Studvest nr. 9 2023

APROPOS SIDE 24:

Du trodde kanskje din fadderuke var klein?

LEDER SIDE 2: Byrådet har ikke taklet boligkrisen

Snus selges i nesten alle Sammenkantinene – Svært uheldig, sier tannlege ved UiB. SIDE 8

KAMPEN OM STUDIEBYEN

SEXSPALTEN

Krasjkurs i kjønnssykdommer:

Hvor ofte og når skal du egentlig teste deg? SIDE 21

KULTUR

BSI har sprengt kapasitet – ønsker likevel ikke flere aktører

SIDE 10-11

GJØRMERAVE PÅ KOENGEN

GRATIS AVIS • Onsdag 30.08 • Nr. 09, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

NYHET

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no

Telefon: 474 45 155

DAGLIG LEDER / ANNONSER

Morten Stene daglig.leder@studvest.no

Telefon: 924 95 858

NYHETSREDAKTØR

Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Magnus Laundal kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 917 45 058

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

Iben Jorde fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 980 18 509

GRAFISK UTFORMING

Sofie Jacobsen

Stella Sofie Dahle

NYHETSJOURNALISTER

Vilde Alstad

Karina Hong Albertsen

Marie Hansen

Erle Musum Lyng

Sigurd Huseby

Ingrid Lund Hovden

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer

Mads Haram Halvorsen

Lene Schumacher

Inger Blom Huus

Emilie Håberg

Frida Måseidvåg

FOTOJOURNALISTER

Emily AuroraDishington Åsheim

Tekla Vollen

Maiwenn Knapskog

Lise Hansegård Brustad

ILLUSTRATØRER

Tilde Torkildsen

Malene Næss

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle

Patrycja Maria Pankau

Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLERE

Snorre Alvsvåg

Emilie Tryggan

Preben Andersen

Aleksander Amadeusz Glowacki

Erlend Hollen Aasen

August Langfeldt

Thomas Skjerdal Åshild Løvstakken

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

LEDER

Byrådet har ikke taklet boligkrisen

Studentene trenger handlekraft i møte med studentboligkrisen i Bergen.

Det drar seg mot kommune- og fylkestingsvalg, og lokalpolitikerne i Bergen kjemper om din stemme frem mot valgdagen 11. september.

Organisering av helsetjenestene, utepils på Torgallmenningen og antall parkeringsplasser i sentrum seiler opp som populære saker. Dessuten nevner flere av partienes valgprogrammer studentboliger, og viktigheten av å bygge flere.

I denne utgaven av Studvest kan vi dessuten lese at byrådslederkandidatene til Høyre og Arbeiderpartiet begge mener bygging av studentboliger haster.

Det er få saker som har like høy politisk konsensus i kranglebyen Bergen, som økt satsing på studentboliger. Men hvem har gjennomføringsevnen?

Hos Sammen stod 2917 bergens studenter i boligkø ved starten av dette semesteret, og dekningsgraden i byen er på snaue 12,8 prosent. Sammen henger altså ikke med i utviklingen, og det er det flere grunner til.

Studvest skrev denne våren om at kommunen ønsker å selge eiendommene i Neumanns gate 1 og Lotheveien til Sammen, og at det både har vært vurdert å bygge studentboliger i Øygarden og flytende studentboliger utenfor Dokken. De to førstnevnte har foreløpig kun fått en intensjonserklæring om salg fra politikerne, Straume-prosjektet er dødt fra

Sammens side og Dokken-prosjektet forblir sannsynligvis et luftslott.

Dessuten kom den skuffende tildelingen av studentboliger i mars. Oslo fikk 546 nye boliger, Bergen kun 78. 66 av disse bygges på Hatleberg ved NHH, men dette prosjektet møtte straks hindre i form av problemer med støyregulering.

Fjær i hatten til byråd Ingrid Nergård Fjeldstad, som har vist at det er mulig å overstyre byråkratiske fartshumper, som da Hatleberg likevel fikk godkjenning, og nå er i gang med den planlagte byggingen.

Men selv om styreleder i Sammen, Amalie Lunde, var fornøyd med kommunens behandlingstid av Hatlebergprosjektet, uttalte hun til Studvest at «vi har jo møtt veldig mye motstand de siste årene.» Behandlingsprosessen hos plan- og bygningsetaten er treg, og manglende dispensasjoner er stein i skoen for Sammen.

Det passer dårlig nå som private leieboliger, som fire av fem studenter i Bergen må ty til, stadig stiger i pris. I kombinasjon med ellers økte levekostnader, blir behovet for offentlige studentboliger større for hver dag som går.

Og det private leiemarkedet er selvfølgelig et nødvendig supplement til samskipnadens boliger, og en er avhengig av at det offentlige og private tar hver sin del av børen – spesielt når Sammens prosjekter går tregt, eller er fraværende.

Samtidig kan ikke studentene nødvendigvis kreve å få i pose og sekk, men heller ta til takke med mer sentrumsfjerne studentboliger enn det som er ønskelig.

Derfor er det viktig at du som stemmer i Bergen ved høstens valg holder dine folkevalgte ansvarlig. To Arbeiderpartiledete byråd har ikke taklet studentboligkrisen i Bergen – siden 2015 har dekningsgraden stått på stedet hvil.

Målet fra kommunens sidevar tidligere å nå 30 prosent dekningsgrad i Bergen i 2025 – dette er senere blitt utsatt til 2030.

Det påtroppende byrådet, uavhengig av farge, må gjøre alvor av gjentatte lovnader om nye studentboliger.

For vi trenger handlekraft.

Og mest av alt trenger vi rimelig tak over hodet i en økonomisk presset livsfase.

NESTLEDER

Den spanske fotballpresidenten Luis Rubiales havnet i hardt vær etter å ha gitt vekk en smask på truten. Som reaksjon på kritikken har presidentens mor gått ut i sultestreik og uttalt at hun ikke har noe imot å dø for rettferdigheten.

Endelig en sak som setter kvinnens stemme på dagsorden.

UKENS UKENS SITAT

– I starten så tenkte jeg «ah, så forferdelig stinn og krampeaktig i magen» for jeg hadde hevet nedpå en dobbel espresso for mye før start. Det betalte seg litt i form av negative konsekvenser.

Det sa Narve Gilje Nordås, Norges nye friidrettsstjerne, etter bronseløpet i VM var et faktum. Men det spørs om det egentlig er oppfølgingsspørsmålet fra Dagbladets reporter som er ukens faktiske sitat: «Så mye espresso at du holdt på å bæsje på deg?».

– Hvis de googler blir det straff. Ministeren var invitert til å være quizmaster i Alta denne uken. Beskjeden om at juks er forbudt var klar og tydelig – og motstanden mot googling er forståelig.

Men på generelt grunnlag kan googling av for eksempel fugleinfluensa og andre virus anbefales.

Nei, studietida er ikke den beste i livet

Alt er ikke så rosenrødt som det høres ut.

Når voksne snakker om studietida, er det alltid med lovord om hvor feiende flott livet var. Alle lengter tilbake til det som tilsynelatende var glansdagene på 90- og 2000-tallet. Rune Bakervik, byrådsleder i Bergen, er et godt eksempel på dette. I denne utgaven av Studvest kan du lese hvor mye han elsket sin tid som student.

«Når jeg ser tilbake, var studentlivet utvilsomt den beste tiden i livet. Det er en tid der du kan være totalt positivt egoistisk på mange måter. Du får dyrke deg selv, dine talenter og det du liker.» Noe lignende har sikkert foreldrene dine sagt også.

Jeg er vokst opp med foreldre som har store deler av sin vennegjeng fra studietida. Hjemmefra har jeg fått beskjed om at årene som student er formgivende, og at det «handler om å nyte dem mest mulig». Når lista er lagt såpass høyt, blir også fallhøyden stor.

Jeg er glad på «Bakeren», mamma og pappa sine vegne, men litt frustrert på mine egne. Slike lovord legger store føringer og forventninger for det som bare var en stakkars videregåendeelev

på 19 år som ville sette i gang med «sitt livs beste tid».

Spoiler alert: Studietida består i stor grad av dårlig samvittighet over ikke å ha lest mer, eksamensnerver, kleine første-møter og et evig mas om å spare penger. De som studerte på 90-tallet, som nå er på mine foreldres alder, hadde et studielån på 1,58 G i 1994. G betyr grunnbeløpet i folketrygden, som justeres hvert år.

Studiestøtten i 2023/2024 er tilsvarende 1,16 G.

Det betyr at vi har mindre kjøpekraft nå enn på 90-tallet. En nedgang på nærmere 27 prosent, faktisk.

Og det er mulig at foreldregenerasjonen faktisk hadde en studietid preget av lave skuldre og en tid «der du kan dyrke deg selv og dine talenter».

For dagens studenter handler det derimot om å holde hodet over vann. En skal jobbe om sommeren eller i ukedagene, studere på dagtid, lese på kveldstid, og helst ha noen frivillige verv man kan sjonglere i helgene.

Urovekkende tall fra den ferske tilleggsrapporten fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at en stor del av studentmassen faktisk ikke har det særlig bra. Det kommer fram at 12,3 prosent av studentmassen har, eller har hatt, en rusbrukslidelse det siste året. Det betyr at rundt hver hemde student sliter med rus.

Mulig man skal glede seg til studietida, men denne gruppa har ikke the time of their lives.

Ved norske universiteter og høyskoler beregnes det at man må bruke mellom 25 og 30 timer per studiepoeng. Det betyr at 60 studiepoeng krever en arbeidsmengde på mellom 1500 og 1800 timer i året.

Og til forskjell fra i arbeidslivet skal verdien av disse timene summeres opp i én bokstav fra A-F.

Det er ganske stress.

Samtidig er ikke livene våre forferdelige. Når vi en dag sitter rundt middagsbordet med egne barn, er det ikke usannsynlig at vi knegger og sier det samme som mamma og pappa gjør nå.

ILLUSTRASJON: Malene Næss

Vi kan tross alt dra ut og stå på ski på dagtid når det kommer snø, og vi kan ta en langhelg hjemme om det røyner på.

Den friheten er verdt mye.

Fortida har en tendens til å forskjønnes. Det er for eksempel ikke de stressende timene under eksamen som huskes når vi tenker tilbake på videregående.

På samme måte håper jeg ikke det er dårlig samvittighet over ikke å ha lest mer, eksamensnerver, kleine første-møter og et evig mas om å spare penger jeg tar med meg fra studiehverdagen.

Om noen spør meg om hva jeg synes om studietida om 30 år, svarer jeg sikkert at det var mitt livs beste tid, jeg også.

Magnus Laundal Tekst

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

Christine Meyer fikk tvillinger mens hun var student: – En stor overraskelse

– Hva er det beste med å være professor?

– Jeg elsker å undervise. Jeg elsker å være på NHH hvor det er så mange unge, engasjerte studenter i gangene. Hvis jeg får byrådslederjobben er det studentene jeg vil savne aller mest. I de andre jobbene jeg har hatt som leder av Konkurransetilsynet, SSB, som statssekretær eller byråd har en ikke tid til å sette seg ned og tenke en hel tanke, for det skjer en million forskjellige ting som en må ta stilling til. Som professor får jeg senket pulsen og konsentrert meg om studentene og tilfredsstilt min nysgjerrighet i forskning.

– Men det er jo sikkert fine folk i gangene på rådhuset også?

– Ja, mange fine folk, men ikke så unge.

– Hva merkes hvis du får makta etter valget i høst?

– Jeg håper og tror at studentene i Bergen vil få merke at Høyre brenner for og prioriterer studenter. En av de viktigste sakene er å få fart på byggingen av studentboliger. Så vil jeg gjerne at studentene skal få øynene opp for alle de spennende jobbene som finnes i Bergen både i og etter studietiden. Mange Oslo-baserte selskaper er gode på å komme til Bergen og profilere seg, men jeg vil jobbe for at næringslivet og de offentlige virksomhetene i Bergen også viser seg frem for studentene. Jeg har selv tre barn, to som flyttet til Oslo og én til Australia, så jeg har vel ikke akkurat lykkes på min egen hjemmebane.

– Så du må ta igjen med alle andre hvis du blir byrådsleder?

– He he, jeg får jo bare krysse fingrene for at jeg lykkes bedre som byrådsleder enn som mor akkurat på dette punktet.

– Er politikken din preget på noen måte av at du har vært mye rundt studenter?

– Ja, det vil jeg si. Den er preget av optimisme, der er jeg nok en typisk NHH-er,

Byrådslederduellen

i at jeg tror at alt går hvis man vil det nok og jobber for det.

– Hvordan var tiden som student?

– Åh, det var en fantastisk tid. Jeg burde sikkert utnyttet muligheten til å studere i en annen by, men det var dette med Bergen da, og NHH. Jeg visste helt fra jeg gikk i førsteklasse på videregående at jeg ville til NHH og studere økonomi, så jeg må vel kunne si at jeg var rimelig målrettet, og jeg har aldri angret på det valget.

– Hva drev du med ved siden av studiene?

– Jeg var med i direksjonsmusikken og spilte trombone. Vi holdt til i Kjelleren på NHH, opptrådte på diverse arrangement, dro på turné i hele landet og hadde det mye gøy. Det var veldig fint å ha et kreativt utløp ved siden av studier som appellerer mer til de analytiske ferdighetene. Og de siste årene fikk jeg tvillinger, som var en stor overraskelse.

Jeg skulle bare ha ett barn, og så kom det plutselig to, og jeg fikk ikke vite dette før det første barnet var kommet ut. Å få to barn i fanget formet karrieren min videre. Det var på en måte fint, for da ble det ikke et valg om jeg ville ha karriere eller barn, jeg måtte finne en jobb hvor jeg kunne kombinere begge deler. Jeg fikk en stilling som forskningsassistent på forskningsstiftelsen på NHH, SNF. Heldigvis hadde jeg en professor som sjef som oppmuntret meg til å studere videre ved siden av jobben, så da begynte jeg å legge en plan for løpet som skulle bli doktorgrad.

– Hva er den største forskjell på deg som student og nå?

– Jeg er forhåpentligvis litt klokere. Og på den tiden var jeg kanskje enda litt mer naiv.

– Enda litt mer?

– Ja, jeg er fortsatt naiv og godtroende. Jeg tror det beste om folk til det motsatte er bevist.

– Hvis vi tar vekk Høyre-Christine og Professor-Christine, hvem er du når mikrofonen er vekk og skrivebordslampa på professorkontoret er skrudd av?

– Da er jeg fortsatt blid og glad og en ukuelig optimist. Men etter en lang dag, og særlig nå i valgkampen, kan det også være godt med litt alenetid. Jeg liker å gå tur med hunden min med lydbok på øret og synge for meg selv. Det er fin terapi for å få tankene over på andre ting.

– Du har ganske lik sosiolekt som andre kjente Høyre-damer, er det flere enn meg som har kommentert at dere snakker likt?

– Nei, det har jeg aldri hørt! Men det skal jo sies at vi alle snakker bergensk med stor entusiasme. Jeg prøvde forresten å snakke «gatebergensk» oppveksten og si «eg» og «ikkje» istedenfor «jeg» og «ikke». Det ble bare knoting og satt seg helt fast, så det prosjektet ga jeg opp.

– Har du et råd du ville gitt deg selv som student?

– Ta studiene seriøst, men ikke for seriøst. Og gjør noe mer enn bare å studere. Det å kaste seg inn i utenomfaglige aktiviteter gjør at du blir kjent med flere og at du får utfolde andre sider av deg selv. Og studietiden får du bare én gang.

– For dem som skal stemme i Bergen for første gang, hvordan vil du råde dem til å gå fram i å finne ut hvem de skal stemme på?

– Det kan være lurt å teste ut diverse valgomater, men de er jo veldig rettet mot lokale forhold og hvis en er mer opptatt av studentpolitikk, bør en lese partiprogrammene og se hva som faktisk er blitt gjort.

HVEM BLIR BYRÅDSLEDER? Enten er det NHH-professor Christine fullført hoveddfag i sosiologi, som får sitte i byrådslederstolen etter høstens

«STUDENTBERGENS YTTERPUNKTER»

– Dere er konkurrenter til byrådslederjobben og representerer samtidig ytterpunkter når det kommer til studentbergen. En er NHH-professor og en har et nesten fullført hovedfag i sosiologi. Hva tenker dere om det?

Meyer: – Ja, vi er nok litt motpoler. Jeg har jo valgt å være en slags evig student gjennom å bli forsker og professor.

Bakervik: – Det er veldig fint. Det viser at det å kunne delta i demokrati og politikk kan alle, uansett bakgrunn og hvem man er. Det er det beste med Norge i demokratiet vårt. Her kan alle hive seg med uansett hvem man er, og hvor man er fra. Og det ser vi. Det blir stadig startet nye partier fordi man føler at de etablerte partiene ikke er rett.

Byrådslederduellen

Vilde Alstad (tekst) alstad@studvest.no

– Hva er det beste med å være byrådsleder?

– Å være veldig hands on på veldig mye av det som angår bergenserne og få lov til å lede et sånt team av dyktige politikere. Men ikke minst fagfolk og administrasjon. Det er et privilegium.

– Hva er det vanskeligste med å være byrådsleder?

– Det vanskeligste er alle de enkeltsakene som du kommer borti, spesielt de tingene vi oppdaget med barnevernet, fordi det handler om en gruppe bergensere som er så sårbare. Det har vært ganske krevende.

– Hva gjør Bergen til verdens beste by?

– Det er utvilsomt bergenserne. Han sier hei til en dame med branndrakt.

– Hva har Brann å si for byen?

– Brann er på mange måter temperaturmåleren når det går bra med byen. Går det bra med brann, så går det bra med Bergen. Folk smiler, og er glade. Det er helt klart veldig viktig for den bergenske sjelen. Det er vår fremste sportsklubb, vårt fremste fotballag, og er utrolig viktig for byen.

– Hvem var du som student?

LOKALVALGET I BERGEN

• Bergen styres etter byparlamentarisme-modellen. En slags byregjering ledes av en byrådsleder – den øverste politiske lederen i byen.

• I dagens byråd sitter Arbeiderpartiet og Venstre, med Rune Bakervik (Ap) som byrådsleder.

• Høyres byrådslederkandidat er Christine Meyer, som så langt har ligget godt an på malingene. Rett før sommeren klokket de inn 38,7 prosent på en måling fra Bergens Tidende.

• BTs siste måling fra 24. august viser ikke flertall til noen av de to blokkene.

– Når jeg ser tilbake, var studentlivet utvilsomt den beste tiden i livet. Det er en tid der du kan være totalt positivt egoistisk på mange måter. Du får dyrke deg selv, dine talenter og det du liker. Det er ikke en ubekymret tilværelse, du har både eksamen og økonomi og alt det. Men det å kunne gå flere år og bare studere, det er helt fantastisk.

– Hva drev du med som student?

– Jeg hadde mange forskjellige jobber, og ellers var det å henge med venner, være på Hulen og Kvarteret, og ikke minst, dyrke Brann. Jeg fikk noen likesinnede studievenner. De var veldig opptatt av Brann og da ble det mye Brann-prat. Nei, når jeg tenker på studiene, så er det mye Brann. Vi dro mye på bortekamper og flere av oss investerte i Brann-aksjer.

– Hvordan har det gått?

– Det er den dummeste investeringen jeg har gjort. Jeg betaler sikkert på den ennå, i form av studielånet. Tragikomisk.

– Hva er størst forskjell på deg nå og deg som student? Bortsett fra aksjer i Brann.

– Det er nok en ganske stor forskjell. Nå har jeg fått den erfaringen som man kan relatere til teori på universitetet. Så jeg hadde nok fått like mye ut av å studere i dag som da. Samtidig er jeg nok litt mer strukturert og disiplinert i dag.

– Hvordan syns du det er å være politiker i Bergen? Det er jo en by med mange meninger.

– Jeg elsker det. Det må være dørgende kjedelig å være politiker i Kongsvinger for eksempel. Her er det tydelig melding og klare beskjeder. Ros når du fortjener det, og ris når du fortjener det, og av og til når du ikke fortjener det. Men bergensere går med følelsene utenpå genseren. Så jeg synes det er utrolig kjekt.

– Hva skjer hvis du får fortsette i jobben din til høsten?

– Bergen fortsetter den gode utviklingen vi er inne i, med å sørge for at det er små økonomiske forskjeller mellom folk som bor i Bergen. I tillegg bygger vi den gode, trivelige grønne byen.

– Hvem er du når du ikke er Ap-Rune?

– Da er jeg pappa-Rune. Å være med datteren min og familien er det viktigste jeg gjør, men også n oe av det som gir meg mest næring og energi til å takle krevende dager som vi alle har.

– For dem som skal stemme for første gang i Bergen, hva vil du gi dem som råd?

– Hvis man ikke har bestemt seg ville jeg satt meg ned og sett på hva partiene vil for Bergen. Finne seg en stille stund og ta et utgangspunkt før man begynner å lese, hva er viktig for meg.

– Hva er ditt forhold til studenter som politiker?

– Jeg mener oppriktig at uten studenter så dør Bergen. Vi er avhengige av å være en attraktiv studentby. Som byrådsleder prøver jeg å stille opp for studentene når de ber om det, men også invitere til kontaktmøter og bli godt kjent med dem. Jeg opplever at jeg har et godt forhold til studentene. Også er studentene sikkert ikke alltid fornøyd med Bergen, sånn skal det heller ikke være. Men jeg tror vi er på et veldig godt sted og har et godt spor. Vi må klare oss sammen og løse blant annet studentboliger, som brenner mest nå.

– Christine Meyer kategoriserte «eg» og «ikkje» som gatebergensk. Hva tenker du om det?

– For meg er det helt naturlig å snakke sånn, for jeg er fra gaten. Det er det jeg mener er ekte bergensk da. For meg føles det helt feil å si «ikke» og «meg».

– Har du noen generelle gode tips til studenter?

– Prøv å nyt dagene, bruk tid på venner og senk skuldrene litt. Jeg trodde jeg var guds gave til sosiologien, men jeg gjorde aldri ferdig hovedfagsoppgaven. Det er ikke alt som blir som planlagt, men det kan gå bra med deg for det.

– Hvorfor fullførte du den ikke?

– Livet skjedde, for mye jobb med verv og arbeid.

christine Meyer eller sittende byrådsleder Rune Bakervik, med et nesten høstens lokalvalg.

– Det må være dørgende kjedelig å være ordfører i Kongsvinger

Disse studentene stiller til valg til

Studvest presenterer en oversikt over hvilke studenter som er blant de 30 øverste kandidatene på høstens valglister. Vi har også spurt de øverste studentkandidatene på hver liste om hvorfor de stiller til valg, og hvilke politiske saker de er opptatt av.

Sondre Torvanger Hillestad (Høyre)

– Jeg stiller til valg for Høyre fordi det er et parti med stor tro på enkeltmennesket. Det er viktig for meg at alle skal få friheten og mulighetene til å få til noe, enten det er å ta seg en god utdanning, starte en ny bedrift eller engasjere seg frivillig i lokalmiljøet. Samtidig har Høyre en god balanse mellom å ha tydelige prinsipper, og en pragmatisk holdning til hvordan man får gjennomført politikk i den virkelige verden.

5: Sondre Torvanger Hillestad, NHH

20: Johannes Banggren, UiB

23: Anne Aurora Ekely, UiB

Ole-Ansger Nepomuk Martini (Venstre)

– Jeg stiller til valg for Venstre fordi jeg ønsker et friere, grønnere og mer levende Bergen. Vi må gjøre det enklere for folk å møtes og bruke byen vår. Puben må få uteservering, biblioteket bør være døgnåpent og parkene våre skal være større og mer tilgjengelige. Jeg brenner for klimakutt, vern av natur, at Bybanen skal bygges til flere bydeler, flere studentboliger og en bedre rusomsorg.

3: Ole-Ansger Nepomuk Martini, UiB

6: Amalie Lovise Fuglum, Nord universitet

14: Thea Moen Flølo, UiB

16: Gard Aasmund Skulstad Johanson, UiB (stipendiat)

Ester Mjøs Enes (Kristelig Folkeparti)

– Jeg stiller til valg for KrF for å politisk kunne bidra til å hindre utenforskap både gjennom forebyggende arbeid og konkrete tiltak – for alle aldre. I tillegg har KrF en klimapolitikk jeg er stolt av og unner fremtiden at blir realisert!

8: Ester Mjøs Enes, UiB

22: Daniel Døskeland Aarvik, Alta fhs

Sunniva Andresdotter Vik (Rødt)

– Jeg stiller til valg for Rødt fordi forskjells-Bergen ikke er mitt Bergen. Jeg vil gjøre Bergen til en bedre by for alle, særlig de som sliter økonomisk. Rødt Bergen skal jobbe for: å bygge flere studentboliger, åpne egen helsestasjon for studenter på Høyden og styrke aktivitetsog fritidstilbudene til studentene i byen vår.

4: Sunniva Andresdotter Vik, UiB

12: Silje Paulsen, UiB

18: Sara Helene Lund-Tønnesen, UiB

Johanna Fond (Arbeiderpartiet)

– Jeg stiller til valg for Arbeiderpartiet fordi vi vil dra byen vår i en mer rettferdig og grønnere retning. I tillegg mener jeg det er for få unge i bystyret. Vi spiller en viktig rolle for demokratiet fordi vi lever tett på de utfordringene vi unge har, og disse perspektivene trenger også Bergen. For meg er det viktig å prioritere oss studenter.

10: Johanna Kästel Sandal Fond, UiB

13: Sebastian Hauan Stenberg, UiB

18: Jeron Joseph, UiB

Mads Valencia Osen (Konservativt) Jeg stiller til valg for Konservativt for jeg tror det er mange som enda besitter «common sense», men de går veldig stille i gangene i frykt for å bli hetset og kansellert. Jeg vil beskytte barn fra påvirkning av redikal kjønnsidelogi ved å si klart nei til «Rosa kompetanse» i barnehager og skoler.

2: Mads Valencia Olsen, NLA Høgskolen

10: Vera Valencia Osen, HVL

Erle Musum Lyng (tekst) lyng@studvest.no

FOTO: Fredrik Mohn

FOTO: Henrik Madsen

FOTO: Mona Lindseth/Venstre

FOTO: Thomas Aarheim Nilsen

FOTO: KrF

FOTO: Katrine Sunde

bystyret i Bergen

«Studenter» i bergenske partiprogram

Andrea Nesvik Voss (Miljøpartiet De Grønne)

– Som alle andre, stiller også jeg til valg fordi jeg ønsker å være med å gjøre Bergen til et enda bedre sted å bo. Skal både Bergen og samfunnet vårt bli bedre trenger vi å anerkjenne klimautfordringene og faktisk iverksette tiltak. MDG har løsningene og er tydelige på sine prioriteringer. Jeg vil ha et samfunn hvor det skal være enkelt og alltid billigst å velge det klimavennlige alternativet.

5: Andrea Nesvik Voss, UiB

8: Oscar dos Santos Kvalsvik, UiB

11: Pauline Tomren, HVL

13: Knut-Johan Farestveit, UiB

21: Hassan Bile Mohamed, Høyskolen Kristiania

27: Maria Thomassen, UiB

Martin Virkesdal Jonsterhaug (Fremskrittspartiet)

– Jeg stiller til valg for FrP fordi Bergen trenger politikere som er løsningsorienterte og evner å få politiske gjennomslag. FrP er det partiet som tar folks utfordringer på alvor og forsøker å løse dem. Den viktigste politiske saken for meg nå er å sikre folks trygghet i usikre tider. Jeg er dypt bekymret for fastlegekrisen vi står overfor.

3: Martin Jonsterhaug, HVL

4: Martine Jordana Baarholm, UiB

16: Daniel Kendel, UiB

Partiprogrammene er måten partiene selv ønsker at velgerne skal bli kjent med politikken på. Hvor mange ganger bergenspartiene trekker frem studenter, er det stor variasjon i.

11. september er det lokalvalg i Bergen og i resten av landet. I den anledning har Studvest sjekket hvor stort fokus det er på studentene i de ulike partiprogrammene i Bergen.

Kulturliv, studentboliger og den grønne omstillingen er noen av sakene som påvirker studentbergen og som bergenspartiene tar opp i sine partiprogram. Likevel er det varierende hvor mye partiene har valgt å inkludere politiske mål som spesifikt angår studenter. Studvest valgte derfor å skjekke ut hvor mange ganger ordet «student» har blitt nevnt i programmene til de partiene som også er innvalgt på Stortinget.

Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre brukte ordet henholdsvis 16, 17, 21 og 22 ganger. Til sammenlikning brukte Senterpartiet, MDG og FrP «studenter» 3, 6 og 13 ganger.

Ap har valgt å inkludere et eget avsnitt med tittelen «Studentbyen Bergen», og Høyre setter fokus på studenten gjennom avsnittet kalt «Norges beste studieby», der de blant annet tar opp viktigheten av studentboliger.

Prioriterer eldreomsorg

KrF nevner studentene minst Likevel er det et annet parti som har brukt «student» enda mindre enn det Sp har, nemlig KrF. I deres partiprogram brukes ordet ved én anledning: «Krf skal legge til rette for at legestudenter kan jobbe på sykehjem med lønn tilsvarende deres reelle kompetanse og arbeidsoppgaver».

Tredjekandidat for KrF Bergen, Per-Erik Gåskjenn, forklarer at KrF har valgt å ha mindre fokus på studentene, fordi kommunen ikke har bestemmelsesrett over universiteter og høyskoler, siden dette skjer på et nasjonalt nivå. Han legger til at KrF har mye god studentpolitikk i sitt nasjonale program.

Han trekker derimot fram at kommunen har et stort ansvar når det kommer til eldreomsorg.

– Det er et sterkt behov for kompetent arbeidskraft i eldreomsorgen, og legestudenter blir derfor en viktig ressurs. Tredjekandidaten legger også til at det er viktig for Bergens utvikling at det finnes god forskning og gode utdanningsmuligheter for at byen skal kunne utvikle seg i en positiv retning.

Rødt vinner testen

Testforsøkets «vinner» ble Rødt, som nevnte studenter hele 27 ganger. I deres partiprogram kan man finne et eget avsnitt kalt «Studentpolitikk», som blant annet handler om studentboliger, stipend og studenters tilgang på helsetjenester.

Marte Stadheim Teigen, 3. kandidat for Rødt Bergen, forteller at det er viktig at studenter har et trygt sted å bo for å kunne trives i byen.

Hlin-Såga Kyrkjeøy (Sosialistisk Venstreparti)

– Jeg stiller til valg for Bergen SV fordi jeg tror Bergen kan bli en rettferdig by. Forskjellene i Norge øker, og jeg har ikke lyst at Bergen skal være en by for kun noen få. Det skal være en by for alle. Jeg vil at Bergen skal være en by der folk blir inkludert, og en trygg by for alle å være i. Jeg stiller til valg fordi jeg synes unge må få være med på å forme politikken og byen vår nå.

4: Andreas Madsen Berg, UiB

7: Hlin-Sågå Kyrkjeøy, UiB

14: Salman Chaudhry, UiB

17: Thomas Helland-Hansen, UiB

Senterpartiet

16: Dane Colten Skofterud, UiB

27: Julia Marie Frotveit, UiB

Studvest har ikke lykkes i å komme i kontakt med Dane Colten Skofterud.

Senterpartiet har i motsetning til de andre partiene skrevet mindre om studentene i sitt program. Når Reidar Digranes, partiets førstekandidat til bystyret, får spørsmål om politikken, svarer han:

Vil du ha mer? Les mer om hva kandidatene mener på studvest.no. Har vi glemt noen til lista?

Send e-post til nyhetsredaktor@studvest.no så oppdaterer vi.

– Vi har valgt å fokusere på boligpolitikken som angår studenter og rabattordningen «kulturkort». Dette mener vi er viktig for å kunne skape trivsel for studentene i byen. Samtidig er det positivt om man kan få til utbygging av studentboliger på en mer effektiv måte. På spørsmål angående mindre fokus på studentene enn hos andre partier, svarer Digranes at ved dette valget har Senterpartiet valgt å prioritere blant annet eldreomsorg, klassisk arkitektur og en aktiv skole.

– Rødt ønsker å prioritere vanlige folk, og selv om mye av politikken for studenter foregår på nasjonalt nivå, mener vi det er viktig å bidra også ved det lokale valget. Dette kan eksempelvis handle om billigere kollektivtransport og bedre helsetilbud.

Hun legger også til at kommunen kan bidra til at det bygges flere studentboliger, slik at studenter får et godt og rimelig sted å bo.

– Det er kjernen i boligpolitikken vår for studenter, sier Teigen.

FOTO: Frøya Skjold Sjursæther

FOTO: Natasha Alijeva

FOTO: Francisco Munoz

LOGO: Senterpartiet

Ingrid Lund Hovden (tekst) hovden@studvest.no

Her kan du kjøpe snus på campus

Ved så godt som alle utsalgsstedene til Sammen mat og drikke er det mulig å kjøpe snus. – Veldig uheldig, sier førsteamanuensis ved odontologisk institutt.

Sammens kaféer ved studiestedene rundt om i Bergen er førstevalget for mange studenter når det kommer til kjøp av mat og drikke. Kafeene skal servere sunne måltider til en billig penge, og er for mange studenter en naturlig møteplass. Likevel er det stor variasjon ved utsalgsstedene. Det gjelder også når det kommer til salg av andre produkter enn mat og drikke.

Høy andel snusere

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2022 viser at 22 prosent i aldersgruppen 16-24 år oppga at de snuser daglig. Tallet har vaket rundt 20 prosent de siste ti årene for aldersgruppen, men de siste

årene har andelen kvinner som snuser økt. Ifølge Sindre Mikael Haugen, rådgiver i SSB, kan det tyde på at forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder snusbruk kan være i ferd med å minske.

Det er et hett diskusjonstema hvor skadelig snusbruk faktisk er. Dagmar Bunæs, førsteamanuensis ved Odontologisk institutt ved UiB, forklarer til Studvest at snus påvirker slimhinnene i munnen, og at jo mer snus som brukes, jo sterkere er påvirkningen.

Den største faren med snusbruk er det imidlertid tannkjøttet og beinet i munnen som blir utsatt for. Disse kan få irreversible skader som gjør at tannen mister feste og eksponerer rotoverflaten med fare for ising og hull.

– Det er jo også dessverre like vanskelig eller vanskeligere å slutte med snus sammenlignet med røyking, sier Bunæs videre.

Hun legger til at tannleger ser større negative konsekvenser ved bruk av syntetisk snus enn tradisjonell brun snus.

– Hva tenker du om at det selges snus i kantiner på studiestedene?

– Snus er sterkt avhengighetsskapende. Det er utrolig vanskelig å slutte fordi nikotinkonsentrasjonen er ekstremt høy og fordi brukeren ikke skader andre enn seg selv. Snus er svært stimulerende og fristelsen for å ta i bruk et så potent sentralstimulerende middel

for studenter i studiesituasjon i utgangspunktet kan være stor, forklarer hun og legger til:

– At det er lett tilgjengelig for salg på studiesteder er veldig uheldig og sender også ut uheldige signaler om at snus er akseptert i et helseperspektiv, noe det ikke er.

Utvalg avhenger av kaféstørrelse

Ørjan Vågstøl, direktør for Mat og Drikke i Sammen, opplyser til Studvest at snus tilbys på alle Sammens kafeer med unntak av de avdelingene som er tilknyttet medisinsk-odontologisk fakultet på Årstad og Haukeland, og på Geofysen ved UiB.

– Utvalget av snus varierer etter avdelingens størrelse. Etterspørsel og volum på salg følger også avdelingens størrelse og omsetning.

Han opplyser også at prisnivået ligger litt over lavpriskjedene, men er lavere enn på for eksempel kiosker.

Videre forklarer han at alle kaféer skal ha et grunnsortiment av varer til lik pris. Hver enkelt kaféleder kan likevel gjøre egne lokale tilpasninger og variasjoner av produktene, men at dette skal være innenfor gitte priskalkyler og krav til kvalitet.

– Studenter kjøper uansett Andrej Vukovic studerer på Realfagbygget og er ofte innom Sammens kaffebar her. Han stiller seg positiv til salg av snus på Sammens kafeer, og synes at lunsjtilbudet ved kafeen generelt bruker å være ganske bra.

– Det er kanskje litt rart å selge snus på skolekafeen, men studenter kommer til å kjøpe det uansett, sier Vukovic.

HER SELGES DET SNUS

• Dragefjellet

• Høyskolen Kristiania

• Høyteknologisenteret

• Kafé Munck

• Kaffebar biblioteket

• Kronstad Kafé

• Kronstad Stasjon kaffebar

• Merino Kaffebar NHH

• Muntlig

• NHH Service

• Psykologisk fakultet

• Real kaffebar

• Kronstad - Sidesporet

• Studentsenteret

• SV Kaffebar

• Sydneshaugen

TIL SALGS: Snusbokser på rekke og rad, her fra ett av Sammens utsalgssteder. FOTO: Iben Jorde

Sigurd Huseby (tekst) huseby@studvest.no Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

Er du student?

Bli medlem i Fagforbundet!

Allerede som student er det viktig

å fagorganisere seg, og for mange vil Fagforbundet være det riktige valget.

Mange studenter jobber ved siden av studiene.

Som studentmedlem i Fagforbundet får du hjelp

uansett hvilken jobb du har ved siden av studiene.

Bli medlem på fagforbundet.no.

Jeron Joseph

Katrine Froestad

Jan Frydenlund

Bekymret for studentidretten: –

De siste årene har Bergen sett en økning av nye studentidrettsforeninger forbeholdt ulike studieinstitusjoner og fakulteter. Det bekymrer

lederen for Bergen Studentidrett (BSI). Lederen for Samfunnsvitenskapelig

Idrett (SVI) mener det er på tide å legge vekk stoltheten.

– Det er en ganske stor bekymring for meg, sier Torstein Vikse Olsen, lederen for BSI om nyoppstartede idrettsorganisasjoner.

Én slik er SVI, som ble startet i fjor høst.

– Samfunnsvitenskapelig fakultet hadde lyst til å skape et mer inkluderende og sosialt miljø. Og hva er vel bedre for dette enn idrett, spør leder i SVI, Liselotte Gortz.

Kamp om halltidene

Olsen sier han forstår godt hvorfor studentene velger å starte nye idrettsforeninger.

– BSI har jo vært gjennom noen store bølgedaler de siste årene og vi har ikke hatt kapasitet til alle. Det har for eksempel ikke vært nok plass på fotballaget vårt og da vil folk lete etter andre muligheter.

Han forklarer at problemene oppstår

i forbindelse med fordeling av halltider mellom det stadig voksende antallet av studentidrettsforeninger.

Fordelingen foregår i Studentidrettsrådet hvor representanter fra de ulike idrettsforeningene og idrettslagene møtes for å stemme over hvem som skal få trene når.

– Fordi de andre idrettslagene tar mer og mer av halltiden, så blir det vanskelig.

Akkurat nå har ikke BSI mulighet til å opprette flere lag innendørs.

Det mener han de mindre idrettslagene har, fordi de stemmer på hverandre under halltidsfordelingsmøtet.

– Da blir vi satt i sjakk matt, sier Olsen.

– Kan bli utfordrende for BSI

De siste to årene har BSI stadig fått mindre halltid. De er fremdeles Bergens største studentidrettslag, men Olsen

opplyser at BSI har gått ned i medlemstall med 6,5 prosent fra høsten 2022 til våren 2023. De sliter dessuten med mindre interesse rundt å opprette nye lag.

– Samtidig ser vi at andre idrettsforeninger lager nye lag ganske lett, forteller Olsen.

Gortz i SVI opplyser at de har fått halltider for kommende semester, til lag som enda ikke er opprettet.

Det skremmer Olsen.

– Det er litt tidlig å se hva utviklingen blir, men jeg tror det kan bli utfordrende for oss i BSI. Hvor skal BSI passe inn når alle fakulteter og studiesteder har sine egne idrettslag?

– Vi vil ikke konkurrere med BSI, men heller være der som et annet alternativ. Studenter som kommer til SVI håper jeg ikke hadde kommet til BSI i utgangspunktet, svarer Gortz.

BEKYMRET: Torstein Vikse Olsen er leder i BSI og frykter for studentidrettens framtid.

Maria Mjaavatn Haug (tekst) haug@studvest.no Iben Jorde (foto) fotoredaktor@studvest.no

Viblir satt i sjakk matt

Både Olsen og Gortz tror på at samarbeidet mellom studentidrettsorganisasjonene kan bli bedre, og at dette er viktig for å kunne påvirke Bergen kommune og Sammen til å tilrettelegge bedre for studentidretten.

– Jeg tror vi alle er enige om at det vi vil er å tilrettelegge for studentene. Men da tror jeg vi alle også må legge bort stoltheten vår litt, sier Gortz.

Idrett for alle?

BSI-lederen uttrykker stor bekymring for de sosiale konsekvensene flere og mindre studentidrettslag fører med seg. Han understreker at BSI sine lag er åpne for alle studenter i Bergen.

– Jeg tror det er veldig sunt å bli kjent på tvers av studier. Flere av de andre idrettslagene sier de er åpne for alle, men jeg vet ikke hvor velkommen man egentlig er.

– Tror du folk fra andre utdanningsinstitusjoner enn UiB kan føle seg ekskludert på BSI sine lag, da?

– Jeg håper ikke det, men det kan jo være. Vi har ingen assosiasjoner til universitetet utenom at logoen vår inneholder en ugle, som noen kanskje forbinder med UiB. Vi får ingen penger derfra.

Mens Olsen legger vekt på at de ønsker seg studenter fra alle studieinstitusjoner, sier Gortz at SVI prioriterer studenter ved SV for å skape et bedre miljø på fakultetet. Det samme gjelder for flere andre studentidrettsorganisasjoner i Bergen.

– SVI vil bidra til at det blir litt lettere å gå inn på skolen, og at man har noen å si hei til. Men hvis man ønsker å bli kjent med studenter utenfor sitt eget fakultet, er BSI absolutt det beste alternativet.

Må si nei til flere tusen studenter Generalsekretær i Norges Studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas, skriver til Studvest at de jobber mot at alle studenter skal kunne drive med idrett i et studentidrettslag ved sitt studiested, og at de i utgangspunktet ikke er kritiske til oppstart av flere studentidrettslag i Bergen.

– Utfordringsbildet til studentidretten, både i Bergen og i flere av de andre store byene, er tilgang til anlegg og halltid. Våre studentidrettslag må i dag si nei til flere tusen studenter i året på grunn av manglende plass. Dette er en viktig sak for oss og noe vi jobber kontinuerlig med å forbedre, skriver Rolstadaas.

Splid mellom fadderstyret på BI og Roc Boyz om avlyst konsert Den profilerte raptrioen Roc Boyz hevder de ble nektet å holde en planlagt konsert arrangert i forbindelse med fadderuken til Handelshøyskolen BI i Bergen. Mens gruppens manager fyrer løs mot arrangøren på Tiktok, mener BIs fadderstyre det var Roc Boyz selv som var skyld i at konserten ikke kunne gjennomføres, ifølge VG. Striden står rundt apørsmålet om hvor sent raptrioen ankom konsertlokalet på BIs campus. Fadderstyret mener forsinkelsen var på 25 minutter. Den planlagte konserten var på 30 minutter, som ville ført til at gruppen hadde fått kun fem minutter på scenen. Roc Boyz’ manager Dennis Kiil, mener på sin side at konserten skulle ha begynt et kvarter senere, at de kom 10 minutter for sent, og at årsaken var en brannalarm på en tidligere konsert samme kveld.

Studentgruppe dykket etter massevis av boss

I starten av forrige uke dukket 12 dykkere opp av vannet med hendene fulle av boss. SUB-BSI er Studentenes undervannsklubb i Bergen, og arrangerer hvert år ryddedykk. I år var det i samarbeid med aktivCampus, og de fikk opp massevis av skrot. Tre el-sparkesykler, en handlevogn, to brannslukningsapparat og et kommunalt sigarettstativ (!). Dykker Lotte Irene Jensen forteller at havbunnen i Vågen er som en hengemyr av søppel. Les mer på studvest.no

Nå kan du se film liggende på Bergen Kino

Siden mars har kinoen i Magnus Barfots gate, kjent som MB, vært under oppussing. Kinohuset har vært delvis stengt og filmer har vært vist på Konsertpaleet i stedet. Resultatet er en halvering av antall seter, oppgradering av stolene, og splitter nye «senger» hvor kinobesøkende kan ligge rett ut og se på film horisontalt. Bergen kino er først i landet med å tilby slike seter. Oppussingen har kostet rundt 15 millioner kroner og kinosjef Jeanette Heggland forteller til Bergens Tidende at hun er godt fornøyd med de nye sengene.

– Dette er vi først i Norge med og det var et grep vi tok helt i sist fase. I utlandet ser vi at særlig barnefamilier synes dette er stas.

PRESSEFOTO: Universal Music

HÅP OM SAMARBEID: Liselotte Gortz vil ikke konkurrere med BSI.

Glede, regn og gjørmerave – slik var Feelings

Kaoshelg da Feelings ble arrangert for første gang.

Mads Haram Halvorsen (tekst og foto) halvorsen@studvest.no

Iben Jorde (foto) fotoredaktor@studvest.no

Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

Studvest har vært på Feelings-festivalen, og for en innholdsrik helg! Avisens utsendte dummet seg ut ved å blande Feelings- og Findingsfestivalen. Publikum holdt på å kjøpe billett til feil festival. Rekordregn, lyn og torden satte festivalen på vent. Tove Lo fikk korona, og det ble gjørmerave til Broiler-musikk.

Alt i alt en fin helg på Koengen.

Feelings, Findings – tomato, tomato?

– Det er veldig gøy med en ny festival i Bergen!

BI-studenten Andrea Ulveseth (21) og tidligere BI-student Malin Hjelhaug (21) har sett frem til Feelings siden festivalen ble lansert. Jentene gleder seg mest til å se Karpe og Tyr.

– Hva synes dere om Findings så langt? Feelings! Unnskyld.

– Findings, ja! svarer Ulveseth, før hun følger opp:

– Ja, det er kanskje litt like navn, men jeg har ikke tenkt så mye over det.

– Det er litt morsomt, fordi jeg har blanda de to på grunn av likheten.

Det sier Geir Gjerde (25), som synes at de to respektive festivalene har påfallende like navn.

– Jeg holdt på å ta feil ved å kjøpe billtter til Findings, smeller det fra sidekamerat og HVL-student Birge Nagel-Alne (22) som overhører samtalen.

Til tross for navneforvirring, er det mange som finner veien til Koengen fredag.

En tilsynelatende trøtt Yung Lean får faktisk med seg publikum og Karpe slår som vanlig til med en helt fantastisk liveopptreden.

FANTASTISKE: Studvests utsendte synes Karpe var et høydepunkt.

KREATIVT SKYDD: Været fører med seg konsekvenser for festivalgjestene. Anna of the North fikk bare spille noen få minutter før hun måtte avbryte konserten grunnet fare for lyn.

Rekordregn og lineup-kritikk

Når Studvest ankommer festivalområdet klokken 15:30 lørdag er det sol, fryd og gammen. Ballinciaga har nettopp gått på scenen og festivalområdet er fylt til randen.

50 minutter senere er glansbildet snudd på hodet. En byge fra sør bringer med seg bulder, brak og rekordregn. Aldri før har det blitt dokumentert så mye nedbør på én time, ifølge BT.

Under en paraply i ly for været møter

Studvest Celine Aas (21) og Henriette Bolstad (20). Begge studerer ved Høyskolen Kristiania, Aas i Bergen og Bolstad i Oslo.

– Å, herregud, som det regner!

Regnet er heldigvis ingen festbrems for duoen, og under paraplyen føler de seg komfortable med å rette litt kritikk mot lineupen.

– Fredagen var rævva! Utenom Karpe da, men de burde ha delt opp litt mer. Nå er jo alt det bra på lørdagen.

Finurlige poncho-kreasjoner.

På vandring over den dyvåte festivalplenen går eks-sykepleierstudent Idun

Ivarda Dommersnes Arnesen (23) og UiB-student Charlotte Dysvik (22).

– Hvordan går det i regnet?

– Det er litt skuffende at de ikke selger regnponchoer her, svarer Arnesen. Utenom ponchomangel er Dysvik og Arnesen fornøyde med festivalen. Både lineup og festivalområdet faller i smak.

– Vi har det bra!

Men nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, og folk samarbeider om å lage regnponchotak som rommer flere. Noen blir kreative og trer på seg søppelposer og plastduker de finner på bakken, andre søker ly i telt og lager plass til fremmede. Det er et nydelig skue; altruismen blomstrer på Koengen.

Gjørmerave Regnet forlater Bergen og arrangørene annonserer følgende beskjeder over høyttalerne:

– Tove Lo har korona og er sengeliggende.

For å strø salt i såret har Bergen Live hentet inn substitutten DJ BOGE.

Etter et meget daft DJ-sett, er det Marstein sin tur. Folk strømmer tilbake foran scenen fra sine respektive gjemmesteder.

Kombinasjonen av en begeistret horde og våt gressmatte gjør at publikum må møte sin våte skjebne. Feelings 2023 blir en gjørmefestival. Til tross for regn og gjørme er det jubel og glede hos massene på Feelingslørdagen. Marstein varmer opp det våte publikumet og sola skinner når Stig Brenner går på scenen. Broiler får Koengen til å riste med lysshow, fyrverkeri og en overraskelsesvisitt fra Kamelen. Publikum jubler, og det samme gjør Studvests utsendte.

ALTRUISME: De som ikke hadde anskaffet regnponcho før festivalen fikk dårlig tid på seg, men det førte også til noe nydelig: festivalgjengerne, som Celine Aas og Henriette Bolstad, kom nærmere hverandre i pøsregnet!

LETT Å BLANDE: Forrige uke ble Findings-festivalen arrangert i Oslo. Den gang med Kamelen, Ballinciaga, Stig Brenner og Broiler på plakaten. De samme artistene dukket opp på Feelings.

STORSJARMØREN: Viktor Leksell setter igang allsang med sin superhit «Svag»

BUSINESS AS USUAL: Gjørmen setter derimot ingen demper på stemningen – folk danset og oppførte seg som før.

Vil fjerne Akademika fra campus

Høgskulen på Vestlandet (HVL) skal ikke lenger ha en fysisk bokhandel på campus. Studentene er overrasket, men ledelsen mener det er på tide.

– Det er veldig lett å stikke innom før eller etter en forelesning og kjøpe det en trenger. En venninne sprang nylig og kjøpte en notatbok fordi vi skulle gjøre noe greier på studiet, sier Bigset. Bokhandelen er ifølge dem der mange av studentene kjøper pensumbøkene sine.

– Jeg prøver først å se brukt, men ofte er det veldig utdaterte utgaver som selges, så da må jeg kjøpe nytt, sier hun.

Heller ikke biblioteket er en reell mulighet for de fleste:

– Har dere noen tanker om hva lokalene kan brukes til?

– For vår del så tenker vi jo noe som kan involvere både ansatte og studenter. En åpen plass for alle.

Trenger lokalene til eget bruk Helge Skugstad er økonomi- og arealdirektør ved Høgskulen på Vestlandet. Han forklarer at HVL har bruk for arealene Akademika i dag disponerer kostnadsfritt, til eget bruk.

samme betydning som tidligere.

– Studenttinget ønsker å bli involvert i prosessen videre. Vil det skje?

– Studenttinget vil bli involvert, det har vært meningen hele tiden, men saken fikk oppmerksomhet før vi var kommet i gang med interne prosesser. Vi vil snarlig ta initiativ til et første møte.

– Har dere noen konkrete planer for fremtidig bruk av lokalene?

– Det er veldig synd. Det er jo enkelt å komme her når du trenger bøker, sier Jørgen Sundsøy (21).

Marinteknikkstudenten har nettopp kjøpt seg notatbøker på Akademika når Studvest møter ham utenfor bokhandelen.

Ved studiestart ble det kjent at HVL ikke lenger vil ha bokhandelen Akademika på campus. De skal etter planen være ute av lokalene i løpet av studieåret 23/24. Det er det flere studenter som reagerer på.

Khrono omtalte saken først.

Overrasket

Tora Bigset (24) studerer vernepleie og Soliana Ghebrehiwet (23) har begynt på barnehagelærerstudiet denne høsten. De er overraskede over planene om å fjerne Akademika, og setter pris på å ha en bokhandel tilgjengelig.

– Problemet er at det er så få eksemplarer, så hvis du skal ha pensumbøker i eksamensperioden, er alle utlånt, forteller Bigset.

Studentene lurer nå på hvilke alternativer som finnes.

– Jeg skjønner ikke hvor det ellers skulle vært, sier Bigset undrende.

Ønsker å bli involvert i prosessen Leder i studenttinget på HVL, Henrik Haug (23), forteller at de hadde en resolusjon oppe til debatt i 2019 om å sette krav til at det skal være bokhandel på hver campus. Den ble ikke vedtatt.

Haug sier at de ikke tar noen stilling til saken om Akademika før den har blitt drøftet og behandlet i Studenttinget.

– Men vi ønsker helst at vi blir involvert i prosessen videre.

Han legger vekt på at de er opptatt av at tilbudet til studentene blir ivaretatt.

Akademika har ifølge direktøren fått tilbud om andre lokaler på campus, men de har foreløpig ikke vært interessert.

– Hvordan skal studenter få tak i pensum og skrivesaker uten Akademika?

– Dette kan løses på flere måter. Én løsning er å få etablert såkalte pop-up utsalg ved studiestart, der studenter kan kjøpe den mest vanlige pensumlitteraturen. Vi vil også se på muligheten til å etablere noe mindre areal i tilknytning til kantinen der det er mulig å få kjøpt nødvendig rekvisita. Skugstad har forståelse for at studentene reagerer på avgjørelsen om å ikke ha en bokhandel på campus.

– Det har i alle år vært vanlig å ha bokhandel på campus, men tiden er nå moden for å se på alternative løsninger.

Han legger vekt på at netthandel har blitt vanlig i dagens samfunn, og at den fysiske bokhandelen dermed ikke har

– Det vil være en bruk som også kommer studenter til gode, men dette vil bli en del av de interne prosessene vi må ha både i organisasjonen og med Studenttinget, avslutter han.

Lene Schumacher (tekst og foto) schumacher@studvest.no

KAN BLI HISTORIE: Hører bokhandel på campus til historiebøkene?

«Det har i alle år vært vanlig å ha bokhandel på campus, men tiden er nå moden for å se på alternative løsninger.»

Helge Skugstad, økonomi- og arealdirektør

PADELTENNIS

FESTIVAL

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Akvariet i Bergen –

Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no

23 36 05 00

www.morgenbladet.no

BRILLER GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger

STUDENTBRILLER FRA kr. 1.890

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22

5017 BERGEN

TLF: 55 31 73 22

www.frankolsen.no

e-post: post@frankolsen.no

FORENING

Velkommen til Just Padel Sandvike n

Her finner du 5 doublebaner + 1 singelbane

2 lounger, shop og bordtennisbord

Vi har 2 garderober med dus j Du booker tider i Playtomic Kontakt: sandviken@justpadel.no

Velkommen til det cooleste senteret i Bergen ����

FRISØR

REISE

LYD- OG LYSUTLEIE

www.skyss.no

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

Som student får du 40% rabatt på enkeltbillett og periodebillett

Hugs gyldig studentbevis!

TANNLEGE

Velkommen til et hyggelig besøk hos oss. Vi tilbyr 20% studentrabatt på all behandling.

Tannklinikken i Dreggen Dreggsallmenningen 10- 12 5003 Bergen

post@tannklinikken.nhn.no

S E N D T I L R E D A K S J O N E N @ S T U D V E S T . N O

Bergen Lydutleie leier ut utstyr og tjenester innenfor lyd, lys, scene og video. Alt du trenger for et vellykket arrangement.

www.bergenlydutleie.no

Tlf 55909000

NATURTERAPEUT

T I P S T I L S T U D V E S T ?

Tlf: 55 31 72 10

www.tannklinikken -as.no

DANS

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

post@bergentannklinikk.no

www.bergentannklinikk.no

Tlf 56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

SLIK SÅ FADDERUKEN UT

Har en uke vært nok til å fordøye at semesterstartens største begivenhet er over? Fadderuken er kanskje over, men minnene vil leve for alltid i hjertene våre – og i denne avisen.

Her er Studvests oppsummering av årets fadderuke i Bergen.

Liv Mari Lia (tekst og foto) nyhetredaktor@studvest.no

Iben Jorde (foto) fotoredaktor@studvest.no

Aurora Åsheim (foto) aurora@studvest.no

Magnus Laundel (tekst og foto) kulturredaktor@studvest.no

For studentene ved Universitetet i Bergens (UiB) del, ble uken sparket i gang med en høytidelig seremoni på Muséplassen hvor selveste statsminister Jonas Gahr Støre var gjest og hovedtaler.

Mandag kveld ble det arrangert «Slush og Singstar» på Hulen i regi av flere av fakultetene ved UiB. Til tross for et bredt utvalg sanger og Playstation 2-pakker å velge i, kunne det til tider høres ut som Abbas «Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)» var det eneste altenativet som kunne velges.

Her ønskes statsministeren velkommen av UiB-rektor Margareth Hagen. Til venstre og høyre i bildet er henholdsvis byrådsleder og ordfører i Bergen, Rune Bakervik og Linn Kristin Engø, begge fra Arbeiderpartiet.

Hva er vel fadderuke uten nye studenter som står i sirkel utenfor et universitetseller høyskolebygg og håper noen andre tar ordet? Sannsynligvis finnes det etter denne uken et uendelig antall mennesker som nå huskes utelukkende som Maria Marsvin, Andreas Ape eller Sofie Sjiraff nå.

I løpet av uken ble det arrangert flere konserter på USF Verftet, som her, da Kamelen gjestet BIs fadderuke Fadderrullan.

Onsdag kveld sto utekino på plakaten for UiB-studentene som ønsket det. I samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) ble filmen Everything Everywhere All At Once vist på stort lerret utenfor Geofysen.

Som finale i den offisielle fadderuken var Hallaien et høydepunkt for mange. Sola strålte om kapp med studentene, og både faddere og fadderbarn så svært fornøyde ut.

Afterski i august er oppskriften på kø? Det så i alle fall sånn ut utenfor Heidis på onsdagen.

Utfordrer Høyre: Bergen trenger ikke luftslott, vi trenger boliger

Utfordringer i boligmarkedet for studenter er noe som angår oss alle.

I Bergen har over 5000 søkt seg til 2000 studentboliger fra Sammen. Denne boligkøen representerer ikke bare en varslet krise, men en krise som vi har gått inn i uten et forsøk på å forhindre. Noe som påvirker hver eneste innbygger, og noe alle i Bergen taper på.

Bergens over 35.000 studenter utgjør en betydelig del av dem som både leier og eier en bolig i Bergen. Å sikre tilstrekkelige studentboliger gir ikke bare studentene et bedre tilbud, men bidrar til et lavere trykk i boligmarkedet. Det er noe alle i Bergen tjener på. Kanskje med unntak av bolighaier.

Dessverre har den generelle tanken blant et flertall av partiene i Bergen vært at studentboliger ikke er et kommunalt ansvar. Det er jeg uenig i. Ikke bare fordi jeg mener at kommunen har et ansvar for å bidra til en god studietid, men fordi at kommunens involvering i å sørge for

flere studentboliger bidrar til at vi alle kan få bedre boliger til en bedre pris.

De siste årene har Høyre argumentert for raskere utbygging av studentboliger både i Studvest og Khrono. Dessverre har deres tidligere salg av kommunale eiendommer for å finansiere skattekutt svekket kommunens mulighet til å møte behovet. Salget av Bergen tomteselskap og den ideologiske tilnærmingen til politikk som høyresiden gang på gang viser når de stykker opp og selger ut offentlig eiendom og selskaper, har gjort at vi som by står dårligere stilt for å møte fremtiden. Eiendommer som kunne vært brukt til studentboliger ble solgt for kortsiktig budsjettbalanse i stedet for å gi langsiktig utviklingspotensiale.

Jeg skulle ønske at mer av politikken i byen hadde vært ført med et generasjonsperspektiv. Dessverre ser vi at de løsningene som høyresiden løfter frem

er begrenset til retorikk og markedets usynlige hånd. Det eneste håndfaste forslaget jeg har sett fra Høyre til nå, er at de vil ha positiv holdning til studentboligprosjekter, men ærlig talt, hvem er ikke for det? Bergen trenger ikke luftslott, vi trenger boliger.

Jeg vil derfor utfordre Høyre til å tydeliggjøre hvordan de vil sikre en raskere utbygging av studentboliger. Er de villige til å støtte SV sitt forslag om at kommunen skal ta en mer aktiv rolle innen boligbygging for studenter ved å tilby tomter til under markedspris og bidra til å sikre nytt byggeland? En slik tilnærming kan sikre gode studentboliger for dagens og fremtidige studenter og lette trykket på boligmarkedet.

Vi må handle nå for å møte behovet og skape en mer inkluderende og bærekraftig by.

Vi øker studiestøtta, bygger flere studentboliger og tar den psykiske helsa di på alvor!

For Arbeiderpartiet er det en politisk oppgave å sikre at studenter kan ha en fin studietid.

Stem Arbeiderpartiet fordi vi:

• bedrer studentøkonomien. Nå kommer den største økningen i studiestøtten på 15 år, med over 9000 kroner mer.

• vil bygge 3000 flere studentboliger i året. I 2024 bygges det 1 650 flere studentboliger.

tar den psykiske helsa di på alvor! Derfor skal vi styrke helsetilbudet til studenter, bruke tre milliarder på psykisk helse i en ny, forpliktede plan, og lage flere lavterskeltilbud i kommunene.

• vil gjøre det lettere å få barn i studietiden. Vi vil innføre 12. måneders studiestøtte for studenter med barn.

• sikrer billigere tannhelse. Vi sikrer alle mellom 21 og 24 år hele 75 pst. rabatt hos tannlegen, og alle under 21 år får det gratis.

Er du folkeregistrert i en annen kommune enn du studerer må du huske å forhåndsstemme. Du kan gjøre det fra hele landet. På valgdagen må du stemme der du er folkeregistrert.

Bli med i Arbeiderpartiet du også! Send SMS “Ap” til 2077 eller scan QR-koden.

Andreas Madsen Berg

4. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Bergen

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til:

magnusogmarie@studvest.no

Fadderuka er over – vi vet hvor du bør ta turen!

Hoppet du til køys uten gummi i fadderuka?

To uker har gått siden den flotte uken vi alle kjenner som fadderuken. Forhåpentligvis har du fått nye bekjentskaper, kanskje både med og uten klær. Om du gjorde sistnevnte, er det nå på tide å teste seg!

Forrige skoleår var byen full av gonorésmitte, og det ser ikke ut som det har gitt seg. Her er det du trenger å vite for å komme deg gjennom det neste studieåret på diggest mulig vis.

Kjønnssykdommer, eller seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) på medisinspråk, er sykdommer med smittevei gjennom sex. Å smitte gjennom sex kan bety mye forskjellig. Det inkluderer både penetrering, oralsex, deling av sexleketøy og for noen sykdommer også bare hud mot hud.

Har du hatt ubeskyttet sex, altså uten prevensjon som beskytter mot SOI, står du i faresonen for å ha fått en kjønnssykdom. Du kan ikke få en kjønnssykdom uten at den du ligger med allerede har den, og tester du deg regelmessig vet du dermed ganske tidlig hvem som har gitt deg en kjønnssykdom.

De vanligste SOI i Norge er klamydia, Herpes og HPV (humant papillomavirus). Norge er faktisk i europatoppen i

klamydiasmitte. Man tror at noe av årsaken er at vi er for dårlige til å teste oss og bruke kondom.

Klamydia er en bakterie som kan gi infeksjon i underlivet. Ganske mange vil ikke ha symptomer til å begynne med, og sykdommen kan dermed lett oversees før man smitter andre. Får du symptomer, kan det komme som utflod fra penis, endret utflod fra skjeden, smerter i pung og mage, og svie ved tissing. Siden klamydia er en bakterie, er det heldigvis greit å behandle med en ukes antibiotikakur før du er klar til å kjøre på videre.

Om klamydia ikke blir behandlet kan det resultere i en bekkeninfeksjon eller betennelse i bitestiklene og testiklene. Dette kan føre til redusert fertilitet, altså sjansen for å bli gravid. Med andre ord, har du hatt ubeskyttet sex – test deg!

Å slurve med testing og rett behandling under en antibiotikakur kan lett gjøre at bakterier som vi nå kan behandle, blir resistente. Gonoré har i store deler av Europa blitt resistent mot de vanligste typene antibiotika. Den enkleste måten å forhindre dette på, er å ta antibiotikakuren på rett måte, og ikke ligge med andre samtidig som du går på kur!

Å teste seg er heldigvis enkelt og greit i Norge. Klamydia er sammen med flere andre seksuelt overførbare infeksjoner

definert i smittevernloven som allmenn smittefarlig sykdom. Dette betyr at staten dekker utgifter når det kommer til testing og behandling (antibiotikakuren er helt gratis). Det betyr også at det er meldeplikt dersom du får påvist sykdommen. Desto hyppigere du tester deg ved partnerbytter, desto kortere blir listen over folk du må kontakte!

Herpes og HPV er begge virus, og kan ikke behandles med antibiotika. Flertallet av den norske befolkning er smittet med herpes, og kan dermed få utslett en eller flere ganger i løpet av livet. Noen får det oftere og er sterkt plaget, mens andre får det aldri.

HPV er viruset som kan føre til livmorshalskreft, og derfor får alle tilbud om vaksine på barneskolen. Vaksinen beskytter mot flere varianter av HPVviruset, og hovedsakelig de som er kjent for å være årsak til livmorhalskreft, i tillegg til noen typer kreft i rumpa, penis og hals. Noen andre typer HPV gir kjønnsvorter, men det er ikke de samme typene som kan gi kreft. Kjønnsvorter går over av seg selv, men kan også behandles.

Men hvor ofte og når skal du egentlig teste deg?

To uker etter du har hatt ubeskyttet samleie kan du stole på at testen gir rett svar. Da rekker du å fange opp smitten og få behandling til neste gang du skal hoppe til sengs med noen.

Som student i Bergen er det flere steder du kan teste deg for SOI. Har du fastlege i byen kan du dra dit, det er gratis så lenge du kun skal teste deg for SOI. Alle helsestasjoner i Bergen har nå nettopp utvidet til å ta imot alle studenter opp til 26 år! Er det lang kø i Møllendalsveien, kan det kanskje lønne seg å ta turen til en av de tre andre stasjonene. Andre alternativer er SOI-poliklinikken på Haukeland eller å få tilsendt en test i posten via Bergen kommune.

Husk at selv om ikke alle får symptomer, er det viktig å teste seg likevel. Kanskje det har gått to uker siden du møtte noen i fadderuka nå?

Smask og dask, Magnus & Marie

Marie Børmer Fast spaltist

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Da er det tid for å teste seg.

ILLUSTRASJON: Silje Ratcharanarin Khuanroodee

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Pingvinvakt

Pingvinstatuene utenfor UiBs humanistiske fakultet er slettes ikke bare der for dekorasjonens del. Disse pingvinene ville nemlig finne ut av hvorfor studenter storkoser seg sånn under studietiden. Derfor valgte pingvinene å plassere seg utenfor HF-byggets studentbar Ad fontes. Pingvinene synes nemlig det er interessant å se studentene drikke en god kopp kaffe sammen med venner og prate til langt ut på kvelden. De stortrives med egen plassering og håper at de kan stå der. Lenge.

Lise Hansegård Brustad Fotojournalist

1. Det har vært flom i kongeriket! Uværet som førte flommen med seg, fikk tradisjonen tro et navn. Hva het, ehm, han?

2. Hvilken by nordvest for Oslo ble i stor grad evakuert som følge av uværet?

3. Flom og sånn er også et mye brukt tema i populærkultur –både film og musikk. Hvilken stor norsk film, som (så vidt jeg kan se) henter navnet sitt fra en aktivitet på en fotballtribune, handler om en tsunami som treffer Geiranger?

4. Og hvilken skuespiller og Ap-politiker hadde hovedrollen i filmen over?

5. Sangen «Floden» er skrevet av hvilken folkekjær norsk musiker?

6. Og hvem gjorde sin versjon av «Floden» på årets versjon av Hver gang vi møtes? Artisten er 20 år gammel, kommer fra Jessheim, og er nok blant dem kidsa regner som up and coming om dagen.

7. Hva er det gammelgreske navnet på flodhesten? Det er satt sammen av ordene for «hest» og «elv», hvis det hjelper. Og slapp av, ordet brukes innimellom om dyret på engelsk.

STUDENTRADIOEN

Håvard Finnseth Quizmaster

8. Hva heter sangen som på underfundig vis nylig klatret helt til topps på Billboard-lista i USA? Låta er skrevet av en fra før helt obskur Virginia-væring ved artistnavn Oliver Anthony, og ble raskt omfavnet av spesielt den ytre høyresida i USA, og attpåtil spilt av i den republikanske presidentdebatten.

9. En av staten Virginias aller første innbyggere, hadde en assosiasjon med den innfødte kvinnen Pocahontas. Det ryktes at det også ble laget en liten Disney-film om denne hendelsen. Hva het mannen?

10. Én av dem som kjemper om den republikanske presidentnominasjonen ble født i 1985, har indiske foreldre, og har blant annet kalt «COVID-ism» og «climate-ism» for sekulære religioner som er i ferd med å ta over Amerika. Hvem?

11. Det har vært drama i Budapest den siste tida. Der har det nemlig vært VM i friidrett, med to norske medaljekandidater på løpedistansene. Problemet er bare at det har hersket en isfront mellom disse to. Hvem?

12. Hva er den lengste øvelsen du kan løpe på en friidrettsbane?

13. År 776 før Kristus var etter alle solemerker et skikkelig knallår, i alle fall for dem som liker nakne, atletiske menn som kaster ting. I hvilken gresk by ble det dette året skrevet idrettshistorie?

14. Det nærmer seg kommuneog fylkestingsvalg! Hva heter lederen for Industri- og næringspartiet (INP), som etter alt å dømme kan gjøre et skikkelig brakvalg?

15. Med slingringsmonn på to prosent hver vei, hva var valgdeltakelsen i kommunevalget i 2019?

16. I hvilken kommune ble førstekandidaten til kommunevalget utestengt fra partiet, etter å ha dratt til en journalist på nachspiel?

17. Hva heter Unge Høyre-lederen, som for en tid tilbake tok til orde for innvandringsstopp til Norge?

18. Lederen av militsen Wagner-gruppen ble drept i en flystyrt nylig. Navnet, takk!

19. Hva heter den nest største byen i Ukraina?

20. Og hva heter den nest største byen i Tsjekkia?

SVAR:

1. Hans. 2. Hønefoss. 3. Bølgen. 4. Kristoffer Joner. 5. Bjørn Eidsvåg. 6. Emma Steinbakken. 7. Hippopotamus. 8. Rich Men North of Richmond 9. John Smith. 10. Vivek Ramaswamy. 11. Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås. 12. 10.000-meter. 13. Olympia. 14. Owe Ingemann Waltherzøe. 15. 64,7 prosent. 16. Oslo. 17. Ola Svenneby. 18. Jevgenij Prigozjin. 19. Kharkiv. 20. Brno.

www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB. Det kriges i Ukraina, kjempes i Mali og begås statskupp i Niger. Syns du studiestarten er hard eller at rutinene er kjipe? Hva med en spiseskje med skjerp deg?

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS Hørt om Mattis Herman Nyquist? Han er hottere enn noensinne, og gleder seg til å bli tenkt enda mer på.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL Rekordregnet har dehydrert Tor, så nå kommer hevnen. Hammeren slår ned når du minst venter det.

TYREN 21. APRIL – 21. MAI Alle verdens navn får krefter fra inkaenes rike, og bestemmer seg for å lage en chat-bot. Kunstig intelligens kan ta over i morgen, for eksempel.

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI Marcus og Martinus er ennå ikke kommet i stemmeskiftet, og liksom-planeten Pluto ergrer seg ennå. Spis en dragefrukt og se hva som skjer.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI Bryt litt brød, drikk litt vin og la det stå til. Det er vanskelig å vite hva morgendagen bringer, så ikke prøv å finne det ut, heller.

LØVEN 23. JULI – 23. AUG. Det sies at kjeks sprekker. Se på det som et tegn. Hvis kjeksen slår sprekker kan det bety at det er fremgang et sted. Finn ut hvor.

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP. It takes a child to raise a village. Det kan bli deg.

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT. Hvis jula varer helt til påske skal i alle fall sommeren vare helt til halloween. Du gir ikke opp. Mama didn’t raise no bitch.

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV. Bergen er utsatt for babe drain, og alle de digge folka drar til Sotra. Hva sier det om deg?

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES. Roser er røde, fioler er blå, havet er tomt, det er livet ditt òg.

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN. Det er kaldere enn noensinne i verdensrommet, og vinduene er viktigere enn før. Du kan se ut, men hvem ser inn?

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

APROPOS

Vilde Alstad Tekst

Fylleangst-kur for nye studenter

Du trodde kanskje din fadderuke var klein. Det finnes (nesten) alltid noen som har det verre.

Enda en fadderuke er tilbakelagt og mange har dyppet tærne i studentlivet for første gang.

Da er det lett å brenne seg, og for mange har nok fylleangsten sneket seg på i løpet av denne magiske uka.

«Sa jeg virkelig det», «gjorde jeg virkelig det» og «så utrolig kleint».

Dette er kanskje tanker som har sneket seg inn i hjernen din mens du er på vei til forelesning, nettopp for å møte de som så deg stup dritings forrige uke.

Men frykt ikke! Det kan alltid være verre.

For eksempel kunne du vært et av de tre fadderbarna som spydde i sofaen til fadderen sin i løpet av det første vorset.

Mais står dessverre dårlig til kordfløyel.

Eller du kunne vært en av de som våknet på legevakta fordi du glemte at backflip i moshpit aldri var din greie.

Du kunne prøvd deg på alle tobeinte i faddergruppa, eller ligget med fadderen din som du nå møter overalt på campus.

Kleint, ass!

Du kunne også vært en av dem som sovna og tissa på jakka til en vilt fremmed, samt i senga til et heldig one night stand.

Tro det eller ei, disse er faktisk relativt sanne historier jeg har samlet inn fra bergenske fadderuker gjennom tidene.

Og hvis du derimot kjenner deg igjen i disse historiene, så går det fortsatt helt fint, for du kan umulig ha gjort alt det ovenfor.

Og hvis du faktisk har gjort alt dette. Da er det bare å bøye hatten i støvet, for da har gjengen på BI et kallenavn på deg:

Legende

God høst og godt semester, og husk å sjekke deg for kjønnssykdommer.

Kantinene selger heroin over disk

Snus meg her og snus meg der – det selges faktisk heroin i Alene-kantinene.

– Ja, det er ikke noen hemmelighet at vi selger «herro».

Det sier Erik E. Avheñi som jobber i kantinen på Sutresenteret (S.S.). Etter tidkrevende gravearbeid hos Dustvest velger nå kantine(mot)arbeideren å fortelle sannheten.

Avheñi beskriver en kultur der de mest profilerte professorene sniker seg unna kjedelig bachelorveiledning, for å skaffe seg et skudd.

Han påstår at Frank Snårekåt døde av heroinmisbruk, og at Alene-systemet har forsøkt å dekke over det i seks år.

– Jeg har aldri solgt noe til Snårekåt personlig, men jeg har hørt at han var innom et par ganger om dagen på det verste.

– Får de ansatte noen rabatter på shittet?

– Ja, det er vel egentlig mest derfor jeg jobber her, svarer Avheñi.

Interne kilder i Alene-systemet som Dustvest har pratet med, opplyser at det bare er et fåtall studenter som kjenner til tilbudet. Det er i hovedsak snakk om studenter ved Norges Horehøyskole (NHH) og Bedritent Institutt (BI) som kjøper heroin til «rekreasjonelt bruk».

Styreleder i Alene, Amal Kunde, vil ikke oppgi hvor mye heroin som menes med rekreasjonelt bruk. Hun er derimot svært opptatt av at kantinene skal være relevante for «ungdommen».

– Vi jobber hardt for å sørge for at studentene skal trives i våre lokaler, og bruke tid hos oss. Der har vi sett at heroin er utrolig effektivt.

En av de anonyme kildene (med midtskill, patagonia-vest og bærumsdialekt) gleder seg faktisk til neste forelesning.

– Det meste blir levelig med opiater i blodårene.

Omforladels

SHoT-undersøkelsen viser at 4,4 prosent av mannlige studenter har en stofflidelse.

Jeg setter pris på at vi kaller en spade for en spade, og endelig kaller det lille magasinet for det det faktisk er: en veldig sjelden sykdom.

OMFORLADELS

ILLUSTRASJON: Tilde Hoel Torkildsen

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»