Studvest nr 12 2021 by Studvest

WTF ARE...

KOMMENTAR:

«La oss være dovne og treige, tørre å si at vi ikke gidder, tørre å ikke ha en god grunn.»

TROLLS?

SIDE 3 ONSDAG 20.10 Nr. 12, 2021 Årgang 77 studvest.no

Sø

rn Si

ør

PAGE 9

Studenten Edel har syv deltidsjobber SIDE 20-21

VANNLEKKASJER I UIB-HALL SIDEN 2018:

HVL-STUDENTER NEKTES UTVEKSLING

Nå må taket rives

SIDE 6-7

SIDE 18

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL 20.–28. oktober 2021

SOLUTIONS

15 av klodens smarteste mennesker legger en slagplan for å redde verden

Les mer på biff.no

TITANE

Årets Gullpalme-vinner fra Cannes er et blodig, visjonært og uforglemmelig body-horror-epos

B l i o p p l y s t i k i n o m ø r ke t - > S t u d e n t b i l l e t t k r. 7 5

ANNETTE

En fortryllende bisarr musikal fra regissøren av HOLY MOTORS og kultduoen Sparks

20. oktober 2021

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Skuffende lite støtte til studentene i statsbudsjettet.

Pressefoto: SAMUIL T. SIMEONOV

Pressefoto: SONJA BALCI / OSLOMET

Når skal studentene bli tatt på alvor? – Rekruttering til studier rundt om i verden blir ofte gjort fra fertilitets klinikker, og der mange har dårlig sædkvalitet. Derfor har vi nå rekruttert fra den generelle befolk ningen. Det sier Trine B. Haugen, professor ved OsloMet, til VG. Forskere vil utvikle nye metoder å gjøre sædanalyser på, og har nå samlet inn prøver fra studenter på OsloMet.

– Studenter må ta opp forbrukslån for å betale regningene.

Det sier Gesine Fischer, leder for studentorganisasjonen i Innlandet, til NRK. Fischer snakker daglig med studenter som sliter med økonomien. Hun mener at stipendet må økes, slik at studenter får økonomien til å gå rundt. Det må også bygges flere studentboliger.

Tirsdag 12. oktober la Regjeringen Solberg fram sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2022. I forslaget blir det lovet milliarder til barn og unge, og det er gjort flere gode prioriteringer som vil øke studentenes hverdag. Det er blant annet satt av midler til å forbedre digital undervisning, og hvis du tar utveksling i Brasil, India, Kina, Russland, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea vil du få ekstra stipend. Dette er vel og bra, men studiestøtten står urørt. Dette er skuffende. Studiestøtten er universell og påvirker alle som studerer. Derfor burde den prioriteres. Syv av ti studenter jobber i studietiden, og fire av ti får økonomisk støtte hjemmefra. Norske studenter jobber mest i Norden. Det er selvfølgelig bra å få arbeidserfaring, men

for mange hadde ikke økonomien gått rundt hvis man ikke jobbet ved siden av. Det er ikke alle som har mulighet til å sjonglere jobb, familie, venner, trening og studiet samtidig. Det er heller ikke alle som har mulighet til å låne penger av familie for å kunne betale regningene. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at da studiestøtten økte i 2014, ble også studentenes prestasjoner bedre. Dermed er det ikke bare studentene som ville tjent på høyere studiestøtte.

strømregningen eller matvarer. Nærmest ingen hadde klart å leve kun på studielånet. Det er viktig å øke studiestøtten slik at studenter slipper å få panikk når for eksempel strømprisene er rekordhøye.

Alle som studerer bør ha de samme mulighetene til å lykkes.

Når studenter bruker mindre tid på å jobbe, og mer tid på studiene, fører det til at flere fullfører utdanningen sin. Dermed kan flere gå inn i arbeidslivet.

Det er satt av penger til 1560 nye studentboliger, noe som vil bidra til å minske presset i det private leiemarkedet.

En stor del av studietiden er å nyte denne fasen av livet, og ikke stresse seg i hjel for å ha råd til å betale husleien,

Samtidig er det ikke bevilget egne midler til oppgradering av eksisterende. Det er viktig at boligene som allerede eksis-

terer blir vedlikeholdt og ikke forfaller. De må være i god stand, og studenter må kunne være sikker på at studentboliger er et sikkert alternativ. Alle som studerer bør ha de samme mulighetene til å lykkes. Det er vanskelig å forsvare at de som har foreldre som kan betale skal bo i en nyinnkjøpt leilighet, mens de som ikke har det, må leie et råttent kollektiv. Studvest forventer at dette budsjettet ikke blir vedtatt. Studiestøtten bør økes til 1,5 G. Forhåpentligvis kommer det mer penger til studentene når statsbudsjettet blir revidert. Nå må Støre og Vedum levere..

Nestleder.

Flere og flere unge kvinner dropper p-piller til fordel for p-stav og spiral, skriver VG. Mindre sjanse for blodpropp og ingen baby? Ja takk!

– Det er ikke om å gjøre å dytte studentene hjem, men det er viktig å tilby fleksibilitet og tilretteleg ge så godt man kan. Da er opptak av forelesnin ger en god løsning.

Det sier Sigurd Solheim, fag- og forskingspolitisk ansvarlig i Studenttinget ved NTNU, til Khrono. Torsdag 30. september vedtok Studenttinget ved NTNU at det skal gjøres opptak av alle forelesninger, med mindre det er god grunn for unntak.

– Biblioteket er en åpen formidlingsarena som kobler forskere, kilder og samfunnet sammen.

Det sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, til På Høyden. Fredag 8. oktober klippet rektoren snoren til den nye utstillingen «Nansen og bergenserne» på HF-biblioteket. Fridtjof Nansen er best kjent som polfarer, men han utviklet seg til å bli en forsker som har kommet med viktige bidrag til samfunnet. En reise hvor Universitetet i Bergen var en viktig bidragsyter.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

Pressefoto: FREDRIK FRAMHUS

Ukens skråstrek. Duften av gjenåpning.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

20. oktober 2021

Kommentar. Vi får dårlig samvittighet når vi ikke går på skolen når vi er syke, fordi vi «sikkert kunne prøvd litt hardere». Dette bidrar til å gjøre et fulltidsstudie eller en jobb om fra et lett joggetur til en maraton.

Det er lov å være lat ASTRID B. FOLVIK Nyhetsjournalist folvik@studvest.no

MARIE HAUGEN

Illustratør haugen@studvest.no

Det er umulig å ikke få det med seg. På TikTok kryr det over av videoer med hashtaggene #ThatGirl og #AlfaMales med epic morning routines med mål om å oppnå den ultimate produktiviteten og suksessen. I forelesning hører vi på professorer som ånder og lever for faget sitt. I bokhandelen og på nett ser vi plakater og hauger av de bøkene som selger best – selvhjelpsbøker. Følelsen av stress, udugelighet, tidsklemme og press må jo være vår egen feil, eller? Mange studenter i 20-årene i dag ble oppdratt av voksenfigurer som fortalte oss at vi kunne bli akkurat det vi ville. Der var vi heldige, men i årene i ettertid har vi blitt fortalt at vi får servert alt på sølvfat. Denne tankegangen har likevel skapt en standard for selvrealisering der vi definerer oss selv og andre ut ifra jobben eller studiet vi har valgt. Dette ønsker jeg å protestere mot. I boken Det er nok nå fra 2019, kritiserer forfatter Linn Stalsberg hvordan nyliberalismen flytter idéen om effektivisering og forbedring ut av yrkessammenheng og inn i privatlivet. Det vil si at vi, også etter jobb eller studie, skal anstrenge oss til det ytterste for

å gjøre det bedre på alle plan i livet og alltid gi det lille ekstra. Vi får dårlig samvittighet når vi ikke går på skolen når vi er syke, fordi vi «sikkert kunne prøvd litt hardere». Dette bidrar til å gjøre et fulltidsstudie eller en jobb om fra en lett joggetur til et maraton.

et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

brenne lidenskapelig for noe, eller strekke deg etter denne lidenskapen helt til du er best i å ha den. Du trenger ikke å være best i noen ting, så lenge du gjør ting som tipper deg over på lykkesiden.

La oss være late en gang iblant. Uten dårlig samvittighet. La oss være dovne og treige, tørre å si at vi ikke gidder, tørre å ikke ha en god grunn. La oss være rause med hverandre.

Det er lov å gjøre akkurat nok, å stoppe der. Du trenger ikke å

Studiet eller jobben din er ikke ditt eneste personlighetstrekk.

Vi kan heller bruke kreftene på å lære oss at vi er mer enn studiet, mer enn jobben, mer enn kvalifikasjonene og talentene våre. Kanskje får vi en endring etter hvert.

Målstreken er langt unna, og sjansen for å mislykkes er stor. Alle er ikke født med en lidenskap for et yrke eller et studieprogram som de ønsker å vie livet sitt til. Jeg tror heller ikke at alle nødvendigvis har en lidenskap i det hele tatt.

Norgesrekord i valgoppslutning

Hver andre uke tar Studvest

Kanskje har du bare noen ting du liker å gjøre iblant. Kanskje liker du best å bruke tid på familien eller vennene dine, en serie du har sett hundrevis av ganger, kanskje liker du å gå tur eller lage mat.

Studentparlamentsvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde norgesrekord i valgoppslutning i 2008. Likevel var det kun en av fire studenter som stemte. Da sa valgforsker og professor, Frank Aarebrot, at i prinsippet er ikke en forsamling demokratisk legitim dersom den er valgt av færre enn 50 prosent av de stemmeberettigede. I år lå valgoppslutningen på 9,4 prosent. Studvest nummer 27, 2009

Du trenger ikke å være best i noen ting, så lenge du gjør ting som tipper deg over på lykkesiden.

Flere tusen i kø for skrivehjelp

I 2015 skrev Studvest at 2000 studenter ønsket å få kurert skrivesperren sin hos Akademisk skrivesenter hvert semester. Tilbudet var hovedsakelig for studenter ved Det humanistiske fakultetet (HF) og så langt hadde de holdt skriveverksted i over 20 ulike emner. Akademisk skrivesenter var det første skrivesenteret ved et universitet i Norge, og ga flere studiesteder blod på tann. Studvest nummer 26, 2015

I mellomtiden er det fortsatt lov å lyve på jobbintervju og lidenskapelig si at akkurat denne jobben har du drømt om hele livet.

20. oktober 2021

UIB-REKTOR: - DRAMATISKE KUTT FOR SEKTOREN OG UIB

• – Budsjettet som ble lagt fram er overraskende dårlig for forsknings- og utdanningssektoren og for UiB, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) til avisen På Høyden. 12. oktober la regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2022. – De samlede kuttene utgjør 128 millioner kroner. Blant annet kuttes 35 studieplasser på økonomi og juss. 25 studieplasser omdisponeres til masterutdanning i barnevern. I sum vil dette innebære et kutt på ti studieplasser ved UiB.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

NYHET

STUDVEST

«Lars» (28) strøk i for mange fag:

Mistet studiestøtten MISTET STØTTEN. «Lars» lå for mange studiepoeng bak og endte opp med å miste studiestøtten.

«Lars» (28) er på siste året på en mastergrad ved Høgskolen på Vestlandet. Når han fullfører, har han brukt åtte år på utdanningen. To av disse uten studiestøtte. Tekst: SELMA LEINEBØ EKRE ekre@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Høsten 2014 flyttet «Lars» til Bergen for å begynne på en bachelorgrad ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). – Jeg trivdes ikke så veldig godt. På grunn av litt psykiske lidelser traff jeg en liten vegg, sier han. Dermed droppet han ut det andre semesteret. Da ble han sittende med 30 ikke beståtte studiepoeng. «Lars» ønsker å være anonym, men Studvest kjenner identiteten hans. Videre begynte han heller på en ny bachelorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB). Det året tok han på seg en rekke verv, blant annet innen studentpolitikken.

Falt ut fra standard studieløp «Lars» forklarer at han ble overveldet av vervene han hadde tatt på seg og endte med å gjøre lite studiearbeid. I løpet av de to første årene på bachelorgraden samlet han opp 40 nye ikke-beståtte studiepoeng – Det er i løpet av det tredje og fjerde semesteret at jeg begynner å falle ut fra standard studieløp. For da begynte jeg å stryke veldig mange fag som jeg ikke kunne ta opp igjen eller strøk selv om jeg tok dem opp. Han forklarer at han endte med en såkalt «kontesirkel», hvor man tar nye fag samtidig som man tar opp gamle. Mistet støtten Lånekassen slutter å gi studiestøtte til studenter som ligger 60 studiepoeng bak i løpet. For å få tilbake støtten må du bestå så mange fag at du ligger mindre enn 60 poeng bak. «Lars» mistet dermed studiestøtten det tredje året på studiet. Han var ikke klar over at han kom til å miste den. Han begynte å jobbe i bar samtidig som han studerte. I utgangspunktet var det for ekstra inntekt, men

da han mistet studiestøtten ble det hovedinntekten. – Etter en liten periode snudde jeg på døgnet og klarte ikke komme meg opp på forelesning, sier han. Når «Lars» lå så langt bak i studieløpet, fikk han et års forlengelse på studiet. Dette året fikk han støtte. Videre meldte han seg opp til et årsstudium der han brukte plassen til å ta opp igjen gamle fag. Fordi han tok opp gamle eksamener, uten å bestå fagene i studiet han var meldt opp i, lå han nye 60 poeng bak. Dette gjorde at han mistet studiestøtten et år til, på første året på master ved HVL. Så kom koronasmellen. «Lars» ble permittert fra barjobben sin. Han tok derfor opp flere strøjobber for å få det til å gå rundt. På et tidspunkt hadde han fire jobber. – Man får jo ikke jobb fordi alle er jo permitterte, og jeg sto uten studiestøtte. Men når man er registrert som student får man ikke hjelp fra Nav, forklarer han. Nav har noe som heter sosial nødhjelp. Men siden «Lars» var registrert som student, kva-

lifiserte han seg ikke til det. – Jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte på studiet for å bli kvalifisert til det. –Men vurderte du å slutte for å få den nødhjelpen? – Nei. Jeg er så heldig at jeg har foreldre som kan bidra når jeg er helt ute. Men det er det ikke alle som har, sier «Lars». Skambelagt Han forteller at å stryke i et fag er noe som er veldig skambelagt. – Mange legger mye av sin egenverdi i evnen til å bestå skolefag. «Lars» forteller at han kunne prioritert skole mer for å unngå å havne i en situasjon hvor han mistet stipendet, men angrer mest på at han ikke hentet ut sykmelding da han trengte det. – Du sitter igjen med en følelse av hjelpeløshet. Du har ikke råd til å være sosial, så du isolerer deg selv, og føler deg mislykket, sier han. – Har UiB noen tiltak for å plukke opp dem som faller utenfor? Han svarer at UiB har samtaler med studenter som sliter med å fullføre – I praksis var det ikke så

hjelpsomt for meg. De spurte hva de kunne hjelpe meg med og lagde nytt studieløp og tilpasser til en viss grad. Men de fulgte ikke så godt opp. Så det funket ikke i praksis. Det hjelper ikke på situasjonen med lån. Nå tar «Lars» master i noe annet på HVL. Han synes det går bedre nå. – Det hjelper veldig å studere noe du virkelig liker. Jeg gikk fra å ha C-D i snitt til å ha A-B, sier den tidligere stryk-studenten. Rutine å følge opp studenter Kjetil Ullaland, professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, forklarer at de årlig kaller inn studenter som ligger 30 studiepoeng eller mer bak i løpet for å diskutere studieprogresjon. – Det er rutine for å følge opp studentene jevnlig dersom de faller bakpå med studieprogresjon. I møter blir det avtalt videre oppfølging, sier han. Han forteller at hvis studenten tar kontakt med studieveileder eller faglærer, så er de alltid tilgjengelige for å hjelpe studenten med å komme seg gjennom studiet.

NORSKE STUDENTER MISTER EKSTRA STIPEND TIL OVER 80 UNIVERSITETER

•

Den nylig avgåtte Solberg-regjeringen har satset hardt på et tettere samarbeid innen høyere utdanning og forskning med blant andre sju utvalgte land: Brasil, India, Kina, Russland, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea. De såkalte Panorama-landene, som senere også er supplert med USA og Canada, skriver Khrono. Forslaget er et flatt stipend på 2500 kroner i måneden til 75 utvalgte universiteter. Endringen betyr kutt i stipend til 71 universiteter, blant annet London School of Economics (LSE) som er populær blant nordmenn.

OLA BORTEN MOE ER NY FORSKNINGS- OG HØYERE UTDANNINGSMINISTER

Ola Borten Moe (Sp) blir dermed regjeringens øverste an• svarlige for landets universiteter, høgskoler, fagskoler samt fors-

kning. Han vil også få et overordnet ansvar for å sørge for en gjenreisning av en fullverdig høgskole på Nesna i Nordland, etter at Nord universitet vedtok å legge ned studiestedet i 2019, skriver Khrono. Borten Moe er 2. nestleder i Senterpartiet, og var olje- og energiminister i Stoltenbergs andre regjering fra 2011-2013.

Pressefoto: STORTINGET

20. oktober 2021

Arkivfoto: HENRIETTE F. THORKILDSEN

STUDVEST

PANDEMIMIDLER. Student Ane Sandvik Arnestad sier at Sammen vil bruke de ekstra pandemimidlene på en god måte.

De fikk flere millioner til å håndtere pandemien. Nå vil de beholde restene. Norges Handelshøyskole, Sammen og Bergen Arkitekthøgskole har bedt om å få beholde midlene de fikk under pandemien, selv om den er over. Tekst: VILDE ALSTAD alstad@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Sammen fikk tildelt 19,1 millioner kroner i løpet av pandemien, blant annet fra Stortingets krisepakke. 15,6 millioner har blant annet blitt brukt på å ansette studenter som studentmedarbeidere, to uker gratis frokost i Sammen-kantinene og støtteordninger for studentgrupper som Trivselsfondet. Nå har studentsamskipnaden søkt om å få beholde de resterende midlene på 3,5 millioner videre inn i 2022. Ane Sandvik Arnestad er sisteårsstudent på integrert master i rettsvitenskap og prosjektkoordinator i Sammen. Hun forteller at det ikke er hver dag Sammen plutselig får 19

millioner i fanget. – Vi ville, og vil, bruke pengene på en god måte, sier Arnestad. Hun synes det er dumt hvis de ubrukte midlene blir tatt tilbake, når de kan bli brukt på en god måte i Sammen, spesielt med tanke på at de ikke har klart å bruke alt av de ekstra midlene. Av de resterende midlene er cirka 2,5 millioner øremerket til å lønne studentmedarbeidere. Arnestad forteller at Sammen har ansatt 80 studentmedarbeidere under pandemien, hvor 60 av dem jobber i Bergen. En studentmedarbeider jobber blant annet med å arrangere lavterskeltilbud for studentene. Både lønnsmidlene og resten av pengene vil Sammen bruke på lavterskeltilbud. Disse tilbudene innebærer at studentmedarbeiderne arrangerer opplegg, og at det skal være billig eller gratis for studentene å være med. Noen av tilbudene som har vært arrangert er fjellturer, alpakkagård-besøk, spillkvelder og paintball. Arnestad forklarer at alle prosjektene til Sammen blir gjort i tråd med formålet «å

skape varig vennskap». – Målet er å gjøre det enkelt for studentene å komme i kontakt med andre studenter, ettersom dette er noe som har vært vanskelig for mange under pandemien, sier Arnestad. Hun legger til at hvis de får beholde de ekstra midlene vil de kunne videreføre prosjektene de satte i gang i under koronaperioden. Vanskelig NHH har igjen en sum på 1.394.000 kroner av pandemimidlene de fikk tildelt. I likhet med Sammen har de bedt om at de resterende midlene overføres til 2022. – Vi har bedt om dette fordi det har vært vanskelig å finne gode måter å bruke disse midlene i 2021, sier prorektor for utdanning ved NHH, Stig Tenold. Tenold forklarer at det har vært problematisk å bruke midlene på grunn av nedstengning og de lokale begrensningene som ble innført i Bergen. Han referer spesielt til restriksjonene på fysisk tilstedeværelse, med begrensninger i romkapasitet, som har gjort det utfordrende å

få til en ordning der studenter, på en smittevernforsvarlig måte, kunne følge opp andre studenter. – Det vi ønsker å bruke midlene til, er aktiviteter der erfarne studenter underviser de som begynte på NHH i 2020 og 2021 i basisferdigheter, sier Tenold. Her vil studentene blant annet få opplæring i studieteknikk, læringsmetoder, akademisk skriving og eksamenshåndtering. Tenold forklarer at mange studenter har lite erfaring med studentlivet slik det var før pandemien, og det å organisere sin egen læring. – Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Tenold. Han mener den beste måten å få dette til på, er at erfarne og entusiastiske studenter deler av sine innsikter og ferdigheter til de mindre erfarne studentene. Studieprogresjon BAS har mottatt ekstra støtte i flere runder. 4. mars mottok de 71.000 kroner for å lønne studenter som kan bidra til bedre faglig oppfølging av studenter. 21 juni mottok de 110.000 kro-

ner med formål om at flest mulig studenter skal kunne opprettholde studieprogresjonen. Ingunn Tepstad er kontorsjef ved BAS. Hun forteller at de ekstra midlene de fikk under pandemien har blitt brukt til å ansette og lønne studentassistenter. Studentassistentene har blant annet arrangert smittevernvennlige sosiale lavterskeltilbud for studentene ved BAS. BAS regner ikke med å ha noen ekstra midler igjen etter 2021, men hvis dette skulle være tilfelle har de søkt om å få overføre restbeløpet til neste år for videre ansettelse og lønn til studentassistenter. – Vi vil fortsatt bruke midlene på å engasjere studentassistentene, sier Tepstad. Hun legger til at studentassistentene kan hjelpe studentene sin studieprogresjon. Hun forklarer at studentassistentene har ekstra kompetanse på området de er ansatt, og kan derfor hjelpe studentene med alt fra verkstedjobbing til digitale verktøy.

20. oktober 2021

STUDVEST

NYHET

BLIR I BERGEN. Sofie Henriette Patzke går glipp av praksis-utveksling fordi HVL sier nei.

SOFIE FÅR IKKE DRA PÅ UTVEKSLING:

– Opplever svekket tillit til professorene Etter at samfunnet åpnet har nordmenn kunnet hente billig brus fra svensegrensen og D-vitaminer fra Spania. Men for sykepleierstudentene på HVL setter pandemien fremdeles stopper for reisingen. Tekst: TINA TOTLAND JENSSEN jenssen@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN jakobsen@studvest.no

Sofie Henriette Patzke (23) går tredje året på sykepleierstudiet, og skulle ha praksis-utveksling i Portugal til våren. Slik blir det ikke. Fakultetsledelsen på HVL har bestemt seg for å avlyse utveksling for alle sykepleierstudentene. – Vi fikk en mail 2. september om at det ikke lar seg gjøre.

Det hadde de bestemt på et møte dagen før, forteller Patzke. Kjip situasjon Samme dag som møtet snakket hun med en utvekslingskoordinator på HVL og fikk beskjed om at de skulle nomineres til vertsuniversitetet i løpet av kort tid. Patzke beskriver en opplevelse av svekket tillit til professorer på studiet. – De bygger jo opp forventningene. Det var snakk om utveksling helt frem til vi fikk den mailen, så vi gikk rundt og trodde at det ble noe av. Situasjonen oppleves som veldig kjip, sier sykepleierstudenten. Dårlig kommunikasjon Patzke kritiserer det hun opplever som svært dårlig kommunikasjon mellom fakultetet og studentene, og mener det ville vært bedre om de hadde fått et forvarsel om at utveksling fort-

satt var oppe til diskusjon. – Vi føler ikke at vi blir sett når informasjonen kommer slik. I hvert fall ikke når vi selv må spørre etter en ordentlig begrunnelse. Det har jo vært pandemi hele tiden, så om det skulle være grunnen kunne de ha sagt ifra litt før, sier hun.

Det var snakk om utveksling helt frem til vi fikk den mailen, så vi gikk rundt og trodde at det ble noe av. HVL-studenten har forståelse for at det har blitt mye kontrabeskjeder under pandemien, men forventet mer forutsigbarhet etter 18 måneder.

Hun forteller at fakultetet ikke ønsker å belaste helseog sosialtjenester i andre land, da de mener det kan bli utfordrende å få praksisplass for innkommende studenter. Den kommende sykepleieren er uenig i at studentene vil være en belastning for lokalt helsevesen, og mener det ville vært en enda større belastning å være i et annet land og bli innlagt. – Jeg ser min rolle som student som en ressurs, vi er jo der for å bidra. Hadde vertsinstitusjonene sendt ut en beskjed om at de ikke har kapasitet til å ta oss imot, ville det vært lettere for oss å akseptere. Dette sier fakultetet Prodekan for samhandling ved fakultet for helseog sosialvitenskap på HVL, Monica Wammen Nortvedt, forteller at fakultetet ikke har gjennomført praksis-utveksling etter mars 2020.

– Vi forstår meget godt studenters skuffelse for at de ikke får mulighet til å reise ut i praksisstudier. Vi hadde et håp om å kunne åpne opp for dette våren 2022, sier hun. Prodekanen forteller at avgjørelsen ble tatt 1. september nettopp for å gi forutsigbarhet. – Norge var i begynnelsen av september inne i fjerde smittebølge, og situasjonen var fremdeles usikker, forklarer hun. Ifølge prodekanen var det usikkert om utenlandske helseinstitusjoner kunne ta imot HVL sine studenter på en måte som ville oppfylle læringsutbyttet ved studieprogrammet. Nortvedt forklarer at søknadsfristen for deres studenter var 15. september. De måtte ta en avgjørelse før det, slik at studentene visste hva de skulle forholde seg til. I Patzke sitt tilfelle søkte kullet på utveksling i januar og fikk svar i april, siden utveksling

STUDVEST

20. oktober 2021

NYHET nåværende høstsemester allerede var avlyst. Dermed opplever ikke Patzke at kontrabeskjeden kom tidlig. Siste sjanse Siden våren 2022 er Patzkes siste semester, får hun ikke dratt på utveksling senere. – Jeg har hørt at sykepleierstudentene på VID og Universitetet i Stavanger fortsatt får reise, og alle andre fakultet skal på utveksling, sier hun. Patzke mener at erfaring fra helsevesenet i en annen kultur ville vært positivt å ta med seg inn i jobb, i et stadig mer flerkulturelt Norge. Hun tror det hadde vært bra å kjenne på det å selv være minoritet i et annet land, for å bedre kunne imøtekomme pasienter som er i samme situasjon i Norge. I mars bevilget Solberg-regjeringen 27 millioner kroner til et prosjekt som skulle gjøre det lettere for blant annet sykepleierstudenter å reise på utveksling. – Helsevesenet sliter Nortvedt forklarer at helsevese-

net i Norge fortsatt er påvirket av å ha vært inne i en pandemi over lang tid. – Norge er kanskje bedre stilt enn mange andre land. Likevel har vi fått flere tilbakemeldinger fra norske praksisfelt om at de sliter med mangel på kvalifisert helsepersonell etter pandemien. Dette gjelder også i andre land, noe som påvirket vår beslutning. Hun påpeker at for å kunne veilede sykepleiestudenter i praksis, må det være kvalifiserte sykepleiere til stede. HVL måtte ha tatt imot like mange innreisende studenter, som antall studenter de selv har i utveksling. – Internasjonale studenter er selvsagt en ressurs på mange måter, men de er nok en større belastning enn nasjonale studenter, sier prodekanen. Hun mener det krever mer av en praksisveileder å ha studenter som ikke kjenner det norske systemet. Det kan også være en språkbarriere. Nortvedt forteller at å avlyse ikke var en lett avgjørelse å ta, men at hun håper svarene hennes er med på å forklare begrunnelsen.

BEDRE KOMMUNIKASJON. Sofie Henriette Patzke forteller at sykepleierstudentene ønsker tydeligere beskjeder og mer forutsigbarhet.

KNUSTE DRØMMER. Sofie Henriette Patzke hadde planer om å dra til Portugal på utveksling. Slik blir det ikke.

20. oktober 2021

STUDVEST

NYHET

NSO misfornøyd med statsbudsjettet: Ber den nye regjeringen øke studiestøtten FORVENTNINGER. Leder i NSO, Tuva Todnem Lund, har høye forventninger til at den nye regjeringen øker studiestøtten. PRESSEFOTO: NSO/Skjalg Bøhmer Vold.

Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund og leder for Velferdstinget Vest, Helena Haldorsen, savner mer studiestøtte etter at statsbudsjettet ble lagt fram torsdag 12. oktober. Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

LEA SOFIE WESTAD

westad@studvest.no

– Det er viktig å øke studiestøtten fordi alle skal ha like muligheter til utdanning. Når fire av ti studenter får økonomisk støtte hjemmefra, viser det at det ikke er tilfelle. Det sier leder i Norsk Studentforening (NSO), Tuva Todnem Lund, til Studvest. Hun er skuffet over at statsbudsjettet som ble lagt fram tirsdag, ikke har avsatt penger til å øke studiestøtten. Hun kommer imidlertid med sterke oppfordringer til den påtroppende regjeringen. – NSO forventer at Jonas og Trygve, i samarbeid med SV,

hever studiestøtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i løpet av stortingsperioden, skriver organisasjonen selv i en pressemelding. Grunnbeløpet i folketrygden (G) er en størrelse som brukes til å beregne ulike utbetalte summer fra staten. Den justeres hvert år i sammenheng med den generelle lønnsøkningen. For studieåret 2019/2020 får studenter 1,21 G i studiestøtte, som tilsvarer 122.635 kroner. Dersom NSO får det som de ønsker, vil den årlige studiestøtten økes til 152.027 kroner. Dokumenterte resultater Lund henviser til en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som sier at da studiestøtten økte i 2014, ble også studentenes prestasjoner bedre. NSO-lederen mener dermed at det ikke er kun den enkelte student som ville tjent på høyere studiestøtte. – Når studentene bruker mindre tid på å jobbe og mer tid på å studere, fører det til høyere gjennomføringsandel og at vi raskere får utdannet kompetente arbeidstakere. Det er en vinn-vinn-situasjon. – Hvorfor har du forhåpnin-

ger til at den nye regjeringen vil gjøre ting annerledes? – Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket om at de vil øke støtten, selv om ingen av dem har det tallfestet. Vi har høye forhåpninger til at de kommer til å levere. Lund trekker også fram at SV, de påtroppende regjeringspartienes foretrukne budsjettpartner, har uttalt at de ønsker å øke studiestøtten til 2G. – Så de har enda større ambisjoner enn oss. Stiller seg bak Også Helena Haldorsen, leder i Velferdstinget Vest, mener det er viktig å øke studiestøtten. – Norske studenter jobber mest i Norden. Når så mange studenter er avhengig av jobb ved siden av studiene, er et enkelt og viktig tiltak å øke studiestøtten, sier Haldorsen. Haldorsen skrev i et innlegg i BA, mandag 11. oktober, at hun, særlig i lys av de høye strømprisene, ser at studenter sliter. Flere studenter har fortalt Velferdstinget at de har vært avhengige av lån, eller støtte fra foreldre for å kunne dekke levekostnadene sine.

Trenger boligoppdatering Haldorsen er fornøyd med at det i statsbudsjettet er satt av penger til 1560 nye boliger, men er skuffet over at det ikke bevilges egne midler til oppgradering av eksisterende boliger. – Å eventuelt rive bygg for så å bygge nye studentboliger er verken bra for miljøet eller økonomisk sett. Det bør gå an å både kunne bygge nye boliger og samtidig sørge for at de som er, er i god stand, sier hun.

Lund er heller ikke helt fornøyd med prioriteringene i boligbudsjettet. – Jeg er skuffet over at det mangler penger til oppgradering. Nå er det slik at mange av studentboligene er i for dårlig stand og må rives. Hun trekker også fram miljøaspektet når hun argumenterer for at gamle boliger bør oppgraderes.

MER STØTTE. Helena Haldorsen er misfornøyd med regjeringens forslag for statsbudsjettet. ARKIVBILDE: Natálie Nováková.

STUDVEST

20. oktober 2021

ENGLISH

EVERYWHERE. The little dark eyes of trolls are following your steps everywhere in Bergen.

WTF are… trolls? Giant, hunch-backed, half-blind, scary and cute all at the same time... Don’t get me wrong, I’m not talking about your grandfather, but about this creature that can be found everywhere in Bergen: the troll.

Hidden in plain sight When I arrived in Bergen, I immediately understood that these imaginary creatures were much more than random story characters. From the souvenir shop at Bryggen to the wood statues on Fløyen, trolls are all over Bergen. They seem as essential to the town as coffee is vital for Norwegian students, and they don’t joke with coffee.

Text: YSÉE DEMENUS ysee@studvest.no

Illustration: LUKAS H. KLEMSDAL klemsdal@studvest.no

We all know what a troll is. I thought I knew them too. Not that I hung out with them regularly. But, like everyone else, I felt terrified while watching the trolls in «The Lord of the Rings» trying to eat Hobbit soup, or charmed when Queen Elsa got helped by an army of cute trolls in «Frozen». Yeah, I thought I knew trolls, but I was wrong. I had no idea what an authentic Norwegian troll was.

imagination and tales. In the legends – which were made popular recently by the Norwegian playwriter Henrik Ibsen, trolls are mostly depicted as humanoid creatures living in isolated communities by mountains or caves. The tales distinguish two kinds of trolls: the giants, named «jonstar» and the smaller population called «huldrefolk». Jonstars are colossal beings

From the souvenir shop in Bryggen to the wood statues on Fløyen, trolls are all over Bergen. Once upon a time In order to understand, I plunged myself into Scandinavian mythology. There, I learned that trolls find their roots in Norse folklore and legends. Since The Viking Age, they evolved with the Nordic societies through

with harsh features, often oneeyed and resembling time-worn stones. They are huge monsters who occupy the darkest dreams of Norway’s children, and they have also inspired international pop-culture. The members of the hul-

drefolk, on the contrary, look like cunning little humans with tails. They are very malicious, so be careful, they are probably already hidden amongst the students you call friends. Every stone is a troll’s bone Now I know that the link from trolls to nature is a key factor. In his book «Troll i Norge», the Norwegian author Odd Olas writes that «The troll is dark and ponderous and covered with a tangle of foliage, like a piece of the woods and mountains brought to life». It is crystal clear: trolls are not only living in nature, they are nature. They represent its

greatness and mystery. And, Bergen being hugged by seven mountains, it makes sense for the town to be highly populated by trolls. Want to hunt trolls? Hunting trolls is a piece of cake. All you have to do is to go off exploring Bergen’s surroundings, and you will simply feel their presence. Why not hike Trolltunga (the troll’s tongue)? Or you are maybe too lazy to search for them. In that case you shouldn’t worry. In Bergen, trolls have probably already found you. It may even be one of them talking to you right now.

All you have to do is to go off exploring Bergen’s surroundings, and you will simply feel their presence.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

20. oktober 2021

Pressefoto: EIVIND SENNESET/UIB

UiB svarer Realistlista: Forskning og undervisning går hånd i hånd LESERINNLEGG PINAR HEGGERNES PROREKTOR, UNIVERSITETET I BERGEN

Studieprogrammene våre er tett knyttet til forskningsgruppene våre, og vi gir studietilbud innen de områdene som vi er gode til å forske på. I Studvest 29. september kunne vi lese at Realistlista vil ha «rene forelesere» - forelesere som bare underviser, og ikke forsker på siden. Ved UiB driver vi med forskningsbasert utdanning. Det betyr at utdanningen vi gir er tett koblet til forskningen vi

driver med. Studieprogrammene våre er tett knyttet til forskningsgruppene våre, og vi gir studietilbud nettopp innen de områdene som vi er gode til å forske på. Vi har høye ambisjoner om å være et forskningsintensivt breddeuniversitet med kvalitet i en bredde av mange ulike fagområder og utdanning som er tett knyttet til forskning. Det er dette som skiller oss fra mange andre utdanningsinstitusjoner, og det er dette som er vårt varemerke. For å oppnå vårt mål er det viktig at våre kolleger driver med både undervisning og forskning, slik at våre studenter, selv under bachelorgraden, blir eksponert mest mulig på det siste fra forskningsfronten. Vårt mål er å utdanne kandidater til et arbeidsliv i stadig

endring. Fremtiden består av komplekse utfordringer og Norge utvikler seg som et samfunn som baserer seg mer på kunnskap, og mindre på naturressurser. Dette krever at våre kandidater har høy kompetanse i faget sitt, med innblikk i den siste forskningen innen deres felt. Dette er UiB sitt bidrag til samfunnet og det er på denne måten vi skiller oss ut. Utdanningsinstitusjoner er forskjellige og hos noen andre kan det være mer relevant med rene undervisningsstillinger. I begrunnelsen for sitt syn, uttaler Realistlista at professorer er overarbeidet på grunn av publiseringskrav og administrative oppgaver. Det er riktig at det finnes mange administrative oppgaver som hviler på våre førstemanuenser og professorer, i tillegg til oppgaver innen under-

METEOR

visning og forskning. UiB jobber systematisk med å forbedre forholdene for våre kolleger, gjennom prosjektet UiB Fram, slik at de skal ha bedre tid til kjerneoppgavene, som er forskning og undervisning. Om vi hadde hatt rene undervisningsstillinger, ville de ha hatt minst like mye administrative oppgaver, da de fleste administrative oppgavene er tilknyttet undervisning. Når det gjelder publiserings- og forskningsaktiviteter, er det viktig å påpeke at arbeidstiden til førsteamanuenser og professorer er delt mellom undervisning og forskning. Hvis noen hadde blitt ansatt i en ren undervisningsstilling så hadde vedkommende dermed fått dobbelt så mye undervisning som våre undervisere har i dag.

digvis fått mer tid til å følge opp hver enkelt student fordi man da vill ha fått enda flere studenter. UiB har et program som heter Fremragende underviser. Hvis man ser listen over de som har fått denne utmerkelsen, så ser man at de samtidig er fremragende forskere med høy publiseringsaktivitet. Det er derfor ikke en motsetning mellom å være en god forsker og en god underviser. Våre fremragende undervisere forteller om at forskning og undervisning går hand i hand og at forskning påvirker undervisning på en positiv måte, samtidig som undervisning påvirker forskning på en positiv måte, fordi alt henger tett sammen. Det er vinn-vinn både for undervisning og forskning.

Derfor hadde man ikke nødven-

21.-31. oktober 2021 i Bergen

International theatre festival

Joshua Serafin MISS Mimi Devine Its all about Mimi (work in progress) Trajal Harrell Dancer of the year Yeh Ming-Hwa SHE Ofelia Jarl Ortega Hegemony Nadia Beugré L’Homme Rare Eisa Jocson Manila Zoo Findlay//Sandsmark every night in my dreams (early Cameroon) Hamid Waheed Taking Root Jingyi Wang Judge Me Iggy Malmborg Physics and Phantasma Sarah Vanhee We Are Before: Stories of an intruder RB Jérôme Bel Isadora Duncan Via Negativa Hundred Toasts Josefa Pereira Pink Bestiary Fiksdal/Floen/Slåttøy Fictions of the Flesh Gisèle Vienne L’Étang Nicola Gunn The Interpreters (work in progress) Veli Lethovaara Corpus Hubris (working title) Carte Blanche SOLIDS Prøverommet and House Party - discourse and social program Meteor.

Er du student? Og under 25 år? Da koster billetten bare 100,-

meteor2021.no

BAK DØRENE TIL DET MEDISINSKE FAKULTET:

MENNESKEFORSØK, SVERDSLUKING OG VERDENSARV

SLIK SER DET UT PÅ «DET HEMMELIGE MUSEET»

LUKKET. Bygget som Minnerommet ligger i er kjent som Pleiestiftelsen og huser blant annet UiBs IT-avdeling. Men inn til selve minnerommet er det bare et fåtall som får komme. – Vi åpner i hovedsak rommet for internasjonale gjester og samarbeidspartnere, sier Magnus Vollset.

LIV MARI LIA Tekst lia@studvest.no

ANNA JAKOBSEN Foto

jakobsen@studvest.no

Studvest fikk bli med medisinsk historiker Magnus Vollset inn til «det aller helligste». Et roterom som han håper kan bli et museum.

HISTORIE. Magnus Vollset har tatt både mastergrad og doktorgrad ved UiB, hvor sistnevnte handlet om den globale spredningen av leprasykdommen.

Når en institusjon har eksistert i 75 år, slik Universitetet i Bergen har gjort, er det ikke rart at litt av hvert har kommet i universitetets besittelse gjennom årene. Noen ting står utstilt på Universitetsmuseet så alle kan se dem, noen står utstilt i gangene, så hvem som helst kan passere dem, mens andre ligger bak lukkede dører i helt andre lokaler. – Bergen er verdens leprahovedstad, sier Magnus Vollset med stor entusiasme. – Leprahovedstad?

Det virker kanskje ikke som den mest staselige betegnelsen en by kan ha, tenker du sikkert nå. Lepra, også kjent som spedalskhet, er en kronisk bakteriesykdom som kan gi stygge hudutslett hos personene den rammer. Så hvor kommer Bergen inn i bildet? Det var nemlig her, i byen mellom de syv fjell, at leprasykdommen både ble klinisk definert og at leprabasillen ble påvist for første gang. Førstnevnte ble starten på prosessen med å finne en kur mot sykdommen. Selv om de aldri klarte det, ble det gjort viktige oppdagelser rundt hvordan et samfunn skal forholde seg til uhelbredelige og smittsomme sykdommer. Og senteret for denne forskningen foregikk – ja, du gjettet riktig – i Bergen. Det var dr. Gerhard Armauer Hansen, som nok kan regnes som tidenes mest berømte norske lege, som i 1873 klarte å oppdage at lepra skyldtes en basill. På den tiden trodde man at lepra var en arvelig sykdom som tilhørte bestemte familier, noe Armauer Hansens oppdagelse beviste at den ikke var. I tillegg til historien som står skrevet, og behandlingsformene som etter hvert ble utviklet, står Minnerommet i Kalfarveien igjen som en tydelig materialisering av historien. Her er dr. Armauer Hansens kontor godt ivaretatt og gir et inntrykk av at det står igjen omtrent slik han forlot det.

Menneskeforsøket i 1879 Historien om oppdagelsen av leprabakterien kunne, som du kanskje har fått inntrykk av, vært en ren solskinnshistorie. Resultatet er jo tross alt at sykdommen er mye mindre utbredt enn den noen gang har vært, og hvis vi ser litt stort på det, hadde vi kanskje ikke hatt det offentlige helsesystemet vi har i dag, hvis ikke vi hadde satset på behandling og forskning på leprapasienter. Det var imidlertid det sistnevnte som skulle føre til et ganske stort skår i gleden. En dag på høsten i 1879, kalte Dr. Armauer Hansen, som vi hittil har trodd at var helten i denne historien, en pasient ved navn Kari Nilsdatter Spidsøen inn på kontoret sitt. Mens hun satt på stolen ovenfor pulten hans, tok en av legens assistenter tak i kroppen hennes og holdt henne fast. Mens hun var fastholdt i stolen, skar Armauer Hansen et snitt under øyet hennes og smurte såret inn med puss han hadde tatt fra en pasient med en annen lepraform tidligere på dagen. Deretter sendte han henne av gårde uten å si noe mer. Armauer Hansen ville bevise at sykdommen var smittsom, ikke arvelig. Hos enhver våken medisin- eller filosofistudent vil det nå ringe en alarmbjelle. «Å ikke skade» er nemlig ett av medisinsk etikks fire grunnprinsipper. Heldigvis. Selv om det var en lang prosess, hvor Spidsøen først ikke ble trodd, ble dr. Armauer Hansen omsider dømt for menneskeforsøk og mistet retten til å praktisere som lege. Han fikk imidlertid drive med lepraforskning en stund til, faktisk fikk han enda mer tid til dette siden han ikke jobbet som lege, men en slik dom i bagasjen har satt dype spor. Sykdommen kalles nemlig Hansens sykdom flere steder i verden, men enkelte mener at menneskeforsøket var så grovt at Armauer Hansen ikke fortjener en slik ære, forklarer Vollset. Vollset mener selv at det er lite lurt å bruke dagens etikk til å dømme fortiden. – Fortiden skal forstås, ikke fordømmes – det er slik vi kan lære av den. I tillegg trekker Vollset fram at rettsaken gjorde at Norge fikk rettspraksis for retten til informert samtykke, mer enn åtti år før dette ble bestemt internasjonalt. Inne på minnerommet ligger bevisene på at hendelsen fant sted. Armauer Hansens pult og stol er fremdeles intakt, og i glassmontre ligger dokumentene som bekrefter at han ikke lenger fikk jobbe som lege.

HISTORIKER. Magnus Vollset viser fram et utstoppet beltedyr. Det er ett av de mange spesielle objektene som «det hemmelige museet» i Kalfarveien inneholder.

De uløste gjenstandsmysteriene For oss som i all hovedsak har sett Haukeland sykehus utenfra, kan et steg innenfor hospitalets sterile porter medføre akutt mangel på retningssans. For hvis du prøver å navigere deg fra Augebygget til Blodbanken, kan du fort forville deg ned i gangene som går under sykehuset, populært kalt katakombene.

Fortiden skal forstås, ikke fordømmes – det er slik vi kan lære av den Nå er det ikke sikkert at du hadde klart å komme deg inn på ett av de mange rommene som kun åpnes med kort og kode, men da hadde du i så fall kunne endt opp i et stort provisorisk lager. Her befinner det Magnus Vollset kaller «de uløste gjenstandsmysteriene» seg. Her har det havnet en god del medisinsk utstyr som ikke kunne tas med videre da sykehuset skulle flytte inn Sentralblokka i 1983. Ansatte på sykehuset gikk rundt og plukket med seg tingene de vurderte det som verdt å ta vare på. I tillegg har gjenstander fra distriktslegekontor, tuberkulosesanatorier, optikere og apotek havnet her. Nå har Magnus Vollset sammen med flere studenter fått midler til å foreta en kategorisering og sortering av gjenstandene som befinner seg i Minnerommet. Vollset håper at de en dag kan bruke gjenstandene til forskning, undervisning og utstilling – kanskje til og med et helseog medisinhistorisk museum. Om det en gang skjer, gjenstår å se.

BEVART. Minnerommet inneholder mange originale gjenstander.

ILLUSTRASJON. Slike utslett kunne en pasient med lepra få. Minnerommet inneholder mange godt bevarte medisinske illustrajsoner.

VERDENSARV. Minnerommet huser også Lepraregisteret, som

BYSTE. Dr. Gerhard Armauer Hansen var den første som klarte

i 2001 ble en del av UNESCOs verdensarvliste for dokumenter.

å vise at leprasykdommen skyldtes en bakterie og dermed er

Andre norske bidragsytere til samlingen er originalmanuskrip-

smittsom.

tene til «Et dukkehjem» og Roald Amundsens filmmateriell fra sydpol-ekspedisjonen.

Bli medlem! Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

EKSPONERT

AURORA ÅSHEIM Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Høststemning i London.

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Norge har ny regjering! Jeg vil ha navn, parti og statsrådpost til regjeringens yngste medlem, som altså har skarve 28 vintre bak seg. Her må du ha navn, parti og post for å få poeng.

Og hvor gammel er tidenes yngste fast møtende stortingsrepresentant, Maren Grøthe (Sp)?

Over til mindre hyggelige nyheter: Hva var navnet på den konservative britiske politikeren som nylig ble drept i den lille byen Leigh-on-Sea?

Britene har for øvrig verdens eldste statsoverhode for øyeblikket. Hvor gammel er dronning Elizabeth II i 2021?

Quizmaster

Hvem er, i skrivende stund, den eneste kronprinsen som eier et Premier League-lag, og hva heter laget? To poeng!

Hva heter halvøya mellom Israel/ Palestina og Egypt, hvor Moses blant annet skal ha mottatt steintavlene som inneholdt de ti bud?

Og hvilken vulkan, helt øst i Tyrkia (så langt øst at man enkelt kan se den fra Armenias hovedstad Jerevan), skal ha vært fjellet som Noas ark endte opp på etter syndefloden?

Hva kalles årets helligste dag innen jødedommen? Den faller på den tiende dagen i måneden Tisjré, og ble dermed feiret fra solnedgang 15. til natta den 16. september?

Verdens mest solgte dataspill er faktisk fortsatt 80-tallsklassikeren Tetris. Men hvilket spill fra 2011 kaprer den gjeve andreplassen? 12. Joachim Nielsen. 13. The Fast and the Furious: Tokyo Drift (2006). 14. You Only Live Twice. 15. Matilda. 16. Ivan den Grusomme.

Svar: 17. Jalta. 18. Whitechapel. 19. A Study in Scarlet. 20. Joan Baez.

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Vannmannen (21. januar - 19. februar) Livet smiler, du smiler, verden smiler, litt for mange smiler litt for mye. Det hele er egentlig litt creepy. Kanskje hele din eksistens spinner rundt deg som i The Truman Show? Fiskene (20. februar - 20. mars) En gammel kjenning vil gjøre en uventet entré i livet ditt. Husk at denne muligheten bare kommer en gang i livet og at du kommer til å tjene deg søkkrik så lenge du verver andre! Væren (21. mars - 20 april) Dette kan bli en vrien dag, så da gjelder det å komme i forkjøpet av den. Hva med å vri en klut, eller vri åtter? Er du skikkelig flink, kan du også vri deg unna vanskeligheter. Tyren (21. april - 21. mai) Kjærligheten følger syklusen til annen flora

Vinneren av æresprisen i 2019 var Birgit Skarstein. Fra hvilken trønderkommune kommer Skarstein?

Hva var det egentlige navnet til «Jokke» i rockebandet Jokke og Valentinerne?

Hva er navnet på den tredje filmen i «Fast & Furious»serien, som - slik tittelen insinuerer - utspiller seg i verdens største by?

James Bond har også vært innom samme nabolag, riktignok noen år tidligere. Hva er originaltittelen på filmen som på norsk fikk det geniale navnet «James Bond i Japan»?

Manusansvaret for denne filmen gikk til ingen ringere enn Roald Dahl. Hvilket av Dahls mesterverker har gått verden rundt det siste tiåret, i musikalform?

Saudi-Arabia, Newcastle United. 7. Sinai. 8. Ararat. 9. Jom kippúr. 10. Therese Johaug, langrenn og friidrett. 11. Levanger.

HÅVARD FINNSETH

Egebergs ærespris regnes som norsk idretts høyeste utmerkelse, og deles utelukkende ut til utøvere som har bemerket seg i to eller flere idretter. Hvem vant prisen i 2020?

på den nordlige halvkule, og vil ikke blomstre på en god stund. Vinteren er lang og Bergensregnet tar seg aldri ferie. Tvillingene (22. mai - 21. juni) Det finnes de som ødelegger, som lager dype sår. Du kjenner flere råtne egg, som bare tenker på seg selv. Bjellene kimer. La dem ikke føre til at du får tinnitus, ta vare på hørselen. Krepsen (22. juni - 22. juli) Det er litt mer motvind denne uken, men det går greit. Det er i motvind det går oppov… – nei vent. Det gjelder å endre tankegangen. Hvorfor kan ikke motvind bli medtap? Løven (23. juli - 23. august) Mars er særlig kranglevoren og har stelt seg i opposisjon til hele Melkeveien. Japp melder seg på, mens Lohengrin føler seg utenfor. Bounty er som alltid urolig, den må du unngå. Jomfruen (24. august - 23. september) Kjenn ekstra på hvem som står ved din side når det blir vanskelig. Stjernene sier at en stor prøvelse er i emning, hvor lojalitet vil

Hvilken berømt moskovitt regnes som Russlands første tsar? Historien har gitt ham et tilnavn som visst skal spille på hans makt og styrke, heller enn hans utseende eller (manglende) evner.

I en by helt sør på Krimhalvøya ble det i 1945 holdt en konferanse med avgjørende betydning for verdenshistorien, mellom Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin. Hva heter byen?

En bydel i sentrum av London har den tvilsomme æren å være stedet hvor den legendariske seriemorderen Jack the Ripper hadde sin aktivitet. Hva heter bydelen?

Hva var navnet på den første i den etter hvert lange serien med historier om den oppdiktede detektiven Sherlock Holmes?

Hvilken amerikansk musiker ble tildelt tittelen «The Queen of Folk» under 60-tallets folkbølge i USA?

1. Emilie Enger Mehl, Sp, justisminister. 2. 20 år. 3. Sir David Amess. 4. 95 år. 5. Minecraft. 6. Kronprins Mohammed bin Salman av

Quiz

ha stor betydning. Slipp kula og vinn en million. Vekten (24. september - 23. oktober) Dette er tiden for å prøve nye ting. En ny hatt er kan være løsningen, men ikke bruk hatter med mer personlighet enn deg selv. Om du opplever at klær snakker til deg kan det være lurt å snakke med lege. Skorpionen (24. oktober - 22. november) Fokuser på egne arbeidsoppgaver og det du selv kan påvirke. Ikke fokuser på alt som henger over deg, bortsett fra alt som faktisk henger over deg. Vernehjelm og vernesko bør anskaffes sporenstreks. Skytten (23. november - 21. desember) Du er kanskje ikke overtroisk, men pass litt ekstra på katter som krysser veier. Kommer det en tomat over veien, så funker ikke den vitsen like godt på norsk som på engelsk. Steinbukken (22. desember - 20. januar) Du vil snart få en veldig god idé og om kort tid gnikker du albuer med Silicon Valleys gutter og ansiktet ditt preger forsiden til Kapital. Høy kokainbruk og golfspilling på prostituerte er ikke å anbefale.

Sjekk din pupp!

Illustrasjon: SILJE RATCHARANARIN KHUANROODEE

Magnus & Marie

I denne ukens spalte forklarer vi hva hva brystkreft egentlig dreier seg om, og hvorfor du bør starte med selvsjekk av brystene dine allerede nå! Vi er i en periode der været blir gråere og dagene kortere, men likevel er det en farge som står sterkt: Rosa. Oktober markeres med rosa sløyfer for bevissthet rundt brystkreft og i solidaritet med de som er rammet av sykdommen. Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner i Norge. Én av tolv kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Selv om rosa sløyfeaksjonen til Kreftforeningen er rettet hovedsakelig mot det kvinnelige kjønn, er det også slik at rundt tretti norske menn får diagnosen årlig. Cellene våre deler seg hele tiden for å erstatte døde. I noen tilfeller kan cellen bli skadet i delingsprosessen som kan føre til at den deler seg raskere og ukontrollert til en svulst. Sprer svulsten seg utenfor naturlige avgrensninger i kroppen kaller vi det for kreft. Det kan ta mange år fra den første cellen blir skadet til man kan se at det er kreft. Hovedandelen av de som får diagnosen brystkreft er over 50 år. Derfor har vi et program for kvinner over 50, der alle blir innkalt til en billedundersøkelse som kalles mammografi. Dette har gjort at man diagnostiserer brystkreft mye tidligere enn før. Det finnes også tilfeller av yngre som får sykdommen. For oss studenter er det derfor viktig å sjekke oss selv for å oppdage eventuelle forandringer. Brystene kan endre form og farge, de kan bli ømme eller det kan komme klumper. Stå foran speilet med bar overkropp og se etter forandringer, med og uten armene i været. Føl deg rundt hele brystet, gjerne «med klokken», så du er sikker på at du får kjent over hele. Merker du forandringer anbefaler vi å ta kontakt med lege for å finne ut hva det kan være. Armhulen skal også sjekkes da kreft kan sitte i de nærmeste lymfeknutene her. De vil da kjennes større enn normalt. Alle pupper er forskjellige og det er derfor viktig å bli godt kjent med dine egne. På denne måten kan du raskt oppdage forandringer og finne ut av hva det er. Jo tidligere det oppdages, desto raskere kan behandling starte! Sjekk deg selv annenhver måned og gå med rosa sløyfe i oktober! Grab yourself by the boobies, Smask og dask, Magnus & Marie Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Tilbudsguiden AKVARIET

BRILLER

KOLLEKTIV

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

-50% på lagerglass

Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

5017 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis!

MAT

Tlf: 55317322

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

www.skyss.no

Brilleinnfatninger: -20%

STUDVEST SØKER NYE REDAKTØRER Styret i Studvest lyser ut stillingene som nyhetsredaktør og ansvarlig redaktør for perioden 01.01.22 til 31.12.22.

www.frankolsen.no

ANSVARLIG REDAKTØR

FORENING

●

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

●

TANNLEGE

NYHETSREDAKTØR ●

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

●

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring. Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

KJØRESKOLE

●

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer info

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

AVIS

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Tilbudsguiden 50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00 www.morgenbladet.no

Tilbudsguiden i Bergen

Gode tilbud til deg som er student i Bergen FRISØR

Tannlege Bjelland & Co Torggaten 3 5014 Bergen Tlf: 55 31 98 66 tannlegebjelland.no/student post@tannlegebjelland.no Velkommen til vår splitter nye klinikk midt i Bergen sentrum. Vi kan friste med følgende tilbud til alle studenter:

Vi har 25% studentrabatt! I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling. Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag. Studentbevis må vises. *Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen. Er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget handlingsprogram og Vær Varsom-plakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

Komplett tannhelseundersøkelse med røntgenbilder og rens, kun 740,- inkl hygienetillegg. 15% studentrabatt på all behandling Vel møtt!

Er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

Spørsmål rettes til:

Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no / 915 63 657 Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no / 404 36 097 Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no.

SØKNADSFRIST 1. NOVEMBER 2021

www.studvest.no

20. oktober 2021

STUDENTRADIOEN I BERGEN NOMINERT TIL PRIS

• Studentradioen i Bergen er nominert i to kategorier i radiokonkurransen Prix radio: Årets Lokalradio og Årets Innslag med innslaget Studentmorgen: Sigrun og Pappa. Vinneren blir kåret under Radiodager 2021, den 28. og 29. oktober. – Det er en kjempestor ære å bli nominert. Jeg synes det å bli nominert sammen med de andre gode innslagene, er veldig stort. De er jo profesjonelle og vi driver med dette på hobbybasis, sier Sigrun Alvilde Mollatt Thorne.

Logo: STUDENTRADIOEN

KULTUR

STUDVEST

DYRT. – Det var nok et uheldig valg å beholde den gamle hallen, sier prosjektleder Eva Blytt.

Etter fire våte år skal idrettshallen bli tørr igjen

– Vi trodde saken var løst, men så dukket det opp nye problemer, sier prosjektleder Eva Blytt. Nå må hele taket fjernes. Tekst: CECILIE AUSTVIK

austvik@studvest.no

fotoredaktor@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

Allerede i 2018 hadde hallen i Studentsenteret store vannlekkasjer. Da ble det brukt 1.5 millioner kroner på å gjøre det forsvarlig for studentene å trene der. Likevel fortsatte vannlekkasjene. Nå skal hallen stenges over lengre tid for å få løst problemene, en gang for alle. – Det som er bra er at spørsmål og kritiske røster om standarden i Studentsenteret endelig blir hørt, og vi får forhåpentligvis en veldig god og trygg hall når den åpner igjen, sier leder i Bergen Studenti-

drettslag (BSI), Simen Arnesen. Dårlig kommunikasjon Arnesen sier han personlig har merket lekkasjeproblemer flere ganger, helt tilbake til 2018. Han forteller at lekkasjene lenge har vært vanskelig å forholde seg til, og mener at kommunikasjonen mellom partene har vært periodevis dårlig. – Det har ofte hendt at når man har kommet til hallen, så er det flere tiltak mot lekkasjer som bøtter, stengte soner eller at hele hallen er midlertidig ute av drift. Arnesen forteller videre at slike tiltak har gjort at man ikke har kunnet bruke hallen som ønsket, og at tiltakene ikke alltid ble kommunisert på forhånd. Siden den gang mener han at kommunikasjonen er blitt bedre.

UiBs eiendomsavdeling, Eva Blytt, forteller at det i 2008 ble bygget et nytt Studentsenter for 400 millioner kroner over og rundt den gamle hallen. – Det var nok et uheldig valg å beholde den gamle hallen, tenker jeg. Det har beklageligvis oppstått litt problemer med det, sier Blytt. – Hvorfor ble ikke rehabiliteringen gjort under pandemien? – Vi har trodd problemet var løst, men hele tiden har det dukket opp noe nytt. Det er et sammensatt problem, og derfor må vi nå rive opp hele plassen. Blytt sier ikke hva oppussingen vil koste, men hun forteller at de vil bli dyrt. – Når vil idrettshallen åpne igjen? – Byggetiden er satt til ti måneder, men vi prøver å åpne opp hallen før det.

Et sammensatt problem Det første Studentsenteret sto ferdig i 1971. Prosjektleder ved

Flyttes til Eidsvåg og Årstad Nå er BSI tilbudt halltid utenfor sentrum etter dialog med

Sammen og UiB. All aktivitet i Studentsenteret vil flyttes til Eidsvåg og Årstad. – Vi har jobbet intenst for å få kabalen til å gå opp. Det har blitt samarbeidet mellom alle studentorganisasjonene for å fordele de nye hallene vi har til rådighet. I BSI har vi oppfordret undergrupper til å prøve å finne andre løsninger selv, hvis det vi kan gi dem nå ikke er tilstrekkelig, sier Arnesen. Han tror den totale treningen internt i BSI vil bli lavere enn før nedstengingen, men det vil være for tidlig å si. – Vi må først se hvordan det fungerer i de neste månedene. Arnesen sier det ikke har vært veldig store reaksjoner hittil. – Det virker å være en forståelse for at det blir gjort, eller så venter grupper med å gi tilbakemelding til de har benyttet seg av de nye hallene vi har fått til rådighet.

FORNØYD. Leder i BSI, Simen Arnesen, er glad for at lekkasjene skal tettes. Arkivfoto: Anna Jakobsen

Hele taket må av Grunnet omfanget av lekkasjen, må også hele taket til hallen fjernes. Dette påvirker uteplassen bak Studentsenteret. – Det blir en litt annen utforming på sitteplassene som er der nå, med ny forplantning og bedre belysning, sier Blytt. De vil også rydde i sykkelstativene og opprette et amfi og uteservering for Sammen-kafeen Muntlig. Hun tror studentene kommer godt ut av situasjonen, selv om hallen settes midlertidig ut av drift. – Jeg er litt overrasket over at vi må gå såpass mye inn på et såpass nytt bygg og gjøre så omfattende tiltak. Det er ikke helt greit, sier Blytt.

20. oktober 2021

tet i utenrikskomiteen, arbeidskomiteen og familie- og kulturkomiteen, og har jobbet spesielt mye med likestillingspolitikk, bedre levekår for LHBTIpersoner, og bedre arbeidsliv, skriver Aftenposten. Med et «nytt kulturløfte» har Trettebergstuen lovet mer penger til kulturlivet i Norge.

ESCAPE. Studenteateret Immaturus har bygget en leilighet i Kvarteret.

INTELLEKTUELLE SUPERSTJERNER TIL HOLBERGDEBATTEN

Pressefoto: STORTINGET

NY KULTURMINISTER

• Anette Trettebergstuen (Ap) blir ny kulturminister i regjeringen Støre. Trettebergstuen ble valgt inn på Stortinget fra Hedmark i 2005. Hun har sit-

•

Filosof og kjønnsforsker Judith Butler, filosof og borgerrettighetsaktivist Cornel West og journalisten bak Snowden-avsløringene, Glenn Greenwald, møtes under årets Holbergdebatt 3. desember, som på grunn av corona-pandemien vil bli sendt fra et studio i New York. Det skriver Universitet i Bergen i en pressemelding. Holbergdebatten arrangeres av Holbergprisen, som er en internasjonal forskningspris verdt seks millioner kroner.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

STUDVEST

MYSTERIUM. – Det virket som om folk utforsket akkurat som vi hadde sett for oss, sier kunstnerisk leder Tonje Hollund.

Immaturus har bygget sitt eget «escape room» Studentteateret Immaturus bygger sitt eget «escape room» på Kvarteret, og lager en annerledes og kreativ måte å formidle en fortelling på, hvor publikum deltar i historien. Tekst: ADA IPEK LUNDE

lunde@studvest.no

ERIK STOLPESTAD

kulturredaktor@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON

dishington@studvest.no ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

Immaturus lager teater i form av «escape room», istedenfor å bruke en scene for å formidle historien. Kunstnerisk leder for prosjektet, Tonje Hollund (23), forteller at Immaturus går vekk fra å bruke skuespillere. Nå skal publikum selv finne ut av historien gjennom de mange ledetrådene plantet i rommet. – Vi vil heller at publikum skal være skuespilleren selv. Hvis man leter finner man flere detaljer enn man gjør om man skynder seg gjennom, sier Hollund. Både regiassistent Jørgen Øhrn (26) og Hollund studerer informasjonsvitenskap ved Universitet i Bergen (UiB). Leilighet på Kvarteret «Escape room» er et konsept hvor folk slippes inn i et rom,

hvor man skal løse et problem. Problemet kan for eksempel være å desarmere en bombe, å finne hemmelige dokumenter, eller å løse et mord. Studentteateret har bygget sin egen leilighet inne i Tivolisalen på Kvarteret. Det er satt opp vegger og møbler for å gjøre det til en så realistisk leilighet som mulig. Produksjonsleder Regine Silkoset (23), som studerer sosialt arbeid ved UiB, mener det vil variere mye hva hver publikummer opplever. – Det spørs veldig hvor nøye du har lett, hvilke ledetråder du har funnet og hvor mye du har fått med deg, sier Silkoset. Ekstern hjelp I forkant av byggestart lagde produksjonen en modell i papp og en virtuell 3D-plantegning. Øhrn forteller at de har fått litt ekstern frivillig hjelp til selve byggingen og til deler av planleggingen. – Vi var veldig heldige og fikk med et par arkitektstudenter og en tømrer som har vært med å konstruere rommet, sier Øhrn. Hollund holder tett om tema for forestillingen, i frykt for å røpe avslutningen. Men Silkoset sier at det overordnede temaet er noe alle kan relatere seg til, nemlig kjærlighet. Hun nevner kompliserte kjærlighetsforhold og problemer som oppstår rundt dette.

– Vi har valgt en tematikk som flere kan kjenne seg igjen i, sier Silkoset. Selve historien som skal fortelles på Kvarteret denne uken er det regiassistent Øhrn som står bak. Navnet på forestillingen er Locked/Låst. Han kom på idéen i april i fjor, og la den fram for de andre da «escape room»-prosjektet ble planlagt forrige semester. – Vi klarte det! Forestillingen hadde premiere lørdag 16. oktober. Hollund forteller at de første forestillingene har gått veldig bra, selv om det ikke ble tid til omfattende tes-

ting i forkant. – Det virket som om folk utforsket akkurat som vi hadde sett for oss. Det har vært skummelt å komme i mål med dette, men vi klarte det, sier Hollund. Med en stor interesse for «escape room» forteller hun at hun har gledet seg til å gjennomføre dette fremfor et konvensjonelt teater. – Jeg tok en bachelorgrad i teatervitenskap, hvor jeg skrev bacheloroppgaven min om «escape room» som teater. Hollund, Øhrn og Silkoset er alle ansatt ved Escape Room Bryggen, og har erfaring med konseptet. Hollund legger til at

PRODUKSJONEN. Fra venstre: Regine Silkoset, Tonje Hollund og Jørgen Øhrn.

studentteateret gir dem rom til å utforske nye metoder. – Immaturus er til stede akkurat for å kunne utforske som dette, sier Hollund. Det vil være forestillinger fra mandag til lørdag denne uken. Det er plass til seks personer i rommet per forestilling, og det holdes flere forestillinger i løpet av dagen. Forestillingen varer i én time. For studenter er prisen 100 kroner, og for publikum er det 150 kroner. Billetter kjøpes på forhånd.

20. oktober 2021

STUDVEST

KULTUR

SMILER. Studenten Edel Sirèn Lynge (22) er glad for at hun kan bruke musikk som en inntektskilde.

STUDENTEN EDEL (22) HAR SYV DELTIDSJOBBER:

– Ting går ikke alltid etter planen – Jeg hadde nok ikke hatt denne livsstilen hvis det ikke ga meg energi. Tekst: ASTRID FOLVIK

folvik@studvest.no

dishington@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON

Edel Sirèn Lynge (22) fra Haugesund er en student med mer positivitet og energi enn de fleste. Lynge går førsteåret på profesjonsstudiet i musikkterapi ved Universitetet i Bergen og har

hatt musikk som en lidenskap gjennom hele livet. Hun driver ikke bare med musikk i utdannelsen og som en hobby, men også som tre inntektskilder – sammen med fire andre jobber. – Jeg er glad i alt jeg gjør. Og det er derfor jeg gjør det. Det er der energien og motivasjonen kommer fra, forteller hun. Tirsdag kveld legger ikke Lynge seg til å sove før langt utpå natten. Fra 21 til 03 spiller hun saksofon på Skau bar ved

bryggen. Musikk har alltid vært en stor del av livet til Lynge, og en dag drømmer hun om å leve av å lage egen musikk. På baren har hun nylig fått seg arbeidskontrakt som musiker, og saksofonspillingen faller inn som en liten del av den totale inntekten hun har i løpet av en måned. – Alt med musikk vekker nysgjerrigheten min. Jeg kommer meg liksom ikke unna. Derfor er det så fint når jeg også kan drive med musikk som deltids-

jobb, forteller Lynge med et smil. I tillegg til masterprogrammet i musikkterapi er Lynge sang- og pianolærer for barn og voksne. – Det er så kjekt å hjelpe folk til å nå målene sine. Dette er også en stor del av studiet, i tillegg til at du opparbeider deg musikalsk bredde. Det er som skapt for meg. Syv inntektskilder Motivasjonen til å jobbe stopper ikke med musikken for Lynge. Ved siden av musikkjobbene

har hun en rekke andre deltidsjobber: Lynge er ansatt på Rush trampolinepark og på Happy Donuts, hun er hårmodell og selger hudpleieapparater gjennom I nstagram. – Når folk klager over jobbene sine så tenker jeg at de må finne seg noe annet. Jobb er så sosialt, og du møter så mange hyggelige folk. Jeg hadde nok ikke hatt denne livsstilen hvis det ikke ga meg energi, forteller hun entusiastisk. Det er dog ikke alltid like

STUDVEST

20. oktober 2021

KULTUR

SKRIVER NED. Edel Sirèn Lynge skriver ned alt hun må gjøre i løpet av en dag for å holde oversikt.

lett for henne å få dagene til å gå rundt. Lynge bruker en planlegger hvor hun skriver ned alt hun skal gjøre i løpet av en dag, fra hvilken buss som skal tas til hva som skal spises til middag. – Den boka er hellig. Hvis planene mine endrer seg i siste liten eller en aktivitet drøyer ut, går det fort utover det andre jeg har planlagt den dagen. Noen dager teller jeg minutter. Timeplanen er tett, men Lynge trives godt i den travle hverdagen, selv om det innebærer prioriteringer. – Det beste med å ha det travelt er at jeg alltid har noe å gjøre, men det verste er når jeg må si nei til ting. Da kan jeg få

dårlig samvittighet. Lynge forteller at hun ikke er så glad i å være alene, og at hun gjerne kan ha flere store aktiviteter i løpet av en dag hvor hun løper fra sted til sted. – Når jeg kommer hjem etter en lang dag, ser jeg litt på Netflix før jeg legger meg. Det er nok alenetid for meg. Sjekklister og spontanitet – Det verste er å utsette ting, for du må gjøre det til slutt uansett. Når jeg er ferdig kan jeg krysse oppgaven av sjekklista, som er så tilfredsstillende, forteller hun. Når dagene til Lynge går i ett, er det viktig å holde seg til planen. Hun påpeker likevel at

det er viktig å være fleksibel og spontan. – Jeg har ikke god døgnrytme, det har jeg ikke muligheten til. Jeg er et B-pluss menneske av natur. Jeg snur døgnet med en gang jeg får sjansen, og med en gang kalenderen min er blank liker jeg å være rask på ballen for å finne på noe gøy, forteller hun. Lynge forteller at hun holder seg energisk i en travel hverdag fordi hun mener at det finnes noe positivt ved enhver situasjon. – Ting går ikke alltid etter planen, men hvis man leter etter noe fint, finner man det som oftest. Da får man glede ut av de fleste arbeidsoppgaver.

DELTIDSJOBB. Edel Sirèn Lynge er ansatt på Happy Donuts som én av flere inntektskilder.

20. oktober 2021

STUDVEST

KULTUR

Bruker 67 millioner kroner på oppussing av Nygårdsparken

OPPUSSING. Nedre del av Nygårdsparken holdes stengt i et år for oppussing.

Nygårdsparken blir godt brukt av studenter i Bergen. Nå blir den nedre delen stengt for oppussing frem til august 2022. Tekst: ERIK STOLPESTAD

kulturredaktor@studvest.no

aurora@studvest.no

Foto: AURORA ÅSHEIM

Etter en omfattende rehabiliteringsprosess sto øvre del av Nygårdsparken ferdig for gjenåpning i september 2017. Nå står den nedre del av parken for tur. Et større område rundt fontenen er sperret av med gjerder, og flere gravemaskiner er i gang med arbeidet. Prosjektleder Signe Wie i Bymiljøetaten forteller om en omfattende prosess som nå er satt i gang. – Det meste av gress, stier, trapper og murer skal rehabiliteres. Dammen skal tømmes, og bunnmasser fjernes i vinter. Litt vond lukt i forbindelse med dette må man regne med, sier Wie. Byråd for klima, miljø og byutvikling, Thor Haakon Bakke, forteller at prosessen for å rehabilitere den nedre delen av par-

ken har pågått i noen år, mens selve investeringsbeslutningen skjedde i fjor høst. Prosjektleder Wie forteller at de har jobbet tett med byantikvaren i rehabiliteringsprosessen. – Mens den øvre del av parken er mer moderne, vil den engelske landskapsstilen beholdes i parkens nedre del, sier Wie. Godt brukt i fadderuken I årets fadderuke var det fortsatt strenge restriksjoner, så for mange av studentene ble løsningen å flytte festen til parken. Flere medier meldte om stor pågang, støy og store mengder søppel i nedre del av Nygårdsparken. Bakke sier det er fint at parken brukes, men at det i intensive perioder som fadderuken er viktig med en balanse. – Det er ikke rart at folk ønsker å være utendørs. På det politiske nivået ser vi at vi trenger flere gode uteområder som Nygårdsparken i byen. Det oppstår mange fine byrom å bruke nå, som for eksempel den kommende bystranden ved Store Lungegårdsvann, sier Bakke. Han trekker frem at perioder med intensiv bruk fører med seg økt slitasje på parken.

– Det kan bli problematisk med nylagt gress til neste år. Jeg tenker det er naturlig at kommunen og studentorganisasjoner har en tett dialog i forkant av neste års studiestart. Dette for å få gjennomført en god fadderuke og for å unngå slitasje på den nye parken, sier byråden. Planlegger offentlige toaletter Det planlegges også for offentlige toaletter i parken, som trolig skal settes opp i Gartnerboligen, men det vil ikke komme som en del av denne prosessen. – Med oppussingen av nedre del av Nygårdsparken har det alltid vært et ønske om å sette opp permanente offentlige toaletter. Hvis ikke Gartnerboligen er tilgjengelig til fadderuken neste sommer må man vurdere å sette opp midlertidige toaletter igjen, sier Bakke. – Nøyaktig plassering og utforming vil planlegges i tett samarbeid med byantikvaren, legger Wie til. Bedre muligheter for konserter Bakke forteller at dette er noe av det kjekkeste han holder på med, og tror parken kommer til å bli veldig fin. Samtidig presiserer byråden at det er viktig å

få til en balanse på intensiteten av bruken så man klarer å holde parken fin etter oppussingen. Wie legger til at med anlegging av bedre strøm, får man bedre muligheter for konserter og arrangementer i framtiden. Parken skal stå klar til bruk i løpet av august 2022. Byråden spør håpefullt om parken vil være klar til neste års fadderuke. – Det planlegges at det skal

bli ferdig i løpet av august, men det vil ikke bli helt ferdig til 1. august. Og så er det viktig å presisere at det alltid er fare for forsinkelser i slike prosjekter, svarer Wie. Hun forteller at kostnadene for renoveringen av nedre del av parken er på 67 millioner kroner totalt. Kostnadene tilknyttet bygging av de permanente toalettene i Gartnerboligen vil komme i tillegg.

FADDERUKE. Thor Haakon Bakke, ønsker dialog mellom studentorganisasjoner og kommunen i forkant av neste års fadderuke.

20. oktober 2021

Apropos.

BAKSNAKK

Ta deg frihet til å være flau Å ta et norsk sjøbad en solvarm julidag kan føles herlig. Akkurat slik kan det også kjennes å bli flau.

Ny kraftkabel fra Trøndelag til Bergen For disse bergensstudentene har ikke de høye strømprisene påvirket hverdagen. På grunn av en fin sommer, tomme reservoarer, kraftkabler, lite vind, gass, brexit, korona, måneformørkelse, glutenallergi og faens oldemor, er strømprisene skyhøye om dagen. Etter lange intervjuer med en rekke strømeksperter har Dustvests graveteam gitt opp å forstå hvorfor en dusj på morgenkvisten koster like mye som en togbillett over fjellet. Redaksjonen har derfor endret strategi, og sendt sine beste journalister for å snakke med et lite representativt utvalg av Bergens studenter for å høre hvordan de håndterer de høye prisene. Lager egen strøm I et kollektiv på høyden møter vi Kari Brilles Lange (25), Peter Luhr (24) og Skjalg E. Bra (27). De er alle masterstudenter ved anvendt matematikk på MatFnatt-fakultet ved UiB.

Lange forteller at de ikke har merket noe særlig til de høye prisene. Det har en enkel forklaring: – Vi er selvforsynt med egne kraftverk, sier Lange med en irriterende entusiasme. Kollektivet har produsert og lagret strøm med hjemmelagde solcellepanel og et vannkraftverk i takrenna. – På grunn av de høye strømprisene har vi gått drastisk til verks. Det har gjort at vi har lyktes med atomfusjon, og laget et lite atomkraftverk på Skjalg sitt soverom, forteller Luhr. Utleier fortviler På Nordnes kommer Dustvest til et lite hus som skiller seg ut fra mengden. I dette kollektivet har de allerede pyntet til jul med et stort lysshow. Her bor det tre studenter som heller ikke merker mye til

strømprisene. I deres leieavtale er nemlig strømmen inkludert i leien. – Husleien er lik uansett, så vi lever som konger her, sier studenten Rass Rasshølsen (24) som studerer samfunnsøkonomi ved UiB. Samtlige i kollektivet har solsenger som går kontinuerlig på rommene. Leiligheten oppvarmes utelukkende av tusenvis av sterke lyspærer og gamle julelenker, mens 17 lavalamper gir stua en merkelig atmosfære. – Hva med miljøet? – Det får så være, svarer Rasshølsen og tenner enda en lavalampe. I bakgrunnen lyder summingen av airconditionanlegget. Utleier Låne Haj er fortvilet. – Jeg valgte å inkludere strøm i leieprisen. Det blir min undergang, sier Haj.

Følg oss på studvest.no

Har lagt egen kraftkabel Lorns Bartesen, Willy Nikkersen og Petter Karsk fra Stjørdal har også klart seg greit. De har koblet sammen 420 skjøteledninger fra barndomshjemmet i Stjørdal til kollektivet på Kronstad. – Strømprisene nordover er langt billigere, så da valgte vi rett og slett å legge vår egen kraftkabel, sier Nikkersen med et selvgodt smil. De forteller at de måtte ut med en betydelig sum for å dekke hele avstanden til Bergen. Investeringen ble gjort med storstipendet. – Hvem har sagt at kraftkabler kun må gå til Europa, spør Karsk retorisk og mottar en tommel opp fra Bartesen. Dustvest har blitt informert om at både Luhr og Bra omkom kort tid etter intervjuet som følge av en mystisk kreftform.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Spanias statsminister lover å avskaffe prostitusjon. Faen, flybillettene til Spania er mye billigere enn til Thailand.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 915 63 657 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Jan Martin Wåge Illustratører Ingvild Hauglid Gjertine Måseide Gjernes Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Hk Røynestad Ylva Lilledal

English section Veerle Cannemeijer Ysée Demenus Kira Guehring Fotojournalister Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Bendik Reed Årvik Lone Sivertsen Devik Marie Børmer Magnus Hofbauer Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Cecilie Austvik Astri Lovett Hageberg Astrid Bårdstu Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Jonas Ørbeck Sire Ada Ipek Lunde

Nyhetsjournalister Vilde Alstad Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Jenny Skrogstad Cecilie W. Disch Olsrød Tina Totland Jenssen Fay Arentz-Hansen Selma Leinebø-Ekre Willem Leendertse Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Khrone

Faen, du forsov deg gjennom hele eksamenen i dag. Denne flausen er verre enn skammen du led forrige måned. Da innså du at daten du befant deg på, med en du lenge hadde surret rundt betatt av, ikke var en date likevel. Uutholdelig. Kanskje er det vanlig å anse flause som akkurat det. Som erfaren flausemaker vet jeg derimot noe annet: Flause er den fineste følelsen du kan kjenne. Nyt den. Flause er friskt og herlig, på samme måte som norske sjøbad om sommeren. Når navlen treffer iskaldt sjøvann er det litt herlig og ubekvemt. Løfter du blikket fra ubehaget ser du at det egentlig er en del av en større, finere situasjon. Omkring deg lyder det av trær som rasler og fuglekvitter. Det er blå himmel, varmende svaberg og duft av sjø og strandnelliker. Du har fri. Etterpå venter kaffe, vafler eller chips. Du kjenner din unge kropp bevege seg. Vannet blir varmere. Når flause inntreffer kan det også kjennes friskt, eller litt ukomfortabelt. Med tiden føles flausen bedre. Løfter du uansett blikket, ser du som regel at flausen er en liten del av en ganske fin, større situasjon. For idet flause inntreffer er du typisk ute i verden blant folk, mens du prøver på noe hyggelig. Du er i bevegelse, og erfarer veien mot et liv hvor du er mer ydmyk, grasiøs og klok av skade. På veien dit er flauser sjarmerende og vakre gjenstander å samle på, for de kan være kilder til mye humor og glede. Ta skammen over å forsove seg gjennom eksamen. Løfter du blikket fra flausen, ser du at du driver og utdanner deg. Du forsøker å bli smartere, og å danne et liv du ønsker. Du er vanligvis omgitt av en nydelig gruppe drømmende og uavgjorte mennesker, nemlig studenter. Eksamen kan du nok ta igjen. Neste gang glemmer du neppe alarmen. Nå kan du flire litt av deg selv. Å bli flau er den beste følelsen. Forresten tror jeg du kan bli en kløpper i nesten hva som helst, om du tar deg friheten til å potensielt bli flau i prosessen mot det. Det er hvertfall gjennom flause jeg har blitt perfekt. Illustrasjon: ELVA A. SÆVARSDÓTTIR

STUDVEST

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Climate change, the ocean and its people – OSB Conference 2021. The third Ocean Sustainability Bergen Conference takes place Thursday, 21. October 1:00-3.45. The conference is digital and is now open for registration.

The 2021 OSB Conference Bergen focuses on the state of the ocean. The health of the ocean and human health are interconnected.

Anthropogenic activities and their consequences impact, sometimes irreversibly, the ocean which in turn affects the health and well-being of the humans who depend on it. This delicate cycle is challenged ever more with the growing threat of climate change, and we are now in a race against ourselves to adapt to an unprecedented future.