være redd for å bli identifisert, sier Knustad. Samtidig forteller han at han har vært vitne til at menn esker som har delt problemer og tanker på Jodel, har blitt møtt med nedsettende meldinger. – Det reagerte jeg på. Men jeg ser også at flere andre er støttende og hjelpsomme, og sier fra om at slike ned settende meldinger ikke er greit. Jeg håper at de som opplever slikt klarer å fokusere på de støtt ende meldingene, og ikke de negative. Både positivt og negativt Ifølge professor Rettberg fører anonymitet i debattforum både til negative og positive konsekvenser. – En av de mer positive konse kvensene av Jodel er at man kan varsle om saker anonymt. Men i slike saker kan det samtidig fort bli lynsjestemning,

TEATER. På sosiale medier som Jodel driver man bevisst skuespill og forsøker å fremstille et konstruert bilde av oss selv, forklarer Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur.

advarer Rettberg. Blant funnene i Knustads masteroppgave er at anonymitet alene ikke kan brukes til å forklare debattanters oppførsel. – En rekke teknologiske, psykologiske og sosiale fak- t orer kan også påvirke hvor dan vi oppfører oss på nett, forteller han.

føler seg usynlig overfor andre. – Det blir da enklere å være nedsettende overfor andre, men også å være ærlig og dele av seg selv på en måte man ofte ikke tør å gjøre ellers, forklarer han. De andre er ikke «virkelige» En annen faktor som ifølge Knustad også kan føre til at man

Vi forelesere bør bli mer aktive på Jodel og svare på spørsmål. Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur, UiB.

Blant annet trekker han frem hvordan grupper av menn esker på nett, for eksempel i et kommentarfelt eller på Jodel, kan skape egne, uskrevne regler for hva som er greit og ikke greit. – Sosial påvirkning i form av sosiale normer eller gruppe press har en sterk påvirknings kraft på mennesker, og det bør forskes mer på hvordan dette fungerer på nett, mener den tidligere masterstudenten. Ifølge Knustad kan ano nyme medier som Jodel føre til at mennesker mister hemnin ger, et fenomen som kalles the «online disinhibition effect». Dette skjer både fordi man er anonym og ikke kan identi fiseres, og fordi man på nett

er nedsettende mot andre er at de man kommuniserer med også er anonyme, og det blir vanskeligere å anse dem som «virkelige» mennesker. – Når vi ikke vet hvem vi snakker med på nett, konstru erer vi et bilde av dem, og dette bildet kan påvirkes neg ativt hvis vi er uenige i det den andre skriver, noe som igjen gjør det enklere å være nedsettende. Selv i anonyme forum som Jodel blir vi påvirket av andre. Dersom det er mye positiv og meningsfull kommunikasjon i forumet, vil det påvirke oss på en sunn måte, tror Knustad. – Så det handler like mye om å skape gode normer som det handler om anonymitet, sier han.

En lavere terskel Filosofiprofessorene Ole Hjort land og Pål Antonsen ved UiB driver nettsiden Logikksjekk.no, hvor de analyserer reto rikken og argumentasjonen i det offentlige ordskiftet. Hjortland forteller at de er positive til at den norske debatten har stor takhøyde. – Men hvis vi skal peke på noe negativt er det først og fremst at debatten for ofte handler om person heller enn sak. Det er svært forstyrrende, og leder typisk til feilslutninger, mener han. Når innleggene er anonyme er terskelen for hva man kan si lavere. Det mener filosofene at kan føre til personangrep og sjikane av navngitte personer, samtidig som at det er vanskelig å avdekke hvem som står bak. – Hvilke argumenter tror dere er vanlige i anonyme debattforum som Jodel? – Så vidt vi vet finnes det ingen forskning på dette, men det er et interessant spørsmål. En rimelig hypotese er at ano nymitet leder til forsøk på å tilbakevise en påstand ved å sverte den som uttaler seg. Det kalles ad hominem-argumenter.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.2018 til 31.07.2019. Kulturredaktør blir ansatt i 100 prosent stilling og vil bli kompensert med 130 000 kroner i året. Fotoredaktør blir ansatt i 50 prosent stilling og vil bli kompensert med 65 000 kroner i året. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR

Kulturredaktør har ansvaret for kulturstoffet i avisen, redigerer selv kultursidene og har personal ansvar for kulturjournalistene. Erfaring fra media er en forutsetning, og redaktøren må regne med vanlig journalistisk arbeid i kontortiden. Søkeren må være oppdatert på kulturområdet og på hva som skjer både for og av studenter i Bergen.

FOTOREDAKTØR

Fotoredaktør har som hovedoppgave å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil. Dette innebærer ansvar for fotojournalistikk, illustrasjoner og design og layout av avisen, samt personalansvar for fotografer og illustratører. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til:

Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen: ansvarligredaktor@studvest.no / 481 95 792 Kulturredaktør Siren Gunnarshaug: kulturredaktor@studvest.no / 941 85 832 Fotoredaktør Toril Sunde Apelthun: fotoredaktor@studvest.no / 993 62 906 Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no

Søknadsfrist: Tirsdag 3. april 2018

STUDVEST

21. mars 2018

Apropos.

BAKSNAKK

Valg

Regjerings-exit fører til ost og kjeks – Jeg skal skape en vinn-vinn-situasjon med fisk og innvandrere, sier ny justisminister. – Min ytringsfrihet er kneblet. Jeg får ikke lenger ytre meg, sier tidligere justisminister Sylvi Mistillitsthaug, mens hun legger ut alt hun har på hjertet i samtale med nasjonens viktigste kanal for samfunnsnyttig journalistikk: Dustvest. Til tross for regjerings-exit-en og det hun selv kaller «Norges største nederlag siden Quisling måtte gå av i 1940», er hun glad for at hennes kollegaer nå har valgt en verdig etterfølger til tronen. – Han er et prakteksemplar på alt en justisminister bør være – nesten like god som meg. I tillegg har han massevis med erfaring, sier Mistillitshaug. Et par timer etter avskjedstalen ble det nemlig klart at Per Sværteberg vil være foreløpig arvtaker. I en feilsendt mail forteller han Dustvest at det ikke vil være noe problem å være innvandringsminister, selv om han tidligere har blitt dømt for vold mot en asylsøker. Han skriver at erfaringen han selv har med kriminalomsorgen, vil være ypperlig å ha i «arbeidet med å låse inn flere asylsøkere». Eksportere fisk og innvandrere Da Dustvest tar opp telefonen og ringer den fungerende justisministeren er han klar i sin tale, allerede før spørsmålet er stilt. – Dette kommer til å være så latterlig journalistikk at det burde komme i komibøkene. – Så vi er helt ute å kjøre her, mener du? – Totalt ute og kjører. Det er et angrep på journalistikken. Det er altså et så latterlig oppslag at jeg finner ikke ord for det. Derfor ler jeg bare av det, svarer Sværteberg, uten et sport av latter.

I en ny feilsendt mail senere på dagen forteller han at det ikke vil være noe problem å fungere som justis-, innvandringsog fiskeriminister, på en og samme tid. «Det er en vinn-vinn-situasjon. Vi har lagt bak oss et rekordår i norsk fiskeeksport, så bare se for deg hva jeg kan få til med asylbarna», skriver Sværteberg. – Venstre er som banansjokoladen Selv om hun ikke har noe som helst kontroll over hva en eneste av statsrådene hennes foretar seg, er statsminister Jern-Fjern A. Storberg superfornøyd med hvordan kjemien blant ministrene i regjeringen er :D – De får meg til å smile og le hver eneste dag. Vi er en så god samling av forskjellige mennesker. De beste bitene i Twist-posen, sier Storberg, på vei til et nytt krisemøte for å vurdere strategi etter flere hetsende meldinger fra statsrådene på Twitter. Videre kan statsministeren fortelle at hun er fornøyd med den stabiliteten hun har klart å oppnå med regjeringskabalen. Den mener hun er mer enn perfekt for formålet – med for behold om én bit i puslespillet. Den forsvinner litt i mylderet, som bananbiten i posen, mener hun. – Jeg full tillit til mine undersåtter, men ikke alle er like gode både å spille hverandre gode. På mandag skal jeg arrangere ost og kjeks-party, sånn at Venstre også får komme litt til ordet. Det gjør de dessverre litt sjeldnere enn oss andre, konkluderer statsministeren.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Tirsdag gikk Sylvi Listhaug frivillig av som Justisminister, og sa i sin avskjedstale at Jonas Gahr Støre har forsøkt å «kneble ytringsfriheten». – I så tilfelle fungerte det jævla dårlig. Er det en som ikke holder kjeft, så er det Listhaug.

OMFORLADELS

Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 481 95 792 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Erlend Otterå nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 917 37 731

Kulturredaktør Siren Gunnarshaug kulturredaktor@studvest.no Telefon: 941 85 832

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Toril Sunde Apelthun fotoredaktor@studvest.no Telefon: 993 62 906

Grafisk utforming Frida Strømme Ida Woldsund

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Trine Louise Ween Tora Kyllingstad Emmelie Salomonsson Tanja Silvestrini Fotojournalister Tore H. Thiesen Beate Felde Adrian Grindbakken

Jeg kan ende ting men lite kan endre hva jeg føler. Jeg har to valg leve i det eller leve med det forbli eller forlat. Jeg bestemmer hva som er best å leve i eller å leve med.

Du menneske har et fritt valg og et fritt liv du bestemmer hva som er best å leve i eller å leve med.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Jeg menneske er født fritt derfor har jeg frie valg derfor er egen lykke egen innsats.

Julie Günther Nora Elvestad Nicklas H. Christiansen Ellisif Nygaard Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Kulturjournalister Iselin Grotle Loe Erik Aasebø Aurora Berg Ingrid Holm Nora Paulsen Skjerdingstad Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergesen Jannike Svensvik Lars Stallemo Ingeborg Løkling

Hans Magnus Meland Filiip Juricin Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Kristoffer Westergaard Kristine Tjøtta Johannes Höghäll Johnsson Eline Hjellbakk Pettersen Kristine Kjendalen Johannes Steen

Andrea Ånestad Axel Fagerbakke Johanne Mikkelsen Espeland Synne G. Hammervoll Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim English section Cosmo Comito Molly Ramage Jamie Fung Marie Piquet Naïma Soudani

Hulen, 2000

Havet er ikke troløst II

Bergen Kunsthall, 1830

Påskeferien på Norges Fiskeri museum

Apollon, 1900

Frank Carter & The Rattlesnakes

Garage, 2000

Quiz

Garage, 2000

TORSDAG 22:

Quiz

Hectors Hybel, 2000

MÅNDAG 26:

Café Opera, 2100

Møhlenquiz

Nobel Bopel, 2000

FREDAG 23:

Garage, 2000

Café Opera, 1900

Quiz

ANNA JULIE NYTRØEN BERGESEN

LOVE THE 90’S. 90-tallet brakte med seg mye moro, men det var særlig popmusikkens verden som tok av under det minnerike tiåret. Dersom du også er en elsker av popmusikk anbefaler jeg å ta turen til Garage på selveste påskeaften, for That ‘90s Dj Show. Med artister som Spice Girls, NSYNC, Shaggy og Britney Spears på anlegget byr Garage på mange uforglemmelige slagere.

FÅ MED DEG:

Den Nationale Scene, fra 21. mars - 15. mai

Vilde Vite og Plastmysteriet

Den Nationale Scene, fra 17. mars 23. mars

Nobel Bopel, 2000

Bye Bye Baby

Møhlenquiz

Den Nationale Scene, fra 06. april 28. april

Zapffe

Det Akademiske Kvarter, 2100

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

Den Nationale Scene, fra 24. februar 14. april

Det Akademiske Kvarter, 2000

Hulen, 2100

LittQuiz

Far

Storm Weather Shanty Choir

Havet er ikke troløst II

Hectors Hybel, 2000

Quiz

CunningLynguists + supp: Sadistik

TIRSDAG 10:

Den Nationale Scene, fra 10. februar 16. mai

Kristin Lavransdatter

Den Nationale Scene, fra 06. januar 12. mai

Med Octavia på teatret

SCENE:

Bergen Kino, premiere 06. april

The Death of Stalin

Bergen Kino, premiere 06. april

Gringo

Bergen Kino, premiere 06. april

A Quiet Place

Bergen Kino, premiere 28. mars

Ready Player One

Quiz

Litteraturhuset, 2030

SØNDAG 01:

Apollon, 2100

Garage, 1800

Wineyard Grand Special

TORSDAG 05:

Café Opera, 2100

Garage, 1900

DU KØDDER! PÅSKESPESIAL

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Psykiateket #3: Hjernens utvikling i løpet av livet Quiz

Ad fontes, 2000

Quiz

Litteraturhuset i Bergen, 1800

Lesesirkel

MANDAG 09:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SØNDAG 08: